Jeg liker plagg som skiller seg litt ut. Jeg kan godt kle meg klassisk også, men jeg liker veldig godt farger, jeg liker tøffe design. Jeg liker plagg som ikke ” alle ” kler seg i. Denne tøffe jakken skiller seg ut på både farge og design, og det beste av alt, den finnes i butikk nå.
Kåpen jeg viser på bloggen i dag, den blir utvilsomt en stor jakkefavoritt for meg i høst. Jeg gikk med den første gang i går. Jeg følte meg så vel i den, og jeg fikk så mange fine kommentarer. Råstilig var vel det ordet som ble brukt mest.
Jeg er veldig glad i jakker! Jakker og kåper i alle farger, og fasonger. Jeg er jo da aller mest glad i de jakkene som skiller seg litt ut, og som har flotte farger. Jeg har mange jakker og kåper, noen vil nok si at det er i overkant mange i skapene mine. Jeg har ikke våget å telle jakkene, men det er nok mer enn kanskje gjennomsnittet har i skapene..flere enn 10 – mindre enn 50. Der er sååå mye fine jakker! De skriker, og hyler mot meg, og jeg er svak, veldig svak på akkurat det punktet. Jeg gir meg ofte uten kamp selv om jeg vet at der nesten ikke er en cm ledig plass i skapene mine.
Denne lekre kåpen er fra GOZZIP. GOZZIP er utrolig flinke med farger og design. De designer stilige klær som ofte skiller seg ut på en veldig positiv måte. Jeg har alltid vært veldig glad i GOZZIP, men en lengre periode så slet jeg med å finne butikker som førte dette merket. Nå er heldigvis GOZZIP tilbake i veldig mange norske butikker. Det er Tabita Tokehøj som selger GOZZIP her i Norge. Ei fantastisk dame som jeg er så glad for å ha blitt kjent med, ei dame med stor kunnskap rundt klærne hun selger. Jeg håper flere butikker rundt forbi i Norge vil ta inn GOZZIP.
GOZZIP er gode i størrelsene, så i dette merket, så må jeg gå ned en størrelse. Så her velger jeg alltid str. M, som da er 46/48. Klærne går fra XS og går opp til størrelse XL som da er 54/56.
Kåpen jeg viser dere i dag har en utrolig flott kakigrønn farge, og kåpen er i cordfløyel. Det er evigheter siden jeg har hatt cordfløyel. Det hadde jeg kanskje sist i bukser da jeg var liten. Jakken har litt A fasong, den har god hette og lommer. Om jeg velger å kneppe den igjen, og ta glidelåsen helt opp i halsen, så fungerer det helt fint. Det hender at glidelåsen sitter så tett inntil halsen at jeg sliter med å ha den helt kneppet. På denne kåpen, så fungerer det helt fint. Kåpen har snøring i livet, og helt nederst. Den er så stilig, og så utrolig fin. Perfekt kåpe når høsten nå er her, og en kåpe jeg absolutt tenker at man kan bruke ei stund utover. Da er det egentlig bare å si løp og kjøp Det er flere butikker rundt forbi i landet som har kåpen i butikk nå. Lurer du på hvor du kan få tak i den, så skal jeg selvsagt hjelpe deg.
Til slutt vil jeg vise dere et nytt smykke jeg har kjøpt. Jeg elsker ikke bare klær, men jeg elsker også smykker og tilbehør. Jeg har alltid vært glad i litt sånn glitter og stas på smykkene, men den senere tid, så merker jeg at jeg også er blitt veldig glad i andre type smykker. Jeg liker både korte og lange smykker. Alt avhenger av hva slags klær jeg har på meg, men jeg må innrømme at jeg nok bruker mer lange smykker nå enn før. Jeg synes jo lange smykker er veldig pent på oss frodige kvinner. Sjekk hvor fint smykket og kåpen matcher, både i stil og farger.
Smykket jeg viser i dag, det har jeg kjøpt hos Alexis Mote. Alexis er en av mange butikker som også selger endel tilbehør som bla flotte skjerf, og også smykker. Smykket jeg har på meg er fra Qnuz. Smykker gjør utrolig mye med et antrekk. Du finner smykket her : https://www.alexismote.no/collections/tilbehor-1/products/5004590-qnuz-kjede-brun
Jeg er ute på min tøffeste reise, og jeg vet at reisen vil vare lenge. Dette er en eviglang reise. Jeg vet også at reisen vil ta ulike retninger, og at der vil være mange utfordringer underveis. Når jeg føler at ting butter litt i mot, og jeg føler at jeg ikke er motivert for kampen, så må jeg meg selv i speilet, eller jeg finner frem gamle bilder for å se hva jeg faktisk har klart å oppnå til nå på denne tøffe reisen. Fy søren, det har vært ei tøff reise.
Forbanna lymfebein. Det er akkurat sånn jeg føler det for tiden.
I går var en drittdag. Vi har alle drittdager, så jeg bør ikke klage. Føler vel ikke at jeg klager heller, men man kjenner litt på fortvilelsen i blant når beina ikke vil spille på lag med meg. Jeg føler kanskje at beina er blitt noe mer vonde i det siste. Kanskje er det fordi det har vært sommer, og vi har hatt en del varme dager, eller kanskje beina rett og slett har endret det verre. Det er en blanding av lymfeødem, og ubehag i den ene foten jeg kjenner på, og blander man dette sammen, så kjenner man det for å si det sånn.
I går på trening, så var det en setning som raste gjennom hodet mitt : Forbanna lymfebein. I går var jeg så frustrert og sint selv om det overhode ikke hjelper. Lymfebeina var så tunge, og de var så vonde at jeg visste at trening ville bli utfordrende. Samtidig er jeg inne i en så utrolig god treningsperiode, og fremgangen er så utrolig bra at beina ikke skulle stoppe meg fra å trene. Noen mener man skal unngå for hard belastning på beina når man har lymfødem/lipødem, og at tredemølle som jeg trener kanskje ikke er den beste treningen for oss med disse utfordringene, men jeg tenker at det må hver enkelt kjenne på selv. Klart beina noen ganger får litt juling når jeg trener, men i det lange løpet, så tror jeg at treningen er veldig bra, også for beina. Om beina i blant får litt juling, så må jeg også se hvilken gevinst jeg får av å trene på andre områder. Helsegevinsten er så stor.
