Det kiler i magen

I dag kjenner jeg på masse spenning, og jeg kjenner en del sommerfugler i magen. Jeg gleder meg, gruer meg kanskje litt, og er aller mest spent. I morgen er nemlig den store dagen. Dagen hvor ” hele ” Norge får bli bedre kjent med treningsgruppen vår for overvektige, og hvor noen historier blir fortalt. I morgen er nemlig dagen hvor VG skal trykke artikkelen om den flotte treningsgruppen vår. Så langt jeg vet, så er det ingen andre steder i Norge hvor de tilbyr egne, lukkede treningstimer for overvektige som de gjør på Spring her i Kristiansand. Det sier litt om hvor unikt tilbudet er. Av alle som bør trene, så er absolutt vi overvektige blant dem. Jeg håper viktigheten av en slik lukket gruppe kommer godt frem i artikkelen, og at den sier en del om hvorfor det er så vanskelig for oss store å trene sammen med ” normalvektige.” Artikkelen lar deg bli kjent med tre av oss som hver uke trener iherdig for å gjøre noe med situasjonen vi er i, og den forteller hvor viktig gruppen er for at vi er kommet dit vi er, og for at vi skal klare veien videre. Jeg gleder meg, jeg gruer meg, og jeg er masse spent.

Jeg håper mange kjøper morgendagens utgave av VG. Den kommer også på nett, men da under VG pluss som er for de som betaler for å lese alt av nettinnhold. Det er helt klart litt skummelt å være så ærlig på vanskelige ting, men du verden så viktig det er med åpenhet. Det er så viktig å få bukt med stigmatiseringen, og det er så viktig å vise at vi tar grep, og at det er fullt mulig for de aller fleste overvektige å ta grep om eget liv. Viktigheten av å starte et sted, viktigheten av de små skrittene som etter hvert blir store, og gir resultater. Det er liksom ikke farlig å trene. Har man vondt et sted, så er jo faktisk trening en god ting for å bli bedre. Jeg håper mange leser om oss i morgen, og jeg håper mange får opp øynene for tilbudet vårt. Vi ønsker selvsagt at enda flere skal få vite om oss, og at enda flere overvektige blir med og trener sammen med oss her i Kristiansand. I tillegg ønsker jeg at flere ser hvor viktig ett slikt tilbud er for overvektige, og at flere dermed ønsker å gi ett lignende tilbud til overvektige andre steder i landet. Det bør være treningssentre som ser behovet, eller kanskje en instruktør som ser behovet, og som leier en gymsal, og starter opp ett slikt tilbud. Det viktige er ikke nødvendigvis masse utstyr, for det er mye trening man kan gjøre ved kun å bruke egen kropp.

I morgen håper jeg også sentrale helsepolitikere, og personer som jobber med folkehelsen leser om oss. Jeg håper de ser til oss her i Kristiansand, og at de gjør noe for å hjelpe overvektige. Ikke sleng en slankeoperasjon etter oss som den eneste hjelpen dere kan gi. Å operere oss slanke er ikke løsningen på en varig endring. Hadde jeg hatt muligheten, så hadde jeg hatt mye på hjertet til de som jobber med folkehelsen. Ett 12 ukers kurs på grønn resept er for en brøkdel det som skal til for å starte en endring som varer, men for de fleste er de 12 ukene, og så står man alene, og faller tilbake til gamle synder. Opplegget på for eksempel Evjeklinikken, det er et opplegg jeg har tro på, MEN jeg ønsker opplegget her jeg bor. Jeg må ha det i nærheten om jeg skal klare å gjennomføre det. Et opphold hvor man er ved klinikken i perioder, og hjemme i perioder, det funker som regel helt til oppholdet er ferdig…da er man tilbake i hverdagen, og det er vanskelig å stå alene selv om man opererer med 5 års oppfølgning. Det er hverdager det er mest av, og det er i hverdagen vi trenger all hjelp vi kan få. Overfør hjelpen til nærmiljøet, og jeg tror mange flere vil lykkes. Jeg vil ikke slankeopereres, men jeg vil ha hjelp, en hjelp jeg ikke får om jeg ikke legger meg under kniven. Hvor er rettferdigheten i dette? Jeg håper artikkelen i morgen kanskje kan være en døråpner, kanskje sår vi noen gode frø blant viktige personer innen helse, kanskje er det begynnelsen på noe veldig positivt? Kanskje vil vi fremover merke en økt pågang av overvektige som ønsker å være en del av gruppen vår, for i tillegg til at treningen er det viktigste, så er det sosiale også utrolig viktig. Følelsen av å høre til, og føle seg som en del av et fellsskap. Ei jeg kjenner fra barndommen har startet å trene litt sammen med oss, og hun skrøt av hvor inkluderende vi var, og hvor velkommen hun følte seg. Hun følte at hun hadde kjent oss i evigheter – den følelsen ønsker vi at alle på gruppen skal ha, og den følelsen er så utrolig viktig.

Treningstimene for oss overvektige er ingen søndagsskole. Noen har meldt seg på timene våre fordi de regner med at vi verken orker, eller klarer særlig mye…la oss si det sånn : de ble rimelig overrasket 🙂 Mye av det vi gjør er de samme tingene man gjør på ordinære timer, men det tas noen hensyn. Det tas bla hensyn til at vi ikke skal belaste knær for mye, og da er det bla lite hopping på våre timer. Vi trener masse styrke fordi det er viktig for oss med en sterk kropp. Vi trener selvsagt også kondisjon, men hovedvekten ligger på å trene styrke. Timene er tøffe. Vi jobber, vi svetter, vi ynker oss, innimellom ” hater” vi instruktørene våre, vi gir alt ut i fra hvor vi er, og hva vi klarer. Det er helt ålreit at man ikke klarer alt, er øvelser vanskelig, så får man alternativer. Når man bærer på mye vekt, så sier det seg selv at man ikke kan klare alt med en gang, men hva betyr det? Ingen på gruppen bryr seg, og det som betyr noe er at du er i gang! Det som er ett ork for deg i dag vil plutselig bli helt greit for deg å gjøre etter en tid med trening. Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg sier det gjerne igjen : Det finnes faktisk INGEN unnskyldninger for ikke å trene, og det er på tide å la alle unnskyldninger ligge. Alle mennesker er flinke med unnskyldninger, men vi overvektige er kanskje ekstra flinke. Vi er også vanskelig å motivere sier personer som jobber i helsevesenet med overvektige, vi er vanskeligere enn de fleste andre.  

Lene som driver Spring sa det så utrolig fint her nylig. Hun sa at det viktige var ikke hva vekten viste, men hvordan kroppen fungerte. Man kan godt ha en stor kropp om man har en god helse, og en frisk kropp – det er helsen vår som betyr noe. Man er altfor opptatt av tallene på vekten istedenfor å kjenne etter hvordan kroppen fungerer. Vekten min går absolutt ned, men jeg merker resultatene av treningen aller mest på kroppen. Kroppen fungerer så mye bedre, jeg orker mer, jeg vil mer, jeg klarer mer. Samtidig så er verdiene mine veldig bra, og legen er så fornøyd 🙂 Man må begynne et sted, man kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg valgte å starte med å ha fokus på økt aktivitet, og det mentale. Så må jeg etter hvert tenke noe mer på endringer jeg kan gjøre på kostholdet. Dette har jeg snakket om lenge nå, men er fortsatt ikke blitt så mye flinkere. Kanskje er det fordi jeg fortsetter å gå ned, at det på en måte er blitt en hvilepute, men jeg ser også veldig godt hvor lite som skal til før vekta peker motsatt, så å hvile på eventuelle laubær, det er vel kanskje ikke særlig lurt….små grep i tur, og orden, Heidi, alt må ikke skje på en gang. Endringer tar tid.

Bildet øverst på bloggen i dag viser en liten del av treningsgruppen vår etter endt pulstime på onsdag. Instruktørene er utrolig viktige, og spesielt når de skal jobbe med en veldig sårbar gruppe som vi overvektige er. Vi har de flotteste instruktører, og vi er blitt så uendelig glade i de! Fantastiske til å motivere oss, og til å skryte av oss. De får ut alt av oss, og litt til når vi tror at lageret er helt tomt. De får oss til å stå på, og gi max av det vi orker. De får smilet frem selv når vi svetter, og peser. De er flinke til å fortelle om fremgang. Det er ikke så ofte vi ” hater ” de, men det hender vel når de skriker at vi må gi mer, og vi egentlig føler vi har gitt alt, og litt til. Takk til våre flotte instruktører Anette ( på bildet sammen med oss ), Nora, og Mette – dere gjør oss gode, og gir oss en fantastisk hjelp på veien vi nå er på!

I morgen er altså den store dagen. Litt skummelt kanskje fordi der alltid er en del nett troll der ute…men samtidig, så kan jeg ikke se hva som skulle være negativt med at noen tar grep, og at noen har gitt oss den viktige hjelpen som skal til for kanskje å klare det. Det er jo også litt skummelt å være ærlig overfor ganske så mange avislesere, men det er som jeg skrev tidligere, så utrolig viktig å sette fokus, og skal man få til det, så må man være ærlig, og kalle en spade for en spade. Det er nesten som bursdag, 17.mai, og julaften i en salig blanding når man går og venter på morgendagen. Jeg håper du leser om oss i morgen, og at morgendagen vil åpne en del dører, og ikke minst øyne.

