En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen? Vet vi hvor heldige vi er som våknet opp til en ny dag i dag? Nå skal ikke dette bli et blogginnlegg av den depressive sorten, men jeg tror vi må bli så mye flinkere til å sette pris på dagen i dag, og kaste negative tanker på båten. Tenk hvor mye tid vi bruker på alt av negative tanker, og stress. Har du noen gang tenkt over hvor mye bedre dagen ville bli dersom du ikke brukte så mye tid på å bry deg om hva alle andre mente, og heller brukte tiden på det som virkelig betyr noe? Jeg tenker mer, og mer på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg kan stå opp av sengen hver morgen, frisk, og rask ( etter forholdene i alle fall hehe ), og jeg har ett utrolig godt liv. Hvorfor skal jeg da bry meg om hva fremmede mennesker mener om meg, og min kropp? Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå begynner å jobbe i retning av at jeg ikke skal bry meg så mye om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har alltid latt vekten min bestemme over mitt liv, og da er det så innmari godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen. Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg gjør akkurat det jeg føler for uten å tenke på hva andre måtte mene, og tenke, for dere som følger bloggen vet at jeg ikke er kommet så langt ennå, men jeg kjenner likevel at jeg tar disse små stegene som jeg vet at tilslutt vil være veldig store. Jeg vil mer, og mer trø utenfor denne berømte komfortsonen, og da kan jeg jo være stolt, eller hva?

Som på fredag for eksempel. Det var veldig varmt i Kristiansand på fredag. Jeg hadde vært i begravelse, og fulgt faren til min aller beste barndomsvenninne til sitt siste hvilested. En slik sorgfull dag gir en mye tanker. Det er så innmari vondt å miste. Jeg har selv mistet pappaen min, og jeg vet hvor vondt det er. Jeg er livredd for døden, og kjenner at jeg nesten ikke får puste når jeg tenker på at en dag er alt borte, det er slutt for alltid. Nå spørs det jo også hvor man er i livet i forhold til å tro. Noen tror på himmelen, noen tror på den andre siden, noen tror på at når det er slutt, så er det slutt. Vi har alle våre tanker rundt hva som skjer etterpå. Jeg tror ikke det er slutten, men likevel, så hyperventilerer jeg ved å tenke på at tenk om det er nettopp slutten… Huff, nå skulle ikke dette være et blogginnlegg av det triste typen, men det å leve, det er så utrolig viktig. Det å nyte livet, og fokusere på å ha det best mulig, det er noe vi bør tenke over alle sammen. Vi tenker at livet skal nytes når barna blir større, eller når det er mindre å gjøre på jobben…eller når vi blir pensjonister. Livet kommer ikke med noen garantier. Vi må ikke utsette, og utsette, for plutselig, så kan det være for sent.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For min del, så handler det å leve mer også om å bry meg mindre om hvordan jeg ser ut. Visst jeg klarer å slippe alle de idiotiske tankene på at kroppen min er stor, og heller fokusere på hvem jeg er, hva jeg står for, og hva jeg er god på, så vil jeg kunne nyte livet mye mer, og det å kjenne at jeg smått kaster en del dumme tanker bort, det er en innmari god følelse! Mange vil sikkert trekke på smilebåndet av mine utfordringer, men for meg er de store, for andre er det absolutt ikke en utfordring i det hele tatt. En av mine store utfordringer, det er å vise armer. Jeg skal helst ha armlengde som dekker ned til ca midten av armen. Grevinneheng, og løshud er ikke pent, i alle fall ikke på meg selv 🙂 Jeg har ett par tunikaer som er uten arm. De er sånn singlet type. Veldig deilige å gå i. Den ene er blitt brukt til å male i fordi jeg ikke så noe håp for den i forhold til at den ville bli vist i offentlighet noen gang, så den ligger blant arbeidstøyet..men jeg har også en turkis en, og den har jeg tatt på meg når jeg sitter på terrassen, og jeg sånn sett er ganske for meg selv. På fredag når det var så varmt, så trødde jeg utenfor komfortsonen, og gikk med helt bare armer i boligfeltet når jeg luftet pelsballen. Wohoo! Nå vet jeg at noen trekker på smilebåndet, men dette har jeg ikke gjort før, og jeg gjorde det ikke bare en gang, men jeg gikk sånn hele dagen, og glemte vel egentlig at jeg hadde den på. Vel, jeg gikk ikke på butikken altså, eller til byen, her snakker vi et skritt om gangen 🙂 Et steg i riktig retning, så får vi se om vi våger oss utenfor boligfeltet med bare armer i løpet av sommeren 🙂

Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke lengre å se tilbake på dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke meg selv ned. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som sier mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som kanskje ikke er som hodet vil ha det til å være. Jeg har mange ganger på forhånd bestemt meg for hva andre tenker om meg fordi jeg er større enn mange andre, og det selv om ingen overhode har antydet at mine tanker er de rette. Jeg føler meg veldig ferdig med den tiden hvor alt fokuset var på vekten. Jeg vet at jeg ikke er 100% ferdig, jeg vet at jeg ennå vil bry meg, og tenke tanker, men jeg har innsett at jeg er god nok som jeg er, og at jeg skal bruke tiden på det som virkelig gir meg noe. Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen kommenterer vekta, men hvorfor skal meningene til vilt fremmende mennesker bety noe for hvordan jeg skal føle meg? De kjenner ikke meg, og de kjenner ikke min historie, så hvorfor la dem ødelegge for meg? Tidligere ønsket jeg så ofte å gå med lapp rundt halsen som kunne fortelle at sykdom er årsaken til så mye av vekta mi, så tenker jeg i dag at ingen overhode har noe med hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor skal vi unnskylde oss? Alle sliter med sitt, hos noen så er det bare så veldig synlig.

Når alt kommer til alt, så tror jeg vi må spørre oss selv hva som er viktig? Er det viktigste å ha den ” perfekte ” kroppen, og hva i all verden er den perfekte kroppen? Er det vekta som gjør oss lykkelig? Jeg tror ikke de slanke, og veldreide er de som er mest lykkelige. Alle sliter med sitt, men man tror automatisk at dersom man er normalvektig, så har man kun lykke i livet. Lykken kan ikke leses av på badevekta. Klart man har en del flere utfordringer når man er overvektig, og disse har man jo færre av med en lettere kropp, men vekt, og lykke går ikke hånd i hånd. Sunnhet, og god helse finner man heller ikke i alle slanke kropper. Kunne man ha sett på innsiden av oss alle, så tror jeg mange ville ha blitt overrasket. Om ting ikke legger seg på utsiden hos alle, så er der mye man ikke kan se.

Det er mye snakk om sommerkroppen denne sommeren. Hva er sommerkroppen, og hvorfor skal alle hige etter den? Hvem er det som har bestemt hvordan en perfekt sommerkropp skal se ut? Dette skaper ett så utrolig negativt fokus, som igjen resulterer i at flere pakker seg inn i frykt for å vise sin egen kropp. Fokuset har vært enormt stort den siste tiden på hvordan kroppen skal være, og hvordan man skal komme ned i vekt for å få kroppen alle drømmer om. Magen, og rompa skal frem i lyset, og jeg synes det hele bare er utrolig trist. Det er ingen som liker lange bukser, og topper med halvlange armer på virkelig varme dager. Det er da man drømmer om å finne frem shorts, og singlet, og ta meg seg badedrakta for å hoppe i nærmeste vann. Ingen ønsker å kle på seg på varme dager, men med alt fokuset på den perfekte kroppen, så er det ikke akkurat flere som kler av seg. Da gjør man ofte det man kan for å skjule det meste. Man vil ikke vise at magen er like stor i år som i fjor, eller at valkene sitter på akkurat samme plassen som de har gjort de siste årene. For de fleste av oss, så ble det ikke sommerkroppen denne sommeren heller. Jeg vet at neste sommer en gang kommer, men det ble ikke i år, og jeg har heller ikke satt de store planene for at den vil komme neste sommer heller. Den kommer når den kommer… likevel er det ikke riktig at man skal ha dårlig samvittighet, eller føle seg som den tjukkeste i hele verden. At sommerkroppen ikke kom denne sommeren heller skal da ikke ødelegge hele sommeren for deg! Det er ingen skam å ønske seg en lettere kropp, eller å føle seg bedre, men det er en skam at endel av oss lar andre få bestemme hvordan vi skal leve vårt liv! Vi er mer enn gode nok akkurat som vi er. Vi er mer enn gode nok med både valker, grevinneheng, og med pupper som kanskje ikke ser ut som på en 20 åring. Visst vi i tillegg tar med både strekkmerker, og cellulitter, så tror jeg vi har med det meste 🙂 Dessuten skal vi også huske på at om vi skulle få noen blikk som sier at de ikke liker det de ser, så er det for det første deres problem, og for det andre, så er der også de som mener det motsatte. Det er mange der ute som liker oss med det vi har ekstra, og som liker både frodighet og former. Jeg er ikke særlig fan av uttrykket som sier at jo mer å ta i, jo mer å være glad i, men heldigvis så finnes det mange, både menn, og kvinner som liker at man er en størrelse for stor . Jeg skulle dog ønske at det ikke hadde vært så tabu å si at man liker frodighet, og former. For veldig mange, spesielt menn, så er det fortsatt tabu og innrømme at man liker store kvinner. Det virker som det er mer ” akseptabelt ” at kvinner kan like store menn enn motsatt. Så her tror jeg mange menn må komme ut av skallet sitt, og fortelle at de liker både frodighet, former, og noen ekstra kilo 🙂

Om magen er like stor som den var i fjor, og det samme gjelder både lår, og rompe, hva så? Skal vi la dette ødelegge for å ha det godt, og nyte dagene vi har? Er det alle de negative tankene vi skal tenke tilbake på? Skal minnene vi tar med oss videre være minner hvor vi stort sett var negative, og ødeleggende med oss selv? Er det disse tingene vi ønsker å huske? Er det disse tingene vi skal ha fokus på, eller skal vi sammen være enige om å snu tankegangen? Skal vi lære oss å bli glad i oss selv, og se oss selv for den flotte personen vi faktisk er? Skal vi nyte hver dag vi får, og fylle dagene med gode ting som gir oss glede i hverdagen? Klart vi vil snuble en haug av ganger, men det er ikke farlig å snuble så lenge vi kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart vi vil ha noen tøffe dager i blant, det har trossalt alle, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil dagene bli så mye bedre fordi vekta ikke får være sjef lengre. Visst andre tenker stygge ting om oss, eller sender blikk som sier at de ikke liker oss, så må vi prøve å la det passere. Disse menneskene betyr jo ingen verdens ting for oss, og antagelig ser vi de heller ikke igjen. Så kan man jo prøve å tenke at bak hver ” perfekte ” kropp, så er der et menneske som har sin historie, og den trenger absolutt ikke være perfekt selv om noen kanskje synes at kroppen er det. Jeg har en mindre kropp denne sommeren enn forrige sommer. Der har forsvunnet både  flere kilo, og flere cm. Jeg er strålende fornøyd, og det er første gangen jeg virkelig har tro på at dette går veien jeg ønsker, men det jeg kanskje er aller mest fornøyd med det er at hodet endelig samarbeider på en helt annen måte enn før 🙂 Nå går jeg i singlet sånn litt i offentlighet ( må bare sørge for å få en fin farge nå ), jeg skal kjøpe meg ny badedrakt, og jeg skal bade i sommer. Jeg skal til og med finne frem sommerkjolen fra i fjor. Jeg vet det er langt igjen, men det gidder jeg ikke å tenke på. Jeg skal tenke på hvor flink jeg har vært som har kommet dit jeg har 🙂