I går var det tungt å trene. Det var nesten så jeg stoppet tredemølla, og dro hjem. Men jeg er nok blitt litt hektet på å løpe deler av intervallene, så jeg måtte forsøke å løpe. Å hjelpes, det var tungt! I tillegg kjente jeg det godt i beina. Det var som å løpe med murstein rundt føttene. Det var så tungt å få beina med seg. Når jeg kjenner på sånt, så blir jeg fortvilet og frustrert. Da kommer den følelsen sikkert mange har kjent på: hvorfor meg? Hvorfor var det meg som skulle trekke vinnerloddet, og få slike svære, tunge bein. Helt idiotisk å tenke sånn, men man tenker ikke alltid fornuftig.
Treningen gikk litt bedre etterhvert, og jeg fikk gjennomført ei god økt, også med litt løping. Farten på mølla måtte reduseres, men det tenker jeg ingenting på. Jeg gjennomførte som planlagt, og det ga meg verdens beste følelse etterpå. Jeg er noe usikker på hvorfor beina spiller mindre på lag med meg for tiden. Jeg tror ikke det har noe med treningen å gjøre, eller løpingen. Intervalltrening er jo sånn sett noe av den beste treningen man kan gjøre. Kanskje er det bare lymfeødemet som har en dårlig periode, og det er sjeldent hver dag er lik.
Treningen, den går veldig bra for tiden. Det å legge inn litt løping i intervallene, det har betydd mye for meg. Det har gitt meg en økt motivasjon for å trene. Det å utfordre meg selv, det var det som skulle til for å gi meg den motivasjonen som jeg trengte. Det å kjenne på at jeg kan løpe, at jeg mestrer det, den følelsen er gull verdt. Nå blir målet å løpe lengre intervaller etterhvert. Noen løpedronning blir jeg aldri, og det er heller ikke målet, men dette er en personlig seier, og det viser at treningen jeg holder på med, den gir resultater.
Treningen det aller viktigste for meg nå. Helsen er jobb nummer 1. Jeg er livredd for å havne tilbake der jeg var før, for det å legge på seg igjen, det er vel en av de enkleste tingene i livet. Den eneste som kan ta de grepene som trengs, og som er nødvendige, det er meg. Ene og alene meg. Jeg har brukt masse tid og krefter på å komme dit jeg er nå, og da skal jeg sannelig ikke ødelegge for videre fremgang. Jeg har tiden, og jeg må bare lære meg å sette treningen enda lengre frem. Jeg må utsette de tingene som havner på en treningsdag, eller ta de tingene etter trening.
Å klare å gå ned i vekt er en kamp. Denne kampen er vi mange som kjemper hver eneste dag. Lymfeødemet er en del av meg, og det vil det alltid være. Det har jeg akseptert selv om det er tøft i blant. Jeg vet også at beina vil kunne spille mer på lag med meg om jeg blir lettere. Jeg vet det er en tøff kamp mot kiloene, mitt livs tøffeste, men hadde jeg ikke trodd at det var mulig å vinne, så hadde jeg vel heller ikke brukt så masse tid, og energi på å kjempe. Mitt hode er innstilt på at selv om kampen mot vekten virker umulig til tider, så kjemper jeg videre fordi jeg vet at det er mulig. Jeg har trossalt veid ca 50 kg mer enn jeg gjør i dag.Det er mye ! Jeg har mestret å være i min tøffeste kamp! Da er det vel verdt å kjempe videre? Kjemper jeg en kamp som er umulig å vinne? For hvert skritt jeg tar, for hver treningstime, for hver liten endring jeg gjør, så er dette en liten seier selv om det ikke alltid føles sånn.
God lørdag – jeg er i treningsklær på vei til trening.
Jeg vet ikke om du har hatt deg noen runder i butikkene for å se på høstmotene? Eller om du har sjekket ut butikker på nett? Der er så mye spennende og flott som kommer for både høst og vinter, og høstens og vinterens klær begynner for fullt å komme i butikkene. Heldigvis er ikke høst lengre kun sort, grått og marine. Heldigvis får vi flotte farger også i tiden som vi snart står foran. Høst og vinter kan jo fort bli kalde og gufne dager, og da er det flott og kunne kle seg i litt farger. Det er jo egentlig når dagene er litt sånn gufne at vi kanskje trenger farger mest.
Høstens farger er flotte. Man finner petrol, man finner grønt, dyp og varm gul kan man finne, vinrødt, orange – fargene er mange. Jeg vet at det sitter langt inne for endel å kle seg i farger, men noe er i ferd med å skje. Vi er blitt flinkere til å bruke farger. Man trenger ikke kle seg i farger fra topp til tå, men det kan være overdelen, det kan være underdelen, eller det kan være ytterjakken man har på seg. Visst det også blir for mye farger, så kan man ha farge på skjerfet, eller smykket. Man kan ha hansker med farger. bare det å brekke av litt med en farge, det gjør utrolig mye.
Høstens varer er på vei til butikkene, og mer kommer garantert utover. I dag har jeg lyst til å vise deg litt av høstens flotte nyheter fra Pont Neuf, Sempre Piu og Adia. Dere som følger meg på bloggen vet at jeg elsker jakker. Jeg har en stor dragning mot klær generelt, men kanskje spesielt mot jakker.
En av høstens flotteste jakker må være jakken fra Adia som jeg viser her først. Er ikke denne jakken bare helt nydelig? Sjekk fargen, og sjekk den majestetiske hetten den har. Jeg falt pladask. En helt nydelig petrol farge, jakken har en utrolig god og behagelig passform, og hettedetaljen, det gjør helt klart veldig mye med jakken. Jeg har str. 48 i denne jakken, og jeg synes nok Adia er romslige i størrelsen. Om du ikke er så glad i farger, men likte jakken, så kan jeg fortelle deg at jakken også kommer i sort. Jakken er laget i 65% polyester, 30% ull og 5% andre fibre. Passformen kalles ’Casual – relaxed, og den er 90 cm lang. Jeg vet at Celli selger den både i butikk, og nettbutikk : https://celli.no/produkt/jakke-dusty-petrol/
Mange skal sikkert ha seg ny ytterjakke til vinteren. Jeg liker godt jakker som skiller seg ut, gjerne med farger, og tøffe passformer. Det er ikke så ofte jeg velger det klassiske, og kanskje litt mer enkelt, men det var før jeg fikk se og prøve en av ytterjakkene fra Sempre Piu. Ytterjakken var ved første øyekast kanskje ikke den jakken jeg hadde stoppet opp ved, men du verden så flott den er! Klassisk sort, god lengde, og en veldig god passform. Designet er annerledes foran, og på siden, og det er en detalj jeg liker godt. Jakken har en god hette, og det er det ikke alle som har på jakkene sine, og hetten har fått en fin fuskepels. Jeg synes disse fuskepels detaljene er innmari fine på ytterjakker. I denne jakken, så har jeg str. 50. Jeg kunne gått ned til str. 48, men jeg føler likevel ikke at den ser stor ut i str. 50. Også denne jakken dekker rompa, og det er det viktig at man har jakker som gjør. Jeg har jo også blitt fortrolig med å gå med kortere jakker, men når det nå blir kaldere, så må man også ha ei jakke som dekker rompa.
