En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Glamping girls, we are the glamping girls, juhuu glamping girls. Jeg vet ikke om vi sang akkurat dette firstemt på vår glampingtur, men sang var det, og latter, smil og gode samtaler. Opplevelser, fine turer, middag på grillen, og kvelder rundt bålet.  Glamping kan anbefales. Jenter på tur er virkelig moro.

Jeg var nylig på glamping sammen med 3 flotte jenter som jeg setter veldig stor pris på. Vi har det så utrolig moro sammen. Sammen med disse kan man være 100% seg selv, og jeg trives så godt sammen med de. Det er ikke alle man kan reise på tur sammen med, eller hvor man føler at man kan være helt seg selv på alle plan. Det kan jeg med disse. Vi fire er blitt kjent gjennom trening, og det er også disse tre som hjelper meg med å vise klær fra nettbutikken når jeg har livesendinger. Så enkle å være sammen med, så fine å være sammen med. Jeg ler sjeldent så mye som når jeg er sammen med disse jentene. Vi har også så mange fine og gode samtaler om livet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå har vi altså vært på glamping sammen, og det er ingen tvil om at glamping kan anbefales. Det er sikkert ikke så mange som ser på meg som dronninga av camping, og akkurat det er jeg nok heller ikke. Men opp i gjennom årene, så har jeg vært  mye på turer hvor jeg har bodd i lavvo. Så selv om jeg er forfengelig på mange områder, så har lavvoturene høyt til fjells vært veldig fine, og jeg har overlevd veldig fint. Men når jeg har vært til fjells, så har vi vært langt unna både campingplasser, og andre folk. Da er det ikke så nøye om man ser ut som et lykketroll på håret, eller ser ut som om man nettopp har stått opp selv om det er kveld. Når man er på glamping, så er man på en campingplass med sanitæranlegg som man også må dele med en del andre.

Sanitæranlegg, det er jeg vel ikke så fan av, men det er vel godt å utfordre seg selv litt på offentlige toaletter, og sanitæranlegg, og heldigvis var vi to som kjente på det samme, men vi overlevde så fint hele helgen. Nå var det jo heller ikke høysesong, så vi slapp de store køene både her og der.

Tilbake til glampingen. Glamping er jo en litt mer glamorøs side av campinglivet. Glamping er friluftsliv på en oppgradert måte. Man får gode naturopplevelser med en smakebit av luksusen man kjenner fra hotellene. Kjernen i glamping er at det er en opplevelse der naturen møter moderne fasiliteter og det lille ekstra.I vårt glampingtelt så hadde vi gode senger, her var det dyner og puter. Ovn var det i teltet så vi ikke skulle fryse, det var kjøleskap, ullpledd og vannkoker. Lys hadde vi både inne og ute. Ute var det også bålpanne, og utemøbler, og selve teltet lå rett ved en helt fantastisk flott strand. Teltet hadde plass til fire, og reiser man alene, eller kun  to, så var det også mindre telt å få leid. Det eneste jeg savnet som jeg vet noen andre glampingtelt har, det var toalett.

Vi dro til Lomsesanden i Farsund på glamping. En fantastisk flott plass med de nydeligste strendene. Vannet ble ikke testet selv om det nok fristet et par av damene, og da var ikke jeg ei av de. Vi gikk fine turer både i området, og på Lista. Fyret ble også besøkt. Trunken som ligger i Vanse ble også besøkt. Og der blir man som også i andre deler av Vanse, dradd inn i det amerikanske. Det er så utrolig fascinerende. Det er som om å komme til mini USA. Et besøk på Larsens bakery er som å komme rett inn i en amerikansk film hvor handlingen finner sted på en typisk, amerikansk kafe. Innredningen, og betjeningens uniformer, det var som vi har sett det på film så mange ganger. Alle steder vi var, så var det også en herlig betjening.

Vi spiste frokost utenfor teltet, vi grillet middagen ute, og hadde kveldene foran bålet. Skuldrene var helt senket, og man kjente på hvor godt livet er. For en herlig følelse!

Glamping er flott dere. Og det anbefales, også til dere som er litt som meg, altså litt forfengelig. Velg de rette folkene å dra på tur med, og turen blir helt perfekt. Hva blir det neste tro? Tretopphytte kanskje…da er det mulig jeg hadde hatt med eget telt, og slått det opp under hytten 🙂

” Jeg vil føle meg digg. Jeg vil bli sexy.”  Jeg satte smoothien litt i halsen da jeg hørte det, men fy søren, så ærlig, og så utrolig tøft å si det akkurat som det er!

Etter at smoothien var trygt på plass der den skulle være, uten noen uhell, så tenkte jeg først : så utrolig teit å si noe sånt. Skal det å føle seg digg og sexy være  grunnen til at man ønsker å gå ned i vekt. Burde det ikke være pga helsen? Men jeg hadde ikke tenkt at uttalelsene var teite i mange minutter før jeg snudde om og tenke ” Fy søren så tøft å si det som det er.” Jeg digger personer som er ærlige og står for det man mener.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om du ikke helt følger med i det jeg skriver, så tenker jeg på det klare budskapet som Benedichte Fugle-Kaarikstad (37) fra Søgne hadde da hun ble presentert for seerne i programmet Helsekost Furuseth på NRK1 i april. Søgnekvinnen var helt klar på at hennes motivasjon for å bli med i programmet var at hun ønsket å bli digg, og føle seg sexy. For å få disse følelsene, så følte hun at hun trengte en vektnedgang. En ting er å være så ærlig for alle seerne. Det er tøft fordi mange nok vil reagere negativt. I tillegg er Benedichte sørlending, og vi sørlendinger er jo sjeldent rett ut av posen. Vi er flinke til å pakke ting inn. Så Benedichte, du er ingen typisk sørlending, og hurra for det. Jeg digger at du er så ærlig.

Jeg har ikke fått sett hele Helsekost Furuseth ennå. Jeg ligger litt bak, og skal til på program nr.2. Dette er vel et av de beste programmene NRK har lagd om livsstil og livsstilsendring, så jeg gleder meg til fortsettelsen. En herlig gjeng har Else fått samlet, og det er så genialt at gjengen veier seg sammen, og ikke en og en. I serien må Else Kåss Furuseth ta grep for å få kontroll på vekta. Hun har da fått med seg fire personer som av ulike grunner ønsker å endre på livsstilen sin. En av disse er Benedichte som vil bli digg.

Else Kåss Furuseth er ei tøff, ærlig og flott dame. Det står så stor respekt av denne serien hun nå har laget. I serien konkurrerer de ikke mot hverandre, men de jobber sammen for å nå målet.

Benedichte er ingen typisk sørlending, og hun sier det rett ut at hun vil bli sexy og digg. Hun ser at hun nok burde ha sagt at det var for helsens skyld, men hun vil føle seg bra. Når hun føler seg sexy og digg, så tenker hun at hun er på vei dit, og hun er klar på at tankesettet nok også endret seg underveis i serien. Benedichte bryr seg ikke om tallene på vekten, men hun bryr seg om hvordan hun føler seg. Mentalt har hun også opplevd endringer i løpet av serien bla så er hun blitt flinkere til å fokusere på seg selv, og ikke bare alle andre. Mange reagerer nok på hvorfor hun ønsker å gå ned i vekt. Jeg synes hun er herlig ærlig.

Jeg har tenkt litt på meg selv, og hvorfor jeg ønsker å gå ned i vekt. Helsen er helt ærlig den viktigste grunnen, men jeg skal være like ærlig som Benedichte, og si at jeg også vil se bedre ut. Om jeg ikke bruker digg og sexy, så er det å føle seg flottere, og mer attraktiv også en grunn. Med en lavere vekt, så vil jo den følelsen komme. Jeg tror mange tenker som Benedichte, at de vil føle seg mer sexy, og flotte. Som sørlending, så vet jeg ikke om jeg hadde vært tøff nok til å si at jeg vil se mer digg ut, men å føle seg flottere med en lettere kropp, selvsagt ønsker jeg det. Og jeg er neppe alene. Jeg tror mange ønsker å føle seg mer sexy. Men det er viktig å si at man kan føle seg sexy uansett hva vekten sier. Mange formfulle kvinner føler seg sexy med en stor kropp, og jeg elsker at de gjør nettopp det. Det er hva man selv føler som teller, og det å føle seg sexy, det måles ikke i antall kilo. Der er så mange flotte formfulle kvinner de ute…men selv så hadde jeg nok kjent mer på den følelsen om jeg hadde vært en del lettere. Nå synes jeg at Benedichte var ei utrolig flott kvinne også før hun gikk ned i vekt, noe også mannen poengterte, men det handler om hva en selv føler og ønsker.

Takk til Else Kåss Furuseth for en fantastisk serie ( selv om jeg ikke har sett hele ennå ), og takk til dønn ærlige sørlendinger. Takk også for at dette ga meg litt inspirasjon.

Endelig skjer det noe, og jeg er så utrolig stolt over å få være med på dette. Dette er noe jeg har jobbet for lenge. Kanskje er dette starten på noe veldig bra, og det er sannelig også på tide at det settes fokus. 1.juni skjer det, og det er forhåpentligvis bare begynnelsen.

Dere som følger bloggen min, dere vet at jeg brenner for å gjøre noe med stigmatiseringen, og diskrimineringen som er mot oss overvektige. Vi er den gruppen i samfunnet som det er helt ålreit å snakke ned. Det er liksom akseptert at så mange snakker så negativt om oss, og at vi blir sett på som dumme, late og uten mål i livet. At vi er overvektige, det er vår skyld, og vi er idioter som ikke skjønner hvor lett det er å gjøre noe med vektproblemet. ” Det er bare å spise mindre, og trene mer.” Den oppskriften, den får vi stadig slengt i trynet. Hadde det faktisk vært så enkelt, så hadde det ikke vært overvektige i samfunnet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kjenner du min historie? Vet du hvorfor jeg bærer så mange kilo for mye? Selv om du ikke kjenner meg, så er det helt greit å ha meninger om hvorfor jeg er tjukk. Det er helt greit å snakke stygt om kroppen min. Det er helt greit å fortelle hvor dum jeg er. For du vet jo selvfølgelig alt om mitt liv, min hverdag, og min helse. Du tror selvsagt at jeg sitter i sofaen hele dagen, og spiser en kilo med smågodt, krydret med chips og som blir svelget ned med masse cola…med sukker. Men sannheten, kanskje du skulle ha visst mer om den før du uttalte deg negativt om jeg, eller forteller meg hvor stygg og feit jeg er. Kanskje du skulle ha latt være den stygge kommentaren når jeg passerte deg, eller når du leser en artikkel om overvekt på nettet, og heller hørt min historie.

Du som er lege, eller jobber i helsevesenet som jeg tydelig ser de negative holdningene til når jeg møter dere. Det er nettopp i helsevesenet jeg skal føle meg trygg og ivaretatt uansett hvorfor jeg kommer til deg. Du skal ikke gi meg en henvisning til en slankeoperasjon når jeg ikke er hos deg for å snakke om de tingene i det hele tatt. Du skal ikke skylde på vekten når jeg har vondt i øret, eller øynene renner. Hvorfor relaterer du alt til vekten?

Hvorfor skriker myndighetene, og helse Norge om den økende fedmen, men gjør svært lite med det foruten å gi oss kostholdsråd, råd til aktivitet, slankeoperasjoner eller et opphold på en fedmeklinikk. Hvorfor finnes det ikke et tilbud til oss i nærmiljøet vårt? Hvorfor satser dere ikke på å gi oss det vi trenger? Vi kunne ha unngått så mange slankeoperasjoner dersom myndighetene hadde hørt på oss ,og spurt oss hva vi trenger for å kunne gå ned i vekt. Vi trenger ikke slankeoperasjoner så lenge det er kroppen som blir operert. Hodet vårt opereres ikke, og det er her problemet ligger. Vi må rydde i hodet for og lykkes med en vektnedgang. Hvorfor får ikke vi denne hjelpen når dere vet at dette må til for og lykkes? Hvorfor får ikke overvektige egne grupper med trening tilrettelagt for oss når mange andre pasientgrupper får det? Hvorfor blir vi bare plassert der feks Frisklivsentralen føler at vi passer inn. Overvektige bør trene sammen. Vi bør få et opplegge basert på trening og mental hjelp. Ikke et opplegg på 3 mnd. Hva oppnår man på 3 mnd? Hvor langt kommer man på så kort tid. Vi trenger hjelp over tid. Over lang tid

Mye av dette kjenner mange seg igjen i. Holdninger til overvektige som ikke holder mål. Leger, sykepleiere, arbeidsplasser, og mannen i gata, der er så mye stigmatisering der ute, og det er på tide at vi overvektige setter fokus på dette, og forteller hvordan vi opplever alt dette. Vi må fortelle hvordan vi faktisk opplever andres holdninger til våre store kropper. Og akkurat det skal nå skje, og jeg håper du som føler på stigmatiseringen, og diskrimineringen vil være med å sette fokus, og dele av dine erfaringer. Dine erfaringer, og meninger er så viktig!

Christel Olaisen og jeg har jobbet med dette på hver vår kant, og nå har vi gått sammen om dette. Vi var i kontakt med varaordfører i Kristiansand, Erik Rostoft for å prøve å fortelle hva overvektige i kommunen trenger. Rostoft satte oss i kontakt med Hanne Kro Sørborg som bla jobber med En by for alle i kommunen, og sammen har vi jobbet frem arrangmentet ” Tjukk på Sørlandet ” den 1.juni på Kristiansand Bibliotek.

Hvordan er det å være tjukk på Sørlandet? Kjenner man som tjukk på stigmatisering og diskriminering? Hvorfor skjer dette, og hvor møter man på utfordringer ved det å ha en stor kropp?Vi ønsker å sette fokus på det å være tjukk på Sørlandet, og ønsker å få vite mer om hva tjukke opplever av nettopp stigmatisering og diskriminering på alle områder i landsdelen. Dette er viktig for og kunne jobbe videre med nettopp disse tingene. Det er så viktig for å bli hørt.

1.juni kl.18.00 håper vi å se mange på Kristiansand Bibliotek. Arrangementet finner sted i kjelleren der, og i tillegg til En By for alle/Kristiansand Kommune, så er også Kristiansand Sanitetsforening med på dette. Vi får besøk av kroppsaktivist Carina Carlsen denne kvelden, og Carina har sine klare meninger om alt dette, og skal snakke om det i sitt innlegg. Carina er et fyrverkeri av ei dame, og verdt å lytte til.

Jeg håper å se mange denne kvelden, også dere som i ulike sammenhenger jobber med overvektige. Det kan være så verdifullt for dere å høre hvordan overvektige faktisk opplever å være tjukk i samfunnet. Kanskje kan det være historier til ettertanke.

Del erfaringer, og meninger, men kom gjerne også bare for å delta, og for å høre. Og vi håper jo også at overvektige fra andre steder i landsdelen enn Kristiansand vil delta. Del veldig gjerne, og spre budskapet!

