Trening? Det er farlig det….

Jeg hadde svart belte i unnskyldninger tidligere. Jeg kunne nok ha skrevet bok om alle unnskyldningene jeg hadde. Jeg tror kanskje ikke jeg alltid ble trodd, men unnskyldningene kom på løpende bånd de.

Er det noe mange av overvektige kan, så er det å finne på unnskyldninger for og ikke være aktiv. Jeg hadde den ene unnskyldningen etter den andre. Det var alltid en grunn til at jeg ikke ville være aktiv sammen med venninner. Men alene kunne jeg være aktiv, og også når jeg var på det største, så var jeg så aktiv som jeg kunne. Jeg har aldri sittet på rompa hele dagen, og ikke orket å bevege meg, men når jeg skulle trene, eller gå tur, så ville jeg helst gjøre det alene. Da kunne jeg gjøre alt i mitt tempo, og jeg kunne lukke verden ute med musikk i ørene. Jeg slapp å føle meg som en sinke som kom heseblesende bak de andre. Så aktiv har jeg alltid vært, men med sort belte i unnskyldninger for ikke å være aktiv sammen med venninner.

Jeg har trent på treningssenter i flere år nå. Det hele startet med at jeg fikk etablert en egen treningsgruppe for overvektige. Da startet også min treningsreise. Da treningsgruppen ble lagt ned, så fortsatte jeg med å trene alene. Da var jeg såpass trygg på det å trene på treningssenter, og jeg har bare fine treningsopplevelser gjennom disse årene. Ingen blikk, og ingen kommentarer. Bare masse flotte mennesker som stort sett tenker på seg selv og ikke alle andre som trener rundt de. Dørstokkmila som jeg en gang kjente på, frykten for treningssenter fordi jeg har kjent på både blikk og kommentarer, den har jeg ikke lengre.

Jeg startet med 2-3 treninger i uken. En periode hadde jeg også en utrolig dyktig PT som virkelig fant en styrke i meg som jeg nok ikke trodde jeg hadde. En PT som motiverte og hjalp meg fremover. Perioden med PT var virkelig gull verdt, og det ga meg så mye. Nå trener jeg alene, og trives veldig godt med det. Jeg føler jeg har blitt flinkere til å utfordre meg selv, og til å våge mer, men jeg skulle gjerne hatt PT en periode til akkurat nå. Men det koster å ha en PT, så det blir nok å drøye litt til.

Hva er god trening for overvektige? Man kan fint drive med kondisjonstrening selv om man har utfordringer med ankler, knær, hofter eller korsrygg. Jeg viderefører mange av de øvelsene som jeg trente da jeg hadde PT, så har jeg lagt til noen, og prøver stadig nye øvelser. Dette skal være gode og trygge øvelser for meg og min kropp. Jeg har ikke masse styrke i armene som sikkert mange tror, men masse styrke i beina. Siden jeg nå har blitt voksen, så tar jeg også til meg fysioterapeutens gode råd om å trene mye styrke. Jo eldre man blir, jo viktigere er det å styrke kroppen. Nå som jeg trener 6 dager i uken, så prøver jeg å få trent 3 styrkeøkter og 3 kondisjonsøkter. Før og etter styrkeøktene så blir det tredemølle eller sykkel, eller gjerne begge deler.

Jeg har begynt å løpe litt på tredemølla, men her er jeg veldig forsiktig så jeg ikke får vondt i knær og ledd. Det er jo en stor belastning for leddene når man løper, men jeg løper veldig korte intervaller. Går, løper, går, løper, og sånn fortsetter jeg i 40 minutter som regel. Kanskje jeg skal gjennomføre 50 minutter neste gang. Foreløpig har det gått fint. Ikke noe vondt, eller skader. Får jeg vondt, så vet jeg at jeg skal stoppe. Jeg håper dette fortsetter å gå bra sånn at jeg kanskje kan øke løpingen. Det er virkelig mestring det å kjenne på at man faktisk kan løpe.