I morgen trekkes en vinner av det flotte treningssettet fra Stormberg. Kanskje kan nytt treningstøy gi deg den boosten du trenger for å være aktiv i sommer? Du kan vinne en flott Danne trenings t-skjorte som går fra str. XS til 5 XL, og du kan vinne en flott treningstights som kommer i de samme størrelsene. Vil du vinne treningstøy? Legg igjen en kommentar på bloggen, og HUSK EPOSTADRESSEN din! Du kan se Danne trenings t-skjorte her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10131740033, og Danne treningstights her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-tights-dame.html#10075190001

Akkurat i dag, så regner det her i Kristiansand, men for noen deilige sommerdager vi har hatt den siste tiden. Sommergarderoben er virkelig kommet frem, og noen har nok også funnet frem badetøyet, og hatt sommerens første bad. Selv om sommeren definitivt har sine store utfordringer for meg, så er det godt å kjenne sol, og varme. Jeg sliter nok litt på de aller varmeste dagene, men da trekker jeg inn litt i skyggen, og koser meg der. Vi må nyte dagene, og de fine sommerkveldene. Det er på sånne flotte dager at vi får ladet opp batteriene – høsten kommer tidsnok. Bruk sommeren, og ferien til å senke skuldrene, og til å nyte. Ikke stress fra A til B hele tiden, og ikke vær der at du må få med deg mest mulig på minst mulig tid. Sommeren er til for og nytes, og for å lage de gode minnene som man kan leve på når mørket inntar dagene våre igjen. Sommer burde jo være den tiden hvor det meste gikk på skinner, hvor vi slappet av, og gjorde alle de gode tingene som sommeren står for. Istedenfor er det mange som gruer seg til ferie, og sommer, og da burde det vel ringe en rød bjelle? Mange vet at sommeren blir mer stress enn ferie. Man skal på ferie hit, og dit, og man skal oppleve alt, og helst alt på en gang. Man kaver, og jager, og klarer ikke å senke skuldrene. Blir man selv stresset, så blir også de rundt deg stresset, noe som igjen fører til vanskelige barn, og kanskje er det krangling som preger dagene mer enn harmoni. Man leser stadig om par som gruer seg til sommerferien fordi man nettopp vet at det blir mer krangling enn andre ting. Det er utrolig trist at det er disse minnene man skal ta med seg. Kanskje trenger man ikke reise så langt for å få en flott ferie? Kanskje må man ikke fra A til B på kortest mulig tid? Kanskje er det andre verdier man bør se etter? Jeg minnes mine barndoms somre med smil om ansiktet. Det var langt fra alltid at vi reiste så veldig langt, men vi var sammen, og vi gjorde ting sammen. 

Sommer, det er også lettere klær, og kortere klær, og sommeren er tid for å bruke farger. Bort med det sorte, det brune, og det grå. Sommeren er ikke tid for dystre farger – sommeren er tid for glede, og farger gir glede! Om man ikke våger seg på de sterkeste farge som jeg bare elsker, så bruk det hvite. Hvit er jo en nydelig sommerfarge. Vi har alle våre sommerfavoritter, og jeg er nok der at jeg som regel har for meg hva slags klær jeg ønsker, og liker, men alle er ikke der. Ofte er det fint med noen innspill, og ofte er det fint å bli tipset om hva som finnes før man skal ut å shoppe. Kanskje er man ikke så glad i å handle, og bruke for mye tid i butikker, og da kan det være fint å se litt hva som finnes i butikkene, og hva som er sommerens favoritter i noen av butikkene. Der finnes så mange flotte stormote butikker rundt forbi i landet, og alle har nok sine favoritter, og ser nok veldig tydelig hvilke klær som blir kundenes favoritter. Vi har alle ulike ønsker, og ulike krav til hvordan de perfekte sommerplaggene skal være, og heldigvis er utvalget rundt forbi utrolig godt. Der er klær for enhver smak for oss som må opp i størrelse, og der er klær for enhver lommebok. De ulike produsentene har sine tanker rundt farger, og mønster, og ikke minst når det kommer til lengde på plaggene. Jeg synes de fleste stormoteprodusenten er blitt utrolig flinke, og man trenger overhodet ikke å føle at man trer på seg en striesekk. Butikkene bugner av flotte farger, flott design, og ett veldig godt utvalg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag er det PIP Stormote, og Siri på avdelingen her i Kristiansand som skal vise sine sommerfavoritter på bloggen min. Det er alltid fint å komme inn til Siri. Alltid ett godt smil, alltid en god prat, og en veldig god service. Jeg vet at jeg ikke går ut av butikken med et plagg jeg ikke er fornøyd med. Siri er ærligheten selv, og det setter jeg veldig høyt! Butikkene til PIP bugner av flotte sommerklær, men Siri klarte å velge seg ut sine sommerfavoritter 🙂

Sommer er tid for å legge bort de lange buksene, og finne frem noe kortere ( ikke for meg da, men heldigvis for så mange andre ). Siri har her valgt ut en shorts i bomull fra Ciso, og en lett, behagelig t-skjorte i bambus fra Trofe. Shortsen koster 450 kr, og t-skjortene koster 350 kr.

Ett must i enhver garderobe, også i sommergarderoben, det er utvilsomt dongerijakken. Dongerijakken ser man i de fleste butikker, og egentlig, så er jo dongerijakken ganske så tidløs. Ei dongerijakke passer til så utrolig mye, og veldig fin å ha på seg når man sitter ute, og nyter sommerkveldene. Fin både til hverdags, og når man skal pynte seg litt. Dongerijakken som Siri har valgt ut, den kommer fra Ciso, og den koster 900 kr. Toppen som Siri har valgt å ha inni dongerijakken, den kommer fra Trofe, det er en singlet, og koster 250 kr.

I fjor sommer, så gikk jeg litt utenfor komfortsonen min. Da hadde jeg på meg sommerkjole for første gang på veldig lenge. En rar følelse, men en veldig god følelse. Jeg skal ikke skryte av at jeg bodde i den, men jeg brukte den noen ganger, og følte meg faktisk fin. Denne sommeren har jeg sagt til meg selv at jeg skal investere i en ny sommerkjole, og kjolen Siri har valgt ut som en av sine sommerfavoritter, den frister absolutt! Kjolen er fra Boheme, og er lekker i farge, og design. Jeg har litt fra Boheme, og er veldig fornøyd, men kjole, det har jeg ikke. Kjolen er også fin bak som dere ser, og gjør at den sitter som den skal. Den koster litt, men skal man bare ha en sommerkjole denne sommeren, så kan det være det er denne du velger. Kjolen koster 1650 kr.

Siri har også valgt sine sommerfavoritter blant overdeler i butikken. Den første kommer fra DNY, er i viscose, og koster 850 kr. Jeg er enig med Siri at denne overdelen sier sommer, og jeg skjønner at den er blitt en favoritt. Den andre kommer fra DiaDia, og er i 100% lin. Lekker spør du meg! Denne kan brukes både som kjole, og tunika, så her spørs det hva man føler seg mest vel med. Legg også merke til den flotte, og ikke minst praktiske vesken som modellen vår har fått til tunikaen. Vesken er fra SoNize, koster 400 kr, og er perfekt når man er lei av å drasse rundt på de store veskene som er stappfulle av masse rot. Denne lille vesken har plass til det aller viktigste : mobilen, kortholderen og leppestiften 🙂 Kanskje på tide å bytte ut de store veskene med noe mer praktisk i sommer… Den siste sommerfavoritten til Siri, den er også en av mine favoritter. Tunikaen som også kan være en strandkjole, den kommer fra Trofe, og er sååå herlig å ha på seg. Jeg har ikke fått brukt den skikkelig ennå, men når solen kommer tilbake over Sørlandet, da kommer den definitivt frem 🙂 Så lett, og god i stoffet, så flott i fargene! Jeg må nok ha en singlet under, for den er veldig tynn i stoffet, men jeg gleder meg til å bruke den. Prisen er heller ikke avskrekkende. 490 kr koster den, og kommer i to ulike farger.

Det var PIP, og Siri sine sommerfavoritter. Her var det mye som fristet meg i alle fall, og kanskje også deg? Neste uke, så skal Stine på Nice Size i Drøbak vise dere hennes sommerfavoritter, og jeg kan love dere masse flotte sommerklær! Neste uke, så skal Nice Size også gi bort en flott gave til en av bloggens lesere, så det er bare å glede seg!

Denne uken gir jeg bort treningsklær på bloggen, og jeg vil tro at mange kunne tenke seg nytt treningstøy? Nye treningsklær gir vel også en god boost til å starte treningen, eller ta opp igjen treningen. Sommeren må ikke være en hvilepute, for trening er ferskvare, så om man ikke får til like mye i sommer, så sett av viktig tid til noe trening! Stormberg gir denne uken bort en flott Danne trenings t-skjorte, og treningstights til en av dere. Danne finnes i alle størrelser fra XS  5 XL, så her kan alle være med i trekningen. Trenger du nytt treningstøy? Legg igjen en kommentar på bloggen, og fortell at du gjerne vil vinne, så er du med i trekningen. Husk at du legger igjen epostadressen din! Du finner Danne treningsklær her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10131740033 , og her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-tights-dame.html#10075190001

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=47308402

I dag har jeg lyst til å vise dere min nye trenings t-skjorte. Jeg blir utrolig glad når jeg får tak i virkelig gode t-skjorter å trene i. T-skjorter som er slik de bør være for oss store. Ikke at alle store har samme ønsker, men jeg tror jeg snakker for det store flertallet når jeg sier at vi vil ha litt lengde, og at vi ønsker plagg som ikke er for kroppsnære. At det er litt lengde på armer, det er også ett stort pluss. Når vi i tillegg kan få litt farger, da er det grunn til å være fornøyd 🙂         Stormberg er vel den produsenten som i dag har det beste utvalget av treningsklær i store størrelser. Jeg håper Stormberg vil satse enda mer på store størrelser til både menn, og kvinner i tiden fremover. Behovet er der, og markedet bør være der. Kanskje kommer også andre produsenter etter…

Min nye trenings t-skjorte heter Danne, og er en modell Stormberg har hatt en stund, men som nå er kommet i ny farge. Danne er utrolig behagelig å trene i! Jeg har ca 3 stk av den forrige modellen, og de jeg trener sammen med tror sikkert at jeg kun har denne ene t-skjorten, men jeg har altså tre i samme farge 🙂 Danne skjorten absorberer svetten veldig godt, og har en veldig fin passform. God på lengde. Min t-skjorte har en lengde på 87 cm! Da får man den godt over rompa. Armlengden er også slik vi store ønsker den, og som du ser på bildet, så dekker den det vi ønsker å ha dekket av armer. Danne er myk, og behagelig å ha på, og det er god stretch i den. Flott på trening, og turer, og flott om du er på utkikk etter en sporty t-skjorte i sommer. Danne går helt opp i størrelse 5 XL til oss damer. Jeg er en str. 50, og jeg kan bruke både 4, og 5 XL. Jeg vil tro at 5 XL også vil passe deg som er en 54/56, litt avhengig av hvordan du ønsker at t-skjorten skal sitte. Den nye Danne fargen heter ” Desert Flower “, og er en lys aprikos. Selv jeg som helst skal ha sterke farger synes denne fargen var innmari fin. Tommelen opp for Stormberg, og Danne t-skjorten. Jeg håper de vil fortsette med denne, og kanskje også utvide sortimentet av treningstopper i store størrelser, eller ha ett utvalg av flere farger. Ellers må jeg legge til at bildene som ligger ute av Danne på Stormberg sine sider ikke helt stemmer med hvordan modellen egentlig er. På bildene ser den ganske kort ut. Bildene jeg har lagt ut er nok mer reelle på form, og lengde.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Veldig mange av dere som leser bloggen min etterlyser treningsklær. Nå har dere fått ett supert tips av meg på en trenings t-skjorte som du garantert vil bli veldig fornøyd med. Når det vi etterlyser finnes, så må vi også sørge for å benytte oss av det. Gå inn på Stormberg, og bestill. 

