Jeg er nok en veldig åpen person, jeg er nyskjerrig på mye, og ønsker å prøve ting jeg tror kan fungere, spesielt da i forhold til overvekten min. Jeg er nok en av veldig få som aldri har gått på spesielle dietter. Jeg har aldri tatt tabletter i troen på å bli slank, jeg har aldri shaket meg ned i vekt, aldri kun spist supper, eller spesielle grønnsaker. Jeg har aldri gått på verken Fedon diett, eurodiett, eller en av mange dietter som hyler mot en fra diverse ukeblader. Ikke fordi jeg er så mye mer fornuftig enn alle andre, men fordi jeg er så sykt kresen, og hadde ikke overlevd på en eneste en av alle disse kurene som det florerer av. Likevel er jeg såpass nyskjerrig at jeg gjerne prøver andre ting som kan dukke opp, og som ikke innebærer at jeg må spise en haug av alle matvarer jeg ikke kan fordra 🙂

I dag har jeg lyst til å skrive litt om en av tingene jeg har prøvd, og som jeg fortsatt kan ha litt tro på. Jeg har nemlig prøvd Gastric Band Hypnose. De siste dagene har jeg fått tre ulike henvendelser fra personer som har funnet reportasjen som ble skrevet om meg da jeg som første sørlending skulle prøve hypnose i kampen mot overvekten. Selv om jeg aldri har gått på utallige dietter, så har jeg jo prøvd mye, og jeg har ikke tall på hvor mange mandager som har vært D dager. Da jeg på slutten av 2012 møtte den danske hypnotisøren, Bo Christensen via jobben min i Radio Sør, så begynte jeg å leke med tanken om å prøve hypnose. Hypnose forbinder jeg stort sett med alle disse menneskene som hypnotisøren får til å gjøre de villeste tingene på scenen. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å kakle rundt som ei høne, eller krype på alle fire, gryntende som en gris. Jeg skjønte fort at denne type hypnose var underholdningshypnose, og hadde lite å gjøre med behandlingshypnose.

I den tiden da jeg møtte Bo Christensen, så gikk jeg også rundt med tankene om en slankeoperasjon. Ikke at jeg visste så mye om hypnose fra før av, men jeg tok meg tid til å lese, og jeg fikk masse informasjon fra Bo. Jeg hadde også ei god barndomsvenninne som hadde gått til samme hypnotisør sammen med både moren, og søsteren i forbindelse med røykeslutt, og jeg visste hvor fornøyde de var, og jeg visste at de alle sammen hadde stumpet røyken for godt. Likevel er jo overvekt ett mye mer sammensatt problem enn røyking. Overvekt er liksom mer enn en ting. Likevel, jeg var nyskjerrig, jeg var åpen, og dette ville jeg prøve. Jeg var skeptisk til hypnose da jeg først fikk høre om det. Jeg tror mange generelt er skeptisk til dette. Noen tror du er i en slags transehypnose der du sover og hypnotisøren kan få deg til å tro hva som helst. Men det er altså ikke slik det foregår. Du får en time der du ligger på en benk. Du er våken og får med deg alt som skjer. Selv om du er tilstede, og egentlig skjønner alt som skjer, så er du likevel ikke tilstede om du skjønner…du er så utrolig avslappet, og du har det så innmari godt. Hypnotisøren jobber hele tiden med underbevisstheten din.

Gastric Band Hypnose fungerer på den måten at du i prinsippet skal få hjelp til å kunne spise langt mindre porsjoner uten å føle deg sulten. Det skal heller ikke gi noen bivirkninger. Du skal føle at du har et bånd på magen, og det er dette båndet som gjør at du skal bli fortere mett. Hypnotisøren skal hele tiden jobbe med underbevisstheten din. Han skal overbevise underbevisstheten om at du har et bånd på magen som skal få deg til å føle deg mett, og gjøre at du får mindre lyst på mat. Bo Christensen jobbet masse med hodet mitt, og tankene mine. Vi ryddet, og ryddet. Gamle tanker i form av bøker i et bibliotek ble kastet ut, og nye bøker ble satt inn. Han jobbet masse med å få underbevisstheten min til å skjønne forholdet mett – sulten, og det ble jobbet en del med suget etter søtt, og salt. Å være i hypnose er en fantastisk tilstand! Aldri har jeg vært roligere, og aldri har jeg slappet så av. Bare den herlige tilstanden å være i, og føle seg så avslappet, det var verd hver time jeg var der 🙂 Jeg fikk også med meg en cd hjem som jeg skulle lytte på når jeg la meg om kvelden, og mens jeg sov, så jobbet hypnotisøren via cd’en med underbevisstheten min.

Om jeg har tro på hypnose mot overvekt? Det er jeg noe usikker på faktisk. Om man tror at kiloene skal rase av, så bør man ikke prøve hypnose. Noen av de som prøver gastric band hypnose opplever faktisk å ta av seg en del, men så skjer det som så ofte skjer, man opplever at vekten går opp igjen fordi man ikke jobber videre med de verktøyene man har fått, og den nye måten å tenke på. Jeg tror overvekt er ett såpass sammensatt problem at hypnose alene ikke er løsningen. Det jeg derimot er veldig sikker på, det er at hypnose kan være til stor hjelp om man velger å ta tak i det mentale. Alt sitter i hodet, og det er det jeg så gjerne skulle fått helsemyndighetene til å forstå! Det er hodet vi trenger hjelp med aller først, og å ta tak i det mentale alene, DET er en stor jobb det! Nesten umulig spør du meg. Hypnosen kan gjøre gode ting med hodet ditt, og underbevisstheten din. Du kan få hjelp til å endre tankemønster ditt. Visst man ikke klarer å endre måten vi tenker, og føler på, så vil man gå rundt i det samme mønsteret hele tiden. Visst vi ikke finner svarene på hvorfor vi er overvektige, og hvorfor vi handler som vi gjør, så vil vi heller aldri kunne gjøre noe med overvekten. Så enkelt er det, men likevel så vanskelig. Det er ingen dietter, pulver, bøker, eller piller som kan hjelpe deg å endre det mentale. Vi lar oss bare lure igjen, og igjen….Når man klarer å endre holdninger, og tankemønster, så vil man også lettere klare å gå ned i vekt. ALT sitter i hodet! Hypnose, og alle mental jobbing handler også om å flytte fokus. At man flytter fokuset bort fra overvekten, og over på ting i livet vårt som er gode, og som man setter stor pris på.

Hypnose for å bli slank? Nei! Hypnose som hjelp med det mentale? Ja! Sliter man med stort søtsug, eller lite motivasjon, og man vil jobbe spesifikt med akkurat de tingene, så kan hypnose være til hjelp, men jeg tror likevel jeg heller hadde valgt å gå til en coach, eller til en teraput. Det er store kostnader også knyttet til hypnosebehandling, og jeg har ikke noen som helst tro på at man kan klarer seg med ett par, tre timer som noen reklamerer med. Da ville jeg heller lagt pengene hos en dyktig coach, eller gått via det norske helsevesenet, og fått god hjelp av fagfolk. Det er INGEN skam å få hjelp til noe som tar så mye energi fra deg. Man skal også være skeptiske i forhold til hvem man velger om man ønsker å prøve hypnose. Der finnes flere der ute som tilbyr hypnoseterapi mot overvekt, og jeg tror man skal lese, undersøke, og sjekke, og se at vedkommende har det som kreves.

Jeg har nok større tro på hypnose i forhold til røykeslutt, flyskrekk, fobier, og disse tingene hvor det er en ting man sliter med. Overvekt er så mye, og så sammensatt. Min bedre halvdel går til hypnose i forbindelse med smerteproblematikk. Han drar til Oslo, og er i behandling hos en som har mange års erfaring med bla hypnose, og hypnoterapi. Hypnose kan ikke ta bort smerter, men hypnose utført av seriøse behandlere, kan gjøre gode ting i forhold til å flytte fokus bort fra problemet. Om man lar det som er problemet få mindre plass, så vil man få det mye bedre, og man klarer å leve med de utfordringer man har på en helt annen måte.

En ny mandag, og hadde dette vært en mandag litt tilbake i tid, så hadde jeg kjent panikken komme, og jeg hadde vel nærmest hyperventilert. Jeg hadde tidligere ikke noe godt forhold til mandager, og jeg er sikker på at mange av dere heller ikke ser på mandagen som den beste dagen i uken. Det var så jeg nesten gruet meg til mandagene. Ikke fordi helgen var ferdig, og det var ny arbeidsuke, men fordi da kom skammen over all nei maten jeg hadde stappet inn i munnen i løpet av helgen, og fordi jeg visste at mandag også var dagen da det skulle slankes.

Mandagen er jo D dagen for alle som skal slanke seg. Det er på mandager alt skal skje. Det er da vi skal slutte å spise, det er da vi skal starte å shake, det er da vi skal prøve den nye slankekuren vi fant i ett eller annet ukeblad, det er da starten på det nye livet starter…..Skapene blir tømt for alt som er usunt, man har kun handlet inn sunn ja mat, og man tråler nettet for å finne oppskrifter som er akseptable i forhold til det livet man heretter skal leve. Det er på mandager man kjenner sulten skrike, og slite, og man kan jo bare tenke seg hvordan resten av uken, eller ukene kommer til å bli. Man vet at fra mandag, så vil man bli både amper, irritert og forbannet fordi man fremover skal spise så lite mat at man vil gå rundt skrubbsulten. Slankekurene, og det nye livet, det starter alltid på mandager…det starter alltid etter ei helg med masse utskeielser, etter ei helg hvor man føler at man sikkert har lagt på seg 10 kg. Helger hvor man bare spiste, og spiste, og man spiste så mye forskjellig mat at magen hadde store problemer når mandagen kom. 

Mandag betyr for mange en ny slankekur i kampen mot kiloene. Hvor mange av dere har planlagt at dere i dag skal starte en ny diett, eller at dere da skal spise sunnere, og trene mer? Hvor mange av oss har ikke brukt mange helger på å stappe i oss masse usunn mat fordi vi på mandag skal starte vårt nye, og sunnere liv ? Vi bruker helgen til å stappe i oss fordi vi på mandagen aldri skal røre disse matvarene igjen. Hvor mange mandager har vi egentlig startet ett nytt, og bedre liv? Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke har tall på hvor mange mandager jeg har lagt om til en sunnere livsstil hvor jeg skal spise bare sunn mat, og trene hver dag.

