I går merket jeg virkelig hva vekttapet mitt har betydd for kroppen min. For en helsegevinst jeg har fått av å gå ned i vekt. Jeg er så takknemlig for kiloene som har forsvunnet de siste månedene, og i går merket jeg det virkelig. Jeg er så glad, og stolt at jeg nesten sprekker!

Siden september har jeg nå gått ned 24,2 kg. Helt utrolige tall, og jeg må av og til klype meg litt i armen for å forstå at jeg faktisk opplever dette. En vektnedgang jeg har håpet på så lenge, og ikke minst jobbet for så lenge. Forrige uke beveget vekta seg ned 1.1 kg. Når vekta beveger seg såpass mye, så kan jeg love deg at det er jubel her hjemme, og en liten gledesdans i loftstua.

Å gå ned i vekt betyr mye, og det handler ikke om at jeg streber etter å bli slank, og attraktiv som sikkert noen tror. For meg handler det først og fremst om helsen min. Det å få stabilisert blodsukkeret. Det å få en friskere kropp, og en kropp som fungerer mye bedre. Det er jo ingen tvil om at det er tungt å bære ekstra kilo. Det og kunne være aktiv sammen med guttene mine, det er veldig viktig for meg. Jeg har ikke lyst til å være den mommo’en som ikke orker, eller klarer. Jeg har lyst til å være mer aktiv, trene mer, gå fine turer – rett og slett gjøre ting uten å kjenne på at ting føles så tungt. Så helse har vært nr. 1 for meg når jeg startet denne reisen. Så kommer selvfølelsen, og selvbildet på en god nr.2. Jeg trives ikke med mine ekstra kilo. Jeg er ikke så glad i kroppen min som jeg burde. Jeg har akseptert at jeg er stor, og det handler ikke om at jeg skammer meg, men jeg har lyst til å komme på en plass hvor jeg føler meg mer vel og hvor jeg kan se på meg selv i speilet og smile.

Tilbake til gårsdagen. I går valgte jeg å droppe trening, og heller starte med å jobbe ute. Å jobbe ute er jo god trening i seg selv. Det er nok av ting å gjøre når man er huseier. I år skal hele gjerdet vaskes, skrapes og males. Garasjen skal vaskes og males, terrassen skal klargjøres til sesongen. Det samme skal grillen. Men akkurat i går, så var det først og fremst plenen som skulle få pleie. Jeg lå litt på etterskudd der. Jeg har alltid hatt grønn og fin plen, men i fjor så begynte det å komme vel mye løvetann i den, og ugress, og annen dritt, og det liker jeg ikke. Så i går fikk jeg raket plenen, og jeg gikk på ugressjakt. Jeg hadde med meg både en stor og en liten sak til å ta opp løvetann og dritt med. Tidligere var dette et ork. Det var tungt og hele tiden måtte bøye seg ned. Det var tungt å skulle fjerne løvetann som var på plenen, og under busker. Jeg så ikke frem til å starte på dette, men hallo! Dette gikk jo som en drøm! Det å bøye seg hele tiden for å få tak i dritten, det var ikke tungt! Det gikk så greit at hele meg var et stort smil. Det var jo nesten som jeg danset bort over plenen. Noen steder måtte jeg også ned på kne for å komme under alt av busker og få med all dritten som var der ( altså løvetann).

For en følelsen dette var å kjenne på! Var dette virkelig meg? Var det meg som klarte denne type hagearbeid uten å kjenne det både her og der? Var det faktisk meg som gjorde denne type hagearbeid uten å puste og pese? Var det faktisk meg som var så lett på beina, og i kroppen? Når løvetann og dritt var tatt, og alle bed luket, så fikk jeg gjødslet og satt på sprederen. Jeg fikk også transportert en del sekker med ved som jeg hadde i garasjen inn i vedboden hvor den skal være. Og så fikk jeg stablet all veden med god hjelp fra min mor. Jeg holdt på i hagen, og ute fra kl.1030-1730, og jeg kunne ha holdt på lengre. Kroppen fungerte veldig fint hele veien, også etter alle timene ute. Eneste stedet jeg kjente at jeg hadde jobbet mye, og lenge, det var i det ene kneet. I dag kjenner jeg det litt i lymfebeina, men jeg er klar for en ny dag ute hvor terrassen skal vaskes, og grillen skal klargjøres.

Minus 24,2 kg, det merkes virkelig både på kropp og sjel. Jeg unner alle å kjenne på det samme som meg. Det å bevege seg er så mye lettere. Kroppen vil mer, orker mer og fungerer så mye bedre. Inni meg bobler det til tider av glede. På trening så merker jeg vektnedgangen veldig. Jeg har trent 4-5 ganger i uken lenge. Nå trener jeg 5-6 ganger, og skulle det passe, så kan jeg nok ta på den 7.treningsøkten også. Lysten til å trene og utfordre meg selv har blitt mye større. Jeg våger å prøve mer, og jeg våger å gjøre øvelser uten å tenke på de andre som er der. Det er også en fremgang. Jeg går utenfor komfortsonen, og det kjennes godt og riktig.

I dag kjenner jeg på en stor takknemlighet. Takknemlig fordi fastlegen min fikk ” overtalt ” meg til å prøve Ozempic på nytt. Takknemlig for et stabilt blodsukker. Takknemlig over bivirkningen jeg opplever i form av vekttap. Takknemlig for å ha fått en kropp som fungerer så mye bedre. Jeg har virkelig jobbet mye for dette, og lenge, og selv om Ozempic gir meg en rask metthetsfølelse, og hjelper meg i forhold til mat, så må jeg jo endre, og jeg må jobbe. Det er ikke magi dette her.

Nå skal jeg rydde i klær før jeg starter dagen ute. Nå er det MYE klær som er altfor stort, og som må legges bort. Jeg vet at jeg har mye klær, og det ser man virkelig når jeg har startet med å rydde. Jeg tenker at jeg må prøve å selge det jeg ikke kan bruke, for en del av disse klærne er knapt brukt.

Jeg gleder meg til en ny dag ute, og jeg gleder meg til å kjenne på en kropp som endelig er på et mye bedre sted. Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag.