Så sitter jeg her en lørdag morgen, og synes litt synd på meg selv. Eller jeg synes veldig synd på meg selv om jeg skal være helt ærlig. Her sitter jeg i pysjen foran PC mens venninner er på jentetur til hovedstaden uten meg. Meningen var at jeg også skulle ha vært en del av venninnegjengen…på jentetur, og jeg hadde gledet meg så til denne turen sammen med flotte jenter som jeg stortrives sammen med. Da toget tøffet ut fra Kristiansand jernbanestasjon i går morges, da stod jeg på kjøkkenet med hodet i vaskebøtta, og vasket kjøkkeninnredningen i protest. Protest mot at dette har vært noen drittdager. Noen skikkelig drittdager! Og i frustrasjon, med vaskefille og bøtte til angrep på kjøkkeninnredningen fordi jeg måtte være hjemme i Kristiansand, og ikke på toget mot Oslo. Ingen hadde det så ille som meg da.

Kjøkkeninnredningen ble ren, huset er fritt for støv, og jeg vet veldig godt at jeg ikke hadde det så ille. Men kjedelig var det å bli igjen her når jeg egentlig skulle vært i Oslo. I kveld skulle vi ha sett Kevin Vågenes på Latter i hans ” singel parterapi.” Men at det har vært noen drittdager, det er helt sant. Det siste 14 dagene har gått opp og ned, og som jeg skrev på bloggen forrige helg, så har nok immunforsvaret mitt fått skikkelig bank. Og jeg er garantert ikke alene. Småforkjølet, det har jeg vært i ny og ne, men influensa, det har jeg ikke hatt på evigheter. Bank i bordet. Begynte med at whiskey stemme, hoste og en nese som rant konstant. Så begynte kroppen å verke, og så kom feberen, og den gikk helt opp i 39,5. Med en så høy feber, så er det ikke mye man orker. Der og da var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde andre enn meg selv å tenke på. Samtidig så hadde det vært fint og hatt noen som kunne tatt litt ekstra vare på meg. Feberen forsvant, men nesen fortsette å renne. Stemmen var forkjølet, og så kom det røde partier på hver side av nesen. Så kom utslett på kinnene. Store, røde, og tørre partier. Haka fikk det samme. Øyelokkene hovnet opp, det samme gjorde jeg under øynene. Jeg så ut som om jeg var tatt rett ut fra en skrekkfilm. Hjelpe meg! Nyttet ikke å sminke meg, for sminken, den sprakk der utslettene var. Jeg hadde jo nesten ikke øyelokk som jeg kunne legge litt farge på. Her var det bare å mure seg inne. Ut sånn kunne jeg jo ikke gå.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men..jeg måtte jo finne ut hva dette var. Jeg hadde prøvd ringblomstsalve, men den hjelp ikke noe. Så da var det å komme seg til lege. Huden var jo også så varm der utslettene var. Som sikkert mange andre, så bruker jeg jo doktor google litt når det er noe som oppstår. Det er kanskje ikke til det beste alltid, men jeg hadde nok en del forskjellige hudlidelser i hodet da jeg kom til legen. Ingen av de var riktige. Dette var mitt første møte med vikarlegen til fastlegen min. Fastlegen min er borte 6 mnd for å gjøre ferdig siste del av spesialiseringen i allmennmedisin. Så dette ble jo et festlig møte, for hun sperret øynene litt opp da jeg tok av meg masken på legekontoret. Hun fikk også en annen lege til å komme og se på dette sammen med henne, og de var egentlig ikke i tvil. Dette var atopisk eksem, og i tillegg hadde det satt seg gule staflykokker i en sprekk i huden under nesen. Så da var det full antibiotikakur i 10 dager, og en salve som skulle hjelpe på den atopiske eksemen. Salven kostet jo nesten 550 kr, men den gjør jobben sin.

Jada, så dagene har vært festlige her hjemme. Ikke har jeg kommet meg på trening, og det er både fordi formen ikke har vært på topp, og man kan jo ikke gå noen steder med ansiktet fullt av sånne utslett. Prøvde å trene hjemme, men med en gang jeg ble varm, så reagerte utslettene med å bli varme, og brennende. Så da har det blitt husarbeid, og kanskje litt for mye tv. I dag ser jeg at utslettene i ansiktet nærmest er borte. Det gjelder også haka. Øyelokkene begynner å normalisere seg, og jeg håper at det også gjelder partiet under øynene. For så mye ” rynker “, det har jeg ikke hatt der før. Så det går fremover, og gjett om jeg er glad for det. Jeg var inne på et vanvittig godt spor, og så må det jo så klart skje noe. Men vi vet alle at dagene fort kan bli en berg og dalbane. Når man kommer ut av sporet, så er det en god ting når man finner veien tilbake til det gode sporet igjen. Og dit kommer jeg en av dagene nå, og jeg gleder meg til å gi jernet igjen. Jeg har klare mål, og jeg er så motivert til å klare de. Etter jeg startet på Saxenda, så er motivasjonen virkelig skrudd seg opp. jeg ser at Saxenda fungerer. Kiloene går av, og selv om man nok vil oppleve platåer hvor man ikke vil gå ned like mye hver uke, så går jeg ned, og det er en helt fantastisk motivasjon. jeg spiser også helt annerledes enn før. Både mindre, og sunnere. Så målene mine, de skal jeg klare. Og i morgen, da håper jeg på ei treningsøkt.

Jeg må jo også dele gode ting med dere i dag, for det er utvilsomt mange gode ting også som jeg virkelig kan glede meg over. Det ene er intensivbehandlingen av beina mine som jeg har fortalt om tidligere. I 2,5 uke var jeg bandasjert. Først en uke kun med det ene for å se hvordan jeg reagerte, og deretter begge i 1,5 uke. Jeg tålte behandlingen veldig godt, men det er klart en psykisk utfordring å gå så lenge bandasjert. Det er utallige ruller med bandasje, det er mye vatt, og alt dette skal på beina mine fra fot til litt over kneet. Bukse fikk jeg greit på, men det var verre med sko. Jeg fant et par sko som jeg så vidt fikk på meg. Et par ganger så falt bandasjen ganske mye ned, men stort sett, så satt den som den skulle. Så hver morgen kom jeg til fysio for å ta av all bandasjen, så fikk jeg lymfedrenasje og deretter var det på med bandasjen igjen. Sånn var det i 2,5 uke. Resultatet, det er vi veldig fornøyde med. Nå ble det tatt mål ulike steder fra ankel til lår, så jeg gikk ned litt ulikt i volum, men de aller fleste steder, så gikk jeg ned 4 cm. Ankelen, der gikk jeg ned en del mer. Dette er både jeg og fysio veldig fornøyd med. Å få av de cm på beina, det føles. Beina er blitt mye lettere, og jeg som kjenner beina mine, jeg ser jo at volumet er blitt mindre. Hurra! Moren min reagerte ganske klart da hun så beina: ” Så fine ankler du har fått.” Og det er helt sant, anklene er blitt veldig mye mindre, men jeg merker det også i leggene, der jeg har mest volum. Tålmodighet er nøkkelen videre fremover nå. Nå skal jeg få pulsator som jeg kan bruke hjemme. Det er en maskin som masserer beina mens man ligger i noe som ser ut som en romdrakt. Så skal jeg få nye strømper som er strammere enn de jeg har nå. Jeg er også blitt så flink til å bruke strømpene hele tiden nå. Om dagen, så er det lårstrømpene mine, og om natten, så er det nattstrømper. Å bruke strømper så mye som jeg gjør, det gir resultater.

Er det noen av dere som leser bloggen som sliter med atopisk eksem? Jeg trodde jeg aldri hadde hatt dette før, men jeg skjønner at jeg har hatt veldig små, og veldig milde utbrudd før, men aldri sånn som nå. Om du sliter med det samme, hva slags hudprodukter bruker du? Og hva med ansiktsprodukter som rens, serum og dagkremer? Jeg bruker Babor i dag, men tror det kan være lurt å bytte til en serie som er mer egnet for eksemhud. kanskje kan jeg forebygge også ved å bytte til en annen serie.

Vi blogges i morgen! Da skal jeg oppdatere litt rundt Saxenda, og hvor mye jeg har gått ned. Og jeg skal også vise flotte jakker! Gled dere!