En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Det er helt fantastisk! Jeg skal bli bestemor!

Nå er det offisielt. Nå kan jeg fortelle hele verden den fantastiske nyheten om at jeg i november skal bli bestemor til en liten gutt, eller ei lita jente. Jeg har ikke ord for hvor stas dette er. Jeg gleder meg så utrolig mye. Hele familien gleder seg, og tiden kan ikke gå fort nok. Jeg har visst det i noen uker allerede, men nå er Celina 13 uker på vei, og vi kan fortelle alle den fantastiske nyheten.

” Livets dessert ” kalles det ofte det å bli besteforeldre. Det vakreste i livet sies det. Mange mener det er større enn å bli mor. Alle som har opplevd å bli besteforeldre sier det er helt fantastisk, og det er ingen tvil om at vi har mye å glede oss til. Jeg er helt i ekstase over det som skal skje. Trond er nok noe roligere enn meg, men han gleder seg også veldig til å bli bestefar. Svigerforeldrene mine blir olderforeldre for første gang, og svigerfar kan neppe få en bedre 80 årsgave enn det å få oppleve å bli olderfar. Svigerfar var lenge i tvil om han ville oppleve det å bli olderfar. I november, få dager etter sin 80 årsdag, så kommer olderbarnet til verden. Mamma som bor i samme hus som oss gleder seg også stort til at det skal komme ett nytt olderbarn.

Celina er vårt eneste barn. Jeg hadde nok alltid ønsket meg to barn, men jeg er evig takknemlig for det barnet vi fikk. Da jeg ble kreftsyk med livmorkreft, og måtte fjerne livmoren, så forsvant også muligheten til flere egne barn. Jeg vet jeg spurte legen om vi hadde tid til å prøve og få et barn til, men der var legen helt klar : Visst jeg ville leve, og oppleve det å bli bestemor, så hadde jeg ingen tid å miste. Jeg husker dr. Steinsvåg kalte meg for solskinnshistorien sin. Livmorkreft i stadie 0, ingen stråling, ingen cellegift, ingen spredning – jeg skjønner at jeg er en solskinnshistorie. Jeg har hele tiden etter dette følt meg så utrolig heldig som fikk lov til å bli mamma til Celina før sykdommen inntraff, og Celina er en dyrbar skatt.

Celina har nok vært litt lunken til det å få barn, men hun er ung. Hun er 24 år når babyen kommer til verden. Hun er like gammel som jeg var da jeg fikk henne. Jeg har alltid tenkt at når den rette dukker opp, så kan det være at hun endrer mening. Nå stråler hun sammen med Andreas. De er så lykkelige og fine sammen, og i november blir de en liten familie på tre. Det er så fantastisk å se sin egen datter gravid, og se at magen hennes nesten dag for dag vokser. Det er også rart på en veldig fin måte at ens egen, lille jente er voksen, og selv skal bli mamma.

Jeg håper jeg blir verdens beste bestemor. Jeg har så mye å gi til den lille som snart skal komme til verden. Jeg er fast bestemt på å være der for Celina, for babyen og for Andreas. Jeg skal stille opp når de trenger meg. Jeg skal ikke bli marerittet som henger på døren hver eneste dag, men jeg håper å få tilbringe masse tid med barnebarnet mitt, og ikke minst det å avlaste foreldrene når de trenger det. Jeg vil være der 100%. Tenk så fantastisk å få ta del i babyens liv. Trille turer, synge, lese, leke, kose, få være nær, og knytte viktige bånd. Babyen kommer til å bli bortskjemt. Ikke på en negativ måte, og ikke på en måte som vil gjøre det vanskelig for foreldrene, men som bestemor har jeg lov på en bestemor måte å skjemme barnebarnet mitt litt bort. Først og fremst med kjærlighet, tid og tilstedeværelse, men klart vi skal på handleturer også 🙂 Jeg håper jeg blir bestemoren som tar del i det som skjer i livet til den lille.

Det er vanskelig å beskrive hvor stort det er at vi nå skal bli besteforeldre. Det er tusen følelser inni meg. På ultralyd i juni får vi vite kjønnet til babyen. Jeg har følt at det blir en jente, men etter å ha sett bilde fra gårsdagens ultralyd, så har jeg endret mening. Jeg tror kanskje det er en liten gutt som kommer til verden. Mamma har med ulltråd, og gullring over Celinas puls fått frem at det blir ei jente, så vi undrer, og gjetter. Også svigerfar mener det er ei jente som kommer. Foreldrene selv heller vel også mot at det er en liten gutt. I juni får vi vite om det er ei lita jente, eller en liten gutt som skal berike livene våre.

Jeg skal bli bestemor til den vakreste babyen i hele verden. Jeg gleder meg til å skape minner sammen, tilbringe dyrbar tid sammen, og til å gi den lille oppmerksomhet og masse kjærlighet. Jeg håper jeg blir verdens beste mommo <3

Reklame | Snefrids Hus. Atelier Alexandra

Nå setter jeg snart nesen mot Grimstad. Jeg skal kjenne på den gode følelsen, og gjøre noe som jeg trenger og har behov for. Nettopp fordi jeg fortjener det. Bli med du også!

Lørdag 2.juni starter vi i hovedsalen på Snefrids Hus hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange kvinner sliter med.

Vi skal også lære litt om makeup. Hva slags farger kler jeg, og hvordan legger jeg en fin makeup.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Dette blir så spennende! Ta med deg ei venninne eller to, ta det som en mor-datter dag, ta med deg svigermor, eller syforeningen – eller hvorfor ikke ta det som en dag kun for deg selv? Skulle du bo noen mil unna, så ta det som en fin dagstur. Det er verdt det!

Vi starter drømmehelgen vår lørdag 2.juni kl.-12.00, og avslutter kl.17.00

Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid og Alexandra. Vi gir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

For dere som ønsker ett helt personlig kles, og makeup kurs med overnatting på Snefrids Hus, så kan vi ønske dere velkommen fra fredag 1.juni. Ta da kontakt for mer informasjon. Her er det VELDIG få plasser.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmelding : [email protected]

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg!

Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre … neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der. Ingen valker tyter ut av sommertoppene. Grevinnehenget som så lekkert henger der og disser, de er også borte…neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda – så flink skal man være frem mot neste sommer.

Jeg liker gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. I dag skinner sola så flott her i sør, og man kjenner på at sommerklærne nå skal brukes. Jeg er glad i sommer, og sol, og jeg er heldigvis blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel  bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn. Jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode. Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha?

Vi kjenner nok alle til begrepet ” neste sommer.” Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet.  Alt skal bli så mye bedre neste sommer. Man har god tid til å være klar for neste sommer. Man har jo ett helt år. Jeg er drittlei visse utfordringer som for min del dukker opp hver eneste sommer, men jeg har nå sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ærligtalt ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet nå at jeg stadig vil få en lettere sommer, og akkurat det er mer enn nok for meg. Den sommeren hvor jeg kan virkelig kan kjenne hvor lettere alt er blitt, den kommer ikke denne sommeren, sikkert ikke neste sommer heller, men den kommer, og denne sommer er jeg ett godt steg nærmere. Det å kjenne mindre valker, det å kjenne at det tyter mindre enn tidligere, det å kjenne at klærne sitter bedre og bedre, det å føle seg vel – det betyr så mye mer enn at en faktisk tror man en sommer skal sprade rundt i bikini i str. 40.

Beina mine liker ikke varme, og skal heller ikke ha for mye direkte varme. Foruten det faktum at beina mine ikke liker varme, så er en av de største utfordringene om sommeren for meg utvilsomt badedrakta. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene mine. Det finnes jo badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert et skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er som ” alle ” andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Likevel hadde jeg kanskje fått mer forståelse.

Jeg er innmari glad i å bade. Etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Dessverre så bader jeg ikke så ofte som jeg har lyst til. Jeg orker ikke vise beina mine. Det er trist, veldig trist, men sånn er det. Jeg skulle gjerne gått i Aquarama, eller vært med på vanntrening, men det er utfordring nok og bade på stranda selv om det kanskje ikke er folk i umiddelbar nærhet.  Jeg vil helst ikke vil være der alle andre er. Jeg vet jeg burde gi blanke. Jeg vet at jeg ikke burde bry meg. Men jeg bryr meg. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda, eller Aquarama skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke.  Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har jeg lært meg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Ett stort fremskritt var jo at jeg i fjor investerte i ny badedrakt da vi skulle til Spania. Rosa, og fin er den, så badedrakten, den er på plass i alle fall. Hvor mye den vil få dyppet seg i sommer, det er høyst uvisst, men den ligger nå der, så rosa og fin.

I dag setter jeg kursen for Oslo. Med min flyskrekk så velger jeg bort fly om jeg kan, så i dag skal jeg ta buss. NSB sliter med sine ting, så da velger jeg buss hele veien inn til hovedstaden. Selv med bussens 23 stopp, så er det behagelig med musikk på ørene, et blad med siste sladder, eller kjenner jeg meg selv rett, så sovner jeg raskt søtt. Det er ikke ofte jeg drar sånn alene, så jeg burde kanskje ha skilt som gir klar beskjed at denne damen reiser helt alene inn til store Oslo. Jeg har jo alltid klippen min med meg, veiviseren, han med den store stedssansen, nå skal mor sannelig finne frem alene, men de sier at Oslo Plaza omtrent ligger i samme bygningen som busstasjonen, så da er jeg rimelig trygg på at jeg vil komme dit jeg skal.

Foto : Jolie Photography

I morgen skal jeg lede mitt første styremøte i Norsk lymfødem og lipødemforbund. Jeg gleder meg til å starte jobben, selv om jeg også kjenner på sommerfuglene. Jeg tenker det er riktig at sommerfuglene er der. Jeg skal være spent, og bittelitt nervøs. Jeg går til nye, ukjente oppgaver. Organisasjonsarbeid er helt nye ting for meg. Jeg har mye å lære, og mye å sette meg inn i. Jeg har lest og lest siden jeg ble valgt. Noe sitter, men det er nok mye jeg må bla tilbake i etter hvert. Det blir nok en bratt læringskurve, men jeg er ikke alene. Jeg skal lede et styre sammen med 6 kvinner, og en mann. Jeg vet ikke om det er han, eller vi som er mest heldige, men det skal bli fint å ha med en mann på laget. Der er nemlig også mange menn som får lymfødem, mange etter prostatakreft.

Om jeg ikke er den med mest organisasjonserfaring, så har jeg ett stort engasjement for saken, og jeg har masse personlig erfaring å ta med meg inn i arbeidet. Jeg har levd med lymfødem i snart 16 år, lipødem antageligvis enda lengre. Jeg har kjempet mine kamper for å bli trodd, for å få behandling, for å få den hjelpen jeg har hatt krav på. Den tidligere fastlegen min visste knapt hva lymfødem var, og lipødem, da skjønte han ingenting. Ikke var han så veldig interessert i å lære så mye om det heller. Han var vel mer skeptisk til det jeg fortalte enn interessert. Og det er slik så mange har det. Man blir ikke trodd. Legene vet så lite. Så istedenfor å ta pasienten på alvor, så skal man lide seg gjennom hverdagen med alle utfordringene det gir å ha både lymfødem, og lipødem. Lipødem er en kvinnesykdom. Det er nærmest kun kvinner som blir rammet, og da er det heller ikke like interessant for legene. Det skal da ikke være sånn. Vi er faktisk syke, men ingen ser det. Ingen tar oss på alvor. Ingen tror oss. Nå er det på tide at noen hører på oss, ser oss, og hjelper oss!

Jeg har mange tanker, og ideer som jeg skal ta med meg inn i arbeidet som styreleder. Tanker og ideer som forhåpentligvis kan være gode for forbundet, for medlemmene våre, for arbeidet med å bli synlige, og for arbeidet med å bli tatt på alvor blant politikere og leger. Jeg har fått en tillit fra landsmøtet, en tillit som jeg skal ta godt vare på. Det er så mange som tror på meg. Jeg håper jeg leverer. Jeg håper jeg blir en god leder. En leder som får styret til å jobbe godt sammen. En leder som lytter, som kan delegere, og som involverer alle. Jeg er ikke god på alt, men sammen med meg har jeg andre som er gode på sitt. Det blir viktig at vi får riktige personer på riktig plass. At vi får jobbe med det vi er gode på. Det er viktig med en god tone, det må være rom for smil og latter. Alt må ikke være alvor hele tiden. Jeg må være troverdig, og tydelig, jeg må motivere, og jeg må også våge å ta noen tøffe valg, og skjære igjennom om det trengs.

I morgen er vårt først styremøte som nytt sentralstyre. Vi er fra hele landet. I morgen og mandag skal vi jobbe oss gjennom mange saker, og starte ett utrolig viktig arbeid. Man antar at 3 % av et lands befolkning har lymfødem, og lipødem. Det er utrolig høye tall. Det er bare en brøkdel som vet om det. Hvordan skal disse vite hva de feiler når legestanden ikke vet nok om sykdommene. Istedenfor går så mange rundt med hevelser, og smerter man ikke aner årsaken til. Hadde jeg visst mye tidligere at jeg hadde lymfødem, så hadde heller ikke mine bein vært som de er i dag. Jeg fikk INGEN informasjon verken på Radiumhospitalet, eller på kvinneklinikken ved Sørlandet Sykehus om at jeg kunne utvikle lymfødem etter kreftoperasjonen. Det er bittert å tenke på. Vi har virkelig en jobb å gjøre.

Jeg gleder meg. Jeg er spent, og jeg har sikkert tusen sommerfugler i magen – men jeg er veldig klar!

Du kan lese mer om lymfødem, og lipødem her : http://nllf.no/ . Du kan også ta kontakt med meg om det er noe du lurer på.

Det er så utrolig lenge siden jeg har kjent på denne følelsen som jeg våknet opp med i dag. Det var som et gufs fra fortiden. Dette var en følelse jeg trodde var borte for lenge siden, men kanskje er den et varsko, kanskje er det en mening med at nettopp den følelsen kom tilbake?

Jeg begynte å kjenne litt på følelsen i helgen. Jeg ble overrasket over at den slo ned i meg, men så har kanskje ting vært litt så som så. Det har vært ei dårlig uke. Faktisk ei veldig dårlig uke, iallefall treningsmessig. Treningsplanen jeg skal følge, den blir ikke som den skal være fordi det er så mange ukjente øvelser. Jeg er der at jeg må se de før de sitter. Jeg må bli instruert. Nå går jeg lutt i blinde.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ei uke uten skikkelig trening. Da sliter jeg. Den dårlige samvittigheten. Alle kiloene som jeg innbiller meg har kommet på. De dårlige følelsene. Kanskje litt mer i munnen enn jeg bør. Ikke at jeg har fråtset, og hatt godtegilder, men det har vært noe usunt mer enn det burde kanskje. Jeg har den filosofien at om jeg får lyst på noe usunt midt i uken, så skal jeg kunne tillate meg litt uten å gå rundt med dårlig samvittighet…men vi snakker litt, og vi snakker om ikke å begå samme feilen flere dager på rad.

I går kjente jeg litt på den følelsen jeg alltid hadde før ” Jeg har lagt på meg følelsen.” Jeg følte jeg hadde lagt på meg både her, og der. Jeg følte magen var blitt større, jeg følte at magepølsa hang mer enn før, det var liksom en del ting som ikke helt stemte. Hvorfor kommer følelsen? Er det for å advare meg om at dette kan gå galt, eller må hodet bare prøve å få meg småsprø?

I mange år hadde jeg det slik som dette hver mandag. Jeg hadde ikke lyst til å stå opp, magen var uggen, og jeg kjente på den forferdelig dårlige samvittigheten over alt jeg hadde puttet i munnen som var helt feil. Feil mat, og for store mengder.

Jeg hatet disse mandagene, og jeg har vært så evig takknemlig for at de siden da har vært mer eller mindre bort, men det har alltid vært noen unntak, som nå. De ble liksom borte når jeg fikk ryddet i hodet, og startet min endringsreise. Nå er de litt tilbake, men jeg regner med, og håper at de forsvinner fort. Det er liksom litt tungt å ha det sånn.

Har jeg lagt på meg? Jeg aner ikke! Minimalt i såfall, men om det er minimalt, så er det uansett ikke bra. Er magen blitt større? Aner ikke. Jeg føler det, og følelsen kan stemme, men det er nok bare en følelse, kroppen endrer seg etter hvert som kiloene går av. Har jeg spist for mye av varer jeg ikke bør den siste uken? Ja, sikkert.  Hvem kan jeg skylde på? Jeg leter desperat etter noen å legge all skyld over på, men uansett hvor mye jeg tenker, og prøver å finne noen, så lander jeg på at jeg kun kan klandre meg selv…

Jeg har kommet langt, og jeg er innmari stolt av meg selv. Likevel er disse vonde følelsene et varsko tenker jeg. Den litt deprimerte starten på dagen, den forteller meg at jeg må ta grep, og stramme inn. Disse følelsene skal ikke tilbake, og det skal ikke vekten heller. Jeg skal ALDRI tilbake dit jeg var med den høye vekten,  de negative tanker døgnet rundt, og følelsen av å være en vandrende flodhest 24/7. Altså, dere vet at jeg fortsatt kan føle meg som en flodhest i blant. Det vil jeg nok alltid måtte føle på i ny og ne, men sånn hele døgnet, hver dag, det skal aldri skje igjen. ALDRI! Jeg har heldigvis lært mye underveis, jeg har gode verktøy, og jeg vet hva som skal til for at disse følelsene ikke kommer tilbake. Det er kun meg som kan gjøre noe med det.

Takk for at alarmer ringer, takk for at jeg ser det som et varsko. Du skal ned Heidi, ikke opp! Jeg må finne  positiviteten, få på smilet, og finne frem både motivasjonen, og treningstøyet. Jeg skal komme meg gjennom dette også!

Reklame | Collection

Det er ikke alltid så mye som skal til for å få meg glad. Lykke trenger ikke være de store tingene. Vårfølelsen vi fikk i helgen gjør jo noe med en. Føle sola varme, grille ei pølse til lunsj på terrassen mens man tar en pause i vårarbeidet,  det å gå i lettere klær, finne frem vårgarderoben, og ikke minst det å få vårnyheter fra Collection i posten. For noen lekre vårnyheter! Armbånd i flotte farger, og design. Armbånd som også mine kraftige håndledd kan bruke.

Armbånd kan ofte bli for små for mine håndledd, eller at de sitter så stramt at jeg får klaustrofobi. Man trenger ikke være en størrelse for stor for å slite med å få armbånd som sitter pent. Mange har jo kraftige håndledd. Heldigvis er en del armbånd lagd slik at lenken har forlengelse, men langt i fra alle er det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er blitt veldig glad i armbåndene til Collection, og jeg bruker de hver dag. Jeg liker å pynte meg. Jeg liker å gå pent kledd, og jeg liker å bruke pent tilbehør som smykker, armbånd, ringer og armbånd. Jeg jublet da jeg fant Collection. Armbåndene til Collection kommer i stor størrelse for de av oss som har kraftige håndledd. Armbåndene kommer selvsagt også i ” normal ” lengde. Armbåndene i stor størrelse måler fra 20- 22,5 cm og passer hvis du er inntil ca 20 cm rundt håndleddet.  Wrap armbåndene ligger på rundt 42cm. Prisene er også gode, og nettbutikken er både flott, og enkel å handle i.

Collection Norge ble etablert i februar 2012 av Lene Grindstad. Målet til Collection er å tilby moteriktige og tidsaktuelle smykker, vesker og skjerf av god kvalitet til fordelaktige priser. Collection har både egendesignede, og importerte smykker. Materialene som brukes er bla skinn, perler, steiner og krystaller.

Forrige uke kom vårnyheter i postkassen min her på Odderhei. Jeg er jo som en unge på julaften når jeg får spennende pakker. La oss si det slik : vårens nyheter er lekre, og du skal selvsagt få se. Legg også merke til den flotte, rosa vesken som også er en av vårnyheten til Collection. Nydelig, dus farge og flott design. Dette blir nok en av mine store vårfavoritter. Vesken kommer i mange ulike farger for de av dere som ønsker en annen farge enn rosa.

https://www.collection.no/stor-storrelse/lyseblatt-wrap.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-dus-rosa-armband-1383.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-dus-rosa-armband-1377.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/hvitt-med-solvfarget-ring-1406.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/hvitt-med-solvfarget-ring-1407.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/flerfarget-armband-med-inka-perler-1195.html

https://www.collection.no/halssmykker/vesker/flott-rosa-veske.html

Jeg gleder meg til å møte våren med flotte armbånd fra Collection. Jeg gleder meg til å bruke min flotte, rosa veske. Dette er helt meg, og gir meg den gode følelsen.  Jeg gleder meg til å følge Collection videre. Jeg gleder meg til fremtidige kolleksjoner. Jeg bruker mine armbånd hver dag. Bytter litt på farger, og stil, og føler meg så vel med de. En størrelse for stor også rundt håndleddene skapte en del utfordringer for meg som liker å pynte meg…men det var før det.

Buksene sitter ikke som de skal, overdelen blir helt feil til kroppen din, bh strammer og gir deg disse irriterende valkene, trusene dekker ikke det du ønsker de skal dekke, og hva som egentlig passer sammen, det aner du ingenting om. Farger bryr du deg ikke om fordi du en gang har hørt at sort er kamuflerende. Makeup har alltid vært et problem, både farger og hvordan man skal legge den. Så da blir det mascaraen, og litt foundation i ansiktet før du går ut døren. Du føler det buler både her, og der, det er absolutt ingen av klærne som sitter som de skal, og du føler deg som ei fargeløs mus. Sånn går dagene, og du orker ikke tanken på butikker, du orker ikke handle nye klær fordi du aldri finner noe du er 100% fornøyd med.

Det å føle seg vel, det betyr så uendelig mye. Uansett om vekta viser at man bærer noen, eller flere kilo for mye, eller om man føler på andre utfordringer, så er det så viktig å føle seg vel. Har man klær som sitter som de skal, klær man føler seg vel i, så går man mye mer med ryggen rak, man er mye mer fornøyd. Man får plutselig mer selvtillit når man kan se seg selv i speilet, og se at man faktisk ser flott ut!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gjennom bloggen så vet jeg at klær er en utfordring for mange. Jeg vet at mange av dere nesten ikke orker å kjøpe klær fordi dere aldri finner klær som sitter slik dere ønsker. Passform er en utfordring, og det samme er ofte farger og design. Det å finne riktig passform på klær, det å finne farger som man kler, det er så utrolig viktig.

Undertøy er ett annet stort problem jeg vet mange av dere har, meg inkludert. Undertøy er ikke bare undertøy. Det er ikke ” bare ” å ta på seg noe. Jeg føler i alle fall at undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å føle meg vel under også, så jeg ikke føler at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut. Jeg prøver å finne riktig cup størrelse slik at ikke puppene tyter ut. Det er ikke pent når cupen blir helt feil, og ikke føles det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter, og retter på bh, på stropper, og pupper som er i ferd med å falle ut. Undertøy er en hel vitenskap. 

Det samme gjelder badetøy. Det å finne en badedrakt som dekker mine behov, det er vel nesten umulig. Egentlig skulle jeg hatt heldekkende badedrakt, i alle fall ei badedrakt med lange bein. Jeg vet mange av dere sliter med det samme. Dere vil ha mer enn ei badedrakt i størrelse 10 år. Dere vil ha ei badedrakt som er for den kvinnen som du er, og den kroppen du har.

Nettopp fordi jeg vet hvor mye mange av dere sliter både med klær, med undertøy, badetøy og også makeup, så skal jeg i samarbeid med Snefrids Hus, og Atelier Alexandra arrangere en DRØMMEWEEKEND PÅ SNEFRIDS HUS 1. og 2.juni. Jeg håper virkelig mange av dere tar turen. Enten om du vil være fra fredag til lørdag, eller om du vil komme på velværedagen på lørdag. Ta turen hit alene, eller ta med deg ei venninne, eller to. Jeg vet at mange har etterlyst en slik dag, nå er den her, og du har muligheten til å lære hva som passer nettopp deg.

Snefrids Hus ligger idyllisk til i Reddal i Grimstad Kommune. Dette er kun en 30 minutters biltur fra Kristiansand. Vi har lagt dette til en helg slik at også du som ikke bor i nærheten skal få muligheten til å komme. Det er verdt å sette seg i bilen og kjøre litt for å dele denne helgen, eller lørdagen med oss. Vi håper å se deltakere fra flere deler av landet. Dette er for alle, uansett alder!!! Ingen er for ” gammel ” til å delta. Ei av de som har meldt seg på er ei flott dame på snart 70.  Og husk : Du fortjener en slik dag.

For deg som vil være fra fredag til lørdag : Fredag 1.juni setter vi bena inn i Snefrids Hus hvor vi skal nyte to dager sammen. Her blir det en eksklusiv drømmehelg med deg i fokus. Her skal sminkes etter alle kunstens regler, vi skal lære hvordan makeup legges, og hva vi kler av farger. Denne dagen skal vi også lære masse om klær. Hvor mange av oss sliter ikke med å finne riktige klær? Vi skal lære om passform, farger og design. Vi skal lære hva vi kler. Snefrid Linge har drevet som stylist i 32 år, og like lenge med makeup og farger. Hver av oss får denne helgen vårt eget makeup, og kleskurs.

Når magen romler får vi deilig mat i fredelige omgivelser med fuglesang, og vakre blomster hvor vi nyter livet i skog og mark. På kvelden skal vi ned i kjoleavdelingen for å prøve kjoler, og føle på prinsessefølelsen. Når kvelden er omme, så skal vi alle sove søtt i hver vår prinsesseseng på Snefrids Hus.

PS: For dere som ikke kan være med fra fredag, så har jeg en god nyhet : Dere kan bli med på vårt flotte dagskurs på lørdagen. En nydelig velværedag med deg selv i fokus.

Ønsker du helgekurset, så er prisen : 2490 kr. Dette inkluderer : 

Personlig kleskurs

Personlig makeupkurs

Prøving av selskapskjoler

Atelier Alexandra vil hjelpe deg med undertøy, og badetøy

Velværedag med lunsj på lørdag

Overnatting i flott leilighet på Snefrids Hus

Kveldsmat fredag

Frokost lørdag

Vi starter drømmehelgen vår fredag 1.juni kl.-12.00, og her er det kun FÅ plasser

Ønsker du dagskurset lørdag 2.juni, så starter vi kl.12.00, og avslutter kl.17.00. Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Lørdagen starter i hovedsalen hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange sliter med.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Jeg vil også være tilstede begge dager, og lørdagen skal jeg prate litt om livet på godt, og vondt som en størrelse for stor.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid, Alexandra eller kanskje meg 🙂 Det blir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

Jeg håper å se deg. Jeg har så lyst til å treffe dere som leser bloggen min. Jeg har så utrolig lyst til å treffe nettopp deg! Dette blir utvilsomt en flott opplevelse uansett om du velger helgekurset, eller dagskurset. Ikke minst vil du lære så mye, noe som igjen betyr at utfordringer rundt klær, undertøy, og makeup kanskje kan legges helt bort. Jeg ønsker at du skal kjenne på det å stråle, at du skal føle på hvor vakker du er – for det er nettopp det du er, vakker! Den følelsen vil vi få frem i deg under disse flotte dagene på Snefrids Hus. Glem avstand og mil, sett nesen mot Grimstad, og kjenn på prinsessefølelsen.

Drømmehelg eller velværedag? Meld dere på! Dette er jo også noe fint man kan gjøre flere sammen.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmeldingen skjer til meg. Du kan melde deg på ved å legge igjen en kommentar her på bloggen – husk da epostadressen din! Du kan sende melding på  Facebook , eller sende mail til :  [email protected].

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg – HUSK : DU FORTJENER DET!

Reklame | Snefrids Hus. Atelier Alexandra

Nå setter jeg snart nesen mot Grimstad. Jeg skal kjenne på den gode følelsen, og sove i prinsesseseng. Nettopp fordi jeg fortjener det. Vil du være med, så er der noen plasser til.

Fredag 1.juni setter vi bena inn i Snefrids Hus hvor vi skal nyte to dager sammen. Snefrids Hus ligger idyllisk til i Reddal i Grimstad. Her blir det en eksklusiv drømmehelg med deg i fokus. Her skal sminkes etter alle kunstens regler, vi skal lære hvordan makeup legges, og hva vi kler av farger. Denne dagen skal vi også lære masse om klær. Hvor mange av oss sliter ikke med å finne riktige klær? Vi skal lære om passform, farger og design. Vi skal lære hva vi kler. Snefrid Linge har drevet som stylist i 32 år, og like lenge med makeup og farger. Hver av oss får denne helgen vårt eget makeup, og kleskurs.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når magen romler får vi deilig mat i fredelige omgivelser med fuglesang, og vakre blomster hvor vi nyter livet i skog og mark. På kvelden skal vi ned i kjoleavdelingen for å prøve kjoler, og føle på prinsessefølelsen. Når kvelden er omme, så skal vi alle sove søtt i hver vår prinsesseseng på Snefrids Hus.

For en helg dette blir!

PS: For dere som ikke kan være med fra fredag, så har jeg en god nyhet: Dere kan bli med på dagskurs på lørdagen. En helt nydelig velværedag med deg selv  i fokus.

Lørdagen starter i hovedsalen hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange kvinner sliter med.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Dette blir så spennende! Bor du litt langt unna, ta med deg ei venninne eller to, og ta ei helg sammen, eller en dagstur til nydelige Reddal. Det er verdt det!

Pris for helgekurset : 2490 kr. Dette inkluderer : 

Personlig kleskurs

Personlig makeupkurs

Prøving av selskapskjoler

Atelier Alexandra vil hjelpe deg med undertøy, og badetøy

Velværedag med lunsj på lørdag

Overnatting i flott leilighet på Snefrids Hus

Kveldsmat fredag

Frokost lørdag

Vi starter drømmehelgen vår fredag 1.juni kl.-12.00, og her er det kun veldig få plasser.

Dagskurset lørdag 2.juni starter kl.12.00, og avsluttes kl.17.00. Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid og Alexandra. Vi gir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

Drømmehelg eller velværedag? Meld dere på! Dette er jo også noe fint man kan gjøre flere sammen.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmeldingen skjer til meg, du kan melde deg på ved å legge igjen en kommentar her på bloggen – husk epostadressen din! Du kan sende melding på bloggens Facebook side, eller ved å sende mail til :  [email protected].

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg!

Reklame | Alexis Mote

Mine lymfebein har gitt meg mange utfordringer, en av de største er utvilsomt bukser. Bukser for meg er et mareritt. Det å traske butikker på jakt etter bukser, og aldri finne noe, det er en helt grusom følelse å kjenne på. Det har vært mange klumper å svelge når man innser at man har så store legger at ingen har noe som passer…. tårer har det også vært, og jeg har vært frustrert, og jeg har vært masse sint!

Når jeg ser bilder fra 80, og 90 tallet, så ser jeg en fornøyd Heidi med store, men likevel ikke så store bein som nå. Nå er det ikke mye som er normalt. Jeg har ofte vært sint, og kjent på urettferdigheten over at jeg skulle bli en av de som skulle få sånne bein. Med mine lymfebein som absolutt kan sammenlignes med tømmerstokker, så har jeg gitt opp å lete etter bukser i butikker. Det nytter ikke. Fra å ha følt meg som den eneste i Norge med tømmerstokker, så vet jeg nå at jeg ikke er alene med å slite. Der er mange av oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg savner bukser med vidde, og jeg stråler hver gang jeg leser at slengbuksen kommer tilbake, eller at moten sier vidde….men jeg blir like skuffet hver gang 🙁 Slengbuksen slik jeg tenker en slengbukse, den har jeg ikke sett siden 70 tallet. Det som er vidde for mange, det er pølseskinn på meg. Jeg kan ikke gå med pølseskinn. Jeg hater følelsen av bukser som klistrer seg inntil beina mine, og viser alt som jeg absolutt ikke har verken behov, eller lyst til å vise….mine tømmerstokkbein går inn litt her, og ut litt der, beina har partier som jeg ikke ønsker at offentligheten skal ta del i, så beina mine er liksom ikke så vakre at jeg ønsker at alle skal se hvordan de ser ut, og i pølseskinnsbukser, da synes det meste.

