Jeg har passert 50 år. Faktisk er jeg blitt 53. Hodet mitt skjønner ikke alltid at jeg faktisk er blitt såpass voksen. Jeg føler meg ikke som en 50 åring, og det må jo definitivt være positivt. Ikke at jeg vet hvordan en 50 åring skal føle seg om man føler seg akkurat som alderen, men hodet mitt er aldersmessig på en helt annen plass. Min mor som er blitt en voksen dame på 82 år, hun sier det samme. I hodet sitt, så er hun slettes ikke 82 år, men det er vel mer kroppen som stadfester at alderen er mer riktig. Jeg synes det er så godt at man føler seg yngre enn man er.
Selv om jeg gjerne skulle ha sagt at jeg er 49, og blitt der, så er jeg altså 53 år. Jeg føler meg på en veldig god plass i livet. Bortsett fra en vekt man ikke er fornøyd med, og det faktum at man har både lymfødem og lipødem, så fungerer kroppen etter forholdene bra. Man må nok bli flinkere til å sette pris på de tingene i livet som er gode. Man er nok veldig flinke til å la det negative få mest fokus. Sånn er jeg til tider, og det blir feil fokus.
I går bladde jeg litt i eldre artikler, og fant en sak som definitivt er positivt for oss som har passert 50. For dere som følger bloggen min, så husker dere kanskje at jeg for en tid tilbake skrev om at vi overvektige, vi forbrant halvparten av en normalvektig person når vi trente. Sånn forskning må jeg bare prøve å glemme, og heller ta til meg den positive forskningen som dukker opp.
Forskning slår nemlig fast at vi 50 åringer har like god forbrenning som 20 åringer. Det er gode nyheter for oss som er blitt godt voksne. Kanskje litt dumt at man ikke kan bruke forbrenningen som unnskyldning når man som godt voksen legger på seg, men forbrenningen er faktisk forbausende stabil fra tenårene til vi runder 60. Det har vært gjengs oppfatning at kroppen gradvis forbrenner færre kalorier fra vi fyller 30 år. Nå må vi altså lete etter andre forklaringer når vi som godt voksne har belter som trenger nye hull.
I en studie har forskere målt det totale energiforbruket til omkring 6400 menn og kvinner fra 29 land. Deltakerne var mellom 8 dager og 95 år gamle. Mens forskere fant ut at forbrenninga endret seg mellom ulike livsfaser, så fant de overraskende nok ingen endring midt i livet.
Faktisk så holder forbrenninga seg på det samme nivået fra 20 årene, og helt til vi når 60-årene. Da skjer det en gradvis reduksjon, fram til når vi som 90-åringer har ei forbrenning som er rundt 26 prosent lavere enn hos de som er midt i livet. Vi vet at bilringer begynner å feste seg når vi blir 30-40 år gamle. Men vi kan altså ikke bruke forbrenninga som en unnskyldning før vi runder 60.
Det er jo veldig gode nyheter at forbrenningen til en 50 åring er like god som hos en 20 åring. Litt dumt kanskje at man ikke lengre kan bruke forbrenningen som en unnskyldning. Er man i tillegg en overvektig 50 åring, så forbrenner man bare halvparten hehe. Men her skal man fokusere på det positive som jeg skrev i starten av innlegget mitt i dag. Det er ikke hver dag en 53 åring kan føle seg som en 20 åring, men i dag kan alle vi 50 åringer føle oss akkurat som det, ihvertfall når det kommer til forbrenningen.
Årsaken til overvekt, den er nok veldig sammensatt, men den er ikke så enkel som mange tror at vi tjukke bare må spise mindre, og trene mer. Dette med årsaker til overvekt, det både interesserer meg og engasjerer meg. Det er så mange der ute som tror at løsningen på fedmeproblemtikken er så enkel, og hver gang jeg leser det, så går blodtrykket til værs, og jeg blir skikkelig provosert. Hadde løsningen vært så enkel, så hadde jeg og de fleste med meg vært sylfider nå, men fortsatt er vi overvektige.
I går leste jeg en utrolig interessant artikkel på forskning.no. En ny studie viser nemlig at et viktig system for spise regulering ikke fungerer hos oss med fedme. Kroppen merker at man har spist fett og karbohydrater. Men dette systemet fungerer ikke hos mennesker med fedme, ifølge denne nye studien. Det er Katy van Galen fra Amsterdam UMC og hennes kollegaer som står bak studien. 60 personer har deltatt, 30 normalvektige, og 30 deltagere med fedme. Disse forsøkspersonene fikk en slange via nesen og rett ned i magesekken. På den måten kunne forskerne sprøyte næringsstoffer rett ned i magen, uten at munnen var involvert. Deltagerne kunne dermed ikke vite hva de fikk eller bedømme hvor mye det var. I ulike tester fikk forsøkspersonene en dose fett og en dose karbohydrater, hver med 500 kilokalorier. Samtidig overvåket forskerne utskillelsen av signalstoffer i kroppen og nerveaktivitet i hjernen hos deltagerne.
Hos normalvektige personene så ga næringsstoffene karakteristiske reaksjoner i kroppen. Både fett og karbohydrater utløste aktivitet i ulike hjernedeler som regulerer spise-adferd. Hos deltagerne med fedme var situasjonen en annen. De fikk langt mindre reaksjon på næringsstoffene i magen. Det kan rett og slett se ut som om de har en feil i systemet som oppfatter hvor mye næring kroppen får og som regulerer spise-adferden etter måltider. I praksis kan dette bety at de med fedme ikke får den normale tilfredsstillelsen og reduserte matlysten etter å ha spist. Det kan igjen føre til overspising. Forskerne ser for seg at nettopp denne innsikten kan gi ideer til nye måter å behandle fedme på. Samtidig tyder studien på at slanking ikke er rette veien å gå.
I utgangspunktet hadde van Galen og co trodd at vektreduksjon kunne bidra til å normalisere reaksjonene på næring. Der tok de feil, noe som overrasket dem veldig. Forskerne satte deltagerne med fedme på et 12-ukers intensivt slankeprogram. Så gjorde de testene på nytt, med en forventning om å se forbedringer. Men resultatene ble ikke som forskerne hadde trodd. Selv med et vekttap på ti prosent var det ingen endring å spore i systemene som registrerer næring og regulerer spise-adferd.
Nå ønsker forskerne å få mer kunnskap om hvordan spisevaner, signalisering i kroppen og metabolsk sykdom henger sammen. De ønsker også å finne ut om forstyrrelsene i systemene fører til fedme eller om de bare er en konsekvens av vekta.
Dessverre tror jeg aldri noen vil finne en trylleformel på hvordan man enkelt kan gå ned i vekt. Den magiske pillen får vi aldri. Årsakene er også veldig sammensatte som jeg skrev i starten, men at der er årsaker til at noen av oss sliter med fedme, det er det ingen tvil om, og jeg er utrolig glad for at det forskes mye på fedme. Kanskje en dag nettrollene vil skjønne at fedme handler om så mange andre ting enn at vi spiser for mye, og trener for lite.
Så foreligger rapporten her. Rapporten som alle vi lettbrus elskere har ventet spent på. Rapporten fra WHO som skulle si noe om aspartam er kreftfremkallende. Aspartam, dette kunstige søtningsstoffet som er i Pepsi Max og annen lettbrus, men også i bla tyggegummi og søtningstabletter som brukes i te.
WHO har konkludert med at aspartam er mulig kreftfremkallende. WHOs kreftforskningsavdeling har basert sin vurdering på tilgjengelige vitenskapelige bevis. Den mulige kreftrisikoen gjelder spesifikt leverkreft. I sin vurdering som kom natt til fredag, så understreker WHO at mengden aspartam folk flest får i seg, er trygg. Den tidligere etablerte anbefalingen om et maksimalt daglig inntak på opptil 40 milligram aspartam per kilo kroppsvekt, blir derfor stående. For å gi et eksempel, så inneholder en boks lettbrus på 0,33 liter 200–300 milligram aspartam. En person som veier 70 kilo må derfor drikke fra ni og til 14 bokser daglig, eller mellom tre og fem liter, for å overstige denne grensen, så lenge denne personen ikke får i seg aspartam fra andre mat- og drikkevarer.
Pepsi Max’en, den skal jeg fortsette å drikke. Jeg får ikke i meg mellom 3-6 liter til dagen. Jeg ligger nok på 1 1/2 liter pr.dag. Joda, det er mye, men alle har vi vel en last. Ikke røyer jeg, ikke snuser jeg og jeg er avholds. Folkehelseinstituttet konkluderte tidligere i sommer med at aspartam er trygt i de mengdene vi får i oss i Norge. Det samme har både USA og Europa fastslått. Også WHOs komité for tilsetningsstoffer, Jefca, har siden 1981 sagt at aspartam er trygt å bruke i visse mengder.
Det vil ikke bli slått alarm, og det vil ikke bli gitt noen råd til produsenter om å trekke tilbake produkter med aspartam. Det vil heller ikke bli gitt råd til oss forbrukere om å slutte helt med produkter som inneholder aspartam. Det sa WHOs direktør for ernæring- og mattrygghet, Francesco Branca på en pressekonferanse natt til fredag. Rådene fra dem vil være moderasjon.
Dette er ikke første gangen aspartam har vært i fokus, og sikkert ikke siste gangen heller. Debatten har pågått i åresvis, og startet da søtningsstoffet ble godkjent i USA for ca 40 år siden. Forskere som ikke har noen koblinger til WHOs nye rapport, kaller bevismaterialet om at aspartam kan være kreftfremkallende svakt. Man mener at folk flest ikke burde være bekymret over risikoen for kreft knyttet til aspartam. Fagfolk mener at aspartam, som alle andre søtningsstoffer med få eller ingen kalorier, og som del av en balansert diett, gir forbrukerne et valg for å redusere inntak av sukker, noe som er et viktig mål for folkehelse.
Jeg anser Pepsi Max’en min for trygg, og den skal jeg fortsatt drikke med god samvittighet. Hva er vel bedre enn iskald Pepsi Max….for den må være kald. Så skal jeg sørge for at jeg fortsatt også er flink til å drikke mye vann med litt Zeroh i. At dette er det siste vi hører om Aspartam, det er det garantert ikke. Jeg tror vel også ytterligere forskning vil tvinge seg frem etter at denne rapporten nå er lagt frem.
Nyt lørdagen! Her skal kjøkken vaskes, og klesskapene ryddes. Fint å gjøre slike ting når det regner ute. Vi blogges i morgen.
Joggesko som sitter utrolig godt på føttene, det er ikke alltid lett å finne. Jeg må ha joggesko som er gode å gå på, og som er gode å trene på. Jeg trenger joggesko som ikke lar føttene mine blir vonde når jeg sykler, og når jeg går på tredemølle. Jeg har alltid stresset mye med å finne nettopp slike joggesko når behovet for nye joggesko har meldt seg.
Jeg har prøvd ulike merker i joggesko. Jeg er veldig glad i en spesiell type fra Asics, men når jeg ønsket samme modell, så var den gått ut. Jeg fant en annen Asics modell som også hadde forsvunnet fra markedet når jeg skulle ha nye. New Balance har jeg vært fornøyd med. Det er de jeg trener på nå, og de har jeg fått fra ortopedispesialisten som jeg går til. Nike går opp i størrelse også til dame, men de går jeg mest på til vei på trening, og litt på gåturer.
Jeg trenger joggesko som er for oss som har overpronasjon. Jeg er altså plattfot. Ved overpronasjon så faller innsiden av foten innover når foten belastes. Overpronasjon er vanlig blant de av oss med lav fotbue, og kan medføre redusert støtdemping og følgeplager i føtter, ankler, knær, hofte og korsrygg. Derfor er det viktig at de av oss som har dette, at vi velger joggesko som tar hensyn til disse utfordringene. Det med riktige sko, det er alfa og omega. Viktig er det også å bytte sko med jevne mellomrom, og kanskje ha sko man kan bytte på.
Jeg får dekket 2 par med spesialsko fra NAV hvert år. Jeg går på Blatchford, og til nå så har vi slitt veldig med å få sko som sitter slik de skal. Som regel blir de gedigne, så jeg var litt i ferd med å gi opp disse spesialskoene. Ble liksom så skuffet hver gang. Men så var det ei ved Blatchford som lurte på om hun kunne forsøke å hjelpe meg, og det sa jeg ja til uten særlig forventninger. Etter første time hos henne, så kjente jeg på optimisme. Etter andre besøk, så kjenner jeg at jeg virkelig har troa på at hun kommer til å få til gode sko til meg. Først en fritidssko og deretter en skolett. Kjenner jeg gleder meg.
Jeg lærte mye av ortopedi ingeniøren som jeg ikke visste, bla at jeg ikke har brede føtter. Jeg har alltid følt at mine føtter er utrolig brede, det er de ikke. Jeg har store føtter, og er plattfot, men jeg har ikke brede føtter. Uansett hvilken vekt jeg hadde hatt, så hadde føttene mine vært slik de er, og jeg som alltid har trodd at mine føtter var sånn pga vekt og lymfødem. Men nei.
Jeg har siden jeg skrev om joggesko i april, nå anskaffet meg Skechers joggesko etter anbefaling fra mange av dere som leser bloggen min. Jeg hadde på forhånd fått anbefalt fra Skechers hvilke joggesko som passet til trening, og som var for meg med overpronasjon. Joggeskoene bruker jeg på trening, og jeg er veldig fornøyd med de. Utrolig lette på beina. Jeg kjenner fortsatt at jeg får ubehag, spesielt på venstre fot når jeg sykler, eller går på mølla, men dette vil jeg nok alltid slite med så lenge jeg er plattfot. Jeg har fått såler på Blatchford som skal avlaste, men jeg er ikke så flink til å bruke de. Ikke flink i det hele tatt faktisk. Grunnen til det er at sålen ikke er så behagelig å ha i skoene, men mulig det må gå seg til. At det blir bedre når jeg har brukt den litt, så jeg får kanskje gi sålene et nytt forsøk i håp om at jeg slipper ubehaget når jeg sykler, og går på mølla.
Det var også er av dere lesere som anbefalte et joggeskomerke som mange Ortopedifirmaer fører. I skrivende stund, så husker jeg sannelig ikke merket, men jeg fikk prøve en joggesko i dette merket når jeg var på Blatchford sist, og de joggeskoene var utrolig gode på beina. Noe tyngre enn Skechers, men utrolig gode. Disse skal nå bestilles i min størrelse, og jeg gleder meg så til å ta dem i bruk.
Takk til dere som anbefalte Skechers. De fungerer som gull de, og jeg kjenner de ikke på beina. Det å bytte litt på både ordinære sko, og joggesko er utrolig viktig. Nå får jeg også joggesko på Blatchford, så nå blir det å bytte på de, og Skecher når jeg skal trene.
I dag startet jeg dagen tidlig med å male. Nå har vi hatt to regnfrie dager, så da kunne jeg male i dag. Har absolutt mye igjen, men jeg ser enden 🙂 Det blir også siste del av terrassen som jeg skal fjerne beis på. Så skal terrassen etter hvert være klar til å få ny beis. Blir ingen fridag her denne søndagen, men sånn er det med hus. Ville ikke ha byttet med noe i verden. Stortrives her i huset mitt.
I dag er det nydelig vær her i Kristiansand. Vi har riktignok hatt litt variabelt vær noen dager, men regne må vi tåle når vi faktisk har hatt så mange fine sommerdager som vi har hatt. Sommergarderoben er virkelig kommet frem, og mange har nok også funnet frem badetøyet, og fått badet masse. Min badedrakt lider nok av tørke, men en dag kanskje. Jeg drømmer om å finne min egen badeplass hvor jeg kan nyte å bade helst helt alene. For jeg elsker å være i vannet.
Selv om sommeren definitivt har sine store utfordringer for meg, så er det godt å kjenne sol, og varme. Jeg sliter nok veldig på de aller varmeste dagene, men da trekker jeg inn i skyggen, og koser meg der. V Det er på sånne dager vi får ladet opp batteriene – høsten kommer tidsnok. Bruk sommeren, og ferien til å senke skuldrene, og til å nyte. Ikke stresse fra A til B hele tiden, og ikke vær der at du må få med deg mest mulig på minst mulig tid. Sommeren er til for og nytes, og for å lage de gode minnene som man kan leve på når mørket inntar dagene våre igjen.
Sommer burde jo være den tiden hvor det meste gikk på skinner, hvor vi slappet av, og gjorde alle de gode tingene som sommeren står for. Istedenfor er det mange som gruer seg til ferie, og sommer, og da burde det vel ringe en rød bjelle? Mange vet at sommeren blir mer stress enn ferie. Man skal på ferie hit, og dit, og man skal oppleve alt, og helst alt på en gang. Man kaver, og jager, og klarer ikke å senke skuldrene. Blir man selv stresset, så blir også de rundt deg stresset, noe som igjen fører til vanskelige barn, og kanskje er det krangling som preger dagene mer enn harmoni. Man leser stadig om par som gruer seg til sommerferien fordi man nettopp vet at det blir mer krangling enn andre ting. Det er utrolig trist at det er disse minnene man skal ta med seg. Kanskje trenger man ikke reise så langt for å få en flott ferie? Kanskje må man ikke fra A til B på kortest mulig tid? Kanskje er det andre verdier man bør se etter?
Jeg minnes mine barndoms somre med smil om ansiktet. Det var langt fra alltid at vi reiste så veldig langt, men vi var sammen, og vi gjorde ting sammen. Jeg har reist Norge på kryss og tvers mange ganger som barn, utenlands for oss for alle de årene tilbake var Sverige og Danmark, eller vi leide en hytte og var der store deler av mine foreldres ferie. Mine to eldste søsken er 9 og 10 år eldre enn meg, så etter hvert var det meg og broren min som er 4 år eldre som var på ferie med mamma og pappa. Telt, det satte vi opp en gang. Det ble med den gangen. Det må ha vært den beste underholdning når pappa i regnvær skulle sette opp telt på en campingplass i Nord Sverige. Det ble første og siste gangen. Jeg er så takknemlig for alle de fine feriene jeg hadde som barn. Jeg minnes de med så mye glede, og det er slike somre vi bør ha. De som skaper de gode minnene, ikke stress og jag, krangling og sure miner.
Sommer, det er også lettere klær, og kortere klær, og sommeren er tid for å bruke farger for de som er glade i farger. Bort med det sorte, det brune, og det grå. Sommeren er ikke tid for dystre farger – sommeren er tid for glede, og farger gir glede! Om man ikke våger seg på de sterkeste farge som jeg bare elsker, så bruk det hvite. Hvit er jo en nydelig sommerfarge. Vi har alle våre sommerfavoritter, og jeg er nok der at jeg som regel har for meg hva slags klær jeg ønsker, og liker, men alle er ikke der. Ofte er det fint med noen innspill, og ofte er det fint å bli tipset om hva som finnes før man skal ut å shoppe.
I nettbutikken, så har jeg masse flotte sommerklær. Både underdeler og overdeler. Vi har alle ulike ønsker, og ulike krav til hvordan de perfekte sommerplaggene skal være, og jeg synes jeg har et godt utvalg som kan passe de aller fleste. Her er det klær for enhver smak for oss som må opp i størrelse, og der er klær for enhver lommebok. Farger for de som ønsker det, mønster for de som ønsker det, og klassisk for de som ønsker det. Akkurat nå så har jeg også 40 % på en rekke flotte plagg i nettbutikken. Her kan du gjøre gode kjøp.
Skulle du ha behov for hjelp til å finne klær som du kan bli fornøyd med, så hjelper jeg gjerne. Personlig service er det viktigste for meg og min nettbutikk, og selv om jeg ikke har en fysisk butikk, så har jeg fått gleden av å hjelpe mange kunder. Besøk nettbutikken, gå til produkter, og velg sommervarer, eller salgsvarer. Sliter du med noe, så spør du meg 🙂 Sliter du med å bestille på nettet, så hjelper jeg deg med det også.
Jeg blir litt småfortvilet. Jeg føler magen min til tider kan reagere på litt av hvert. Den er sikkert litt ømfintlig, og tarmene mine har vært litt rare etter jeg ble operert i 2002. Men når jeg nå reagerer på smoothie, da blir jeg fortvilet da!
Jeg elsker smoothie, og når jeg har kjøpt smoothie på kafe, så har jeg aldri reagert. For kort tid tilbake, så startet jeg å lage smoothie hjemme, og det har vært smooothie hver dag egentlig. Prinsene mine elsker også smoothie, så det står fast på menyen når de er hos mommo. Det er nesten det første de spør om når de kommer inn døren. Ekstra stas er det jo at de får lov å være med å lage smoothien. Jeg har også kjøpt en ny, og flott smoothiemaskin fra Wilfa.
Tre ganger nå så har jeg reagert på ananas og mango smoothie, sist nå på fredag. Jeg drakk to glass smoothie på kvelden, og på natta, så våknet jeg opp med magesmerter, og jeg måtte kaste opp. Akkurat sånn har det vært to ganger før. Jeg får magesmerter, må kaste opp og får feber. I hele går var jeg dårlig. Trøtt var jeg også da jeg omtrent ikke hadde sovnet noe natt til i går. Så i går ble det mye soving. Takk og lov at været var dårlig så jeg slapp å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk gjort noe ute. Heldigvis har ingen blitt dårlige når prinsene er her.
Jeg kan ikke komme på andre ting jeg kan ha reagert på enn smoothien. Fredag hadde jeg også papaya sammen med mango og ananas, og jeg elsker den smaken. Utrolig godt! Jeg lager også smoothie med jordbær, blåbær, bjørnebær, og banan, og når jeg drikker den, så har jeg aldri reagert.
Når jeg reagerte som jeg gjorde for tredje gang, så måtte jeg jo lese litt på nettet, og der kan jeg jo lese at man må huske at når man lager smoothie med frosne bær, så må man sjekke hvor bærene kommer fra. Bær som er importert fra varmere land kan nemlig inneholde bakterier, parasitter og virus. Frosne bær kan inneholde hepatitt A og norovirus, dersom de har blitt utsatt for håndtering av personer med dårlig håndhygiene, eller vært i kontakt med forurenset vann. Frosne bær og frukter kan gi en skikkelig sykdomsrunde om man er skikkelig uheldig. Jo takk, det har jeg merket.
Min karriere som smoothielager, den er ikke så lang, men når jeg først fikk snusen på det, så har det blitt laget mye smoothie her hjemme. Og ananas og mango smoothie er jo den smoothien jeg liker aller best, så at jeg har reagert på den nå tre ganger, det gjør vel sitt til at det ikke frister å lage den igjen.
Men hva gjør dere med frosne bær og frukter før dere bruker dette i mat, eller drikke? Å gi bær/frukter fra varmere land et oppkok er en ting som står på nettet. Det å skylle er kanskje ikke godt nok? Her håper jeg at dere som leser bloggen min har gode tips slik at jeg fortsatt kan lage ananas og mango smoothie uten å bli syk….
14.juli skjer det. Da avgjøres skjebnen til min store lidenskap. Jeg er sikkert ikke alene om å være spent.
Hva som skjer 14.juli? Jo, da avgjøres skjebnen til min store lidenskap Pepsi Max, og all annen lettbrus som inneholder aspartam. Det virker som om forskere og leger tar det ganske rolig ennå, og de tror vel ikke at de røde flaggene heises den 14.juli. 14.juli skal nemlig WHO, verdens helseorganisasjon komme med en ny vurdering om aspartam. Til nå har søtningsstoffet aspartam blitt kategorisert som helt ufarlig. Nå snur WHO-forskerne, ifølge Reuters.
Fra og med juli vil WHOs kreftforskningsavdeling, International Agency for Research on Cancer, ifølge Reuters stemple aspartam som «mulig kreftfremkallende for mennesker». Det vil trolig føre til kraftig motstand fra mat- og drikkevareprodusenter. Mattilsynet sier til TV 2 at de ikke har kunnskaper om hvor mye aspartam som blir brukt i norske næringsmidler.
Vi er nemlig mange. Veldig mange. Jeg er langt i fra alene om å ha denne avhengigheten. Vi er mange som ” bare må ” ha Pepsi Max, eller annen lettbrus. Mange mener vi er dumme som innbiller oss at lettbrus ikke er farlig å drikke, og artiklene om fare for kreft, fare for diabetes, og ikke minst faren for vektøkning, de har vært mange. Jeg har drukket lettbrusen min med beste samvittighet, og det føltes innmari godt når bla danske forskere tidligere avlivet mytene for en god tid tilbake. Etter det har flere gjort det samme. Lettbrus har vært friskemeldt lenge. Forskere ved Københavns Universitet mente faktisk at det å drikke lettbrus var like greit som å drikke melk. Forskerne mener at man kan drikke lettbrus med verdens beste samvittighet. Det er i følge forskerne ingen helsemessige årsaker til å styre unna.
Men…ha vil skje etter 14.juli visst WHO stempler Pepsi Max, og andre produkter med aspartam blir stemplet som mulig kreftfremkallende? Blir det da slutt på å drikke lettbrus? WHO sin ekspertgruppe) har oppdatert risikovurderingen knyttet til aspartam, noe som inkluderer en oppdatert anbefaling for daglig inntak og kostholdsveiledning knyttet til aspartam. HVor mye kan vi drikke av feks Pepsi Max fremover uten at man skal være redd for å få i oss noe som kan gi kreft?
Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege og helseekspert leder senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, beskriver en slik udokumentert lekkasje som veldig uheldig. Han mener dette skaper unødvendig angst blant folk. Hjelmesæth fastholder det han hele tiden har sagt inntil annen kunnskapsbasert informasjon foreligger sier han til TV2. Hjelmesæth har tidligere vært veldig tydelig at det ikke er en helsefare knyttet til kunstig søtning.
” At lettbrus er farlig, er en myte. Jeg er hundre prosent trygg på at de kunstige søtningsstoffene du finner i lettbrus ikke har noen som helst helsefare, så lenge man ikke drikker mer enn fire-fem liter lettbrus om dagen – og det er det svært få som gjør ” dette sa Hjelmesæth tilbake i 2018. Jeg er ikke der at jeg drikker så mye hver dag. Jeg drikker nok 1 1/2 liter hver dag, men det er forhåpentligvis godt under grensen.
Trine Husøy som er ekspert på kunstige søtningsmidler ved FHI sier til TV2 at de ikke er kjent med at det er kommet nye kreftstudier på aspartam, og at FHI sin vurdering er at de mengdene aspartam vi får i oss i Norge er trygge. FHIavventer den nye rapporten for å se hva som er grunnlaget for konklusjonen på at aspartam muligens er kreftfremkallende. Både USA og Europa har tidligere fastslått at aspartam er trygt å konsumere i visse mengder.
Vi har nok alle en, eller flere avhengigheter. Jeg røyker ikke, og har aldri gjort det. Jeg er avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Avhengigheten min er Pepsi Max, og skulle jeg være tom, da kommer panikken. Jeg må alltid ha godt med Pepsi Max i hus slik at jeg ikke går tom. Sånn er det sikkert mange av dere som har det om det gjelder lettbrus, eller andre ting.
Jeg skal fortsette å drikke Pepsi Max’en min med verdens beste samvittighet jeg, jaffal frem til rapporten fra WHO foreligger den 14.juli, og forhåpentligvis etter det også….
Jeg kan nok være rampete og “ulydig” på noen felt i livet, men jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. Alle må vi finne vår vei uansett hva det gjelder. Vi må takle utfordringer på vår måte. Det finnes sikkert en riktig måte på mye, men det betyr ikke at det er den riktige måten for hver enkelt av oss. Man skal navigere oss frem til det riktige for oss på mange plan i livet.
