Klesskapene stålsetter seg – det er vår !

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser.  Jeg ser heldigvis at jeg har blitt bedre på mye med tiden, og jeg er nok ikke den impulsshopperen som jeg var før. Nå overveier jeg ting noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Skapet tyder jo på at jeg ikke alltid har tenkt sånn…. 🙂

 

Heldigvis har mye skjedd innen stormote de siste årene. Jeg husker den første stormote butikken som kom i Kristiansand, og kort tid etter, så dukket det opp en til. Det var jo nærmest en sensasjon med egne butikker som solgte klær til oss som hadde behov for store størrelser. Jeg husker butikken Donna hvor jeg kjøpte konfirmasjonsantrekket mitt, og jeg husker stormote butikken i Det Hvite Hus. Jeg kan le litt for meg selv når jeg ser antrekket nå, men det er jo en evighet siden, og i 1985 da jeg var konfirmant, så var antrekket absolutt veldig flott….men jeg ser ikke helt hvorfor i all verden jeg hadde sløyfe! Sort sløyfe! Hvor var selvinnsikten, og hvor var mamma… det skulle vært totalt ulovlig for jenter å ha på seg sløyfe  🙂 Stormoten de første årene var nok ikke beregnet på unge jenter. Noen trodde nok at de som trengte store klær var de godt voksne damene som ikke var så opptatt av hva de hadde på seg. Det var mye kjerringtøy, og ikke bare moro å ha på seg slike klær når man var tenåring….men man hadde ikke så mye å velge mellom, så da ble det for meg som de godt voksne damene, man måtte egentlig bare ta det som var, men butikkene var flinke til å sette sammen, så det ble faktisk ikke så galt til slutt.

I dag er utvalget av klær i store størrelser veldig, veldig bra. Vi har absolutt ingenting å klage over. De er ett godt utvalg av butikker de fleste steder, i alle fall for oss kvinner. Store menn har nok en mye større utfordring, og jeg tror mange store menn bruker nettbutikkene veldig flittig. Det er synd at ikke flere ser behovet for store klær til menn, for også menn liker å kle seg pent, og stilig. For oss kvinner, så er der både spesialbutikkene, og kjedebutikkene. Det betyr at man uansett økonomi, har mulighet til å kunne kle seg pent, eller i alle fall finne klær i den stilen man selv har. Jeg har jo en tendens til å tenke at det jeg synes er pent, det liker alle andre også, men heldigvis, så er utvalget noe for enhver smak. Jeg er nok klassisk i klesveien, jeg synes ikke det nødvendigvis skal være så stor forskjell på hverdag, og fest. Jeg liker å bruke fine klær uansett om det er mandag, eller søndag. Jeg liker å pynte meg uansett hvilken dag i uken det er. Jeg har jo en liten del av klesskapet som inneholder klær som er kun til fest, men resten bruker jeg om hverandre uansett hva jeg skal, og hvilken dag det er…. dette har resultert i at jeg fort finner ut at jeg sliter bittelitt når jeg skal ut på tur. Det er liksom verken praktisk, eller særlig lurt å ta på seg dressjakken, og ballerinaskoene når jeg skal ut i skogen, så jeg ser behovet for ett enda større utvalg av turklær, og at det er denne type klær jeg nå må anskaffe meg mer av. Jeg fant plutselig ut at jeg trenger mye mer utvalg av overdeler til turbruk. Jakker har jeg, sko har jeg, men overdeler er neste shoppeprosjekt.

 

Prismessig, så er det helt klart store forskjeller når det kommer til klær i store størrelser. Mange nettbutikker tilbyr mye store klær til en grei pris, men jeg har dårlige erfaringer med bestilling av klær på nett – en og samme størrelse ble enten for stort, for smått, eller manglet totalt passform. Noen tror de kan plassere et telt på kroppen vår, og så skal vi være fornøyde med det. Kjedene som HM, Kappahl, og Lindex har også mye å lære når det kommer til størrelser, og passform. Det hender jeg er heldig og finner noen skatter også i kjedebutikkene, men det er langt mellom hver gang. Det er spesielt passformen som irriterer meg – det blir liksom aldri helt riktig 🙁 Så for min del, så blir det mest spesialbutikkene jeg handler i. Der har de masse kunnskap, man føler seg vel der, og her vet jeg at størrelser, og passform henger litt mer på greip enn i kjedebutikkene. Jeg liker også å komme inn i en butikk hvor betjeningen også har litt ekstra på kroppen, for da vet de hvor skoen trykker. Jeg setter umåtelig stor pris på å komme inn i en butikk hvor betjeningen er dønn ærlige, og sier akkurat det de mener om plaggene jeg tar på meg. Visst jeg ser ut som en klovn, eller det ser ut som om jeg har tatt et telt på meg, eller om det tyter ut alle veier, så vil jeg betjeningen skal si det til meg! Ikke si hvor fin jeg er når jeg egentlig ikke ser ut! Dårlige råd, og dårlig selvinnsikt har resultert i mange dårlige kjøp som aldri kom lengre enn klesskapet.