Det er leggene mine som er den største utfordringen, det er her lymfevæsken har samlet seg, og det er her all denne herlige væsken bare brånekter å bevege seg videre – her er det full stopp! Dersom jeg skal kjøpe bukse i en butikk, så sitter de fint i lårene, de sitter som pølseskinn i leggene, og så faller de ned i livet fordi de er altfor store…kan du tenke deg for ett vakkert syn 🙂

Jeg vet at mange av dere sliter med å finne bukser som sitter fint i beinene. Mange sliter med store bein, og mange finner ikke bukser. Selv om jeg sliter med bukser, så betyr ikke det at det ikke finnes bukser. Der er buksemodeller som er fine for både lymfebein, og store bein generelt. Man må bare vite hva som finnes, og hvor buksene finnes.

Etter jeg begynte å blogge, så har jeg blitt enda bedre kjent med de ulike stormoteprodusentene. Jeg er blitt godt kjent med ulike stormotebutikker, og jeg er hele tiden på jakt etter bukser med vidde. Jeg trodde nok ikke at det fantes bukser for oss som trenger vidde, eller gode, rette bein, men der tok jeg feil. Der er flere produsenter som sesong etter sesong har bukser med vidde i sortimentet. Vidden er selvsagt ulik, men for mange av dere, så vil der være bukser å oppdrive. I dag så får dere en oversikt av meg over hvilke produsenter som kan ha bukser med den vidden du kanskje trenger. Skulle ikke butikken nær deg ha bukser fra de ulike produsentene, så kan de kanskje være behjelpelige med å bestille til deg. Butikkene er flinke til å yte service. De måler for deg, og sender til deg om det er et behov. Sammen vil dere kunne finne riktig buksestørrelse.

Alexis Mote har bukser med vidde, og bukser med gode bein. Alexis har nå også tatt inn ett nytt buksemerke som jeg vil anbefale dere å prøve om du sliter med bukser. Merket heter Kj Brand, og buksene kommer fra Tyskland. Foreløpig har Alexis tatt buksene inn i beige, og hvitt, og buksene har rette, gode bein som mange vil kunne passe. Veldig gode å ha på, og bukser skal være jo være gode å ha på seg. Buksene er nok også videre i beina enn det ser ut på bildene. Du finner buksene her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/straight-fit/kjbrand-babsie-bukse-m-rette-ben-hvit og her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/straight-fit/kjbrand-babsie-bukse-m-rette-ben-biege

Det er altså flere produsenter som lager bukser med vidde. Jeg har selv kjøpt en sort bukse fra MAT med veldig god vidde. Alexis kaller buksen for bukseskjørt. Buksen har en god pris, og finnes i sort, blått og kaki : http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-bla , http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-sort  og her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-kaki  Fra KK Design ( Kirsten Krogh ) har jeg kjøpt ei veldig flott selskapsbukse nylig, så når det er håp for meg, så er det store håp for så mange andre. Vi har ulike størrelser på beina våre. Den buksen som passer for en, passer kanskje ikke for en annen, og mine bein er ikke sammenlignbare. Skulle ikke jeg passe buksene, så er det garantert mange andre som gjør det.

Foto : Alexis Mote

Produsenter som kan ha bukser med vidde, og rette bein er i tillegg til MAT og KK Design også  Yoek, Boheme, og ikke minst LauRie.  LauRie sine bukser blir jo ofte kalt ” Verdens beste bukse .” Ofte er det bukser man kjøper om, og om igjen om man først blir kjent med den. Buksen fra LauRie kjennetegnes av god kvalitet, og en fantastisk passform. LauRie har fem ulike modeller : Slim, regular, straight, loose og bootcut, så her bør mange kunne finne en veldig god bukse. Nå som det er sommer har de også bukser med kortere lengder. Zhenzi, Q’neel, og DNY kan også ha gode modeller.

Til helgen har jeg noe spennende, og nytt til mine flotte lesere – det er bare å glede dere, for det gjør jeg!! Sammen med Snefrids Hus, og Atelier Alexandra, så har vi spennende ting på gang!

Jeg har fått klar beskjed – frem med midjen, og ut med puppene. Jeg som vel aldri har følt at jeg har hatt en midje, jeg har nok litt problemer med å se at den faktisk er der, og jeg har i alle fall aldri tenkt at jeg må begynne å vise den. Jeg har jo visst at den lå skjult der et sted, men den har liksom gått i ett med alt annet stort på kroppen min. Mage, midje, pupper, alt har vært stort, og ikke så mye av dette har vært markert. Puppene har heldigvis ikke gått i ett med resten, men derifra, og ned, så har vel det meste gått i ett tidligere.