Fra jakker til overdeler. Pont Neuf har også i år en spennende høstkolleksjon. Gode farger, stilige design, og ikke minst den gode passformen som Pont Neuf er kjent for. To av nyhetene viser jeg på bloggen i dag.
Den første er egentlig en kjole, men jeg som er 178 høy, jeg skal bruke den til tunika sammen med ei sort bukse. Av og til kan det sikkert virke som om jeg kun har ei bukse, for jeg går nesten alltid i sort, men jeg har mange sorte bukser, så jeg har heldigvis mer enn en Kjolen/tunikaen heter Noa, og kommer i en bløt viskosekvalitet med strekk. Kjolen har en ballongeffekt med strikk nede. Denne er fin å bruke som den er, men den er også superlekker til ei tøff jakke, feks ei dongerijakke. Noa er i 95% viskose og 5% elastan. Den har nydelige lilla farger sammen med det sorte. Jeg vet at bla Alexis Mote har denne i sin nettbutikk : https://www.alexismote.no/collections/pont-neuf/products/5032934-pont-neuf-kjole-noa-lilla
Den siste høstnyheten jeg skal vise i dag, det er en jakke, også den fra Pont Neuf. Ikke en ytterjakke, men en jakke man bruker som overdel. Også denne er fra Pont Neuf. Melissa heter den, og er i en nydelig blå farge. Denne kan man ha kneppet, eller man kan bruke den åpen med en topp under. Jeg kommer nok til å bruke den mest åpen, men fint å kunne variere. Også denne jakken har Alexis har i sin nettbutikk : https://www.alexismote.no/collections/pont-neuf/products/5006448-pont-neuf-jakke-melissa-bla
Ha en nydelig søndag! Vi blogges igjen til lørdag.
Klær. For meg er det et helt fantastisk ord. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker klær, og for meg er klær viktig. Jeg liker å føle meg vel, og den følelsen av å være velkledd, den er god å kjenne på, kanskje spesielt på de dagene hvor man kunne hatt det bedre. Jeg er ikke sikker på at klær nødvendigvis skaper mennesker, men klær sier endel om oss mennesker.
Høsten er en spennende tid på mange måter. En ting er den vakre naturen, og den gode høstluften. Flere turer i skog og mark. Tenne levendelys igjen inne når vinden uler utenfor. Etter hvert kaste en vedkubbe på peisen. Innekos. Men høsten er og tid for nye kleskolleksjoner. Nå skal sommerklærne snart ryddes bort, og vi skal frem med høstklærne, og vinterklærne kort tid etter det. De lyse, duse fargene, de gjemmes bort til neste år, og frem kommer de deilige høstfargene. Mørkere farger, men absolutt farger, flotte farger.
Det blir endel klær på bloggen, men jeg vet at mange av dere er like interessert i klær som det jeg er, og mange av dere kommer med tilbakemeldinger om at dere har funnet gode og fine plagg ved å lese bloggen min. Jeg håper jeg kan gi dere endel tips, og kanskje også inspirere dere til å gå litt ut av komfortsonen når det gjelder klær, og ikke minst farger. Jeg blir så utrolig glad når jeg får meldinger fra dere som leser bloggen om at dere nå bruker mer farger, og at dere har funnet klær som dere lenge har lett etter.
Etter høst kommer vinter. Jeg håper snøen holder seg langt borte fra Sørlandet når den tid kommer. Jeg hater snø, iallefall den typiske sørlandsvinteren. Uansett hva slags vinter det blir, så liker jeg å være ute, om jeg da ikke må vasse i snø til knærne, noe jeg vel aldri tror at jeg har gjort. Når jeg er ute, så liker jeg å være godt kledd. Man skal ikke så langt tilbake før det var helt umulig for meg å få ulltøy. Ingen hadde ullklær i store størrelser. Heldigvis har det endret seg. Ytterplagg, det har man også et godt utvalg i. Masse flotte ytterplagg i ulike fasonger, og ulike farger. Vi plussize kvinner er heldige på klesfronten. Vi har masse klær å velge blant.
Jeg har vist endel turklær fra TwentyFour på bloggen. TwentyFour har sett behovet det har vært for store størrelser, og produsert endel turklær også for oss som ikke bruker verken 38, eller 42. Dette gleder mitt hjerte som jeg har sagt endel ganger før. Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå så smått startet med store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg skal være i alle størrelser. Man må starte et sted. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.
I dag har jeg lyst til å vise dere en STOR jakkefavoritt fra Twentyfour . Dette er en dunparkas, en helt fantastisk dunparkas i en helt nydelig farge. Parkasen heter Mellow Puffy, og denne har jeg i fargen rust. Dunparkasen finnes også i skifergrå, og skyggesort. Dunkåpen har fast hette i mykt, supermatt materiale. Den har lange glidelåser langs nederste del av sidesøm som gjør at den kan utvides når man f.eks setter seg ned. Jakken dekker rumpe og lår så den holder deg god og varm og passer perfekt til kalde dager. Den har innerkrage og mansjetter i myk rib. Disse mansjettene, de bare digger jeg. Dunfyllet er 80/20 andedun/fjær. Jakkene går opp i str. 54, og i denne, så har jeg str. 50. Det at jakken faktisk dekker rompa veldig godt, det er et stort pluss. Vi liker at rompa blir dekket, og vi liker at rompa blir holdt varm. Du finner den lekre dunkåpen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/531917/mellow-puffy-dunparkas-d-m%c3%b8rk-rust-38-dunk%c3%a5pe-i-supermatt-materiale-til-dame
Finse altså. Disse jakkene er jeg bare blitt så utrolig glad i. Begge er fra TwentyFour, og begge er i Finse serien, en serie som også går opp i store størrelser. Jakken er så fine, og i tillegg er de så utrolig behagelige å ha på seg. Dette er jakker som er like fine å bruke i hverdagen som når man er ute på tur. Jeg føler meg fin i de, og velkledd. Fargene er utrolig flotte, og det med farger, det betyr veldig mye for meg. Farger gjør noe med oss, det gjør iallefall mye med meg. Farger gjør meg glad, og jeg føler at jeg stråler mer, og smiler mer når jeg kan kle meg i farger.