Jeg har en drøm jeg. Drømmen er at dette kan være starten på noe bra…..

Man må lide for skjønnheten er et uttrykk sikkert alle kjenner til, og det er jo litt sant i det også. Om man ikke lider for skjønnheten, så kanskje for velværefølelsens skyld. Jeg er opptatt av å føle meg vel på flere områder, og ikke alle er like behagelige. Vel, det er kanskje bare et område som kan være noe ubehagelig, men så er resultatet så verdt det.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Jeg tar det veldig positivt. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har tatt makeup tatoveringer. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt.

I går var det tid for å fylle på farge på øynebrynene mine, og eyeliner. Egentlig fyller jeg på farge på øynebryn to ganger i året, men nå er det sannelig gått et år siden sist. Eyeliner, den fyller jeg ikke på like ofte. Der er det påfyll hvert andre år sånn ca.

Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle tatovere brynene, for jeg startet med de. Man har jo sett skrekkeksempler på tatoveringer av bryn som slettes ikke har vært vellykket, og det er jo alltid noen som ikke synes man skal gjøre det. Men jeg var lei av å vokse de, lei av å nappe, lei av å stelle de. Det var langt mer enn en gang i året jeg måtte gjøre det. Selv om jeg ikke gjorde det selv hjemme, så var jeg lei av å stelle de. Jeg hadde også lyst på mer markerte bryn, litt mer farge på de, og en finere form. Derfor falt valget på makeup tatovering. Og når valget falt på makeup tatovering, så var det viktig for meg å høre med personer som jobber i bransjen om hvem de ville anbefale. Og alle jeg pratet med, de anbefalte meg samme person, og nå har jeg gått til Torhild Nor i flere år. Torhild holder til på Stedet som ligger øverst i Markensgaten i Kristiansand. Ikke langt fra Slottet for dere som er herfra.

Torhild er fantastisk dyktig. Hun er så profesjonell, så varm, og hun ser deg. Dette har hun lang erfaring med, og jeg er så utrolig fornøyd med brynene, og eyelineren min. Liplineren også, men her sitter fargen veldig godt, så her har jeg ikke hatt påfyll ennå. Formen på brynene er helt slik jeg ønsket den, og en form som jeg absolutt føler kler ansiktet mitt. Og det siste er så utrolig viktig. Formen på brynene, den er for alltid, så da kan man jo tenke hvor viktig det er å få en form som man kler, og en form som gjør at man føler seg vel. Da er det utrolig viktig at man får en som har stor kunnskap, erfaring og øye for hva som blir pent. Første gang hos Torhild, så brukte hun lang tid på å tegne og forklare før hun startet å tatovere. Jeg følte meg så trygg og ivaretatt.

I går var det altså tid for påfyll av farge. Det er veldig individuelt hvor ofte man trenger påfyll. Jeg skal være ærlig å si at det å tatovere bryn, eller fylle på farge, det er ingen velværebehandling. Man nyter det ikke, men smertefullt, det er det ikke. Ubehagelig, det er vel mer riktig. Et påfyll tar for meg ca 60 minutter, og det er ikke 60 minutter i smerter. Absolutt ikke. Man får bedøvelseskrem før og under behandlingen, og så kjenner man jo klart nålen som jobber for å fylle på farge. Men det er absolutt ikke så ille som mange tror. Teknikken med permanent kosmetisk makeup består i å implantere bittesmå fargepigmenter ned i huden. De tilføres raskt med en tynn nål. Fargene kan blandes slik at de blir perfekt til den naturlige hudfargen du har. Etter tatovering, eller påfyll, så kjenner jeg at det er litt sårt ,men det forsvinner fort.

Det er ulike grunner til at man ønsker å tatovere bla bryn. Min grunn var todelt. For det første så ønsket jeg mer synlige bryn, og en finere form på de. Og så var det også fordi jeg var lei av å stelle de. Mange gjør det pga sykdom. Mange mister bryn under sykdom, andre mangler helt eller delvis bryn. Det er noen som mangler hår pga skade, noen har asymmetriske bryn, og det er en del som reagerer på kosmetikk. Torhild Nor som jeg går til, hun jobber bla også med mange kreftpasienter.

En stund etter jeg tatoverte brynene mine, så bestemte jeg meg også for å tatovere eyeliner og lipliner. Eyeliner, helt fantastisk å få tatovert. Jeg brukte eyeliner, men jeg har i tider rennende øyne, og da er det ikke moro med eyeliner. Dessuten følte jeg at jeg aldri klarte å legge eyeliner på øyelokket, og jeg synes det er så fint med eyeliner både oppe og nede. Når jeg fikk gjort dette, så føler jeg også at jeg fikk et mye mer våkent blikk. Det markerte øynene mine på en naturlig og diskre måte. Det å tatovere eyeliner, nei, det er heller ikke smertefullt. Det kan virke skummelt med nål så tett innpå øyet, men det gikk som en drøm, og det er mer ubehagelig med brynene enn eyeliner. Lipliner tatoverte jeg fordi jeg da ikke var nødt til å ha noe på leppene. Veldig fornøyd med liplineren også.

Har du tenkt på makeup tatovering, så tenker jeg: Gjør det. Du vil ikke angre. Og jeg anbefaler virkelig Torhild Nor på Stedet på det varmeste dersom du bor i Kristiansandsområdet. Det er jo lov å ta en tlf, eller en konsultasjon før man bestemmer seg for å få svar på det man lurer på.

Vi fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, og ta vare på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, til å vare på huden sin, eller gjøre en makeup tatovering. Man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så bare gjør det.

Nyt lørdagen! Jeg skal ut å ha på plensrens på plenen min i håp om å få bort det jeg ikke ønsker på planen, så skal jeg male noen småting, og kanskje få på plass terrassemøblene. Terrassen har blitt vasket og er klar. Jeg bør egentlig male huset i år, men jeg våger ikke å gå i høyden, men alt nede kan jeg male selv. Å finne noen som kan vaske, og male i høyden for meg, det er ikke lett…av og til skulle jeg ønske jeg var superwoman, eller hadde en handyman i livet mitt….det at jeg ikke får gjort det jeg må, det sliter på hodet mitt….

Takk! Takk for 6 utrolig flotte måneder. Det har vært en fantastisk fin reise.

Det er ikke så ofte jeg feirer halvt års bursdager selv om jeg er glad i å markere og feire. Men når nettbutikken på torsdag var et halvt år, da kjente jeg at det var lov å feire litt. Jeg feiret 6 flotte måneder, jeg feiret at jeg faktisk har realisert en drøm, jeg feiret at jeg våget, og at nettbutikken har hatt en flott vekst disse 6 månedene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

27.oktober 2022 så realiserte jeg en drøm jeg har hatt lenge, men ofte blir det sånn at vi drømmer og tenker, men det er ikke alltid vi kommer lengre enn det. Det å ta steget fullt ut, det er et steg som kan være litt skummelt. Det er tryggere å drømme, og ofte er det ikke alt som ligger til rette for at man kan realisere alle drømmer heller. For meg var det sikkert ulike årsaker til at det tok lang tid før jeg fikk realisert drømmen, men det handlet vel om at tiden passet, og at alle brikker falt på plass. Jeg er en tenker, og ofte tenker jeg for mye, og for lenge. Ofte tenker man så lenge at toget passerer, men dette toget stoppet opp på en holdeplass, og kjørte ikke fra meg.

Det er mange som har oppfordret meg til å starte nettbutikken, og som har hjulpet meg masse. Jeg har fått noen spark bak, og det har tatt tid, men det er sånn jeg er som person. Jeg tenker som sagt mye…og lenge før jeg bestemmer meg. Jeg har mange flotte mennesker rundt meg som hjelper meg, og som vil jeg skal lykkes. Helge og Petter er nok de to som jeg må takke aller mest for at jeg faktisk fikk realisert drømmen. De har lagt ned masse av sin tid for at jeg skal få til dette. Helge som har satt opp nettbutikken for meg, og hjulpet med meg datatekniske ting. Uten hans hjelp hadde jeg nok ikke vært her jeg er nå. Helge har jeg kjent siden vi lagde radio på Radio Ung i ungdomstiden….Og jeg vet at Helge hadde vært ærlig om han ikke hadde hatt troa…..og Petter som jeg har sparret med, fått gode råd av. Petter har sparket meg bak mange ganger, og jeg vet at han er 100% ærlig, og til å stole på. Jeg vet at han ønsker en eneste ting : At jeg skal lykkes. Jeg har fått også bruke hans kontaktnett, noe som har betydd mye. Jeg er evig takknemlig. Jeg har hatt behov for å bli pushet, og jeg har også hatt folk som har trodd på meg, og på nettbutikken min.

Jeg har en stor lidenskap for klær. Jeg har lenge hatt lyst til å jobbe med klær på en eller annen måte, og den store drømmen har uten tvil vært en nettbutikk. For å få til en nettbutikk, så er det mange brikker som skal på plass, og en periode, så ble det mye tanker, og lite handling. Ingen tvil om at jeg er en tenker, og at jeg sikkert kan overtenke i blant. Men det å starte en nettbutikk, det krever at man tenker det nøye gjennom, og nå følte lå alt til rette for at jeg kunne følge drømmen min.

Takk til alle dere flotte kunder som handler i nettbutikken min. Takk for at dere støtter opp om min lille bedrift. Viktigst av alt er at dere i nettbutikken min finner klær som dere virkelig liker, og føler dere vel i. For meg er det og kunne tilby formfulle kvinner stilige, elegante, og flotte klær grunnen til at jeg startet opp. At formfulle kvinner skal kunne finne sin passform, og sin stil. At de skal kunne føle seg så vakre som de er. Jeg vil tilby farger, men også det trygge og klassiske. Bukser, og overdeler med god passform. Bukser med vidde har vært viktig. Strømpebukser som man endelig kjenner at sitter som de skal. En god og personlig kundeservice. Dere kunder skal stå i fokus. Jeg tror jeg har oppnådd det jeg ønsket, og skal fortsette å jobbe med disse tingene. Som en størrelse for stor selv, så vet jeg hvor skoen trykker, og jeg har opplevd mange utfordringer som er viktige for meg å ta tak i når det kommer til nettbutikken min. Det at man har kjent utfordringer på kroppen, det tror jeg er så viktig.

Takk også for alle de flotte tilbakemeldingene jeg får fra dere kunder. Jeg blir så rørt, og så glad. Det at dere er så fornøyde med produktene, og kundeservicen, det betyr så enormt mye. Det sier meg at det jeg har gjort til nå er riktig, og jeg vet at det er disse fokusene jeg også skal ha fremover.

Jeg føler at en nettbutikk er midt i blinken for meg, og klær, det er jo utvilsomt min store lidenskap. Jeg føler jeg har kompetansen som trengs. Jeg føler jeg har kunnskap om både passform, og farger, og jeg har et stort ønske om å kunne hjelpe de som trenger hjelp, og jeg har et stort ønske om å kunne tilby flotte klær til flotte kvinner.

Et halvt år har gått, og jeg er så utrolig takknemlig. Nå skal jeg jobbe målrettet for å vokse enda mer. Jeg vet at det er plass til meg der jeg ønsker å være, og jeg føler selv at jeg er en viktig aktør på markedet. Jeg gleder meg så til å ta fatt på de neste 6 månedene, og lengre enn det 🙂

Nå har jeg nettopp fått inn første sending av sommervarer i nettbutikken. Sjekk gjerne ut alle de flotte plaggene jeg har tatt inn. Trykk på produkter, og så ” summer.” https://enstorrelseforstor.no/

Denne helgen har prinsene mine vært her. Det er alltid så fint og verdifullt det og kunne tilbringe tid med dem. I går var vi 6 timer i Dyreparken i flott sol. Fantastiske timer og opplevelser. Vi fikk også tatt toget i Hakkebakkeskogen for første gang – Dyreparken kan virkelig opplevelser. Klatremusturen var flott for både små og store. Utrolig flott og bli tatt med inn i Egners Hakkebakkeskogverden. Jeg kjenner i lymfebeina at det ble mange timer på beina i går, men det er så verdt det, uten tvil. I dag skal prinsene hjem til Arendal, og da blir det nok god stolen på meg i kveld. Ei helg med masse aktivitet, masse moro og kos,det kjennes, og man merker at man ikke er 20 lengre 🙂

Nyt søndagen!

Svaret der er nei. Absolutt ikke. Så skal man selvsagt ikke ta alle under en kamp, men jeg våger å påstå at det er langt flere i helsevesenet som ikke respekterer overvektige enn motsatt. Mange overvektige vegrer seg for å dra til lege, eller sykehus med et problem fordi man vet at uansett hva problemet er, så er det overvekten som får skylda. Har man vondt i et tå, så vær sikker på at legen finner vekten som årsak. Er det et sted man bør føle seg sett og ivaretatt som overvektig, så er det i helsevesenet, men dessverre, sånn er det ikke, og jeg tror det er en lang vei å gå for å komme dit.

Jeg har opplevd mye diskriminering i helsevesenet, og jeg har gruet meg mye til å gå til spesialister, og det gjelder uansett hva jeg er der for. Leger som omtrent har henvist meg til slankeoperasjon selv om problemet jeg var der for ikke handlet om vekt. Jeg har grått i strie strømmer over dårlig behandling, jeg har vært fly forbanna og jeg har klaget en lege ved sykehuset i Arendal inn til sykehusledelsen pga dårlig behandling. Går man noen år tilbake i tid, så hadde jeg ikke våget å åpne munnen. Det handler vel om denne respekten mange av oss har for leger…vi glemmer ofte at leger også skal ha respekt for oss pasienter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På nettsiden til NRK Sørlandet så kunne man denne uken lese at tillitsvalgt for fastlegene i Arendal, Martin Runde uttale at det er synd dersom overvektige føler seg uthengt av leger pga vekten. Runde kjenner seg ikke igjen i kritikken leger og helsevesen får på dette området, men selv om han ikke kjenner seg igjen i dette, så tviler jeg sterkt på at dette er nytt for han. Dette har han garantert hørt mange ganger før. Som tillitsvalgt for leger, så burde Runde se at dette kanskje er noe han burde ta tak i….Runde tror overvektige føler det støtende om vekten blir tatt opp. Klart det er et sårt tema, veldig sårt, men jeg tror ikke de fleste overvektige føler det støtende i en samtale om vekt. Det som er støtende, det er når alle utfordringer vi kommer til legen med blir relatert til vekten vår. Vi vet vi er tjukke, men hvorfor skal leger alltid skylde på vekta – uansett? Vi kan faktisk ha andre plager. Og det handler om å prate med oss på en ordentlig og saklig måte.

Leger og norsk helsevesen stigmatiserer overvektige, og det må tas tak i. Jeg vil føle meg respektert og ivaretatt i helsevesenet. Ikke grue meg til hvordan opplevelsen vil bli denne gangen. Det er som Carina Karlsen uttalte i et intervju : ” Man kommer til legen med øreinfeksjon, og kommer ut med henvisning til slankeoperasjon.” Så galt er det faktisk. Jeg hørte nylig også om ei ung jente som hadde tråkket over, og fikk høre av legen om hva som var årsaken til overtråkket, det var vekten. Hun kom gråtende ut fra legekontoret med kostholdsplan.

Overvekt er ikke alltid lett å snakke om, og det er sikkert mange fastleger som vegrer seg for å snakke om temaet med pasientene sine. For de fleste av oss overvektige, så er det sårt, det er vondt, og det er så innmari personlig. Det er vondt å snakke om noe man ikke mestrer, og som man ikke helt vet hvordan man skal gripe tak i. Det er vondt å føle seg som verdens største taper. Den som aldri mestrer, aldri klarer målene.  Løsningen er så enkel oppe i hodet, men den er så innmari vanskelig å sette ut i livet. Dessuten tror jeg mange leger har problemer med å snakke om emnet på en ordentlig måte. Jeg tror det er lett for legene og snakke om dette på en hard, og brutal måte istedenfor å trø litt varsomt.

I artikkelen til NRK Sørlandet, så kan vi også lese at leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen utfordrer pasientene til å si hva de ønsker seg fra legene. De ønsker å lytte til gode innspill om hvordan overvektige ønsker å bli møtt, og hva som bør endres. Hva om Norsk forening for allmennmedisin selv tok initiativ til å møte oss pasienter for å lytte til våre erfaringer med helsevesenet, og hva som bør endres? Visst de virkelig ønsker å endre legers holdning, så bør ballen ligge hos dem.

Hvordan er det å være overvektige i Norge i dag? Opplever vi mye stigmatisering og diskriminering? Hvor trykker skoen, og hva bør endres? Dette er viktige fokus som nå må settes, og her i Kristiansand er jeg stolt over at kommunen nå skal være med å sette dette fokuset. Vi er to privatpersoner som brenner for dette, og som har tatt samtalen med kommunen. Nå skal det settes viktig fokus, og det skal jeg komme tilbake til på bloggen neste helg. Her skal også leder for fastlegene både i byer, og landsdelen bli invitert til å delta, så får vi se om det er viktig nok til at de stiller.

Leder for fastlegen i Arendal tar et viktig poeng også sine uttalelser, nemlig at legene nå er blitt fratatt et viktig verktøy i kampen mot fedme, nemlig medisinene som kan hjelpe med vektnedgang. At det bør være et stort fokus på aktivitet, det er også et veldig viktig poeng. Mer fokus på dette enn BMI.

Jeg er veldig uenig i at det finnes gode tilbud hos frisklivsentralen for oss overvektige. Joda, det finnes tilbud, men hvorfor er det ikke egne tilbud til oss overvektige slik at vi kan trene og være aktive sammen? Hjertesyke, lungesyke, revmatikere med flere er pasientgrupper som har egne tilbud, men den gruppen som man er mest bekymret for, nemlig oss overvektige, vi har ikke et lignende tilbud. Det at frisklivsentralen bare plasserer oss sammen med andre pasientgrupper, det er det tilbudet vi har i dag. Vi trenger egne grupper som andre pasienter har. Det vi trenger er egne aktivitetsgrupper samt at vi trenger hjelp til å rydde i hodene våre. I dag må vi vente i evigheter for å få en time hos en psykolog, eller betale i dyre dommer for en privat psykolog. Om Helse Norge ønsker endringer, dersom de ønsker at vi skal bli lettere, så får de sannelig hjelpe oss på lik linje med andre.

Jeg føler ting er i ferd med å skje fra oss overvektiges side. Jeg føler vi  er lei av å bli diskriminert og stigmatisert, og det er nok på tide at vi hever stemmene våre enda høyere….

Det er mye man ikke vet når det kommer til hva man kan søke på, og kanskje ha krav på. At det finnes løsninger der ute for de av oss som har utfordringer, det er det ikke alle som vet. Denne informasjonen er det få som opplyser oss om. Mange ganger må man rett og slett finne det ut selv.

Det store lymfeødemet jeg har i leggene gjør at føttene mine trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn ” normalen.” Før skammet jeg meg så over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Jeg føler meg litt alene, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Jeg føler meg veldig alene blant venninner som tusler rundt i flotte sko i str. 39, 40, og 41. Noen har dukkeføtter, og bruker str. 37 og 38…og så var det meg da. Mine sko skiller seg alltid ut. De er liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De er både større, og bredere, og jeg har jo herreføtter i forhold til dem. Ikke bare i forhold til dem. Jeg har like store føtter som veldig mange menn. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter. Jeg kan få flotte sko, gode sko, praktiske sko. Egentlig kan jeg få det meste utenom støvler. Støvler, det kan jeg ikke få mine svære føtter inni, men da løser jeg det med Goretex sko. Ikke som støvler, men ett veldig godt alternativ.

Har man sykdom som gjør at man sliter med å få tak i gode sko i butikkene, så kan man søke støtte til ortopediske sko gjennom NAV. Man må ta dette med fastlegen først, og fastlegen henviser deg til sykehuset der du bor, og ortopedisk avdeling der. Her får man en vurdering av en lege, og mener legen at det er grunnlag for ortopediske sko, så sender han dette videre til NAV som da fatter et vedtak. Jeg har fått et vedtak som må fornyes en gang i blant, og i løpet av dette året, så skal jeg på sykehuset igjen for en ny vurdering. Dette er noe NAV krever så og så ofte.

Får man vedtak på ortopediske sko, så kan man ta ut fire par det året man får vedtaket. Årene etter så kan man ta ut to par sko. Egenandelen er på 665 kr pr. skopar. På NAV sine sider, så står det at ortopediske sko kan hjelpe deg som har en feilstilling i foten eller ankelen, har problemer med føttene på grunn av diabetes eller revmatisme, eller har en annen funksjonsnedsettelse i føttene.

Jeg fant ut dette selv da jeg var så fortvilet over at det var så vanskelig å finne sko til mine lymfebein. Da sitter man ofte på nettet og googler, og da dukket ortopediske sko opp. Legen min var helt enig i at dette var noe vi burde søke på, og heldigvis så var både ortopeden på sykehuset, og NAV enige i dette.

Første gangen jeg skulle besøke ortopediklinikken, så grudde jeg meg nesten litt. Jeg hadde et bilde i hodet av hvordan ortopediske sko så ut, og det bildet var ikke særlig pent. Men du verden så feil jeg tok. Joda, det var absolutt slike sko også som jeg hadde dette bildet av i hodet mitt, men det var også masse fine sko man kunne velge blant. Sko som også vi kvinner som liker å være feminine kunne gå med. Det eneste man vel ikke får på en ortopedisk klinikk er vel høye hæler. Skoene skal være gode, og riktige for føttene. Sko med høye hæler er vel ikke akkurat det. Jeg lever godt uten høye hæler jeg. Jeg har fått tilpasset pene hverdagssko, fjellsko, og nå nylig fikk jeg sandaler. Sandalene var ikke spesialtilpasset, men de hadde de i butikken sin. Og siden mine føtter er forskjellige i tillegg til store, så kan man her få en sandal i hver størrelse slik jeg måtte ha på denne modellen. Akkurat nå holder de på å tilpasse en pensko til meg. En modell jeg hadde sett i butikken deres som ikke gikk opp i min størrelse, så da prøver de å spesiallage denne modellen til meg. Denne penskoen er det faktisk hæl på, men ikke en slik høy, og tynn hæl. Den har litt høyde, men gjør likevel skoen solid og god på føttene. I går prøvde jeg en prøvemodell som var blitt laget. En plastsko faktisk hvor de justerer og tilpasser slik at den ordentlige skoen skal bli riktig. I høst skal jeg også få tilpassede skoletter. Vi har prøvd et par ganger før uten og lykkes, men da er det fint at vedkommende på ortopediklinikken ikke gir opp.

Så sliter du med sko pga sykdom, så ta dette videre ned fastlegen din. Kanskje kan du også på hjelp slik at du kan få ortopediske sko til dine føtter.

Så skal du også tenke litt på at det er støtteordninger dersom du sliter med andre utfordringer, feks i forhold til klær. Dersom du sliter med å få klær grunnet sykdom, så kan du også her søke NAV om støtte til spesialsydde plagg, altså økonomisk støtte slik at en sydame kan sy plagg slik du trenger at plaggene skal være. Dette er det heller ingen som opplyser deg om, men nå vet du at der er muligheter der også, og her også går du gjennom fastlegen først, og deretter er det NAV som avgjør søknaden.

Dagen i dag skal brukes til å jobbe i nettbutikken min. Denne uken fikk jeg 4 esker med sommerklær levert på døren. Dette er første av flere leveringer. Nå ligger alle sommerklærne jeg har fått ute i nettbutikken, så i dag er det å pakke de opp, og rydde slik at jeg får plass til alt. Jeg er heldig som har stort hus, for det blir mye esker. Jeg var så heldig at jeg kunne ta det ene soverommet til å ha klesstativer og esker.

Sjekk ut de flotte sommervarene som har kommet her :https://enstorrelseforstor.no/

Nyt søndagen!

“Det er så godt som umulig å finne bukser i større størrelser i fysiske butikker.” Påstanden skapte stort engasjement på KK sin Facebook side denne uken. Jeg pleier ikke engasjerer meg når jeg leser innlegg her eller der, men akkurat den saken, den måtte jeg kommentere.

Det på finne bukser i store størrelser, det er slettes ikke umulig. Og hvorfor fokuseres det på kjedebutikker når vi har mange flotte nisjebutikker som spesialiserer seg på klær til oss kvinner med kurver og former. Kanskje er det ikke så lett å finne bukser som passer en stor kropp på HM, Lindex, eller Cubus. Kjedene sier selv at de er inkluderende, og jeg kan forstå at det er både irriterende og frustrerende når man finner ut at kjedene ikke er det de selv mener at de er, men rundt om i hele landet, så er det så mange butikker som har satset på det å selge klær for oss som trenger større klær. Klær som er spesialdesignet for våre kropper. Klær som tar hensyn til at vi har både lår, legger, hofte, rompe, bryster og mage. Hvorfor ikke handle bukser i disse butikkene? Hvorfor ikke bare droppe kjedebutikkene? De kan jo ikke stormote uansett.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det blir så feil å klage på at man ikke får bukser i store størrelser når det er så mange butikker rundt om i landet. Fysiske butikker snakker jeg da om, for fokuset i artikkelen gikk på fysiske butikker, og det at enkelte blir henvist til å handle på nettet. Det er nok av butikker som ønsker oss som kunder.Det finnes nok av butikker som kan tilby bukser og klær som har en passform som kjedebutikkene aldri kan tilby. Produsentene av stormote har egne designere som kan dette, og som vet hvordan passformen skal være for at vi skal bli fornøyd, og nisjebutikkene sitter med kunnskapen om hvilke merker som har klær som passer din kroppsform. Hvorfor ikke bruke de som kan dette, og la kjedebutikkene leve sitt eget liv.

Jeg kan forstå at enkelte ønsker å dra til en fysisk butikk for å prøve bukser og andre klær, men som sagt, butikkene er der, og bukser kan man få i bøtter og spann i ulike modeller med ulike beinlengder. De fleste nisjebutikker innen stormote starter på str. 42 og går opp til både 56 og 60, så det å gå så hardt ut med at man ikke får bukser, det blir så feil som det kan bli.

Pris. En del vil nok kaste seg inn her og mene at nisjebutikker innen stormote har langt høyere priser enn kjedebutikkene. Har de det? Stemmer det? Nei, det stemmer ikke. Klart man kan få dyre bukser i stormotebutikker også slik man kan i mange andre butikker også, men stormotebutikkene kan absolutt konkurrere på pris. Jeg vet ikke hva man må betale for en bukse på feks HM og Lindex, men sikkert fra 400 kr og oppover. Mange ligger sikkert et stykke over 400 kr vil jeg tro. Visst jeg tar utgangspunkt i nettbutikken min, og buksene jeg har der, så koster mine bestselgere 399 og 499 kr. I tillegg til en god pris, så får du en veldig god kvalitet, og passform. Den dyreste buksen jeg har pr i dag, den koster 999 kr, så det er en del høyere, men man har mange bukser mellom 399 som er den billigste og 999 kr som er den dyreste, og slik er det også i fysiske stormotebutikker. Man har ulike prisklasser.

Nå vet jeg at en del av dere bor slik til i landet at det kanskje ikke er en fysisk stormotebutikk rett rundt hjørnet, og at det da kanskje er lettere å finne en kjedebutikk, den frustrasjonen, den har jeg 100% forståelse for, men jeg vet også at mange av de som bor noe unna en fysisk butikk bruker nettbutikker mye. Man får ikke prøvd buksene, eller klærne før de kommer hjem i posten, men da kan man også prøve i ro og fred. Det er ingen tvil om at veldig mange er blitt glad i å bestille på nett, men for de som ikke er komfortabel med nettshopping, så er det et godt utvalg av fysiske butikker veldig mange steder i landet. Men at handlemønsteret vårt har endret seg spesielt etter pandemien, det er det ingen tvil om. Det er også en av årsakene HM oppgir som grunn til at de har flyttet deres utvalg av klær i store størrelser over på nett.

Servicen man får i en nisjebutikk, den er stort sett også en hel annen. Ofte kan man treffe på butikkmedarbeidere som selv er formfull, og som kan snakke ut i fra egen erfaring. Kompetansen, den er uten tvil mye større i en nisjebutikk. Kunnskapen som etterlyses i artikkelen, den finnes ikke i kjedebutikkene, den finnes i nisjebutikkene. Sånn vil det nok alltid være uansett hvor mye kjedebutikkene hadde satset på store størrelser.

Jeg har få gode erfaringer med kjedebutikkene, og det har ingenting med det at jeg driver nettbutikk å gjøre. Jeg har opp igjennom årene hatt mange runder i de ulike kjedene, og jeg synes ingen av de har vært veldig gode på store størrelser selv ikke da kjedene hadde egne avdelinger, eller et lite hjørne av butikken. Jeg har alltid følt at kjedene ikke har tatt store størrelser på alvor. Da tenker jeg mest på passform. Enten følte jeg at plaggene var telt, eller så var de pølseskinn. Enten hadde de brukt for lite stoff, eller så hadde de brukt for mye. Jeg kler verken telt, eller pølseskinn. Kunnskapen om passform, og kvalitet, den føler jeg manglet da, og nå.

Så bukser i store størrelser, de finnes absolutt, og utvalget er også veldig bra…man må bare rette øynene mot nisjebutikkene, og ikke kjedene.

Er du på utkikk etter gode bukser, og liker å handle på nett, så besøk gjerne nettbutikken min her : https://enstorrelseforstor.no/ eller send meg en mail på [email protected]

Solen skinner her i sør, og det er en nydelig temperatur allerede nå kl.09. Jeg startet dagen med en time på tredemølla. Jeg kjenner at lymfebeina mine har utrolig godt av å trene…nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

Er det vanskeligere å date når man er overvektig? Jeg mener at det absolutt er det. Menn skal ikke date store kvinner, ikke flertallet av dem.

For mange er dette et sårt tema. Det hadde det nok også vært for meg om vi går en del år tilbake i tid. men på den tiden når jeg var på det mest sårbare, så var jeg lykkelig gift, og som alle andre som inngår ekteskap, så regnet også jeg med at jeg ville forbli gift til det bitter end. Sånn ble det ikke. Vi gikk hver vår vei etter 25 års ekteskap.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Plutselig skulle jeg date igjen, noe jeg ikke hadde gjort på evigheter av år. Det ble som å starte helt på nytt igjen. Nå skal jeg også legge til at jeg ikke tenkte på å date før jeg hadde det vært både 2 og 3 år alene. Jeg nøt tiden alene, og jeg brukte tiden til å tenke og få livet slik jeg ønsket det. Men etter hvert kom savnet etter en å dele hverdagen med, og hvor møter man en mann i dag? Ikke går jeg på byen, ikke er jeg med i organisasjonslivet lengre, og jeg har hørt rykter om at prinsen på den hvite hesten visstnok kun eksisterer i eventyrene. Så da var det datingsidene igjen….ikke meg en plass, men det var der ” alle ” var, så etter frem og tilbake, så ble jeg med på en av disse datingsidene. Det satt langt inne. Det var skummelt på en måte. Hva skulle jeg skrive i profilen? Skulle jeg skrive at jeg var formfull, eller viste bildene dette godt nok? For meg var det kropp og usikkerheten rundt det som ble et stort fokus.

Det er vanskeligere å date når man ikke er innenfor ” normalen.” Og det var nettopp det å date som overvektig at Dagbladet ønsket å snakke med meg om denne uken. Det er nok mange overvektige som ikke ønsker å snakke om dette, men for meg er det viktig å sette fokus. Det er viktig å fortelle hvordan det er, for dersom vi gjemmer bort alt, og tier om alt, så vil vi heller ikke komme videre. Så jeg sa ja til å snakke om det i en artikkel om å date som overvektig, og artikkelen stod på trykk på Dagbladet på nett på fredag. Dagbladet skal være litt tabloid når det gjelder å fange lesernes interesse, så ser man bort i fra overskriftene, så er jeg veldig fornøyd med artikkelen som journalisten skrev. Saken var dessverre en + sak, så jeg får ikke lagt den ut her slik at dere kan få lest den.

I artikkelen uttalte også sexolog, Siv Gamnes seg, og leder i Landsforeningen for overvektige, Mette – Mari Graff. Sexologen er veldig klar på at vi lever i et samfunn som er veldig bevisst på, og har et stort fokus på kropp. Både i media og på sosiale medier så fremstilles det et bilde av hvordan den perfekte kroppen skal være sier hun.

Det som nok frustrerer meg mest er at så mange menn ikke våger å innrømme at de liker formfulle kvinner. Voksne menn som er redd for hva venner, familie og omverdenen vil si dersom han velger det han liker, nemlig en stor kvinne. Mange menn er faktisk feige. Jeg har møtt noen av disse. Eller menn jeg vokste opp sammen med som forteller at de likte meg så godt i oppveksten, men så var jeg jo stor…kompliment at de likte meg kanskje, men jeg blir mer frustrert.

Den korte perioden jeg var på ei datingside, så kom jeg i kontakt med flere menn. Noen av dem møtte jeg, og flere av dem var flotte menn, men så er det mye som skal klaffe, og det ble aldri den store kjemien. Så er det mange som virkelig liker formfulle kvinner, men som ønsker og treffes i hemmelighet. Jeg skal da ikke gjemmes bort! Jeg skal ha en mann som er stolt av meg. Så har man også de menn med en fetisj for store kvinner, og som skal ha et one night stand, eller et sexforhold. Eller alle de gifte mennene som ønsker en formfull kvinne på si. Enten fordi sexlivet ikke er tilstede i ekteskapet, eller fordi man ønsker ei på si. Som om jeg skal være ei elskerinne? Jeg har høyere tanker om meg selv enn at man skal ta til takke med å være ei elskerinne.

Det å ta til takke med det man kan få, da blir jeg skikkelig lei meg. Noen kvinner er nok der at man ikke tror man er verdt mer, og at man ikke kan få en mann som elsker en for den man er, så da er det nok mange som havner i et forhold hvor det kun er sex som står i fokus.

Jeg får mye meldinger fra dere som leser bloggen min, også om det å date som overvektig. Flere har skrevet at de får beskjed fra folk rundt seg om å senke kravene om de vil finne seg en mann, eller at de må gå ned i vekt om de skal finne en mann som blir glad i de. Hva slags uttalelser er dette? Skal vi som er overvektige bare ta det vi kan få? Hvem andre med utfordringer får slike beskjeder? Selv har jeg aldri hørt noe sånt heldigvis, men tenk noe så sårende. Vi er da mye mer enn vekta vår! Vi skal aldri gå på kompromiss med verdiene våre. Vi skal ikke endre oss for andre, og vi skal ikke unnskylde oss for størrelsen vår. Jeg ønsker en mann som er glad i meg for akkurat den jeg er, og som har de verdiene jeg setter pris på. Finner jeg ikke denne mannen, så er jeg heller alene.

Det er nok også mye mer akseptert at en kvinne er i forhold med en overvektig mann enn motsatt. Kvinner er nok også mye mer der at man er i forhold med den man faller for overvektig, eller ikke. Kvinner våger nok mer, men det skal jo heller ikke komme til å våge når det handler om dating og kjærlighet.

Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke skjærer alle menn under en kam. Der er heldigvis mange flotte menn som overhode ikke har problemer med å være i forhold med akkurat den kvinnen de liker, men jeg skulle ønske at flere menn hadde våget å gå for det de ønsker og liker. Det er heller ikke alle kvinner som sliter med å date som overvektig. Flere kvinner oser av selvtillit, og det er helt fantastisk, men jeg tror dessverre at det er mindretallet. Det er dessverre så mange som setter likhetstegn mellom vekt og verdi. Jo høyere vekt, jo lavere verdi og motsatt. I verste fall så blir det slik at overvektige finner seg i ting de ellers aldri ville ha akseptert.

En del menn bruker også argumenter om at de ønsker seg en kvinne de kan være aktiv sammen med. Det er da mange overvektige kvinner som er i
god form. Det er mange som trener, går turer, og som liker å ha en aktiv hverdag. En overvektig kvinne er ikke det samme som en sofagris som puster og peser for hvert skritt hun tar. En stor kropp er ikke et likhetstegn med dårlig fysisk form.

Å date som overvektig er vanskelig. Man har jo også et hode som ikke alltid spiller på lag med oss. Et hode som har et utfordrende forhold til egen kropp. Man føler seg ikke alltid attraktiv nok. Men jeg skulle ønske at flere menn gikk for det de liker, og at det ikke skal være en skam over det å være i forhold med en formfull kvinne. Jeg får vondt langt inne i hjerterota når en del menn skal føle en skam over å date en stor kvinne. Selvsagt liker man det man liker, det kan og skal man ikke endre på, men her snakker jeg om det å like, men ikke våge.

Unnskyld aldri størrelsen din. Husk at du er verdt så mye mer enn å bli gjemt bort av en mann som ikke våger, eller en som kun ønsker deg for det seksuelle. Stå opp for verdiene dine, og endringer er det du selv som skal ønske, ikke en mann.

