I dag morges følte jeg at kroppen var såpass samarbeidsvillig etter dager med lungebetennelse, så i dag var det på med treningsklær, og joggesko, og nyte en helt fantastisk søndag! For en utrolig flott morgen! Sola varmet godt allerede så tidlig som jeg var ute, den skinte så flott, himmelen var blå, og det eneste jeg hørte var mine egne skritt, og fuglene som sang. Slike øyeblikk er gull verdt! Gå og bare nyte synet av vakker natur, og la tankene sveve. Slike øyeblikk er virkelig lykke, og slike øyeblikk trenger vi. Det er godt å ha denne alene tiden hvor man kan lukke alt annet ute, og bare føle den gode lykkefølelsen. Følelsen av hvor heldig man er som får oppleve slike morgener, og man merker at negative ting ikke får så mye plass. Jeg henter energi, det gir en deilig, indre ro, og føler på hvor godt det er for hele meg å ha sånne øyeblikk.

Det er ganske utrolig hvor fort man ” forfaller ”  når man har en periode man ikke kan være særlig aktiv. Lungebetennelsen gjorde at jeg har vært helt ute av drift i 1 1/2 uke. Ingen trening, ingen lengre gåturer… bare hosting, svetting og feber. Samtidig så er det utrolig godt å kjenne at dette var forbigående. Pencillinen gjorde jobben sin, og det er godt å vite at kroppen fungerer som den skal, og at jeg snart er tilbake der jeg var… håper jeg 🙂 Jeg kjente i dag at det var tyngre å gå bakker, og det jeg kjente at det var noe dager siden sist. Man skal ikke være lenge borte fra trening, og aktivitet før man merker det på kroppen.  Jeg må jo innrømme at når jeg har hatt en heller laber form, og når jeg nok har syntes litt synd på meg selv innimellom, så har det nok gått noe mer inn i munnen enn det burde. Jeg har kanskje trøstespist litt, eller kanskje jeg mente at jeg fortjente litt ekstra godt når jeg trossalt var syk. Er det noen som kjenner seg igjen 🙂 ? Så disse dagene med laber form, så har jeg nok slitt litt med den dårlige samvittigheten. Den ikke så gode hjelperen min som sa at det var helt ok å spise litt usunt når jeg ikke var i form, og ikke kom meg på trening, og så var det denne andre da som prøvde å dytte litt fornuft inn i skallen min, og fortelle at når jeg trossalt ikke kom meg på trening, og ikke hadde en like aktiv hverdag, så var det vel noe av det dummeste jeg kunne gjøre å dytte mer inn enn jeg klarte å forbrenne. Så når jeg nå sliter med panikken om at jeg sikkert har lagt på meg en haug av kilo etter disse utskeielsene mine, så kan jeg egentlig bare ha det så godt. Jeg har bare godt av å slite litt med denne panikkfølelsen. Det er kanskje slike ting man lærer av. Jeg pleier å ha god kontroll på dette med dårlig samvittighet når jeg tar dårlige valg – jeg pleier å godta de, og gå videre, men denne gangen, så kjenner jeg at jeg må jobbe en del mer med meg selv. Godt det er trening igjen snart 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var godt å komme seg ut i dag, og det var veldig godt å kjenne at kroppen fungerer igjen. Det sitter igjen en del hoste, men i morgen er jeg bare så klar for trening igjen. Jeg bare må på trening nå. Det har vært en lidelse å vite at gruppen har vært på trening uten meg, og jeg merker at jeg er blitt  ” avhengig ” av å trene. Savner gruppen, og savner aktiviteten. Savner å svette, og savner den gode følelsen av og ha gitt alt… savner å se hva pulsbeltet forteller om hvor mye kalorier jeg har forbrent etter øktene 🙂 Pencillinkuren er ikke helt ferdig, men jeg våger meg likevel på trening til uken, så lenge formen er der den skal være  sånn cirka. Det heter vel at man ikke skal trene mens man går på pencillin, men det er kun få dager igjen, og jeg kjenner kroppen min såpass at det vil gå helt greit å være i aktivitet. Når jeg gikk i dag morges, og byttet på å høre på fuglesang, og musikk på ørene, så tenkte jeg også på hvor heldig jeg er som har en kropp som fungerer bra! Tiltross for ekstra kilo, og bein som jeg innimellom hater som pesten, så er jeg likevel heldig – kroppen fungerer som bare det 🙂 Det og kjenne på at jeg klarer å tenke sånn, det er virkelig ett stort skritt i riktig retning. Vi er altfor flinke til å fokusere på alt som er negativt, og det resulterer i at vi ikke klarer å kjenne på lykkefølelsen så mye som vi kanskje burde. Lykke er så mangt, og for meg var det i dag denne herlige morgenturen. Akkurat emnet lykke tenker jeg å skrive mer om en annen dag.

I går opplevde jeg også hvor mye ett hyggelig kompliment kan bety. Dagen i går var i utgangspunktet en fin dag, men den ble plutselig så veldig mye finere fordi noen sa noe hyggelig til meg. Det er så lite som skal til for å gjøre en grå dag lysere, eller for å gjøre en fin dag enda bedre. Jeg går i meg selv, og tenker at jeg må bli mye flinkere til å si hyggelige ting til de rundt meg. Jeg må bli mye flinkere til å gi komplimenter – akkurat der har jeg en vei å gå. I går traff jeg ei jeg ikke hadde sett på noen måneder, og det første hun legger merke til er hvor mye jeg har gått ned i vekt. Jeg ser meg selv hver dag, og legger jo ikke merke til det på samme måte som ei som ikke har sett meg på ei stund, og du verden så godt det var å høre det! Jeg vet også at dette er en person som ikke sa det uten å mene det, og da gjør det ekstra godt å få sånne fine kommentarer. Det ga meg en så god følelse, jeg ble stolt, og jeg fikk en tilbakemelding på at endringene jeg har gjort har gitt resultater. Jeg er ganske keitete når det kommer til å ta i mot komplimenter, men jeg klarte å takke pent, og si hva det betydde for meg å høre det 🙂 Smilet gikk nesten rundt når jeg gikk ut av butikken, og det skulle ikke mer enn disse ordene til for å gi meg en følelse av stolthet, og for å gjøre en god dag enda bedre.

Dagen i dag blir en nydelig dag som jeg håper du får anledning til å nyte. I dag tror jeg at jeg vil ta med meg pelsdotten, og min aller beste på en tur til Hamresanden. Pelsdotten elsker å gå tur der ute. Der er det masse flotte tisper å kikke på, og der er det virkelig mye nyheter å lese i sanden 🙂 Nyt dagen!!