 

Våren er en herlig tid for nye klær! Masse fine vårnyheter, masse flotte farger! Jeg liker å kle meg i farger uten at det må bli for mye av det gode, men rosa, eller lilla i overdel til sort bukse – babyrosa, eller cerise – nydelige farger 🙂 Jeg kler meg gjerne i klær en del andre sikkert ikke hadde våget å kle seg i, men det skal være stilig, og klassisk… i mine øyne i alle fall 🙂 Tror sannelig jeg må ut på shopping en dag, og ta dere med meg. Klær skaper folk er det noe som heter, og det er mye sant i det…. Nylig kjøpte jeg ei knallfin jakke som jeg er sååå fornøyd med. Ei jakke som er veldig meg. Jakken er fra danske Ciso, og Ciso er et merke jeg er veldig glad i. De har mye fint, gode passformer, de er flinke på farger,og jeg synes de er flinke på å se hva som kan kle en stor kropp.

Hvorfor er det sånn…

Jørgen Foss er nok en fornøyd mann i disse dager. Dere som følger bloggen min vet at jeg sjeldent er på bølgelengde med lederen av Landsforeningen for overvektige. For meg er Jørgen Foss stort sett kun en person som syter, og klager, og legger all skyld for overvekt over på samfunnet. For meg er Jørgen Foss stort sett en person som bruker sitt lederverv til å fremme egeninteresser, og som velger å fremme uviktige saker som resulterer i at vi overvektige blir latterliggjort. Jeg savner en leder som virkelig jobber for de viktige tingene. En leder som med nebb, og klør jobber for ett riktig behandlingstilbud istedenfor å hyle om sukkeravgift, doble flyseter, og handicap parkering… men jeg er veldig sikker på at Jørgen Foss nå er en svært fornøyd mann når det faktisk kan gå mot sukkeravgift i Norge.

 

Jeg vet ikke om du er klar over at vi ett eget Prioriteringsråd i Norge ? Jeg må innrømme at jeg ikke var klar over det, men denne uken kunne man lese at Prioriteringsrådet i sitt neste møte skal vurdere å innføre sukkeravgift som et steg i kampen mot overvekt…Fedmeproblematikken øker, og om kort tid vil for eksempel 76% av alle menn i landet være overvektige viser tall fra WHO. Mest bekymret er man selvsagt for barn, og unge, en bekymring jeg absolutt deler, og har stor forståelse for, men hva i all verden oppnår man ved å innføre sukkeravgift? Hva med å innføre krav om at landet nå må få handlingskraftige politikere istedenfor? Politikerne prater, og prater – joda, de er så bekymret atte, overvekten øker, vi blir tjukkere, og tjukkere, og siden det snart er valg igjen, så kan de i alle fall sette ned noen utvalg som skal se på hvorfor, og hvordan, og visst vi i tillegg svinger pisken, og lar alle søte fristelser bli dyrere, så har de jo tatt skikkelig grep! Når lar noen seg kneble av høye priser visst man virkelig vil ha noe? Vil man ha sukker, så kjøper man sukker – så enkelt er det! Det er heller ikke sukker som er årsaken til at vi blir overvektige. Sukker er selvsagt ikke sunt i store mengder, og spiser man store mengder søtsaker hver eneste dag, så er det klart det vil vises på vekten, spesielt også om man er sofasliter i tillegg… men sukker er bare en liten del av problemet. Når skal politikerne, og helse Norge skjønne at avgifter ikke er veien å gå. Når skal Staten skjønne at vi selv har ansvar for eget liv, og at vi selv må stå for valgene vi tar. De eneste som vil tjene på en sukkeravgift er jo staten selv…