Jeg har vel fortsatt troen på at en flott mann krysser min vei etter hvert. Det er alltid fint å ha en spesiell en i livet som man kan dele hverdagen med, og dele opplevelser med. I tillegg til at man er formfull, så er det også en del menn som ” skremmes ” av en sterk kvinne. En kvinne med mål og ambisjoner for årene fremover. Heldigvis er det også menn som ser på dette som store pluss.

På min neste datingprofil, så må det nok stå : Curvy and Proud….det er liksom meg….så må jeg nok gå noen runder på om det i det hele tatt blir en ny datingprofil. I mellomtiden så leter jeg videre jeg, og fortsetter å drømme om prinsen på den hvite hesten, eller kanskje bare en innmari ålreit kar.

Jeg blir så rasende! Noen skulle hatt gaffateip over munnen slik at de ikke fikk mulighet til å uttale seg offentlig! Når man i tillegg er såkalt voksen, så lurer jeg på om enkeltes hjerneceller har tatt ferie.

Debatten raser i forhold til om det er riktig at sykelig overvektige ikke lengre skal få muligheten til å få slankesprøyten Saxenda på blå resept. Inntil nylig har feks Saxenda vært et nyttig hjelpemiddel i kampen mot overvekt. Mange har fått et nytt liv ved å bruke medisinen som et av flere hjelpemidler for å gå ned i vekt, og mange har for første gang i sitt liv opplevd et vekttap etter å ha kjempet en kamp i evigheter. Nå som Saxenda ikke lengre er å få på blå resept, så blir det utfordrende økonomisk for mange å betale denne medisinen selv. Man må regne med at man må ut med rundt 3000 kr i mnd av egen lomme. Det er mye penger for veldig mange. Avgjørelsen fra legemiddeltilsynet vil ramme mange, men her vil man se klare forskjeller. Har man en veldig god økonomi, så vil man fortsatt ha anledning til å bruke medisinen. Blir dette riktig? Skal man forskjellsbehandle mennesker som sliter med fedme.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ozempic er også en sprøyte som har blitt brukt i fedmebehandling. Ozempic er egentlig en diabetesmedisin som man ved en tilfeldighet, gjennom tett oppfølging av diabetespasienter oppdaget at en av bivirkningene ved medisinen var vekttap. En del norske pasienter har også fått Ozempic mot overvekt selv om disse ikke har hatt diabetes. Nå er leger blitt bedt om at denne kun skrives ut til personer som også har diabetes.

Etter nyttår, så kom også et nytt slankemiddel på markedet, Wegovy. Wegovy har samme virkestoff som Ozempic, men Wegovy er sterkere. Wegovy blir av leger kalt for en revolusjon i fedmebehandlingen. Den er kun på hvit resept, og igjen er det kun de som har god økonomi som kan bruke den nye medisinen. Salget av Wegovy tar fullstendig av. Salget startet i USA, så kom Danmark og Norge etter. I januar solgte apotekene 3222 pakninger med Wegovy. I mars var tallet 13183 pakninger. En økning på 309 %. I Danmark er er interessen enda villere enn da Viagra kom på markedet.

Så midt oppi denne debatten hvor sykelig overvektige ikke lengre skal få slankemedisinen på blå respet, så kan vi se at den tidligere realityprofilen, Christian Brennhovd fronter bruken av Ozempic. Litt senere rettet han på dette ved å si at det er Saxenda han bruker, og at han har kjøpt dette reseptfritt i Thailand. Hva i alle dager er det som skjer? Og i tillegg forteller man om bruken til sine 105000 instagramfølgere! Brennhovd forteller at han bruker Saxenda for å minske kroppsfett. Er verden blitt fullstendig gal? Her kjemper sykelig overvektige en kamp mot staten for og kunne bruke medisinen for å få et nytt liv, og så leser man dette! Er det rart jeg blir forbanna og provosert?? Brennhovd kan neppe ha et gram for mye fett på kroppen, og jeg synes dette er en hån mot overvektige rett og slett. Ikke at Brennhovd hadde brydd seg katta om det. Han er jo kjent for sine delikate uttalelser mot ” stygge jenter” som bør reise til Tyrkia, antagelig for å fikse på det han selv mener er stygt.

TV-profilen mener at den økte bruken av Ozempic er en bra ting – «for da slipper folk å drive med fettsuging og operasjoner». Brennhovd forsvarer det med at mange andre bruker dop på byen, noe han synes er mye verre. Han har også vært veldig klar på at han ikke trenger en slik medisin. Det var bare for å bli litt ekstra ” shredda “, hva nå enn det betyr. Hvor er hjernecellene? De må definitivt være totalt fraværende. Brennhovd har som nevnt 105000 følgere på Instagram. Mange av disse er garantert under 18 år, men til det svarer realitydeltakeren følgende : ” – Jeg skrev jo på Instagram at ingen under 18 burde bruke det, samme som alkohol. Det er jo som alt annet her i verden, at man må være myndig for å få lov. Er du myndig, har du lov, mener Brennhovd.” Her burde gaffateipen brukes!

Går man til USA så vet man at kjendiser har brukt disse slankemedisinene. Kjendiser som absolutt ikke har hatt behov, men slankesprøytene har blitt en trend blant mange. Brennhovd er vel den første kjente personen her i Norge som har gått ut med at han bruker slankemedisin. Jeg krysser fingrene for at INGEN leger skriver ut medisinen til Brennhovd, eller andre som ikke har behov, og som bare skal følge en trend, og kanskje bli kvitt et mikrogram med fett.

Jeg hadde store forhåpninger til sprøytene, og det gikk fint en liten stund, men så kom bivirkningene. Jeg ble så dårlig! Jeg sa vel aldri mer sprøyter, men kanskje jeg skal forsøke halvparten av minste dose. rett og slett fordi blodsukkeret mitt ligger i gråsonen. Men jeg prøver da med verdens beste samvittighet fordi jeg har behov for et hjelpemiddel på veien. Det er også viktig å understreke at medisinen kun er et verktøy, og vi trenger flere verktøy, og mer hjelp på veien til et lettere liv. Vi trenger også å finne ut hva som er årsaken til at vi er overvektige. Mange har feks dpplevd traumer, mishandling, mobbing, og seksuelle overgrep. Får man ikke jobbet med dette, så vil man ikke lykkes 100% med overvekten. Jeg har ikke opplevd noe av dette, men jeg trenger absolutt å rydde i hodet, og finne ut av ting, men det å vente på å få hjelp, det tar jo en evighet av tid det også….

Nå skal Saxenda og Wegovy opp til ny vurdering etter hvert hos Legemiddeltilsynet. De ønsker mer dokumentasjon på at medisinen også har god helseeffekt på andre ting som feks hjerte/kar. Slankesprøytene vil koste staten rundt 4 milliarder kroner om dette gis til de som har sykelig overvekt. Store summer, men så må man også tenke på hva man kan spare på at mange går ned i vekt. Man kan spare på helseutgifter, på andre medisiner som man kan slutte på om man får en vektnedgang, og man kan spare penger på utgifter i forhold til sykepenger og uføretrygd. Så her må man se også på dette regnestykket.

” Det er på grensen til katastrofe ” uttalte Jøran Hjelmeseth under Debatten på NRK på torsdag. Han siktet til nettopp Legemiddeltilsynet vedtak om å ta bort disse medisinene på blå resept. Hjelmeseth vet hva han snakker om. Han jobber med overvekt ved overvektsklinikken i Tønsberg.

Legemiddeltilsynet må snu i saken. Medisinene må tilbake på blå resept. Endelig kan mange få et nytt liv. Når fagfolk snakker om Wegovy som en revolusjon, da bør dette vektlegges sterkt.

Og Brennhovd, lukk munnen!