Lymfehud, problemhud. Jeg har skrevet mye om mine utfordringer rundt lymfødem på bloggen, og i det siste så har jeg fått en del henvendelser fra dere som leser bloggen som går på hudpleie, og hudprodukter. Det har jeg ikke skrevet mye om på bloggen før, og disse tingene opptar meg mye. Jeg synes velvære er viktig. Det å føle seg vel på alle plan. Det kan være klær, det kan være makeup, det kan være velværebehandlinger, hudprodukter, og kroppsprodukter. Alle disse tingene er viktige for meg, og for at jeg skal føle meg vel. Jeg er veldig opptatt av hud, og det å ta godt vare på huden min. Det samme gjelder det å bruke gode kroppsprodukter. Alt fra skrubb, til dusjsåper, dusjoljer og bodylotioner.
Det er mange av oss som sliter med hud som trenger ekstra pleie, eller spesielle hudprodukter. Jeg har ikke problemhud, men når man har lymfødem, så skal man ta ekstra godt vare på huden, og man skal helst unngå å bruke produkter med parfyme. Så det er her noen av dere har lurt på hva jeg bruker for å ta vare på huden min. Og det er nok her jeg både er rampete og ulydig fordi jeg nok også bruker produkter med parfyme. Jeg balanserer dette, og bytter på produktene, men at jeg kun skal bruke produkter uten parfyme, det er noe jeg ikke ønsker. Og jeg tenker at man fint kan balansere dette. Det å ha litt lukt, det må jeg ha av og til. Det har også litt med den gode følelsen å gjøre. Jeg får en mer god følelse når jeg bruker kroppsprodukter med litt parfyme/lukt. De produktene som er uten parfyme, og som jeg sånn sett skulle brukt hver dag, de lukter jo ingenting. Og jeg tror heller ikke at huden min blir verre av at jeg nå og da bruker kroppsprodukter med parfyme.
Jeg har en stor tilhenger av kroppsproduktene fra Rituals. Som dere ser på bildet, så har jeg mye produkter herfra. Jeg har nok produkter for det neste året både av skrubber, dusjsåper og bodylotioner. Det er absolutt ikke alle seriene jeg liker, og jeg har nok den grønne serien som den store favoritten. Ritual of Jing heter den. Elsker den serien! Ritual of Karma, den turkise liker jeg også veldig godt.
Når jeg er tro til rådene fra eksperter, så bruker jeg dusjprodukter fra A – Derma. Enten olje, eller dusjsåpe. Dette er veldig gode produkter for både lymfødemhud, og også dersom du sliter med andre hudproblemer. Når det gjelder dusjsåper, så bruker jeg veldig ofte dusjsåpene fra Sebamed. De har veldig gode dufter, og de er for sensitiv hud. Så føler jeg er ganske tro til ekspertrådene når jeg bruker disse. Skal jeg være helt tro når det kommer til bodylotioner, så bruker jeg bodylotion fra La Roche-Posay. Veldig god, man må jobbe litt for å få den inn i huden, og den har ingen parfyme.
Av bodylotioner som jeg bruker mye, og som har parfyme i seg, så er jeg veldig glad i en bodycream fra The Body Shop som heter ” Japanese Camellia Cream .” Den er fra Spa serien deres, og er fantastisk god. Jeg er også veldig glad i Elisabeth Ardens bodylotion som heter ” White Tea “, den har masse lukt, og den liker jeg godt å bruke i perioder. Biotherm sin ” Life Plankton ” bodymilk fikk jeg til jul, og er også utrolig god.
Dersom man MÅ bruke produkter uten parfyme, så skal man selvsagt gjøre nettopp det. Det er da en viktig, og nødvendig ting for huden. Jeg føler ikke at lymfødemhuden min sier at jeg MÅ bruke produkter uten lukt og parfyme hver dag, så da balanserer jeg dette. Jeg er flink til å ta vare på huden, og jeg følger nøye med på den. Men lukt for meg, det gir en god følelse, så jeg må ha det også. Jeg føler jeg har funnet min vei, og min måte å ta vare på huden på. Når jeg feks skrubber huden, så er jeg veldig forsiktig når jeg skrubber beina. Da har jeg en skrubb som ikke har for grove ” korn.”
Sånn er jeg med kompresjonsstrømpene også. Jeg er utrolig flink til å bruke lårstrømpene hver dag. de er faktisk veldig behagelige å ha på seg. Når det blir varmere må jeg ned i kompresjonsgrad, og jeg må ha de uten tå. Men…man blir jo lei av å være snill pike hele tiden. Så jeg er ærlig på at jeg ikke bruker kompresjonsstrømpene fra jeg står opp til jeg legger meg hver dag. Av og til blir jeg dritt lei, og kaster strømpene vegg imellom. Det er den deiligste følelsen når jeg bare vrenger de av meg. Beina er fri for en liten stund. Det går noen få minutter fra jeg vrenger av meg kompresjonsstrømpene, og er i “beina er fri himmelen” til jeg kjenner at noe skjer med beina…de begynner å hovne ganske kjapt., men til syvende og sist er det kun en som vil lide av en slik avgjørelse, og det er meg. Så jeg tar de av med verdens beste samvittighet. Sånn er det også med kroppsprodukter. Jeg tillater med selv å bruke også produkter med lukt og parfyme… fordi jeg ønsker det.
Jeg setter veldig stor pris på når dere som følger bloggen min kommer med spørsmål, og kommentarer. Så i dag håper jeg dere som lurte på hudprodukter til lymfødemhud fikk noen svar. For meg er balanse utrolig viktig.