Å starte i det små med disse berømte babyskrittene, det er bare tull. Her går vi ut med de høyeste målene, og vet at denne gangen, denne gangen skal jeg klarer det. Istedenfor å begynne og være litt mer fysisk aktiv, så skal vi være så fysisk aktive som vi aldri før har vært. Planen er klar, målet er klart, motivasjonen er på topp, og når mandagen kommer, så er vi i gang. Ofte er vi flinke i alle fall den første dagen, kanskje også den andre, noen ganger holder det en hel uke, eller en hel måned, men så dabber motivasjonen av fordi vi høyst sannsynlig har satt oss altfor høye mål. Vi er lei av å være sultne, og vi klarer ikke å trene hver eneste dag. Så er vi tilbake på det dårlige sporet igjen, og klarer ikke helt å komme tilbake på riktig spor før alt igjen har gått i vasken. Istedenfor å justere målene, så er vi tilbake i gamle vaner. Vi føler oss mislykket, og mister troen på at vi noen gang skal klare det. Vi går tilbake i dårlige vaner, men vet også at det kommer snart en ny mandag, og da vil det gå så mye bedre enn sist.

Det føles godt at jeg ikke er der lengre. Nå er mandager som alle andre dager, og mandagene er like gode dager som alle de andre ukedagene. Det føles så utrolig godt å slippe å kjenne på mandagspresset, på den evige slankekampen. Jeg kan fortsatt slite med dårlig samvittighet, men det er på ett helt annet nivå enn før. Jeg er mer avslappet fordi jeg føler jeg har mye mer kontroll. Ennå ingen stålkontroll, og ikke vet jeg om jeg får det heller, men likevel en kontroll jeg ikke har hatt før, og en kontroll jeg er veldig fornøyd med. Det er viktig at man aldri ser seg tilbake, og det er viktig at man ikke tenker på det som var, men at vi tenker på det som kommer. Likevel bør vi være realister, og sette oss mål som kan få oss til å føle at vi kan, og at vi mestrer. Jeg kan ikke mange nok ganger få sagt hvor viktig det er at vi får kjenne på det å mestre. Vi har så mange ganger gått på trynet, og vi har så mange ganger følt på og mislykkes at vi fortjener å vise oss selv at det er fullt mulig om målene er realistiske. Feilen vi så altfor ofte gjør er at vi går ut altfor høyt istedenfor å sette oss mål som vi faktisk kan klare. Jeg har laget meg måltavle, og jeg har laget meg mål både 1, 3, 5 og 10 år frem i tid. Mange av målene er de samme, men noe er endret på i forhold til hvor langt frem i tid vi er. Jeg har klippet, og limt, og har måltavlen her ved siden av pc slik at jeg kan kikke på den ofte, og faktisk smile fordi jeg ser at jeg allerede nå er i mål med de fleste, og på god vei på en del andre. Nå tenker jeg at jeg må lage en ny måltavle som gjelder for et år frem i tid. Målene er klare i hodet mitt.

Jeg er 47 år, og tør ikke tenke på hvor mange mislykka forsøk jeg har bak meg. Istedenfor og stadig kjenne på følelsen av å være mislykket, så burde jeg kanskje ha tenkt litt over hvorfor jeg ikke lyktes, men de tankene tenkte jeg aldri. Jeg følte meg bare som en komplett idiot som igjen beviste hvor lite stålvilje jeg hadde, og hvor lite selvkontroll jeg hadde. Jeg tenkte aldri på at målene jeg satte meg var urealistiske. Jeg tenkte aldri på å starte med små steg, og ta en ting av gangen. Jeg skulle oppnå alt med en gang, men man kan ikke klare å endre alt samtidig. Med fokus på så mange ting på en gang, så er det ikke rart at man til slutt gir opp. Jeg har lært mye av en dyktig coach, og en utrolig dyktig, kognetiv teraput som begge har gitt meg mange nyttige verktøy som jeg bruker i endringsprosessen jeg er inne i. Verktøy jeg må hente frem hver dag. En coach, eller andre fagpersoner kan ikke gjøre endringene for deg, men de kan gi deg viktige verktøy som du kan bruke i hverdagen. De hjelper deg å rydde i topplokket, og tro meg, i topplokket er det MYE som kan ryddes bort ! For meg har Line som jeg var i samtale hos på sykehuset betydd enormt mye. Jeg tror ikke Line selv vet hvor mye samtalene med henne har betydd for min endring. Jeg er evig takknemlig.

En ting jeg lærte var å konsentrere meg om en ting av gangen. Hva var det viktigste for meg å jobbe med først? Jeg valgte å starte å jobbe med helsen min, og da bli mer fysisk aktiv. Jeg skjønte at å tro at jeg ville klare å trene hver dag, det var som å tro på julenissen, så jeg måtte nedjustere målene til noe som var realistisk for meg å klare. Jeg måtte ha mål som kunne gi meg følelsen av å mestre, følelsen av å få til noe, og lykkes. Nå er trening, og fysisk aktivitet blitt en viktig del av min hverdag. Fra å starte med hverdagsaktiviteten, og små turer, så er treningsnivået mitt nå blitt mye høyere, og det er deilig å føle at man mestrer, og det er en fantastisk god følelse når man faktisk oppdager at kondisjonen, og helsen stadig blir bedre! Eller når man oppdager at man faktisk kan løpe, eller gjøre treningsøvelser som innebærer at man må hoppe. Jeg har verken løpt, eller hoppet på så lenge jeg kan huske. Mestringsfølelsen er gull verdt, og den trenger vi å kjenne på.  Ordet ” Babysteps ” ligger der så utrolig mye sannhet i.

Hva er din plan for mandagen ? Er det en ny diett, og trening hver dag? Skal du slutte å spise, eller i alle fall slutte å spise alt du ser på som usunt? Hvorfor skal alt dreie seg om mandager, og hvorfor vente med å ta grep til en mandag, eller etter pinse, eller etter ferien ? Hva med å sette deg ned i dag, og skrive ned hva du ønsker å oppnå, og tenke på hva du kan gjøre for å komme dit du ønsker? Sette deg delmål, og hovedmål. Hvorfor vente til hver mandag ? Du kan ta deg en tur ut i dag, da er du i gang! 30 minutter daglig aktivitet blir vi anbefalt, og hvor mye er 30 minutter av en hel dag på 24 timer? Begynn med hverdagsaktiviteten, de små turene. Kanskje bør du prøve de tingene du med sikkerhet vet at fungerer.

Nå høres jeg sikkert ut som den rene eksperten, men jeg har lært så uendelig mye om meg selv de to siste årene. Jeg har fått så mange verktøy å jobbe med som gir resultater. Min vekt raser ikke ned, men jeg går ned sakte, men sikkert. Helsen min er mye bedre, og jeg er en mye mer lykkelig. Jeg kjenner hvor mye mer jeg smiler, hvor mye rakere ryggen er, og jeg er en så mye mer fornøyd person når jeg ikke lengre går rundt og tenker på alt jeg burde ha klart. Det er så utrolig godt å føle på det å ha det godt med seg selv, og ikke jage etter den evige mandagsslankingen hele tiden. Visst jeg er flink 80 % av tiden, så vet jeg også at jeg ikke ødelegger noe om jeg koser meg de resterende 20 %. Om jeg kan være 80% lykkelig, så vet jeg at jeg er veldig lykkelig <3

2.påskedag, og påsken 2017 er snart historie. Påsken er ikke som den var når jeg var liten. Jeg husker godt hvordan påsken kunne være da jeg var liten. Da snek påskedagene seg avgårde, og den ene dagen var lengre enn den andre. Langfredag var en grusom lang dag husker jeg! Den tok jo aldri slutt. Nå er langfredag  like lang som alle andre dager i året. I barndommen husker jeg skrekkopplevelsene fra da jeg måtte være med på ski i påsken. Ikke at vi var en skielskende familie som gikk mye på ski, men noe var vi ute, og skulle vi ut, så skulle alle ut, også jeg som ikke på noe tidspunkt drømte om verken ski som hobby, eller karriere. Jeg tror nok foreldrene mine hver gang tenkte at dette var siste gangen de skulle ha meg med, men foreldre glemmer fort. To skitak, og jeg falt paddeflat på flatmark, så da kan dere jo tenke dere hvordan det var når jeg kom til en bakke. Fall, grining, skriking…opp igjen…fall, grining, skriking, og sånn gikk nå skiturene. Ingen glede for meg, og ingen glede for mine foreldre.Traumatisk husker jeg skituren hvor jeg hadde falt, og furtet så mye at alle ble møkklei, og lot meg ble liggende alene i en stor snøhaug. Jeg følte jeg lå der i evigheter helt alene, helt forlatt. Nå var ingen langt unna, men selv følte jeg meg helt forlatt i verden. Jeg la skiene på hylla ganske tidlig, og har ikke hatt de på meg siden.

Påsken er også tradisjon for påskeegg, og helt fra vi var små, så har dette vært en tradisjon også i vår familie. Da vi var små mener jeg bestemt at alle fikk dette minste egget, og jeg tror det var eneste alternativ alle de årene tilbake. Nå derimot har vi ganske mange alternativer, og som med mye annet, så er det vel at jo større det er, jo, bedre er det. Vår datter har i alle år hatt ett av de største eggene, men det har alltid også inneholdt andre ting enn bare godteri. Jeg er jo litt som barna. Jeg elsker påskeegg, men det hender jeg gir beskjed til påskeharen om at jeg ikke skal ha noe egg, som jeg også gjorde i år. I år kom den stemmen inne i hodet mitt som sa at jeg ikke hadde godt av alle godsakene som ligger inni ett slikt egg. Nå som jeg er så godt i gang med trening, og endringer, så ville nok ett slikt egg ødelegge en hel haug. Man begynner å tenke på hvor mye man må trene for å få bort alle kaloriene dette velsmakende egget inneholder, og begynner man først å tenke på det, så er det på grensen til at man hyperventilerer, og disse lite positive tankene begynner å kverne rundt i hodet – bare pga ett stakkars egg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Påskeharen kom i år tiltross for streng beskjed om at jeg ikke ønsket hyperventilering i påsken. For en snill påskehare egentlig. Påskeharen mente tydeligvis at jeg fortjente å kose meg litt ekstra uten å tenke så mye på kalorier.Påskeegget vil jo selvsagt ikke ødelegge alt man har jobbet for. Det handler jo om mengder, og det handler om at det er helt greit å kose seg i påsken. Det handler om å føle at man har litt kontroll over seg selv. Det å vite at selv om det blir en del godteri i påsken, så blir det ikke sånn hver dag også når påsken er over. Jeg faller ikke tilbake i gamle spor. Det å miste kurs er en ting, men det viktige er at man er bevisst på det, og kommer tilbake igjen på riktig spor. Det vil alltid være sånn at man faller tilbake på gamle synder, og foretar et valg man kanskje ikke skulle tatt, men seieren her ligger i at man godtar valget man har tatt, og ikke tar det samme valget neste dag. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har slitt med dårlig samvittighet fordi jeg har spist ting jeg egentlig ikke skulle. Den dårlige samvittigheten har gnagd, og gnagd, og ofte resultert i at jeg bare har spist mer , og da er man inne i denne berømte sirkelen, en sirkel det er så veldig vanskelig å bryte. I tillegg så blir man litt nedstemt av hele tiden gå å kjenne på den dårlige samvittigheten.

Gjennom å rydde i topplokket, så har jeg lært at denne dårlige samvittigheten er det ikke verdt å bruke så mye tid, og energi på. Igjen så vet jeg at det høres veldig lett ut, noe det selvsagt ikke er, men det er mulig å gi den dårlige samvittigheten mindre plass. Fra at jeg tidligere konstant gikk og kjente på dårlig samvittighet, så klarer jeg nå å si til meg selv at det er helt ok å kose seg i blant, og får man en sprekk i ukedagene, så er det også helt ok, for jeg vet at jeg ikke gjør det samme neste dag. Jeg er ikke ute ” og kjører ” selv om jeg koser meg – jeg har kontroll, jeg kommer tilbake på det sporet jeg ønsker å være på. Det er nettopp det å være på rett spor som er så viktig. Det å se valgene man tar, og  det å se konsekvensene av valgene man tar. Jeg mener det er utrolig viktig at man har evnen til å kose seg, og at følelsen sier at det er helt ålreit. Å nekte seg selv alt, det tror jeg bare vil skape mer kaos i topplokket. Har man lyst på en bit sjokolade, så ta en bit, eller 4. man trenger ikke spise hele plata.

Jeg er sikker på at de fleste overvektige kjenner mye på dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet er blitt en trofast følgesvenn, og vi sliter spesielt mye med samvittigheten i forhold til mat, og aktivitet. Påsken er en tid med mye fridager og sosialt samvær, og da blir det naturlig nok også mye god mat, og mye kos. Denne kosen tror jeg det er viktig at får litt plass. Den skal ikke ha all plass, men gi deg selv lov til å nyte litt, og gi blaffen i den dårlige samvittigheten. Med alle fridager man har, så har man jo også alle muligheter til å være aktiv. Med eller uten ski, så kan man legge ut på korte, eller lengre turer. Det er hverdagsaktiviteten som er viktigst, og all bevegelse er positivt. Har man klart og være noe aktiv i påsken, så har kanskje den dårlige samvittigheten fått mindre plass. Selv har jeg hatt både tatt fine turer, og jeg har hatt noen gode treningsøkter her hjemme.

Så kom påskeharen til meg likevel i år. Påskeharen kom med et egg fylt med masse kalorier, og oppi egget fant jeg også noe av det aller beste jeg vet, Toffin 🙂 Påskeharen pleier å ha full kontroll. Tidligere formann i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss liker neppe alt dette godteriet som har vært på tilbud før påske, men man får ha kontroll på eget liv. Jeg kan fortsatt kjenne litt på denne dårlige samvittigheten langt der inne av og til. Den har jo ikke helt sluppet taket, noe den sikkert heller aldri vil, men jeg blåser den bort, og tenker at påske er påske, og hverdag er hverdag. I morgen er det fullt fokus på trening igjen, og jeg er helt tilbake på riktig spor! Avslutningsvis så er det også viktig å understreke at det å kose seg selvsagt, og heldigvis er så mye mer enn søtt, og salt, og en haug av kalorier. Det er utrolig fint å fylle påskedagene med samvær, brettspill, quiz og fine turer.

Onsdag starter treningsgruppen for overvektige opp igjen med treningene etter en liten påskeferie. Da er det fullt fokus igjen frem til sommeren. Vi er en utrolig flott gjeng. Her er det mye latter, selvironi og gode samtaler innimellom masse hard jobbing, og mye svetting. Jeg har ett brennende ønske om at flere av dere overvektige skal gripe sjansen å bli med i denne flotte treningsgruppen. Jeg ønsker virkelig at flere kaster alle dårlige unnskyldninger på båten, og bestemmer dere for å ta tak. Det å starte med å bli aktiv, det å starte med å trene, det er et valg du neppe vil angre på. Gevinsten er så innmari stor! Gevinsten for å svette deg igjennom treningstimene er helsen din, og kan man foreta en bedre investering enn en bedre helse?

Treningsgruppen for overvektige trener tabata på mandager fra 19.00-19.55 på Spring Rona. Flotte Kristin er instruktør, og det er en utrolig god time. Vi trener også onsdager. Da trener vi puls intervall på Spring i Vågsbygd fra kl.19-19.55. Da er det flotte Anette som er instruktøren vår. Du tar tid til det du har tid til. Det dreier seg kun om prioriteringer. At vi har en time på Rona, og en i Vågsbygd er heller ingen unnskyldning. Sliter du med å komme deg hit, eller dit, så er det noen du kan sitte på. En uke kan du trene gratis for å se hvordan timene er. Jeg har veldig lyst til å ha deg med på treningene våre. Lag deg en god 2.påskedag <3

Påsken banker snart på døren. Mange har nok startet påskeferien allerede. Noen er skal ha fjellpåske, andre har dratt til sydligere strøk, og mange skal som oss ha bypåske. Skulle det bli en helt fantastisk påske sånn værmessig, så er det klart at jeg godt kunne hatt fjellpåske på en hytte, men samtidig, så er der så mange muligheter her hjemme også. Jeg krysser fingrene for flott påskevær sånn at det kan bli en aktiv påske med fine turer, utelunsjer, fisketurer, og mange skritt på skritt telleren min.

De siste årene har det største fokuset rundt påsken vært på billig smågodt. Kjedene har kriget om hvem som er billigst, og vi forbrukere har løpt rundt og fylt opp både poser, og egg. Kos hører med til påsken, og da også litt kalorier. Klart vi skal fylle eggene med billig godteri om vi ønsker det uten at fagfolk skal skrike stakkars de tjukke. Akkurat som om andre må ta vare på oss, og passe på at vi ikke faller i smågodtfella. Tenk på oss tjukke. Vi tjukke uten vilje, vi tjukke som ikke klarer å gå forbi godtehylla uten å hamstre kalorier for resten av året. Vi tjukke som for all del ikke må ha godteri, og som ikke ser alarmklokkene ringe høyt når vi stopper ved godtehyllene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Egentlig skulle vi tjukke ikke hatt lov til å handle godteri. Vi skulle ha blitt stoppet ved kassene fordi vi ikke kan passe på oss selv. Egentlig skulle det vært begrensinger på godteri for folk flest i sympati for oss tjukke. Når vi tjukke helst ikke skal ha kalorier, så burde vel ikke folk flest heller ha kalorier. Det skulle vært alarmer, og store, røde skilt på alt godteri. Alarmer, og store advarsler som forteller oss hvor tjukke vi vil bli om vi faktisk kjøper disse kaloriene. Vi tjukke er jo egentlig dumme mennesker som tillater oss selv og bli tjukke, så hvorfor ikke umyndiggjør oss når det kommer til kalorier.

Jeg ser rødt jeg når billig smågodt, og billig sjokolade diskuteres opp, og ned, frem og tilbake. Jeg blir så lei av å høre på alle som skriker fordi faren for å bli tjukk er så nær fordi butikkene selger billige kalorier før påske. Herregud! Det er lov å tenke selv! Vårt liv er vårt ansvar! Visst jeg ikke kan gå forbi hyllene med billig smågodt, eller billig Kvikklunsj, så er vel det mitt problem, og ikke alle andres? Visst jeg velger å fylle handlekurven min med billig smågodt, melkesjokolade, toppris, og fylte påskeegg, så er det mitt valg, et valg jeg må ta ansvar for! Det er min skyld om jeg velger å innta flere tusen kalorier i påsken. Det er mitt ansvar om jeg legger på meg. For all del, jeg gir tommel opp til Kiwi som også solgte billig, og sunt godteri, og at dette stod ved kassene. Jeg kjøpte både frukt, og gulerøtter i begre, men jeg kjøpte også kalorier når jeg handlet inn til påske i går. Jeg kjøpte sikkert masse kalorier, men det var valget jeg tok, og så må jeg ta eventuelle konsekvenser av dette valget.

Slutt å tro at vi tjukke er ansvarsløse, dumme mennesker som alltid tar de dårlige valgene, og som ikke kan tenke selv. Joda, vi fristes, og joda, vi bør ikke spise så mye av disse usunne tingene, men det bør vel ingen. Jeg tror ikke vi tjukke blir dratt mer til godtehyllene enn andre. Jeg tror mange har dette søtsuget. Forskjellen er vel at det ikke synes så godt på andre som på oss overvektige. Det er faktisk flere av oss overvektige som ikke overspiser godterier enn det er som overspiser. Igjen så er det sånn at mange setter likhetstegn mellom usunne matvarer, og overvekt. Jeg sier ikke at usunne matvaner ikke er en årsak hos mange, men jeg tror endel hadde blitt overrasket dersom de så hva jeg spiste i løpet av en uke. Jeg tror ikke dere ville ha nikket på hodet, og sagt at dere skjønte hvorfor jeg er tjukk. Jeg har et sunt, godt kosthold som så mange andre overvektige. Klart jeg spiser usunne ting, men jeg dytter ikke i meg kalorier i store mengder hele uken. Ingen slanke personer får stygge blikk om de fyller handlekurven med usunne saker, men vi overvektige får både blikk, og blir pratet om dersom der ligger fy varer i kurven vår. Det er ikke rart vi blir tjukke liksom. Vi skal ikke ha lov til å kose oss, vi skal fylle kurvene våre med gulerøtter, og salat.

Påsken er like rundt hjørnet, og jeg skal kose meg med påskegodt. Jeg tror ikke påskeharen kommer med egg til meg, men man skal ha lov å kose seg i påsken. Man kan kose seg uten å overspise. Man kan ta en Kvikklunsj, man trenger ikke spise fire. Det handler om å begrense seg. Klarer man ikke å begrense seg, så handler det ikke bare om billig påskegodt. Da er det hel andre ting man må ta tak i. Kjøper man over evne, og mye mer enn man har godt av, så er det ens eget valg, og andre skal ikke ” lide ” av et dårlig valg som tas. Jeg er stor tilhenger av ” Mitt liv – mitt ansvar ” – valgene som jeg tar er mine, og ingen andre kan klandres. Jeg kan gi butikkene skylden fordi jeg inntar flere kalorier enn jeg bør, men det hjelper ingenting. Det er kun en dårlig unnskyldning for å føle meg litt bedre med meg selv.

Påskegodt blir det ,men det skal bli mer enn påskegodter, og god mat. Jeg håper det blir en aktiv påske med mange fine, og gode turer. Jeg vil grille pølser på engangsgrill, og spise en Kvikklunsj uten at fagfolk skal rette pekefingeren til meg. Det viktig at man kjenner på det å kose seg, og at man ikke sitter med den dårlige samvittigheten når påskeharen har avlevert påskegodtet. Det å kose seg er en viktig del av livet, og man lever bare en gang! Man må ikke tømme godteskålen, og man må ikke spise hele tiden, det handler om å begrense seg, men man skal sitte med verdens beste samvittighet når påskegodtet kommer på bordet, og man forsyner seg både en, og flere ganger 🙂 Jeg skal absolutt kose meg med både påskegodt, og gode middager. Påskeharen kommer nok ikke på besøk til meg denne påsken. Jeg sendte han en sms med streng beskjed, og regner med at han sjekker tlf like ofte som meg. Noen andre i huset er kanskje redde for at han ikke kommer innom i det hele tatt, men vi får nå se da. Påskeharen pleier å ha full kontroll. Selv om påskeharen dropper meg i år, så er deilig sjokolade kjøpt inn,  og ligger godt i kjøleskapet….men jeg velger å kombinere kos, og aktivitet denne påsken, og synes det er en fortreffelig kombinasjon! Kos deg – kjøp billig smågodt – det er påske!

Nå nærmer 1.desember seg med stormskritt, og jeg er som en unge i desember. Jeg er veldig julete, og jeg er glad i å pynte. Jeg er ikke en som pynter med alt, og overalt, jeg er nok litt bevisst på hvordan jeg vil ha det. I vårt hjem er det mye rødt, og det skinner fint i rødt i desember. Jeg er glad i nisser, men det er helst store nisser som kan stå på gulvet. Jeg er glad i store ting som gjør mye av seg. Til helgen skal det pyntes, og jeg gleder meg! Jeg skal nok legge ut litt bilder på bloggen etter hvert, og vil noe av dere dele bilder fra deres julehjem i desember, så er det veldig hyggelig 🙂 Selv om datteren min er 22 år, og voksen, så blir man aldri for stor til å få pakkekalender. Hun synes fortsatt det er stor stas, jeg skjønner henne godt jeg 🙂 Jeg synes det er minst like stor stas både å handle gavene, og å lage kalenderen til henne.  Nå må jeg bruke de neste dagene til å pakke inn gavene, for det er ikke bare henne som skal ha pakkekalender. Jeg lager også kalender til forloveden hennes, og jeg lager kalender til min bedre halvdel, og jeg koser meg glugg.  Alle får de hver sin kalender med små gaver i ventetiden. Selv har jeg også fått kalender i blant, og i fjor fikk jeg en fantastisk kalender av min datter, og min bedre halvdel. Kalenderen var full av flotte gaver, og det er ingen tvil om at de kjenner meg veldig godt.  Jeg husker jeg ønsket meg den største kalenderen fra Bodyshop i fjor, men den jeg fikk var jo langt bedre. Skulle julenissen ha planer om å sende meg en Bodyshop kalender i posten, eller gjennom pipa, så er det jo helt klart at jeg tar den i mot. Det er ikke 1.desember ennå 🙂

1.desember åpnes også første luke i denne bloggens julekalender, og jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen : GLED DERE!!!! Jeg har så utrolig mange flotte gaver som skal deles ut frem til 24.desember. Hver eneste dag mellom 1-24.desember, så skal det deles ut gaver på bloggen, noen dager er det flere gaver som skal deles ut.  Her trenger ingen melde seg på, men du må innom bloggen hver dag for å se dagens adventsgave, og du må legge igjen navn, og epostadresse. Jeg vil selvsagt ikke røpe hva gavene er. Dette skal være en overraskelse hver eneste dag, men jeg vet at jeg vil glede mange av dere i desember <3 Dette blir min hilsen i ventetiden til dere <3 Selv om jeg ikke vil røpe hva gavene inneholder på forhånd, så er det disse som har gitt gavene til årets kalender :

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

* Alexis Mote  * Nice Size  * Nais  * Mother India  * Ellinors Stue  * Spring Trening  * Sørensen Sko  * Snefrids Hus  * Lingzi  * Cinderella Stormote  * Ciso  * Stormberg  * L’ evolution  * Hjerter  * Zhenzi  * Vita Univers  * Wilhelmines  * Pont Neuf  * Norwex konsulent Torhild Aaas  * Forever Living konsulent Ingrid Pedersen Tveita  * Amway  * Urtemor  * Helsekilden  * Handberg  * Maxima Mote  * Fant – Norges eneste hundekafe

Dette er litt av en liste, og hvert firma har gitt en flott gave som igjen skal deles ut til mine lesere i desember – jeg gleder meg masse til og kunne glede så mange av dere i den flotte ventetiden som snart er her, for gavene, de er flotte! Torsdag 1.desember, så åpnes den første luken.

I dag har jeg også lyst til å vise dere to flotte plagg fra høst, og vinterkolleksjonen fra Pont Neuf. Som dere vet, jeg er en STOR Pont Neuf fan, og i høstkolleksjonen, så har de en flott poncho som jeg har prøvd. Jeg har brukt lite poncho, men jeg har alltid syntes det har vært veldig stilfullt. Dessuten er det veldig pent, og absolutt behagelig å ha på seg. Ines heter en av ponchoene som finnes i Pont Neuf sin høstkolleksjon. Stilig i sort, og hvitt. Litt tung slik at den sitter fint, og faller fint. Det er mange butikker som fører Pont Neuf, også butikker som ikke selger stormoteklær. Pont Neuf er nemlig et merke som går fra XS – 3 XL. Lurer du på hvor du finner din nærmeste Pont Neuf butikk, så kan du gå inn på Facebook siden deres, og sende de en melding : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts   Ponchoen Ines kommer i to farger.

Jeg er også blitt veldig glad i jakken ” Stella ” fra høstkolleksjonen til Pont Neuf. Den er utrolig behagelig å ha på, den har god lengde, og en veldig god passform. På bildet har jeg på meg ” Stella “, og jeg har en blondetopp under som faktisk er en kjole 🙂 Jeg er såpass høy at jeg kan bruke kjolen til tunika, og som tunika, så synes jeg den har en fin lengde til meg. Jeg liker det jo litt langt. Det å bruke den til kjole, det er nok lite aktuelt for min del. Tenk dere meg i kjole til knærne, jeg med mine tømmerstokker 🙂 Lekkert 🙂 Blondetoppen/kjolen er fra Nais i Lyngdal.

Mange butikker arrangerer i disse dager kundekvelder. Jeg liker kundekvelder. Man blir kunde i butikkene på en litt annen måte. Der er en god stemning, man treffer kjente, og ukjente, latteren sitter løst, man prøver klær, og om man ikke alltid kommer ut med handleposer, så kan man på en slik kveld få mange gode tips både fra de ansatte, og andre kunder. På torsdag var jeg innom kundekvelden til PIP her i Kristiansand, og koste meg masse! De er så flotte de PIP’ene som jobber her i byen. Herlige damer som kan det de driver med, og damene stråler alltid. Masse flotte klær, gode tips, og fine mennesker. Om du bor i nærheten av Oslo, eller Moss, så skal Alexis Mote ha kundekvelder denne uken. I kveld er det i Moss mellom kl.18 – 20.00, og selv om det har vært påmelding til arrangementet, så kan det være du likevel har mulighet til å ta turen om du tar kontakt med Alexis. I Oslo er det kundekveld tirsdag 29.november mellom kl.16.-20.00. Nå som julens herligheter nærmer seg, så kan man jo på slike kvelder få gode tips til juleantrekket. Du kan få mer info om kundekveldene her : https://www.facebook.com/Alexis-Mote-AS-143991575851/?fref=ts

PIP jentene i Kristiansand på kundekvelden.
 

Lørdag morgen, og jeg har vært oppe lenge allerede. Jeg elsker å stå tidlig opp, og få masse ut av dagen. Jeg nyter stillheten rundt meg. Det er fantastisk med morraer. Man kan nesten høre en knappenål falle, så stille er det. De eneste lydene jeg hører er min egen pust, og vaskemaskinen. Jeg nyter stillheten, og lar tankene vandre. Det fine er også at jeg tenker mest positive tanker når alt er rolig rundt meg. Det å ta seg tid til å tenke på alt som faktisk er fint, og kjenne at alt det fine faktisk får deg til å smile der du sitter, og nyter stillheten. Få har stått opp, og her sitter jeg og koser meg med bloggen min, og er så takknemlig for at jeg har fått en så fin mengde mennesker som leser den, og som synes at den betyr noe i hverdagen. Lørdag er det treningsfri for min del. Det har vært ei god treningsuke. Matmessig har det vært helt ok, og jeg må jo bare innrømme at det har vært noe skapsnoking, men ikke mer enn at jeg lever godt med den snokingen som har vært. Peanøttene må flyttes bort fra kjøkkenskuffa, og vingummiene må opp i boden. Jeg  innser at jeg nok kunne ha vært de kaloriene foruten, men gjort er gjort, og mengdemessig, så er dette bare en dråpe i havet av hva det fort kunne ha blitt om man går noen år tilbake i tid. Det er godt å være mer venn med det mentale gitt 🙂 

Lørdag er en fin dag, og helt fra jeg var liten, så har lørdag vært en kosedag, en dag som skilte seg ut fra alle de andre dagene. Lørdager var alltid bytur med mamma, og pappa, og da var det som regel kafebesøk. Bytur betydde også besøk innom Jonassen på Torvet, og for dere som er på min alder, og ekte Kristiansandere, så husker dere kanskje at Jonassen på Torvet hadde byens desidert beste fiskekaker, og den beste fiskepuddingen. Aldri har noen kunnet kommet seg opp på høyde med smaken på verken fiskekaker, eller fiskepudding etter at butikken etter hvert la ned. Det er utrolig godt å tenke tilbake på alle de små tingene som man satte så utrolig stor pris på, og det aller beste var nok den gode følelsen av å ha noe å glede seg til, og det og gjøre noe sammen. Også når jeg selv stiftet familie, så har det vært viktig at helgene skilte seg litt ut fra hverdagen. At man gjør andre ting i helgene, man har spesielle helgemåltider, og man prioriterer å være sammen. Jeg tror det er viktig at man skiller litt på hverdag, og helg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helg for meg betyr også at jeg prøver å legge den dårlige samvittigheten litt på hylla. Det er derfor dagens blogginnlegg fikk tittelen ” Opp på hylla med deg ” – det er der samvittigheten bør ligge store deler av helgen. I helgen skal det være lov til å kose seg, og da tenker jeg med fryd på posen med smørbukk som ligger i kjøkkenskuffen, og bare venter på å bli åpnet… og spist 🙂 Jeg kjøpte den på båten for ett par uker siden, og den ligger der ennå 🙂 Jippi!! Helg betyr også popcorn fra den kule popcornmaskinen i hjemmekinoen. Det er godt å ha slike ting å se frem til. Det høres kanskje noe spesielt ut det å glede seg til man kan få i seg litt, eller egentlig veldig mange kalorier, men for meg er det viktig at jeg kan kose meg i helgene uten å slite med verdens dårligste samvittighet i evigheter etterpå. Jeg må jo være helt ærlig på at jeg er glad i usunne ting, jeg er veldig glad i både søtt, og salt, og jeg vet også så innmari godt at det har vært perioder hvor det har vært helg hele uken. Spesielt i perioder hvor dagene har vært noe mørkere enn man ønsker, da er det så innmari lett å finne veien til skuffer, og skap, og dragningen går mot det man helst ikke skal spise for mye av. Det er rart hvor mye mer trøst det er i en sjokolade, eller en chipspose enn det er i et eple, eller ei gulrot. Jeg kunne jo aldri trøstespist om valget hadde vært en stor bolle med grønnsaker, da hadde jeg heller latt være å spise…og det er jo ikke det at frukt, og grønt smaker vondt, for jeg liker begge deler, men må jeg spise fordi jeg synes synd på meg selv, eller fordi det har vært en tøff dag, så skal det sannelig være noe med masse kalorier. Herremin så skrudde vi er i hodet 🙂 Vi kjenner vel alle til dragningen mot kjøleskapet, eller den desperate letingen i skuffer, eller skap etter kalorier. Den dragningen har jeg også slitt mye med, men det trenger egentlig ikke være leting etter kalorier når hodet plutselig forteller meg at jeg må ha noe i munnen. Når det skrullete hodet mitt forteller at jeg må ha noe i munnen, så kan det sånn sett være ei brødskive, eller et kjeks, men problemet er jo at fornuften ikke alltid innser at det ikke er bra med denne småspisingen uansett hva det er man putter inn… jaja, hadde det vært frukt, eller grønt hele tiden man bare måtte ha noe, så hadde det vært en ting, men de tingene kommer nok sist på listen når dragningen mot kjøkkenet starter…..kveldene er de verste… når man setter seg ned i sofaen etter en lang dag, så får man ofte lyst på noe… ikke alltid man kan definere hva… man bare MÅ ha noe. En løsning for min del på akkurat det er at vi spiser middag sent. Det har vi gjort i veldig mange år. Da orker jeg ikke noe etter middagen, så da blir det ikke snoking etter det usunne. Joda, jeg vet at man egentlig ikke skal spise middag så sent, eller det er vel delte meninger om det som om alt annet, men for meg har det vært en god løsning.