I kveld trekker jeg den heldige vinneren av den flotte regnfrakken fra Blæst, og den stilige sydvesten, også den fra Blæst. Du har en mulighet frem til kl.20.00 i kveld om du vil være med i trekningen. Det blir du ved å legge igjen en kommentar på bloggen. Ha en nydelig søndag!!

 

5 kommentarer
    1. Gleder meg til å kjøpe VG i morgen , blir artig å lese om dere Heidi . 😊 Flinke du som har fått i gang dette.😊👍👍

    2. Utrolig bra Heidi. Lykke til i morgen heier på
      Dæ og de andre som trener .stå på du skriver så du treffer meg alle disse unnskyldninger . Gleder meg til å lese om dere

    3. Å jeg må få noen til å kjøpe VG til meg i morgen. Jeg kjenner at jeg er litt stolt av dere.. Det koster mye å brette seg ut slik,menfor en jobb dere gjør.Brøyter veg for oss andre som også trenger et slikt sted.. Jeg kan ikke skjønne at dette kan få noe annet en positiv oppmerksomhet..
      Jeg håper at alle leger og fysio, alle som jobber med overvekt og helse kan lese dette og ta tak.. Dette kan jo ikke koset kommunen all verden i forhold til alle slankeoperasjoner og oppfølging av dem.. Og dette vil jo ikke feile mer en de som øker vekta igjen etter operasjon, kanskje mindre da dette vil jo jobbe med det mentale i tillegg – Alt du kan og alt du klarer som gir deg selvfølelse nok til å tenke at jeg er verdt.. lykke til i morgen.. Jeg skal bandasjeres opp for første gang i morgen på intensivl ymf så jeg har også litt sommerfugler i magen.. eller kanskje en ørn når jeg tenker etter,.. En strålende søndag ønskes deg ifra regntunge Østlandet:)

    4. Hei. Gleder meg også masse til å lese om dere! Ramla plutselig innom bloggen din og må si jeg ble inspirert her nå! Tenker alltid “Skal begynne på mandag” også kommer mandagen og planen avlyses og jeg bare fråtser alt jeg kommer over..i panikk men også som trøst. Jeg har lest mye om slankeoperasjon, gastric sleeve, og har meldt meg inn i flere slike grupper på facebook. Har kjempelyst..men vet ikke om jeg tør da jeg har 2 små barn og har angst. Så på denne søndagen så tenkte jeg som vanlig at imorgen begynner jeg ett nytt å bedre liv.. og tenkte å skrive ned en liste på hva jeg kan handle inn som er sunt og slankende. Men så blir jeg nedstemt når jeg tenker at jeg ikke har noen å trimme eller trene med..så da hentet jeg firkløvern i kjøleskapet og trøstet meg med. Sitter å trykker på telefon og ser etter klær i store størrelser på kjøpegruppe på facebook og kommer over ett plagg du hadde lagt ut. Så trykte jeg på din profil og så at du hadde link til din egen blogg. Jeg må si at du skriver godt og det er utrolig inspirerende å lese. Fortsett med bloggen, jeg skal følge deg! Ha en fin søndag 🙂

    5. Frøken Petersen: Uff, håper ikke at du var en av de som kjøpte VG, og som ikke fant artikkelen om oss 🙁 Jeg fikk beskjed om at det kom både i papir, og på VG+ på nettet, men det kom kun på VG+ i denne omgang. Ikke at det var bare bare. Det er jo stor stas at VG i det hele tatt ønsket å skrive om oss, men hadde nok håpet på at det kom på papir også. Tror vi hadde nådd flere på den måten.

      Når jeg leser det du skriver, så er du som de fleste av oss overvektige, og sliter med det samme som de fleste andre. Det er kanskje en trøst at man ikke er alene. Det er mange som vet akkurat hvordan du har det.
      Det er ett vanskelig valg det å skulle bestemme seg for en operasjon, og jeg regner med at du tenker deg veldig godt om før du tar valget som vil være et valg for resten av livet.
      Jeg vil faktisk råde deg til å prøve å rydde i hodet først. Ta kontakt med en kogentiv teraput, eller den type terapi som du føler deg komfortabel med, og start endringen den veien. For meg var det akkurat det som funket. Veldig negativ i starten, og veldig skeptisk, men for meg var det akkurat der jeg trengte å begynne. Jeg måtte finne svar, jeg måtte rydde tanker, og jeg måtte lære meg å tenke på en helt annen måte. Jeg tror at uansett hva man velger for å endre ting i livet, så må hodet være med. Lar man seg operere, så opererer man ikke hodet, og dermed vil alt det mentale fortsatt følge med oss videre.

      Veldig glad for at du ramlet over bloggen min, og jeg er veldig glad for at du synes den er inspirerende. Håper du fortsetter å lese den, og kanskje kan du finne enda mer inspirasjon 🙂

      Lykke til i endringsprosessen – husk : Alt er mulig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg