En ny mandag, og hadde dette vært en mandag litt tilbake i tid, så hadde jeg kjent panikken komme, og jeg hadde vel nærmest hyperventilert. Jeg hadde tidligere ikke noe godt forhold til mandager, og jeg er sikker på at mange av dere heller ikke ser på mandagen som den beste dagen i uken. Det var så jeg nesten gruet meg til mandagene. Ikke fordi helgen var ferdig, og det var ny arbeidsuke, men fordi da kom skammen over all nei maten jeg hadde stappet inn i munnen i løpet av helgen, og fordi jeg visste at mandag også var dagen da det skulle slankes. Mandagen er jo D dagen for alle som skal slanke seg. Det er på mandager alt skal skje. Det er da vi skal slutte å spise, det er da vi skal starte å shake, det er da vi skal prøve den nye slankekuren vi fant i ett eller annet ukeblad, det er da starten på det nye livet starter…..Skapene blir tømt for alt som er usunt, man har kun handlet inn sunn ja mat, og man tråler nettet for å finne oppskrifter som er akseptable i forhold til det livet man heretter skal leve…det er på mandager man kjenner sulten skrike, og slite, og man kan jo bare tenke seg hvordan resten av uken, eller ukene kommer til å bli. Man vet at fra mandag, så vil man bli både amper, irritert og forbannet fordi man fremover skal spise så lite mat at man vil gå rundt skrubbsulten. Slankekurene, og det nye livet, det starter alltid på mandager…det starter alltid etter ei helg med masse utskeielser, etter ei helg hvor man føler at man sikkert har lagt på seg 10 kg. Helger hvor man bare spiste, og spiste, og man spiste så mye forskjellig mat at magen hadde store problemer når mandagen kom. 

Mandag betyr for mange en ny slankekur i kampen mot kiloene. Hvor mange av dere har planlagt at dere i dag skal starte en ny diett, eller at dere i dag skal spise sunnere, og trene mer? Hvor mange av oss har ikke brukt mange helger på å stappe i oss masse usunn mat fordi vi på mandag skal starte vårt nye, og sunnere liv ? Vi bruker helgen til å stappe i oss fordi vi på mandagen aldri skal røre disse matvarene igjen… Hvor mange mandager har vi egentlig startet ett nytt, og bedre liv? Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke har tall på hvor mange mandager jeg har lagt om til en sunnere livsstil hvor jeg skal spise bare sunn mat, og trene hver dag. Å starte i det små med disse berømte babyskrittene, det er bare tull. Her går vi ut med de høyeste målene, og vet at denne gangen, denne gangen skal jeg klarer det. Istedenfor å begynne og være litt mer fysisk aktiv, så skal vi være så fysisk aktive som vi aldri før har vært. Planen er klar, målet er klart, motivasjonen er på topp, og når mandagen kommer, så er vi i gang. Ofte er vi flinke i alle fall den første dagen, kanskje også den andre, noen ganger holder det en hel uke, eller en hel måned, men så dabber motivasjonen av fordi vi høyst sannsynlig har satt oss altfor høye mål. Vi er lei av å være sultne, og vi klarer ikke å trene hver eneste dag. Så er vi tilbake på det dårlige sporet igjen, og klarer ikke helt å komme tilbake på riktig spor før alt igjen har gått i vasken. Istedenfor å justere målene, så er vi tilbake i gamle vaner. Vi føler oss mislykket, og mister troen på at vi noen gang skal klare det. Vi går tilbake i dårlige vaner, men vet også at det kommer snart en ny mandag, og da vil det gå så mye bedre enn sist.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det er viktig at man aldri ser seg tilbake, og det er viktig at man ikke tenker på det som var, men at vi tenker på det som kommer. Likevel bør vi være realister, og sette oss mål som endelig kan få oss til å føle at vi kan, og at vi mestrer. Jeg kan ikke mange nok ganger få sagt hvor viktig det er at vi får kjenne på det å mestre. Vi har så mange ganger gått på trynet, og vi har så mange ganger følt på og mislykkes at vi fortjener å vise oss selv at det er fullt mulig om målene er realistiske. Feilen vi så altfor ofte gjør er at vi går ut altfor høyt istedenfor å sette oss mål som vi faktisk kan klare. Jeg har laget meg måltavle, og jeg har laget meg mål både 1, 3, 5 og 10 år frem i tid. Mange av målene er de samme, men noe endret på i forhold til hvor langt frem i tid vi er. Jeg har klippet, og limt, og har måltavlen her ved siden av pc slik at jeg kan kikke på den ofte, og faktisk smile fordi jeg ser at jeg allerede nå er i mål med noen, og på god vei på en del andre. Nå er det mentale også tålig på plass, i hvert fall såpass at jeg har kastet mye gammelt på båten, og tenker annerledes. Treningen er på plass, men jeg har en ting til som nå må på plass, og det er kostholdet. Jeg kjenner spesielt på det etter en søndag hvor noen har forsynt seg vel mye av posen med smågodt som ble handlet inn på fredag. Jeg kunne jo godt ha skyldt på min bedre halvdel, eller pelsballen, men jeg har nok bidratt veldig godt til at posen har minsket så mye som den har på så kort tid. Det skulle ikke være lov å selge smågodt til 6.90, og det skulle ikke vært mulig å få kjøpe hobby, og lakrispinner i løsvekt… eller handler det kanskje om å gå forbi smågodt disken, eller kanskje ikke fylle den så mye neste gang. Det er jo viktig å kose seg, men…..akkurat i dag føler jeg veldig på at det ble noe for mye, og at jeg veldig gjerne kunne ha vært fornøyd med en noe bedre samvittighet enn den jeg føler på akkurat nå…. men gjort er gjort, og jeg ser enda bedre behovet for nå å jobbe fokusert med kosthold fremover. Det er den siste, og kanskje viktigste biten som må på plass for min del.

For dere som følger bloggen min, så vet dere at mitt neste mål er å gjøre noe med kostholdet. Jeg vet at mye vil bli annerledes om jeg også klarer å endre på matvanene, men jeg vet også at for meg, så nytter det ikke å starte en diett, og det nytter ikke å ha ett strengt regime. Jeg har innsett at små endringer er veien for meg å gå, og jeg innser at spisemønsteret mitt trenger endringer. Jeg vet at frokost er viktig, men likevel, så er jeg flink til å droppe den, og spiser ofte frokost når det egentlig kanskje heller er tid for lunsj. Jeg har hørt utallige ganger hvor viktig det er å spise ofte, og ordet mellommåltid er et ord jeg registrerer at eksisterer, men ofte ikke så mye mer enn det. Jeg har i løpet av det siste året lært meg å kjenne på sult-mett følelsen….når skal man spise, og når skal man slutte? Det at man ikke skal spise når man hører tarmene skrike, eller stoppe å spise når man er så mett at man har vanskelig for å bevege seg. Jeg har lært at selv de minste endringer i kostholdet kan gi resultater, og at man også her har mye å vinne ved at man ikke endrer alt med en gang. Jeg har også lært noe annet som er veldig viktig, og det er at man ikke er mislykket selv om man ikke klarer det man har planlagt. Man skal aldri se seg tilbake, og dvele ved det man ikke klarte, men man skal se fremover, og alltid gi seg selv en ny sjanse. Jeg har fått tilbud om god kostholdsjobb, men samtidig, så er jeg jo litt rar, jeg er nok redd for å få en plan som inneholder sult, og mat jeg egentlig ikke liker.

Jeg er 45 år, og tør ikke tenke på hvor mange mislykka forsøk jeg har bak meg. Istedenfor og stadig kjenne på følelsen av å være mislykket, så burde jeg kanskje ha tenkt litt over hvorfor jeg ikke lyktes, men de tankene tenkte jeg aldri. Jeg følte meg bare som en komplett idiot som igjen beviste hvor lite stålvilje jeg hadde, og hvor lite selvkontroll jeg hadde. Jeg tenkte aldri på at målene jeg satte meg var urealistiske. Jeg tenkte aldri på å starte med små steg, og ta en ting av gangen. Jeg skulle oppnå alt med en gang…men man kan ikke klare å endre alt samtidig. Med fokus på så mange ting på en gang, så er det ikke rart at man til slutt gir opp. Jeg har lært mye av en helt fantastisk coach, og en kognetiv teraput, og begge har gitt meg mange nyttige verktøy som jeg prøver å bruke i endringsprosessen jeg er inne i. En coach, eller andre fagpersoner kan ikke gjøre endringene for deg, men de kan gi deg viktige verktøy som du kan bruke i hverdagen. En ting jeg lærte var å konsentrere meg om en ting av gangen. Hva var det viktigste for meg å jobbe med først? Jeg valgte å starte å jobbe med det mentale, deretter med helsen min, og da bli mer fysisk aktiv. Jeg skjønte at å tro at jeg ville klare å trene hver dag, det var som å tro på julenissen, så jeg måtte nedjustere målene til noe som var realistisk for meg å klare. Jeg måtte ha mål som kunne gi meg følelsen av å mestre, følelsen av å få til noe, og lykkes. Nå er trening, og fysisk aktivitet blitt en viktig del av min hverdag. Fra å starte med hverdagsaktiviteten, og små turer, så er treningsnivået mitt nå blitt mye høyere, og det er deilig å føle at man mestrer, og det er en fantastisk god følelse når man faktisk oppdager at kondisjonen, og helsen stadig blir bedre! Eller når man oppdager at man faktisk kan løpe, eller gjøre treningsøvelser som innebærer at man må hoppe. Jeg har verken løpt, eller hoppet på så lenge jeg kan huske. Mestringsfølelsen er gull verdt, og den trenger vi å kjenne på. 

Hva er din plan når mandagen nå er kommet ? Er det en ny diett, og trening hver dag? Skal du slutte å spise, eller i alle fall slutte å spise alt du ser på som usunt? Hva med å sette deg ned i dag, og skrive ned hva du ønsker å oppnå, og tenke på hva du kan gjøre for å komme dit du ønsker? Sette deg delmål, og hovedmål. Hvorfor vente til hver mandag ? Du kan ta deg en tur ut hvilken som helst dag, da er du i gang! 30 minutter daglig aktivitet blir vi anbefalt, og hvor mye er 30 minutter av en hel dag på 24 timer? Begynn med hverdagsaktiviteten, de små turene. Kanskje bør man prøve de tingene man med sikkerhet vet at fungerer. Nå høres jeg sikkert ut som den rene eksperten, men jeg har lært så uendelig mye om meg selv det siste året, og jeg har fått så mange verktøy å jobbe med som gir resultater. Min vekt raser ikke ned, men jeg går ned sakte, men sikkert. Helsen min er mye bedre, og jeg er en mye mer lykkelig, og fornøyd person når jeg ikke lengre går rundt og tenker på alt jeg burde ha klart. Det er så utrolig godt å føle på det å ha det godt med seg selv, og ikke jage etter den evige mandagsslankingen hele tiden. Visst jeg er flink 80 % av tiden, så vet jeg også at jeg ikke ødelegger noe om jeg koser meg de resterende 20 %. Om jeg kan være 80% lykkelig, så vet jeg at jeg er veldig lykkelig, og har det veldig godt

Tunikaen på bildet, den kan bli din i løpet av uken. Tunikaen fra Pont Neuf er i grått med lys rosa, og kommer fra str. S ( 42/44 ) til 3 XL ( 54/56 ). Den er sååå lekker!!! Tunikaen er gitt av jentene på Nice Size i Drøbak, en butikk jeg anbefaler alle å ta turen innom når man er i nærheten : https://www.facebook.com/Nice-Size-277638359083451/?fref=ts  Dersom du har lyst på denne tunikaen, så fortell det ved å legge igjen en kommentar på bloggen. Husk at du også skriver inn epostadressen i kommentarfeltet.

Mandager er fine dager nå. Jeg gruer meg aldri til mandagene, men vet at når mandagen kommer, så er det klart for en ny treningsuke, og den gleder jeg meg alltid til Kanskje vil du slå følge med meg på veien, kanskje trene sammen med meg, og resten av den flotte treningsgruppen min…finn det som passer for deg – for at du klarer å være 30 minutter aktiv hver dag – det klarer du… at du kan begynne å like mandager, det skjer før du vet ordet av det

Velkommen hverdag! Så utrolig godt det er at hverdagen er på plass igjen med sine rutiner, og daglige gjøremål. Jeg elsker hverdager! Det er fint med disse røde dagene som skiller seg litt ut, men det må ikke bli for mange av dem, så i dag kjenner jeg på den gode følelsen av hverdag. Dagen i dag er også dagen hvor det nye året sparkes skikkelig i gang. Dagen i dag er også dagen hvor halve Norge starter ett nytt, og bedre liv. Denne dagen er den store startdagen. Starten på noe nytt er alltid fint, blanke ark er fint, drømmer, og mål er fint, men det er liksom ikke det som topper den store startdag listen – i dag skal nemlig halve Norge bli slankere, og sunnere, og det skal gjøres på kortest mulig tid. I dag starter magien, det umulige skal bli mulig på 1,2,3. I dag starter vi med de hårete målene, og vet at denne gangen skal alt bli helt annerledes enn alle de forrige gangene du gikk løs på det samme. I dag starter den store slankingen – vi skal ha bort ribbefett, og pinnekjøtt, og nå skal det jobbes mot den lekre, smekre sommerkroppen.

I dag møter vi presset, og stresset – ukebladene, og media generellt kommer til å hyle mot oss de neste ukene. Norge skal slankes, og vi skal ta i bruk de mest utrolige metodene for å nå det. På kun få uker, så skal man miste flere kilo, og mange kommer til å prøve den ene dietten etter den andre. Mange kommer til å kjenne på sult, frustrasjon, og sinne, og etter noen uker, så er vi tilbake der vi var ved starten: dietten sprakk, de hårete målene var ikke gjennomførbare, og vi sitter igjen med den vonde følelsen, følelsen av at vi igjen mislyktes – aldri kan vi klare det vi setter oss som mål, aldri mestrer vi. Istedenfor at vi prøver å snu hodet, så velger vi å snakke oss selv ned, og vi velger å tro at vi aldri vil lykkes.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I alle år, så har man kjent på dette presset, og jeg kjenner at det gjør meg skikkelig sint! Antall overvektige øker også her i Norge, og hadde alle disse vidunderkurene fungert, så hadde vi vel sett det motsatte? Hvorfor skal noen tjene seg rike på vår fortvilelse? Når skal helse Norge forstå at det er på tide å ta helt andre grep? Man kan ikke leve på ingenting, man kan ikke leve på verken ananas, shaker, eller salat. Alle kan klare det i en periode, men når skal vi forstå at det kommer en tid etter at slankekuren er over? Hva skjer da? Hva skjer når man skal starte å spise vanlig? Hva gjør man da for å unngå at vekten går opp igjen? Det er jo her hele problemet ligger – hva gjør man for å få en varig vektnedgang? Hvorfor har vi så dårlig tid? Hvor lang tid har vi brukt på å skape overvekten? Da er det ganske lett å forstå at det også vil ta tid å miste den. Der finnes ingen vindunderkur, eller superpille, men vi lar oss likevel lure gang på gang.

Presset for å få den ” perfekte ” kroppen vil lyse mot oss i dagene, og ukene fremover. Hva gjør slike overskrifter, og ett slikt press med oss? Hva gjør det med hodet vårt, og med selvfølelsen vår? Hva gjør det med kroppsfokuset, og spiseforstyrrelsene? Hva med mestringsfølelsen? Hvordan skal vi kunne kjenne på det å mestre når vi aldri lykkes ?Hvorfor blir stadig flere overvektige når oppskriften bare er å spise mindre, og trene mer? Hva med gleden over å være aktiv, og kjenne på gleden når selv de små skrittene gir resultater? Er ikke en god helse viktigere enn tallene på badevakta? Kanskje er det på tide å sette bort badevekten, legge dietter på hyllen, og kaste alle kaloritabeller? Kanskje er det på tide å sette ett helt annet fokus? Du fortjener å føle på det å lykkes, du fortjener å kjenne på det å mestre.

Jeg vil aldri bli verken tynn, eller veldig slank, men jeg skal bli slankere Livet er altfor kort til å gå rundt å drømme om å bli tynn. Det viktigste for meg er en god helse, og en god helse kan jeg ha selv med en del kilo for mye. Det å ha en kropp som samarbeider, og en kropp som er frisk, det betyr så mye mer enn innpakningen. Det har tatt meg lang tid det å klare og tenke slik, men helsen er det aller viktigste. Jeg vil ha en frisk kropp som lever lenge Det er slutt på å starte det nye livet hver mandag, for allerede onsdagen har gjerne chipsposen, og sjokoladen vunnet…igjen. Det er slutt på å gå ned i den mørkeste kjelleren hver gang man mislykkes, for så å gå på an igjen neste mandag. Det er så utrolig godt det å ha ett helt annet fokus, og tenkemåte. Klart det er kjipt når man går på en stor smell, men istedenfor å bli deprimert, og hate meg selv som pesten, så godtar jeg det dumme valget jeg gjorde, og tar ansvar for det, og jeg gjør sjeldent samme feil igjen neste dag. Lett? Ikke en plass! Jeg er 45 år, og du kan tenke deg hvor mange år jeg har brukt på å endre dette hodet som aldri før spilte på samme lag som meg…men det er mulig

Jeg har stor tro på at jeg skal nå målet mitt selv om jeg gang på gang har gått på trynet. Man er så opptatt av å fokusere på alle gangene man ikke har klart målene sine, og har man gått på trynet så mange ganger, så vil man aldri klare det….for noe tull! Man skal ikke se seg tilbake, og la gamle ting ødelegge for det som ligger der fremme. Ved å fokusere på alt man ikke klarer, så vil man aldri klare det! På livsstilsendringskurset på sykehuset, så jobbet de masse med å få oss til å forstå nettopp dette, og det har hjulpet meg masse. Drømmen om å bli tynn, den har jeg lagt bak meg, og jeg vet at den tynne drømmen ikke er min. Jeg ønsker å leve ett godt liv som jeg gjør i dag, i en lettere kropp. Jeg tror det er uhyre viktig at drømmen er din, og ikke alle andres. Man tror så mye, og man tror at ” alle ” andre ønsker at vi skal bli tynne…. det er nok ikke helt sånn. Tenk over hva din drøm er, tenk etter hva som er dine mål – lag en realistisk plan, og etter masse svette, og tårer, og ikke minst mange motbakker, så vil du komme dit. Jeg har tro på babysteps – de små skrittene, og god tid.

Jeg har en lang vei igjen å gå. Det koster å få ett lettere liv. Man svetter, man banner, man er sint, og sur der man higer etter pusten på trening, eller puster som en hvalross når man sliter opp bakkene når man er ute på tur. Jeg ” hater ” alle instruktørene på trening som pusher meg når jeg allerede er søkkvåt av svette, og tror kroppen vil kollapse hvert øyeblikk. Man kan føle seg som et vrak, og man kan kjenner seg stiv, og støl – men for en gevinst! Gevinsten blir ikke utbetalt med en gang, men etter en tid vil man merke at innsatsen gir mye tilbake : Form, energi, glede – en følelse som ikke kan beskrives med ord!

Ikke la deg lure når hverdagen i dag sparkes skikkelig i gang igjen – dropp dietter, og alle disse ” enkle ” veiene til ett lettere liv. Sett deg mål som du kan nå, start med å tørke støv av joggeskoene, og ta deg en tur ut i ettermiddag. Kanskje frister det med en tur i morgen også….ta trappene istedenfor heisen, gå på butikken istedenfor å kjøre, spis mindre porsjoner, vær litt mer bevisst på hva du putter i munnen, la søtsakene, og chipsen ligge til helgen. Går du på en smell allerede denne uken, så si til deg selv at det er helt ok. Begynn en mental reise istedenfor en diett. Begynn i hodet, så vil resten følge etter. Det er i hodet du må begynne for å få den varige vektnedgangen.

Vi starter hverdagen med en giveaway her på bloggen, og du som leser kan bli den heldige eier av ett nydelig armbånd, og skjerf fra Diz om du legger igjen en kommentar på bloggen Det vil bli en del fine giveaways fremover, så bare å glede seg. Dette flotte armbåndet, og skjerfet har en verdi på ca 600 kr. Jeg elsker smykkene fra Diz – der er så mye lekkert, så jeg har en del av deres smykker i min samling Skriv ett ja, eller skriv det du måtte ha på hjertet, så kan du bli den heldige eier av dette I dag starter treningsgruppen for overvektige opp igjen med trening etter en liten juleferie. Heldige meg fikk rosen på nyttårsaften, så i dag er jeg spent på hva legen sier..trening, eller ikke trening – jeg er spent! Go’ mandag !!

I noen ting, så kan jeg nesten føle meg som et barn. Jeg ELSKER pakker Nå som julen nærmer seg med stormskritt, så er det bare å glede seg til gaver, masse gaver Jeg er ikke kravstor, og må ha dyre, flotte ting, men mye pakker er veldig moro…nå er det sånn at jeg er minst like glad i å gi gaver som å få, så jeg storkoser meg når jeg nå veldig snart setter i gang julehandelen for fullt. Jeg legger mye i hver eneste gave. Jeg er nok ikke den som ” bare kjøper noe “. Jeg ønsker å kjøpe noe som jeg vet at vedkommende vil like, og bruke. Min bedre halvdel har nok gitt opp å være med på julehandelen for lenge siden, for det går nok mye tid, og det er ikke bare en butikk som blir besøkt. Man må jo få et overblikk over hva de forskjellige har før man bestemmer seg. Jeg bruker også god tid på å pakke inn gavene, og prøver å finne både papir, bånd og koselige detaljer som kanskje gjør at gavene skiller seg litt ut fra mengden. Så som dere skjønner, det er like stor glede i å gi som å få, men jeg må bare være dønn ærlig på at jeg ELSKER gaver, og begynner å kjenne på julegleden, og den fine ventetiden <3

Hvert år lager jeg pakkekalender til min datter. Jeg synes det er supermoro å bruke god tid på å finne 24 gaver til henne. Selv om hun nå er 21 år, så får hun fortsatt pakkekalender, og det skal jeg fortsette med å lage til henne. Kalender har jo ingen alder Jeg bruker nok mer enn 30-40 kr pr.pakke, så det blir sånn sett en dyr kalender, men hun er verdt det Det hender jeg lager kalender til flere enn henne slik som jeg gjorde i fjor. Da lagde jeg 4 pakkekalendere: en til min datter, en til kjæresten hennes, en til min bedre halvdel, og en til min kjære mamma. Det hender jeg også får pakkekalender, og det er jo ikke til å legge skjul på at det er stor stas. Min kjære sliter nok med å finne disse 24 gavene, og jeg kan se for meg hvordan han svetter, og lider for å finne disse små, koselige gavene som jeg skal ha i adventstiden. Det er nok derfor dette ikke er noen årlig tradisjon – han trenger tid til å komme seg mellom hver kalender Jeg er vanskelig å kjøpe til sies det, og jeg ser faktisk den. Jeg er nok ingen lett person å kjøpe gave til…ikke at jeg er kravstor som fortalt tidligere, men jeg har liksom mine ting, og mine merker jeg bruker på det meste, og da ser jeg at det fort kan bli en utfordring. Jeg har jo også min stil, og smak, og vet veldig godt hva jeg liker, og ikke liker…så i år tror jeg ikke det blir noen pakkekalender, men det går helt fint – akkurat der liker jeg mye bedre å gi enn å få.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vi nærmer oss desember, og mange holder nok som meg på med å lage pakkekalender til sine, eller planlegger kjøp av kalender. Julegaver skal planlegges, og kjøpes, og det er nok ikke alle som er like julete som meg, og som gleder seg til alt dette. Om man bruker tiden litt, så kan det å handle gaver, og forberede julen være utrolig koselig. Om man må kave rundt i ett evig stress, så ser jeg at gleden fort kan forsvinne. Jeg er nok veldig julete, og huset er ferdig julepyntet til 1.desember, og hos oss så er også juletreet oppe  lenge før julaften. Hjemme var tradisjonen å pynte treet lille julaften, men den tradisjonen har jeg ikke ført med meg videre til vår familie. Rundt 10. desember står som regel treet ferdig pyntet, og skinner så fint. Noen synes dette er forferdelig tidlig, og kan ikke skjønne at vi kan finne på å pynte treet så tidlig, men for oss, så er det viktig å kose oss før jul med alt det innebærer. Den gode, lune stemningen det skaper med et julepyntet hus, det er en stemning jeg ønsker å kjenne på i hele desember….for så fort det blir 1.nyttårsdag, så er det ut med alt som har med jul å gjøre. Da er både julepynt, og juletre borte vekk, og jeg er møkklei jul  

I år hadde jeg lyst til å glede dere som leser bloggen min, og jeg hadde lyst til å lage en adventskalender til dere. For å få til det, så var jeg avhengig av at en del butikker, og firmaer hadde lyst til å være med i form av å gi gaver som jeg kunne dele ut til dere. Jeg hadde ingen tanker om store, flotte gaver, men en liten førjulshilsen fra meg til dere. Jeg er helt målløs over gavene som er blitt gitt til kalenderen, så dere kan virkelig glede dere til en helt fantastisk desember!!! Hver dag fra 1.-24.desember, så skal en av dere få gaven som ligger under dagens luke, og jeg gleder meg virkelig til å dele ut alle disse flotte gavene!! Det blir ingen konkurranse med spørsmål om det ene, eller det andre for at man skal vinne gavene i kalenderen, det holder lenge at du ønsker å være den som får førjulshilsenen fra meg Bildet på bloggen i dag viser bare en liten del av alle gavene som skal deles ut   En rekke butikker, salonger og firmaer er med på årets kalender, og jeg vil ennå ikke røpe hva gavene er, men jeg vil i alle fall nevne hvilke som er med på å gi årets adventsgaver til dere :

* Nice Size : https://www.facebook.com/Nice-Size-277638359083451/?fref=ts

* Alexis Mote : http://www.alexismote.no/

* Vita

* Mango Frisør : https://www.facebook.com/Mango-Frisør-112595188812218/?fref=ts

* BiMi Fishspa, og auksjoner : https://www.facebook.com/groups/105798216206187/?fref=ts  

* Urtemor : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/?fref=ts

* Mother India : https://www.facebook.com/Motherindia.kristiansand/?fref=ts

* Lingzi : https://www.facebook.com/Lingzi-218981735972/?fref=ts 

* Spring Treningssenter : http://www.springtrening.no/

* Stormberg : http://www.stormberg.com/no/

*Sørensen Sko : https://www.facebook.com/JSorensenSko/?fref=ts

* Cosmopharma konsulent Gudrun Besteland Stray : www.cosmopharmas.com/NO22705

* Ellinors Stue : https://www.facebook.com/Ellinors-Stue-737863952915609/?fref=ts

* DNY : http://www.dny-cph.dk/

* PIP Stormote : https://www.facebook.com/pipstormote/?fref=ts

* Festival : http://www.festivalstromper.dk/

* Handberg : http://www.fashiongroup.dk/

* Zento : https://www.facebook.com/ZentoAccess

* ZIZZI, Sørlandssenteret : https://www.facebook.com/Zizzi-Sørlandssenteret-236313769828478/?fref=ts

* Vita Univers : https://vitaunivers.no/

Alle disse har gitt flotte gaver som jeg skal dele ut til dere i desember – gled dere en hel haug!!!!!

Håper mange gleder seg til bloggens flotte adventskalender, og dette er virkelig flotte gaver som plutselig koster ganske så mye, så jeg er skikkelig stolt over det jeg har fått til sammen med glade givere Selv tror jeg nok ikke det vanker noen pakkekalender på meg i år, men det går så fint. Jeg har en kalender jeg har veldig lyst på, så det er jo lov å håpe at en snill førjulsnisse kommer med denne som en adventshilsen til meg. Den koster masse, så jeg tenker at det i alle fall er lov å håpe, og drømme. Jeg elsker mange av Bodyshop sine produkter, så her er det nok mange godsaker inne i denne flotte kalenderen, så kjære julenisse : Jeg har vært skikkelig snill i år, så denne kan du godt legge pent innpakket på trappen min. Du kan fint sende den i posten også til meg, ellers så har vi ikke fyret så masse ennå, så pipa er nok også ren, og fin

I dag føler jeg meg så utrolig glad – jeg er i en lykkerus som det er så utrolig deilig å være i! I går kveld var jeg ikke helt der. I går klarte jeg faktisk det utrolige å sovne fra yogatimen…det er første gang i historien at jeg har klart å sovne så jeg ikke har kommet meg på trening. 18.05 bråvåknet jeg – 5 minutter etter at yogatimen hadde startet. Når timen i tillegg er i Vågsbygd, så måtte jeg slukøret, og irritert innse at det ikke ble trening som planlagt  Istedenfor og ta en gåtur, eller trene litt hjemme, så puttet jeg heller en neven sørlandschips i munnen, og var sinna på meg selv. I dag har jeg lagt nederlaget bak meg, og er klar for en ny treningstime i kveld. Når jeg i tillegg kan kjenne på en herlig følelse av lykke – så må jo dette bli en fantastisk dag!!

Veien jeg går med å gjøre endringer i livet mitt gir resultater, og DEN følelsen er så god å kjenne på! I dag oppdaget jeg at ei av buksene mine er blitt altfor stor både i livet, og over magen. Jeg kunne stå, og dra ut stoff –  jeg fylte den ikke ut lengre. Det var ikke bare litt stoff jeg kunne dra ut, men masse stoff! Da fikk jo jeg blod på tann, og ennå det er tidlig på dagen, så er det mye klær som har vært av, og på denne kroppen nå i morgentimene Dette har neppe skjedd over natten, men det var liksom i dag morges jeg virkelig oppdaget det. Klær jeg passet for kort tid siden satt lite fint nå fordi de var blitt for store. Dunjakken i str. 52 som satt veldig fint i fjor var blitt  telt til meg…faktisk nesten ett tomannstelt Det er kanskje godt at ikke huset var fullt av folk, for det ble både gledesdans, og gledeshyl fra loftsetasjen. Etter å ha danset rundt litt med pelsballen i armene, så stakk han fort bak sofaen, og skjønte lite av alt som skjedde…morgentimene hos Lund pleier jo ikke inneholde så mye bråk liksom 

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Nå er ikke jeg den som for ofte studerer meg selv i speilet. Det blir som oftest når ansiktet skal sparkles, og pyntes. Resten er ikke like spennende å studere, men jeg skjønner at det også er noe jeg må begynne med….for det er også en oppdagelsesferd som man bør være med på. Det og faktisk se at kroppen har endret seg. Det å se at magen ikke lengre henger like mye ned som den gjorde, det er en fantastisk oppdagelse! Det å både se, og kjenne at man har bein i kroppen som man aldri før har kjent, den følelsen man da kjenner er som om man har sluppet 100 sommerfugler ut i magen på en gang. For dere som har mage som henger, så vet dere hvor mye dere ønsker at den ikke skal være i veien hele tiden, og dere ønsker å kjenne på følelsen av at den liksom ikke henger der – det å da kjenne at magen ikke henger så langt nede som den gjorde for bare en liten tid tilbake – den følelsen håper jeg å smake på lenge! Etter å ha oppdaget dette, så var det som om jeg på et knips plutselig var fortrolig med å se på kroppen min i speilet. Det å stå å se endringene, og det å kjenne på ting jeg ikke hadde kjent på evigheter, det var helt ålreit. Hvem hadde trodd at det skulle bli mulig? Min eneste bekymringen oppe i alt dette er puppene – hvorfor er det de som skal få gjennomgå aller først når de egentlig er det eneste man ønsker skal forbli som det var? Jeg vet man ikke kan velge, og at kroppen selv tar akkurat der den ønsker å ta, men akkurat den føles bittelitt urettferdig…så kan man lure på hvor mye som blir igjen når man kanskje er på den plassen man ønsker å være

Når jeg ser hva som faktisk har skjedd med kroppen, når jeg faktisk ser det med egne øyne, så blir jeg stolt av meg selv. Det og kunne kjenne på det å være stolt, det er også en ganske ny følelse. Man skal jo ikke være stolt av seg selv, eller skryte av seg selv, men denne stoltheten over egen innsats, den skal ingen få lov til å ta fra meg. Mange er flinke til å gjøre en god innsats for å ta fra en gleden, men jeg tror jeg er sterk nok nå til å drite i alle de som ikke kan glede seg på mine vegne. Heldigvis er det mange både kjente, og ukjente som gleder seg sammen med meg. Det å få ros for den innsatsen man gjør, det gjør så utrolig godt. Når mennesker forteller meg at de ser endringene, så blir jeg så uendelig glad. Det betyr mye å få ros, og komplimenter. Ikke fordi jeg digger å være i fokus, men fordi det blir en motivasjon, og det blir en bekreftelse på at det jeg gjør er riktig. I dag sitter jeg med alle disse sommerfuglene i magen, glad, og fornøyd og har egentlig bare lyst til å trene i hele dag, og jeg innser at det nå snart er tid for å ta flere grep   Det neste grepet blir å se på kosten, for jeg innser at jeg vil oppnå mye mer, enda raskere om jeg blir flinkere til en del ting som har med kosten å gjøre. Jeg må bli flinkere til å spise regelmessig, jeg må bli flinkere på frukt, og ikke minst, så må jeg bli flinkere på vann. Jeg må spise mindre, men oftere. Tiden er snart inne til dette nå fordi jeg føler så mye av den andre er på plass.Sånne oppdagelser som jeg gjorde i dag gir en skikkelig boost, og en super motivasjon til å stå på videre. Jeg er på riktig vei, og riktig spor – hurra for meg Ha en nydelig onsdag!!

Vi har sikkert alle en, eller flere avhengigheter, og når man er stor, så er det sikkert mange som tror at en av mine er mat, men det er det ikke. Jeg er veldig glad i mat, men jeg har aldri vært der at jeg har sittet og proppet i meg, og det i svære mengder. Klart jeg garantert spiser for store måltider, og at jeg spiser mer usunne ting enn jeg sikkert bør, uregelmessige måltider har jeg også, men jeg er ingen overspiser på noen måte, og har heller aldri vært det. Jeg har aldri sittet i sofaen og trøkket i meg en stor pose chips sammen med både sjokolade, og smågodt. Jeg var nok heller der en periode at jeg spiste for mye usunne ting uansett hvilken ukedag det var. Aldri i svære mengder, men i perioder var nok hele uken helg når det kom til usunne ting. Kaker tror jeg nesten aldri jeg har kjøpt, verken for å ta med meg hjem for og kose meg med, eller ute på kafe. Jeg baker sjeldent. Ikke fordi jeg ikke kan bake, men fordi jeg helst vil unngå alle kaloriene. Akkurat bakingen tror jeg nok min bedre halvdel skulle ønske det hadde vært noe mer av Jeg tror jeg kan telle på to hender de gangene jeg har kjøpt med meg en sjokolade fra butikken som jeg bare måtte ha. Godteri handler jeg i helgene, men i en periode, så var det godt med reserver igjen etter ei helg som jeg kunne spise litt av også i ukedagene. Så jeg er ingen overspiser med unntak av lørdagskvelden..og jeg lærer sannelig aldri heller…om lørdagen er det som regel biff på menyen med masse deilig tilbehør, og dette er ukens beste måltid, og som regel, så er magen lite fornøyd etter jeg har spist ferdig. Da sliter den alltid, og kjefter, og smeller på meg fordi jeg aldri kan lære….jeg må jo bare le litt for meg selv.. jeg vet veldig godt at det ikke er bra i det hele tatt og bli så mett, man blir jo nesten julematmett, og det er sjeldent behagelig, men jeg lar det skje gang på gang, Da kan jeg egentlig bare ha det så godt der jeg sitter med en mage som er altfor mett… utover lørdagene, så er jeg absolutt ingen overspiser, jeg spiser sunn, og god mat som regel, men jeg ser likevel feilene jeg har gjort opp igjennom som sikkert har vært med på å gjøre meg overvektig.

Avhengigheten min er ikke mat. Jeg røyker heller ikke, og har aldri gjort det. Jeg er også avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Noen venninner skjønner ennå ikke hvorfor jeg ikke kan ta meg et glass vin, eller 5 ennå jeg har vært avholds siden for alltid egentlig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg en lang periode var medlem i NGU som i dag heter Juvente, og som er en avholdsorganisasjon. Jeg holdt kurs for ungdomsskoleelever i Agder fylkene om rus, og farene med rusmidler, og jeg har aksjonert i bystyret i Kristiansand for å få ølmonopol…dette var riktignok i min ungdom, og selv om jeg i dag nok ikke ser på alkohol på helt samme,strenge måte som jeg gjorde da, så er jeg avholds, og stolt av det. Med en pappa som i alle år jobbet med produksjon av øl på Christiansands Bryggeri, så har det vært mang en god latter opp i gjennom. Jeg har fortsatt samme syn på en del av det jeg frontet i ungdomsårene, men jeg er ingen motstander som ser rødt fordi andre drikker alkohol. Jeg tok et valg de årene tilbake, et valg jeg har stått på, og dessuten skal jeg være ærlig å si at jeg har smakt på en del etter min tid i NGU, men det er ingenting har fristet til gjentakelse for å si det sånn Min bedre halvdel synes av og til det kan være kjedelig at vi ikke deler ei flaske vin, men han ser at fordelen er mye større, nemlig at han alltid har sjåfør

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Avhengigheten min heter Pepsi Max…. og jeg vet at jeg absolutt ikke er alene om å ha denne avhengigheten Jeg liker ikke verken Cola light, eller Cola Zero, og heller lite av annen lettbrus – det må være Pepsi Max Smaken av iskald Pepsi Max er jo himmelsk, og jeg sier at jeg har en avhengighet fordi det nok er nettopp det jeg har. En dag uten vet jeg ikke helt hvordan hadde vært.. eller i alle fall, så må jeg vite at jeg har noe i nærheten, og jeg må vite at jeg har mer enn jeg drikker sånn at jeg vet at jeg har nok inne. Jeg må jo bare le når jeg tenker på hamstringen min av Pepsi Max når vi for eksempel er i Sverige, eller Tyskland. Med de prisene som er der, så hamstrer jeg inn, og her snakker vi virkelig om å hamstre Jeg har alltid ett godt lager stående sånn at jeg ikke skal kjenne på panikken om jeg plutselig skulle gå tom. Jeg ler, alle her hjemme ler, og sikkert alle andre også, så avhengigheten er stor. Det er veldig forskjellig hvor mye jeg drikker hver dag, men at jeg i alle fall drikker 1,5 liter til dagen, det gjør jeg. Jeg drikker andre ting og i løpet av en dag, så jeg lever ikke kun på brus som drikk. Jeg drikker både melk, vann og juice i løpet av en dag, men jeg ser også at jeg garantert burde ha drukket mye mer vann. Det blir ofte litt vann på starten av dagen, og så har jeg alltid med 0,5 eller 1 liter vann på trening. Her jukser jeg alltid litt, for jeg må alltid ha noen dråper zeroh i vannet på trening – for smakens skyld Vann smaker jo ingenting, så da er det godt å gjøre det litt mer fristende. Så i tillegg til å ta grep i kostholdet, så er mer vann også en ting jeg må fokusere på. Ikke mindre Pepsi Max nødvendigvis, men mer vann

Jeg vet om alle ” farene ” ved å drikke lettbrus, eller jeg vet i alle fall om alt som blir slått opp både titt, og ofte. Det er likevel ingen forskning som sier at lettbrusen verken gir kreft, hjertetrøbbel, eller hjerneskader. Helsemyndighetene har friskemeldt søtningsmidlene i lettbrusen, og det samme har forskerne. Jeg sier ikke at ikke lettbrusen kan ha sine bivirkninger, men pr. nå, så er det ingen forskning som tilsier at aspartam er helseskadelig. At lettbrusen muligens kan gi økt søthunger, og at man sånn sett spiser mer, det kan det jo være noen opplever som en realitet. Jeg føler ikke noe mer på sult i alle fall selv om jeg drikker mye lettbrus, og jeg er ikke mer skapsnoker på jakt etter noe søtt nå enn før jeg begynte å drikke lettbrus. En del mener de opplever nettopp disse tingene, og det kan sikkert være tilfelle, men at det er helseskadelig, det er det ingenting som tilsier pr. i dag. Inntil forskere, og helsemyndigheter kommer frem til eventuelle nye ting, så drikker jeg min daglige dose Pepsi Max med verdens beste samvittighet.Noen hevder at lettbrusen gjør oss tykke, men det er neppe lettbrusen i seg selv som gjør at vi legger på oss, men da ett eventuelt økt søtsug. At lettbrus kan påvirke hjernens belønningssystem på den måten at du hele tiden vil ha mer, det vil jeg heller ikke protestere på, men så lenge helsemyndighetene friskemelder søtningsmidlene, så kommer jeg også til å drikke det. Kanskje snevert tenkt, men den lasten gir jeg ikke opp. 5 liter til dagen kan man visstnok drikke, og la meg bare si det med en gang, jeg ligger langt under den grensen til dagen At lettbrus er avhengighetsskapende, det er vel noe jeg heller aldri vil protestere på. Skulle jeg slutte å drikke Pepsi Max, så ser jeg for meg at det hadde blitt ett stort mareritt…..

Det vil alltid være en stor diskusjon omkring lettbrus, og alle vil helst ha rett. Det er mange som mener mye, og det spekuleres mye. At noen har opplevd at det å kutte lettbrus har gitt helseeffekt, det vil jeg heller aldri protestere på. Det er helt sikkert mange som gjør det, og sånn vil det alltid være med det meste, ikke bare lettbrus. Man kan oppleve at det er ting man ikke tåler, eller ting som kroppen ikke vil ha. Vi er forskjellige, og opplever mye på ulike måter. En del hevder at lettbrus ødelegger skjelettet, nettopp pga aspartam, som er ett syntetisk fremstilt tilsetningsstoff. Mange hevder at ledd har begynt å verke, at hjernen ” harskner “, at man får problemer med ryggen, og at skjelettet blir sprøere, og tåler mindre. Mye er sikkert sammensatt, og om lettbrusen er eneste årsak i sånne tilfeller, det kan det kanskje være ” farlig ” å mene for mye om, men ofte er veldig mye sammensatt. Jeg tror på de som sier at kroppen fungerer bedre uten lettbrus, men hver kan kun snakke for seg selv, og sin situasjon. Jeg kan pr. i dag ikke se at jeg har utfordringer fordi jeg drikker lettbrus. Som liten fikk jeg kanskje litt brus hver lørdag, og det er i voksen alder jeg har begynt å drikke lettbrus. Stor har jeg alltid vært, skapsnoker har jeg alltid vært , jeg sliter ikke med vondter som ikke jeg vet årsaken til, og jeg kroppen er sterk…. jeg har liten tro på at min vekt hadde rast ned om jeg kuttet lettbrusen. Det og kunne unne seg kald Pepsi Max istedenfor å gå amokk i skapene etter noe å spise, det vil jeg trossalt tro er mye bedre. Pepsi Max’en har reddet meg mange ganger fra jakten på noe å stappe i munnen. Jeg har få laster, og denne ene, den beholder jeg med god samvittighet. Jeg tror på forskerne, og helsemyndigheten som sier at der ikke er noe som tyder på at lettbrusen er farlig å drikke. Også norsk vitenskapskomite for mattrygghet har undersøkt søtningsstoffene i lettbrusen flere ganger, og alle gangene har den vist at lettbrus ikke er skadelig å drikke. Dessuten må det vel være positivt når man er overvektig at man unngår kalorier der man kan? Min store avhengighet skal jeg ikke gjøre noe som helst med – den lasten skal jeg sannelig beholde. Jeg respekterer de som ikke ønsker å drikke lettbrus, og jeg går ikke i strupen på de av den grunn – jeg vil også at alle som synes det er farlig å drikke lettbrus skal lukke igjen glidelåsen, og ikke proppe meg full av alle farene de mener dette har – valget er ene, og alene mitt!

Denne uken gir jeg ut en fantastisk flott boblejakke fra Ciso til en av bloggens lesere – tenk så deilig med en ny boblejakke når dagene nå er blitt kaldere. Boblejakken er gitt av Alexis Mote som ligger både i Oslo, og Moss, og som også har en nettbutikk som du finner her : http://www.alexismote.no/ Boblejakken finnes fra str. S – 3 XL ( som er 54/56 ). Boblejakken kan du se her : http://www.alexismote.no/search_result?search_in_description=1&keywords=1774  For å være med i trekningen av den flotte jakken, så må du legge igjen en kommentar på bloggen – skriv at du ønsker å vinne jakken, eller skriv akkurat det du ønsker Du MÅ huske å legge igjen en epostadresse, eller fullt navn. Noen skriver kun fornavnet sitt, og uten epostadresse, eller etternavn, så sliter jeg med å finne deg om du skulle vinne. Så husk at du enten legger igjen epost, eller fullt navn. Mange la igjen en kommentar på mandag, så jeg håper minst like mange gjør det i dag også Jeg gleder meg til masse kommentarer Ha en nydelig onsdag – solen skinner nydelig her i sør!

En ny mandag, og hadde dette vært en mandag litt tilbake i tid, så hadde jeg kjent panikken komme, og jeg hadde vel nærmest hyperventilert. Jeg hadde tidligere ikke noe godt forhold til mandager, og jeg er sikker på at mange av dere heller ikke ser på mandagen som den beste dagen i uken. Det var så jeg nesten gruet meg til mandagene. Ikke fordi helgen var ferdig, og det var ny arbeidsuke, men fordi da kom skammen over all nei maten jeg hadde stappet inn i munnen i løpet av helgen, og fordi jeg visste at mandag også var dagen da det skulle slankes. Mandagen er jo D dagen for alle som skal slanke seg. Det er på mandager alt skal skje. Det er da vi skal slutte å spise, det er da vi skal starte å shake, det er da vi skal prøve den nye slankekuren vi fant i ett eller annet ukeblad, det er da starten på det nye livet starter…..Skapene blir tømt for alt som er usunt, man har kun handlet inn sunn ja mat, og man tråler nettet for å finne oppskrifter som er akseptable i forhold til det livet man heretter skal leve…det er på mandager man kjenner sulten skrike, og slite, og man kan jo bare tenke seg hvordab resten av uken, eller ukene kommer til å bli. Man vet at fra mandag, så vil man bli både amper, irritert og forbannet fordi man fremover skal spise så lite mat at man vil gå rundt skrubbsulten. Slankekurene, og det nye livet, det starter alltid på mandager…det starter alltid etter ei helg med masse utskeielser, etter ei helg hvor man føler at man sikkert har lagt på seg 10 kg. Helger hvor man bare spiste, og spiste, og man spiste så mye forskjellig mat at magen hadde store problemer når mandagen kom. 

Mandag betyr for mange en ny slankekur i kampen mot kiloene. Hvor mange av dere har planlagt at dere i dag skal starte en ny diett, eller at dere i dag skal spise sunnere, og trene mer? Hvor mange av oss har ikke brukt mange helger på å stappe i oss masse usunn mat fordi vi på mandag skal starte vårt nye, og sunnere liv ? Vi bruker helgen til å stappe i oss fordi vi på mandagen aldri skal røre disse matvarene igjen… Hvor mange mandager har vi egentlig startet ett nytt, og bedre liv? Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke har tall på hvor mange mandager jeg har lagt om til en sunnere livsstil hvor jeg skal spise bare sunn mat, og trene hver dag. Å starte i det små med disse berømte babyskrittene, det er bare tull. Her går vi ut med de høyeste målene, og vet at denne gangen, denne gangen skal jeg klarer det. Istedenfor å begynne og være litt mer fysisk aktiv, så skal vi være så fysisk aktive som vi aldri før har vært. Planen er klar, målet er klart, motivasjonen er på topp, og når mandagen kommer, så er vi i gang. Ofte er vi flinke i alle fall den første dagen, kanskje også den andre, noen ganger holder det en hel uke, eller en hel måned, men så dabber motivasjonen av fordi vi høyst sannsynlig har satt oss altfor høye mål. Vi er lei av å være sultne, og vi klarer ikke å trene hver eneste dag. Så er vi tilbake på det dårlige sporet igjen, og klarer ikke helt å komme tilbake på riktig spor før alt igjen har gått i vasken. Istedenfor å justere målene, så er vi tilbake i gamle vaner. Vi føler oss mislykket, og mister troen på at vi noen gang skal klare det. Vi går tilbake i dårlige vaner, men vet også at det kommer snart en ny mandag, og da vil det gå så mye bedre enn sist.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det er viktig at man aldri ser seg tilbake, og det er viktig at man ikke tenker på det som var, men at vi tenker på det som kommer. Likevel bør vi være realister, og sette oss mål som endelig kan få oss til å føle at vi kan, og at vi mestrer. Jeg kan ikke mange nok ganger få sagt hvor viktig det er at vi får kjenne på det å mestre. Vi har så mange ganger gått på trynet, og vi har så mange ganger følt på og mislykkes at vi fortjener å vise oss selv at det er fullt mulig om målene er realistiske. Feilen vi så altfor ofte gjør er at vi går ut altfor høyt istedenfor å sette oss mål som vi faktisk kan klare. Jeg har laget meg måltavle, og jeg har laget meg mål både 1, 3, 5 og 10 år frem i tid. Mange av målene er de samme, men noe endret på i forhold til hvor langt frem i tid vi er. Jeg har klippet, og limt, og har måltavlen her ved siden av pc slik at jeg kan kikke på den ofte, og faktisk smile fordi jeg ser at jeg allerede nå er i mål med noen, og på god vei på en del andre. Nå er det mentale også tålig på plass, i hvert fall såpass at jeg har kastet mye gammelt på båten, og tenker annerledes. Treningen er på plass, men jeg har en ting til som nå må på plass, og det er kostholdet. Jeg kjenner spesielt på det etter en søndag hvor noen har forsynt seg vel mye av posen med smågodt som ble handlet inn på fredag. Jeg kunne jo godt ha skyldt på min bedre halvdel, eller pelsballen, men jeg har nok bidratt veldig godt til at posen har minsket så mye som den har på så kort tid. Det skulle ikke være lov å selge smågodt til 9.90, og det skulle ikke vært mulig å få kjøpe hobby, og lakrispinner i løsvekt… eller handler det kanskje om å gå forbi smågodt disken, eller kanskje ikke fylle den så mye neste gang. Det er jo viktig å kose seg, men…..akkurat i dag føler jeg veldig på at det ble noe for mye, og at jeg veldig gjerne kunne ha vært fornøyd med en noe bedre samvittighet enn den jeg føler på akkurat nå…. men gjort er gjort, og jeg ser enda bedre behovet for nå å jobbe fokusert med kosthold fremover. Det er den siste, og kanskje viktigste biten som må på plass for min del.

Nå er altså mitt neste mål å gjøre noe med kostholdet. Jeg vet at mye vil bli annerledes om jeg også klarer å endre på matvanene, men jeg vet også at for meg, så nytter det ikke å starte en diett, og det nytter ikke å ha ett strengt regime. Jeg har innsett at små endringer er veien for meg å gå, og jeg innser at spisemønsteret mitt trenger endringer. Jeg vet at frokost er viktig, men likevel, så er jeg flink til å droppe den, og spiser ofte frokost når det egentlig kanskje heller er tid for lunsj. Jeg har hørt utallige ganger hvor viktig det er å spise ofte, og ordet mellommåltid er et ord jeg registrerer at eksisterer, men ofte ikke så mye mer enn det. Jeg har i løpet av det siste året lært meg å kjenne på sult-mett følelsen….når skal man spise, og når skal man slutte? Det at man ikke skal spise når man hører tarmene skrike, eller stoppe å spise når man er så mett at man har vanskelig for å bevege seg. Jeg har lært at selv de minste endringer i kostholdet kan gi resultater, og at man også her har mye å vinne ved at man ikke endrer alt med en gang. Jeg har også lært noe annet som er veldig viktig, og det er at man ikke er mislykket selv om man ikke klarer det man har planlagt. Man skal aldri se seg tilbake, og dvele ved det man ikke klarte, men man skal se fremover, og alltid gi seg selv en ny sjanse. Kanskje bør jeg få litt hjelp, og råd, men samtidig, så er jeg redd for å få en plan som inneholder sult, og mat jeg egentlig ikke liker.

Jeg er 45 år, og tør ikke tenke på hvor mange mislykka forsøk jeg har bak meg. Istedenfor og stadig kjenne på følelsen av å være mislykket, så burde jeg kanskje ha tenkt litt over hvorfor jeg ikke lyktes, men de tankene tenkte jeg aldri. Jeg følte meg bare som en komplett idiot som igjen beviste hvor lite stålvilje jeg hadde, og hvor lite selvkontroll jeg hadde. Jeg tenkte aldri på at målene jeg satte meg var urealistiske. Jeg tenkte aldri på å starte med små steg, og ta en ting av gangen. Jeg skulle oppnå alt med en gang…men man kan ikke klare å endre alt samtidig. Med fokus på så mange ting på en gang, så er det ikke rart at man til slutt gir opp. Jeg har lært mye av en helt fantastisk coach, og Kai har gitt meg mange nyttige verktøy som jeg prøver å bruke i endringsprosessen jeg er inne i. En coach, eller andre fagpersoner kan ikke gjøre endringene for deg, men de kan gi deg viktige verktøy som du kan bruke i hverdagen. En ting jeg lærte var å konsentrere meg om en ting av gangen. Hva var det viktigste for meg å jobbe med først? Jeg valgte å starte å jobbe med helsen min, og da bli mer fysisk aktiv. Jeg skjønte at å tro at jeg ville klare å trene hver dag, det var som å tro på julenissen, så jeg måtte nedjustere målene til noe som var realistisk for meg å klare. Jeg måtte ha mål som kunne gi meg følelsen av å mestre, følelsen av å få til noe, og lykkes. Nå er trening, og fysisk aktivitet blitt en viktig del av min hverdag. Fra å starte med hverdagsaktiviteten, og små turer, så er treningsnivået mitt nå blitt mye høyere, og det er deilig å føle at man mestrer, og det er en fantastisk god følelse når man faktisk oppdager at kondisjonen, og helsen stadig blir bedre! Eller når man oppdager at man faktisk kan løpe, eller gjøre treningsøvelser som innebærer at man må hoppe. Jeg har verken løpt, eller hoppet på så lenge jeg kan huske. Mestringsfølelsen er gull verdt, og den trenger vi å kjenne på. 

Hva er din plan når mandagen nå er kommet ? Er det en ny diett, og trening hver dag? Skal du slutte å spise, eller i alle fall slutte å spise alt du ser på som usunt? Hva med å sette deg ned i dag, og skrive ned hva du ønsker å oppnå, og tenke på hva du kan gjøre for å komme dit du ønsker? Sette deg delmål, og hovedmål. Hvorfor vente til hver mandag ? Du kan ta deg en tur ut i dag, da er du i gang! 30 minutter daglig aktivitet blir vi anbefalt, og hvor mye er 30 minutter av en hel dag på 24 timer? Begynn med hverdagsaktiviteten, de små turene. Kanskje bør man prøve de tingene man med sikkerhet vet at fungerer. Nå høres jeg sikkert ut som den rene eksperten, men jeg har lært så uendelig mye om meg selv det siste året, og jeg har fått så mange verktøy å jobbe med som gir resultater. Min vekt raser ikke ned, men jeg går ned sakte, men sikkert. Helsen min er mye bedre, og jeg er en mye mer lykkelig, og fornøyd person når jeg ikke lengre går rundt og tenker på alt jeg burde ha klart. Det er så utrolig godt å føle på det å ha det godt med seg selv, og ikke jage etter den evige mandagsslankingen hele tiden. Visst jeg er flink 80 % av tiden, så vet jeg også at jeg ikke ødelegger noe om jeg koser meg de resterende 20 %. Om jeg kan være 80% lykkelig, så vet jeg at jeg er veldig lykkelig, og har det veldig godt

Mandager er fine dager nå. Jeg gruer meg aldri til mandagene, men vet at når mandagen kommer, så er det klart for en ny treningsuke, og den gleder jeg meg alltid til Kanskje vil du slå følge med meg på veien, kanskje trene sammen med meg, og resten av den flotte treningsgruppen min…finn det som passer for deg – for at du klarer å være 30 minutter aktiv hver dag – det klarer du… at du kan begynne å like mandager, det skjer før du vet ordet av det

I dag skal to heldige følgere av bloggen få hver sin premie. En av dere skal få gavekort på Fish Spa fra BiMi Fish Spa, og en av dere skal få ett flott smykke. Jeg har trukket ut to stykker fra bollen med masse navnelapper. Alle som har lagt igjen en kommentar på bloggen de to siste ukene har vært med i trekningen. Den heldige vinneren av gavekortet på Fish Spa ble : Liv Anna Robstad!! Gratulerer så masse, og gled deg til Fish Spa Vinneren av det flotte smykke fra Next2 ble Unni Gratulerer så masse til deg også!!! Jeg kontakter dere begge Nyt mandagen, og la denne uken bli en flott uke!!

Mens regnet høljer ned utenfor vinduet mitt i loftstuen, så sitter jeg og tenker på et møte jeg hadde forrige uke. Jeg møtte ei jeg før hadde mye kontakt med, men av ulike grunner, så skled vi litt fra hverandre. I en verden med sosiale medier, og ikke minst Facebook, så holder man kontakten såpass at man i alle fall vet litt om noe av det som skjer i livene, iallefall det man ønsker at Facebook skal få vite, og det er ikke alltid kun sannheten som fortelles der. Noe er nok mer lykke, og mer rosa enn hva som er tilfelle…det var ett hyggelig gjensyn, og praten gikk som i gamle dager. Jeg visste at vedkommende hadde gjennomført en slankeoperasjon, og jeg hadde et inntrykk av at livet smilte… vedkommende virkelig litt flau når hun traff meg…. Vi gjør våre egne valg sier jeg til henne. Vi velger det vi mener er best for oss selv… det som er riktig for deg, var ikke riktig for meg, og omvendt… jeg så hun pustet lettet ut. Så begynte hun å fortelle hvor fantastisk livet nå hadde blitt. Slankeoperasjonen hadde endret alt, og endelig, etter å ha mistet 45 kg, så var hun lykkelig. Jeg gledet meg virkelig på hennes vegne, hun fortjente virkelig at livet smilte. Vi gikk hvert til vårt, og jeg tenkte mye på henne etter det. Jeg var glad for at hun endelig hadde følt på lykke, og at valget hun tok føltes riktig for henne. Da jeg kom hjem, fant jeg melding fra henne : ” Jeg løy til deg…livet er ikke som jeg ga uttrykk for. Jeg har ikke funnet lykken. Livet mitt er ikke blitt som forventet selv etter å ha mistet 45 kg. Jeg trodde en slankere kropp skulle gi meg lykke, og det perfekte liv…. det ble ikke slik. Istedenfor sitter jeg er like ensom som før, og med en kropp som har fått den ene komplikasjonen etter den andre….jeg vet nå at en slank kropp ikke betyr lykke. Jeg er høy på meg selv, men jeg føler ingen lykke… “

Jeg har selv i mange år jaget etter å bli slank, og i minst like mange år  har jeg opplevd at jakten ikke har vært vellykket, noe som igjen har gitt meg en følelse av å være mislykket. Jeg er sikker på at du også har jaget etter akkurat det samme mange ganger. Minst 6 av 10 kvinner er misfornøyde med egen kropp. Speilet er blitt en fiende fordi vi ikke ser vår egen skjønnhet. Det er tungt å jage etter noe man ikke klarer å oppnå, og det er tungt å føle at man aldri når målene man setter seg. Målet med å få en slankere kropp overskygger alt annet. Ofte så ser en ikke alle de andre målene man faktisk når fordi det store fokuset kun er rettet mot en ting. Jeg har vært ekspert i å la kampen mot vekten overskygge det meste, og ikke se alt jeg har oppnådd, og jeg har også slitt med å ta i mot ros, og komplimenter fordi jeg kun ser den ene tingen jeg ikke var flink på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg trodde i mange år at lykken var å bli slank, og ble jeg bare slank, så ville alle stjerner skinne. Jeg jaget etter den store lykkefølelsen jeg trodde jeg ville få bare vekta viste det tallet samfunnet mente at vekten min burde vise. Jeg slet lenge med å se at min vekt ikke hadde noen med min lykke å gjøre. Klart vekten min hadde sine utfordringer, og klart en tung kropp sliter mer, og er mer utsatt for helseutfordringer, men lykke har ingenting med en slank kropp å gjøre. Det tok meg mange år å innse dette, år jeg kunne fylt med helt andre ting enn negative tanker, og nedsnakk av meg selv. Tenk etter hvor mange dager, måneder, og år vi bruker på å tenke negative ting om oss selv. Vi blir aldri fornøyde, og kroppen blir aldri den perfekte kroppen som de fleste av oss jager etter. Når man ikke oppnår det man ønsker, så begynner hodet med den evige kranglingen, og propper oss fulle av alle disse løgnene som vi tror 100% på. Løgn som forteller oss hvor mislykket vi er, løgnen som forteller at vi aldri vil lykkes, og som stadig forteller oss hvor stygge vi er. I en lang periode så husker jeg at det første jeg tenkte på da jeg våknet om morgenen var hvor stygg, og feit jeg var. Disse følelsene slapp heller ikke taket, jeg gikk dagene igjennom og  følte på det samme. Jeg  tør ikke en gang å tenke på hvor mye tid jeg har brukt på å føle så mye vondt om meg selv. Utad var det nok ingen som så hvor mye vekten min preget meg. Jeg var alltid glad, og fornøyd. Jeg hadde en jobb jeg elsket, en flott familie, jeg var aktiv og engasjert – hvem trodde at jeg hadde denne mørke siden? Hvem trodde jeg tenkte sånn? Mange har sagt at de har satt så pris på at jeg har fortalt om hvordan jeg har hatt det, for nettopp sånn har de også hatt det, eller har det.  

Det er ikke rart at vi jager etter den slanke kroppen, og at vi tror at lykken ligger i det å bli slank. Det settes jo likhetstegn mellom kropp, og lykke hele tiden, hver eneste dag. Er det da rart man tror at det er sånn det skal være? Hver dag blir man servert overskrifter som forteller om hvordan man skal få den perfekte kroppen, vi blir fortalt hvor enkelt det er, og alt er fokusert rundt mat, og trening – det er så lett atte! Vi kjenner jo alle til at det er bare å spise mindre, og trene mer, så er det gjort… og sånn tror vi jo at det er, det er jo det som står i alt av aviser, og ukeblader… tenk om sannheten hadde vært så lett, og tenk om vi hadde gjennomskuet alle disse usannheten så mye tidligere. Det er jo mye sannhet i at man må ha ett godt, og sunt kosthold om man skal klare å gå ned i vekt, og man må være mye mer aktiv, men lett er det ikke! Det man ikke leser så mye om er hvor mange som virkelig sliter både for å komme dit man tror lykken er på vektskålen, og hvor mange som også sliter når de kanskje er kommet dit man ønsker….for mange så er dette med vekten ett slit hele livet fordi man aldri blir fornøyde, og fordi man stadig ser alle overskriftene om den perfekte kroppen lyser mot oss overalt.

Å være overvektig er forbundet med utrolig mye skam. Man skammer seg over kroppen som er større enn normalen, og man skammer seg fordi man ikke klarer å gjøre noe med det. Det å føle at man aldri klarer, det er en vond følelse å kjenne på, og spesielt når man kjenner på dette igjen, og igjen. Det at jeg stadig gitt på med friskt mot, men like fort mislyktes, det var så utrolig skamfullt… for man tror jo hver gang at dette er gangen man skal klare det, og hver gang man mislykkes, så blir man bare mer, og mer skamfull… hva tror andre om at jeg aldri klarer det… man ser ikke at andre føler det på akkurat samme måte. Når man av og til opplevde at man faktisk klarer, så er man høyt oppe en periode, så skjer det et feiltrinn, og man er tilbake på den negative runddansen. Det er i disse periodene det er så lett å finne alt som kan trøste en, og denne trøsten er aldri sunn for verken selvfølelsen, eller skammen. Man finner stadig flere unnskyldninger for at ting er som de er, og man vikler seg inn i et nett som ikke er lett å komme seg ut av igjen.

Lykken er ikke en slank kropp, og jeg har lært meg til og ikke lengre sette likhetstegn mellom dette. Det har vært en lang, og vanskelig vei å gå, men jeg tror det er utrolig viktig at man slutter å se på slanke kropper som lykken. Lykken er alt annet man har rundt seg, det er de små, og store tingene i hverdagen. Det er følelsen av å være til, det er følelsen av å ha ett godt liv som fylles med gode ting, det er familien, eller mennesker  rundt deg som bryr seg om DEG, og ikke hvordan du ser ut. Lykke er å få lov til å holde på med de tingene som gir deg noe, det er å smile uten at man helt vet hvorfor , og det er å kjenne på den gode følelsen som plutselig bare dukker opp. Lykke for meg er også at jeg endelig ser at lykke ikke er en slank kropp. Lykke for meg er at jeg endelig har sluttet å jage etter noe jeg ikke vil klare å finne. Jeg har funnet meg selv mer, og mer, og jeg har funnet ut hva som er viktig for meg. Lykken for meg er å sette meg selv mer i fokus, og sette av egentid. Lykke for meg er å oppleve at jobben jeg gjør nytter, og fungerer. Kiloene går sakte av, men de går av  . Det er så deilig å slippe alle disse negative tankene som hele tiden fortalte meg stygge ting om meg selv. Lykke  for meg er også å vite at jeg er på en vei hvor jeg er glad, fornøyd og med masse gode mennesker rundt meg. Det å få kjenne på alle disse gode følelsene som jeg ikke tillot meg å kjenne på før – det er også endel av min lykke.

Tillat deg selv å føle godt om deg selv. Kroppen sier ingenting om verken deg, eller din lykke. Det er en stor jobb å rydde i topplokket for å innse masse av dette. Det er en lang reise, og det kan være en skummel reise. Man får kanskje svar man ikke helt ønsker seg, og man blir kjent med seg selv på en helt ny måte. Om vi skal føle mer på lykken, og få en mer avslappet forhold til alle overskriftene som forteller oss hvordan vi skal se ut, så er vi nødt til å få orden på hodet, og tankene våre. Det er mange tanker som må kastes på båten, og nye tanker som må få en like viktig pass som de vi kaster. Ut med gamle bøker, og inn med nye…. jeg har lært mye om dette i ulike steg de siste årene, og dette har jeg skrevet endel om tidligere. Ved hjelp av coach, og kognetiv terapi, så har jeg fått masse verktøy som jeg jobber med hver eneste dag, og jeg har fått masse svar. Det er mye sant i at det er en årsak til det meste, og hvordan vi tenker om oss selv, alt dette har en årsak, og den,eller de årsakene oppfordrer jeg deg til å finne. Dette kan være nøkkelen til en mye bedre hverdag. Livet er for kort til å kaste det bort på unødvendige ting. Ikke tenk om du skal rydde i topplokket – bare gjør det! Jo, mer man tenker – jo, større er sjansen for at man aldri får gjort noe med det. Den finnes aldri en riktig tid….

Jeg har en ny, flott giveaway på bloggen min nå, og her kan alle delta Jeg deler ut et gavekort på Fish Spa til en heldig  vinner. Nydelig behandling av føttene dine, og fisker som gjør føttene dine så myke, og finne!  Jeg var nok litt skeptisk til å la fisker gyve løs på føttene mine, men det var bare helt nydelig!! En av dere skal få en slik herlig fish spa fra BiMi Fishspa – og den som vinner kan virkelig glede seg!! Jeg deler også ut en liten hyggelig hilsen ved siden av gavekortet på fish spa til en annen av dere lesere,et smykke fra Next2…. så det trekkes ut to heldige vinnere For å vinne, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Du kan kommentere på det jeg skrev om i dag, eller du kan skrive noe du selv har på hjertet, eller du kan rett og slett sende avgårde et smilefjes – du bestemmer Jeg blir jo veldig glad når mange legger igjen en kommentar, og en kommentar fra deg kan gjøre en god dag enda bedre Husk at du kan være anonym, men skal du være med i trekningen, så må du huske å legge igjen epost adressen din, og den er det bare jeg som ser

Nyt mandagen selv om kanskje regnet høljer ned slik det til tider gjør her i Kristiansand i dag. På slike regnværsdager, så er det godt å i alle fall ha en god regnkåpe fra Stormberg som holder meg tørr. Den nydelige pelsdotten vår bryr seg lite om regnet høljer ned, så det er ut på tur i alt slags vær Skulle gjerne hatt både regnbukse, og støvler, men det sliter jeg med å finne Sånn er det å ha bein utenfor normalen……Håper også alle bruker stemmeretten sin i dag. Jeg har tatt mitt valg, og skal gi min stemme til det partiet som jeg føler vil jobbe for de sakene som er viktige for meg. Vi er heldige som bor i et demokrati, og vi er heldige som får lov til å være med å si hva vi mener. Vær med på å påvirke hvordan kommunen, og fylket du bor i vil bli ledet de neste 4 årene – bruk stemmeretten!  Vi blogges igjen til onsdag – Godt Valg!

Ferien er over for de fleste, og fra mandag er vel hverdagen skikkelig på plass igjen. Det er godt med sommer, det er god med ferie, og det er godt med avbrekk, men du verden så godt det er når hverdagen er tilbake, og man er tilbake i rutiner, og det daglige livet. Selv om fri, og ferie er herlig, så er det ingenting som hverdagen! Hverdagen med sine faste ting, med jobb og aktiviteter, og en hverdag som man kan fylle slik en vil om man plutselig skulle synes at hverdagen blir kjedelig Jeg elsker hverdagen, og jeg liker å fylle dagene med gode ting både for meg selv, og de rundt meg. Hverdagen er blitt litt mer Heidi dager som jeg kan fylle med ting som er viktige for meg uten å være en stor egoist. Jeg tror det er problemet med oss kvinner, vi får altfor lett dårlig samvittighet om man skulle bruke tid på oss selv. Det å sette av egentid føler man fort blir egotid, og at en kun tenker på seg selv. Ofte blir det til at man da ikke setter av tid til seg selv, men bruker all tid, og energi på alle andre.