Noe av det verste med denne skapsnokingen, og småspisingen, det er jo uten tvil den dårlige samvittigheten som kommer når kaloriene er fortært. Da skammer man seg, og man kan ikke fatte hvorfor man igjen har vært så komplett idiot. Så begynner man å tenke etter hvor mye unødvendige kalorier man har stappet i seg, og hvor mange kilo man nå har lagt på seg. For man føler seg jo maaange kilo tyngre etterpå, selv om de fleste kiloene nok er den dårlige samvittigheten. Den gnager, og gnager, og vil ikke slippe taket. Ble man ne mer lykkelig med masse kalorier innabords? Kom smilet frem som man trodde ? Er man kanskje i enda dårligere humør fordi man på nytt gikk i fella ? Man sliter med å godta valget man tok når man stappet i seg det man ikke skulle, man lar styggen på ryggen overta nok en gang, og man er igjen tilbake i den vanlige sirkelen hvor man snakker seg selv ned, og så spiser man kanskje bare enda mer.  Man klarer ikke å si til seg selv at man gjorde ett dumt valg, men at man i morgen ikke skal ta det samme valget. Hvorfor kan man ikke bare godta det man har gjort, og gjøre alt man kan for at man ikke gjør samme feilen i morgen?

Etter mange samtaler med meg selv, og etter mye rydding i det berømte topplokket, så har jeg blitt mye flinkere til veldig mye. Jeg er blitt mye flinkere til å skille hverdag, og helg når det kommer til det søte, og det salte. For meg har det vært nyttig å bestemme meg for at de ekstra kaloriene, de prøver jeg å holde til helgene. Det er absolutt ikke alltid jeg klarer det. Jeg har mange ” sprekker.” I helgene koser jeg meg likevel med verdens beste samvittighet, og sliter ikke lengre med denne dårlige samvittigheten. Nå er det helt ålreit å spise disse gode, usunne tingene, og det er så deilig å kjenne meg avslappet, og at ingen stygging sitter på ryggen og forteller meg hvor komplett idiot jeg er. Samtidig så vet jeg at selv om det er helg, så spiser man ikke fra fredag kveld til søndag kveld. Det å ha jobbet mye med seg selv har også resultert i at mengdene er blitt mye mindre enn før, og det uten at jeg føler at det er kjipt. Det høres sikkert ut som et fint eventyr dette, men det er utrolig hva man kan oppnå visst man veldig bevisst jobber med det mentale. Jeg har veldig langt igjen, men er stolt over det jeg har klart til nå. Man må ta et steg av gangen. Vi skal ofte gjøre alt på en gang, noe som fungerer veldig dårlig dessverre. Det er selvsagt ukedager hvor jeg bare må ha noe søtt, eller salt, og dersom jeg får lyst på en bit sjokolade, så tar jeg en, og så godtar jeg valget jeg tok, og sier til meg selv at det er helt ålreit. Dermed overtar ikke den dårlige samvittigheten, og så vet jeg at et dårlig valg en dag, ikke blir ett dårlig valg neste dag. Dagene består i mindre skapsnoking enn før, men i perioder, så faller jeg tilbake, men letingen er ikke så intens, og desperat som den var før. Jeg tror både skuffer, og skap er noe lei seg for at besøkene er blitt sjeldnere enn før, men for meg er det en seier hver gang jeg hører de rope, og jeg ikke gidder å svare 🙂 Noen må ha en sjokoladebit hver dag, og må man det, så er ikke det verdens undergang bare man ikke må ha en 200 grams hver dag. Det er ingen krise med litt så lenge man har en viss kontroll. Man lever en gang, og livet vårt skal ikke bestå av en evig diett.

Jeg tror det er viktig i en livsstilsendring at man ikke nekter seg selv alt som er veldig godt. Alt handler om mengder, og om det å begrense seg. Nekter man seg selv alt, så tror jeg veien vil bli mye vanskeligere. Da vil man kjenne på den desperate lysten etter alt som er ” ulovlig ” hele tiden. Det å kose seg med god mat, og gode ting, det er en del av ett godt liv, og livet man har skal man leve godt. Å unne seg litt av det gode handler ikke om å ødelegge alt. Det er hverdagen som teller mest, og her kan man heller gjøre en god innsats, og prøve å være flink. For det er viktig at ikke hele uken blir en eviglang helg. Jeg skal kose meg med god mat, og mine favoritter i kveld, og det med verdens beste samvittighet.

Hurra det er helg –  kos deg masse!!

Å føle glede er ingen selvfølge. De fleste av oss burde sikkert ha mye å glede seg over, men denne gode følelsen av glede har en tendens til å forsvinne i alt jaget, stresset, og negative tanker. Tidligere når jeg slet som verst med forholdet mitt til overvekten, så måtte jeg av og til stoppe opp, og kjenne etter om den gode følelsen av glede egentlig var der…noen ganger følte jeg nesten at jeg hadde mistet evnen til å glede meg fordi alt dreide seg om den forbaska kroppen, og den høye vekten. Når tankene man har rundt egen kropp blir så negative som mine den gang var, så ødelegger det evnen til å glede seg over alle de fine tingene som nok var der et sted. Heldigvis har jeg alltid følt en stor glede over å ha så mange flotte mennesker i livet mitt…min lille familie, og gode venner. Evnen til å føle glede har aldri vært borte, men det føltes sånn, og jeg det var vel ikke glede som preget dagene mine. Den dumme vekten, og den store kroppen tok   tankene bort fra mye av det  gode jeg hadde rundt meg….en var så sliten av å tenke på kropp, og vekt at man ikke hadde noe særlig plass til alt det andre, alt det gode….heldigvis har mye endret seg den siste tiden, og det er så utrolig godt å kjenne mer på glede enn på negative tanker!

To ganger har jeg truffet Finn Schjøll gjennom jobben i radio – ett helt fantastisk menneske! To møter som ga meg mer enn han nok aner 🙂 Verden skulle hatt enda flere Finn Schjøll’er 🙂  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva er glede egentlig? Det er ikke lett å forklare ordet, og glede er så individuelt, og personlig. Det jeg opplever som glede kan være noe helt annet for andre. Det som i alle fall er helt sikkert, det er at glede er noe godt, glede er noe positivt. Man smiler, kroppen bruser, og man kjenner på alle disse gode følelsene inni seg. Glede får en til å føle seg bra, og glede får oss til å føle at livet er innmari fint 🙂 Alt går så mye lettere når man føler seg glad, og man er så mye mer positivt innstilt til det meste. Menneskene rundt oss merker jo også når vi er glade, vi utstråler så masse positiv energi….og glede, det smitter 🙂 Det er godt å være rundt glade, positive mennesker, og det er jo gjerne på ett slikt godt sted man ønsker å være mesteparten av tiden…men jeg tror de færreste av oss går rundt og kjenner på gleden størstedelen av døgnet. Jeg tror dessverre at gleden ofte forsvinner i hverdagens stress, og jag. Alt stresset, alt jaget, og all negativ tenking gjør at der ikke er plass til å føle på alt det gode. Vi ser ikke alle de fine tingene som vi bør stoppe opp, kjenne på, og glede oss over. Vi ser ikke hvor viktig der er å kjenne på det å føle seg glad. Noen ganger klarer vi kanskje heller ikke helt å se at der er ting å glede oss over. Det er så mye annet som tar alt fokus, og all energi, og da går man nok heller i kjelleren enn andre veien. For min del, så har det vært tungt å være en størrelse for stor gjennom livet. Kanskje var det ikke det at jeg var en størrelse for stor som var så ille, men det at jeg aldri, før nå, har klart å akseptere den store kroppen. Jeg har aldri likt kroppen min, og vi har aldri spilt på lag. Når man aldri er fornøyd med den man er, og stadig går og snakker seg selv ned, så er det sannelig ikke mye plass igjen til glede! Alle disse dustete, irriterende tankene som er fullstendig sjef over deg, de tapper deg også for all energi, og da er det ikke alltid så lett å smile til verden.

Det vil alltid være dager som er grå, og triste…sånn er livet. Dagene er ulike, humøret skifter, sånn er det for oss alle. Man opplever motgang langs veien, og det er dager hvor en føler at alt bare er dritt….dette er livet. På sånne dager er det viktig å prøve å finne frem til den gode følelsen, sette seg ned, og tenke på hva som gjør oss glade? Det er ulike ting som skaper glede for oss…for meg kan glede være musikk, eller en tur ut i naturen. Glede for meg kan være god egenpleie, eller ett godt blad i go’stolen…jeg blir glad av å le, og kan se en god serie på tv…trening gir meg glede…. uansett hva som gjør oss glade, så er det viktig å sette av tid til de gode tingene i hverdagen. Senke skuldrene, og skyve bort alt du ” skulle ha gjort ” – det er sjeldent noe løper fra en. Jeg kan ikke si at jeg stortrivdes med å være rundt meg selv når jeg tidligere fokuserte så innmari negativt. Nå liker jeg mye bedre å være rundt meg selv fordi jeg har lært å fokusere på en helt annen måte. Det er kun du, og jeg som har ansvar for vårt eget humør, vår egen glede, og vår egen lykke. De små tingene snakker man ofte om, og for meg er de små tingene viktige. Jeg elsker hverdagen. Hverdagen er en god plass å være, og det er de små tingene i hverdagen som gjør meg glad. Et smil, en hyggelig kommentar, plommer fra egen hage, blomster, ei ny veske – det er så mange slike ting som jeg blir glad av 🙂 Forrige uke kjøpte jeg ei ny veske i Oslo. Det var ikke mer som skulle til for at jeg smilte enda mer den dagen. Den var så fin, og så stilig 🙂  Eller da jeg i går plukket inn en liten bolle med plommer fra egen hage. Og da jeg i går malte en benk, og var svært fornøyd med arbeidet 🙂  Begge deler fikk meg til å smile, og kjenne på glede. Alle dere fine lesere som jeg treffer, og gir meg de fineste tilbakemeldinger på bloggen – det gir meg en enorm glede! Alle fine, private medinger, og alle fine kommentarer – at du leser bloggen min betyr enormt mye for meg 🙂 Ingen av oss kan skylde på andre for dårlige dager, og dårlig humør – vårt humør er vårt ansvar. Og når man først vet hvordan følelsen av glede kjennes, og hva som faktisk får oss glade, så er det så mye lettere å ta frem disse følelsene på dager hvor man virkelig trenger det.

Jeg har tenkt mye negativt om meg selv, og min overvekt. Jeg har hatet kroppen min, og tenkt på hvor stygg jeg er omtrent 24 timer i døgnet. Det var det første jeg tenkte på da jeg våknet om morgenen, og det siste jeg tenkte på da jeg la meg om kvelden…og gjennom dagen kvernet dette hele tiden, bevisst, eller ubevisst. Etter jeg bestemte meg for å på ny begynne en reise for en livsstilsendring, så har mye skjedd også i tankene mine. Det at jeg tok de grepene jeg gjorde, i den rekkefølgen jeg gjorde, det er jeg så innmari glad for. Hadde jeg ikke klart å endre tankemønster, så hadde jeg vært på akkurat samme plassen i dag som før. Jeg skal ikke sitte her og si at jeg bare elsker kroppen min, og hver ekstra kilo, men jeg har lært meg å akseptere meg selv for den jeg er. Jeg vil garantert krangle med hodet i all evighet, men jeg skal være sjef mesteparten av tiden. Alle disse positive tingene som har skjedd på veien har ført med seg så utrolig mye bra, og en av de beste tingene er at jeg føler så mye mer på glede, og jeg kjenner at evnen til å glede seg over selv de minste tingene, den er tilbake!!! Jeg begynner å bli den personen jeg har lyst til å være 🙂

Husk vår flotte giveaway som blir trukket denne uken! Sammen med de flotte jentene på Nice Size i Drøbak, så gir vi bort et gavekort på 800 kr til en heldig leser! Gavekortet kan brukes i butikken på Drøbak Amfi, eller du kan gå inn på Facebook siden deres, og se en god del av utvalget deres der. Jentene hjelper vinneren til å finne riktig størrelse dersom du ikke kan gå innom butikken, og skulle være i tvil om hvilken størrelse du trenger. Butikken bugner av flotte høstvarer nå, så hvem kan vel si annet enn ja takk til et gavekort, og ett nytt høstplagg 🙂 Du kan besøke Nice Size her : https://www.facebook.com/nicesizedrobak/?fref=ts

Flotte Stine på Nice Size i ett av høstens antrekk 🙂

Dersom du er på Instagram, så følg meg gjerne der. Fremover vil jeg bruke Instagram mer enn tidligere. Du finner meg på : heidirosander 

Jeg innrømmer det glatt – søndager har aldri vært min favorittdag. Jeg har vokst opp med at søndager er dager hvor man skal hvile, og egentlig ikke gjøre noen ting. Vel, vi gikk jo på turer, og på besøk, men på søndager gjorde man aldri noe i huset annet enn å lage middag, man hang aldri ut klesvasken, og man skulle ikke gjøre noe som man så på som arbeid. Heldigvis har ikke jeg videreført dette 🙂 Klart søndager er fine dager hvor man kan gjøre mye mer sammen enn man kanskje ellers gjør. Det er dager hvor man kan komme seg ut, og gjøre helt andre ting, eller bare sitte med beina på bordet med den beste samvittighet. Likevel har det alltid vært noe med disse søndagene…. Da jeg var yngre var alltid søndag en bånn kjedelig dag. Det skjedde aldri noe på en søndag. Foreldrene mine hadde søndag som avslapningsdag etter ei uke med jobbing, og kanskje var det dagen for familiebesøk, noe som heller ikke alltid var like spennende. Jeg kunne aldri sove lenge selv om det var søndag, noen unntak var det jo, som de søndagene hvor man hadde vært på byen kvelden før. Disse søndagene kunne det jo være godt å sove noe lengre, men jeg var jo aldri fyllesjuk som avholdskvinne, så det var jo grenser for hvor lenge man skulle sove. Jeg har aldri kunnet sove for lenge… jeg har alltid vært redd for å gå glipp av noe 🙂 Jeg må ha mest mulig ut av dagen… men søndager, de har aldri vært mine favorittdager….Nå som man er voksen, så er søndager blitt fine dager, men for mange rød dager, det liker jeg ikke 🙂 Søndager står jeg opp like tidlig som jeg gjør ellers i uken, og jeg elsker å stå opp tidlig!

Søndager er for meg er i dag bla en dag for velvære, og egenpleie. Som en størrelse for stor, så har jeg alltid vært opptatt av velvære. Det er nok ikke fordi jeg alltid har vært en størrelse for stor at velvære har vært viktig for meg, men kanskje har det likevel vært ekstra viktig.  Jeg har alltid tenkt at selv om jeg er stor, så skal jeg ikke la være å føle meg vel. Jeg tror dessverre mange overvektige egentlig har gitt litt opp når det kommer til seg selv, og det å ta vare på seg selv. Man sliter så med dårlig selvbilde, og negative tanker rundt seg selv at man ikke orker å tenke tanken på å føle seg vel.  Mange orker ikke å kle seg pent, eller bruke litt tid på egenpleie…det er liksom ingen vits i det tenker mange. Jeg har møtt, og snakket med så mange overvektige kvinner som ikke orker å bry seg fordi de føler seg så tjukke, feite, og stygge… de føler at det ikke er noen vits i å prøve å gjøre det umulige mulig. Jeg blir skikkelig lei meg når noen sier slikt… men for all del, jeg har tenkt slik selv mange ganger… men selv om jeg har tenkt det, så har jeg likevel gjort de tingene som føles godt for meg selv. ” Jeg skal bare pynte litt på elendigheten ” er vel et uttrykk de her hjemme har hørt noen ganger når jeg skal i gang med å sminke meg… for meg er velvære, og egenpleie utrolig viktig. Selv om man føler seg som en dass med alle de ekstra kiloene, og man ofte føler seg som en vaggende flodhest, så føler jeg i alle fall det gjør godt og kunne bruke litt tid på egenpleie. Det føles godt, det gjør godt, og det gir en god følelse etterpå – det er den gode følelsen man selv føler på som er så viktig å kjenne! Den betyr så mye!

I tillegg til den daglige hudpleien, så er søndager de dagene jeg ofte setter av til det lille ekstra, og det man som regel ikke gjør mer enn en gang i uken. Jeg skal være ærlig på at jeg i alle år har vært veldig flink til å ta vare på huden min. Jeg renser ansikt morgen, og kveld, og jeg bruker en rekke produkter hver dag. Ikke det at jeg tror jeg slipper unna alt som heter rynker fordi jeg er flink med huden, men at jeg har vært flink i så mange år, det har gjort at jeg har forebygget en del, og det har gjort at huden min er fin. Det er ikke få ganger jeg har fundert på hvorfor i all verden jeg ikke har vært like flink til å ta vare på kroppen min som jeg har vært til å ta vare på huden min. Det er liksom liten, eller ingen fornuft i å ta så godt vare på huden som jeg gjør, og så bare se bort i fra at man har en kropp som trenger minst like mye pleie. Da er man tilbake til dette forskrudde hodet igjen, men det er klart at hudpleie er en lettere jobb å gjøre enn kampen mot kiloene 🙂 Dessuten skal man vel være fornøyd med at man har vært flink på noen områder. Her er det renseprodukter, kremer, øyeserum, øyekrem, ansiktserum,peelinger,  og jeg vet ikke hva jeg ikke bruker av produkter, men kroppen, den har vel ikke fått den samme pleien. Den har blitt skrubbet, og fått god kroppskrem, men viktige ting som aktivitet, det har vel ikke akkurat vært prioritert……Heldigvis er det aldri for sent å endre, og jeg er veldig glad for at endringen er i gang, og at jeg i dag prioriterer helt annerledes enn jeg gjorde før.

Søndagene er dagene for å rense huden, og legge maske. Søndagene er dagene for hårkur, stell av føtter, og velvære på hendene. Det er en tid som kun er min, og søndagsmorgener er fine dager og bruke til velvære, og egenpleie. Det er en så utrolig god følelse det og sette av tid til seg selv, og bare nyte, og føle. Man føler seg som en helt ny person etter hjemmespa, og det å være i denne deilige spahimmelen, det gjør utrolig godt for både kropp, og sjel. Av og til tar jeg meg også tid til massasje. Jeg gjorde aldri det før. Jeg var altfor flau over kroppen min til at jeg våget meg inn på steder som tilbød massasje… lysten var alltid stor, men kiloene begrenset meg. Etter at flotte Marie på BioTeam startet med aromaterapi, så klarte hun å få meg til å bli trygg på massasje, og trygg på at selv om kroppen var stor, så var det ingen andre enn meg selv som brydde seg om det. Hun fikk meg til å tenke nytelse, hun fikk meg til å slappe av, og hun fikk meg til å føle hvor viktig det er å gjøre noe godt for seg selv i blant. Nå bryr jeg meg svært lite om at jeg har en stor kropp når det kommer til rygg/nakke massasje – jeg tar aldri full kroppsmassasje annet enn om det er Marie som gjør det….Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang skulle la noen massere hele kroppen min, men er man trygg på personen som gjør det, så fungerer det faktisk veldig bra det også. Man ligger litt på nåler den første gangen, og klarer ikke helt å slappe av, men så blir man trygg fordi personen som gjør massasjen lar deg føle deg trygg….Nå som Marie har sluttet med massasje, så er det lenge siden jeg har gjort dette. Det er ikke bare å finne en person man kan føle seg trygg på….jeg er jo ikke akkurat den som stolt viser frem kroppen til hvem som helst…..