Det er varme dager og full sommer i sør. Det blir å flykte i skyggen for min del når det er såpass varmt. Man føler jo nesten at man er kledd for vinter med kompresjonsstrømper fra fot til lår. Heldigvis har jeg et par kompresjonsstrømper som er noe tynnere enn de jeg vanligvis bruker, det hjelper litt. Men heIst vil jeg kaste de dit pepperen gror. I tillegg så er jeg ikke akkurat en person som fryser mye, heller det stikk motsatte, så det skal ikke så mye til før svetten renner. Renner i strie strømmer til tider.
Jeg har mye å gjøre med huset i år. Huset har blitt kraftvasket, og nå er det maling. Huset skrek ikke maling, men det er 8 år siden sist, så da ble valget å male i år. Litt hjelp til høydene har jeg fått, men ellers maler jeg selv, og huset er stort. Så må jeg jo passe på å male når solen ikke skinner der jeg maler, så da blir det tidlig på morraen, eller på kvelden. Men når det har vært på det varmeste, så har det ikke vært mulig å male. Da hadde malingen blitt blandet med svette. Jeg har fortsatt en del igjen, men må bare bruke de dagene jeg kan male. Ferdig blir jeg. Terrassen var jeg ikke fornøyd med, så da har beisen blitt fjernet. Første runde var ikke vellykket, så da måtte jeg på an igjen. Denne gangen med gele som var mye tøffere, og som fjernet det aller meste. Ble riktig så fornøyd. Har kun langsiden igjen nå, så der ser jeg en ende. Jeg fikk hjelp til å pusse etter fjerningen, så jeg er så glad for gode venner. Ellers må gjerdet vaskes og males noen steder. Jeg har ” bare ” 40 meter gjerde. Så skal garasjen vaskes, søppelbua skal vaskes og males, og garasjeporten må males. Så arbeid har jeg så det holder, men…ferdig skal jeg bli i løpet av sommeren.
Tilbake til det å svette. Det å svette er grusomt. Punktum. Jeg hater å svette. En ting er å svette i strie strømmer på treningen, for det er liksom plassen for å svette skikkelig. Så der er det deilig å få svettet masse…men å svette bare man beveger seg, det hater jeg virkelig. Jeg er en veldig varm person sånn i utgangspunktet. Jeg fryser sjeldent, og trenger sjeldent å kle meg med masse klær for å holde meg varm. Pledd, det brukes for det meste når formen ikke er helt der den skal være.
I sommer har jeg fått svettet, og når jeg svetter, så er det typisk i ansiktet man ser det…eller i pannen..eller i hodet slik at håret blir vasket på nytt den dagen. Så må man jo da tørke svette sånn litt forsiktig, men det tar ikke lang tid før man garantert ser ut som en kokt hummer som drypper av seg all vannet den har fått på seg under kokingen. Det er ikke moro å stå og snakke med andre mens svetten renner. Eller føle seg fin når man drar ut døren, men så går det kort tid, så er svettingen i gang. Stadig må jeg tørke, og man har jo ikke akkurat håndkle med seg heller. Det er nok også sånn at jeg føler at alle ser at jeg er varm, noe som nok ikke alltid stemmer. Heldigvis gjør gode deodoranter at man ikke svetter under armene. Der har jeg ikke svettet på evigheter.
Noen nevnte overgangsalderen, at den har sniket seg inn i livet mitt, men det tror jeg ikke. Ikke at jeg lukker øynene for at det kan være mulig, men det er ikke lenge siden fastlegen min sjekket om jeg var kommet dit, og det var jeg ikke, så da må det ha skjedd over natta. Jeg har alltid slitt med dette. I tillegg til at jeg er en varm person, så har jeg jo disse lymfebeina, kompresjonsstrømper og litt tyngde, så alt dette sammen blir nok en haug av svette om sommeren. Jeg har vasket håret dobbelt mange ganger i løpet av sommeren, og håret er litt hellig, så den følelsen er er ikke noe god å kjenne på. Visst man i tillegg får en wetlook i luggen, så er dagen fullkommen.
Jeg vil ikke ha en grå sommer, bare litt lavere temperaturer, og det tror jeg faktisk det blir fra uken av om jeg ikke har lest feil. Hurra om det stemmer. Da kan jeg fortsette å male huset mitt, og fjerne siste resten av beis på terrassen.
Neste sommer er ikke bare en fengende DeLillos låt, men det er et begrep jeg har brukt mye opp igjennom, et begrep som bringer frem mye tanker, og som tar meg tilbake til alle somrene som jeg igjen måtte innse at det ikke hadde gått som jeg planla forrige sommer, en ny sommer hvor jeg følte nederlag fordi jeg aldri klarte målet jeg hadde satt meg. En ny sommer med skam over kroppen min. Det er jo sånn at neste sommer alltid skal bli så mye bedre. Neste sommer skal mange kilo ha gått av, neste sommer er formen så mye bedre, neste sommer skal ikke vekten begrense meg, og neste sommer skal jeg gjennomføre alt jeg egentlig hadde planlagt å gjennomføre denne sommeren. Er det noen som kjenner seg igjen? Har du også alltid planer for neste sommer?
Jeg får nesten litt vondt i magen når jeg tenker på hvor mye jeg har plaget meg selv opp i gjennom med dårlig samvittighet, dårlig selvbilde, og skam. Målene var reelle nok, viljen var der, men det gikk sjeldent som man ønsket. Neste sommer ble til neste sommer, og til sommeren etter der, og for hver sommer man måtte innse at man nok en gang ikke hadde klart målet, så gikk man lengre, og lengre ned i kjelleren. Hvorfor tok jeg ikke skikkelig grep? Var målet om neste sommer bare noe jeg sa for å trøste meg selv? Var det for at jeg ikke skulle kjenne så voldsomt på nederlaget at jeg gikk på an igjen med nye mål for neste sommer? Hvorfor var det alltid neste sommer? Neste sommer skulle jeg bade mer, jeg skulle la badedrakta bli våt mer enn ett par ganger, jeg skulle gå mer i fjellet, og jeg skulle mer ut i naturen, vekta skulle ned, og sommerklærne skulle byttes ut til klær i mindre størrelser – og det viktigste av alt : jeg skulle føle meg vel.
