Det er mange ulike grunner til at man er som man er, og i forhold til for eksempel overvekt, så er det utrolig mange bedrevitere der ute som alle vet hvorfor man er overvektig, og hvordan man skal gjøre noe med det.  Jeg blir så utrolig frustrert, og jeg blir så utrolig sint når man hører den ene etter den andre fortelle hvordan deler av samfunnet behandler dem fordi de er store. Jeg får meldinger fra lesere av bloggen som forteller om hva de opplever av negative ting pga vekten deres, og man leser stadig historier i media. Seneste i dag står Carina Carlsen frem på God Morgen Norge, og forteller hvordan andre mennesker ser på henne som overvektig. Carina har blitt fortalt at hun ikke har rett til å leve, at hun vil bli en stor kostnad for samfunnet pga den høye vekten, og hun har stadig fått høre hvor stygg hun er. Hva får andre mennesker til å si sånne ting?

Det er mange grunner til at man er som man er, og det er INGEN som har noe med hvorfor man sliter med det ene, eller det andre. Man skal ikke være nødt til å gå med en lapp rundt halsen som unnskylder oss. Ingen har noen som helst rett til å vite hva som er årsaken til at jeg er stor! Hvorfor skal man føle at andre har rett til å vite bare for kanskje å slippe unna alle vonde, og sårende kommentarer? Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Årsakene til overvekt er mange. Det er jo klart at en av årsakene hos mange er lite aktivitet, og feil kosthold, men årsakene kan være så mange flere enn det, og hos noen er årsakene sammensatte. Noen ønsker faktisk å være stor, de trives med det. Jeg er full av respekt for de kvinner, og menn som er elsker seg selv med de kiloene de har for mye, og som bærer vekta med stolthet. All ære til de som går på stranda i badedrakt med alle de ekstra kiloene de har…Der er ikke jeg, og leter desperat etter plasser jeg kan være for meg selv om sommeren. Her om dagen fikk jeg en fantastisk melding fra ei som med årene hadde fått økt vekt, og blitt ei stor pige som hun selv skrev… noen vil kanskje si jeg er blitt tjukk skrev hun, men jeg er ikke tjukk i hodet. Hvorfor tror noen vi tjukke i hodet, og stokk dumme fordi vi er store? Overvekt kan skyldes sykdom, det kan skyldes bruk av medisiner, og her kommer også gener inn i bildet. Det er så mye andre ikke vet om årsaker til at mange sliter med overvekt, og det er snart på tide at folk lukker munnen, ser seg selv i speilet, og feier for egen dør før man føler behovet for å uttale seg om andre! Har man noen gang tenkt over at sårende blikk, og vonde kommentarer bare gjør ting verre? Vi store har såpass selvinnsikt at vi kjenner vår egen situasjon, og man trenger ingen til å hjelpe og fortelle oss det! Man er som man er, og man er fullstendig klar over det. Hvor er samfunnet på vei når det er allmenn akseptert å snakke nedverdigende, og stygt om overvektige? Hva gjør det med de unge som hører alt dette ? Skal vi fortsette kroppshysteriet, eller skal vi få lov til å være den vi selv ønsker å være? Hva er det som gjør at deler av samfunnet tror at man blir så mye mer lykkelig, og at livet blir en dans på roser bare man er slank nok? Lykke handler ikke om kropp, men hvordan man har det med seg selv. Jeg er stor, og jeg er innmari lykkelig… så la meg, og andre overvektige få være lykkelige, og la oss ta ansvar for sin vår egen kropp, og vår egen helse, ikke bry deg! Jeg er 100% sikker på at jeg er i bedre form, og har bedre verdier enn mange av de som har en langt slankere kropp enn hva jeg har….

Jeg har mange ganger følt behovet for å henge en lapp rundt halsen som forteller den største årsaken til min overvekt, men hvorfor skal jeg unnskylde meg? Hvorfor føler jeg at omverdenen på en måte har krav på å vite det? Hvorfor skal jeg slippe unna folks dårlige holdninger til overvektige bare fordi jeg har en grunn? Dessuten er jeg ikke ute etter sympati, eller at noen skal synes synd på meg… men når det kommer sårende blikk, eller kommentarer som gjør skikkelig vondt, så har jeg bare lyst til å hyle ut at alt ikke er min skyld 🙁

Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til hvilke holdninger vi har til store mennesker. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare kroppen. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Mange menn liker store kvinner, men dette er tabu hos veldig, veldig mange. Samfunnet aksepterer ikke at en normalvektig mann liker store kvinner, og da er det også veldig få menn som våger å gå mot strømmen….men det er helt ålreit at normalvektige kvinner liker store menn – hvor er logikken?  Lykke er så mye mer enn kroppen man har. Lykken er inni oss, den føles, og kjennes, og vi stråler utvendig når man kjenner dette 🙂 Ha en nydelig mandag – nytt blogginnlegg kommer til torsdag.