Denne uken på bloggen, så kan du vinne denne supre Danne t-skjorten fra Stormberg, og ikke nok med det, du vinner også Danne resirkulert tights! Danne tights kommer også opp i str. 5 XL. Tightsen er myk, behagelig, og har god stretch. Tightsen er fukttransporterende, og hurtigtørkende, og har snøring i livet. Du finner Danne trenings t-skjorte her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10131740033, og du finner Danne trenings tights her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-tights-dame.html#10075190001 Vil du bli den heldige eier av Danne t-skjorte, og tights? Legg igjen en kommentar på bloggen, og fortell at du gjerne vil vinne. Husk at du legger ved epost adressen din 🙂

Denne uken er siste uken med saltimer for treningsgruppen for overvektige. Jeg gruer meg til en sommer uten gruppetimer. Nå står jeg litt sånn på egne bein i sommer. Det kjenner jeg på som en stor utfordring, og har veldig blandede følelser. Det å ha disse faste holdepunktene, det å vite at vi har disse faste treningstimene, det er for meg uhyre viktig. Disse timene er hellige timer for meg, og det skal veldig mye til for at jeg rokker noe som helst på de. Det er lite som er mer viktig. Disse holdepunktene gjør at jeg vet at jeg får trent, og det er faktisk mye lettere å trene utenom også. Nå i sommer har jeg kun meg selv å lene meg på, og jeg må finne frem denne viljen som jeg vet jeg har, men som av og til prøver å gjemme seg. Når været er fint, det er sommer, og sol, så er det så mye annet som frister… men jeg MÅ være flink, jeg må gjøre meg selv stolt. Jeg er nødt til å legge en plan, og den planen skal jeg sannelig ha på papir, og jeg tror rett, og slett jeg skal underskrive den også 🙂 Planen er å utnytte morraene godt. Morgentimene er mine beste timer, og har jeg fått trent fra morgenen av, så er jeg for det første ferdig med det, og for det andre, så har jeg masse igjen av dagen. Heldigvis så vil det være noen ordinære saltimer på Spring i sommer. Ikke at jeg renner ned de ordinære timene, men jeg har startet å gå på ordinære styrketimer, så styrketimene, de skal jeg ha med meg i sommer når jeg er hjemme. Jeg MÅ klare meg bra igjennom sommeren, jeg må trene. Trening er ferskvare, og en sommer uten trening, det betyr at det kommer til å bli veldig hardt å begynne igjen i august, og det betyr en sommer med masse dårlig samvittighet.

Det å ha behagelige treningsklær, det kan absolutt øke lysten til å være aktiv. Treningen blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Behagelige treningsklær til store vil kreve en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene, og jeg kjenner jeg blir så provosert når enkelte produsenter bare legger til en del cm spesielt i vidden, og resultatet er at vi går rundt i svære telt – hvor moro er det? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er for kroppsnære. Vi har gjerne en bilring, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Armene er også ett viktig punkt. De færreste av oss store vil vise armene våre. Kanskje fordi vi har en del ekstra hud der, eller ved vektnedgang, så kan det bli en del løshud. Den perfekte lengde for meg er absolutt at jeg får dekket omtrent halve armen. Om ikke helt ned til albuen, så nesten 🙂 Jeg sliter med å uttale meg om treningsbukser da mine bein skiller seg en del ut fra andres. Vi store ønsker å føle oss freshe – vi blir ofte tildelt det sorte, men gi oss masse, flotte farger!!

Forrige ukes ” Gi Bort ” er trukket. Vi har trukket en vinner av den flotte, fargerike lommeboken, og det flotte, fargerike skjerfet fra Desigual, gitt av MYE FINT i Grimstad. Mange hadde lagt igjen en kommentar på bloggen, og to heldige vinnere er trukket. Vinner av lommeboken fra Desigual ble : RAGNA KARLSEN!!! Gratulerer så masse!! Håper du blir strålende fornøyd!! Vinner av det flotte, fargerike skjerfet ble : RANDI FØRELAND HANSEN!!! GRATULERER SÅ MASSE TIL DEG OGSÅ, RANDI!! Jeg er sikker på at du blir feiende flott i den nye skjerfet 🙂 Jeg kontakter dere begge i løpet av dagen. Nyt mandagen!!

.

Det å trø utenfor komfortsonen i blant, det er vel noe vi alle gjør. Det er ingen god følelse, men samtidig, så blir man jo litt stolt over at man har gjort noe man egentlig ikke føler seg vel med…og kanskje var det ikke så ille som man først fryktet. En av de tingene jeg nok har likt minst opp i gjennom årene, det er nok å bli tatt bilder av. Når man ikke føler seg vel med seg selv, så vil man i alle fall ikke se seg selv på diverse bilder i alle mulige sammenhenger. Det har liksom gjort umåtelig vondt i magen å se seg selv på bilder, for der, rett foran nesa på en, så ser man sannheten, sannheten om hvordan man faktisk ser ut. Så gransker man bildene opp, og ned, og i mente, visst man i det hele tatt orker å se seg selv da. For begynner man først å granske et bilde, ja, så gransker man det til den minste detalj også. Man ser haka som er dobbel dobbel, man ser det runde ansiktet som ikke bare er rundt, men vanvittig rundt, og så er det jo alt heng, og valker – ååå, jeg har blitt så deprimert av å se meg selv på bilder utallige ganger, og like manger ganger har jeg gått rett i kjelleren. Man spør seg selv om bildet faktisk er sannheten, eller var det bare en usedvanlig uheldig vinkel bildet ble tatt i. Jeg havnet sjeldent på det siste selv om jeg prøvde mange ganger…det var sannheten, og den svei!

Når jeg begynte å blogge, så visste jeg også at bilder var ett must. Jeg kunne ikke bare legge ut illustrasjonsbilder. Jeg måtte på en, eller annen måte bli komfortabel med å legge ut bilder av meg selv. Akkurat det har vært en prosess, og til tider en litt tøff prosess, men hele tiden har jeg måtte si til meg selv at en blogg uten personlighet, det går ikke. Om noen tror at jeg er kommet dit at jeg legger ut bilder med glede, så tar de nok feil 🙂 Jeg er nok ikke der ennå at jeg fryder meg over å se meg selv på trykk, men jeg er blitt mye mer komfortabel med det. Bildene er meg, og det er sånn jeg er. Så skulle jeg selvsagt ønske at haken ikke var så dobbel, eller at ansiktet ikke var så rundt, men det er nå sånn jeg er akkurat nå. Det viktigste er at jeg er blitt mer glad i meg selv, og kan akseptere mer at jeg er som jeg er, og at størrelsen ikke er meg. En annen viktig ting jeg sier til meg selv er at om jeg ønsker at haka skal bli mindre, eller at magen ikke skal henge så mye som den gjør, ja, så er det jo kun meg som kan gjøre noe med det. Da er det bare å brette opp armene enda mer, og jobbe for at det skal skje en endring. Alt er mulig om man vil det sterkt nok, og det er kun en selv som kan gjøre noe med det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På fredag trødde jeg litt utenfor denne komfortsonen igjen, men du verden så moro det var! På fredag hadde ZIZZI her i Kristiansand fotoshoot for kundene sine, og i noen minutter, så kan man kjenne litt på følelsen av det å være modell. Tommelen opp for ZIZZI som gjør dette for kundene sine, og så håper jeg at mange rundt forbi i landet blir med sånn at dette kanskje kan bli en årlig happening. Hele opplegget er gratis, og en gest til alle kunder som ønsker å være med. Man får låne klær, man blir sminket, og tatt bilder av uten at det koster en krone. Man får velge seg et bilde også helt gratis, og man kan kjøpe det antall bilder man vil utenom. Jeg var med i fjor også, så da ble det plutselig litt mindre skummelt å være med i år. Man vet litt mer hva man går til. ZIZZI lager et skikkelig opplegg for kundene sine. Man får komme til butikken en stund før for å ta ut klær som man skal ha på seg under fotograferingen. De ansatte hjelper deg om du ønsker det. Jeg er nok ikke den letteste kunden akkurat der, for jeg tar ikke på meg noe jeg ikke selv synes er fint både i farger, og form, men vi ble enige til slutt, og jeg ble veldig fornøyd. Etter at klærne er valgt, så kommer man i stolen til en profesjonell make up artist, og det er så moro å sitte i stolen, og bare bli stylet av en som virkelig kan det. Fascinerende å se hvordan de jobber, og hvordan det ligger i hendene deres. Etter en makeup jeg var strålende fornøyd med, så var det tid for å ta bilder. En flott fotograf fikk deg til å føle deg som en modell i noen minutter, og det var ulike posisjoner, og ulike rekvisitter som ble brukt. I noen minutter så tenkte jeg verken på dobbelhaka, eller det runde ansiktet. I noen minutter var jeg liksom modell, og jeg glemte at jeg faktisk var midt i en butikk, og at det var mange andre rundt meg. Det var en fantastisk opplevelse!

Så var det siste stopp : Bildene. Det er en del sommerfugler i magen når man skal se seg selv i ulike posisjoner på store bilder på en skjerm. I tillegg skal man da velge ut sine favoritter. Ett par av bildene var i kategorien ” Slett “, det var disse bildene hvor man føler seg dobbelt dobbel, eller var det de som viste sannheten hehe. Resten var jeg veldig fornøyd med, og jeg skal være så ærlig å si at det også var noen bilder jeg var utrolig fornøyd med 🙂 Rart å si at man er utrolig fornøyd med bilder av en selv, men når jeg er det, så har jeg lært at jeg skal si det. Viktig å si positive ting til en selv, og ikke bare fokusere på det negative, for det negative finner man nok av. Etter endt fotoshoot, så hadde jeg 10 bilder som ble printet ut, og en hel cd med alt av bilder som ble tatt. Disse kommer nok til å dukke opp på bloggen med jevne mellomrom 🙂 Jeg har lagt ut ett par bilder i dag som ble tatt på fredag sånn at dere ser hvordan de ble, og så ser dere litt av antrekket som ble valgt. Jeg jaktet etter farger, men så ble det noe helt annet. Antrekket ble en pudderrosa tunika. Jeg hadde en marineblå, tynn, lang jakke, og ett nydelig skjerf. Marineblått har jeg veldig lite av. Det har aldri vært en farge som har fenget meg så veldig, men denne jakken ble jeg veldig fornøyd med, og den ble med meg i handleposen hjem 🙂 Dersom du har anledning til å være med på en fotoshoot i din ZIZZI butikk, så GJØR DET! Det er en utrolig fin opplevelse, og det er moro og bli stylet, og sminket, og jeg garanterer deg at du kommer til å bli så fornøyd når du ser resultatet på bildene som blir tatt. Det er ett utrolig dyktig team som reiser rundt i hele Skandinavia i disse dager, og nå, nå er de i Norge. Jeg gjør det gjerne igjen til neste år om det blir en ny omgang med fotoshoot. Med meg på fotoshoot, så hadde jeg treningsvenninnen min, Lena. Hun trådde utenfor sin komfortsone på fredag, og hadde en utrolig fin opplevelse 🙂

I kveld trekker jeg vinnerne av de to flotte produktene fra Desigual som er gitt av MYE FINT i Grimstad. Butikken ligger i gågada, og det er en opplevelse å besøke butikken. MYE FINT har gitt en flott fargerik lommebok, og ett like flott, og fargerikt skjerf til to heldige lesere. Verdien er 499 kr stk. Du finner MYE FINT her : https://www.facebook.com/MyeFint321/?fref=ts    Hva kunne du tenke deg? Lommebok, eller skjerf? Legg igjen en kommentar på bloggen, og husk epostadressen din, så er du med i trekningen. Vinnerne blir offentliggjort på bloggen i morgen. NYT SØNDAGEN!!

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Jeg elsker klær! De varme dagene vi har hatt i det siste frister vel ikke til å vandre timer rundt i butikker, men i små porsjoner, så er det spennende å gå inn i ulike butikker for å kikke, og kanskje shoppe. I tillegg til klær, så må jeg også innom butikker som selger tilbehør. Jeg elsker jo også klokker, smykker, armbånd, og alt det nydelige som vi kan pynte oss med. Jeg er opptatt av hudpleie, og renser huden morgen, og kveld. Jeg liker å sminke meg, men akkurat når det gjelder sminke, og hudpleieprodukter, så bruker jeg stort sett faste produkter, og de bestiller jeg oftest på nett, så akkurat de butikkene er det ikke så ofte jeg bare må inn i 🙂 Interiør er også en stor interesse, så det kan fort bli slitsomt å være mann sammen med meg på shopping om jeg virkelig har shoppinggnisten 🙂 Heldigvis har shoppinglysten dempet seg noe med årene. Kanskje også fordi at nettet er blitt en stor, og flott butikk å handle i, og selv om jeg passer på å støtte det lokale næringslivet også, så må jeg innrømme at nettet blir brukt mye til å handle.

Når det kommer til klær, så er det ikke alltid like lett å handle på nettet. Her må man ofte prøve før man kjøper. Jeg har jo utallige ganger bestilt klær hos Cellbes, eller Ellos, og gjort skikkelige bomkjøp. Jeg lærer aldri, og tror at neste gang, da klaffer det mye bedre. Jeg tror både Ellos, og Cellbes har en del å lære når det kommer til passform. Det er ofte en del som ikke helt stemmer. Man kan ikke tre på oss store hva som helst, og så skal vi være fornøyde. Klærne skal sitte fint, og man skal føle seg vel. Jeg føler meg ikke vel i pølseskinn som viser alt av bulker, og valker, og jeg liker heller ikke telt som får meg til å føle meg mye større enn det jeg er. Lengden er ofte feil, og stoffene en del bruker blir også veldig feil. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen : det er ikke bare å ta et plagg i en ordinær størrelse, og så legge på litt ekstra stoff, og så har man det perfekte plagg i en stor størrelse. Jeg må innrømme at jeg blir mye oppgitt, men går på limpinne igjen, og igjen ved å bestille når noe frister meg 🙂 Men for all del : jeg er veldig glad for at det finnes firmaer som også selger stormote på nett, og som har greie priser, og selv om ikke jeg som regel finner noe, så er det jo absolutt mange som gjør det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Før handlet jeg nok veldig på impuls, og kjøpte nok mange plagg som jeg ikke burde ha kjøpt. Plaggene som virket så fine på når jeg prøvde de i butikken, eller plagg jeg ble fortalt at jeg var så fin i, og som faktisk ikke så ut når jeg fikk de på meg hjemme. Jeg tror mange kjenner seg igjen i akkurat dette. For en tid tilbake, så ble det nesten litt sånn ” panikkshopping ” – fant man noe som passet, så kjøpte man det, kanskje til og med ett i hver farge, men for min del ble slike plagg bare hengende, og jeg kastet masse penger rett ut av vinduet. Nå er jeg heldigvis mye flinkere til og kun kjøpe det jeg føler jeg passer, og kler. Jeg shopper ikke lengre kun for å shoppe, og jeg er blitt mer bevisst på hva jeg kjøper. Jeg tenker at vi som er store absolutt kan kle oss fint fordi om vi bærer ekstra vekt – hvorfor skal vi ikke kunne det? Hvorfor skal vi gjemme oss i store joggebukser, og hettegensere, eller hvorfor må vi kle oss i klær som er altfor trange, og altfor små? Fordi om vi er store, så skal vi ikke gjemme oss bort, og istedenfor å bruke penger på en ny joggebukse, og en ny hettegenser, så bruk heller pengene på klær som får frem det flotte i deg! I dag er det mange muligheter i forhold til pris på klær, så det er muligheter for de fleste til og kunne kjøpe seg klær ut i fra hva hver enkelt har anledning til. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser flotte mennesker gjemme seg bort i klær de absolutt ikke skulle hatt på seg, og jeg blir lei meg når jeg vet at noen føler de ikke er fine nok, eller gode nok fordi om de bærer ekstra kilo. Jeg tror mange ville ha følt seg helt annerledes dersom de hadde fått kjenne på følelsen av å være velkledd, det å føle seg flott, og visst man kunne slippe å føle på at man må gjemme seg bort….

Jeg digger når jeg ser velkledde, store personer! Jeg digger når man våger seg både på farger, og ulike design selv om man bærer noen, eller flere kilo for mye. De fleste ” gjemmer ” seg bort i det sorte, og det er ingen tvil om at jeg også har flest sorte plagg i klesskapet mitt, men jeg elsker farger, og jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen er meg. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut, og vise verden at her kommer jeg, men jeg kjøper akkurat det jeg vil, og jeg elsker flotte farger! Jeg har helt klart mine favorittmerker, og da må jeg på stormote butikker, eller handle på stormote butikker som har nettbutikk. Jeg handler mye på Alexis. De har nettbutikk i tillegg til butikker i Oslo, og Moss. Det er så enkelt å bestille, og en eventuell retur går som en lek. Der følger med returseddel, så da er det bare å klistre den på pakken, og levere den inn på post i butikk. Billig frakt er det også. Enkel bestilling, enkel retur, og en grei pris på frakt, det betyr mye for folk.

Jeg har som sagt mine favoritter når det kommer til klær, og min store favoritt er utvilsomt danske Pont Neuf. Klassiske, og enkelt i utgangspunktet, men moderne med en herlig sammensetning av mønster, og farger. Modellene er laget for oss med former. De er laget for kvinner. Passform, og kvalitet er utvilsomt det som står i fokus hos designerne hos Pont Neuf. Pont Neuf er ikke kun for kvinner som trenger store størrelser. Klærne er designet for kvinner fra str. XS til 3 XL. 3 XL tilsvarer vel en 54/56. Pont Neuf koster litt, men man får det man betaler for, og i dette tilfellet, kvalitet. Vårens kolleksjon inneholder så utrolig mye fint! Friske farger, stilig design. Mye rosa, både cerise, og lys rosa, der er turkis, rosa med rødt, blomster – jeg kunne gjerne hatt hele vårkolleksjonen, for her er det ingenting som jeg ikke ville hatt 🙂

Jeg har tidligere i vår handlet en del Pont Neuf fra Alexis Mote, og jeg har inntrykk av at dette er et merke som det går mye av. Selv om jeg har en del fra før, så måtte jeg ha ett lite påfyll, og denne gangen ble det den nydelige Maya kjolen i turkis, og sort, og det ble den beige Pont Neuf tunikaen. Maya kjolen har halvlang arm, og den beige har 3/4 arm. Jeg er alltid litt skeptisk til halvlange armer, for som regel, så dekker de ikke det jeg ønsker, men Maya kjolen har en helt perfekt armlengde. Den gikk liksom akkurat der komfortsonen min er. Nydelige tunikaer begge to. Den turkise blir nok den som kommer til å bli mest brukt i sommer, og den er veldig god på varme dager. Den ser kanskje noe varm ut, men det er den ikke. Friske farger, og man føler seg fresh, og fin. Maya kjolen som jeg kjøpte i turkis, den finnes også i rødt. Du kan lese mer om disse, og Alexis Mote her : http://www.alexismote.no/

Maya kjole i turkis :

http://www.alexismote.no/products/pont-neuf-maya-kjole-turkis-v8342-col-885

Pont Neuf tunika, beige : http://www.alexismote.no/products/pont-neuf-tunika-beige-v2093-col-818

Denne uken har vi en flott ” giveaway ” på bloggen. Vi gir bort en flott, og fargerik lommebok , og ett flott, fargerikt skjerf fra spanske Desigual. Både lommebok, og skjerf er gitt av MYE FINT I GRIMSTAD. Verdien på skjerfet, og lommebok er 499 kr stk. Vi trekker to vinnere. Hva vil du vinne? Skjerf, eller lommebok? Legg igjen en kommentar på bloggen, og fortell hva du helst kunne tenke deg å vinne, så kan det være du er den heldige 🙂 Husk å legge igjen epostadresse slik at jeg kan få kontakt med deg om du er den heldige 🙂

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Jeg var skikkelig stolt forrige uke. Forrige uke fikk nemlig ” hele ” Norge lese om treningsgruppen vår i VG. Det var nok en del av bloggens lesere som kjøpte papirutgaven forrige mandag i håp om å lese artikkelen i papirutgaven, men ” dessverre “, så var det kun de som abonnerer på VG+ på nett som fikk lese om oss. Kanskje kommer artikkelen om oss også i papirutgaven, men foreløpig, så var det abonnenter som kunne lese om denne fantastiske treningsgruppen vår. Endelig så også riksmedier hvor unik denne treningsgruppen er, og hvor viktig ett slikt treningstilbud kan være for overvektige. Leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo, Jøran Hjelmesæth, berømmet tiltaket vårt her i Kristiansand, men det er alltid en men hos slike eksperter. Hjelmesæth mente at trening av denne typen ikke passet for alle, og at da gågrupper kunne være ett mer aktuelt tiltak for disse. Om 20 % ikke liker tanken på den type trening vi holder på med, så er det 80 % igjen, og hvor er alle disse tenker jeg? Kanskje er ikke denne type trening i utgangspunktet noe for alle overvektige, men så kommer ett annet viktig perspektiv inn her, nemlig samholdet. Gleden og motivasjonen i å drive aktivitet sammen med andre i samme situasjon. Dette er en utrolig viktig del av å mestre en livsstilsendring.

Foto : Børre Eskedahl, VG
 

Forrige uke delte vi vår historie med VG+ sine lesere. Flotte Helene som for 5-6 år siden holdt på å dø av fedme. Vekten hadde bikket godt over 200 kg, og Helene klarte omtrent ikke å puste eller bevege seg uten hjelp. Til slutt innså hun at hun måtte ta tak i sin egen situasjon, og fortalte i VG+ at treningen sammen med andre overvektige er et livsviktig fellesskap som er avgjørende i kampen for en bedre livsstil. Helene har nå slanket bort vekten til et voksent menneske. Vekten er fortsatt høy, men det er ikke så viktig fordi hun har fått mye bedre helse enn før. Hun kan bevege seg fritt, og er blitt sjef, både fysisk og mentalt, i sitt eget liv igjen. Dette er så utrolig viktig!!! Drit i hva vekten viser! Det viktigste er å ha det godt, og være sjef over seg selv!  i VG+ fortalte Siri om sin stoffskiftesykdom, en stoffskiftesykdom som gjør det vanskelig å holde vekten nede. Siri som elsker å svømme i sjøen til langt utpå høsten, og som trives med å bevege seg. Etter hvert som hun ble eldre, snek seg kiloene på, og hun var i ferd med å miste motet. Så fikk jeg overtalt henne til å bli med på treningen her, og det har vært redningen for Siri. Så er det min historie. Jeg som har alltid har slitt med vekten. I perioder har det plaget meg så mye at det har surret i hodet konstant. Djevelen på skulderen som har fortalt meg hvor tykk jeg har vært, har innimellom gitt en solid knekk på selvtilliten min. Livet mitt med alle kiloene, livet med lymfeødem, og lipødem. Jeg som på mitt største vurderte slankeoperasjon som siste utvei. Dette er bare tre av historiene til oss som trener på gruppen for overvektige. Vi har alle en historie, og for hver, og en av oss, så er det en grunn til at vi bærer alle disse ekstra kiloene. Jeg har aldri ønsket noen slankeoperasjon, og skal jeg klare å endre livsstil må jeg finne en måte å leve på som holder over tid. For meg er det treningsgruppen. På treningen vet jeg at jeg er ventet ? og savnet om jeg ikke kommer. Treningen har gitt resultater og en ny livsglede det nesten var for mye å håpe på. Siri, Helene, og meg, vi er på rett vei, men bare tiden vil vise om det er begynnelsen på en varig livsstilsendring. Jeg føler meg trygg på at jeg er på rett spor, og har merket enorm mental og fysisk endring etter at vi begynte å trene jevnlig sammen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

VG ba meg om å skrive ned mine råd til en livsstilsendring, og de har jeg tenkt å dele med bloggens lesere i dag. For meg har disse punktene vært langt mer viktig enn dietter, og tøffe regimer som er fortere over enn de har startet. Håper også du kan ha stor glede av det som har hjulpet meg så godt på vei til et liv jeg endelig føler er så deilig å leve 🙂

Heidis råd til livsstilsendring

1. Rydd i hodet. Ta tak i det mentale og søk profesjonell hjelp.

2. Man må ville, ikke bare ønske.

3. Sett deg realistiske mål. Du kan ikke gjøre alle endringene på en gang.

4. Vær tålmodig. Det tar tid å bygge opp igjen en ødelagt kropp.

5. Lag en plan du kan leve godt med resten av livet.

6. Prioriter deg selv, og gjør endringene fordi du selv ønsker og fortjener det.

7. Små endringer kan gi store resultater.

8. Glem slankekurer, dietter og jaget etter den perfekte kroppen ? du har bare ett liv.

9. Husk hvor viktig hverdagsaktiviteten er.

10. Godta at en varig endring er livslang.

Foto : Børre Eskedahl, VG
 

Treningssentre har ofte vært skumle, og jeg har sjeldent følt at jeg har passet inn. Det har vært blikk, og kommentarer istedenfor  at enkelte heller hadde vært med på å heie meg frem. Istedenfor å snakke bak ryggen min, og le, så burde det stått respekt av at jeg faktisk ønsket å gjøre noe med det. At jeg trengte trening, og mer fysisk aktivitet, det er det jo ingen som hadde trengt å tre nedover ørene mine ved stygge kommentarer, eller hånlige smil – jeg var fullstendig klar over at jeg trengte å komme i form, ellers hadde jeg vel ikke vært der! Jeg har hatt denne vonde klumpen i magen mange ganger når jeg har prøvd meg på ulike treningssentre, og mange ganger har jeg hatt lyst til å snu når jeg var på vei mot inngangsdøren. Vonde kommentarer har gjort at tårene mange ganger har presset på, og sånn vet jeg at mange har opplevd det å gå på treningssentre. Mange har skrekk for å gå inn døren på et treningssenter. Det vrenger seg innvendig fordi man har hatt  vonde opplevelser. Så prøver man andre treningsmåter, men går på trynet gang etter gang. En ting vet jeg iallefall : hadde det vært et treningstilbud beregnet på oss overvektige, så hadde jeg garantert benyttet meg av det. Jeg har opp igjennom årene alltid lurt på hvorfor det ikke har vært egne, tilrettelagte treningstilbud for oss som trenger å gå ned i vekt. Der finnes jo så mange tilbud til andre grupper. Man har kanskje kunnet gå et kurs, eller fått ett kortere treningstilbud, men hva hjelper det å gi oss en mnd, eller 6? Det kan hjelpe oss i en start, men så står vi alene, og utfordringene kommer for alvor. Hvorfor er det ingen som har tenkt langsiktig? Å gå ned i vekt er ett langstidsprosjekt, og her snakker vi år.  Det er i hverdagen vi trenger hjelpen, og det er i hverdagen kampen er hver eneste dag.

I dag har jeg en ny ” Gi Bort ” på bloggen min! I dag har du muligheten til å vinne en flott, fargerik lommebok, eller ett flott fargerikt skjerf fra spanske Desigual. Begge er  gitt av MYE FINT som ligger i Grimstad. Lommeboken har en verdi på 499 kr, det samme har skjerfet. Mye Fint er en butikk med både klær, tilbehør, og interiør. Navnet på butikken sier mye om innholdet man finner der, nemlig Mye Fint 🙂 Butikken selger også noe klær for oss som bruker store størrelser. Lommebok, og skjerf er som nevnt av merket Desigual. Dette er et verdenskjent merke, og det er farger som kjennetegner dette merket. Visst du vil vinne lommebok, eller skjerf, så legg igjen en kommentar på bloggen. Du kan lese mer om Mye Fint her : https://www.facebook.com/MyeFint321/?fref=ts  Skriv om du ønsker lommebok, eller skjerf, så er det kanskje du som er en av de to heldige 🙂 Nyt mandagen, og nyt sommeren!! 

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new
 

Jeg har en STOR avhengighet, og selv om den er stor, og sikkert ikke bare bra, så tviholder jeg på den. Ingen skal rokke med min avhengighet, og det kommer ikke på tale å gjøre noe med den heller. Der er jeg sta som et esel. I alle kampene som jeg kjemper for å gå ned i vekt, og for å endre livet mitt, så skal jeg sannelig få lov til å beholde denne daglige gleden. Jeg er helt avhengig, og får abstinenser om jeg ikke har gode mengder her hjemme. Lenge har jeg hørt at den ikke er bra denne avhengigheten min, men ennå er det vel ingen som har slått harde fakta i bordet som et resultat etter flere års forskning? Nå i det siste har mange av mine venner på Facebook delt artikkelen om at avhengigheten min gir magefett, og at det er vanskelig å gå ned i vekt om man ikke klarer å kutte avhengigheten. Ennå savner jeg grundig forskning på området. Ikke bare at de ” har grunn til å tro “, eller ” har lagt merke til.” Hvorfor blir ikke ting ulovlig dersom det har så stor skade?

Vi har sikkert alle en, eller flere avhengigheter, og når man er stor, så er det sikkert mange som tror at en av mine er mat, eller søtsaker, men det er det ikke. Jeg er veldig glad i mat, men jeg har aldri vært der at jeg har sittet og proppet i meg, og det i svære mengder. Klart jeg garantert spiser for store måltider, og at jeg spiser mer usunne ting enn jeg sikkert bør, uregelmessige måltider har jeg også, men jeg er ingen overspiser på noen måte, og har heller aldri vært det. Jeg har aldri sittet i sofaen og trøkket i meg en stor pose chips sammen med både sjokolade, og smågodt. Jeg var nok heller der en periode at jeg spiste for mye usunne ting uansett hvilken ukedag det var. Aldri i store mengder, men i perioder var nok hele uken helg når det kom til usunne ting. Kaker kjøper jeg veldig sjeldent, verken for å ta med meg hjem, eller ute på kafe. Jeg baker sjeldent. Ikke fordi jeg ikke kan bake, men fordi jeg helst vil unngå alle kaloriene. Akkurat bakingen tror jeg nok min bedre halvdel skulle ønske det hadde vært noe mer av 🙂 Jeg tror jeg kan telle på to hender de gangene jeg har kjøpt med meg en sjokolade fra butikken som jeg bare måtte ha. Godteri handler jeg i helgene, men i en periode, så var det godt med reserver igjen etter ei helg som jeg kunne spise litt av også i ukedagene. Så jeg er ingen overspiser med unntak av lørdagskvelden..og jeg lærer sannelig aldri heller…om lørdagen er det som regel biff på menyen med masse deilig tilbehør, og dette er ukens beste måltid, og som regel, så er magen lite fornøyd etter jeg har spist ferdig. Da sliter den alltid, og jeg kjefter, og smeller på meg selv fordi jeg aldri kan lære….jeg må jo bare le litt for meg selv.. jeg vet veldig godt at det ikke er bra i det hele tatt og bli så mett, man blir jo nesten julematmett, og det er sjeldent behagelig, men jeg lar det skje gang på gang, Da kan jeg egentlig bare ha det så godt der jeg sitter med en mage som er altfor mett… Jeg har på kurs lært meg at jeg skal spise før magen skriker, og slutte før magen verker av metthet….utover lørdagene, så er jeg absolutt ingen overspiser, jeg spiser sunn, og god mat som regel, men jeg ser likevel feilene jeg har gjort opp igjennom som sikkert har vært med på å gjøre meg overvektig, og jeg ser feilen jeg ennå gjør som igjen resulterer i at vekten ikke går ned like fort som jeg hadde ønsket.

Avhengigheten min er ikke mat. Jeg røyker heller ikke, og har aldri gjort det. Jeg er også avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Noen venninner skjønner ennå ikke hvorfor jeg ikke kan ta meg et glass vin, eller 5 ennå jeg har vært avholds siden for alltid egentlig. Jeg var en lang periode var medlem i NGU som i dag heter Juvente, og som er en avholdsorganisasjon. Jeg holdt kurs for ungdomsskoleelever i Agder fylkene om rus, og farene med rusmidler, og jeg har aksjonert i bystyret i Kristiansand for å få ølmonopol…dette var riktignok i min ungdom, og selv om jeg i dag nok ikke ser på alkohol på den helt samme måten som jeg gjorde da, så er jeg avholds, og stolt av det. Med en pappa som i alle år jobbet med produksjon av øl på Christiansands Bryggeri, så har det vært mang en god latter opp i gjennom. Jeg har fortsatt samme syn på en del av det jeg frontet i ungdomsårene, men jeg er ingen motstander som ser rødt fordi andre drikker alkohol. Jeg tok et valg de årene tilbake, et valg jeg har stått for, og dessuten skal jeg være ærlig å si at jeg har smakt på en del etter min tid i NGU, men det er ingenting har fristet til gjentakelse for å si det sånn 🙂 Det meste smaker ikke godt ….Min bedre halvdel synes av og til det kan være kjedelig at vi ikke deler ei flaske vin, men han ser at fordelen er mye større, nemlig at han alltid har sjåfør 🙂

Avhengigheten min heter Pepsi Max…. og jeg vet at jeg absolutt ikke er alene om å ha denne avhengigheten 🙂 Jeg er ikke så glad i verken Cola light, eller Cola Zero – det må liksomvære Pepsi Max 🙂 Smaken av iskald Pepsi Max er jo himmelsk! En dag uten vet jeg ikke helt hvordan hadde vært.. Jeg  må vite at jeg har Pesi Max i nærheten, og jeg må vite at jeg har mer enn jeg drikker sånn at jeg hele tiden har nok inne. Jeg må jo bare le når jeg tenker på hamstringen min av Pepsi Max når vi for eksempel er i Sverige, eller Tyskland. Med de prisene som er der, så hamstrer jeg inn, og her snakker vi virkelig om å hamstre 🙂 Jeg har alltid ett godt lager stående sånn at jeg ikke skal kjenne på panikken om jeg plutselig skulle gå tom. Jeg ler, alle her hjemme ler, og sikkert alle andre også, så avhengigheten er stor. Det er veldig forskjellig hvor mye jeg drikker hver dag, men at jeg i alle fall drikker 1,5 – 2 liter til dagen, det gjør jeg. Jeg drikker andre ting og i løpet av en dag, så jeg lever ikke kun på brus som drikk. Jeg drikker både melk, vann og juice i løpet av en dag, men jeg ser også at jeg garantert burde ha drukket mye mer vann. Det blir ofte litt vann på starten av dagen, og så har jeg alltid med 0,5 eller 1 liter vann på trening. Her jukser jeg alltid litt, for jeg må alltid ha noen dråper Zeroh i vannet på trening – for smakens skyld 🙂 Datteren min prøver å få meg til å forstå at har jeg Zeroh i vannet, så er det liksom ikke vann, men der er jeg som ungene, og lukker ørene 🙂  I mitt hode er det vann! Vann smaker jo ingenting, så da er det godt å gjøre det litt mer fristende. 

Denne uken kunne man lese at fedmeforsker, Grethe Støa Birketvedt mener at aspartam kan gi økt magefett, og hun mener at alle overvektige bør kutte ut lettbrusen. Forskning viser ifølge Støa Birketvedt at produkter som inneholder aspartam er med på at man legger på seg, og at fettet da legger seg rundt magen. Hun mener at det kan forklares ut fra at insulinet i kroppen vår ikke greier å skille mellom sukker og kunstig søtningsstoff, og at det dermed øker fettvekta vår.Fedmeforskeren mener også at aspartam gir ett sterkt behov for raske karbohydrater, som boller og sjokolade – karbohydrater du blir fet av. En av Støa Birketvedts pasienter skal ha tatt av seg 56 kg ved å kutte ut lettbrusen.

Jeg kjenner jeg er veldig skeptisk til at noen tar av seg 56 kg KUN ved å kutte lettbrus. Her må det være snakk om en generell livsstilsendring hvor det å kutte ut lettbrusen var en del av mye. Som en del av av en livsstilsendring, så kan det veldig godt være at man ville tatt av seg mer om man hadde kuttet ut produkter med aspartam. At man legger på seg av aspartam kan vel heller ikke være riktig i mange tilfeller når man ser at mange som klarer en vektnedgang ofte har holdt fast på lettbrusen. Selv kunne jeg sikkert ha gått ned mye mer enn jeg har gjort ved å ta flere kostholdsgrep, og ved å kutte, eller redusere på Pepsi Max’en min, men jeg vil ikke kutte den ut. Ikke før de store, røde alarmklokkene virkelig ringer, og ikke før helsemyndigheten går ut å sier at det er svært farlig. Jeg vet at aspartam er omstridt, men jeg vet også at Mattilsynet i Norge mener at mengdene vi får i oss ikke medfører helserisiko. Dette er basert på konklusjonen til De europeiske matmyndighetene (EFSA). Nesten ingen norske leger vet noe om mulige bivirkninger av aspartam.Det finnes uhyggelig lite erfaring og forskning på dette, og så kan det selvsagt føles ugreit at man vet så lite, men inntil man vet mer, så drikker jeg Pepsi Max med verdens beste samvittighet. EFSA gikk gjennom det meste av forskningen gjort på aspartam i 2005. Konklusjonen var at den kritiske forskningen ikke var godt nok gjennomført, og at de fleste studiene fortsatt forteller oss at aspartam er ufarlig. Skulle jeg få vondter i skjelettet, så er det slettes ikke sikkert det er lettbrusen som er årsaken. Inntil man vet mer, så er det vel sånn at det får være opp til enhver å bestemme hva de ønsker å ta inn i kroppen. De som ikke inntar aspartam får være fornøyd med at de ikke gjør det, og så får de la oss avhengige få lov til å drikke så mye lettbrus vi bare vil. Så lenge helsemyndighetene friskemelder søtningsmidlene, så kommer jeg også til å drikke det. Kanskje snevert tenkt, men den lasten gir jeg ikke opp.  At lettbrus er avhengighetsskapende, det er vel noe jeg heller aldri vil protestere på. Skulle jeg slutte å drikke Pepsi Max, så ser jeg for meg at dagene hadde blitt ett sant mareritt…..Jeg nyter livet på min måte, så kan andre nyte livet på den måten de vil. Vi synder alle sammen, og vi skal være forsiktig med å kaste stein i glasshus.

Denne uken har vi vært noen dager på Østlandet, og da er det korte veien over til harryland 🙂 Det betyr bla ny ladning med Pepsi Max, og det kjennes godt med ett skikkelig påfyll av den deiligste drikken jeg vet om 🙂 Nå kan jeg senke skuldrene, og vite at jeg har nok for en god stund fremover. Jeg våger ikke tenke på hvor lenge i forhold til hvor mye som ble handlet, men jeg drikker med verdens beste samvittighet 🙂

I morgen blir det en ny ” Gi Bort ” på bloggen min – to nye lesere skal få hver sin flotte gave – det er bare å glede seg!! NYD SOMMEREN !!!!

Hvem av oss liker ikke gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. Jeg er også glad i sommer, og sol, og er nok blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode i ungdomstiden, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel egentlig bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn… fornuft var det kanskje ikke så mye av på akkurat dette punktet, så jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode, noe min mor var veldig glad for. Hun ble veldig glad da jeg endelig innså at om sommeren så bytter vi ut lag på lag med lette sommertopper. Er det ikke sånn, spesielt i ungdomstiden at ingen skal fortelle oss noe – før vi finner ut av det selv 🙂 Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha? Samtidig så var det ingen som tenkte særlig over hva andre hadde på seg da jeg vokste opp. I Kobberveien var vi vel alle ganske like i klesveien, og nøt sommerens gleder fremfor å bruke tid, og energi på å tenke på hvordan det man hadde på seg så ut.

Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre … neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der, der er heller ingen valker som så fint velter seg ut av sommertoppen. Grevinnehenget som så lekkert henger så tydelig ut av sommertoppens korte armer, det er iallefall borte neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda – så flink skal man være frem mot neste sommer. Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet. Jeg er sikker på at veldig mange kjenner seg igjen. Alle sommerens utfordringene som man hver sommer er så drittlei at man legger store planer for det neste året, planer vi som regel ser forsvinne ut i sanden. Jeg er også drittlei visse utfordringer, men jeg har sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet jeg stadig vil få en lettere sommer, noe som er mer enn nok for meg. Den sommeren kommer ikke neste sommer, men den kommer, og neste sommer er jeg ett godt steg nærmere.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En av de største utfordringene om sommeren for meg er badedrakta. Det vet dere som følger bloggen min 🙂 Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene av noen legger som jeg har. Der finnes jo også badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er som ” alle ” andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Kanskje hadde jeg bare fått flere blikk med en slik lapp rundt halsen. Jeg er innmari glad i å bade..etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Likevel kjenner jeg på at jeg helst ikke vil være der alle andre er. Tømmerstokkene gjør noe med det å føle seg vel. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke.  Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har man lært seg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Tror jeg må få spesialsydd en badedrakt tilpasset mine behov. Ett stort fremskritt denne sommeren er faktisk at jeg skal investere i ny badedrakt, badedrakt med veldig godt hold, og gjerne rosa, knall rosa 🙂 Jeg føler på meg at denne utfordringen med bading muligens kan bli noe rokket på etter hvert 🙂

En annen stor utfordring for meg om sommeren er helt klart overdeler som absolutt ikke tar hensyn til mine armer! Når skal stormote produsentene skjønne at vi som er en størrelse, eller to for store ikke ønsker overdeler som omtrent ikke har arm! Hvorfor fortsetter de å produsere overdeler hvor armene så vidt dekker noe som helst? Det er ingen tvil om hva vi vil ha, men ørene lukkes tydeligvis når man kommer til armlengder. Hvem kan tro at vi vil vise alt som henger? Vi vil ikke vise grevinneheng, og vi vil ikke vise løshud. Ikke fordi jeg her er redd for hva andre tenker, eller sier, men fordi jeg ikke føler meg vel i det! Jeg føler meg vel når jeg får dekket over de tingene som jeg ikke vil vise til alle jeg møter. Mange kvinner i alle størrelser har grevinneheng i større, eller mindre grad, men jeg vil likevel ikke vise mitt. Løshud forteller at jeg har vært flink pike, og gått ned i vekt, og at armene mine har gått av med en stor ” gevinst”…jeg jubler gjerne over dette, men jeg trenger vel ikke stolt vise det frem ? Ett stort hurra for de som ikke gjør noe av å vise verken grevinneheng, eller løshud, men jeg vil ikke. Så hver sommer har jeg drevet en intens jakt på topper med god armlengde. Jeg har måttet legge fra meg den ene flotte overdelen etter den andre fordi armlengden har vært altfor kort. Jeg har gått i stor sorg fra så mange butikker, men denne sommeren, så har jeg ett godt lager av overdeler med riktig armlengde 🙂 Jeg vil ha en armlengde som går ned til albuen sånn ca. Da føler jeg meg vel, og jeg vet at jeg ikke er alene. Det store spørsmålet er bare når de som produserer klærne skal forstå dette? På bildet med t-skjorte på, så ser dere litt hva jeg mener med lengde… hvor mye finere det hadde vært om armlengden hadde gått ned ett lite stykke til. Man ser ikke så mye av heng, og løshud når man står stille, men bare vent til man beveger seg 🙂 

