Endelig ser det ut til at sommeren er kommet til Kristiansand! For en dag dette ser ut til å bli, og med sånne dager, så skal det bli mye fine turer de nærmeste dagene.Ferien nærmer seg sikkert også for mange, og selv skal jeg jobbe en del i sommer, men noe ferie skal det bli. For meg blir det i år en herlig blanding av by, og fjell. Jeg har de siste årene, og i takt med endringene jeg er i gang med, faktisk blitt veldig glad i fjellet, og naturen. Nå velger jeg gjerne en naturopplevelse fremfor shopping, og bylivet. Jeg orker mer enn jeg gjorde før, noe som resulterer i at jeg nå vil oppleve det jeg før kanskje bare tenkte at jeg en gang ville. Jeg har også en bedre halvdel som elsker naturen, så de siste årene har det også blitt mye mer sånne turer sammen, noe vi begge setter stor pris på. Jeg skal blogge mer om dette senere, for endringen jeg opplever der er også en utrolig god endring. Jeg liker fortsatt å shoppe, men i mye mindre grad enn før. Nå er det andre ting som gir meg mye mer 🙂 Sommeren byr også på en del utfordringer for min del, og dette blogger jeg mer om en annen dag.
I dag sliter jeg med litt abstinenser da jeg ikke fikk med meg tabata timen i går. Dagen gikk helt i ett, og plutselig var det treningstid, og da måtte jeg bare si til meg selv at jeg ikke fikk med meg treningen. Det er ett fåtall ganger jeg ikke har vært på trening, så jeg slet ikke med dårlig samvittighet i går, men jeg kjenner litt på det i dag. Det er noe som mangler, det er en trening som var planlagt som ikke ble gjennomført. Om jeg ikke kjenner på dårlig samvittighet, så er det noe der som stresser meg litt. Det er ganske vittig også det å føle på dette rare i kroppen, og hodet fordi jeg ikke fikk trent. Tidligere hadde jeg vel ikke brydd meg det spor om noe ikke hadde blitt gjennomført. Litt dårlig samvittighet hadde jeg kjent på, men så ingenting…. nå får jeg treningsabstinenser, er det mulig 🙂 Jeg kjenner at jeg ikke vil ha de følelsene i kroppen i hele dag, så jeg drar på egentrening i ettermiddag, så får jeg tatt igjen for det jeg ikke fikk gjort i går. Helt utrolig at jeg er blitt” avhengig ” av å trene – må bare smile her jeg sitter 🙂 Målet mitt er at jeg også skal få en del av dere med på trening etter hvert. Det gir så utrolig mye å trene, og det gir så mye det å kjenne på en lettere, og mer samarbeidsvillig kropp. En kropp som vil mer, og som orker mer. En kropp som er mer fornøyd. Treningsøvelser skal jeg gi dere denne uken, men jeg håper også at en del av dere blir med gruppa vår og trener når sommeren er over.
I dag hadde jeg ikke tenkt å blogge så mye, men jeg hadde tenkt å minne om den fine gaven jeg skal gi bort i slutten av uken til en av dere. PIP Stormote selger klær i str. 42-56, og det betyr at en del av mine lesere garantert kan finne mye fint her. PIP Stormote har gitt et gavekort på 500 kr som en av dere skal være så heldig å vinne når det blir lørdag. Det er sommer, og sikkert noe en kan utvide garderoben med. Ofte er man kanskje ikke så flink til å sette seg selv først, og handle klær til seg selv. Nå har du i alle fall muligheten til å vinne gavekortet 🙂 Legg igjen en kommentar på bloggen, og fortell gjerne hvorfor du ønsker å vinne.
I morgen kommer jeg sterkt tilbake med ett nytt blogginnlegg – nyt denne deilige dagen!!
En ny, spennende uke ligger foran oss. Uken har en del planer, men heldigvis er der også en del blanke ark som jeg håper å farge med masse fint de neste dagene. Jeg er sikker på at mandager ikke bare er en fin dag for alle, og jeg trenger ikke gå så langt tilbake i tid før jeg nærmest hatet mandager. Mandagen er ofte dagen da man fylles av all den dårlige samvittigheten etter helgens krumspring i kjøleskap, og kjøkkenskuffer. Det er på mandager vi er nede for telling fordi vi tenker på alt vi har stappet i oss i løpet av helgen, og alle kiloene vi føler vi har lagt på oss. Det er på mandager vi er langt nede i kjelleren fordi vi nok en gang mislyktes med planene vi hadde for endringer. Alt vi ikke skulle spise som er spist, og alt vi skulle gjøre av aktiviteter som sa stopp allerede på onsdag, og dermed ikke ble gjort. Mandagsmagen som er så uggen etter å ha spist så mye forskjellig i løpet av helgen, all blandingen som magen absolutt ikke liker. Mandagene hvor man hater seg selv fordi man er så dum og bare lar ting skje. Mandagene hvor man er så mye tjukkere, og styggere enn man var i går…og det fordi man aldri lykkes…og da velger man og tro at man aldri vil kjenne på det og lykkes. Man fokuserer kun på alle nederlagene, og man gidder ikke ta tak i det som faktisk har vært positivt. Noe positivt er det alltid, og da er det viktig å ta tak i det, og jobbe med de tingene som får en til å se at man kan. Mandagene er dagene hvor man starter på ny giv, men snur fordi man tror det blir ett nytt nederlag….hvorfor gidder man egentlig? Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg gjør i alle fall!
Jeg har ikke tall på hvor mange mandager jeg har startet med endringer, og vært så fast bestemt på at dette skal jeg klare. Man ønsker jo å klare det, og man går på med en helt reell optimisme. Man tenker jo at det skal gå denne gangen om det ikke gikk de 1000 forrige gangene man prøvde. Klart man har tro på seg selv der, og da.. Visst ikke hadde man jo heller ikke prøvd. Følelsen av å gå på med friskt mot er en god følelse, men du verden så fælt der er når man plutselig står der og kjenner på det motsatte! Hvordan havnet den sjokoladen inn i munnen min? Jeg skulle ikke ha sjokolade før til helgen…. hvorfor gidder jeg ikke å gå tur når det var planen? Hva er det som stopper meg? Hvorfor er andre uviktige ting plutselig viktigere? Så er det på an igjen 🙁 Sjokoladen som plutselig havnet i munnen, og så i magen gjorde at hele lasset falt sammen. Istedenfor å se feilen man gjorde, lære av den, og gå videre, så har den lille sjokoladen gjort at alt er ødelagt, og ingenting kan rettes opp i før neste mandag. Alt skal skje på mandager, så da kan man bruke dagene frem til neste mandag til å gjøre flere feil, vi kan stappe i oss mer usunne ting, og ikke bevege oss mer enn nødvendig – alt er jo ødelagt likevel…. hvor forskrudde kan vi egentlig bli i hodet vårt? Hvordan kan en liten feil plutselig bli til 100? Hvorfor skal den dårlige samvittigheten ta fullstendig overtak, og hvorfor skal hodet lure oss til å tro at har vi først gjort en feil, så kan vi like godt gjøre enda flere? Hvorfor er vi tapere igjen bare fordi man gjorde en feil?
Hodet, og tankene våre har en helt enorm makt. Det er skummelt hvordan hodet styrer oss. Hadde jeg bare innsett det for lenge siden, men jeg har i mange år latt hodet, og tankene være totalt sjef over meg. Det er tungt det å gå og føle på den dårlige samvittigheten hele tiden, og det er forferdelig det å gå rundt og tenke så mye negativt om seg selv. De negative tankene tar fullstendig kontroll, og dermed så lar vi ikke oss selv få lov til å fokusere på det positive. Alle har vi masse positivt med oss selv, men hvordan skal disse tingene få komme frem når vi snakker oss selv ned hele tiden? Det koster masse det å gå en hel dag og tenke på hvor stor, og stygg man er. Man skal være sterk mentalt for å klare å holde seg oppegående med slike tanker som kverner i hodet hele tiden, og det er mange av oss som vet hvordan dette er! Det er så utrolig slitsomt å fokusere på vekten, og man vet at det ikke er riktig, men man klarer ikke å la tankene slippe taket. Bak smilet mitt, og det gode humøret, så lå det mye vondt i mange år. Jeg var for de rundt meg som en ressursperson, jeg var en omsorgsperson, jeg tok vare på alle, men det var vel egentlig bare meg som faktisk visste hvor vondt jeg hadde det, og hvordan jeg hele tiden snakket meg selv ned. Jeg var utrolig stygg mot meg selv! Det første jeg tenkte på om morgenen, og det siste jeg tenkte på når jeg sovnet om kvelden…det var hvor stor jeg var, og jeg kjente på den vonde følelsen det ga meg….det føltes som om det var slik det var iallefall. Slike tanker kan man ikke gå med over lengre tid. Det sliter en jo totalt ut, og mange vil nok si at det bare er å slutte å tenke sånn. Joda, tenk om det var så enkelt, og det er så mange bedrevitere der ute. Det er så mange som vet akkurat hvordan alt skal gjøres. Livet hadde jo til enhver tid vært en dans på rosa skyer om alt var så enkelt…men sånn er det ikke.
Jeg vet at veldig mange tenker som jeg gjorde, og jeg vet at mange har følt nederlag etter nederlag fordi man har startet en endring som plutselig stoppet opp. Jeg vet at mange har gitt opp tanken på å lykkes fordi nederlagene har vært så mange, men man skal ikke telle nederlagene – man skal telle oppturene! Klart vi har mange oppturer , og selv den aller minste kan være nok til å få oss til å føle at man kan lykkes! Det er så utrolig viktig å sette fokus på det vi klarer. Klarer vi ikke å snu hodet, og tankene våre, så vil dagene være preget av negative tanker, og skuffelser, og det er ikke det vi skal fylle livene våre med. Jeg er evig takknemlig for at jeg innså at jeg ikke ville klare dette selv, og jeg er veldig glad for at jeg så at jeg trengte hjelp til å rydde oppi hodet. Det var så mange tanker jeg ikke hadde plass til, og mange av disse fikk jeg ryddet bort, og så fikk jeg hjelp til å fylle hodet med masse positive tanker. Jeg sier ikke at det er lett, og jeg sier ikke at alt nå er fryd, og gammen, for dagene våre er ikke bare lykke, men nå klarer jeg å tenke positivt rundt meg selv, og jeg klarer å se at en liten feil ikke skal få ødelegge alt for meg. Jeg aksepterer feilen, og går videre. Jeg vet at en liten feil ikke velter ett helt lass, og jeg vet at vi mennesker er full av unnskyldninger, og vi er nok veldig redde for å ta tak i det som er vondt, og sårt. Jeg har kjent på alt det vonde, og jeg har kjent på alt det såre, og jeg er kommet så styrket ut av dette. Jeg har alltid vært sterk, nå er jeg enda sterkere. Motgang gjør en sterk, og jeg tror motgang er viktig for å se styrken man har, og for å gjøre oss sterkere. Det får oss også til å forstå andre mye bedre. Jeg fikk hjelp av coach, Kai Jakobsen, en helt fantastisk coach,og ett helt fantastisk menneske, og jeg var via livsstilsendringskurset på sykehuset til samtaler hos en kognitiv teraput. Begge disse har vært mine engler på dette som har med rydding, og sortering av tanker. Nå er mitt tankemønster helt annerledes, og det føles så utrolig godt. Man er ikke psykisk syk fordi om man får hjelp til å få orden på tankene sine. Man har for mange uviktige, og negative tanker som får altfor stor plass. Jeg har ryddet, og sortert en hel haug, og kastet masse på søpla av uviktige ting. Det å få hjelp med tankene, og hodet er det første skrittet man bør ta i en endringsprosess. Uten å spille på lag med hodet, så er sjansene for at vi lykkes så mye mindre. Det er det man også sier ved en slankeoperasjon – man opererer ikke hodet, og er ikke hodet på plass etter operasjonen, så vil mange oppleve at vekten går opp igjen.
