En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Mandag, og en ny uke ligger foran meg. Det har vært en uke med ulike utfordringer som nå er lagt bak meg. Uken som nå er passert var en uke hvor jeg virkelig fikk satt hodet mitt på prøve, viljen også. Det er ganske slitsomt å kjempe med viljen i blant, spesielt om den faktisk går av med seieren. Det er utrolig slitsomt å ha vondt i viljen, og det å ha vondt i viljen føles av og til som den verste hodepinen, og den verste forkjølelsen på en gang. Man verker ikke bare i hodet pga massiv tankevirksomhet når man har vondt i viljen, men man saumfarer jo hele kroppen for å kjenne veldig godt etter om noen deler av den ikke har det så bra. Det minste sykdomstegnet er grunn nok til at man ikke kan trene, og plutselig har man verdens beste unnskyldning. Noen som kjenner seg igjen 🙂 ?

Jeg har nok hatt litt vondt i viljen denne uken, jeg kunne sikkert ha jobbet mer med å finne riktig trening, men samtidig, så har jeg hatt gode grunner til at trening ikke har stått høyest på listen. Det har ikke manglet på vilje…egentlig, og jeg har ikke saumfart kroppen for å kjenne etter om jeg har vondt noen steder. Det var før det, og ikke nå. Der merker jeg store endringer. Selv om jeg har hatt gode grunner, så sliter det likevel veldig i meg. Den dårlige samvittigheten sliter, og river fordi det ble nok en uke  som gikk i vasken i forhold til planene som ble lagt uken før. Det er utfordrende når ting ikke går som planlagt. Jeg blir stresset, og sint på meg selv… selv om det ikke alltid er min skyld. Takk og lov for all den mentale treningen jeg har hatt. Fornuften som kommer inn, og alle verktøyene jeg nå må ta frem fra verktøyskrinet, og sette inn med all kraft. Hadde jeg ikke hatt all den mentale treningen, så hadde uken heller ikke gått som den gikk. Det sliter i meg, og det er en kamp, men i det jeg føler jeg ikke helt klarer å vinne, så setter fornuften inn med all kraft, og seieren er min!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er en forferdelig vond achilles-sene som er årsaken til at trening ble trening denne uken. To ganger har jeg prøvd å lure meg selv til å trene, og har måtte betale prisen etterpå. Ikke særlig smart trekk. Jeg vil så gjerne, og for hver dag jeg ikke får trent, så ser jeg vekta foran meg i mitt lille hodet, ei vekt som for hver dag bare går oppover, og det med rekordfart. Klart vekten ikke går opp som jeg prøver å innbille meg, men i mitt hodet, så er dette reellt. Jeg klemmer, og kjenner om det kan være en plass jeg har gått noe opp… jeg føler at jeg har lagt på meg, og det er helt utrolig hvor mye man kan innbille seg. Jeg har vært nødt til å ta meg selv i nakken mange ganger, faktisk ristet litt fornuft i meg selv, og det holder for en liten stund, så er det litt på an igjen. Denne uken har jeg slitt med hodet på en måte som jeg trodde jeg hadde lagt bak meg. Jeg trodde jeg var ferdig med alle disse idiotiske tankene, og denne dårlige samvittigheten. Man blir aldri helt kvitt dette, og i likhet med vekten, så tror jeg også alltid hodet vil utfordre oss. Jeg tror vi hele tiden må jobbe med tankene. Selv om man er kommet langt, så vil man vel aldri komme så langt at man hele tiden tenker fornuftig? Utfordringer vil alltid komme underveis. Det er hvordan man løser utfordringene som viser hvor langt man er kommet. Når en avsporing gjør at man ikke kommer på rett spor igjen, da sliter man, men visst avsporingen resulterer i at man fort kommer tilbake på det riktige sporet igjen, da har man kommet langt i den mentale prosessen. Heldigvis kommer jeg fort tilbake på riktig spor, og det gir en god følelse, men kampen mot tankene , den vil jeg nok kjempe lenge ennå.

Achillesen har vært så vond at det har verket uansett om jeg har sittet, gått, eller stått, men jeg fikk smertelig erfare at jeg nok ikke burde ha gått verken turer i utfordrende løyper, eller lure meg på tredemølla. Jeg har fått gjort en del styrke øvelser hvor achillesen ikke er blitt belastet, og det føltes godt. Jeg har vært hos fysioteraput tre ganger nå, og jeg har ikke hatt det store håpet om bedring da jeg hver gang har hatt enorme smerter. Etter siste behandling, så er derimot håpet blitt tent. I helgen er det lite jeg har kjent til smertene, og jeg tør ikke bli altfor glad ennå, men noe forteller meg at behandlingen kanskje likevel har fungert. Jeg får strøm, og laser, og jeg fikk en liten forsmak på trykkbølgebehandling light, og det var så smertefullt at jeg overhode ikke kan beskrive det. Tårene spratt, jeg ville helst hyle, og skrike – jeg har aldri i livet vært borte i noe så vondt. Nå er jeg kanskje reddet… for denne gangen i alle fall… trykkbølge ville vært neste steg på veien for å bli kvitt smertene, og jeg håper så inderlig at jeg slipper den smertefulle behandlingen. I dag er det ny time hos fysioteraputen, og jeg ser nå for meg at ting bedrer seg, og at treningen igjen kan starte opp. 

Denne uken blir en fin uke på mange måter. I dag skal jeg starte å jobbe med det jeg liker aller best, nemlig radio. I noen uker fremover nå, så skal jeg ha ettermiddagssendingen på Radio Sør, og jeg gleder meg stort! Det er radio jeg har jobbet med fra jeg var 14 år gammel, først som en lidenskapelig hobby, og deretter som levebrød. Med noen avbrekk innimellom, så har det blitt mange år med radioarbeid. Det er helt utrolig at jeg som 14 åring våget å starte opp som frivillig medarbeider i Radio Ung. Jeg var sjenert, og litt stille overfor fremmende, men jeg er utrolig glad for at jeg trosset en del sperrer, og dro ned til Ekserserhuset alle disse årene tilbake. Det ble etter hvert mange år med frivillig radioarbeid, og det ble mange timer med radiosendinger. Jeg flyttet vel nærmest inn i radiolokalene sammen med en haug av andre radiointeresserte ungdommer. For en ungdomstid jeg hadde! Jeg ville aldri ha valgt tiden bort. Jeg lærte en masse, jeg vokste som person, og jeg ble kjent med masse flotte mennesker. Da jeg fikk tilbud om fast jobb i Radio Sør etter gymnaset i 1989, så var jeg ikke sen med å takke ja. Jeg tenkte ikke der og da på videre utdannelse, det var radio jeg ville drive med, og nå kunne jeg også få betalt for jobbet jeg elsket. Det ble radio i årene som fulgte, en jobb som har betydd så enormt mye. Man lærer en masse underveis, og man må utfordre seg selv hele tiden. Jeg har opp igjennom møtt masse flotte mennesker, både kjente, og ukjente, og i dag angrer jeg på at jeg ikke lagde en liten bok hvor jeg førte opp alle menneskene som jeg har vært så heldig å møte underveis. Mange vennskapsbånd er også blitt knyttet på veien.

Dere som leser bloggen min vet at jeg er veldig glad for at Stormberg har kommet med et utvalg av tur, og treningsklær i store størrelser. En del av dette har jeg blogget om før, og jeg vil fortsette å gjøre det slik at vi som må opp i størrelse kan finne klær som gjør at vi både ønsker å trene, og komme oss ut på tur. Dårlige klær skal ikke være den unnskyldningen som stopper oss. Det er mulig å finne klær som gjør både treningen, og turene til fine opplevelser. Det viktige er da at man vet om det, og at man benytter seg av å handle når det finnes. Jeg tror sortimentet av tur, og treningsklær i store størrelser stadig vil bli bedre. Mange har etterlyst friske farger også på klær som går opp i størrelse, og der skjer det ting, og der vil nok skje mer fremover. At man kommer til å produsere like mye i store størrelser som i ” vanlige ” størrelser, det vil nok neppe skje, men man kan jo ikke forlange at alt som finnes i vanlige størrelser, også skal finnes i store…

Min favorittjakke er definitivt Stormbergs jakke Sirdal. Jeg elsker den herlige, rosa fargen som den kommer i, og jakken er herlig å ha på seg! Jeg elsker farger, og er så glad for at en del av de store størrelsene også blir produsert i friske farger. Jeg blir glad av farger. Jeg kan ikke ha farger fra topp til tå, men farger som avbrekk er veldig fint. Sirdal jakken kommer også i flotte farger til menn som er store, og jeg synes den blåfargen som jakken kommer i til menn er utrolig fin. Noen har spurt hvordan herremodellen er til oss damer, så det har jeg testet ut. Jeg liker også blåfargen som kommer til herrer, men var redd herremodellen ville bli noe rar på meg, men det ble den ikke. Den var ikke så forskjellig fra damemodellen. Den største forskjellen var nok armlengden. Armene ble noe lange, men med borrelås nederst, så går det helt fint med lange armer. Ellers var modellen god. Jeg som har 4 XL i damejakken måtte ned til 3 XL i herrejakken. Regelen er som oftest at man må ned en størrelse om man velger en herremodell. Nå har jeg to herlige Sirdal jakker, og begge i flotte farger. Så frister blåfargen på herrejakka, så kan du som dame absolutt ha den 🙂 Sirdaljakken til dame finner du her : http://www.stormberg.com/no/catalog/product/view/id/50730/s/sirdal-jakke-dame/#10000240004 Jeg skal følge med, og blogge når det kommer andre fine klær i store størrelser. Har fått meg ett par andre flotte jakker som jeg blogger om i ett senere innlegg. Klær generellt har jeg handlet lite av i det siste, men du skal bli en av de første til å informeres når noe nytt komme rinn i klesskapet 🙂

Innlegget mitt om 60 + damene som saumfarer handlekurvene mine på butikken vekket engasjement, og jeg oppdaget fort at jeg ikke var alene om å føle på dette. Kanskje fikk noen en tankevekker. Jeg vet at jeg skal fortsette å si i fra når jeg oppdager sånne ting – jeg har lært meg å bite fra, så nå skal vi få det moro fremover, 6+ + damene og meg 🙂 Blogginnlegget fikk meg også inn på 6.plass på topplisten over 40 + bloggerne, og jeg er så stolt, takknemlig og glad! Jeg er umåtelig glad for at du leser bloggen, og følger meg, og min vei til ett lettere liv med en bedre helse. Jeg skriver det mange tenker, og jeg synes det er viktig å sette fokus på viktige ting. Jeg håper de som sliter med samme utfordringer som jeg kan finne motivasjon, og inspirasjon gjennom bloggen, og ikke minst få følelsen av at du er ikke alene om å ha de tankene du har. Takk til nettopp deg for at du er med på å heie meg frem 🙂

 Noen uker fremover nå , så skal jeg altså sende ettermiddagsradio på Radio Sør. Jeg gleder meg til å lage radio, og jeg gleder meg til å møte mange spennende mennesker i løpet av ukene, og mest av alt, så gleder jeg meg til å lage forhåpentligvis god radio for lytterne. Når jeg får lage radio, så storkoser jeg meg. Når man i tillegg får gode tilbakemeldinger på det man gjør, så blir man jo utrolig glad 🙂 Mellom kl.13-16.00 i ukene fremover, så er det hyggelig om du tuner radioen din inn på 98,6 dersom du bor i Kristiansandsområdet. Dersom du ikke bor her, så kan du høre sendingene våre på nettet : www.radiosor.no  Kanskje vi høres 🙂 Bildet jeg har med i bloggen her i dag viser meg, og Inger Skaar Moi under en radiosending tilbake i 1989. For en tid!! Ha en nydelig mandag – vi blogges plutselig igjen 🙂

Neste sommer er ikke bare en fengende DeLillos låt, men det er et begrep jeg har brukt mye opp igjennom, et begrep som bringer frem mye tanker, og som tar meg tilbake til alle somrene som jeg igjen måtte innse at det ikke hadde gått som jeg planla forrige sommer, en ny sommer hvor jeg følte nederlag fordi jeg aldri klarte målet jeg hadde satt meg. En ny sommer med skam over kroppen min. Det er jo sånn at neste sommer alltid skal bli så mye bedre. Neste sommer skal mange kilo ha gått av, neste sommer er formen så mye bedre, neste sommer skal ikke vekten begrense meg, og neste sommer skal jeg gjennomføre alt jeg egentlig hadde planlagt å gjennomføre denne sommeren. Er det noen som kjenner seg igjen? Har du også alltid planer for neste sommer?

Jeg får nesten litt vondt i magen når jeg tenker på hvor mye jeg har plaget meg selv opp i gjennom med dårlig samvittighet, dårlig selvbilde, og skam. Målene var reelle nok, viljen var der, men det gikk sjeldent som man ønsket. Neste sommer ble til neste sommer, og til sommeren etter der, og for hver sommer man måtte innse at man nok en gang ikke hadde klart målet, så gikk man lengre, og lengre ned i kjelleren. Hvorfor tok jeg ikke skikkelig grep? Var målet om neste sommer bare noe jeg sa for å trøste meg selv? Var det for at jeg ikke skulle kjenne så voldsomt på nederlaget at jeg gikk på an igjen med nye mål for neste sommer? Hvorfor var det alltid neste sommer? Neste sommer skulle jeg bade mer, jeg skulle la badedrakta bli våt mer enn ett par ganger, jeg skulle gå mer i fjellet, og jeg skulle mer ut i naturen, vekta skulle ned, og sommerklærne skulle byttes ut til klær i mindre størrelser – og det viktigste av alt : jeg skulle føle meg vel om sommeren! Jeg tror det var mest denne velhetsfølelsen jeg lengtet etter å kjenne mer på. Det å bære en del ekstra kilo resulterer som oftest i at man svetter som en gris på varme dager. Det er ikke mye bevegelse som skulle til før jeg var gjennomblaut, og da fikk også frisyren hard medfart. Det at frisyren får hard medfart, det er en aldri så liten krise kan jeg fortelle deg. Håret betyr ganske mye for meg, og med hodet, og hår full av svette, så kan du jo tenke deg hvor vel jeg følte meg! En periode likte jeg heller ikke å kle av meg så mye når det ble sommer. Jeg tror at jeg innbilte meg selv at jeg kunne kle kiloene ute. Jo, lengre topper, og jo større de var – jo, mindre synlig var det at jeg var stor. Fantastisk tankegang, Heidi! At noen hvisket meg i øret at realiteten var motsatt, det ville jeg ikke høre på. Mer klær enn temperaturen tilsier det er jo heller ikke bra om man vil føle seg vel, og visst man vil unngå å svette for mye. I tillegg måtte jeg jo ha på meg langbukser fordi jeg ikke vil vise verken bein, eller kompresjon, så alt dette til sammen tilsier jo at  man ikke føler seg som den lekreste sommerpiga.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

At målet om neste sommer var reellt er det ingen tvil om. Da jeg kjente som mest på nederlagsfølelsen, så var det målet om neste sommer som fikk meg sånn halvveis opp igjen. Planene ble lagt i hodet, og jeg fant ut hvorfor det hadde gått galt denne sommeren også… trodde jeg i alle fall.  Det som gikk feil denne sommeren var jo ikke akkurat noe annet enn alt som gikk feil utallige somre før, men det innså jeg ikke. Det viktigste var å innbille meg selv at neste sommer da skulle Heidi virkelig imponere, da skulle alle se hva jeg kunne klare. Topplokket gikk helt bananas, og iveren var det ingenting å si på. Problemet var nok bare det at topplokket hadde flere negative tanker enn positive. Jeg ryddet aldri i hodet. Jeg kvittet meg aldri med gamle, negative tanker. Hodet tenkte helt likt, det var de samme tankene som kvernet rundt, og rundt. Jeg spurte aldri meg selv hvorfor det aldri ble en neste sommer med resultater jeg kunne være stolt av. Jeg fant aldri ut hvorfor jeg gikk på den ene smellen etter den andre. Hvorfor ble det som det ble, og hvorfor tok jeg de samme, dumme valgene gang etter gang? Styggen på ryggen satt jo der hele døgnet, 24/7 satt han der, og proppet meg full av tanker om hvor innmari dårlig jeg var på det å lykkes. Jeg var jo stor, og stygg, og jeg hadde jo ikke det som krevdes for at neste sommer skulle bli en sommer jeg kunne være stolt av. Med så mye negative tanker i hodet, og med et bilde av seg selv som ikke akkurat var positivt, så kan man ikke lykkes. Det er lov å komme på galt spor, og man skal aldri se seg tilbake. Man skal tenke at man kan mestre hver gang man går på med friskt mot, og masse iver. Sporer man av, så er det helt greit – man kan lett komme tilbake på riktig spor igjen. Det er bedre med en avsporing hvor man kommer på rett spor igjen, eller en avsporing som fører man tilbake til et sted man ikke ønsker å være.

Man føler nok mange ganger at man går et skritt frem, og 10 tilbake, og sånn vil det være i en endringsprosess. Det viktige er da å finne ut hvorfor man går tilbake, og så gå videre. Det viktige er å finne ut hva som gjør at man går tilbake slik at man ikke gjør samme feilen neste gang. Det er viktig at man ikke gir opp, men innser feilen og går videre. Det høres så innmari lett ut når jeg skriver det her, men lett er det ikke. Det er aldri lett å komme tilbake på riktig spor, men det er fullt mulig. Jeg tror mye ligger i det å akseptere at man tar feil valg i blant. Man må akseptere at det ikke gikk som man ønsket, men tenk for en seier det er at man faktisk klarer å se hva som gikk galt, og tenk for en seier det er når man klarer å gå videre! Små skritt er viktig. Man skal feile masse underveis, det er av feilene man lærer. Man skal ikke la styggen på ryggen fortelle oss ting som ikke stemmer. Det stemmer ikke at man aldri vil lykkes, det stemmer ikke at man aldri vil kunne nå målet man setter seg. Målet må være reellt, man må ha små delmål underveis, og alle små skritt i riktig retning er en stor seier! Det er deilig å kjenne på det å lykkes, og det er deilig å kjenne på det å seire – alle kan kjenne på dette, men det gjelder å rydde i hodet, få bort gamle, negative tanker, og ikke tro at Rom ble bygd på en dag. Tenkt hvor mange år vi har brukt på å være stygge med kroppen vår. Da sier det seg selv at det vil ta tid å få kroppen til å spille på samme lag igjen også. Vi skal oppnå for mye på altfor kort tid, målene er for høye, og da faller man så innmari stygt. Jeg har lært meg å bruke tid, og jeg har lært at avsporing er helt greit, så lenge jeg kommer fort inn igjen på sporet som skal føre meg dit jeg ønsker.

Jeg har sluttet å tenke neste sommer i forhold til kropp, og vekt. Sommeren jeg ønsker, den kommer, og så er det jeg som selv bestemmer hvor fort den skal komme. Alt avhenger av hvordan jeg planlegger endringsprosessen. Jeg feiler mye underveis, og sommeren er en utfordring, eller sommeren er en stor utfordring. Før treningsgruppen tok ferie, så hadde jeg planene klare, men jeg skal ærlig innrømme at det ikke har gått helt som planlagt. Nå er det viktig at jeg ikke lar styggen på ryggen fortelle meg at jeg er tilbake i gamle spor, og det er viktig at jeg ikke tror at jeg er i ferd med å ødelegge det jeg har oppnådd. Jeg kan fort komme dit, og jeg kjenner på den dårlige samvittigheten veldig ofte. Jeg kjenner at jeg er irritert, og frustrert over at jeg ikke kan ta meg selv i nakken, og komme i gang med planen. Jeg har ikke fått noe treningsforbud av fysioteraputen. Jeg må selv bare kjenne etter hva som gjør vondt, og la smerten bestemme. Jeg kan ikke skylde på vond achilles. Den er virkelig vond, men som fysioteraputen sa, så er det like ” farlig” at jeg ikke er i aktivitet. En vond achilles kan fort bli en unnskyldning for ikke å trene, og der må jeg bare ikke komme. Jeg kjenner at jeg fort kan komme tilbake i gammelt mønster om jeg ikke bruker alt coach Kai har lært meg. Det er nå det er nyttig å ta i bruk alle verktøyene jeg fikk på kurset hans. Dårlige unnskyldninger har vi nok av, og de skal ikke brukes, så her må det skjerpings til. Jeg skal i dag til byen for å kjøpe meg gode joggesko som jeg kan bruke når jeg trener i treningsstudioet. Jeg har lett for å ta de joggeskoene som er nærmest døren når jeg går, så ofte har jeg brukt salsko i studioet, og det har jeg bittert erfart at ikke er særlig lurt. Jeg vet nå hvor viktig det er med gode joggesko tilpasset mine bein, og behov, så nå skal jeg prøve å få noen skikkelig gode sko. Jeg gruer meg alltid til slike butikkbesøk, men jeg får håpe at jeg treffer på en barmhjertig samaritan i dag som kan hjelpe meg å finne akkurat det jeg trenger .

Neste sommer er du i alle fall godt på vei til å nå målet ditt om du innser at begrepet bare må kastes på søpla. Neste sommer blir sjeldent som man tenker seg, og istedenfor å tenke tilbake på alle nederlagene forrige sommer, sommeren før der, og alle før der igjen, så tenk annerledes. Tenk over hva du vil oppnå, og sett deg mål som du ser at du kan klare. Babysteps sier utrolig mye. Ta en ting av gangen, sett fokus en plass først, så vil resten komme etter hvert. Man kan ikke klare alt på en gang uten at hodet vil gå helt i surr. Vær fornøyd med det du klarer, vær fornøyd med de små seirene, aksepter at det ikke alltid går som planlagt, og kom deg fort inn på riktig spor igjen etter en avsporing. Jeg har snakket varmt om å rydde i hodet, og det er fortsatt den viktigste jobben man kan gjøre, og det viktigste grepet man kan ta. Uten en skikkelig ryddejobb, og uten svar på hvorfor man tar de valgene man gjør, så vil man fortere enn man aner havne tilbake i de gamle sporene som igjen vil få deg til å tenke….. neste sommer, da skal jeg klare det……

Sommer, og sol betyr også litt ferie for de fleste. Jeg skal jobbe endel i sommer med det jeg liker aller best, nemlig radio. Jeg har med ett par unntak drevet med lokalradio siden jeg var 14 år gammel. Ikke skjønner jeg hvordan jeg som ei 14 år gammel sjenert jente fra Tinnheia våget seg inn i lokalene til Radio Ung tilbake i 1984, men takk og lov for at jeg trosset litt sperrer, og forvillet meg inn på Ekserserhuset de årene tilbake. Det har blitt mye radio siden 1984, først på hobbybasis, og etterhvert som levebrød . Det har vært fantastiske år, jeg har opplevd så mye, og møtt så mange fantastiske mennesker, både kjente, og ukjente. Jeg hadde den beste ungdomstiden,lærte masse og vokste mye som person. At jeg fra 1989, litt til og fra har hatt radio som levebrød har vært helt fantastisk. Det er radio jeg kan, og det er her jeg føler meg helt hjemme. Dette skal jeg blogge mer om i ett senere blogginnlegg 🙂