Per Nilsen har spesialisert seg på trening for overvektige, han sier til iForm at gruppen overvektige er en gruppe som ofte sliter med knær, ankler, hofter og korsrygg. Personer med “moderat overvekt” (BMI på 25-29,9) kan gå, løpe eller trene uten å ha økt risiko for skader. Vi andre skal være mer bevisste når vi trener. Nilsen som selv er trener anbefaler å finne en treningsform som ikke er vektbærende. Det er trening som risikerer sjansen for smerter og slitasjeskader. Det er så viktig at treningen blir god og ikke smertefull.

Hva anbefaler Nilsen av trening for overvektige som tar hensyn til at man ikke overbelaster leddene?

  1. Svømming. Svømming er skånsomt fordi kroppen støttes av vannet. Treningen er målrettet mot både sirkulasjonssystemet og musklene, og nesten alle kan svømme. Jeg tror mange overvektige gjerne skulle ha vært mye i vannet, men at mange føler som meg rundt dette, nemlig at man ikke har lyst til å svømme i frykt for blikk og kommentarer. Jeg tror nesten ikke badedrakta mi har blitt våt en gang, men jeg drømmer om og kunne være mer i vannet. Tror det eller ei – jeg er veldig glad i vann, men noe stopper meg….og det er utrolig synd også med tanke på hvor bra det er for meg å være i vannet.
  2.  Sykling. Det å sykle er også en veldig skånsom treningsform for oss overvektige. Jeg hater å sykle ute, men digger å sykle på ergometersykkel eller spinningsykkel. Når jeg har sykkeløkt, så sykler jeg ei god mil.
  3. Roing. Roing aktiverer både sirkulasjonen og muskulaturen, og det gjelder for hele kroppen. Jeg har ikke rodd mye på treningen, og det er lenge siden sist jeg prøvde. Tidligere fikk jeg så fort krampe i leggene, og da ble det til at jeg droppet å ro. Men dette er veldig god trening for meg, og kanskje vil det føles bedre nå som jeg har gått ned såpass i vekt. Jeg skal sannelig gi det et nytt forsøk.
  4. Ellipsemaskin. Ellipsemaskinen gir kondisjonstrening for hele kroppen. Bevegelsen ligner på løping, men du bæres fremover, og det er ingen belastning på leddene. Ellipsemaskinen er en maskin jeg heller ikke har brukt så mye. Hvorfor vet jeg ikke, så her er det vel bare å starte med å bruke denne også, spesielt når man vet at dette er god trening for meg.
  5. Vanntrening. Jeg hører om mange som er veldig fornøyd med vanntrening. Det å gjøre øvelser i vannet er utrolig god og skånsom trening, og jeg vet også at vi med lymfødem blir anbefalt å være mye i vannet. Og jeg skulle gjerne vært med på vanntrening, men så er det frykten for å vise seg i badedrakt som river og sliter i meg. Nei, jeg burde ikke bry meg, men jeg gjør det, og jeg kan ikke se at jeg kommer til å overvinne denne frykten. Fordelen med vanntrening er at vannet støtter kroppen, og øker motstanden i bevegelsene, sånn at man blir svett. I følge trener Nilsen så er det flere svømmehaller som har egne gruppetimer for personer med overvekt. Jeg har aldri hørt om slike grupper. Er det noen av dere som har hørt om det, og som kan tipse om hvor der er slike grupper? Jeg kjenner at jeg drømmer om vanntrening…

Etter å ha lest Nilsens anbefalinger rundt trening for oss med store kropper, så ser jeg at jeg fra nå av skal legge til litt roing og litt ellipsemaskin på treningsmenyen min, og det fra neste uke. Det er godt å ha mer å variere blant, og det er godt å ha god og skånsom trening. I dag var jeg på trening rett før kl.07, og fikk syklet ei god mil. Ikke ei svetteøkt, men ei veldig god økt likevel. Man kjenner at man bruker kroppen.

Nyt lørdagen der du er! Jeg skal jobbe litt ute i dag, for dagen i dag ser ut til å bli flott! Vi blogges i morgen.

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hei! Unnskyldninger er det flere som er gode på . Har en veldi fin bassenggruppe på Hov og Gjøvik som kaller seg Bassengpikene. De har jeg trent med i vinter og tror det har vært kjempe bra for meg.

      1. Bassenggruppe høres veldig bra ut. Har egentlig veldig lyst til det jeg også…litt dørstokkmil pga store lymfebein, men…elsker å være i vannet. Moro å høre at du har funnet noe du liker 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg