Mens regnet høljer ned utenfor vinduet mitt i loftstuen, så sitter jeg og tenker på et møte jeg hadde forrige uke. Jeg møtte ei jeg før hadde mye kontakt med, men av ulike grunner, så skled vi litt fra hverandre. I en verden med sosiale medier, og ikke minst Facebook, så holder man kontakten såpass at man i alle fall vet litt om noe av det som skjer i livene, iallefall det man ønsker at Facebook skal få vite, og det er ikke alltid kun sannheten som fortelles der. Noe er nok mer lykke, og mer rosa enn hva som er tilfelle…det var ett hyggelig gjensyn, og praten gikk som i gamle dager. Jeg visste at vedkommende hadde gjennomført en slankeoperasjon, og jeg hadde et inntrykk av at livet smilte… vedkommende virkelig litt flau når hun traff meg…. Vi gjør våre egne valg sier jeg til henne. Vi velger det vi mener er best for oss selv… det som er riktig for deg, var ikke riktig for meg, og omvendt… jeg så hun pustet lettet ut. Så begynte hun å fortelle hvor fantastisk livet nå hadde blitt. Slankeoperasjonen hadde endret alt, og endelig, etter å ha mistet 45 kg, så var hun lykkelig. Jeg gledet meg virkelig på hennes vegne, hun fortjente virkelig at livet smilte. Vi gikk hvert til vårt, og jeg tenkte mye på henne etter det. Jeg var glad for at hun endelig hadde følt på lykke, og at valget hun tok føltes riktig for henne. Da jeg kom hjem, fant jeg melding fra henne : ” Jeg løy til deg…livet er ikke som jeg ga uttrykk for. Jeg har ikke funnet lykken. Livet mitt er ikke blitt som forventet selv etter å ha mistet 45 kg. Jeg trodde en slankere kropp skulle gi meg lykke, og det perfekte liv…. det ble ikke slik. Istedenfor sitter jeg er like ensom som før, og med en kropp som har fått den ene komplikasjonen etter den andre….jeg vet nå at en slank kropp ikke betyr lykke. Jeg er høy på meg selv, men jeg føler ingen lykke… “

Jeg har selv i mange år jaget etter å bli slank, og i minst like mange år  har jeg opplevd at jakten ikke har vært vellykket, noe som igjen har gitt meg en følelse av å være mislykket. Jeg er sikker på at du også har jaget etter akkurat det samme mange ganger. Minst 6 av 10 kvinner er misfornøyde med egen kropp. Speilet er blitt en fiende fordi vi ikke ser vår egen skjønnhet. Det er tungt å jage etter noe man ikke klarer å oppnå, og det er tungt å føle at man aldri når målene man setter seg. Målet med å få en slankere kropp overskygger alt annet. Ofte så ser en ikke alle de andre målene man faktisk når fordi det store fokuset kun er rettet mot en ting. Jeg har vært ekspert i å la kampen mot vekten overskygge det meste, og ikke se alt jeg har oppnådd, og jeg har også slitt med å ta i mot ros, og komplimenter fordi jeg kun ser den ene tingen jeg ikke var flink på.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg trodde i mange år at lykken var å bli slank, og ble jeg bare slank, så ville alle stjerner skinne. Jeg jaget etter den store lykkefølelsen jeg trodde jeg ville få bare vekta viste det tallet samfunnet mente at vekten min burde vise. Jeg slet lenge med å se at min vekt ikke hadde noen med min lykke å gjøre. Klart vekten min hadde sine utfordringer, og klart en tung kropp sliter mer, og er mer utsatt for helseutfordringer, men lykke har ingenting med en slank kropp å gjøre. Det tok meg mange år å innse dette, år jeg kunne fylt med helt andre ting enn negative tanker, og nedsnakk av meg selv. Tenk etter hvor mange dager, måneder, og år vi bruker på å tenke negative ting om oss selv. Vi blir aldri fornøyde, og kroppen blir aldri den perfekte kroppen som de fleste av oss jager etter. Når man ikke oppnår det man ønsker, så begynner hodet med den evige kranglingen, og propper oss fulle av alle disse løgnene som vi tror 100% på. Løgn som forteller oss hvor mislykket vi er, løgnen som forteller at vi aldri vil lykkes, og som stadig forteller oss hvor stygge vi er. I en lang periode så husker jeg at det første jeg tenkte på da jeg våknet om morgenen var hvor stygg, og feit jeg var. Disse følelsene slapp heller ikke taket, jeg gikk dagene igjennom og  følte på det samme. Jeg  tør ikke en gang å tenke på hvor mye tid jeg har brukt på å føle så mye vondt om meg selv. Utad var det nok ingen som så hvor mye vekten min preget meg. Jeg var alltid glad, og fornøyd. Jeg hadde en jobb jeg elsket, en flott familie, jeg var aktiv og engasjert – hvem trodde at jeg hadde denne mørke siden? Hvem trodde jeg tenkte sånn? Mange har sagt at de har satt så pris på at jeg har fortalt om hvordan jeg har hatt det, for nettopp sånn har de også hatt det, eller har det.  

Det er ikke rart at vi jager etter den slanke kroppen, og at vi tror at lykken ligger i det å bli slank. Det settes jo likhetstegn mellom kropp, og lykke hele tiden, hver eneste dag. Er det da rart man tror at det er sånn det skal være? Hver dag blir man servert overskrifter som forteller om hvordan man skal få den perfekte kroppen, vi blir fortalt hvor enkelt det er, og alt er fokusert rundt mat, og trening – det er så lett atte! Vi kjenner jo alle til at det er bare å spise mindre, og trene mer, så er det gjort… og sånn tror vi jo at det er, det er jo det som står i alt av aviser, og ukeblader… tenk om sannheten hadde vært så lett, og tenk om vi hadde gjennomskuet alle disse usannheten så mye tidligere. Det er jo mye sannhet i at man må ha ett godt, og sunt kosthold om man skal klare å gå ned i vekt, og man må være mye mer aktiv, men lett er det ikke! Det man ikke leser så mye om er hvor mange som virkelig sliter både for å komme dit man tror lykken er på vektskålen, og hvor mange som også sliter når de kanskje er kommet dit man ønsker….for mange så er dette med vekten ett slit hele livet fordi man aldri blir fornøyde, og fordi man stadig ser alle overskriftene om den perfekte kroppen lyser mot oss overalt.

Å være overvektig er forbundet med utrolig mye skam. Man skammer seg over kroppen som er større enn normalen, og man skammer seg fordi man ikke klarer å gjøre noe med det. Det å føle at man aldri klarer, det er en vond følelse å kjenne på, og spesielt når man kjenner på dette igjen, og igjen. Det at jeg stadig gitt på med friskt mot, men like fort mislyktes, det var så utrolig skamfullt… for man tror jo hver gang at dette er gangen man skal klare det, og hver gang man mislykkes, så blir man bare mer, og mer skamfull… hva tror andre om at jeg aldri klarer det… man ser ikke at andre føler det på akkurat samme måte. Når man av og til opplevde at man faktisk klarer, så er man høyt oppe en periode, så skjer det et feiltrinn, og man er tilbake på den negative runddansen. Det er i disse periodene det er så lett å finne alt som kan trøste en, og denne trøsten er aldri sunn for verken selvfølelsen, eller skammen. Man finner stadig flere unnskyldninger for at ting er som de er, og man vikler seg inn i et nett som ikke er lett å komme seg ut av igjen.

Lykken er ikke en slank kropp, og jeg har lært meg til og ikke lengre sette likhetstegn mellom dette. Det har vært en lang, og vanskelig vei å gå, men jeg tror det er utrolig viktig at man slutter å se på slanke kropper som lykken. Lykken er alt annet man har rundt seg, det er de små, og store tingene i hverdagen. Det er følelsen av å være til, det er følelsen av å ha ett godt liv som fylles med gode ting, det er familien, eller mennesker  rundt deg som bryr seg om DEG, og ikke hvordan du ser ut. Lykke er å få lov til å holde på med de tingene som gir deg noe, det er å smile uten at man helt vet hvorfor , og det er å kjenne på den gode følelsen som plutselig bare dukker opp. Lykke for meg er også at jeg endelig ser at lykke ikke er en slank kropp. Lykke for meg er at jeg endelig har sluttet å jage etter noe jeg ikke vil klare å finne. Jeg har funnet meg selv mer, og mer, og jeg har funnet ut hva som er viktig for meg. Lykken for meg er å sette meg selv mer i fokus, og sette av egentid. Lykke for meg er å oppleve at jobben jeg gjør nytter, og fungerer. Kiloene går sakte av, men de går av 🙂 . Det er så deilig å slippe alle disse negative tankene som hele tiden fortalte meg stygge ting om meg selv. Lykke  for meg er også å vite at jeg er på en vei hvor jeg er glad, fornøyd og med masse gode mennesker rundt meg. Det å få kjenne på alle disse gode følelsene som jeg ikke tillot meg å kjenne på før – det er også endel av min lykke.

Tillat deg selv å føle godt om deg selv. Kroppen sier ingenting om verken deg, eller din lykke. Det er en stor jobb å rydde i topplokket for å innse masse av dette. Det er en lang reise, og det kan være en skummel reise. Man får kanskje svar man ikke helt ønsker seg, og man blir kjent med seg selv på en helt ny måte. Om vi skal føle mer på lykken, og få en mer avslappet forhold til alle overskriftene som forteller oss hvordan vi skal se ut, så er vi nødt til å få orden på hodet, og tankene våre. Det er mange tanker som må kastes på båten, og nye tanker som må få en like viktig pass som de vi kaster. Ut med gamle bøker, og inn med nye…. jeg har lært mye om dette i ulike steg de siste årene, og dette har jeg skrevet endel om tidligere. Ved hjelp av coach, og kognetiv terapi, så har jeg fått masse verktøy som jeg jobber med hver eneste dag, og jeg har fått masse svar. Det er mye sant i at det er en årsak til det meste, og hvordan vi tenker om oss selv, alt dette har en årsak, og den,eller de årsakene oppfordrer jeg deg til å finne. Dette kan være nøkkelen til en mye bedre hverdag. Livet er for kort til å kaste det bort på unødvendige ting. Ikke tenk om du skal rydde i topplokket – bare gjør det! Jo, mer man tenker – jo, større er sjansen for at man aldri får gjort noe med det. Den finnes aldri en riktig tid….

Jeg har en ny, flott giveaway på bloggen min nå, og her kan alle delta 🙂 Jeg deler ut et gavekort på Fish Spa til en heldig  vinner. Nydelig behandling av føttene dine, og fisker som gjør føttene dine så myke, og finne!  Jeg var nok litt skeptisk til å la fisker gyve løs på føttene mine, men det var bare helt nydelig!! En av dere skal få en slik herlig fish spa fra BiMi Fishspa – og den som vinner kan virkelig glede seg!! Jeg deler også ut en liten hyggelig hilsen ved siden av gavekortet på fish spa til en annen av dere lesere,et smykke fra Next2…. så det trekkes ut to heldige vinnere 🙂 For å vinne, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Du kan kommentere på det jeg skrev om i dag, eller du kan skrive noe du selv har på hjertet, eller du kan rett og slett sende avgårde et smilefjes – du bestemmer 🙂 Jeg blir jo veldig glad når mange legger igjen en kommentar, og en kommentar fra deg kan gjøre en god dag enda bedre 🙂 Husk at du kan være anonym, men skal du være med i trekningen, så må du huske å legge igjen epost adressen din, og den er det bare jeg som ser 🙂

Nyt mandagen selv om kanskje regnet høljer ned slik det til tider gjør her i Kristiansand i dag. På slike regnværsdager, så er det godt å i alle fall ha en god regnkåpe fra Stormberg som holder meg tørr. Den nydelige pelsdotten vår bryr seg lite om regnet høljer ned, så det er ut på tur i alt slags vær 🙂 Skulle gjerne hatt både regnbukse, og støvler, men det sliter jeg med å finne 🙁 Sånn er det å ha bein utenfor normalen……Håper også alle bruker stemmeretten sin i dag. Jeg har tatt mitt valg, og skal gi min stemme til det partiet som jeg føler vil jobbe for de sakene som er viktige for meg. Vi er heldige som bor i et demokrati, og vi er heldige som får lov til å være med å si hva vi mener. Vær med på å påvirke hvordan kommunen, og fylket du bor i vil bli ledet de neste 4 årene – bruk stemmeretten!  Vi blogges igjen til onsdag – Godt Valg!

Ferien er over for de fleste, og fra mandag er vel hverdagen skikkelig på plass igjen. Det er godt med sommer, det er god med ferie, og det er godt med avbrekk, men du verden så godt det er når hverdagen er tilbake, og man er tilbake i rutiner, og det daglige livet. Selv om fri, og ferie er herlig, så er det ingenting som hverdagen! Hverdagen med sine faste ting, med jobb og aktiviteter, og en hverdag som man kan fylle slik en vil om man plutselig skulle synes at hverdagen blir kjedelig 🙂 Jeg elsker hverdagen, og jeg liker å fylle dagene med gode ting både for meg selv, og de rundt meg. Hverdagen er blitt litt mer Heidi dager som jeg kan fylle med ting som er viktige for meg uten å være en stor egoist. Jeg tror det er problemet med oss kvinner, vi får altfor lett dårlig samvittighet om man skulle bruke tid på oss selv. Det å sette av egentid føler man fort blir egotid, og at en kun tenker på seg selv. Ofte blir det til at man da ikke setter av tid til seg selv, men bruker all tid, og energi på alle andre.

Det er uhyre viktig at man ikke glemmer seg selv. Man trenger å puste, og man trenger å fylle noe av tiden med ting som er viktige for en selv. Man skal ikke ha denne dårlige samvittigheten når man tar seg litt alenetid, eller om man ønsker å gjøre de tingene som gir en glede, og energi. Det å få tenke litt på seg selv er bare positivt for de rundt en. Når man får sette seg selv litt i fokus, og gjøre ting som betyr noe for en, så gir det ny energi som igjen kommer de rundt oss til gode. Jeg har alltid vært lite flink til å sette av tid til meg selv. For meg har de rundt meg vært de viktigste, noe de fortsatt er, men jeg er blitt flinkere til å kjenne etter hva jeg ønsker, og vil. Hva trenger jeg for å gjøre min hverdag god? Hva gir meg glede, og hva trenger jeg for å kunne være den jeg ønsker for de rundt meg? Den siste tiden er jeg blitt flink til å se viktigheten av Heidi tid, og jeg bruker tid på meg selv uten å få denne dårlige samvittigheten. Det er ingen som trenger meg 24 timer i døgnet, og det er ingen verden som raser sammen om jeg ikke alltid er der. For meg er treningen uhyre viktig, og den er hellig. Det skal nærmest en krise til før jeg rokker på gruppetimene 🙂 Ellers er turer ut i løypa alene ting jeg gjerne gjør, eller jeg tar meg tid til velvære… en god massasje, en god ansiktsbehandling, stell av føtter – det er nytelse på høyt nivå, og noe jeg prioriterer i ny og ne. Shopping interessen har dabbet noe av den siste tiden, men når jeg føler for shopping, så er ingenting bedre enn å tråle byen, eller senteret på jakt etter nye klær, eller det meste av det vi kvinner liker å shoppe 🙂 Kanskje bør mange tenke litt mer på seg selv når planene for høsten, og vinteren legges?

Jeg har fått en del henvendelser fra lesere av bloggen som lurer veldig mye på hvor jeg kjøper klær, og hvor jeg finner treningsklær. Jeg er som jenter flest, jeg elsker klær, og jeg elsker det å føle meg velkledd. Noen ganger har jeg spurt meg selv om jeg bruker klær til å dempe fokuset på vekten min, men bak min elsk for klær, så ligger det ingen grunn – klær er bare en stor interesse 🙂 At man som stor trenger klær som kler kroppen, det er noe jeg er veldig opptatt av, og jeg er nok der at selv om man er stor, så trenger man ikke å kle seg i joggebukse, og store hettegensere av den grunn slik en del nok gjør. Jeg tror mange føler at de må prøve å gjemme seg bort, og jeg tror mange ser på seg selv som så stor og stygg at man ikke gidder å gjøre noe for å se bra ut… det nytter liksom ikke. Dette er så utrolig trist. Jeg blir så lei meg når jeg vet at mange tenker nettopp slik. Det er ikke klær som gjør deg til en fin person, men det gjør ingenting om man føler seg vel utenpå også… For meg er det uhyre viktig å føle meg velkledd, og jeg ønsker å være kvinnelig, og feminin. Stort sett så et utvalget av klær til store kvinner veldig bra. Der er mange butikker som nå selger store størrelser, og jeg er nok fortsatt der at jeg liker best å handle på spesialbutikker. Jeg synes kjedebutikker er utrolig dårlige på store størrelser. Lengde, og bredde passer liksom ikke helt sammen, og som oftest er det telt, eller  pølseskinn, og jeg liker ingen av delene noe særlig. Derfor liker jeg spesialbutikkene best hvor jeg føler de har tatt hensyn til min størrelse. Butikkene er fulle av flotte klær, så for oss kvinner, så er klær man kan bruke i det daglige sjeldent et problem.

Verre er det kanskje med treningsklær, det er iallefall det jeg får mange henvendelser om. Jeg blir oppriktig glad når jeg finner treningsklær som både passer fint, og som fungerer som de skal under trening. Det er ikke det samme å trene i en utslitt t-skjorte som blir søkkvåt, eller ei gammel treningsbukse som man hele tiden på dra opp fordi den sklir ned. Med ett såpass lite utvalg av treningsklær for oss som bruker noen størrelser større enn ” normalen “, så er det viktig å trekke frem det som er positivt. Jeg tror mange som leser bloggen min kanskje er noe overrasket over hvor vanskelig det er å finne treningsklær i store størrelser. Ei skrev så bra at det burde være en selvfølge at det fantes ett godt utvalgt til oss som virkelig hadde behov for å trene, og der ligger mye sannhet i det. Mange ønsker seg gode treningsklær, kanskje ikke alle liker farger som meg, og ønsker  litt mer nøytrale klær når man skal trene. Jeg er veldig glad i sort, og hovedvekten av klær i mitt klesskapet er nok sorte, men samtidig, så gjør farger meg utrolig glad, det frisker opp, og jeg føler at jeg gløder så mye mer. Farger tiltrekker seg kanskje også oppmerksomhet, man blir jo synlig… en del vil nok kanskje føle at de glir litt mer inni mengden i for eksempel sort. Jeg er nok ikke den personen som elsker oppmerksomhet, men jeg er såpass glad i å bruke litt farger at jeg egentlig ikke bryr meg om jeg får mer blikk, og jeg har stort sett sluttet å fundere på om det er fargene, eller størrelsen de ser på. Farger gjør meg glad, og det er det som betyr noe.

Tilbake til treningsklær. Dersom man er fra en str. 48, og oppover, så er det ingen enkel sak å finne gode treningsklær, så når der finnes, så skal det sannelig fortelles om 🙂 Sportsbutikker kan man egentlig bare glemme. De har muligens opp til str. 44, eller max 46. Noen kjedebutikker har prøvd seg på treningsklær, men jeg har ikke likt de. Igjen, så blir mye av det for smalt til de som må ha litt størrelse. Jeg har virkelig dårlige erfaringer med postordre, og opplever som oftest at jeg kler på meg ett stort telt. Så her er det utvilsomt Stormberg som går seirende ut. Stormberg har treningsklær, og turklær opp i str. 5 XL. Jeg tror man skal måle seg nøye om man bestiller i nettbutikken slik at målene dine stemmer overrens med målene til Stormberg. ” Problemet ” med Stormberg er at det veldig ofte er mye utsolgt. De store størrelsene forsvinner fort, så man må stadig inn på sidene for å se hva som er inne på lager. Butikkene skal jo også ha store størrelser, men jeg aner ikke hvor gode de er på å ta dette inn. Butikkene skal i alle fall være behjelpelige med å bestille inn dersom de ikke har det du ønsker. Akkurat nå ser det ut som om utvalget av store størrelser er ganske bra. Der er en veldig god trenings t-skjorte som heter Dante, Moment serien kan også anbefales. Når det kommer til tights, så må jeg melde pass da mine bein overhode ikke passer inn i tights 🙂 Ellers er der treningsjakker av ulike slag som også er veldig gode, og kan anbefales. Dersom du vet om andre som har treningsklær i store størrelser, så tips gjerne. Det er jo en trend blant mange nordmenn nå at det å kle seg i turklær er populært. Også innen turklær er det mye fint i store størrelser hos Stormberg, men man må som nevnt gjerne vært kjapt ute, for det blir fort utsolgt….En del spesialbutikker begynner også å ta inn litt treningsklær som holder mål, så et tips er jo å sjekke der også. Min fine rosa er kjøpt på PIP Stormote 🙂

Etter mitt forrige blogginnlegg om treningsgruppen, så har jeg fått en del henvendelser fra personer som har lyst på mer informasjon, eller som har lyst til å være med å trene sammen med oss. Det er utrolig moro!! Vi starter opp den 31.august her i Kristiansand, og vi har plass til mange flere 🙂 Noen lurer på hva som er overvekt, og det er alltid ett vanskelig spørsmål. Overvekt kan være så mangt, og før  jeg startet treningsgruppen, så tenkte jeg i mitt hode at her skulle det være med personer som virkelig hadde mange kilo for mye, men igjen, overvekt er så mangt. Nå skal man ikke alltid stole på denne BMI’en, for her kan jo de mest trente med mye muskler komme ut som overvektig, men 10-15 kilo for mye er også overvekt…. men jeg pleier å si at dersom man må lete med lupe etter noe ekstra på kroppen din, så er nok ikke treningsgruppen for overvektige noe for deg 🙂 Vi vi gjerne se både valker, mage, rompe, og grevinneheng 🙂 Vi gjerne ha med flere både kvinner, og menn, så ta kontakt via melding her, eller på mail, eller tlf 🙂 Mange lurer på om man må være spreke for å være med siden vi kaller oss ” Store, men spreke “, men treningene er for overvektige som både er trente, og utrente. Det er vi selv som bestemmer intensitet, belastning, vekt, og tempo – og det er det som er det flotte med gruppen! Om du sliter med dine ting helsemessig, eller om du har diverse vondter her, og der, så gjør du det DU kan, og mestrer. Ingen følger med på deg, ingen reagerer om noen ikke klarer alt, eller om du tar pauser – uansett så vil du få fremgang fordi du gjør ditt ytterste – ditt beste er mer enn godt nok!

Neste uke er hverdagen ordentlig på plass igjen, og da skal jeg også ha en ny ” Giveaway ” til dere lesere, og jeg håper jeg har mange godsaker å dele ut til dere gjennom høsten 🙂 Neste uke skal jeg jobbe som morgenvertinne på Radio Sør med sendinger som starter hver morgen kl.07 – jeg gleder meg, og jeg koser meg når jeg får jobbe med det jeg liker aller, aller best. Hektiske dager, men jeg er heldig i alle fall en periode til 🙂 Ha en herlig fredag, og ha en nydelig helg! Ta godt vare på deg selv, og tenk om du ikke har lyst til å gjøre en endring sammen med en haug av andre fra 31.august 🙂

I dag legger jeg ved et intervju jeg lagde på Radio Sør med Kai Jacobsen som er coach, og som jobber masse med livsstilsendringer. Han er mannen bak motivasjonskursene ” Spark i fua .”  Vekta sitter mellom ørene er hans klare tale – og jeg er såååå enig med han 🙂

http://krs247.no/forbruker/helse-velvaere/vekta-sitter-mellom-orene-12360/

Mandag, og en ny uke ligger foran meg. Det har vært en uke med ulike utfordringer som nå er lagt bak meg. Uken som nå er passert var en uke hvor jeg virkelig fikk satt hodet mitt på prøve, viljen også. Det er ganske slitsomt å kjempe med viljen i blant, spesielt om den faktisk går av med seieren. Det er utrolig slitsomt å ha vondt i viljen, og det å ha vondt i viljen føles av og til som den verste hodepinen, og den verste forkjølelsen på en gang. Man verker ikke bare i hodet pga massiv tankevirksomhet når man har vondt i viljen, men man saumfarer jo hele kroppen for å kjenne veldig godt etter om noen deler av den ikke har det så bra. Det minste sykdomstegnet er grunn nok til at man ikke kan trene, og plutselig har man verdens beste unnskyldning. Noen som kjenner seg igjen 🙂 ?

Jeg har nok hatt litt vondt i viljen denne uken, jeg kunne sikkert ha jobbet mer med å finne riktig trening, men samtidig, så har jeg hatt gode grunner til at trening ikke har stått høyest på listen. Det har ikke manglet på vilje…egentlig, og jeg har ikke saumfart kroppen for å kjenne etter om jeg har vondt noen steder. Det var før det, og ikke nå. Der merker jeg store endringer. Selv om jeg har hatt gode grunner, så sliter det likevel veldig i meg. Den dårlige samvittigheten sliter, og river fordi det ble nok en uke  som gikk i vasken i forhold til planene som ble lagt uken før. Det er utfordrende når ting ikke går som planlagt. Jeg blir stresset, og sint på meg selv… selv om det ikke alltid er min skyld. Takk og lov for all den mentale treningen jeg har hatt. Fornuften som kommer inn, og alle verktøyene jeg nå må ta frem fra verktøyskrinet, og sette inn med all kraft. Hadde jeg ikke hatt all den mentale treningen, så hadde uken heller ikke gått som den gikk. Det sliter i meg, og det er en kamp, men i det jeg føler jeg ikke helt klarer å vinne, så setter fornuften inn med all kraft, og seieren er min!

Det er en forferdelig vond achilles-sene som er årsaken til at trening ble trening denne uken. To ganger har jeg prøvd å lure meg selv til å trene, og har måtte betale prisen etterpå. Ikke særlig smart trekk. Jeg vil så gjerne, og for hver dag jeg ikke får trent, så ser jeg vekta foran meg i mitt lille hodet, ei vekt som for hver dag bare går oppover, og det med rekordfart. Klart vekten ikke går opp som jeg prøver å innbille meg, men i mitt hodet, så er dette reellt. Jeg klemmer, og kjenner om det kan være en plass jeg har gått noe opp… jeg føler at jeg har lagt på meg, og det er helt utrolig hvor mye man kan innbille seg. Jeg har vært nødt til å ta meg selv i nakken mange ganger, faktisk ristet litt fornuft i meg selv, og det holder for en liten stund, så er det litt på an igjen. Denne uken har jeg slitt med hodet på en måte som jeg trodde jeg hadde lagt bak meg. Jeg trodde jeg var ferdig med alle disse idiotiske tankene, og denne dårlige samvittigheten. Man blir aldri helt kvitt dette, og i likhet med vekten, så tror jeg også alltid hodet vil utfordre oss. Jeg tror vi hele tiden må jobbe med tankene. Selv om man er kommet langt, så vil man vel aldri komme så langt at man hele tiden tenker fornuftig? Utfordringer vil alltid komme underveis. Det er hvordan man løser utfordringene som viser hvor langt man er kommet. Når en avsporing gjør at man ikke kommer på rett spor igjen, da sliter man, men visst avsporingen resulterer i at man fort kommer tilbake på det riktige sporet igjen, da har man kommet langt i den mentale prosessen. Heldigvis kommer jeg fort tilbake på riktig spor, og det gir en god følelse, men kampen mot tankene , den vil jeg nok kjempe lenge ennå.

Achillesen har vært så vond at det har verket uansett om jeg har sittet, gått, eller stått, men jeg fikk smertelig erfare at jeg nok ikke burde ha gått verken turer i utfordrende løyper, eller lure meg på tredemølla. Jeg har fått gjort en del styrke øvelser hvor achillesen ikke er blitt belastet, og det føltes godt. Jeg har vært hos fysioteraput tre ganger nå, og jeg har ikke hatt det store håpet om bedring da jeg hver gang har hatt enorme smerter. Etter siste behandling, så er derimot håpet blitt tent. I helgen er det lite jeg har kjent til smertene, og jeg tør ikke bli altfor glad ennå, men noe forteller meg at behandlingen kanskje likevel har fungert. Jeg får strøm, og laser, og jeg fikk en liten forsmak på trykkbølgebehandling light, og det var så smertefullt at jeg overhode ikke kan beskrive det. Tårene spratt, jeg ville helst hyle, og skrike – jeg har aldri i livet vært borte i noe så vondt. Nå er jeg kanskje reddet… for denne gangen i alle fall… trykkbølge ville vært neste steg på veien for å bli kvitt smertene, og jeg håper så inderlig at jeg slipper den smertefulle behandlingen. I dag er det ny time hos fysioteraputen, og jeg ser nå for meg at ting bedrer seg, og at treningen igjen kan starte opp. 

Denne uken blir en fin uke på mange måter. I dag skal jeg starte å jobbe med det jeg liker aller best, nemlig radio. I noen uker fremover nå, så skal jeg ha ettermiddagssendingen på Radio Sør, og jeg gleder meg stort! Det er radio jeg har jobbet med fra jeg var 14 år gammel, først som en lidenskapelig hobby, og deretter som levebrød. Med noen avbrekk innimellom, så har det blitt mange år med radioarbeid. Det er helt utrolig at jeg som 14 åring våget å starte opp som frivillig medarbeider i Radio Ung. Jeg var sjenert, og litt stille overfor fremmende, men jeg er utrolig glad for at jeg trosset en del sperrer, og dro ned til Ekserserhuset alle disse årene tilbake. Det ble etter hvert mange år med frivillig radioarbeid, og det ble mange timer med radiosendinger. Jeg flyttet vel nærmest inn i radiolokalene sammen med en haug av andre radiointeresserte ungdommer. For en ungdomstid jeg hadde! Jeg ville aldri ha valgt tiden bort. Jeg lærte en masse, jeg vokste som person, og jeg ble kjent med masse flotte mennesker. Da jeg fikk tilbud om fast jobb i Radio Sør etter gymnaset i 1989, så var jeg ikke sen med å takke ja. Jeg tenkte ikke der og da på videre utdannelse, det var radio jeg ville drive med, og nå kunne jeg også få betalt for jobbet jeg elsket. Det ble radio i årene som fulgte, en jobb som har betydd så enormt mye. Man lærer en masse underveis, og man må utfordre seg selv hele tiden. Jeg har opp igjennom møtt masse flotte mennesker, både kjente, og ukjente, og i dag angrer jeg på at jeg ikke lagde en liten bok hvor jeg førte opp alle menneskene som jeg har vært så heldig å møte underveis. Mange vennskapsbånd er også blitt knyttet på veien.