Denne uken skal jeg fylle bloggen min med mye som jeg håper kan motivere, og inspirere. Bla skal jeg blogge litt om enkel trening man kan gjøre hjemme, men det blir senere i uken. Forrige uke tok jeg dere med til en tur til Søgne for å besøke Tove på Lingzi. Jeg synes det er viktig og kunne tipse dere som leser bloggen om bla flotte butikker som kan mye om stormote, og jeg synes det er viktig at vi har disse spesialbutikkene hvor man får den hjelpen man trenger, og som sitter på kompetansen. I dag skal jeg ta dere med til Kristiansand sentrum. Der ligger PIP Stormote som drives av Siri Fosselie. Det er fantastisk å komme inn til Siri. Man føler denne varme atmosfæren med det samme, og man føler seg så velkommen. Siri er ett fantastisk menneske, alltid så sprudlende, alltid så smilende, og glad. Har man en dårlig dag, så snur det når man møter Siri 🙂 Siri har drevet med stormote i ca 15 år. Hun drev i starten sin egen butikk, og har etter det jobbet i ulike stormote butikker. Siri kan stormote, og hun er dønn ærlig. Passer ikke plagget, så sier hun i fra. Dette er en egenskap jeg setter stor pris på. Siri er utrolig flink til å se hva man kler, hun er flink med passformer, og farger. Siri vet hvor skoen trykker da hun selv har vært stor nesten hele livet, og det er en så fantastisk god følelse å komme inn i en butikk hvor de man møter selv er frodige 🙂
Siri brenner for det hun driver med, og for Siri er det viktig at kunden føler seg vel, og at besøket i butikken gjør at man ønsker å komme tilbake. Siri sitt brennende engasjement skinner også igjennom når man kommer inn i butikken. Service er uhyre viktig for Siri, og jeg digger butikker som har en sånn personlig service, og som har ansatte som får en til å føle seg vel både når man kommer inn, og når man går ut igjen. Når man kan forlate en butikk med et smil om munnen, da har man vært i riktig butikk, og sånn er det på PIP. Jeg vet at det som er i posen min, det er klær jeg er 100% fornøyd med. Jeg vet at klærne sitter bra på meg, de passer min kroppsform, og jeg vet at Siri har vært ærlig i sin tilbakemelding på det jeg kjøpte. Man trenger butikkansatte som ser en for den man er, som ser hva som kler en, og som får en til å føle seg vel akkurat slik man er.
Denne uken blir det en ny Giveaway til alle dere fine lesere – hurra!! Jeg synes det er så moro og kunne dele ut slike gaver. Denne uken gir jeg bort et gavekort på 500 kr nettopp fra PIP Stormote. Butikken har klær fra str. 42-56, så her er det mange som vil kunne finne noe fint 🙂 Har du lyst til å vinne gavekortet, så legg igjen en kommentar på bloggen min. Fortell gjerne hvorfor du vil vinne 🙂 Det er viktig at du kommenterer her på bloggen, og ikke på bloggens Facebook side, og så er det viktig at du skriver inn epostadressen din slik at jeg kan få kontaktet deg om du er den heldige vinneren 🙂 Da håper jeg på masse kommentarer, og så trekker jeg en heldig vinner til lørdag.
I dag skal jeg ut i sola, og male siste strøket på søppelbua. Mandag er også lymfedrenasje, og i kveld er jeg så klar for tabata sammen med den fineste treningsgjengen 🙂 Ha en herlig mandag!!
En hektisk, og ikke minst innholdsrik uke er snart over. I morgen er det blanke ark, og alle muligheter til å farge mye av innholdet selv. Mine fantastiske planer om mer trening gikk rett vest, men jeg fikk trent det jeg pleier, og har vel ingen andre å skylde på enn meg selv. Planene var jo sånn sett lagt, men jeg ser at jeg er nødt til å fastsette disse tingene mye mer. Jeg må lage en plan for hver eneste dag, og så må jeg finne frem denne viljen av stål, og gjennomføre! Det ble trening 3 dager forrige uke + at jeg er ute med Dean flere ganger til dagen. Likevel var det ikke det jeg hadde planlagt, og man blir litt skuffet over seg selv, og mest irritert egentlig. Jeg må legge inn trening hver dag, og jeg vet nøyaktig hvordan jeg vil ha det, så istedenfor å deppe over det som jeg ikke fikk til, så får jeg fokusere på det jeg fikk gjort, og 3 treninger er jo sånn sett bra. Dagene er aktive, og det skjer mye, men det er likevel ingen unnskyldning for at jeg ikke kan få lagt inn mer trening – jeg har tiden til det 🙂
Sommeren nærmer seg, og når det er skoleferie, så endres også gruppetimene våre på Spring. Det er jo alltid sånn når det er sommer. I sommer må jeg virkelig være flink til å trene på egenhånd, eller planlegge trening sammen med andre på gruppen. Jeg kjenner litt på at jeg er redd for at treningen skal skli ut, og at det skal bli litt mer grillmat enn trening. Jeg har vært så flink den siste tiden at en sommer ikke må ødelegge, men det er ofte sommeren, og julen som får skylden om man havner skikkelig utpå. Jeg er ikke redd for å havne utpå, og la trening være trening. Jeg er kommet altfor langt til det, men de faste treningstimene med gruppen for overvektige er gull verdt, og det betyr så mye det å ha disse faste ukentlige treningene. I sommer skal vi ha en fast time, men heldigvis trener jeg sammen med så utrolig flotte mennesker på gruppen som tenker det samme som meg, så da får vi være flinke til å trene sammen i studioet. Grillmat skal man ha i sommer, det er jo lov å spise god mat, men en kombinasjon er vel det beste 🙂 Jeg leste en artikkel denne uken hvor ei skrev at det dummeste hun hørte var når det ble uttalt at det måtte være lov å kose seg. Hun så ikke dette behovet for kos når man skulle ned i vekt, men man lever et liv, og god mat er en del av livet. Man skal ikke gå rundt å telle kalorier, men være bevisst på hva man velger. Man skal spise godt, og fornuftig. Samtidig må man ikke nekte seg alt som i utgangspunktet er nei mat. Man må kose seg, og spise noe av denne maten også. Man kan ikke bare leve på knekkebrød, og 1000 kalorier til dagen. Man skal ikke gå rundt å sulte seg, eller ikke unne seg noe av det beste man vet. Alt handler om måtehold, og det handler om mengder.
Ei god venninne sier at hun ikke kan leve uten sjokolade, men fra at hun tidligere spiste en stor plate flere ganger i uken, så spiser hun nå ei rute, eller to når suget kommer. Hun har lagt om mye, trener masse, men får hun lyst på sjokolade, så tar hun en bit, eller to, og er fornøyd med det. Da har hun fått bort det verste suget, og samtidig vet hun at hun ikke har ødelagt alt ved å spise ett par ruter. Nå sier ikke jeg at man skal spise ett par ruter med sjokolade hver dag, men om du plutselig får lyst på sjokolade, eller en neve chips, så er det helt greit om man spiser litt. Det er bedre å spise litt enn å gå rundt som en tordensky, og være sint, og sur på seg selv, og alle andre fordi man ikke har lov…. Jeg kan også midt i uken ta noe jeg kanskje skulle ha spart til helgen, men da går jeg ikke i kjelleren av den grunn. Da er det ett helt greit valg, og jeg vet at jeg har trent godt, og at alle kaloriene ikke er på igjen 🙂 Jeg tror ikke på å kjøre et regime hvor man nekter seg selv alt mulig. Jeg tror løsningen er sunn, og god mat. Jeg tror det handler om mengder, og det handler om å spise før man er skrubbsulten, og stoppe før man er så mett at man ikke kan bevege seg. Det handler også om å være fornuftig, og se hvilke valg som er de beste. Jeg har en lang vei igjen å gå når det kommer til kosten, men jeg har begynt i det små. Jeg er kommet dit at sjokolade, og chips smaker himmelsk når helgen kommer, og jeg tillater meg selv å kose meg. Sånn smakte det ikke før når jeg var mindre flink til å holde meg til helger. Det smaker sååå mye bedre når jeg ikke spiser det så ofte. Jeg tømmer heller ikke skapene for søtt, og salt når helgen er over som mange gjør. Jeg vet at jeg ikke kommer til å proppe i meg alt som der ligger der…samtidig som jeg vet at får jeg lyst på noe, og lysten er uholdbar, så tar jeg bittelitt, er fornøyd, og tenker ikke mer på det. Det er herlig å spille på lag med hodet. Det vil kanskje ta noe lengre tid å nå vektmålet mitt, men det går riktig vei, og hodet mitt sier at det er langt viktigere å telle seire enn å telle kalorier!