Jeg tror det var mest denne velhetsfølelsen jeg lengtet etter å kjenne mer på. Det å bære en del ekstra kilo resulterer som oftest i at man svetter som en gris på varme dager. Det er ikke mye bevegelse som skulle til før jeg var gjennomblaut, og da fikk også frisyren hard medfart. Det at frisyren får hard medfart, det er en aldri så liten krise kan jeg fortelle deg. Håret betyr ganske mye for meg, og med hodet, og hår full av svette, så kan du jo tenke deg hvor lekker jeg følte meg. En periode likte jeg heller ikke å kle av meg så mye når det ble sommer. Jeg tror at jeg innbilte meg selv at jeg kunne kle kiloene ute. Jo, lengre topper, og jo større de var – jo, mindre synlig var det at jeg var stor. Fantastisk tankegang, Heidi! At noen hvisket meg i øret at realiteten var motsatt, det ville jeg ikke høre på. Mer klær enn temperaturen tilsier det er jo heller ikke bra om man vil føle seg vel, og visst man vil unngå å svette for mye. I tillegg måtte jeg jo ha på meg langbukser fordi jeg ikke vil vise verken bein, eller kompresjon, så alt dette til sammen tilsier jo at man ikke føler seg som den lekreste sommerpiga.
At målet om neste sommer var reellt nok, det er det ingen tvil om. Da jeg kjente som mest på nederlagsfølelsen, så var det målet om neste sommer som fikk meg sånn halvveis opp igjen. Planene ble lagt i hodet, og jeg fant ut hvorfor det hadde gått galt denne sommeren også, trodde jeg i alle fall. Det som gikk feil denne sommeren var jo ikke akkurat noe annet enn alt som gikk feil utallige somre før, men det innså jeg ikke. Det viktigste var å innbille meg selv at neste sommer da skulle Heidi virkelig imponere, da skulle alle se hva jeg kunne klare. Topplokket gikk helt bananas, og iveren var det ingenting å si på. Problemet var nok bare det at topplokket hadde flere negative tanker enn positive. Jeg ryddet aldri i hodet. Jeg kvittet meg aldri med gamle, negative tanker. Hodet tenkte helt likt, det var de samme tankene som kvernet rundt, og rundt. Jeg spurte ikke meg selv hvorfor det aldri ble en neste sommer med resultater jeg kunne være stolt av. Jeg fant aldri ut hvorfor jeg gikk på den ene smellen etter den andre. Hvorfor ble det som det ble, og hvorfor tok jeg de samme, dumme valgene gang etter gang?
Styggen på ryggen satt jo der hele døgnet, 24/7 satt han der, og proppet meg full av tanker om hvor innmari dårlig jeg var på det å lykkes. Jeg var jo stor, og stygg, og jeg hadde jo ikke det som krevdes for at neste sommer skulle bli en sommer jeg kunne være stolt av. Med så mye negative tanker i hodet, og med et bilde av seg selv som ikke akkurat var positivt, så kan man ikke lykkes. Det er lov å komme på galt spor, og man skal aldri se seg tilbake. Man skal tenke at man kan mestre hver gang man går på med friskt mot, og masse iver. Sporer man av, så er det helt greit – man kan lett komme tilbake på riktig spor igjen. Det er bedre med en avsporing hvor man kommer på rett spor igjen, eller en avsporing som fører man tilbake til et sted man ikke ønsker å være.
Jeg har sluttet å tenke neste sommer i forhold til kropp, og vekt. Sommeren jeg ønsker, den kommer, det er bare jeg selv som kan bestemmer når den skal komme. I mens må jeg prøve å nyte hver sommer akkurat som den er og blir. Akkurat nå er det vanskelig å nyte for min del. Det er for varmt for meg, og det må jeg ha lov til å si uten at andre skal si jeg klager, og at de elsker varmen. Det er herlig at mange elsker varmen, men jeg ødelegger da ikke for dem ved å si at jeg sliter? At jeg synes det er for varmt for meg? Jeg svetter bare jeg beveger meg…deilig med svette stort sett over alt. Svette som renner når jeg skal gjøre litt positive ting inne eller ute. Jeg har mindre klær på når jeg er utenfor her hjemme. Da kan jeg ta på meg kjole, eller singlet, og kanskje plutselig også ei kortere bukse, men jeg svetter uansett. Takk for varmepumper som kan settes på kjøling, og takk for skygge. Å ha lymfødem i varmen, det er skrekkelig utfordrende. Har jeg ikke på kompresjon, så hover jeg opp omtrent med en gang….men sånn er min sommer akkurat nå.
Kanskje skulle vi være flinke til å si disse ordene til oss selv. Jeg burde jaffal :
Neste sommer….Alt avhenger av hvordan jeg planlegger prosessen. Jeg er sjef, og det er jeg som bestemmer hvordan både denne og neste sommer skal bli. Jeg feiler mye underveis, og sommeren kan absolutt være en stor utfordring, men det er meg som har valgt den sommeren jeg får bortsett fra lymfødemet, og lipødemet. Det er ikke selvvalgt, og mye av grunnen til at jeg sliter. Resten r jeg nok sjef over. Styggen på ryggen kan godt sitte der han sitter han, men han skal ikke få meg ikke tilbake i gamle spor. Noen feilspor blir det, litt dårlig samvittighet blir det, men han skal ikke klare ikke å ødelegge det jeg har oppnådd, og drømmen jeg har for det som ligger der fremme.