Det er sikkert flere enn meg som har mage. En sånn mage som er så stor at den henger skikkelig. Min mage har vært kjempestor. Så stor at den lå nedover lårene, noe som igjen har vært ubehagelig å kjenne på. Likevel så blir man jo vant til at den henger der. Noen ganger husker jeg at jeg har løftet på magen for å føle på hvordan det kjentes når den ikke hang der. Jeg husker hvor deilig det var å kjenne på, og hvor høyt jeg ønsket at magen skulle forsvinne så jeg slapp å kjenne at den hang der. Er det noen som kjenner seg igjen? Det føltes lite sexy med sånn hengemage, så jeg studerte den sjeldent for å si det sånn. Den var ekkel, stor, og irriterende. Den var i veien! Nederste del av magen ble som en stor pølse som hang der. Når jeg var på det største, så var magen så stor at jeg ikke kunne se føttene mine. Å se bilder fra den tiden er todelt – jeg er så utrolig glad for at det var da, og ikke nå, men samtidig vondt å se hvor stor jeg har vært.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå har det skjedd store endringer. Den ekle, store, irriterende magen er blitt mye mindre. Nå henger ikke denne store pølsa nedover lårene mine på samme måte. Den store samlingen av åreknuter som jeg aldri så fordi magen dekket de, de kan jeg nå se klart og tydelig, og den er også ett godt bevis på hvor mye av magen som  er borte. Den henger ikke like mye. Jeg skal ikke skryte på meg at den er borte, for det er den ikke, men mye er borte. 

Magen dekker ikke lysken lengre, nå kjenner jeg at jeg faktisk har bein der. Jeg er stolt over alt fettet som jeg nå virkelig kan se er borte. Magen er der som sagt ennå. Den både kjennes, og synes, og det vil ta tid å få bort mer. Noe må kanskje opereres bort, men jeg har lært meg å glede meg over det jeg har oppnådd, og ikke tenke så mye på det som gjenstår. Jeg har alltid vært flink til å ha fokus på jobben som er igjen, ikke den store jobben jeg faktisk har gjort, så nå har jeg fått endret tankene mine litt.

Frem med midjen, og ut med puppene – jeg har fått klar beskjed. Jeg skulle ha ny selskapskjole fra KK Design forleden, og størrelse ble diskutert. Jeg har visst satt meg selv på autopilot når det kommer til størrelse. 50/52 har jeg vært ei stund nå, men endel er nå i 48/50, jeg kjøpte nylig en tunika i 46/48. Sistnevnte er sikkert romslig i størrelsen, men moro er det jo når 46/48 står klart og tydelig på plagget. Autopiloten mente i alle fall at kjolen måtte være str. 52, men da fikk jeg klar beskjed om at jeg slettes ikke var en størrelse 52 lengre! Jeg har liksom ikke tenkt at jeg kan gå med klær som er FOR tettsittende i frykt for at valker skal tyte ut. Sannheten er visst at jeg ikke har så mye valker som før, og at jeg nok fortsatt har en tendens til å havne i klær som kan være litt for store. Selskapskjolen ble i størrelse 50, og jeg kunne nok gått ned i str. 48…men så er det dette hodet mitt igjen da. Kjolen er fantastisk lekker, den er fotsid, og lilla. Jeg skal vise den på bloggen veldig snart.

Jeg kan visst gå med tettsittende klær. Jeg har visst en midje som tåler dagens lys, og som kan vises frem.  At jeg faktisk har en midje nå er jo fantastisk! Det å se midjen, og blir fortalt at jeg ser flott ut ( om man ser fra livet og opp hehe ), det er ord jeg ikke akkurat jeg har hørt for ofte. Det er jo nesten så det kommer noen tårer når noen sier så fine ting. Nå går ikke jeg rundt og tror at jeg ser flott ut, det kommer jeg aldri til å føle, eller tro, men det er klart at når jeg ser bildene av meg selv i de flotte kjolene fra Snefrids Hus, så ser jeg jo at mye har skjedd, og jeg ser jo selv at jeg faktisk har en midje. Kanskje jeg våger å vise midjen min litt mer fremover, puppene er der fortsatt noe igjen av, så jeg får kanskje følge den klare beskjeden jeg har fått.

Det er utrolig hyggelig når folk rundt meg ser endringene. Ikke at jeg må ha skryt, men det er klart at det gjør mye for selvfølelsen, og det gir jo ekstra motivasjon når også andre ser at den harde jobben jeg gjør gir resultater. Jeg trener 4-5 ganger i uken, og da ønsker man jo et resultat på sikt selv om det tar tid. Når jeg stod foran speilet på soverommet tidligere denne uken, og så endringene klart, og tydelig, så skrek jeg av glede. Jeg hoppet ett lite hopp også faktisk, og det kom noen tårer i øyekroken.

Fy fader, jeg har vært flink! Jeg som tidligere aldri har klart å trene over tid. Jeg som alltid har begynt med friskt mot, for så å kjenne på følelsen av å mislykkes. Jeg har sannelig bevist overfor meg selv at jeg kan. Jeg er ikke uten viljestyrke. Jeg kan sette meg mål som jeg klarer å gjennomføre. Jeg klarer å trene over tid, og holde meg til treningsplanen. Jeg føler meg fortsatt som en vandrende flodhest i blant. Jeg føler fortsatt at jeg har lagt på meg når det kanskje er motsatt. Når kroppen endres, så er de negative piggene ute med en gang. Jeg skjønner ikke alltid at når kroppen endres, når kroppen ser, og føles annerledes ut, så kan det være positive endringer . I mitt hode er de alltid negative. Men i dag sier jeg hurra – jeg har sannelig en midje, jeg har liv, jeg kjenner bein i kroppen jeg aldri har kjent før. Reisen er ikke ferdig, men en del av reisen er gjennomført, og jeg er så klar for å fortsette denne spennende reisen. Så til meg selv, og alle andre : Frem med midjen, og ut med puppene!