Finse anorakken, den har vært på markedet i 5 år nå, men den har ikke vært i store størrelser i alle fem årene tror jeg. Jeg har liksom aldri trodd at jeg kunne bruke anorakk. Har vel alltid følt at min kropp ikke var en anorakk kropp. Ikke vet jeg hvorfor, men det er bare sånn mitt lille hodet har tenkt. Jeg har vel vonde opplevelser fra barndommen kanskje hvor de var trange og ekle både å få over hodet, og å bevege seg i. Kanskje forbinder jeg anorakker med skiturer. Jeg hatet skiturer. Jeg var aldri noe skitalent, og lå vel mer i løypa enn jeg stod. jeg falt vel mer enn jeg gikk, også på falt mark. Kanskje er det derfor jeg alltid har hatt vegring mot anorakker, men, det var helt feil tanker. Jeg føler meg så vel i anorakken, så velkledd, så Finse anorakken er absolutt blitt en stor favoritt. Jeg har fargen som heter Eukalyptus, og i anorakken, så har jeg str. 52. Denne str synes jeg passer veldig fint. Fargen er utrolig fin, og en farge jeg faktisk ikke har hatt før. Anorakken finnes i en rekke farger, og de går opp i str. 52, men det kan selvsagt være tomt på lager for noen størrelser og farger.
Dette er en lett 2-lags anorakk med god stretch i vind- og vanntett materiale. Den har lange glidelåser i begge sider for ventilering og for å få den lettere av og på. Stor lomme på bryst i ny stil og sidelommer med glidelås under klaff. Anorakken har avtagbar 2-sidig innerkrage og fast hette med avtagbar fuskepels. Den avtagbare innerkragen som du også ser på bilder på bloggen, det er en detalj som jeg virkelig liker. Anorakken har økt vannsøyle og er uten fluor impregnering. Justeringsmulighet nede, i midjen og på hette for den beste passform. Du finner Finse anorakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530206/finse-20-2-lags-anorakk-d-eukalyptus-36-teknisk-2-lags-anorakk-til-dame
I Finse serien finner man også en utrolig flott 2-lags jakke. Også den går opp i store størrelser, og også denne går opp i str. 52. Hva som er på lager av størrelser og farger, det må dere sjekke i nettbutikken. Er det noe dere savner, eller lurer på, så ta kontakt med TwentyFour, så vil dere garantert få svar på det som dere lurer på.
Finse 2-lags jakke valgte jeg i fargen som heter tåkeblå. En helt nydelig farge, og en blåfarge som jeg aldri har hatt så mye av, om jeg i det hele tatt har hatt denne blåfargen før. Jeg har str. 52 også i denne, og her kunne jeg nok ha gått ned til str. 50. Fantastisk jakke å ha på seg, flott farge og veldig god bevegelighet. Dette er en ny, ogoppgradert utgave av Finse 2-lags jakke, nå med høyere vannsøyle og vannavvisende glidelåser i front. Dette er en lett 2-lags jakke med 4-veis stretch. Den har ventileringsglidelås under begge armer, sidelommer med glidelås under klaff og hette med justering og avtagbar fuskepels. Jakken har justerbar linning og innstrammingsmuligheter i midjen for en mer feminin fasong. Det er ingen tvil om at fuskepelsen både på denne og på anorakken gjør veldig mye med jakkene. Du finner Finse 2-lagsjakke her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530545/finse-20-2-lags-jakke-d-t%c3%a5kebl%c3%a5-34-teknisk-2-lags-jakke-til-dame?ChangedVariant=1&TypeChanged=1
Jeg blir så utrolig glad når jeg ser at det blir produsert turklær også i store størrelser. Det betyr så mye at også vi som er en størrelse for stor kan få gode turklær. Det at vi også kan få freshe turklær, det betyr også veldig mye. Man skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før det var helt umulig å få turklær i store størrelser. Var man ” heldig ” så fant man kanskje noe man kunne bruke i herreavdelingen, men hvor moro var det som kvinne å gå på tur i herreklær? Når man ikke har riktige klær, så blir heller ikke turopplevelsen slik den bør være. Heldigvis har det skjedd masse på disse årene. Tidligere var turklær kun turklær, men nå er det så masse flotte turklær at man også kan bruke de i hverdagen. Disse jakkene fra TwentyFour er jakker både til turen i skog og mark, og en flott jakke til byturen.
For meg er det å komme meg ut i skog og mark balsam for sjelen. På disse turene kan jeg senke skuldrene, og bare lukke verden ute.
Neste helg skal jeg vise dere noen flotte dunjakker på bloggen. Og litt ulltøy.
Ha en nydelig søndag, og ei god uke til vi blogges igjen til lørdag! Og husk : ta gjerne kontakt om det er plagg du er på leting etter, eller om det er noe du vil jeg skal vise, eller ta opp på bloggen.
Det høres sikkert helt teit ut. Teit at jeg er stolt over en så liten ting. Noen vil sikkert smile, og tenke at det er noe du gjør hver dag. Det som er en selvfølge for mange, det er ingen selvfølge for meg. Det som er en helt vanlig ting for mange, det er ikke nødvendigvis en vanlig ting for meg. Derfor er jeg faktisk stolt, og denne gode følelsen, den skal jeg jaggu kjenne på.
For ei uke dette har vært! Jeg er skikkelig stolt, og jeg er så motivert. Jeg har tatt treningen et hakk videre, og jeg har krysset en dørstokkmil som jeg aldri trodde jeg skulle krysse. Jeg har kjent på ” jeg bryr meg ikke ” følelsen, og det, det er en fantastisk følelse.
Denne uken har jeg vært på trening 4 ganger, og regner man med morgendagen, så blir det 5 dager, noe jeg er veldig fornøyd med, og det er det antall treningsdager jeg ønsker å ha hver uke. Ikke at alle øktene må være på tredemølla, men det er liksom vi to som er bestevenner, men jeg må legge inn litt styrke, og nå som det etter hvert blir høst, så kommer jeg også til å gå mer turer. August har vært for varm for at jeg har orket skogsturer. Jeg har jo knapt beveget meg før svetten har rent i strie strømmer. Noen har nok hvisket overgangsalderen sånn i det stille, men det stemmer ikke…tror jeg. Jeg tok en blodprøve hos legen for ikke så lenge siden da både min datter og min mor mente jeg var der grunnet litt temperamentsendringer hehe, men jeg kunne stolt fortelle dem begge at prøven viste at jeg slettes ikke var der. Planen er å fortsette med intervalltrening på mølla, legge inn litt styrke, og gå tur de dagene jeg ikke er på treningsstudioet. Jeg har flere styrkeprogrammer, så det er bare å gjøre det. Ikke at ” bare å gjøre det ” alltid er så lett, men jeg har troen.
Det at jeg faktisk nå løper deler av intervallene på mølla, det er stort for meg. Av alle intervallene, i ulik fart, så går jeg starten av hver intervall, og avslutter intervallene med å løpe. Intervallene går/løper jeg i ulikt tempo. Tempoet økes for hver intervall, og etter jeg også begynte å løpe, så har jeg også motbakke på alle intervallene. Jeg varmer opp med 10-20 minutters gange før jeg starter intervallene, og avslutter med det samme når intervallene er ferdige, alt i motbakke.
Det å løpe på et treningssenter, det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle gjøre. Når man er en størrelse eller flere for stor, så er det å løpe noe jeg alltid har sett på både som umulig/utfordrende, og det har sittet langt, langt inne. Jeg har nok aldri våget, ikke å prøve en gang i frykt for å få blikk jeg ikke vil ha. En vandende flodhest i full fart på mølla, det er bildet jeg har hatt i mitt hode. Antagelig er det få som gidder å bry seg om andre enn seg selv, men muligheten for at det kanskje er noen, den har stoppet meg.
Jeg startet med å prøve når treningssenteret var ganske så tomt, og når det fungerte, så løp jeg også når andre var på senteret, men likevel løp jeg kun når jeg var sikker på at ingen var i nærheten, eller så meg. Jeg kikket meg rundt hver gang jeg skulle starte å løpe. Jeg måtte forsikre meg om at ingen så meg. Var det noen som nærmet seg mølleområdet, så ble det ingen løping, eller det ble bråstans. Plutselig en dag, så våget jeg meg ut av komfortsonen, og brydde meg ikke om det var noen som kunne se meg løpe. Jeg ble jo helt sjokket over meg selv. Jeg? Ikke bry meg? Hva skjer? Fy søren så stolt jeg er. Denne uken har jeg løpt intervaller med folk rundt meg på flere kanter, og jeg tenker lite på det. Litt tanker er det ennå, men jeg gjør det! Jeg bryr meg ikke! Har de ikke sett en løpende flodhest, så kan det jo være fint å få oppleve det også.
Jeg vil aldri bli noen løpedronning. Dette handler om utvikling. Det handler om at trening gir resultater. Jeg klarer mer, jeg orker mer. Jeg lurer på hvor lenge det er siden jeg løp sist. Det må være helt siden datteren min var liten, og ble helt sjokket da jeg løp sammen med henne i lek . ” Mamma du kan jo løpe ” – jeg husker reaksjonen hennes som om det var i går. Store øyne, litt i sjokk. Etter det har jeg løpt litt i lysløypa her, men det begynner også å bli en stund siden. Og jeg har vel så vidt prøvd meg på mølla før, men nå er løpingen en del av intervalltreningen, og det har det ikke vært før. Nå er det også en konkurranse med meg selv om å forbedre gjennomsnittstiden som jeg bruker på hver intervall. Fy søren for en følelse dette gir meg!
Jeg merker godt at jeg har begynt å løpe litt. Jeg merker at pulsen naturlig nok blir høyere, og jeg svetter mye mer enn før. Jeg er klissvåt etter en trening, og det i seg selv gir en fantastisk følelse. Treningen er intensivert, og jeg har begynt å gå i motbakke mye mer enn før. Jeg blir sliten, dønn sliten, men det er jo nettopp det man skal bli etter trening. Man skal kjenne at man har hatt ei god treningsøkt, og man skal svette masse. Det som også føles så utrolig godt er at det virker som om både knær og føtter tåler løpingen, og lymfebeina mine, de samarbeider veldig godt. Klart jeg merker at jeg har trent, klart beina noen ganger blir vondere, og tyngre, men det er en pris jeg er villig til å betale for ei bedre helse, og en lettere kropp.
Jeg har hatt en utrolig god utvikling på trening. Alt slitet jeg legger ned, det har gitt nye resultater. Jeg merker det ikke så godt på vekten, men her kommer jo også kost inn som en viktig del. Likevel holder jeg meg. Selv om jeg noen dager føler at jeg har lagt på meg en haug av kilo, så er ikke det realiteten.
Jeg kan løpe. Jeg er stolt og fornøyd, selv om jeg aldri vil bli noen løpedronning. Fastlegen min var veldig fornøyd med at jeg nå også har lagt inn litt løping, og jeg har fått klar beskjed om at treningen jeg gjør er fantastisk god trening. Jeg har vist meg selv at jeg kan, og at jeg kan ta treningen et hakk videre. Jeg har vist at jeg kan utfordre meg selv. Fortsatt vil treningen garantert gå både opp, og ned, men akkurat nå skal jeg nyte at jeg er på en utrolig god plass, og et viktig steg videre.
Nå må man ikke løpe for å komme i god form. Man skulle jo tro at det var et must for å få den formen man ønsker når man ser alle som løper for livet. Man kan faktisk gå seg til den formen man ønsker seg, man kan gå seg til toppform faktisk. Visst man i tillegg også får opp pulsen litt når man går, og gjerne blir litt svett på ryggen, så gir dette en veldig god helseeffekt i følge Helsedirektoratet. Og husk : uansett om du går, eller småjogger, og uansett i hvilket tempo, så knuser du alle som sliter sofaen.
Jeg blir så utrolig glad når jeg ser at det blir produsert turklær også i store størrelser. Det betyr så mye at også vi som er en størrelse for stor kan få gode turklær. Det at vi også kan få freshe turklær, det betyr også veldig mye. Man skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før det var helt umulig å få turklær i store størrelser. Var man ” heldig ” så fant man kanskje noe man kunne bruke i herreavdelingen, men hvor moro var det som kvinne å gå på tur i herreklær? Når man ikke har riktige klær, så blir heller ikke turopplevelsen slik den bør være. Heldigvis har det skjedd masse på disse årene. Tidligere var turklær kun turklær, men nå er det så masse flotte turklær at man også kan bruke de i hverdagen.
Det å komme seg ut i skog og mark, det er balsam for sjelen. På disse turene kan jeg senke skuldrene, og bare lukke verden ute. I sommer har det ikke vært så mange lange turer. Der kan jeg nok skylde på kombinasjonen varme og kompresjonsstrømper. På de varmeste dagene vi har hatt, så har det vært et mareritt med kompresjon i klasse 3…men etterhvert kommer høsten, og da er målet helt klart at det skal bli mer turer. Da er det også godt å vite at man har gode turklær å ta på seg. Da er heller ikke været en unnskyldning for å bli hjemme.
Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå så smått startet med store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg skal være i alle størrelser. Man må starte et sted. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.
At Twentyfour nå produserer noen av sine turklær i store størrelser, det gleder mitt hjerte veldig. Dette har vi ønsket så lenge, og Twentyfour merker også at de store størrelsene blir fort utsolgt.
Jakken jeg har på meg i dag er en av flere nyheter fra Twentyfour som går opp i store størrelser. Jakken er bare så lekker! Finse heter jakken, og er ei lett jakke i 4-veis stretch med polyestervattering. Den har hette med avtagbar fuskepels som hjelper deg å holde varmen på kalde dager. Jakken har innerkrage og mansjetter i myk rib. Dette er detaljer som jeg liker veldig godt. Jakken er i et vanntett, vindtett og pustende materiale. Den har innstrammingsmuligheter i midjen for en mer feminin fasong.
Finse 2.0 går opp til str. 54, og finnes i tre farger: Mørk rust, blekkblå og skogsgrønn. I den skogsgrønne så går den bare opp til str. 48. De to andre til str. 54. Alle tre fargene er innmari fine. Jakken er virkelig fin, og den er utrolig god å ha på seg. Man føler seg så velkledd i den. Jeg har str. 50 i denne, og synes jakken sitter veldig fint. Du finner jakkene her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530620/finse-20-vattert-jakke-d-m%c3%b8rk-rust-38-varm-og-lett-jakke-til-dame
Jeg har tidligere testet Flåm 2-lags jakke og softshelljakke, og etter å ha testet disse jakkene til Twentyfour, og nå denne jakken i Finse serien, så er jeg mer enn fornøyd. Utrolig gode jakker! De er gode på størrelsene, så her har de truffet utrolig bra. God passform, god bevegelighet, teknisk veldig gode, geniale detaljer som man bare blir så glad i, og så er det veldig fine farger. Jakkene fra Twentyfour er utvilsomt mine nye jakkefavoritter, og jeg håper Twentyfour fremover vil produsere enda flere av sine turklær i store størrelser. Jeg gleder meg til å følge kolleksjonene deres fremover. Jeg må også legge til at for menn som bruker store størrelser, så finner man også klær i store størrelser. Sjekk også ut de andre nyhetene fra Twentyfour . Du finner jakkenyhetene her : https://www.twentyfour.no/dame/overdel/jakker Jeg skal vise flere nyheter på bloggen neste helg. Det er bare å glede seg.
Ta vare på deg selv. Hold deg frisk, og gjør litt nettshopping.
Jeg er nok ikke noe kjoledame. Jeg kunne absolutt ha vært det. Kjole er utrolig pent, og der er jo så masse fine kjoler å få tak i. Tømmerstokkene er jo helt klart den største grunnen til at jeg går veldig lite i kjole. Her skal man helst ikke vise en cm av beina, her skal man helst ha en kjole som er så lang at man tråkker på den. Dersom kjolen er så lang, så kan jeg overleve å gå med kjole.
Kjoler har alltid vært skummelt. Jeg har liksom aldri gått i kjole. Ikke fordi kjole ikke er fint. Kjoler er utrolig fint, men det er mer at jeg ikke har følt meg komfortabel i kjole. Jeg er livredd for å vise beina mine. Jeg går kun i kjole ved helt spesielle anledninger. Snefrid ved Snefrids Hus har sydd et par helt nydelige drakter til meg. Ei flott lilla, og ei nydelig sort. Flotte lange skjørt med nydelige korsett overdeler, og kort jakke. Dette er virkelig flotte selskapsklær som jeg føler meg fin i, men det blir jo hvert jubelår at jeg kler meg så flott liksom.
Nå skulle man kanskje tro at disse to nydelige draktene er det eneste jeg har når det kommer til kjoler, men neida. Jeg har to helt nydelige selskapskjoler i skapet. Begge er lilla, og virkelig flotte. Den ene lilla er en drøm av en selskapskjole fra Snefrids Hus, og den andre er en helt nydelig selskapskjole fra Kristen Krogh. Den sistnevnte er den kjolen man kaller for tryllekjolen. Jeg har også tre sommerkjoler, så jeg har faktisk kjoler i skapet. Penkjolene, de har blitt brukt til bryllup og barnedåp for det meste. Kjolene må nok børstes støv at når jeg bruker de, så sjeldent skjer det.
Det er først, og fremst frykten for å vise tømmerstokkene mine som er årsaken til at jeg ikke går i kjoler annet enn ved disse helt spesielle anledningene. Beina mine tåler ikke dagens lys. I tillegg til tømmerstokker av noen bein, så bruker jeg jo kompresjonsstrømper. Det er vel ingen som ennå har uttalt at kompresjonsstrømper er vakkert. Om kjolen er så lang at den går i bakken, da kan kjole vurderes, for da blir jo ikke beina synlige. Kjole er jo så pent, så jeg fatter ikke hvorfor jeg skal tenke sånn, eller retter sagt, hvorfor jeg tenkte sånn. Nå har det skjedd litt fremgang i hodet mitt, for jeg kan jo nå ta på meg kjole. Det kunne jeg aldri før.
I dag har jeg lyst til å vise dere to utrolig flotte kjoler. Kjolene er fra Pont Neuf, og disse er i butikk nå. Kjolene er så fine i fargene og de er helt fantastiske å ha på seg. Stilige er de også. Hverdagskjoler vil jeg kalle de, men samtidig så er de jo også så fine at du kan bruke de en kveld du skal forlate huset.
Kjolene fra Pont Neuf heter Andrea. Flotte kjoler med lange armer og en rund hals som ender i en lynlås ved brystet. Kjolen er laget i en deilig viskosekvalitet med stretch, og kjolene har en klassisk passform. Modellen har både lommer og en stilig hette. Kjolene er i 96% viskose og 4% elastan. Man kan få kjolene i to farger. Den ene heter ” Forrest ” og den andre heter ” Golden Olive. “I str. M er kjolene 103 cm lange.
Jeg elsker disse kjolene, og de henger ikke kun til pynt. Disse har jeg bodd i hjemme fra jeg fikk de. Utrolig gode å ha på seg. Begge fargene er fine, men jeg har nok en ekstra forkjærlighet til fargen som heter ” Golden Olive.”
I dag er det jo et par av bildene på bloggen historiske. Jeg har aldri før vist en kjole på bloggen hvor jeg også viser kompresjonsstrømpene, så her har jeg i dag gått over en liten dørstokkmil. Noe i hodet mitt sier at jeg skal gå i kjole, og ikke bry meg om verken kompresjonsstrømper, eller tømmerstokker, men når de tankene kommer, så er det fort en annen tanke som overtar, og som sier det motsatte. Dere kan tro jeg har det moro i blant. Man føler seg nesten litt spaltet.
Er du ute etter en superbehagelig hverdagskjole som også har både et stilig design, og en fin farge, så anbefaler jeg Andrea kjolene fra Pont Neuf. Her snakker vi komfort, og en kjole som øyet virkelig liker å se på. Du bare må prøve en på. Og du vet hva jeg alltid sier: Har du først prøvd på et Pont Neuf plagg, så har du en venn for livet.
For å se høstkolleksjonen til Pont Neuf : http://pontneuf.dk/eng/
Jeg innrømmer det glatt – søndager har aldri vært min favorittdag. Jeg har vokst opp med at søndager er dager hvor man skal hvile, og egentlig ikke gjøre noen ting. Vel, vi gikk jo på turer, og på besøk, men på søndager gjorde man aldri noe i huset annet enn å lage middag, man hang aldri ut klesvasken, og man skulle ikke gjøre noe som man så på som arbeid. Heldigvis har ikke jeg videreført dette Klart søndager er fine dager hvor man kan gjøre mye mer sammen enn man kanskje ellers gjør. Det er dager hvor man kan komme seg ut, og gjøre helt andre ting, eller bare sitte med beina på bordet med den beste samvittighet. Likevel har det alltid vært noe med disse søndagene…. Da jeg var yngre var alltid søndag en bånn kjedelig dag. Det skjedde aldri noe på en søndag. Foreldrene mine hadde søndag som avslapningsdag etter ei uke med jobbing, og kanskje var det dagen for familiebesøk, noe som heller ikke alltid var like spennende. Jeg kunne aldri sove lenge selv om det var søndag, noen unntak var det jo, som de søndagene hvor man hadde vært på byen kvelden før. Disse søndagene kunne det jo være godt å sove noe lengre, men jeg var jo aldri fyllesjuk som avholdskvinne, så det var jo grenser for hvor lenge man skulle sove. Jeg har aldri kunnet sove for lenge… jeg har alltid vært redd for å gå glipp av noe, selv på kjedelige søndager. Jeg må ha mest mulig ut av dagen… men søndager, de har aldri vært mine favorittdager….Nå som man er voksen, så er søndager blitt fine dager, men for mange rød dager, det liker jeg ikke. Søndager står jeg opp like tidlig som jeg gjør ellers i uken, og jeg elsker å stå opp tidlig!
Søndager er for meg er i dag bla en dag for velvære, og egenpleie. Som en størrelse for stor, så har jeg alltid vært opptatt av velvære. Det er nok ikke fordi jeg alltid har vært en størrelse for stor at velvære har vært viktig for meg, men kanskje har det likevel vært ekstra viktig. Jeg har alltid tenkt at selv om jeg er stor, så skal jeg ikke la være å føle meg vel. Jeg tror dessverre mange overvektige egentlig har gitt litt opp når det kommer til seg selv, og det å ta vare på seg selv. Man sliter så med dårlig selvbilde, og negative tanker rundt seg selv at man ikke orker å tenke tanken på å føle seg vel. Mange orker ikke å kle seg pent, eller bruke litt tid på egenpleie…det er liksom ingen vits i det tenker mange. Jeg har møtt, og snakket med så mange overvektige kvinner som ikke orker å bry seg fordi de føler seg så tjukke, feite, og stygge… de føler at det ikke er noen vits i å prøve å gjøre det umulige mulig. Jeg blir skikkelig lei meg når noen sier slikt… men for all del, jeg har tenkt slik selv mange ganger… men selv om jeg har tenkt det, så har jeg likevel gjort de tingene som føles godt for meg selv. For meg er velvære, og egenpleie utrolig viktig. Selv om man føler seg som en dass med alle de ekstra kiloene, og man ofte føler seg som en vaggende flodhest, så føler jeg i alle fall det gjør godt og kunne bruke litt tid på egenpleie. Det føles godt, det gjør godt, og det gir en god følelse etterpå – det er den gode følelsen man selv føler på som er så viktig å kjenne! Den betyr så mye.
I tillegg til den daglige hudpleien, så er søndager de dagene jeg ofte setter av til det lille ekstra, og det man som regel ikke gjør mer enn en gang i uken. Jeg skal være ærlig på at jeg i alle år har vært veldig flink til å ta vare på huden min. Jeg renser ansikt morgen, og kveld, og jeg bruker en rekke produkter hver dag. Ikke det at jeg tror jeg slipper unna alt som heter rynker fordi jeg er flink med huden, men at jeg har vært flink i så mange år, det har gjort at jeg har forebygget en del, og det har gjort at huden min er fin. Det er ikke få ganger jeg har fundert på hvorfor i all verden jeg ikke har vært like flink til å ta vare på kroppen min som jeg har vært til å ta vare på huden min. Det er liksom liten, eller ingen fornuft i å ta så godt vare på huden som jeg gjør, og så bare se bort i fra at man har en kropp som trenger minst like mye pleie. Da er man tilbake til dette forskrudde hodet igjen, men det er klart at hudpleie er en lettere jobb å gjøre enn kampen mot kiloene. Dessuten skal man vel være fornøyd med at man har vært flink på noen områder. Her er det renseprodukter, kremer, øyeserum, øyekrem, ansiktserum,peelinger, Jeg bruker kroppsskrubber og gode kroppskremer.