Dere som leser bloggen min vet at jeg er veldig glad for at Stormberg har kommet med et utvalg av tur, og treningsklær i store størrelser. En del av dette har jeg blogget om før, og jeg vil fortsette å gjøre det slik at vi som må opp i størrelse kan finne klær som gjør at vi både ønsker å trene, og komme oss ut på tur. Dårlige klær skal ikke være den unnskyldningen som stopper oss. Det er mulig å finne klær som gjør både treningen, og turene til fine opplevelser. Det viktige er da at man vet om det, og at man benytter seg av å handle når det finnes. Jeg tror sortimentet av tur, og treningsklær i store størrelser stadig vil bli bedre. Mange har etterlyst friske farger også på klær som går opp i størrelse, og der skjer det ting, og der vil nok skje mer fremover. At man kommer til å produsere like mye i store størrelser som i ” vanlige ” størrelser, det vil nok neppe skje, men man kan jo ikke forlange at alt som finnes i vanlige størrelser, også skal finnes i store…

Min favorittjakke er definitivt Stormbergs jakke Sirdal. Jeg elsker den herlige, rosa fargen som den kommer i, og jakken er herlig å ha på seg! Jeg elsker farger, og er så glad for at en del av de store størrelsene også blir produsert i friske farger. Jeg blir glad av farger. Jeg kan ikke ha farger fra topp til tå, men farger som avbrekk er veldig fint. Sirdal jakken kommer også i flotte farger til menn som er store, og jeg synes den blåfargen som jakken kommer i til menn er utrolig fin. Noen har spurt hvordan herremodellen er til oss damer, så det har jeg testet ut. Jeg liker også blåfargen som kommer til herrer, men var redd herremodellen ville bli noe rar på meg, men det ble den ikke. Den var ikke så forskjellig fra damemodellen. Den største forskjellen var nok armlengden. Armene ble noe lange, men med borrelås nederst, så går det helt fint med lange armer. Ellers var modellen god. Jeg som har 4 XL i damejakken måtte ned til 3 XL i herrejakken. Regelen er som oftest at man må ned en størrelse om man velger en herremodell. Nå har jeg to herlige Sirdal jakker, og begge i flotte farger. Så frister blåfargen på herrejakka, så kan du som dame absolutt ha den 🙂 Sirdaljakken til dame finner du her : http://www.stormberg.com/no/catalog/product/view/id/50730/s/sirdal-jakke-dame/#10000240004 Jeg skal følge med, og blogge når det kommer andre fine klær i store størrelser. Har fått meg ett par andre flotte jakker som jeg blogger om i ett senere innlegg. Klær generellt har jeg handlet lite av i det siste, men du skal bli en av de første til å informeres når noe nytt komme rinn i klesskapet 🙂

Innlegget mitt om 60 + damene som saumfarer handlekurvene mine på butikken vekket engasjement, og jeg oppdaget fort at jeg ikke var alene om å føle på dette. Kanskje fikk noen en tankevekker. Jeg vet at jeg skal fortsette å si i fra når jeg oppdager sånne ting – jeg har lært meg å bite fra, så nå skal vi få det moro fremover, 6+ + damene og meg 🙂 Blogginnlegget fikk meg også inn på 6.plass på topplisten over 40 + bloggerne, og jeg er så stolt, takknemlig og glad! Jeg er umåtelig glad for at du leser bloggen, og følger meg, og min vei til ett lettere liv med en bedre helse. Jeg skriver det mange tenker, og jeg synes det er viktig å sette fokus på viktige ting. Jeg håper de som sliter med samme utfordringer som jeg kan finne motivasjon, og inspirasjon gjennom bloggen, og ikke minst få følelsen av at du er ikke alene om å ha de tankene du har. Takk til nettopp deg for at du er med på å heie meg frem 🙂

 Noen uker fremover nå , så skal jeg altså sende ettermiddagsradio på Radio Sør. Jeg gleder meg til å lage radio, og jeg gleder meg til å møte mange spennende mennesker i løpet av ukene, og mest av alt, så gleder jeg meg til å lage forhåpentligvis god radio for lytterne. Når jeg får lage radio, så storkoser jeg meg. Når man i tillegg får gode tilbakemeldinger på det man gjør, så blir man jo utrolig glad 🙂 Mellom kl.13-16.00 i ukene fremover, så er det hyggelig om du tuner radioen din inn på 98,6 dersom du bor i Kristiansandsområdet. Dersom du ikke bor her, så kan du høre sendingene våre på nettet : www.radiosor.no  Kanskje vi høres 🙂 Bildet jeg har med i bloggen her i dag viser meg, og Inger Skaar Moi under en radiosending tilbake i 1989. For en tid!! Ha en nydelig mandag – vi blogges plutselig igjen 🙂

Sommer, og sol betyr også litt ferie for de fleste. Jeg skal jobbe endel i sommer med det jeg liker aller best, nemlig radio. Jeg har med ett par unntak drevet med lokalradio siden jeg var 14 år gammel. Ikke skjønner jeg hvordan jeg som ei 14 år gammel sjenert jente fra Tinnheia våget seg inn i lokalene til Radio Ung tilbake i 1984, men takk og lov for at jeg trosset litt sperrer, og forvillet meg inn på Ekserserhuset de årene tilbake. Det har blitt mye radio siden 1984, først på hobbybasis, og etterhvert som levebrød . Det har vært fantastiske år, jeg har opplevd så mye, og møtt så mange fantastiske mennesker, både kjente, og ukjente. Jeg hadde den beste ungdomstiden,lærte masse og vokste mye som person. At jeg fra 1989, litt til og fra har hatt radio som levebrød har vært helt fantastisk. Det er radio jeg kan, og det er her jeg føler meg helt hjemme. Dette skal jeg blogge mer om i ett senere blogginnlegg 🙂

I sommer blir det radiojobbing på meg, så det blir ikke all verdens med ferie de nærmeste ukene. Før jobbing, så lokket København. Det er noe spesielt med København, og det er noe som trekker meg dit. Kanskje er det fordi min olderfar bodde her, en olderfar vi vet lite om, en olderfar som høyst sannsynlig fikk oppleve at en rikmannssønn ikke gifter seg
med en jente fra arbeiderklassen. En olderfar som forlot Norge, og levde ett tilbaketrukket liv som sanger i København . Kanskje er det olderfar som trekker meg til en av Nordens fineste storbyer.  Til København kjører vi som regel bil fordi vi har ett viktig stopp underveis – Ullared <3 Jeg elsker Ullared, og følelsen av å være skikkelig Harry 🙂 Det har blitt noen besøk til Ullared nå, og jeg koser meg like mye hver gang. Til og med min aller beste liker seg her i hyllene med bilpleieprodukter, friluftsprodukter og blueray filmer 🙂 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nærmere ultraharry enn Ullared kommer man neppe. Her er harryfaktoren høy der man vandrer rundt i det evigstore butikklokalet. Man ser at de fleste vet hva de skal ha, damene løper rundt med ville blikk, og løper sikksakk med handlevognene. Det er bare å skygge bane når de erfarne Ullared damene kommer løpende så vognhjulene skriker! Damene kan virkelig shoppe, og har mer enn en kurv. Er familien med, så har alle en kurv hver som fylles til randen. Her leser man opp med fryseposer, skyllemiddel, hårprodukter, barberskum, og klær til liten, og stor. Det selges mye belter, bh’er og sokker på Ullared. Det selges tonnevis av fryseposer, og aluminiumsfolie. Noen forskremte menn tvinges til å passe klær … svetten renner, og panikken brer seg. Håpet er at klærne passer – de klarer ikke en runde nr.2! Mannfolka vokter vognene mens damene løper med ville blikk, og tror at det straks er slutt på både fryseposer, og folie.

Ullared er en opplevelse! Jeg nyter å være harry i noen timer sammen med en mengde Ullared veteraner, og endel nykommere. Selv er jeg kanskje midt i mellom. Jeg vet hvor det meste er, og jeg klarer fint å orientere meg. Jeg har ikke møtt verken Ola Conni, Morgan, eller Boris. Det mangler for å gjøre Ullared opplevelsen maksimal 🙂 Det ble både fryseposer, skyllemiddel og en haug andre ting med i bilen etter noen timer i harryparadis. Store, fine og gule handleposer stappfulle med varer, og jeg er en ny Ullared opplevelse rikere 🙂 At det er harry å være på Ullared, det lever jeg godt med, og jeg koser meg med å være ultraharry i noen små øyeblikk.. 

Uken har inneholdt lite trening,men masse hverdagsaktivitet. Achillesen har fått behandling av fysioterapeut med både strøm,og laser, så nå er det bare å håpe på bedre dager. Mer behandling blir det i ukene som kommer, og jeg kan trene med måte. Det er best å komme litt tilbake på riktig spor, så ikke hodet mitt løper helt løpsk, og innbiller meg at alt jeg har tatt av kommer på igjen…

Fredag trakk jeg en heldig vinner av deilige velvære produkter fra Urtemor, og den heldige vinneren ble : LAILA HOMME!! Gratulerer så masse, og hipp hurra for deg, Laila. Produkter kommer i posten 🙂  Nye giveaways kommer plutselig. I morgen blogges vi igjen. Nyt søndagen!!

Hvem av oss liker ikke gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. Jeg er også glad i sommer, og sol, og er nok blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode da, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel egentlig bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn… fornuft var det kanskje ikke så mye av på akkurat dette punktet, så jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode, noe min mor var veldig glad for. Hun ble veldig glad da jeg endelig innså at om sommeren så bytter vi ut lag på lag med lette sommertopper. Er det ikke sånn, spesielt i ungdomstiden at ingen skal fortelle oss noe – før vi finner ut av det selv 🙂 Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha? Samtidig så var det ingen som tenkte særlig over hva andre hadde på seg da jeg vokste opp. I Kobberveien var vi vel alle ganske like i klesveien, og nøt sommerens gleder fremfor å bruke tid, og energi på å tenke på hvordan det man hadde på seg så ut.

Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre … neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der, der er heller ingen valker som så fint velter seg ut av sommertoppen. Grevinnehenget som så lekkert henger så tydelig ut av sommertoppens korte armer, det er iallefall borte neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda – så flink skal man være frem mot neste sommer. Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet. Jeg er sikker på at veldig mange kjenner seg igjen i dette. Alle sommerens utfordringene som man hver sommer er så drittlei at man legger store planer for det neste året, planer vi som regel ser forsvinne ut i sanden. Jeg er også drittlei visse utfordringer, men jeg har sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet jeg stadig vil få en lettere sommer, noe som er mer enn nok for meg. Den sommeren kommer ikke neste sommer, men den kommer, og neste sommer er jeg ett godt steg nærmere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En av de største utfordringene om sommeren for meg er badedrakta. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene av noen legger som jeg har. Der finnes jo også badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er så ” alle ” andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Kanskje hadde jeg bare fått flere blikk med en slik lapp rundt halsen. Jeg er innmari glad i å bade..etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Likevel kjenner jeg på at jeg helst ikke vil være der alle andre er. Tømmerstokkene gjør noe med det å føle seg vel. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke. Jeg orker ikke ett eneste blikk en gang før kjelleren hadde vært der, det skal bare en kommentar til. Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har man lært seg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Tror jeg må få spesialsydd en badedrakt tilpasset mine behov. Eneste fordel oppi alt dette må jo være at jeg ikke trenger å dra på jakt etter ny badedrakt før hver sommer. Badedrakten jeg har er en god, gammel modell, men den er så pent brukt at den absolutt holder noen sesonger til 🙂

En annen stor utfordring for meg om sommeren er helt klart overdeler som absolutt ikke tar hensyn til mine armer! Når skal stormote produsentene skjønne at vi som er en størrelse, eller to for store ikke ønsker overdeler som omtrent ikke har arm! Hvorfor fortsetter de å produsere overdeler hvor armene så vidt dekker noe som helst? Det er ingen tvil om hva vi vil ha, men ørene lukkes tydeligvis når man kommer til armlengder. Hvem kan overhode tro at vi vil vise alt som henger? Hvor fint er det at dette så lekkert henger, eller tyter ut av overdelens veldig for korte armer? Vi vil ikke vise grevinneheng, og vi vil ikke vise løshud. Ikke fordi jeg er redd for hva andre tenker, eller sier, men fordi jeg ikke føler meg vel i det! Jeg føler meg vel når jeg får dekket over de tingene som jeg ikke vil vise til alle jeg møter. Mange kvinner i alle størrelser har grevinneheng i større, eller mindre grad, men jeg vil likevel ikke vise mitt offentlig. Løshud forteller at jeg har vært flink pike, og gått ned i vekt, og at armene mine har gått av med en stor ” gevinst”…jeg jubler gjerne over dette, men jeg trenger vel ikke stolt vise det frem likevel? Ett stort hurra for de som ikke gjør noe av å vise verken grevinneheng, eller løshud, men jeg vil ikke. Så spesielt i sommer har jeg drevet en intens jakt på topper med god armlengde. Jeg har måttet legge fra meg den ene flotte overdelen etter den andre fordi armlengden har vært altfor kort. Jeg har gått i stor sorg fra så mange butikker, så denne sommeren er det nok fjorårets kolleksjon i mitt eget klesskap som redder meg. Jeg vil ha en armlengde som går ned til albuen sånn ca. Da føler jeg meg vel, og jeg vet jeg ikke er alene. Det store spørsmålet er bare når de som produserer klærne skal forstå dette? På bildet med t-skjorte på, så ser dere litt hva jeg mener med lengde… hvor mye finere det hadde vært om armlengden hadde gått ned ett lite stykke til. Man ser ikke så mye av heng, og løshud når man står stille, men bare vent til man beveger seg 🙂 

Sommerens siste store utfordring for meg er bukser. Mens andre tar på seg kortbukser, eller capribukser, så går jeg i langbukser. Det gjør jeg året gjennom. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg ikke føler meg vel med å vise verken legger, eller kompresjon. Jeg digger når flere, og flere lymfedamer er kommet til at de skal være som de er, og da skal de jaggu vise kompresjonen. Stadig flere, og flere tar på seg korte bukser, kjoler, og skjørt, men jeg tror det vil ta lang tid å komme dit for meg, om jeg i det hele tatt kommer dit. Dette har igjen med følelsen av velvære å gjøre. Jeg skal føle meg vel, og føler jeg meg ikke vel, så bruker jeg bare masse tid, og energi på å gå rundt å føle på ting jeg ikke gidder å bruke tid på, ting som ikke er verdt å bruke masse tid på. Hjemme på terrassen er det annerledes. Da finner jeg gjerne frem ei kortere bukse, og kaster kompresjonen. Det er jo godt å kjenne varmen på huden i blant 🙂 Jeg har nok ikke alltid gjort det hjemme heller, men der har det heldigvis skjedd en endring. Så når andre går over til kortere lengde på buksene, så er det ikke fordi jeg har tatt feil av årstiden at jeg går i langbukser. Heldigvis finnes det bukser som er tilpasset sommeren, men klart det blir noe varmt i blant når man i tillegg må gå med kompresjon. Jeg venter i spenning på om jeg en gang der fremme kan få gjort noe med beina. Flere land i verden fettsuger bort lymfevæsken som hos meg samler seg, men hurra for Norge som synes at dette er for eksprimentelt, og når Norge mener at de vet best, så er det en intens kamp som må til for at man kanskje vil vinne til slutt. Eller man kan håpe å vinne i Lotto slik at man selv kan reise utenlands til leger langt bedre på dette feltet enn leger i Norge, og få gjennomført inngrepet. Man tør liksom ikke helt å kjenne på hvor mye det hadde betydd å få gjort noe, og samtidig er det så frustrerende å vite at hjelpen finnes, men Norge er ikke villige til å gi deg den.

Denne sommeren skal jeg faktisk gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge – jeg skal gå i kjole 🙂 Jeg går jo i kjoler ved spesielle anledninger, men ellers går jeg som regel bare forbi kjolestativene. I fjor fikk jeg en fotsid, fin kjole som har hengt i skapet og modnet seg et år nå. Denne har jeg lovet meg selv å gå med mer enn en gang denne sommeren. Den har ingen armer, men jeg har funnet ei fin, sommerslig jakke som jeg kan ha over . Jeg gleder meg til å bruke den, og jeg har som mål at den ikke skal henge til modning et år til 🙂 Utfordringer har vi alle sammen på ulike plan. Målet må være å løse utfordringene på best mulig måte for oss selv. Her er det jeg som står i fokus, det er jeg som skal føle det bra. Utfordringer er til for å løses heter det, i alle fall gjelder det veldig mye av det vi står ovenfor i hverdagen. Sommeren skal nytes selv om jeg ikke skal ligge midt i klynga på stranda iført min fine badedrakt, overdelene fra fjorårets shoppingrunde med riktig armlengde skal bli flittig brukt , og jeg får en fin sommer selv om buksene mine ikke i år heller får en kortere lengde 🙂

I morgen trekkes det en vinner av den flotte fleecegenseren fra Stormberg. Vigør heter den, og er i en nydelig korallfarge. Du får den i størrelsen som du bruker, og den finnes fra XS-5XL, og bor du ikke i nærheten av meg, så får du både genser, og drikkeflasker hjem i postkassen din 🙂 Legg igjen en kommentar på bloggen, og her kan du skrive akkurat det du vil 🙂 Husk at du fører inn epostadressen din slik at jeg kan kontakte deg om du er den heldige. Det er kun jeg som ser epostadressen. Nyt denne herlige torsdagen, og løs utfordringene som måtte dukke opp på best mulig måte 🙂 Selv med fint vært, så skal jeg innendørs i dag. I dag er det Handelens Dag på senteret, og jeg tror jeg skal våge meg ut en tur. Jeg trenger nye joggesko til å trene i treningsstudioet med, og jeg trenger litt til å pynte ansiktet med. Det er ikke alle dager jeg er i shoppingmodus, så når jeg først føler på det i dag, så blir det shopping selv om solen skinner 🙂

En ny, deilig mandag, og det er godt å kjenne på at ei litt tøff uke er lagt bak meg. Denne uken kjenner jeg meg klar for litt trening, og jeg tror uken skal bli så mye bedre enn den forrige. Beinet begynner å bli mye bedre, og infeksjonen er ryddet ut av kroppen. Hurra for medisiner som fungerer 🙂 Treningstimene med gruppa vår har tatt sommerferie, så nå står jeg litt sånn på egne bein i sommer. Det kjenner jeg på som en utfordring, og har veldig blandede følelser. Det å ha disse 3 faste holdepunktene, det å vite at vi har disse faste treningstimene, det er for meg uhyre viktig. Disse timene er hellige timer for meg, og det skal veldig mye til for at jeg rokker noe som helst på de. Det er lite som er mer viktig. Disse holdepunktene gjør at jeg vet at jeg får trent, og det er faktisk mye lettere å trene utenom også. Nå i sommer har jeg kun meg selv å lene meg på, og jeg må finne frem denne viljen som jeg vet jeg har, men som av og til prøver å gjemme seg. Når været er fint, det er sommer, og sol, så er det så mye annet som frister… men jeg må være flink, jeg må gjøre meg selv stolt. Planen er å utnytte morraene godt. Morgentimene er mine beste timer, og har jeg fått trent fra morgenen av, så er jeg for det første ferdig med det, og for det andre, så har jeg masse igjen av dagen.

Forrige uke skrev jeg et innlegg om hverdagsaktiviteten, og jeg håper flere av dere fikk opp øynene for hvor viktig det er å bevege seg, og hvor stor gevinst man kan få visst man gir seg selv 20 minutter med litt puls. Ofte har jeg hørt at man skal være aktiv i minst 30 minutter daglig, og ny forskning er ikke i tvil om at jo mer vi legger ned av aktivitet – jo, bedre er det…men 20 minutter er det ny forskning viser vil kunne gi deg en stor gevinst . Her jeg er akkurat nå, så kan jeg være litt tøff i trynet å si at jeg ikke kan fatte hvordan det skal være så vanskelig å være aktiv i 20 minutter daglig…men jeg har vært på en helt annen plass enn jeg er nå, så jeg vet at disse 20 minuttene kan sitte langt inne. Selv om jeg aldri har vært en sofagris, og aldri slitt ut sofaer fordi jeg ikke har giddet å gjøre noe, så kan jeg likevel se at 20 minutter med litt puls kan være mye for en del, eller det kan i alle fall sitte langt inne å gjennomføre de… samtidig så er 20 minutter ingenting. 20 minutter er over før du nesten har fått på deg joggeskoene. Tenk deg 20 minutter av ett helt døgn på 24 timer. Disse 20 minuttene er en investering, og ingen investering er verdt mer enn vår egen helse. 20 minutter vil raskt bli mer, og kanskje trener du sammen med gruppen vår fra august fordi du har vil mer 🙂 Lag en plan over hvordan dine 20 minutter skal gjennomføres hver dag, og hold deg til planen – du vil bli overrasket!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har mye hverdagsaktivitet, og det har jeg alltid hatt. Jeg skal nok ærlig innrømme at jeg nok satt noe mer på rompa før enn nå, men jeg har alltid hatt en aktiv hverdag. For 6 år siden, så fikk vi også ett firbeint familiemedlem som gjør at jeg også er mye ute på tur med han. Vi er ute både på korte, og lengre turer, noe som har betydd mye også for meg. Turene blir ikke treningsturer, for her skal det snuses overalt, og det blir mye stopping… men turene teller på hverdagsaktiviteten 🙂 For å prøve å få litt oversikt over hvor mye jeg går hver dag, så har jeg lastet ned en skritt teller på mobilen min, så får vi se om den fungerer som den skal, og det blir utrolig spennende å se hvor mye man går i løpet av en dag. Jeg lastet bare ned en skritt teller jeg fant på app store, og håper den fungerer, men om noen har ett veldig godt forslag til en skritt teller de selv har prøvd ut, så tar jeg gjerne i mot tips 🙂 App’er er fine ting egentlig. Jeg har også en hvor jeg legger inn det jeg spiser i løpet av en dag samt det jeg trener. Det er veldig ålreit å følge med på inntak av kalorier, og hvor mye man kan forbrenne på ulike treningstimer. Det fine med å legge inn maten man spiser er først, og fremst det at man får litt innblikk i hva ulik mat inneholder av kalorier. Man kan få en aha opplevelse begge veier. Det er ikke moro å legge inn sjokoladen for eksempel – kaloriene løper jo fortere på enn gleden man fikk av å spise det, men kunnskap om hva det jeg spiser synes jeg likevel er viktig. Jeg elsker for eksempel slike potetskiver som man steiker i panna, og spiste de med god samvittighet. Like god samvittighet har jeg ikke lengre… fikk rimelig sjokk når jeg så hva de inneholdt av kalorier. Jeg har ikke sluttet å spise de, men jeg har gått ned på mengden. I tillegg til å legge inn det jeg spiser, så legger jeg inn all trening, og turer, og da kommer jeg faktisk fort på pluss siden. Treningstimene betyr en god forbrenning av kalorier, og da er som regel regnestykket veldig så hyggelig å lese. Jeg er absolutt ingen kalorirytter, og ser jo hvor jeg bør sette inn neste støt, men jeg lærer mye av å registrere maten, og treningen, og det er godt å se at det er færrest av de dagene hvor jeg overskrider min kalorigrense 🙂

Jeg tror de som lykkes best med vektnedgangen er de som slutter med dietter, og som ikke er kaloriryttere. Det å veie maten, og telle kalorier betyr bare mer kaos i hodet, og der er det mer enn nok kaos fra før av. Hodet vårt trenger ikke flere utfordringer enn det allerede har. Hodet har jeg skrevet masse om, og man kan egentlig ikke skrive nok om det, og jeg er så sikker på at de som starter endringsprosessen med å sette fokus på det mentale, det er de som best vil lykkes. Løsningen på overvekten vår sitter i hodet. Det er der svarene ligger på hvorfor vi er overvektige, og hvorfor vi tar de dumme valgene som vi ofte gjør. Hvorfor velger vi det dårlige fremfor det gode? Hvorfor føler vi oss så verdiløse, og stygge? Hvorfor skal vekten være avgjørende for hvordan vi lever, og hvordan vi har det? Finner man svar, så vet man nøyaktig hva som skal til for å klare og gå ned i vekt, og man vil lettere klare å bli der. Kost, og trening gir utvilsomt også vektnedgang, men man faller lettere tilbake i gamle spor. Man havner raskere tilbake til den usunne livsstilen, og mange spiser seg fort opp igjen. Med hodet på riktig plass, så ser vi lettere hva vi trenger for å lykkes, og vi vil kjenne så mye mer på følelsen av å lykkes. Vi trenger å kjenne på at vi mestrer 🙂

Denne uken skal bli en god uke. Jeg skal prøve å følge planen min, og gjøre meg selv stolt. Det er så viktig å kunne gjøre seg selv stolt. Man kan kjenne lenge på en sånn god følelse 🙂 Jeg har i løpet av helgen truffet to personer som jeg ikke har truffet på lenge, og når man da får kommentarer på hvor mye mindre jeg er blitt siden sist de så meg – da blir jeg stolt da 🙂 Jeg vokser en del hakk, og smilet går jo nesten  helt rundt, og den gode følelsen det gir meg å høre sånt, den nyter jeg virkelig 🙂 Det gir meg samtidig en veldig motivasjon til å fortsette fordi jeg merker at jobben gir gode resultater. Det viser at jeg kan 🙂 De her hjemme må jo selvsagt høre

meg fortelle noen ganger hva som er blitt sagt, men de skjønner jo at jeg er stolt, og glad, og gleder seg sammen med meg…selv om de sikkert hadde syntes det hadde vært nok å høre meg fortelle det en gang 🙂

Denne uken blir det en ny giveaway fra meg til en av dere. Det er så utrolig moro og kunne gi bort en flott gave til en av dere som leser bloggen. Denne uken skal jeg gi bort en flott fleecegenser fra Stormberg i fargen fiery coral. Fleecegenseren heter Vigør, og er en utrolig myk, og god fleecegenser. Den er kjempedeilig å gå med, og kan brukes både om man er ute på trening, eller tur, og den er super til hverdagsbruk også. Fargen er utrolig fin! Den er ikke orange som den kan se ut som på noen bilder, men den er korall, sterk korall. Jeg elsker farger, og elsker denne fargen 🙂 Genseren jeg har på meg på bildet i dag, det er den type genser du kan vinne, og i akkurat den fargen. Genseren på bildet er min, så du som vinner får selvsagt fleecegenseren i akkurat den størrelsen du måtte trenge 🙂 Du skal slippe å få den i størrelsen jeg bruker hehe… så valgfri størrelse så klart 🙂 Sammen med fleecegenseren, så får du også to supre drikkeflasker, også de fra Stormberg. Vil du bli den heldige vinner av den flotte fleecegenseren ( og to drikkeflasker ), så legg igjen en kommentar på bloggen. Det holder å skrive at du har lyst til å vinne genseren, eller du kan egentlig skrive akkurat det du vil 🙂 Jeg trekker ut en heldig vinner til fredag. Du kan lese mer om giveaway produktet fra Stormberg her : http://www.stormberg.com/no/vigor-d-ultrafleecegenser-hoved-4.html#10042120004   Ha en herlig mandag – her venter tannlegen, og jeg gruer meg sååå masse 🙁 jeg hater virkelig å gå til tannlegen, og har tannlegeskrekk. Har kun hatt et hull gjennom årene, men jeg hater alt de bruker inni munnen min, all pirkingen, alle lyder – alt 🙁

Endelig ser det ut til at sommeren er kommet til Kristiansand! For en dag dette ser ut til å bli, og med sånne dager, så skal det bli mye fine turer de nærmeste dagene.Ferien nærmer seg sikkert også for mange, og selv skal jeg jobbe en del i sommer, men noe ferie skal det bli. For meg blir det i år en herlig blanding av by, og fjell. Jeg har de siste årene, og i takt med endringene jeg er i gang med, faktisk blitt veldig glad i fjellet, og naturen. Nå velger jeg gjerne en naturopplevelse fremfor shopping, og bylivet. Jeg orker mer enn jeg gjorde før, noe som resulterer i at jeg nå vil oppleve det jeg før kanskje bare tenkte at jeg en gang ville. Jeg har også en bedre halvdel som elsker naturen, så de siste årene har det også blitt mye mer sånne turer sammen, noe vi begge setter stor pris på. Jeg skal blogge mer om dette senere, for endringen jeg opplever der er også en utrolig god endring. Jeg liker fortsatt å shoppe, men i mye mindre grad enn før. Nå er det andre ting som gir meg mye mer 🙂 Sommeren byr også på en del utfordringer for min del, og dette blogger jeg mer om en annen dag.

I dag sliter jeg med litt abstinenser da jeg ikke fikk med meg tabata timen i går. Dagen gikk helt i ett, og plutselig var det treningstid, og da måtte jeg bare si til meg selv at jeg ikke fikk med meg treningen. Det er ett fåtall ganger jeg ikke har vært på trening, så jeg slet ikke med dårlig samvittighet i går, men jeg kjenner litt på det i dag. Det er noe som mangler, det er en trening som var planlagt som ikke ble gjennomført. Om jeg ikke kjenner på dårlig samvittighet, så er det noe der som stresser meg litt. Det er ganske vittig også det å føle på dette rare i kroppen, og hodet fordi jeg ikke fikk trent. Tidligere hadde jeg vel ikke brydd meg det spor om noe ikke hadde blitt gjennomført. Litt dårlig samvittighet hadde jeg kjent på, men så ingenting…. nå får jeg treningsabstinenser, er det mulig 🙂 Jeg kjenner at jeg ikke vil ha de følelsene i kroppen i hele dag, så jeg drar på egentrening i ettermiddag, så får jeg tatt igjen for det jeg ikke fikk gjort i går. Helt utrolig at jeg er blitt” avhengig ” av å trene – må bare smile her jeg sitter 🙂 Målet mitt er at jeg også skal få en del av dere med på trening etter hvert. Det gir så utrolig mye å trene, og det gir så mye det å kjenne på en lettere, og mer samarbeidsvillig kropp. En kropp som vil mer, og som orker mer. En kropp som er mer fornøyd. Treningsøvelser skal jeg gi dere denne uken, men jeg håper også at en del av dere blir med gruppa vår og trener når sommeren er over.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag hadde jeg ikke tenkt å blogge så mye, men jeg hadde tenkt å minne om den fine gaven jeg skal gi bort i slutten av uken til en av dere.  PIP Stormote selger klær i str. 42-56, og det betyr at en del av mine lesere garantert kan finne mye fint her. PIP Stormote har gitt et gavekort på 500 kr som en av dere skal være så heldig å vinne når det blir lørdag. Det er sommer, og sikkert noe en kan utvide garderoben med. Ofte er man kanskje ikke så flink til å sette seg selv først, og handle klær til seg selv. Nå har du i alle fall muligheten til å vinne gavekortet 🙂 Legg igjen en kommentar på bloggen, og fortell gjerne hvorfor du ønsker å vinne.

I morgen kommer jeg sterkt tilbake med ett nytt blogginnlegg – nyt denne deilige dagen!!

En ny, spennende uke ligger foran oss. Uken har en del planer, men heldigvis er der også en del blanke ark som jeg håper å farge med masse fint de neste dagene. Jeg er sikker på at mandager ikke bare er en fin dag for alle, og jeg trenger ikke gå så langt tilbake i tid før jeg nærmest hatet mandager. Mandagen er ofte dagen da man fylles av all den dårlige samvittigheten etter helgens krumspring i kjøleskap, og kjøkkenskuffer. Det er på mandager vi er nede for telling fordi vi tenker på alt vi har stappet i oss i løpet av helgen, og alle kiloene vi føler vi har lagt på oss. Det er på mandager vi er langt nede i kjelleren fordi vi nok en gang mislyktes med planene vi hadde for endringer. Alt vi ikke skulle spise som er spist, og alt vi skulle gjøre av aktiviteter som sa stopp allerede på onsdag, og dermed ikke ble gjort. Mandagsmagen som er så uggen etter å ha spist så mye forskjellig i løpet av helgen, all blandingen som magen absolutt ikke liker. Mandagene hvor man hater seg selv fordi man er så dum og bare lar ting skje. Mandagene hvor man er så mye tjukkere, og styggere enn man var i går…og det fordi man aldri lykkes…og da velger man og tro at man aldri vil kjenne på det og lykkes. Man fokuserer kun på alle nederlagene, og man gidder ikke ta tak i det som faktisk har vært positivt. Noe positivt er det alltid, og da er det viktig å ta tak i det, og jobbe med de tingene som får en til å se at man kan. Mandagene er dagene hvor man starter på ny giv, men snur fordi man tror det blir ett nytt nederlag….hvorfor gidder man egentlig? Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg gjør i alle fall!

Jeg har ikke tall på hvor mange mandager jeg har startet med endringer, og vært så fast bestemt på at dette skal jeg klare. Man ønsker jo å klare det, og man går på med en helt reell optimisme. Man tenker jo at det skal gå denne gangen om det ikke gikk de 1000 forrige gangene man prøvde. Klart man har tro på seg selv der, og da.. Visst ikke hadde man jo heller ikke prøvd. Følelsen av å gå på med friskt mot er en god følelse, men du verden så fælt der er når man plutselig står der og kjenner på det motsatte! Hvordan havnet den sjokoladen inn i munnen min? Jeg skulle ikke ha sjokolade før til helgen…. hvorfor gidder jeg ikke å gå tur når det var planen? Hva er det som stopper meg? Hvorfor er andre uviktige ting plutselig viktigere? Så er det på an igjen 🙁 Sjokoladen som plutselig havnet i munnen, og så i magen gjorde at hele lasset falt sammen. Istedenfor å se feilen man gjorde, lære av den, og gå videre, så har den lille sjokoladen gjort at alt er ødelagt, og ingenting kan rettes opp i før neste mandag. Alt skal skje på mandager, så da kan man bruke dagene frem til neste mandag til å gjøre flere feil, vi kan stappe i oss mer usunne ting, og ikke bevege oss mer enn nødvendig – alt er jo ødelagt likevel…. hvor forskrudde kan vi egentlig bli i hodet vårt? Hvordan kan en liten feil plutselig bli til 100? Hvorfor skal den dårlige samvittigheten ta fullstendig overtak, og hvorfor skal hodet lure oss til å tro at har vi først gjort en feil, så kan vi like godt gjøre enda flere? Hvorfor er vi tapere igjen bare fordi man gjorde en feil?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hodet, og tankene våre har en helt enorm makt. Det er skummelt hvordan hodet styrer oss. Hadde jeg bare innsett det for lenge siden, men jeg har i mange år latt hodet, og tankene være totalt sjef over meg. Det er tungt det å gå og føle på den dårlige samvittigheten hele tiden, og det er forferdelig det å gå rundt og tenke så mye negativt om seg selv. De negative tankene tar fullstendig kontroll, og dermed så lar vi ikke oss selv få lov til å fokusere på det positive. Alle har vi masse positivt med oss selv, men hvordan skal disse tingene få komme frem når vi snakker oss selv ned hele tiden? Det koster masse det å gå en hel dag og tenke på hvor stor, og stygg man er. Man skal være sterk mentalt for å klare å holde seg oppegående med slike tanker som kverner i hodet hele tiden, og det er mange av oss som vet hvordan dette er! Det er så utrolig slitsomt å fokusere på vekten, og man vet at det ikke er riktig, men man klarer ikke å la tankene slippe taket. Bak smilet mitt, og det gode humøret, så lå det mye vondt i mange år. Jeg var for de rundt meg som en ressursperson, jeg var en omsorgsperson, jeg tok vare på alle, men det var vel egentlig bare meg som faktisk visste hvor vondt jeg hadde det, og hvordan jeg hele tiden snakket meg selv ned. Jeg var utrolig stygg mot meg selv! Det første jeg tenkte på om morgenen, og det siste jeg tenkte på når jeg sovnet om kvelden…det var hvor stor jeg var, og jeg kjente på den vonde følelsen det ga meg….det føltes som om det var slik det var iallefall. Slike tanker kan man ikke gå med over lengre tid. Det sliter en jo totalt ut, og mange vil nok si at det bare er å slutte å tenke sånn. Joda, tenk om det var så enkelt, og det er så mange bedrevitere der ute. Det er så mange som vet akkurat hvordan alt skal gjøres. Livet hadde jo til enhver tid vært en dans på rosa skyer om alt var så enkelt…men sånn er det ikke.

Jeg vet at veldig mange tenker som jeg gjorde, og jeg vet at mange har følt nederlag etter nederlag fordi man har startet en endring som plutselig stoppet opp. Jeg vet at mange har gitt opp tanken på å lykkes fordi nederlagene har vært så mange, men man skal ikke telle nederlagene – man skal telle oppturene! Klart vi har mange oppturer , og selv den aller minste kan være nok til å få oss til å føle at man kan lykkes! Det er så utrolig viktig å sette fokus på det vi klarer. Klarer vi ikke å snu hodet, og tankene våre, så vil dagene være preget av negative tanker, og skuffelser, og det er ikke det vi skal fylle livene våre med. Jeg er evig takknemlig for at jeg innså at jeg ikke ville klare dette selv, og jeg er veldig glad for at jeg så at jeg trengte hjelp til å rydde oppi hodet. Det var så mange tanker jeg ikke hadde plass til, og mange av disse fikk jeg ryddet bort, og så fikk jeg hjelp til å fylle hodet med masse positive tanker. Jeg sier ikke at det er lett, og jeg sier ikke at alt nå er fryd, og gammen, for dagene våre er ikke bare lykke, men nå klarer jeg å tenke positivt rundt meg selv, og jeg klarer å se at en liten feil ikke skal få ødelegge alt for meg. Jeg aksepterer feilen, og går videre. Jeg vet at en liten feil ikke velter ett helt lass, og jeg vet at vi mennesker er full av unnskyldninger, og vi er nok veldig redde for å ta tak i det som er vondt, og sårt. Jeg har kjent på alt det vonde, og jeg har kjent på alt det såre, og jeg er kommet så styrket ut av dette. Jeg har alltid vært sterk, nå er jeg enda sterkere. Motgang gjør en sterk, og jeg tror motgang er viktig for å se styrken man har, og for å gjøre oss sterkere. Det får oss også til å forstå andre mye bedre. Jeg fikk hjelp av coach, Kai Jakobsen, en helt fantastisk coach,og ett helt fantastisk menneske, og jeg var via livsstilsendringskurset på sykehuset til samtaler hos en kognitiv teraput. Begge disse har vært mine engler på dette som har med rydding, og sortering av tanker. Nå er mitt tankemønster helt annerledes, og det føles så utrolig godt. Man er ikke psykisk syk fordi om man får hjelp til å få orden på tankene sine. Man har for mange uviktige, og negative tanker som får altfor stor plass. Jeg har ryddet, og sortert en hel haug, og kastet masse på søpla av uviktige ting. Det å få hjelp med tankene, og hodet er det første skrittet man bør ta i en endringsprosess. Uten å spille på lag med hodet, så er sjansene for at vi lykkes så mye mindre. Det er det man også sier ved en slankeoperasjon – man opererer ikke hodet, og er ikke hodet på plass etter operasjonen, så vil mange oppleve at vekten går opp igjen.

Denne uken skal jeg fylle bloggen min med mye som jeg håper kan motivere, og inspirere. Bla skal jeg blogge litt om enkel trening man kan gjøre hjemme, men det blir senere i uken. Forrige uke tok jeg dere med til en tur til Søgne for å besøke Tove på Lingzi. Jeg synes det er viktig og kunne tipse dere som leser bloggen om bla flotte butikker som kan mye om stormote, og jeg synes det er viktig at vi har disse spesialbutikkene hvor man får den hjelpen man trenger, og som sitter på kompetansen. I dag skal jeg ta dere med til Kristiansand sentrum. Der ligger PIP Stormote som drives av Siri Fosselie. Det er fantastisk å komme inn til Siri. Man føler denne varme atmosfæren med det samme, og man føler seg så velkommen. Siri er ett fantastisk menneske, alltid så sprudlende, alltid så smilende, og glad. Har man en dårlig dag, så snur det når man møter Siri 🙂 Siri har drevet med stormote i ca 15 år. Hun drev i starten sin egen butikk, og har etter det jobbet i ulike stormote butikker. Siri kan stormote, og hun er dønn ærlig. Passer ikke plagget, så sier hun i fra. Dette er en egenskap jeg setter stor pris på. Siri er utrolig flink til å se hva man kler, hun er flink med passformer, og farger. Siri vet hvor skoen trykker da hun selv har vært stor nesten hele livet, og det er en så fantastisk god følelse å komme inn i en butikk hvor de man møter selv er frodige 🙂

Siri brenner for det hun driver med, og for Siri er det viktig at kunden føler seg vel, og at besøket i butikken gjør at man ønsker å komme tilbake. Siri sitt brennende engasjement skinner også igjennom når man kommer inn i butikken.  Service er uhyre viktig for Siri, og jeg digger butikker som har en sånn personlig service, og som har ansatte som får en til å føle seg vel både når man kommer inn, og når man går ut igjen. Når man kan forlate en butikk med et smil om munnen, da har man vært i riktig butikk, og sånn er det på PIP. Jeg vet at det som er i posen min, det er klær jeg er 100% fornøyd med. Jeg vet at klærne sitter bra på meg, de passer min kroppsform, og jeg vet at Siri har vært ærlig i sin tilbakemelding på det jeg kjøpte. Man trenger butikkansatte som ser en for den man er, som ser hva som kler en, og som får en til å føle seg vel akkurat slik man er.

Denne uken blir det en ny Giveaway til alle dere fine lesere – hurra!! Jeg synes det er så moro og kunne dele ut slike gaver. Denne uken gir jeg bort et gavekort på 500 kr nettopp fra PIP Stormote. Butikken har klær fra str. 42-56, så her er det mange som vil kunne finne noe fint 🙂 Har du lyst til å vinne gavekortet, så legg igjen en kommentar på bloggen min. Fortell gjerne hvorfor du vil vinne 🙂 Det er viktig at du kommenterer her på bloggen, og ikke på bloggens Facebook side, og så er det viktig at du skriver inn epostadressen din slik at jeg kan få kontaktet deg om du er den heldige vinneren 🙂 Da håper jeg på masse kommentarer, og så trekker  jeg en heldig vinner til lørdag.

I dag skal jeg ut i sola, og male siste strøket på søppelbua. Mandag er også lymfedrenasje, og i kveld er jeg så klar for tabata sammen med den fineste treningsgjengen 🙂  Ha en herlig mandag!!

En hektisk, og ikke minst innholdsrik uke er snart over. I morgen er det blanke ark, og alle muligheter til å farge mye av innholdet selv. Mine fantastiske planer om mer trening gikk rett vest, men jeg fikk trent det jeg pleier, og har vel ingen andre å skylde på enn meg selv. Planene var jo sånn sett lagt, men jeg ser at jeg er nødt til å fastsette disse tingene mye mer. Jeg må lage en plan for hver eneste dag, og så må jeg finne frem denne viljen av stål, og gjennomføre! Det ble trening 3 dager forrige uke + at jeg er ute med Dean flere ganger til dagen. Likevel var det ikke det jeg hadde planlagt, og man blir litt skuffet over seg selv, og mest irritert egentlig. Jeg må legge inn trening hver dag, og jeg vet nøyaktig hvordan jeg vil ha det, så istedenfor å deppe over det som jeg ikke fikk til, så får jeg fokusere på det jeg fikk gjort, og 3 treninger er jo sånn sett bra. Dagene er aktive, og det skjer mye, men det er likevel ingen unnskyldning for at jeg ikke kan få lagt inn mer trening – jeg har tiden til det 🙂

Sommeren nærmer seg, og når det er skoleferie, så endres også gruppetimene våre på Spring. Det er jo alltid sånn når det er sommer. I sommer må jeg virkelig være flink til å trene på egenhånd, eller planlegge trening sammen med andre på gruppen. Jeg kjenner litt på at jeg er redd for at treningen skal skli ut, og at det skal bli litt mer grillmat enn trening. Jeg har vært så flink den siste tiden at en sommer ikke må ødelegge, men det er ofte sommeren, og julen som får skylden om man havner skikkelig utpå. Jeg er ikke redd for å havne utpå, og la trening være trening. Jeg er kommet altfor langt til det, men de faste treningstimene med gruppen for overvektige er gull verdt, og det betyr så mye det å ha disse faste ukentlige treningene. I sommer skal vi ha en fast time, men heldigvis trener jeg sammen med så utrolig flotte mennesker på gruppen som tenker det samme som meg, så da får vi være flinke til å trene sammen i studioet. Grillmat skal man ha i sommer, det er jo lov å spise god mat, men en kombinasjon er vel det beste 🙂 Jeg leste en artikkel denne uken hvor ei skrev at det dummeste hun hørte var når det ble uttalt at det måtte være lov å kose seg. Hun så ikke dette behovet for kos når man skulle ned i vekt, men man lever et liv, og god mat er en del av livet. Man skal ikke gå rundt å telle kalorier, men være bevisst på hva man velger. Man skal spise godt, og fornuftig. Samtidig må man ikke nekte seg alt som i utgangspunktet er nei mat. Man må kose seg, og spise noe av denne maten også. Man kan ikke bare leve på knekkebrød, og 1000 kalorier til dagen. Man skal ikke gå rundt å sulte seg, eller ikke unne seg noe av det beste man vet. Alt handler om måtehold, og det handler om mengder.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ei god venninne sier at hun ikke kan leve uten sjokolade, men fra at hun tidligere spiste en stor plate flere ganger i uken, så spiser hun nå ei rute, eller to når suget kommer. Hun har lagt om mye, trener masse, men får hun lyst på sjokolade, så tar hun en bit, eller to, og er fornøyd med det. Da har hun fått bort det verste suget, og samtidig vet hun at hun ikke har ødelagt alt ved å spise ett par ruter. Nå sier ikke jeg at man skal spise ett par ruter med sjokolade hver dag, men om du plutselig får lyst på sjokolade, eller en neve chips, så er det helt greit om man spiser litt. Det er bedre å spise litt enn å gå rundt som en tordensky, og være sint, og sur på seg selv, og alle andre fordi man ikke har lov…. Jeg kan også midt i uken ta noe jeg kanskje skulle ha spart til helgen, men da går jeg ikke i kjelleren av den grunn. Da er det ett helt greit valg, og jeg vet at jeg har trent godt, og at alle kaloriene ikke er på igjen 🙂 Jeg tror ikke på å kjøre et regime hvor man nekter seg selv alt mulig. Jeg tror løsningen er sunn, og god mat. Jeg tror det handler om mengder, og det handler om å spise før man er skrubbsulten, og stoppe før man er så mett at man ikke kan bevege seg. Det handler også om å være fornuftig, og se hvilke valg som er de beste. Jeg har en lang vei igjen å gå når det kommer til kosten, men jeg har begynt i det små. Jeg er kommet dit at sjokolade, og chips smaker himmelsk når helgen kommer, og jeg tillater meg selv å kose meg. Sånn smakte det ikke før når jeg var mindre flink til å holde meg til helger. Det smaker sååå mye bedre når jeg ikke spiser det så ofte. Jeg tømmer heller ikke skapene for søtt, og salt når helgen er over som mange gjør. Jeg vet at jeg ikke kommer til å proppe i meg alt som der ligger der…samtidig som jeg vet at får jeg lyst på noe, og lysten er uholdbar, så tar jeg bittelitt, er fornøyd, og tenker ikke mer på det. Det er herlig å spille på lag med hodet. Det vil kanskje ta noe lengre tid å nå vektmålet mitt, men det går riktig vei, og hodet mitt sier at det er langt viktigere å telle seire enn å telle kalorier!

Jeg gyver på en ny uke med godt mot, og nye mål. Jeg nådde ikke alle målene denne uken her, men har ikke mistet troen på at jeg skal gjøre det bedre neste uke. Neste uke starter jeg å trene i treningsstudioet til Spring. Til nå har jeg kun trent saltimer. Jeg tror det blir greit det å trene litt apparater, og bruke tredemøllen litt igjen. Planer for høsten legges nå på Spring, og tilbudet til oss overvektige utvides med en time – hurra for Spring sier jeg!! Jeg skal bruke litt tid på å prøve å få gruppen til å bli enda større, og jeg vil prøve å nå ut til enda flere overvektige slik at flere kan bli med å trene. Jeg sliter med å forstå hvorfor ikke flere blir med. Hva skal til for å få flere overvektige til å trene når man nå har ett eget tilbud? Man har en unik mulighet som veldig mange ikke griper – hvorfor er det sånn? Dersom du er overvektig – hva skal til for at du blir med og trener? Jeg hadde satt stor pris på om dere hadde lagt igjen en kommentar, og du kan være helt anonym om du vil 🙂 Vi ønsker å lage et tilbud som er best mulig for alle som sliter med for mange kilo, og da hadde det vært fint med tilbakemeldinger på hvorfor du ikke trener, og hva som skal til for at du skal starte å trene. Dere andre som ikke er overvektige kan selvsagt også kommentere – hva tror dere må til, og hvorfor sliter vi med å få flere overvektige opp av godstolen?

Uken som kommer blir spennende! Til uken skal jeg bla på kurs hos Marie på BioTeam her i Kristiansand hvor vi skal lære å lage våre egne økologiske hudpleieprodukter 🙂 Produkter uten parabener, parafin, og andre skadelige stoffer. Jeg er veldig opptatt av hudpleie, og jeg er veldig flink til å ta vare på huden min, så dette blir moro!!Gleder meg masse!! Jeg skal ta dere lesere med på dette i et blogginnlegg til uken. For dere som bor i Kristiansand, så vil jeg anbefale dere å bli litt bedre kjent med BioTeam. En flott gjeng med herlige mennesker som bla gir den beste aromaterapien man kan tenke seg. Jeg slet lenge med det å ta massasje fordi man kler av seg en del, og man sliter ofte med å vise kroppen. Den sperren har jeg klart å bryte, og det klarer man når man møter så fantastiske mennesker som Marie, og hennes stab. De ser mennesket, ikke kroppen, og de  fokusere på å gi deg en nytelse som både kropp, og sjel trenger i blant. Jeg er i himmelen når jeg får aromaterapi, og slapper av 100% 🙂 Du kan lese mer om Bioteam på Facebook sidene deres :  https://www.facebook.com/pages/BioTeam-Helhetsterapi/127691605882

Mange av dere trodde kanskje jeg hadde glemt å trekke en vinner av den flotte sommerkjolen fra Alexis, men det har jeg selvsagt ikke 🙂 Trekningen ble foretatt i går kveld, men det ble såpass sent at jeg tenkte at det var bedre å legge ut vinneren i dag. Tusen takk til alle dere som la igjen en kommentar på blogginnleggene mine, og det ble en stor, fin gjeng som var med i trekningen i går. Alle navner ble lagt i yndlingsbollen min, og min aller beste fikk lov til å trekke den heldige vinneren. Vinneren av sommerkjolen ble NICOLE!!!! Gratulerer sååå masse, Nicole med ny sommerkjole fra Alexis : http://www.alexismote.no/.  Du la ikke igjen etternavn, men du la igjen epostadressen din, så jeg kontakter deg på epost. Snart er en sommerkjole på vei i posten til deg 🙂 Neste uke har jeg en ny giveaway til alle dere flotte lesere, så følg med 🙂

Til slutt har jeg lyst til å takke hver, og en av dere for at dere leser bloggen min. Jeg får så utrolig mange fine kommentarer, og meldinger fra mange av dere, og de rører meg virkelig. Det at jeg skriver om ting som betyr noe for mange, det er en fantastisk følelse! At bloggen inspirerer, og motiverer – det gir også meg inspirasjon, og motivasjon. Jeg har fått ett stort heialag, noe som betyr enormt mye for meg. Jeg møter mennesker jeg aldri før har møtt som kommenterer bloggen, og som gir meg beskjed om at jeg aldri må slutte å blogge fordi bloggen betyr så mye for så mange… jeg blir så rørt, og så glad – og jeg skal helt klart fortsette å blogge! Tusen takk til dere alle – håper DU fortsetter å følge meg lenge <3