Hvorfor skal vi overvektige begrense oss selv så utrolig mye? Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det. Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at teraputen skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet to fotteraputer som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes. 

Jeg er veldig opptatt av velvære, og egenpleie, og i dag kan jeg også stolt si at jeg også er opptatt av trening, og fysisk aktivitet. Hvem skulle trodd at jeg skulle kunne skryte av det siste 🙂 Jeg har opp igjennom årene også alltid vært opptatt av å kle meg pent. Ikke for å skjule kiloene som mange kanskje tror, men jeg har alltid likt klær. Innledningsvis skrev jeg vel at overvekten kanskje har fått meg til å føle på at det har vært ekstra viktig for meg å kle meg pent, og der er nok en del sannhet i det. Om noen kommenterte vekt, eller størrelse, så skulle de i alle fall ikke si at jeg at jeg i tillegg kledde meg som en dass…. Jeg har alltid fått mange fine tilbakemeldinger på at jeg kler meg pent, og veldig mange har kommentert at de aldri har sett på meg som stor fordi jeg alltid er så velkledd. Om det er en trøst, eller sannhet, det vet jeg ikke, men det er uansett hyggelig å få slike fine tilbakemeldinger. Jeg liker å kjøpe fine klær, jeg liker smykker, og alt av stilig tilbehør. Jeg elsker bling, om det ikke tar helt av 🙂 Jeg elsker pent undertøy, og for meg, så har det aldri vært det store skillet på hverdag, og fest. Jeg kler meg selvsagt alltid litt ekstra pent når jeg skal noe spesielt, men jeg liker å bruke de fine klærne også på en hverdag. Der er trossalt flest hverdager 🙂

Noe jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi overvektige trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må kanskje begynne å tenke helt annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da….det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love det at gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og faktisk se hvor flott du er. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem du er….det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på vei, og det føles himla godt!! Nå går jeg med en mye strakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, jeg kjenner på at jeg faktisk smiler, og ikke bryr meg som mye om tante Olga som sikkert synes at jeg er himla tjukk. Jeg vet at ikke alle ler av meg, eller snakker stygt om meg, og jeg vet at det finnes mennesker som jeg møter på min vei som synes jeg er feiende flott 🙂 Ta deg tid til deg selv, og ta deg tid til å ta vare på deg selv. Ta deg egentid, plei deg selv, og så kan vi alle sammen øve på å stå foran speilet, og si at vi er himla flotte akkurat som vi er – og det er mange som synes de kiloene som ligger på håndtakene er sexy som fy 🙂

Plus Size modellen, Tess Holliday
 

I helgen traff jeg på ei jeg gikk en del sammen med for noen år tilbake. Også hun er overvektig, og har slitt med vekta i alle år. Tidligere trente vi litt sammen, men det rant ut i sanden, og ingen av oss oppnådde de store resultatene, men vi gjorde ett tappert forsøk en periode. Jeg har prøvd å sende henne meldinger for å høre om treningsgruppen vår for overvektige kanskje kunne være interessant for henne, og hele tiden fikk jeg til svar … snart er jeg klar… jeg skal bare…jeg må bare. Alle kjenner vi til disse unnskyldningene. Det er helt utrolig hvor mange unnskyldninger som kommer på løpende bånd ut av munnen vår. Jeg har noen ganger lurt på hvordan det er mulig å komme på så mye pisspreik i løpet av så kort tid. Selv synes man jo at unnskyldningene er både veldig gode, og veldig troverdige. Med slike unnskyldninger, så skjønner jo liksom alle at man ikke har tid til å trene, eller være aktiv. I tillegg til sykt dårlige unnskyldninger, så har man vel også en tendens til å sette alle andre foran seg selv, i alle fall var jeg veldig flink til det. Jeg lot meg dra i alle kanter, og jeg trodde vel til tider at uten meg til å ordne, og styre, så raste verden sammen. Jeg var liksom limet som kunne alt, og ordnet alt, og det var lite tid til Heidi, og når alle andre var prioritert, så hadde man ofte ikke så mye krutt igjen. Man så kanskje ikke at trening, og fysisk aktivitet ga nettopp nytt krutt, og ny energi.

Når jeg traff min gamle venninne igjen på gata, så lyste det dårlig samvittighet lang vei. Hadde hun ikke gått rett på meg, så hadde hun garantert gått lange omveier for ikke å møte på meg. Før jeg omtrent hadde fått sagt hei, så kom alle unnskyldningene på løpende bånd på hvorfor hun ikke hadde fått startet å trene : mangel på barnevakt, mangel på energi etter jobb, mye syk, barn som hadde vært syke, dårlig tilgang på bil akkurat når treningene var, mye jobb med seg hjem, legging av barn – listen var mye lengre enn dette. Jeg stod bare og lyttet, og lot henne unnskylde seg ferdig. Jeg kjente igjen mange av unnskyldningene. Mange av disse har jeg også servert en haug av ganger, men jeg vet nå at de fleste bare er unnskyldninger fordi man ikke kan komme seg opp av og stolen, og ta tak. Man klarer ikke å sparke seg selv i rompa, man klarer ikke ta seg selv i nakken. Dette har jeg svart belte i, og jeg kunne nesten ha skrevet en hel bok om alt jeg har brukt som unnskyldninger. Likevel følte jeg det ikke riktig at hun skulle stå der, og unnskylde seg til meg. Det var ikke jeg som skulle ha alle unnskyldningene, dette var ting hun sånn sette burde tatt opp med seg selv. Det er ikke meg det går ut over at hun ikke klarer å komme i gang med endringene, men hun selv. Jeg vet hvordan man sliter med samvittigheten når man vil, men ikke får det til. Jeg vet hva det koster når ting ikke går som planlagt, og man mislykkes gang på gang. Samtidig er det ingen andre enn deg selv som kan snu ting. Det er en selv som må ville.

Det var vondt å høre min tidligere venninne unnskylde seg, og det var vondt å føle at hun måtte det overfor meg. Hun hadde kjøpt is da hun møtte meg, og også det følte hun at hun måtte unnskylde… det var så varmt, så jeg måtte bare sa hun. Det er da lov å spise is – hvorfor unnskylde seg? Samtalen ble nok litt enveis, men jeg fikk da sagt at hun var velkommen i treningsgruppen når hun fant ut at hun ønsket å prioritere seg selv litt, og når hun følte at hun var klar for det. Man får det meste til om man virkelig ønsker det…. Hele tiden mens vi snakket, så stod hun å dro i overdelen som sikkert var noe trang. Hun målte meg opp, og ned, og kommenterte lavt at hun så at treningen hadde gitt meg resultater. Det satt langt inne, men jeg hadde på ingen måte forventet at hun skulle ha kommentert det, og jeg så hun slet veldig da hun sa det. Det var sikkert vondt å se andre kanskje er på vei til å oppnå det man selv ønsker. Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Det er i perioder ikke så lett å glede seg over andres medgang, i alle fall ikke når man så gjerne skulle ha vært der selv. Det har vært mange tunge stunder når personer rundt meg har oppnådd vektnedgang, eller vært flinke til å ta grep. Man vil glede seg på deres vegne, men det er samtidig litt vondt når man så gjerne skulle oppnådd det samme. Det er ikke pent en plass å være misunnelig, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært det både en, og flere ganger … men likevel kan jeg vel ikke ha trodd godt nok om meg selv siden jeg ikke brukte det til inspirasjon, og tok grep.

Etter at treningsgruppen for overvektige ble startet, så er det flere jeg møter som oser av dårlig samvittighet, og som føler en trang til å unnskylde seg fordi de ikke er med. Dette kommer nesten før man har startet en samtale, og jeg prater ikke om treningsgruppen om ikke de jeg møter spør, og jeg har en del andre ting jeg gjerne prater om 🙂 Jeg har da ingen rett til å la andre få dårlig samvittighet fordi de ikke trener, så da er det synd at en del føler det sånn når vi treffes. Hva hver enkelt gjør i sin hverdag er noe jeg ikke har noe som helst med. Valgene vi møter er våre egne, og hvordan vi velger, er opptil en selv. Jeg har jo helt klart et ønske om at overvektige ser den fantastiske muligheten de har her i Kristiansand til å kunne trene med mennesker i samme situasjon, og som alle har samme målet, men jeg skal ikke tvinge dette på noen, og jeg driver ikke med moralpreken om jeg treffer overvektige som ikke er med i treningsgruppen.

I dag banker august på døren, og hverdagen begynner etter hvert for de fleste, og det en gyllen mulighet til å sette seg mål. Man må jo ikke vente til ferien er over, men vi er litt sånn vi mennesker at vi gjerne synes visse tider passer bedre til en ny start enn andre, ferieslutt, og skolestart er en av de 🙂 Alle unnskyldningene bør kastes på båten. Det er så mye bedre å si til seg selv hva som egentlig er årsaken til at man ikke klarer å bli mer aktiv. Ingen tror på unnskyldningene våre likevel, så man kan jo starte med sannheten. Om man innser hva som er den egentlige årsaken, så er det så mye lettere å ta grep. Det man vil får man som regel til, og de som er sååå slitne etter jobb at man overhode ikke orker å trene, så kan jeg fortelle at treningen gir deg så mye ny energi at du kommer på jobb dagen etter med batterier som er fulladet 🙂 Barn kan mannen legge når du trener, eller er du alene, så vil garantert familie, eller venner stille opp slik at du kan gjøre noe som er godt for deg selv ett par, tre ganger i uken. Å trene er både tøft, og hardt, spesielt i starten, men man blir fort i bedre form, og merker at man mestrer . Jeg har mange ganger trodd at instruktørene har mistet all fornuft når de kjører oss så hardt som de gjør. Jeg har mange ganger trodd at de ikke helt ser hvilke begrensninger vi har, og hvor mange ekstra kilo vi bærer på. Jeg har nesten vært sint i blant fordi jeg har trodd at helsen vår nesten har stått på spill, men vi klarer, og vi mestrer, og for hvert lille fremskritt, så gir det den beste følelsen. Jeg kan ikke beskrive hvordan det føltes når jeg faktisk innså at jeg kunne løpe, eller gleden jeg følte når jeg innså at jeg kunne både hoppe, stå i planken og mountain climbe. Jeg hadde aldri våget å tro at jeg skulle gjøre disse tingene, og når jeg forsøker, så mestrer jeg!! Det er så fantastisk å føle på at kroppen tar meg raskere fremover når jeg er ute og går, og når jeg går opp bakker, og trapper uten å puste som en hvalross, og må stoppe for hvert skritt omtrent. Jeg har nok vært flink til å begrense meg selv, og tro jeg ikke kan fordi jeg er stor, men det hjelper godt på når kroppen faktisk forteller meg at den har det mye bedre nå enn hva den hadde før 🙂 Jeg har en lang vei igjen å gå. Jeg har ennå altfor mange ekstra kilo, men jeg er på vei, og dårlige unnskyldninger er ikke lengre en del av meg. De dukker opp, men det er vel den eneste gangen jeg slår brutalt tilbake 🙂

Jeg kjører ikke karuseller, jeg er livredd for å fly,  jeg hater å gå om bord i båter , jeg hater at båten kanskje legger til en plass hvor det er vanskelig å komme i land, hater strender med mye folk, hater svømmehaller, hater tynne plaststoler, hater å gå over broer hvor plankene har sett sine beste dager, eller som jeg ikke ser er bunnsolide  – listen kunne sikkert vært mye lengre. Tidligere så tenkte jeg også at treningstimer som jeg er med på i dag ikke var mulig å gjennomføre, hjertet kunne jo stoppe! Jeg drømmer om å vandre i fjellet, noe jeg til nå ikke har gjort fordi jeg tror at jeg kanskje ikke hadde orket. Jeg tenker ikke at man selv bestemmer etappene…nå vet jeg at jeg skal vandre i fjellet, og det blir nok ikke så lenge til 🙂 Jeg har aldri opplevd å sitte fast i en karusell, eller at båten jeg er i har sunket pga meg, jeg kommer meg alltid i land, jeg har ikke ødelagt en eneste stol, og broene kommer jeg alltid over uten å ødelegge en eneste planke….så hvorfor begrenser vi oss selv hele tiden? At jeg ikke skal sykle Kristiansand-Hovden, eller løpe maraton… slike ting begrenser seg naturlig  akkurat nå, og jeg skal heller aldri gjøre det, men hva med alt dette andre? Vi kan mer enn vi tror. Vi må bare slutte å begrense oss selv hele tiden. Vi må slutte å tro visst vi ikke vet. Jeg har trent timer jeg aldri trodde at jeg kunne klare – jeg hoppet, jeg klatret, og jeg beviste for meg selv at ting jeg så på som umulig rett og slett var mulig! For en seier! Jeg tror fortsatt jeg venter litt med karuseller, men jeg skal være klar om jeg en gang får barnebarn, men jeg skal absolutt jobbe masse med at vekten ikke skal få begrense meg så mye som den gjør i dag. Istedenfor å si kan ikke, og vil ikke, så skal jeg bli mye flinkere til å si at jeg kan, og jeg vil…

Jeg innrømmer det gjerne : Jeg elsker å være harry på noen områder. Sånn i det daglige, så føler jeg meg ikke særlig harry, men jeg synes det er veldig ålreit å dra på harrytur til Sverige for å handle billige matvarer, og ikke minst billig Pepsi Max 🙂 Min store avhengighet er langt billigere i vårt kjære naboland enn her hjemme, så når vi først er harry, så er vi harry – da stapper vi bilen full av godsaker, og er vi ekstra harry, så plasserer vi det i hengeren om den er med 🙂 Vennene våre smiler når vi drar avgårde på harrytur, og egentlig smiler vi selv også, for vi føler oss skikkelig harry, men er veldig komfortabel med akkurat den følelsen 🙂 Nå skal det sies at vi aldri drar til Sverige kun for en harrytur. Mine svigerforeldre bor i Vestfold, og da er det ikke lange biten med ferja over til landet hvor vi valfarter for å gjøre de gode kjøpene. Selv om kronekursen tilsier at den svenske kronen ikke er så lav som før, så er det likevel mye som er langt billigere i Sverige enn her.

Jeg er veldig komfortabel med å være norsk på harrytur på svenskegrensen, og innrømmer gjerne at jeg er en av de liksom, men den ultimate harry faktoren er ikke svenskegrensa, og Nordbysenteret. Den ultimate harry faktoren, den får man først når man kjører til Varberg med en ting for øyet : Ullared! Ullared er en opplevelse, og jeg elsker Ullared 🙂 Noen har nok mer enn nok med å se tv serien om Sveriges største varehus, og noen orker nok ikke det en gang. Jeg tar det enda lengre, jeg reiser mer enn gjerne til Ullared, og fyller handlekurven min med masse nødvendige ting, og en hel haug som er helt unødvendig 🙂 Jeg nyter å være harry i noen timer sammen med en mengde Ullared veteraner, og endel nykommere. Selv er jeg kanskje midt i mellom. Jeg vet hvor det meste er, og jeg klarer fint å orientere meg. Det har blitt noen turer til Ullared de siste årene, og selv om de stadig bygger ut, og forandrer, så begynner jeg å bli varm i trøya 🙂 Også min bedre halvdel liker seg på Ullared, og koser seg i friluftsavdelingen, bilpleieavdelingen, og i filmavdelingen 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nærmere ultraharry enn Ullared kommer man neppe. Her er harryfaktoren høy der man vandrer rundt i det evigstore butikklokalet. Man ser at de fleste vet hva de skal ha, damene løper rundt med ville blikk, og løper sikksakk med handlevognene. Det er bare å skygge bane når de erfarne Ullared damene kommer løpende så vognhjulene skriker! Damene kan virkelig shoppe, og har mer enn en kurv. Er familien med, så har alle en kurv hver som fylles til randen. Her lesser man opp med fryseposer, skyllemiddel, hårprodukter, barberskum, og klær til liten, og stor. Her selges mye belter, bh’er og sokker. Det selges tonnevis av fryseposer, og aluminiumsfolie. Noen forskremte menn tvinges til å passe klær … svetten renner, og panikken brer seg. Håpet er at klærne passer – de klarer ikke en runde nr.2! Mannfolka vokter vognene mens damene løper med ville blikk, og tror at det straks er slutt på både fryseposer, og folie. Er mannfolka ekstra heldige, så får de slappe av i Sportsbaren mens damene shopper. Unger skriker, og mange går seg vill. Stadig er det etterlysninger over høytaleren. Trengselen er stor, og man bør ha en god reiseforsikring, for at man blir nedkjørt av en handlevogn, eller flere, den er absolutt til stede.

Denne uken var vi på Ullared igjen. Midt i juli, og i fellesferien. Galskap kanskje, men vi har vært på Ullared ett par ganger før i juli, og det har vært helt ålreit. Kommer man noen timer etter de har åpnet, så er det som regel ikke kø for å komme inn. De mest erfarne Ullared veteranene, de har jo stått i kø ett par timer om morraen før å være sikre på å komme inn når de åpner. Køene kan være evig lange. Vi har aldri hatt kø, men problemet har jo ofte vært og fått parkeringsplass. Det er 3000 parkeringsplasser i direkte tilknytning til varehuset, så her er det kamp om plassene. Man kjører rundt, og rundt, og jeg som ikke alltid har verdens beste tålmodighet, jeg klarer fint å kjøre rundt, og rundt i 20-30 minutter før det åpenbarer seg en parkeringsplass. Ofte er det kamp om hver eneste en. Har man først fått parkeringsplass, så har det alltid vært straka vegen inn i varehuset, men ikke denne gangen…denne gangen var det sperret av foran inngangen, og vi måtte stå i den berømte Ullared køen, den køen man ser på tv, den som strekker seg rundt hele området, og litt til…da ville jeg egentlig bare snu, men hadde man kjørt så langt, så måtte man jo komme seg inn, så det var bare å smøre på seg masse positivitet, og tråkke køen sammen med en haug av svensker, og noen nordmenn. Innimellom den lange køraden, så løp tv teamet som lager ny sesong av tv serien om varehuset. Da var det best å skygge unna når man så at de nærmet seg. Jeg fryder meg glugg når jeg ser tv serien, og er helt fascinert over alle Ullared  veteranene man møter i serien, men jeg føler vel ikke helt ennå for å være en av dem 🙂 Det er ingen tvil om at det er veldig mange nordmenn som tar turen. Svenskene kaller oss nordmenn harry som valfarter til grensen for å handle. Jeg vet ikke hva svenskene kaller seg selv der de valfarter i enorme mengder til Ullared hele året 🙂

Inne i varehuset er det ikke bare billige varer mange jakter på. Det er nok like mange som jakter på tv seriens store helter: Morgan, og Ola Conni, og kanskje er man også heldige og treffer sjefen sjøl, Jan. Disse er blitt skikkelig kjendiser, og Morgan mener jo selv at han er blitt et ikon nå 🙂 De hadde alle sammen en vanlig dag i varehuset når vi var der. De kjørte traller, og plasserte varer, mens sjefen sjøl vandret rundt med tv teamet hengende på både foran, og bak. Alle skulle ha sin del av de, og man kunne se at det sliter på å være kjendis. Man kunne se at de var slitne, og man kunne se at de klistret på seg et smil i det bildet ble tatt. Om dere lurer på om jeg var en av de som bare måtte ha  en selfie sammen med de, så må jeg skuffe dere der 🙂

Sverige må være ett av de dårligste landene på stormote. Hvor kjøper store, svenske kvinner klærne sine? Jeg har vært mye rundt i Sverige, og har alltid stormote som et shoppingønske, men jeg blir alltid like skuffet. Foruten ZIZZI, og en stormote butikk på Nordby senteret, så finner ikke jeg en eneste stormotebutikk. Ullared har en egen stormote avdeling, men jeg har sjeldent  funnet noe av interesse. Mye kjedelig synes jeg, men ofte har det vært en del fine ytterjakker. Denne gangen ble jeg positivt overrasket. Jeg synes avdelingen hadde blitt større, og der var mer fine klær enn før. Mye hadde feil lengde i forhold til mine ønsker, men for dere som liker litt kortere topper enn meg, så vil dere kunne finne en del fint, og rimelig. For min del, så ble det jakker…igjen 🙂 Jeg våger ikke telle hvor mye jakker jeg har, men det er ganske så mange..men jeg bruker dem også. Når man får en fin vinterjakke til 400 kr, og en høstjakke til 300 kr, så går ikke jeg forbi. Høstjakken skulle både puste, og være vanntett, men av erfaring, så tror jeg man skal ta akkurat det med en klype salt 🙂 At det er kvalitet av ypperste klasse, det er det ikke, men om det er kjekt med en fin høstjakke på en tørr dag, så er det bare å kjøpe. Her teller nok utseende litt mer enn kvalitet 🙂 En tunika ble også med hjem i posene. Størrelsesmessig, så tror jeg nok du må gå opp på de fleste plaggene i forhold til hva du normalt bruker. De fleste plaggene er nok mindre enn størrelsen skulle tilsi, men ta deg tid til å prøve, for noen kan også være motsatt. Passform har vel ikke alltid stått i høysetet for Ullared designerne 🙂

Det ble både fryseposer, skyllemiddel, interiør, og en haug andre ting med i bilen etter noen timer i harryparadis. Store, fine og gule handleposer stappfulle med varer, og jeg er en ny Ullared opplevelse rikere 🙂 At det er harry å være på Ullared, det lever jeg godt med, og jeg koser meg med å være ultraharry i noen små øyeblikk..