Så diskuteres det altså på sosiale medier om sukkeravgift er veien å gå, og med en gang ordet overvekt blir nevnt, så kommer igjen folks holdninger til overvektige frem. Det er som om hat alarmen går hos veldig mange. Hvorfor kan man ikke ha en diskusjon om overvekt, og tiltak som bør settes inn uten at folk skal komme med både stygge, og nedlatende kommentarer? Hva er det som gjør at det er helt ålreit å snakke stygt om overvektige? Hvorfor er det vi som er blitt en godkjent skyteskive? Hvorfor kan enkelte sitte og lirker fra seg det ene stygge ordet etter det andre om hvor ekle, og tiltaksløse vi overvektige er uten at flere reagerer? Hvorfor er det greit at mange bruker ord som feit om en overvektig, hvorfor er det greit å le, og kommentere når en overvektig passerer deg på gata? Hadde du gjort det samme om du så en person med en annen utfordring? Du hadde ikke det… du hadde verken ledd, smilt, eller kommentert en person som kom mot deg, og som du så slet med en utfordring, men å skyte løs på overvektige i sosiale medier, eller i hvilken som helst annen setting, det er allmenn akseptert blant veldig mange der ute.

 

Når man nå diskuterer sukkeravgift på sosiale medier, så kommer det frem at vi nok heller ønsker at sunn mat skal bli billigere. Dette er en løsning som selvsagt er mye bedre enn å svinge pisken. Vist man ser etter, så er mye sukkerholdig mat blitt mye dyrere den siste tiden.  Sunn mat må bli billigere, og det må være lønnsomt å velge sunt fremfor ferdigmat, og halvfabrikata. Samtidig er det også rart å lese hvor mange bedrevitere som finnes i vårt langstrakte land. Der er så mange skarpe hoder som tydeligvis har sett løsninger som ingen andre før har sett. Jeg tenker at helseministeren vår burde se, og bruke all den kunnskapen som finnes blant så mange når det kommer til hvordan man skal løse fedmeproblematikken. Den revolusjonerende løsningen er å spise mindre, og få den feite ræva opp av godstolen! Hvorfor er det ingen som har tenkt på dette før – noe så smart!! Selvsagt er dette løsningen på all overvekt….eller er det sånn at dersom det hadde vært så enkelt, så hadde vi ikke slitt med overvekt i det hele tatt? Overvekt er ett sammensatt problem. Klart mange har stort utbytte av å endre mønsteret, og vanene. Klart man må spise annerledes, og man må være fysisk aktiv, men overvekt er så mye mer enn det. Det er så mange flere grep som må tas, og det er dette staten må skjønne, og det er dette Jørgen Foss må jobbe for å få politikerne til å forstå. Nå er det sånn at man ikke får hjelp før BMI’en bikker langt over faresignalet….vi trenger et lavterskel tilbud for personer i faresonen. Det nytter ikke med en grønn resept som gjelder ett par måneder, eller et livsstilsendringskurs i en kort periode hvor man står igjen alene etter kursets slutt. Endringer krever tid, og det er denne tiden politikerne ikke er villige til å gi oss.

 

Sørlandet Sykehus er i gang med ett flott tiltak for barn og unge som er overvektige. Det er på høy tid at barn, og unge blir tatt på alvor. Barn, og unge må lære seg å lage mat, de må lære seg sunne matvaner, og vi voksne har ansvar for å lære barna våre dette, og barna må selv få være med å lage mat. Sunn mat, og sunn matlaging må inn skolen sammen med enda mer fysisk aktivitet. Barna må lære seg alle gledene det er ved å være ute, gledene ved lek, gledene ved å være sammen med andre, og også her har vi voksne ett veldig stort ansvar. Tilbudet som nå er kommet for barn, og unge her på Sørlandet jubler jeg for, men samtidig, så er det virkelig trist at sykehuset har måtte velge hvem som skal hjelpes. Tilbudet til voksne overvektige er blitt kraftig kuttet for at barn, og unge skal få den hjelpen de trenger. Hvorfor må det være sånn? Hvorfor er det enten, eller når det burde ha vært som Ole Brumm sier det ” Ja,takk begge deler” ? Alle overvektige har behov for et tilbud, og det er bare trist å se at man ikke kan hjelpe alle i ett av verdens rikeste land! Man kan skrike, og være så bekymret over at overvekten øker i landet vårt, og er det noe politikerne kan, så er det å være bekymret … men å handle, det vet politikerne svært lite om, men det er jo snart valg, så da tenker jeg at politikerne i alle regnbuens farger kommer ut av sin lille, trygge hule og igjen lover gull, og grønne skoger – også når det kommer til deres bekymring at vi nordmenn blir tjukkere, og tjukkere.

Uansett om det blir sukkeravgift, eller ikke, så tenk litt over hva slags signaler du sender ut, og hva du skriver på sosiale medier. Tenkt litt over ditt forhold til ordet overvekt, og de personene som bærer denne overvekten. Har man egentlig noen grunn til å tråkke noen ned på den måten mange gjør med overvektige? Hvorfor ler du av en person med for mange kilo, og hva slags rett har du til å slenge stygge kommentarer? Om du tar en titt i speilet, hva gjør deg så mye bedre? Hvilken rett har du til å vite hva som er best for andre ? Hva vet du om historien bak overvekten til den personen du nettopp lo av? Jeg fikk nylig en melding fra ei godt voksen dame som hadde hatt sin daglige tur på nærbutikken her i Kristiansand. Akkurat denne dagen var hun ekstra fornøyd fordi hun ikke trengte å bruke rullatoren på handleturen, men dagen som begynte så fint fikk en brå vending når hun opplever en godt voksen mann på sin egen alder begynner å prate nedlatende om hennes størrelse! Hva får mennesker til å gjøre sånt? Hva skjer når mennesker har behov for å stoppe opp i en matvarebutikk, og kommentere at man ikke kan passere vedkommende fordi hun er så stor, og tar så mye plass! Det stikker langt inn i hjerterota når jeg hører sånt. Hva er galt med enkelte mennesker??

 

Jorunn Sundgot Borgen kan mye om overvekt, og i forbindelse med tallene fra WHO som viser at vi nå snart kan få en fedme epidemi blant norske menn, så sa hun en del fornuftig om dette med aktivitet. Man må ikke trene for å få bedre helse, men man må være aktiv. Det å være aktiv betyr ikke nødvendigvis trening. Man må opp av godstolen, og være mer i bevegelse. Man kan bruke trapp istedenfor heis, gå til nærbutikken istedenfor å bruke bilen, gå lengre turer med hunden – der er et hav av måter man kan være mer aktiv på. Det viktige er at man ikke sitter for mye stille. Sundgot Borgen sa også noe annet som jeg ble veldig glad for å høre, nemlig at høy vekt ikke er ensbetydende med å være i dårlig form. Man kan ha noen kilo for mye OM man er fysisk aktiv, og det er bedre å ha noen ekstra kilo, og være i god form enn det motsatte. Det å være slank er ikke ensbetydende med å ha en god helse. Min store kropp kan faktisk være i mye bedre form, og være langt mer fornøyd enn kroppen, og helsen til han slanke som går ved siden av meg på gata. De ordene trengte jeg å høre i går, og sikkert mange med meg. Hurra for alle overvektige som er aktive hver eneste dag, hver på sin måte 🙂

Nede for telling….

Forrige uke håper jeg blir en uke det er lenge til jeg opplever igjen 🙁 Uken vi har lagt bak oss har vært en skikkelig drittuke, men heldigvis kjennes det ut som om denne uken skal bli mye bedre. Det er mange år siden jeg har vært så nede for telling som jeg var forrige uke, og selv om jeg så den ene etter den andre i familien krype under dyna, så var jeg som alltid skråsikker på at dette ikke ville ramme meg… ingenting klarer å komme igjennom mitt immunforsvar….men der tok jeg dessverre skammelig feil denne gangen 🙁 En eller annen drittforkjølelse kom helt uinvitert min vei, og dette var en forkjølelse som ikke nøyet seg med litt rennende nese, og sår hals, neida – her skulle vi inn med hele troppen, og likegodt la meg få en smak av alt – det var jo så lenge siden sist. Jeg følte meg som en mann da jeg bestemte meg for at Legevakta måtte være riktig sted lørdag formiddag….trappa opp til 2.etasje føltes som en dagsmarsj, og jeg pustet som en hvalross. Pelsdotten som glad skulle ut på tur opplevde at matmor måtte snu allerede ved postkassestativet. Aldri har pusten vært så dårlig – selv ikke når kondisen var på det aller dårligste. Herremin, for et slit!!

Lungebetennelse kunne legen på Legevakten fortelle meg, og jeg hadde nesten vært litt flau om det bare hadde vært en vanlig forkjølelse jeg hadde kommet dit med. Venterommet på Legevakta denne lørdagen var full av hostende mennesker med rennende øyne, og neser – godt jeg ikke var en av dem tenkte jeg i mitt stille sinn,  jeg som alltid er på hugget når folk bruker Legevakta til små bagateller….lungebetennelse er heldigvis ingen bagatell trøstet jeg meg selv med når jeg stod og skulle betale. De hjemme smålo litt når jeg sa jeg kjørte på Legevakta. Jeg måtte jo tåle litt juling liksom – følte meg litt mann når jeg faktisk dro på Legevakta… jeg tålte jo litt juling, men det var så tungt å bevege seg at alarmen min slo inn på at her var jeg blitt invadert av noe som trengte krutt for å forsvinne… og jeg hadde helt rett, og var nesten litt fornøyd når jeg slo pencillinen i bordet for de hjemme etter 2 timer på Legevakta.

 

Jeg har svettet, jeg har hostet, jeg har vært iskald, alt som kan renne har rent, smak og lukt har dratt for heldigvis å komme tilbake igjen – alt måtte komme min vei! Det eneste som man kan se på som bittelitt positivt må jo være at matlysten ikke har vært på topp. Hadde jeg visst hvem som hadde smittet meg, så hadde jeg ikke vært nådig! Jeg hater å være syk – hater å sitte i en stol å føle meg elendig, hater og bare sitte der, og ikke gjøre noen verdens ting! Man er helt ubrukelig, ingenting kan man bidra med, og man er liksom så avhengig av de rundt seg. Jeg synes jo nesten det er litt vanskelig å overlate alt til andre – det handler vel om at jeg liker å ha kontroll på det som pleier å være mine oppgaver, så jeg har kanskje bare godt av å lide litt 🙂

 

Det virker som om den grufulle uken forrige uke vil bli en mye bedre uke denne uken her. Pusten er mye bedre, allmenntilstanden er mye bedre, og lysten til å gjøre noe er tilbake. Pencillinen har gjort det den skulle ser det ut for, men kuren skal man alltid gå ut, noe som også betyr at jeg ikke får trene noe som helst denne uken 🙁 Det er nesten krise – en hel uke uten trening! Det er så jeg nesten hyperventilerer hver gang jeg tenker på det. Tenk at jeg nesten hyperventilerer av og ikke komme på trening! Er det mulig å bli lei seg for ikke å kunne trene? Også jeg da? Går man tilbake i tid ville jeg nok sikkert ha jublet for å slippe unna, men du verden så langt jeg er kommet 🙂 Innimellom følelsen av å synes synd på seg selv, så er det faktisk en seier for meg og føle på hva treningen nå betyr 🙂

Så fikk immunforsvaret mitt litt juling forrige uke, og som jeg nevnte, så er det flere år siden sist. Jeg har vært så stolt over det fantastiske immunforsvaret mitt, og det er jeg fortsatt. Det er visst bare godt for kroppen å få litt juling i blant. Jeg skal fortsette å ta mine vindunderprodukter som gjør kroppen min så sterk, og jeg skal fortsette å tenke at det er endringene jeg har gjort de siste årene som også har gitt meg gevinst når det kommer til det å bli veldig lite syk. Før jeg startet med viktige endringer, så følte jeg at jeg ” alltid ” ble småsyk. Jeg ble alltid forkjølet når alle andre ble det, jeg fikk det meste når alle andre fikk det. Magen var konstant i ulage, og spesielt etter en helg hvor man kanskje hadde blandet veldig mye forskjellig mat. Der noen var slitne etter en helg med mye festing, så slet jeg mye med uggen mage etter en helg med mye blanding av mat. Mine små skritt har nå gitt meg en kropp som spiller mye mer på lag med meg, den er blitt sterkere, og ikke så mottagelig for virus, og bakterier. Store gevinster!!

 

Jeg er på beina igjen, og gleder meg til en ny, spennende uke. En uke også med nye blogginnlegg, og som vanlig, så har jeg mye på hjertet 🙂 Ha en nydelig mandag!!