Foto : Stormberg
 

Sommerens siste store utfordring for meg er bukser. Mens andre tar på seg kortbukser, eller capribukser, så går jeg i langbukser. Det gjør jeg året gjennom. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg ikke føler meg vel med å vise verken legger, eller kompresjon. Jeg digger når flere, og flere lymfedamer er kommet til at de skal være som de er, og da skal de jaggu også vise kompresjonen. Stadig flere, og flere tar på seg korte bukser, kjoler, og skjørt, men jeg tror det vil ta noe tid å komme dit for meg, om jeg kommer dit. Dette har igjen med følelsen av velvære å gjøre. Jeg skal føle meg vel, og føler jeg meg ikke vel, så bruker jeg bare masse tid, og energi på å gå rundt å føle på ting jeg ikke gidder å bruke tid på, ting som ikke er verdt å bruke masse tid på. Hjemme på terrassen er det annerledes. Da kan jeg finne frem ei kortere bukse, og kaster kompresjonen. Det er jo godt å kjenne varmen på huden i blant, selv om beina egentlig ikke er veldig glad i varmen. Så når andre går over til kortere lengde på buksene, så er det ikke fordi jeg har tatt feil av årstiden at jeg går i langbukser. Heldigvis finnes det bukser som er tilpasset sommeren, men klart det blir noe varmt i blant når man i tillegg må gå med kompresjon. Jeg venter i spenning på om jeg en gang der fremme kan få gjort noe med beina. Flere land i verden fettsuger bort lymfevæsken som hos meg samler seg, men hurra for Norge som synes at dette er for eksprimentelt, og når Norge mener at de vet best, så er det en intens kamp som må til for at man kanskje vil vinne til slutt. Eller man kan håpe å vinne i Lotto slik at man selv kan reise utenlands til leger langt bedre på dette feltet enn leger i Norge, og få gjennomført inngrepet. Man tør liksom ikke helt å kjenne på hvor mye det hadde betydd å få gjort noe, og samtidig er det så frustrerende å vite at hjelpen finnes, men Norge er ikke villige til å gi deg den.

I fjor gjorde jeg faktisk noe jeg ikke har gjort på lenge – jeg hadde på meg kjole 🙂 Jeg går jo i kjoler ved spesielle anledninger, men ellers går jeg som regel bare forbi kjolestativene. I fjor fikk jeg en fotsid, fin kjole av ei venninne. Den hadde riktignok hengt og modnet seg i skapet en stund, men i fjor bestemte jeg meg for å bruke den, og det gjør jeg igjen denne sommeren. Kanskje jeg også kjøper meg en ny en slik at jeg har to å velge blant. Kjolen har ingen armer, men jeg har funnet ei fin, sommerslig jakke som jeg har over . Jeg følte meg fin, og jeg følte meh vel selv om den faktisk satt litt tett inntil kroppen. Utfordringer har vi alle sammen på ulike plan. Målet må være å løse utfordringene på best mulig måte for oss selv. Her er det jeg som står i fokus, det er jeg som skal føle det bra. Utfordringer er til for å løses heter det, i alle fall gjelder det veldig mye av det vi står ovenfor i hverdagen. Sommeren skal nytes selv om jeg ikke skal ligge midt i klynga på stranda iført min fine badedrakt, overdelene med riktig armlengde skal bli flittig brukt , og jeg får en fin sommer selv om buksene mine heller ikke i år  får en kortere lengde 🙂

Meterologene har lovet oss en flott sommer, så det er bare å glede seg! Sommeren skal bli fin den selv med noen utfordringer…mest fordi jeg vet at utfordringene ikke skal bli så store at de skal få være sjef 🙂 Jeg er egentlig veldig glad for at jeg ikke bor i varmere strøk, for da hadde varmen nok vært den største utfordringen. Jeg er en varm person i tillegg til at jeg svetter mer når man bærer en del ekstra kilo, men sommeren kommer, jeg er klar, og jeg gleder meg 🙂

Jeg foretok i går trekningen av den flotte regnfrakken fra Blæst, og heldigvis overlater jeg trekningen til andre slik at dere skal være helt sikker på at trekningen blir foretatt helt som den skal 🙂 Den heldige vinneren av den flotte, rosa regnfrakken ble :  MARIA ELIASSON!!! GRATULERER SÅ MASSE MED NY, FLOTT REGNFREKK, MARIA ! Vinneren av den stilige sydvesten ble : NANNAH RINGSTAD!!! Gratulerer så masse til deg også!! Jeg kontakter dere i løpet av dagen 🙂  Neste mandag blir det en ny ” Gi Bort ” på bloggen – det er bare å glede seg!!

I dag kjenner jeg på masse spenning, og jeg kjenner en del sommerfugler i magen. Jeg gleder meg, gruer meg kanskje litt, og er aller mest spent. I morgen er nemlig den store dagen. Dagen hvor ” hele ” Norge får bli bedre kjent med treningsgruppen vår for overvektige, og hvor noen historier blir fortalt. I morgen er nemlig dagen hvor VG skal trykke artikkelen om den flotte treningsgruppen vår. Så langt jeg vet, så er det ingen andre steder i Norge hvor de tilbyr egne, lukkede treningstimer for overvektige som de gjør på Spring her i Kristiansand. Det sier litt om hvor unikt tilbudet er. Av alle som bør trene, så er absolutt vi overvektige blant dem. Jeg håper viktigheten av en slik lukket gruppe kommer godt frem i artikkelen, og at den sier en del om hvorfor det er så vanskelig for oss store å trene sammen med ” normalvektige.” Artikkelen lar deg bli kjent med tre av oss som hver uke trener iherdig for å gjøre noe med situasjonen vi er i, og den forteller hvor viktig gruppen er for at vi er kommet dit vi er, og for at vi skal klare veien videre. Jeg gleder meg, jeg gruer meg, og jeg er masse spent.

Jeg håper mange kjøper morgendagens utgave av VG. Den kommer også på nett, men da under VG pluss som er for de som betaler for å lese alt av nettinnhold. Det er helt klart litt skummelt å være så ærlig på vanskelige ting, men du verden så viktig det er med åpenhet. Det er så viktig å få bukt med stigmatiseringen, og det er så viktig å vise at vi tar grep, og at det er fullt mulig for de aller fleste overvektige å ta grep om eget liv. Viktigheten av å starte et sted, viktigheten av de små skrittene som etter hvert blir store, og gir resultater. Det er liksom ikke farlig å trene. Har man vondt et sted, så er jo faktisk trening en god ting for å bli bedre. Jeg håper mange leser om oss i morgen, og jeg håper mange får opp øynene for tilbudet vårt. Vi ønsker selvsagt at enda flere skal få vite om oss, og at enda flere overvektige blir med og trener sammen med oss her i Kristiansand. I tillegg ønsker jeg at flere ser hvor viktig ett slikt tilbud er for overvektige, og at flere dermed ønsker å gi ett lignende tilbud til overvektige andre steder i landet. Det bør være treningssentre som ser behovet, eller kanskje en instruktør som ser behovet, og som leier en gymsal, og starter opp ett slikt tilbud. Det viktige er ikke nødvendigvis masse utstyr, for det er mye trening man kan gjøre ved kun å bruke egen kropp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I morgen håper jeg også sentrale helsepolitikere, og personer som jobber med folkehelsen leser om oss. Jeg håper de ser til oss her i Kristiansand, og at de gjør noe for å hjelpe overvektige. Ikke sleng en slankeoperasjon etter oss som den eneste hjelpen dere kan gi. Å operere oss slanke er ikke løsningen på en varig endring. Hadde jeg hatt muligheten, så hadde jeg hatt mye på hjertet til de som jobber med folkehelsen. Ett 12 ukers kurs på grønn resept er for en brøkdel det som skal til for å starte en endring som varer, men for de fleste er de 12 ukene, og så står man alene, og faller tilbake til gamle synder. Opplegget på for eksempel Evjeklinikken, det er et opplegg jeg har tro på, MEN jeg ønsker opplegget her jeg bor. Jeg må ha det i nærheten om jeg skal klare å gjennomføre det. Et opphold hvor man er ved klinikken i perioder, og hjemme i perioder, det funker som regel helt til oppholdet er ferdig…da er man tilbake i hverdagen, og det er vanskelig å stå alene selv om man opererer med 5 års oppfølgning. Det er hverdager det er mest av, og det er i hverdagen vi trenger all hjelp vi kan få. Overfør hjelpen til nærmiljøet, og jeg tror mange flere vil lykkes. Jeg vil ikke slankeopereres, men jeg vil ha hjelp, en hjelp jeg ikke får om jeg ikke legger meg under kniven. Hvor er rettferdigheten i dette? Jeg håper artikkelen i morgen kanskje kan være en døråpner, kanskje sår vi noen gode frø blant viktige personer innen helse, kanskje er det begynnelsen på noe veldig positivt? Kanskje vil vi fremover merke en økt pågang av overvektige som ønsker å være en del av gruppen vår, for i tillegg til at treningen er det viktigste, så er det sosiale også utrolig viktig. Følelsen av å høre til, og føle seg som en del av et fellsskap. Ei jeg kjenner fra barndommen har startet å trene litt sammen med oss, og hun skrøt av hvor inkluderende vi var, og hvor velkommen hun følte seg. Hun følte at hun hadde kjent oss i evigheter – den følelsen ønsker vi at alle på gruppen skal ha, og den følelsen er så utrolig viktig.

Treningstimene for oss overvektige er ingen søndagsskole. Noen har meldt seg på timene våre fordi de regner med at vi verken orker, eller klarer særlig mye…la oss si det sånn : de ble rimelig overrasket 🙂 Mye av det vi gjør er de samme tingene man gjør på ordinære timer, men det tas noen hensyn. Det tas bla hensyn til at vi ikke skal belaste knær for mye, og da er det bla lite hopping på våre timer. Vi trener masse styrke fordi det er viktig for oss med en sterk kropp. Vi trener selvsagt også kondisjon, men hovedvekten ligger på å trene styrke. Timene er tøffe. Vi jobber, vi svetter, vi ynker oss, innimellom ” hater” vi instruktørene våre, vi gir alt ut i fra hvor vi er, og hva vi klarer. Det er helt ålreit at man ikke klarer alt, er øvelser vanskelig, så får man alternativer. Når man bærer på mye vekt, så sier det seg selv at man ikke kan klare alt med en gang, men hva betyr det? Ingen på gruppen bryr seg, og det som betyr noe er at du er i gang! Det som er ett ork for deg i dag vil plutselig bli helt greit for deg å gjøre etter en tid med trening. Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg sier det gjerne igjen : Det finnes faktisk INGEN unnskyldninger for ikke å trene, og det er på tide å la alle unnskyldninger ligge. Alle mennesker er flinke med unnskyldninger, men vi overvektige er kanskje ekstra flinke. Vi er også vanskelig å motivere sier personer som jobber i helsevesenet med overvektige, vi er vanskeligere enn de fleste andre.  