Det er uhyre viktig at man ikke glemmer seg selv. Man trenger å puste, og man trenger å fylle noe av tiden med ting som er viktige for en selv. Man skal ikke ha denne dårlige samvittigheten når man tar seg litt alenetid, eller om man ønsker å gjøre de tingene som gir en glede, og energi. Det å få tenke litt på seg selv er bare positivt for de rundt en. Når man får sette seg selv litt i fokus, og gjøre ting som betyr noe for en, så gir det ny energi som igjen kommer de rundt oss til gode. Jeg har alltid vært lite flink til å sette av tid til meg selv. For meg har de rundt meg vært de viktigste, noe de fortsatt er, men jeg er blitt flinkere til å kjenne etter hva jeg ønsker, og vil. Hva trenger jeg for å gjøre min hverdag god? Hva gir meg glede, og hva trenger jeg for å kunne være den jeg ønsker for de rundt meg? Den siste tiden er jeg blitt flink til å se viktigheten av Heidi tid, og jeg bruker tid på meg selv uten å få denne dårlige samvittigheten. Det er ingen som trenger meg 24 timer i døgnet, og det er ingen verden som raser sammen om jeg ikke alltid er der. For meg er treningen uhyre viktig, og den er hellig. Det skal nærmest en krise til før jeg rokker på gruppetimene Ellers er turer ut i løypa alene ting jeg gjerne gjør, eller jeg tar meg tid til velvære… en god massasje, en god ansiktsbehandling, stell av føtter – det er nytelse på høyt nivå, og noe jeg prioriterer i ny og ne. Shopping interessen har dabbet noe av den siste tiden, men når jeg føler for shopping, så er ingenting bedre enn å tråle byen, eller senteret på jakt etter nye klær, eller det meste av det vi kvinner liker å shoppe Kanskje bør mange tenke litt mer på seg selv når planene for høsten, og vinteren legges?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har fått en del henvendelser fra lesere av bloggen som lurer veldig mye på hvor jeg kjøper klær, og hvor jeg finner treningsklær. Jeg er som jenter flest, jeg elsker klær, og jeg elsker det å føle meg velkledd. Noen ganger har jeg spurt meg selv om jeg bruker klær til å dempe fokuset på vekten min, men bak min elsk for klær, så ligger det ingen grunn – klær er bare en stor interesse At man som stor trenger klær som kler kroppen, det er noe jeg er veldig opptatt av, og jeg er nok der at selv om man er stor, så trenger man ikke å kle seg i joggebukse, og store hettegensere av den grunn slik en del nok gjør. Jeg tror mange føler at de må prøve å gjemme seg bort, og jeg tror mange ser på seg selv som så stor og stygg at man ikke gidder å gjøre noe for å se bra ut… det nytter liksom ikke. Dette er så utrolig trist. Jeg blir så lei meg når jeg vet at mange tenker nettopp slik. Det er ikke klær som gjør deg til en fin person, men det gjør ingenting om man føler seg vel utenpå også… For meg er det uhyre viktig å føle meg velkledd, og jeg ønsker å være kvinnelig, og feminin. Stort sett så et utvalget av klær til store kvinner veldig bra. Der er mange butikker som nå selger store størrelser, og jeg er nok fortsatt der at jeg liker best å handle på spesialbutikker. Jeg synes kjedebutikker er utrolig dårlige på store størrelser. Lengde, og bredde passer liksom ikke helt sammen, og som oftest er det telt, eller  pølseskinn, og jeg liker ingen av delene noe særlig. Derfor liker jeg spesialbutikkene best hvor jeg føler de har tatt hensyn til min størrelse. Butikkene er fulle av flotte klær, så for oss kvinner, så er klær man kan bruke i det daglige sjeldent et problem.

Verre er det kanskje med treningsklær, det er iallefall det jeg får mange henvendelser om. Jeg blir oppriktig glad når jeg finner treningsklær som både passer fint, og som fungerer som de skal under trening. Det er ikke det samme å trene i en utslitt t-skjorte som blir søkkvåt, eller ei gammel treningsbukse som man hele tiden på dra opp fordi den sklir ned. Med ett såpass lite utvalg av treningsklær for oss som bruker noen størrelser større enn ” normalen “, så er det viktig å trekke frem det som er positivt. Jeg tror mange som leser bloggen min kanskje er noe overrasket over hvor vanskelig det er å finne treningsklær i store størrelser. Ei skrev så bra at det burde være en selvfølge at det fantes ett godt utvalgt til oss som virkelig hadde behov for å trene, og der ligger mye sannhet i det. Mange ønsker seg gode treningsklær, kanskje ikke alle liker farger som meg, og ønsker  litt mer nøytrale klær når man skal trene. Jeg er veldig glad i sort, og hovedvekten av klær i mitt klesskapet er nok sorte, men samtidig, så gjør farger meg utrolig glad, det frisker opp, og jeg føler at jeg gløder så mye mer. Farger tiltrekker seg kanskje også oppmerksomhet, man blir jo synlig… en del vil nok kanskje føle at de glir litt mer inni mengden i for eksempel sort. Jeg er nok ikke den personen som elsker oppmerksomhet, men jeg er såpass glad i å bruke litt farger at jeg egentlig ikke bryr meg om jeg får mer blikk, og jeg har stort sett sluttet å fundere på om det er fargene, eller størrelsen de ser på. Farger gjør meg glad, og det er det som betyr noe.

Tilbake til treningsklær. Dersom man er fra en str. 48, og oppover, så er det ingen enkel sak å finne gode treningsklær, så når der finnes, så skal det sannelig fortelles om Sportsbutikker kan man egentlig bare glemme. De har muligens opp til str. 44, eller max 46. Noen kjedebutikker har prøvd seg på treningsklær, men jeg har ikke likt de. Igjen, så blir mye av det for smalt til de som må ha litt størrelse. Jeg har virkelig dårlige erfaringer med postordre, og opplever som oftest at jeg kler på meg ett stort telt. Så her er det utvilsomt Stormberg som går seirende ut. Stormberg har treningsklær, og turklær opp i str. 5 XL. Jeg tror man skal måle seg nøye om man bestiller i nettbutikken slik at målene dine stemmer overrens med målene til Stormberg. ” Problemet ” med Stormberg er at det veldig ofte er mye utsolgt. De store størrelsene forsvinner fort, så man må stadig inn på sidene for å se hva som er inne på lager. Butikkene skal jo også ha store størrelser, men jeg aner ikke hvor gode de er på å ta dette inn. Butikkene skal i alle fall være behjelpelige med å bestille inn dersom de ikke har det du ønsker. Akkurat nå ser det ut som om utvalget av store størrelser er ganske bra. Der er en veldig god trenings t-skjorte som heter Dante, Moment serien kan også anbefales. Når det kommer til tights, så må jeg melde pass da mine bein overhode ikke passer inn i tights Ellers er der treningsjakker av ulike slag som også er veldig gode, og kan anbefales. Dersom du vet om andre som har treningsklær i store størrelser, så tips gjerne. Det er jo en trend blant mange nordmenn nå at det å kle seg i turklær er populært. Også innen turklær er det mye fint i store størrelser hos Stormberg, men man må som nevnt gjerne vært kjapt ute, for det blir fort utsolgt….En del spesialbutikker begynner også å ta inn litt treningsklær som holder mål, så et tips er jo å sjekke der også. Min fine rosa er kjøpt på PIP Stormote

Etter mitt forrige blogginnlegg om treningsgruppen, så har jeg fått en del henvendelser fra personer som har lyst på mer informasjon, eller som har lyst til å være med å trene sammen med oss. Det er utrolig moro!! Vi starter opp den 31.august her i Kristiansand, og vi har plass til mange flere Noen lurer på hva som er overvekt, og det er alltid ett vanskelig spørsmål. Overvekt kan være så mangt, og før  jeg startet treningsgruppen, så tenkte jeg i mitt hode at her skulle det være med personer som virkelig hadde mange kilo for mye, men igjen, overvekt er så mangt. Nå skal man ikke alltid stole på denne BMI’en, for her kan jo de mest trente med mye muskler komme ut som overvektig, men 10-15 kilo for mye er også overvekt…. men jeg pleier å si at dersom man må lete med lupe etter noe ekstra på kroppen din, så er nok ikke treningsgruppen for overvektige noe for deg Vi vi gjerne se både valker, mage, rompe, og grevinneheng Vi gjerne ha med flere både kvinner, og menn, så ta kontakt via melding her, eller på mail, eller tlf Mange lurer på om man må være spreke for å være med siden vi kaller oss ” Store, men spreke “, men treningene er for overvektige som både er trente, og utrente. Det er vi selv som bestemmer intensitet, belastning, vekt, og tempo – og det er det som er det flotte med gruppen! Om du sliter med dine ting helsemessig, eller om du har diverse vondter her, og der, så gjør du det DU kan, og mestrer. Ingen følger med på deg, ingen reagerer om noen ikke klarer alt, eller om du tar pauser – uansett så vil du få fremgang fordi du gjør ditt ytterste – ditt beste er mer enn godt nok!

Neste uke er hverdagen ordentlig på plass igjen, og da skal jeg også ha en ny ” Giveaway ” til dere lesere, og jeg håper jeg har mange godsaker å dele ut til dere gjennom høsten Neste uke skal jeg jobbe som morgenvertinne på Radio Sør med sendinger som starter hver morgen kl.07 – jeg gleder meg, og jeg koser meg når jeg får jobbe med det jeg liker aller, aller best. Hektiske dager, men jeg er heldig i alle fall en periode til Ha en herlig fredag, og ha en nydelig helg! Ta godt vare på deg selv, og tenk om du ikke har lyst til å gjøre en endring sammen med en haug av andre fra 31.august

I dag legger jeg ved et intervju jeg lagde på Radio Sør med Kai Jacobsen som er coach, og som jobber masse med livsstilsendringer. Han er mannen bak motivasjonskursene ” Spark i fua .”  Vekta sitter mellom ørene er hans klare tale – og jeg er såååå enig med han

http://krs247.no/forbruker/helse-velvaere/vekta-sitter-mellom-orene-12360/

Mandag, og en ny uke ligger foran meg. Det har vært en uke med ulike utfordringer som nå er lagt bak meg. Uken som nå er passert var en uke hvor jeg virkelig fikk satt hodet mitt på prøve, viljen også. Det er ganske slitsomt å kjempe med viljen i blant, spesielt om den faktisk går av med seieren. Det er utrolig slitsomt å ha vondt i viljen, og det å ha vondt i viljen føles av og til som den verste hodepinen, og den verste forkjølelsen på en gang. Man verker ikke bare i hodet pga massiv tankevirksomhet når man har vondt i viljen, men man saumfarer jo hele kroppen for å kjenne veldig godt etter om noen deler av den ikke har det så bra. Det minste sykdomstegnet er grunn nok til at man ikke kan trene, og plutselig har man verdens beste unnskyldning. Noen som kjenner seg igjen ?

Jeg har nok hatt litt vondt i viljen denne uken, jeg kunne sikkert ha jobbet mer med å finne riktig trening, men samtidig, så har jeg hatt gode grunner til at trening ikke har stått høyest på listen. Det har ikke manglet på vilje…egentlig, og jeg har ikke saumfart kroppen for å kjenne etter om jeg har vondt noen steder. Det var før det, og ikke nå. Der merker jeg store endringer. Selv om jeg har hatt gode grunner, så sliter det likevel veldig i meg. Den dårlige samvittigheten sliter, og river fordi det ble nok en uke  som gikk i vasken i forhold til planene som ble lagt uken før. Det er utfordrende når ting ikke går som planlagt. Jeg blir stresset, og sint på meg selv… selv om det ikke alltid er min skyld. Takk og lov for all den mentale treningen jeg har hatt. Fornuften som kommer inn, og alle verktøyene jeg nå må ta frem fra verktøyskrinet, og sette inn med all kraft. Hadde jeg ikke hatt all den mentale treningen, så hadde uken heller ikke gått som den gikk. Det sliter i meg, og det er en kamp, men i det jeg føler jeg ikke helt klarer å vinne, så setter fornuften inn med all kraft, og seieren er min!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det er en forferdelig vond achilles-sene som er årsaken til at trening ble trening denne uken. To ganger har jeg prøvd å lure meg selv til å trene, og har måtte betale prisen etterpå. Ikke særlig smart trekk. Jeg vil så gjerne, og for hver dag jeg ikke får trent, så ser jeg vekta foran meg i mitt lille hodet, ei vekt som for hver dag bare går oppover, og det med rekordfart. Klart vekten ikke går opp som jeg prøver å innbille meg, men i mitt hodet, så er dette reellt. Jeg klemmer, og kjenner om det kan være en plass jeg har gått noe opp… jeg føler at jeg har lagt på meg, og det er helt utrolig hvor mye man kan innbille seg. Jeg har vært nødt til å ta meg selv i nakken mange ganger, faktisk ristet litt fornuft i meg selv, og det holder for en liten stund, så er det litt på an igjen. Denne uken har jeg slitt med hodet på en måte som jeg trodde jeg hadde lagt bak meg. Jeg trodde jeg var ferdig med alle disse idiotiske tankene, og denne dårlige samvittigheten. Man blir aldri helt kvitt dette, og i likhet med vekten, så tror jeg også alltid hodet vil utfordre oss. Jeg tror vi hele tiden må jobbe med tankene. Selv om man er kommet langt, så vil man vel aldri komme så langt at man hele tiden tenker fornuftig? Utfordringer vil alltid komme underveis. Det er hvordan man løser utfordringene som viser hvor langt man er kommet. Når en avsporing gjør at man ikke kommer på rett spor igjen, da sliter man, men visst avsporingen resulterer i at man fort kommer tilbake på det riktige sporet igjen, da har man kommet langt i den mentale prosessen. Heldigvis kommer jeg fort tilbake på riktig spor, og det gir en god følelse, men kampen mot tankene , den vil jeg nok kjempe lenge ennå.

Achillesen har vært så vond at det har verket uansett om jeg har sittet, gått, eller stått, men jeg fikk smertelig erfare at jeg nok ikke burde ha gått verken turer i utfordrende løyper, eller lure meg på tredemølla. Jeg har fått gjort en del styrke øvelser hvor achillesen ikke er blitt belastet, og det føltes godt. Jeg har vært hos fysioteraput tre ganger nå, og jeg har ikke hatt det store håpet om bedring da jeg hver gang har hatt enorme smerter. Etter siste behandling, så er derimot håpet blitt tent. I helgen er det lite jeg har kjent til smertene, og jeg tør ikke bli altfor glad ennå, men noe forteller meg at behandlingen kanskje likevel har fungert. Jeg får strøm, og laser, og jeg fikk en liten forsmak på trykkbølgebehandling light, og det var så smertefullt at jeg overhode ikke kan beskrive det. Tårene spratt, jeg ville helst hyle, og skrike – jeg har aldri i livet vært borte i noe så vondt. Nå er jeg kanskje reddet… for denne gangen i alle fall… trykkbølge ville vært neste steg på veien for å bli kvitt smertene, og jeg håper så inderlig at jeg slipper den smertefulle behandlingen. I dag er det ny time hos fysioteraputen, og jeg ser nå for meg at ting bedrer seg, og at treningen igjen kan starte opp. 

Denne uken blir en fin uke på mange måter. I dag skal jeg starte å jobbe med det jeg liker aller best, nemlig radio. I noen uker fremover nå, så skal jeg ha ettermiddagssendingen på Radio Sør, og jeg gleder meg stort! Det er radio jeg har jobbet med fra jeg var 14 år gammel, først som en lidenskapelig hobby, og deretter som levebrød. Med noen avbrekk innimellom, så har det blitt mange år med radioarbeid. Det er helt utrolig at jeg som 14 åring våget å starte opp som frivillig medarbeider i Radio Ung. Jeg var sjenert, og litt stille overfor fremmende, men jeg er utrolig glad for at jeg trosset en del sperrer, og dro ned til Ekserserhuset alle disse årene tilbake. Det ble etter hvert mange år med frivillig radioarbeid, og det ble mange timer med radiosendinger. Jeg flyttet vel nærmest inn i radiolokalene sammen med en haug av andre radiointeresserte ungdommer. For en ungdomstid jeg hadde! Jeg ville aldri ha valgt tiden bort. Jeg lærte en masse, jeg vokste som person, og jeg ble kjent med masse flotte mennesker. Da jeg fikk tilbud om fast jobb i Radio Sør etter gymnaset i 1989, så var jeg ikke sen med å takke ja. Jeg tenkte ikke der og da på videre utdannelse, det var radio jeg ville drive med, og nå kunne jeg også få betalt for jobbet jeg elsket. Det ble radio i årene som fulgte, en jobb som har betydd så enormt mye. Man lærer en masse underveis, og man må utfordre seg selv hele tiden. Jeg har opp igjennom møtt masse flotte mennesker, både kjente, og ukjente, og i dag angrer jeg på at jeg ikke lagde en liten bok hvor jeg førte opp alle menneskene som jeg har vært så heldig å møte underveis. Mange vennskapsbånd er også blitt knyttet på veien.

Dere som leser bloggen min vet at jeg er veldig glad for at Stormberg har kommet med et utvalg av tur, og treningsklær i store størrelser. En del av dette har jeg blogget om før, og jeg vil fortsette å gjøre det slik at vi som må opp i størrelse kan finne klær som gjør at vi både ønsker å trene, og komme oss ut på tur. Dårlige klær skal ikke være den unnskyldningen som stopper oss. Det er mulig å finne klær som gjør både treningen, og turene til fine opplevelser. Det viktige er da at man vet om det, og at man benytter seg av å handle når det finnes. Jeg tror sortimentet av tur, og treningsklær i store størrelser stadig vil bli bedre. Mange har etterlyst friske farger også på klær som går opp i størrelse, og der skjer det ting, og der vil nok skje mer fremover. At man kommer til å produsere like mye i store størrelser som i ” vanlige ” størrelser, det vil nok neppe skje, men man kan jo ikke forlange at alt som finnes i vanlige størrelser, også skal finnes i store…

Min favorittjakke er definitivt Stormbergs jakke Sirdal. Jeg elsker den herlige, rosa fargen som den kommer i, og jakken er herlig å ha på seg! Jeg elsker farger, og er så glad for at en del av de store størrelsene også blir produsert i friske farger. Jeg blir glad av farger. Jeg kan ikke ha farger fra topp til tå, men farger som avbrekk er veldig fint. Sirdal jakken kommer også i flotte farger til menn som er store, og jeg synes den blåfargen som jakken kommer i til menn er utrolig fin. Noen har spurt hvordan herremodellen er til oss damer, så det har jeg testet ut. Jeg liker også blåfargen som kommer til herrer, men var redd herremodellen ville bli noe rar på meg, men det ble den ikke. Den var ikke så forskjellig fra damemodellen. Den største forskjellen var nok armlengden. Armene ble noe lange, men med borrelås nederst, så går det helt fint med lange armer. Ellers var modellen god. Jeg som har 4 XL i damejakken måtte ned til 3 XL i herrejakken. Regelen er som oftest at man må ned en størrelse om man velger en herremodell. Nå har jeg to herlige Sirdal jakker, og begge i flotte farger. Så frister blåfargen på herrejakka, så kan du som dame absolutt ha den Sirdaljakken til dame finner du her : http://www.stormberg.com/no/catalog/product/view/id/50730/s/sirdal-jakke-dame/#10000240004 Jeg skal følge med, og blogge når det kommer andre fine klær i store størrelser. Har fått meg ett par andre flotte jakker som jeg blogger om i ett senere innlegg. Klær generellt har jeg handlet lite av i det siste, men du skal bli en av de første til å informeres når noe nytt komme rinn i klesskapet

Innlegget mitt om 60 + damene som saumfarer handlekurvene mine på butikken vekket engasjement, og jeg oppdaget fort at jeg ikke var alene om å føle på dette. Kanskje fikk noen en tankevekker. Jeg vet at jeg skal fortsette å si i fra når jeg oppdager sånne ting – jeg har lært meg å bite fra, så nå skal vi få det moro fremover, 6+ + damene og meg Blogginnlegget fikk meg også inn på 6.plass på topplisten over 40 + bloggerne, og jeg er så stolt, takknemlig og glad! Jeg er umåtelig glad for at du leser bloggen, og følger meg, og min vei til ett lettere liv med en bedre helse. Jeg skriver det mange tenker, og jeg synes det er viktig å sette fokus på viktige ting. Jeg håper de som sliter med samme utfordringer som jeg kan finne motivasjon, og inspirasjon gjennom bloggen, og ikke minst få følelsen av at du er ikke alene om å ha de tankene du har. Takk til nettopp deg for at du er med på å heie meg frem

 Noen uker fremover nå , så skal jeg altså sende ettermiddagsradio på Radio Sør. Jeg gleder meg til å lage radio, og jeg gleder meg til å møte mange spennende mennesker i løpet av ukene, og mest av alt, så gleder jeg meg til å lage forhåpentligvis god radio for lytterne. Når jeg får lage radio, så storkoser jeg meg. Når man i tillegg får gode tilbakemeldinger på det man gjør, så blir man jo utrolig glad Mellom kl.13-16.00 i ukene fremover, så er det hyggelig om du tuner radioen din inn på 98,6 dersom du bor i Kristiansandsområdet. Dersom du ikke bor her, så kan du høre sendingene våre på nettet : www.radiosor.no  Kanskje vi høres Bildet jeg har med i bloggen her i dag viser meg, og Inger Skaar Moi under en radiosending tilbake i 1989. For en tid!! Ha en nydelig mandag – vi blogges plutselig igjen

Sommer, og sol betyr også litt ferie for de fleste. Jeg skal jobbe endel i sommer med det jeg liker aller best, nemlig radio. Jeg har med ett par unntak drevet med lokalradio siden jeg var 14 år gammel. Ikke skjønner jeg hvordan jeg som ei 14 år gammel sjenert jente fra Tinnheia våget seg inn i lokalene til Radio Ung tilbake i 1984, men takk og lov for at jeg trosset litt sperrer, og forvillet meg inn på Ekserserhuset de årene tilbake. Det har blitt mye radio siden 1984, først på hobbybasis, og etterhvert som levebrød . Det har vært fantastiske år, jeg har opplevd så mye, og møtt så mange fantastiske mennesker, både kjente, og ukjente. Jeg hadde den beste ungdomstiden,lærte masse og vokste mye som person. At jeg fra 1989, litt til og fra har hatt radio som levebrød har vært helt fantastisk. Det er radio jeg kan, og det er her jeg føler meg helt hjemme. Dette skal jeg blogge mer om i ett senere blogginnlegg

I sommer blir det radiojobbing på meg, så det blir ikke all verdens med ferie de nærmeste ukene. Før jobbing, så lokket København. Det er noe spesielt med København, og det er noe som trekker meg dit. Kanskje er det fordi min olderfar bodde her, en olderfar vi vet lite om, en olderfar som høyst sannsynlig fikk oppleve at en rikmannssønn ikke gifter seg
med en jente fra arbeiderklassen. En olderfar som forlot Norge, og levde ett tilbaketrukket liv som sanger i København . Kanskje er det olderfar som trekker meg til en av Nordens fineste storbyer.  Til København kjører vi som regel bil fordi vi har ett viktig stopp underveis – Ullared <3 Jeg elsker Ullared, og følelsen av å være skikkelig Harry Det har blitt noen besøk til Ullared nå, og jeg koser meg like mye hver gang. Til og med min aller beste liker seg her i hyllene med bilpleieprodukter, friluftsprodukter og blueray filmer  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nærmere ultraharry enn Ullared kommer man neppe. Her er harryfaktoren høy der man vandrer rundt i det evigstore butikklokalet. Man ser at de fleste vet hva de skal ha, damene løper rundt med ville blikk, og løper sikksakk med handlevognene. Det er bare å skygge bane når de erfarne Ullared damene kommer løpende så vognhjulene skriker! Damene kan virkelig shoppe, og har mer enn en kurv. Er familien med, så har alle en kurv hver som fylles til randen. Her leser man opp med fryseposer, skyllemiddel, hårprodukter, barberskum, og klær til liten, og stor. Det selges mye belter, bh’er og sokker på Ullared. Det selges tonnevis av fryseposer, og aluminiumsfolie. Noen forskremte menn tvinges til å passe klær … svetten renner, og panikken brer seg. Håpet er at klærne passer – de klarer ikke en runde nr.2! Mannfolka vokter vognene mens damene løper med ville blikk, og tror at det straks er slutt på både fryseposer, og folie.

Ullared er en opplevelse! Jeg nyter å være harry i noen timer sammen med en mengde Ullared veteraner, og endel nykommere. Selv er jeg kanskje midt i mellom. Jeg vet hvor det meste er, og jeg klarer fint å orientere meg. Jeg har ikke møtt verken Ola Conni, Morgan, eller Boris. Det mangler for å gjøre Ullared opplevelsen maksimal Det ble både fryseposer, skyllemiddel og en haug andre ting med i bilen etter noen timer i harryparadis. Store, fine og gule handleposer stappfulle med varer, og jeg er en ny Ullared opplevelse rikere At det er harry å være på Ullared, det lever jeg godt med, og jeg koser meg med å være ultraharry i noen små øyeblikk.. 

Uken har inneholdt lite trening,men masse hverdagsaktivitet. Achillesen har fått behandling av fysioterapeut med både strøm,og laser, så nå er det bare å håpe på bedre dager. Mer behandling blir det i ukene som kommer, og jeg kan trene med måte. Det er best å komme litt tilbake på riktig spor, så ikke hodet mitt løper helt løpsk, og innbiller meg at alt jeg har tatt av kommer på igjen…

Fredag trakk jeg en heldig vinner av deilige velvære produkter fra Urtemor, og den heldige vinneren ble : LAILA HOMME!! Gratulerer så masse, og hipp hurra for deg, Laila. Produkter kommer i posten  Nye giveaways kommer plutselig. I morgen blogges vi igjen. Nyt søndagen!!