Søndagene er dagene for å rense huden, og legge maske. Søndagene er dagene for hårkur, stell av føtter, og velvære på hendene. Det er en tid som kun er min, og søndagsmorgener er fine dager og bruke til velvære, og egenpleie. Det er en så utrolig god følelse det og sette av tid til seg selv, og bare nyte, og føle. Man føler seg som en helt ny person etter hjemmespa, og det å være i denne deilige spahimmelen, det gjør utrolig godt for både kropp, og sjel. Av og til unner jeg meg selv massasje. Da er det helst rygg/nakke massasje. Jeg gjorde aldri det før. Jeg var altfor flau over kroppen min til at jeg våget meg inn på steder som tilbød massasje… lysten var alltid stor, men kiloene begrenset meg. En venninne av meg som er aromaterapeut, hun har klart å få meg til å bli trygg på massasje, og trygg på at selv om kroppen er stor, så var det ingen andre enn meg selv som brydde seg om det. Hun fikk meg til å tenke nytelse, hun fikk meg til å slappe av, og hun fikk meg til å føle hvor viktig det er å gjøre noe godt for seg selv i blant. Nå bryr jeg meg svært lite om at jeg har en stor kropp når det kommer til rygg/nakke massasje – full kroppsmassasje har jeg kun tatt en gang. Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang skulle la noen massere hele kroppen min, men er man trygg på personen som gjør det, så fungerer det faktisk veldig bra det også. Man ligger litt på nåler den første gangen, og klarer ikke helt å slappe av, men så blir man trygg fordi personen som gjør massasjen lar deg føle deg trygg.
Det er så leit at så mange av oss overvektige begrenser oss selv så mye. Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det, tror vi Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at terapeuten skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet en fotteraput som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes.
Jeg er veldig opptatt av velvære, og egenpleie, og det at jeg også kan si at jeg er opptatt av trening, og aktivitet, det er stort. Hvem skulle trodd at jeg skulle kunne skryte av det siste. Jeg har opp igjennom årene også alltid vært opptatt av å kle meg pent. Ikke for å skjule kiloene som mange kanskje tror, men jeg har alltid likt klær. Innledningsvis skrev jeg vel at overvekten kanskje har fått meg til å føle på at det har vært ekstra viktig for meg å kle meg pent, og der er nok en del sannhet i det. Om noen kommenterte vekt, eller størrelse, så skulle de i alle fall ikke si at jeg at jeg i tillegg kler meg som en dass.Jeg elsker pent undertøy, og for meg, så har det aldri vært det store skillet på hverdag, og fest. Jeg kler meg selvsagt alltid litt ekstra pent når jeg skal noe spesielt, men jeg liker å bruke de fine klærne også på en hverdag. Der er flest hverdager.
Noe jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi overvektige trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må kanskje begynne å tenke helt annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da….det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love det at gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og faktisk se hvor flott du er. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem du er. Det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på vei, og det føles himla godt. Nå går jeg med en mye rakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, og ikke bryr meg ikke fullt så mye om at tante Olga sikkert synes at jeg er himla tjukk. Alle snakker oss ikke ned, og der er så mange mennesker som man møter som synes at vi er feiende flotte.
Ta deg tid til deg selv, og ta deg tid til å ta vare på deg selv. Ta deg egentid, plei deg selv, og så kan vi alle sammen øve på å stå foran speilet, og si at vi er himla flotte akkurat som vi er.
Strømpebukser er et mareritt! Jeg vil tro flere av dere som leser bloggen min er enige i akkurat det. Det å finne strømpebukser som passer store kropper, og store bein, det har ikke vært lett. Strømpebukser har ødelagt mye for meg. Jeg er garantert ikke den eneste som har hatt et hat forhold til strømpebukser. Da er det herlig å vite at dette var før, og ikke nå.
Jeg har skrevet om det før, men jeg får så mange spørsmål om strømper og strømpebukser. Jeg husker den elleville jakten det var på strømpebukser før. Alle bomkjøpene. Nå er nok mine bein ikke som alle andre bein. Spesielt leggene mine krever mye plass, så ei strømpebukse som passer en frodig kvinne med store bein, de passer gjerne ikke meg fordi jeg har tømmerstokker av noen legger. Moren min liker ikke at jeg skriver tømmerstokker om bein mine, men det er jo nettopp slik jeg føler at spesielt leggene mine er. De er store, sånn er det bare. Og det er klart utfordrende også når det kommer til strømpebusker.
Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg alltid har slitt med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser har vært et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene. Jeg tror at mange av dere kjenner dere igjen i strømpebuksemarerittet.
De fleste stormotebutikker selger strømpebukser som skal være produsert for store kvinner, og nå har jeg absolutt ikke prøvd alle, men noen har man prøvd opp igjennom, og som jeg skrev, så er det mange som har stoppet rett over lårene, og man kan liksom ikke gå med strømpebuksene på lårene selv om jeg sikkert har gjort det også noen ganger når valget ikke har vært noe annet. Jeg har jo også et lipolymfødem som gjør at jeg helst skulle ha gått med kompresjonsstrømper også når jeg skal pynte meg litt ekstra. Men der er ikke jeg. Jeg føler meg ikke pyntet om jeg må gå i tykke kompresjonsstrømper i klasse tre når jeg skal ha på meg kjole. Det finnes tynnere som faktisk er litt pynta, men kompresjonen er liten, eller ingenting for meg i akkurat de, så da blir det til at jeg synder noen ganger.
Jeg skal i et senere innlegg skrive litt om mine strømpefavoritter, for der er håp for oss som føler at man er et håpløst og umulig tilfelle, men i dag hadde jeg tenkt at jeg skulle tipse dere om at det på nett finnes en egen strømpebutikk. CUTIE heter butikken. Her finnes det også en egen plussize avdeling med et veldig godt utvalg av strømper for de av oss som trenger litt ekstra også i strømpebukser. Her kan man finne strømpebusker som går opp i 5 XL, og her kan man finne virkelig lekre produkter. Det fine er at det ligger ute en størrelseguide på alle produktene slik at man kan få en ganske god forståelse i forhold til hvordan de ulike strømpebuksene er. Her kan man også finne stay ups. Jeg digger stay ups. Jeg synes både det er lekkert, praktisk og behagelig.
Jeg er i Drammen i helgen, og skal i dag delta på et viktig forbundsmøte. Gårsdagen var nydelig her, og det ser ut til å bli en flott dag i dag også. Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.
Det er flere butikker rundt forbi i landet som har kåpen i butikk nå. Lurer du på hvor du kan få tak i den, så skal jeg selvsagt hjelpe deg.