Lene som driver Spring sa det så utrolig fint her nylig. Hun sa at det viktige var ikke hva vekten viste, men hvordan kroppen fungerte. Man kan godt ha en stor kropp om man har en god helse, og en frisk kropp – det er helsen vår som betyr noe. Man er altfor opptatt av tallene på vekten istedenfor å kjenne etter hvordan kroppen fungerer. Vekten min går absolutt ned, men jeg merker resultatene av treningen aller mest på kroppen. Kroppen fungerer så mye bedre, jeg orker mer, jeg vil mer, jeg klarer mer. Samtidig så er verdiene mine veldig bra, og legen er så fornøyd 🙂 Man må begynne et sted, man kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg valgte å starte med å ha fokus på økt aktivitet, og det mentale. Så må jeg etter hvert tenke noe mer på endringer jeg kan gjøre på kostholdet. Dette har jeg snakket om lenge nå, men er fortsatt ikke blitt så mye flinkere. Kanskje er det fordi jeg fortsetter å gå ned, at det på en måte er blitt en hvilepute, men jeg ser også veldig godt hvor lite som skal til før vekta peker motsatt, så å hvile på eventuelle laubær, det er vel kanskje ikke særlig lurt….små grep i tur, og orden, Heidi, alt må ikke skje på en gang. Endringer tar tid.

Bildet øverst på bloggen i dag viser en liten del av treningsgruppen vår etter endt pulstime på onsdag. Instruktørene er utrolig viktige, og spesielt når de skal jobbe med en veldig sårbar gruppe som vi overvektige er. Vi har de flotteste instruktører, og vi er blitt så uendelig glade i de! Fantastiske til å motivere oss, og til å skryte av oss. De får ut alt av oss, og litt til når vi tror at lageret er helt tomt. De får oss til å stå på, og gi max av det vi orker. De får smilet frem selv når vi svetter, og peser. De er flinke til å fortelle om fremgang. Det er ikke så ofte vi ” hater ” de, men det hender vel når de skriker at vi må gi mer, og vi egentlig føler vi har gitt alt, og litt til. Takk til våre flotte instruktører Anette ( på bildet sammen med oss ), Nora, og Mette – dere gjør oss gode, og gir oss en fantastisk hjelp på veien vi nå er på!

I morgen er altså den store dagen. Litt skummelt kanskje fordi der alltid er en del nett troll der ute…men samtidig, så kan jeg ikke se hva som skulle være negativt med at noen tar grep, og at noen har gitt oss den viktige hjelpen som skal til for kanskje å klare det. Det er jo også litt skummelt å være ærlig overfor ganske så mange avislesere, men det er som jeg skrev tidligere, så utrolig viktig å sette fokus, og skal man få til det, så må man være ærlig, og kalle en spade for en spade. Det er nesten som bursdag, 17.mai, og julaften i en salig blanding når man går og venter på morgendagen. Jeg håper du leser om oss i morgen, og at morgendagen vil åpne en del dører, og ikke minst øyne.

I kveld trekker jeg den heldige vinneren av den flotte regnfrakken fra Blæst, og den stilige sydvesten, også den fra Blæst. Du har en mulighet frem til kl.20.00 i kveld om du vil være med i trekningen. Det blir du ved å legge igjen en kommentar på bloggen. Ha en nydelig søndag!!

Uttalelsen kom fra en liten gutt på kanskje 5-6 år da jeg i går passerte en gjeng med barn i følge med en voksen på vei inn i en butikk. Jeg tror kanskje ikke jeg helt klarer å fortelle hvordan jeg følte meg innvendig da jeg hørte kommentaren fra guttungen. Det var hundre følelser på en gang. Det første jeg gjorde var vel egentlig å kikke rundt meg for å høre om der var andre som også hadde hørt det, for gud, så flaut at en liten gutt kommenterer mitt utseende! Så utrolig flaut at en liten gutt kalte meg tjukk! Var jeg virkelig så tjukk at noen følte at de måtte kommentere det? Jeg som hadde følt meg ganske så fin, og fresh den dagen. Gjett om jeg fikk meg en skikkelig kalddusj, og ble slått hardt i bakken. Det var ikke mye freshhetsfølelse å hente etter denne kommentaren. Jeg har vel sjeldent følt mer på flodhestfølelsen enn akkurat da. Jeg følte meg som et fettberg som var ute på handletur.

Joda, jeg vet at dette bare var en liten gutt, og jeg vet at han ikke helt er der at han vet når man skal ha filter på, eller ikke, men er det ikke sånn at det er fra fulle folk, og barn at man hører sannheten? Selv om dette var en liten gutt, så ble jeg likevel veldig lei meg. Det er ikke det grann moro at noen kommenterer hvordan jeg ser ut. Jeg vet jeg er tjukk, jeg har da litt selvinnsikt, men ingen trenger da å fortelle meg noe jeg allerede vet! Sannheten sårer er det jo også noe som heter, og det er veldig sant….Samtidig kjente jeg også at jeg ble litt småforbanna. For en uhøflig unge! ” Jeg har tatt av meg nesten 50 kg din lille drittunge ”  ” Har ikke foreldrene dine lært deg at du ikke sier sånt – eier du ikke oppdragelse ?” – det var det jeg hadde lyst til å skrike til den lille drittungen som fornærmer meg på en dag hvor jeg var så høyt oppe, så glad, og fornøyd. På en dag hvor jeg ikke følte meg tjukk i det hele tatt. Drittunge!

Jeg må jo le litt også når jeg tenker på hva slags tanker som raser rundt i hodet etter en slik kommentar. Det skal liksom ikke mere som skal til for at verden raser litt sammen, og for at glede går til frustrasjon. Tidligere kunne jeg nok ha gått helt i kjelleren etter en sånn kommentar. Der er jeg heldigvis ikke nå, men det tar noen minutter før jeg liksom klarer å legge det på hyllen, og få tilbake litt av den gode følelsen. Det hjelper ikke at det kom fra en liten gutt. Det er ikke noe bedre det enn at det skulle komme fra hvem som helst som hadde passert meg. Kommentaren sårer like mye. Samtidig så vet jeg jo at jeg er tjukk, men det er liksom ikke sånt man ønsker å høre fra andre mennesker, spesielt ikke bare sånn i forbifarten, og av helt fremmede.  Jeg har jo også opp igjennom vært veldig skånet fra slike kommentarer. Jeg har nok vært heldig som har hatt så mye fine mennesker rundt meg som alltid har sett meg for den jeg er, og ikke for hvordan jeg har sett ut. Jeg tror nok at jeg selv er mye skyld i alle vonde, og negative tanker knyttet til vekten min. Jeg er i dag veldig sikker på at jeg selv har begrenset meg mye mer enn nødvendig, og at en del ting er mine tanker, og ikke reelle ting. Jeg er så utrolig glad for at mobbing ikke har vært en del av mitt liv. Klart jeg har blitt kalt tjukka noen ganger i oppveksten, men det var småerting, aldri mobbing, og jeg var heller ikke født bak en stol, så jeg tok igjen om noen skulle kalle meg tjukka. Jeg gruet meg aldri til å gå på skolen, jeg var aktiv i en masse, og hadde ett stort sosialt nettverk. Heldigvis har jeg aldri kjent på kroppen hva mobbing kan gjøre med et menneske, men når jeg kjenner hvordan jeg reagerer på en kommentar fra en liten gutt, så gjør det vondt langt inn i hjerterota når man tenker på hva så mange mennesker går igjennom hver eneste dag fordi man er annerledes, og har et utseende utenfor ” normalen”. Jeg skriver ” normalen” fordi det ikke finnes noen oppskrift på hva som er normalt, og ikke, men likevel har man klart å lage et forskrudd samfunn hvor man skal hige etter det “perfekte” for enhver pris.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å være så lykkelig som mulig, det bør jo være målet for de fleste av oss. Det å være tilfreds uansett hva tallene på badevekta viser, bør ikke det være det viktigste? Hvorfor skal andre fortelle oss hva lykke er, og hvorfor skriker samfunnet mot oss at man må være tynn for å være lykkelig? Jeg mener det må settes ett viktig fokus på det å være bra nok uansett hva badevekten måtte vise. Vi må fortelle at lykke, og vekt ikke går hånd i hanske, vi må fortelle at livet kan være innmari ålreit å leve selv om man veier mer enn ” normalen.” Kjenner man på gleden i hverdagen, er man på et godt sted i livet, er man tilfreds med seg selv, og kjenner den gode følelsen av lykke, så betyr det null, og niks hva badevekta forteller deg. Jeg sier ikke at vi skal heie frem sykelig overvekt, for det skal vi selvsagt ikke, men ingen skal fortelle meg hvor grensen for lykke, og tilfredshet går basert på hva jeg veier! At overvekt er helsefarlig, og gir både utfordringer, og begrensinger, det er det ingen tvil om. At overvektige bør gjøre noe med situasjonen når kroppen møter på utfordringer, det er det heller ingen tvil om, men at man må veie ett visst antall kilo for å ha ett veldig godt liv, det er myter vi bør avlive så fort som mulig. At de som er normalvektige er mer lykkelige enn vi som har en del ekstra kilo å bære, hvem er det som prøver å innbille oss sånt vas? Kiloene sier heller ikke alltid sannheten om verken fysisk, eller psykisk helse.

Kommentaren fra den lille gutten kommer nok til å ligge litt bak der i hodet en liten stund. Jaja, så er jeg tjukk, men jeg er en lykkelig, og glad tjukkas. Jeg er på vei til å bære kiloene med stolthet fordi vekten ikke er meg. Jeg vet hvilken jobb jeg har gjort, og hvilken reise jeg har hatt. Jeg vet hvor aktiv jeg er, og hvor mye bedre helse jeg har fått, så om jeg skulle høre en ny kommentar som går på hvor tjukk jeg er, så tror jeg at jeg skal rette ryggen skikkelig, og klart fortelle at jeg er en lykkelig, og fornøyd tjukkas 🙂

Denne uken deler vi ut en nydelig, rosa regnfrakk fra Blæst. Blæst er norsk design, og i tillegg til at det er kvalitet tvers igjennom, så er det så utrolig flotte, og freshe! Man føler seg så flott, og man blir så glad at man kan danse ut i regnet 🙂 Regnfrakken har en verdi på ca 3300 kr. I tillegg til regnfrakken, så skal det også trekkes ut en som får en super stilig sydvest, også den fra Blæst til en verdi av 490 kr. Hvorfor har du lyst til å vinne denne flotte regnfrakken? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Regnfrakkene kommer i alle størrelser, og akkurat denne jeg gir bort, den går helt opp i str. 6 XL 🙂 Les mer om Blæst her : http://blaest-rainwear.no.