Jeg gyver på en ny uke med godt mot, og nye mål. Jeg nådde ikke alle målene denne uken her, men har ikke mistet troen på at jeg skal gjøre det bedre neste uke. Neste uke starter jeg å trene i treningsstudioet til Spring. Til nå har jeg kun trent saltimer. Jeg tror det blir greit det å trene litt apparater, og bruke tredemøllen litt igjen. Planer for høsten legges nå på Spring, og tilbudet til oss overvektige utvides med en time – hurra for Spring sier jeg!! Jeg skal bruke litt tid på å prøve å få gruppen til å bli enda større, og jeg vil prøve å nå ut til enda flere overvektige slik at flere kan bli med å trene. Jeg sliter med å forstå hvorfor ikke flere blir med. Hva skal til for å få flere overvektige til å trene når man nå har ett eget tilbud? Man har en unik mulighet som veldig mange ikke griper – hvorfor er det sånn? Dersom du er overvektig – hva skal til for at du blir med og trener? Jeg hadde satt stor pris på om dere hadde lagt igjen en kommentar, og du kan være helt anonym om du vil 🙂 Vi ønsker å lage et tilbud som er best mulig for alle som sliter med for mange kilo, og da hadde det vært fint med tilbakemeldinger på hvorfor du ikke trener, og hva som skal til for at du skal starte å trene. Dere andre som ikke er overvektige kan selvsagt også kommentere – hva tror dere må til, og hvorfor sliter vi med å få flere overvektige opp av godstolen?
Uken som kommer blir spennende! Til uken skal jeg bla på kurs hos Marie på BioTeam her i Kristiansand hvor vi skal lære å lage våre egne økologiske hudpleieprodukter 🙂 Produkter uten parabener, parafin, og andre skadelige stoffer. Jeg er veldig opptatt av hudpleie, og jeg er veldig flink til å ta vare på huden min, så dette blir moro!!Gleder meg masse!! Jeg skal ta dere lesere med på dette i et blogginnlegg til uken. For dere som bor i Kristiansand, så vil jeg anbefale dere å bli litt bedre kjent med BioTeam. En flott gjeng med herlige mennesker som bla gir den beste aromaterapien man kan tenke seg. Jeg slet lenge med det å ta massasje fordi man kler av seg en del, og man sliter ofte med å vise kroppen. Den sperren har jeg klart å bryte, og det klarer man når man møter så fantastiske mennesker som Marie, og hennes stab. De ser mennesket, ikke kroppen, og de fokusere på å gi deg en nytelse som både kropp, og sjel trenger i blant. Jeg er i himmelen når jeg får aromaterapi, og slapper av 100% 🙂 Du kan lese mer om Bioteam på Facebook sidene deres : https://www.facebook.com/pages/BioTeam-Helhetsterapi/127691605882
Mange av dere trodde kanskje jeg hadde glemt å trekke en vinner av den flotte sommerkjolen fra Alexis, men det har jeg selvsagt ikke 🙂 Trekningen ble foretatt i går kveld, men det ble såpass sent at jeg tenkte at det var bedre å legge ut vinneren i dag. Tusen takk til alle dere som la igjen en kommentar på blogginnleggene mine, og det ble en stor, fin gjeng som var med i trekningen i går. Alle navner ble lagt i yndlingsbollen min, og min aller beste fikk lov til å trekke den heldige vinneren. Vinneren av sommerkjolen ble NICOLE!!!! Gratulerer sååå masse, Nicole med ny sommerkjole fra Alexis : http://www.alexismote.no/. Du la ikke igjen etternavn, men du la igjen epostadressen din, så jeg kontakter deg på epost. Snart er en sommerkjole på vei i posten til deg 🙂 Neste uke har jeg en ny giveaway til alle dere flotte lesere, så følg med 🙂
Til slutt har jeg lyst til å takke hver, og en av dere for at dere leser bloggen min. Jeg får så utrolig mange fine kommentarer, og meldinger fra mange av dere, og de rører meg virkelig. Det at jeg skriver om ting som betyr noe for mange, det er en fantastisk følelse! At bloggen inspirerer, og motiverer – det gir også meg inspirasjon, og motivasjon. Jeg har fått ett stort heialag, noe som betyr enormt mye for meg. Jeg møter mennesker jeg aldri før har møtt som kommenterer bloggen, og som gir meg beskjed om at jeg aldri må slutte å blogge fordi bloggen betyr så mye for så mange… jeg blir så rørt, og så glad – og jeg skal helt klart fortsette å blogge! Tusen takk til dere alle – håper DU fortsetter å følge meg lenge <3