I sommer blir det radiojobbing på meg, så det blir ikke all verdens med ferie de nærmeste ukene. Før jobbing, så lokket København. Det er noe spesielt med København, og det er noe som trekker meg dit. Kanskje er det fordi min olderfar bodde her, en olderfar vi vet lite om, en olderfar som høyst sannsynlig fikk oppleve at en rikmannssønn ikke gifter seg
med en jente fra arbeiderklassen. En olderfar som forlot Norge, og levde ett tilbaketrukket liv som sanger i København . Kanskje er det olderfar som trekker meg til en av Nordens fineste storbyer.  Til København kjører vi som regel bil fordi vi har ett viktig stopp underveis – Ullared <3 Jeg elsker Ullared, og følelsen av å være skikkelig Harry 🙂 Det har blitt noen besøk til Ullared nå, og jeg koser meg like mye hver gang. Til og med min aller beste liker seg her i hyllene med bilpleieprodukter, friluftsprodukter og blueray filmer 🙂 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nærmere ultraharry enn Ullared kommer man neppe. Her er harryfaktoren høy der man vandrer rundt i det evigstore butikklokalet. Man ser at de fleste vet hva de skal ha, damene løper rundt med ville blikk, og løper sikksakk med handlevognene. Det er bare å skygge bane når de erfarne Ullared damene kommer løpende så vognhjulene skriker! Damene kan virkelig shoppe, og har mer enn en kurv. Er familien med, så har alle en kurv hver som fylles til randen. Her leser man opp med fryseposer, skyllemiddel, hårprodukter, barberskum, og klær til liten, og stor. Det selges mye belter, bh’er og sokker på Ullared. Det selges tonnevis av fryseposer, og aluminiumsfolie. Noen forskremte menn tvinges til å passe klær … svetten renner, og panikken brer seg. Håpet er at klærne passer – de klarer ikke en runde nr.2! Mannfolka vokter vognene mens damene løper med ville blikk, og tror at det straks er slutt på både fryseposer, og folie.

Ullared er en opplevelse! Jeg nyter å være harry i noen timer sammen med en mengde Ullared veteraner, og endel nykommere. Selv er jeg kanskje midt i mellom. Jeg vet hvor det meste er, og jeg klarer fint å orientere meg. Jeg har ikke møtt verken Ola Conni, Morgan, eller Boris. Det mangler for å gjøre Ullared opplevelsen maksimal 🙂 Det ble både fryseposer, skyllemiddel og en haug andre ting med i bilen etter noen timer i harryparadis. Store, fine og gule handleposer stappfulle med varer, og jeg er en ny Ullared opplevelse rikere 🙂 At det er harry å være på Ullared, det lever jeg godt med, og jeg koser meg med å være ultraharry i noen små øyeblikk.. 

Uken har inneholdt lite trening,men masse hverdagsaktivitet. Achillesen har fått behandling av fysioterapeut med både strøm,og laser, så nå er det bare å håpe på bedre dager. Mer behandling blir det i ukene som kommer, og jeg kan trene med måte. Det er best å komme litt tilbake på riktig spor, så ikke hodet mitt løper helt løpsk, og innbiller meg at alt jeg har tatt av kommer på igjen…

Fredag trakk jeg en heldig vinner av deilige velvære produkter fra Urtemor, og den heldige vinneren ble : LAILA HOMME!! Gratulerer så masse, og hipp hurra for deg, Laila. Produkter kommer i posten 🙂  Nye giveaways kommer plutselig. I morgen blogges vi igjen. Nyt søndagen!!

Jeg har som dere vet vært overvektige hele livet. Jeg har alltid vært en størrelse, eller to større enn mange andre. Dere som leser bloggen min vet også på hvilke måter det har påvirket meg, eller på hvilke måter jeg har tillat overvekten å påvirke meg. Det er helt klart en kombinasjon av hva vekten selv begrenser, og hva man selv tillater vekten å få lov til å begrense en. Ofte begrenser hodet mye mer enn hva man burde tillate. Jeg har mange ganger ledd godt av meg selv når jeg hører meg selv tenke alle de utrolig rare tankene mine. Godt ikke andre enn meg selv hører det, for da kunne fort menn i hvite frakker ha blitt tilkalt 🙂 En ting som ofte har bekymret meg enda jeg er voksen, og burde vite bedre, det er overvektige på fly. Jeg er jo livredd for å fly i utgangspunktet, og da har ofte dette med mange overvektige på samme fly bekymret meg. Vil flyet tåle såpass mange tunge mennesker, man blir jo liksom ikke spurt etter vekt når man bestiller billetter, og da er det jo ingen som vet hva alle om bord veier. Er det ingen max grense? Sånne tanker flyr ofte rundt i hodet mitt når jeg skal ut å fly. Jeg passer på å finne all verdens argumenter for at jeg egentlig ikke burde gå om bord i flyet. Petter som jeg har vært på flyskrekk kurs hos har gjentatte ganger prøvd  forklare meg også dette med vekten til passasjerene, så det begynner å synke inn nå. Jeg skal i ett senere blogginnlegg skrive litt mer om flyskrekken min, og hjelpen jeg har fått så jeg i alle fall går om bord i fly. Jeg har ikke reiser alene skilt rundt halsen når jeg er ute og flyr, men jeg har med meg et skriv som forteller om flyskrekken min slik at cabincrew vet om det i tilfelle 🙂

Det var en liten avsporing kanskje, men selv om jeg har vært stor hele livet, så er jeg nok en av veldig få personer som aldri har gått på en diett. Jeg har aldri shaket, aldri gått på lavkarbo, jeg har aldri gått verken på ananaskurer, kålrotkurer, eller andre kurer. Jeg var så vidt innom døren til Grethe Rhode en gang, men tenkte tilbake på min søsters første gang på kurs hvor hun var helt ekstrem på å veie mat, og gjøre alt etter boken, så det ble med den ene gangen inn døren. Det som har “reddet ” meg fra utallige dietter, og slankekurer er det faktum at jeg er ekstremt kresen i matveien. Jeg er ett ganske håpløst eksempel faktisk. Oppvokst på den gode, norske kosten, og synes alt av mat fra andre steder er både skummel, og vond. Smaker fra alle verdens hjørner er ikke noe for meg. Man skulle kanskje tro jeg var en liten drittunge som protesterer, og ikke vil, men det er veldig mye jeg ikke kan ha. Hjemme er jo dette helt greit, for jeg elsker å lage all verdens mat til mine to her hjemme, og de får servert det aller meste… så passer jeg på å lage noe annet til meg selv veldig ofte. Problemet er større når man skal besøke folk, og spesielt noen man ikke kjenner så godt, men da får jeg heller bare lide litt. Er jeg så vanskelig, så får jeg bare tåle det som kommer 🙂 Jeg tror  jeg skylder på mamma her. Hun er egentlig lite kresen, men veldig skeptisk til alt av smaker, og matretter som mine får servert her hjemme 🙂 Kresenheten min har i alle fall gjort at dietter, og slankekurer har vært helt uaktuelt for min del. Jeg kan ikke ha varm drikke, og jeg kan ikke ha suppe – suppe er det jo en del av i noen dietter. Kanskje har det vært godt for kroppen min akkurat når det kommer til dietter at jeg er kresen. Her har jeg sluppet unna en del av jojo slankingen som absolutt ikke er bra.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det kommer hele tiden ny forskning også når det kommer til overvekt. Det som forskere slår fast er jo at dietter, og slankekurer ikke er bra for kroppen. Man bør ikke utsette kroppen for ekstreme dietter, eller dietter i det hele tatt. Mange overvektige er jo friske i utgangspunktet, og da er det jo en enda dårligere ide å sette seg selv på diett. Jojo slankingen fyrer også opp under misnøyen med kroppen vår, og hele slankefokuset er en trussel mener forskere. Dietter fører fort til at vi slutter å høre på kroppen vår, og så bare overhører vi sultfølelsen, matlysten og andre beskjeder som kommer innenfra. Vi tenker mer klokke, fettinnhold, og kalorier. Det at man er overvektig er ikke ensbetydende med at man er syk, det er veldig mange overvektige med god helse, og en glad kropp. Kanskje må fokuset bort fra dietter, og slankekurer, kanskje må fokuset nå fremover være en sunnere livsstil, og en mer aktiv hverdag. Dersom man slipper alt stresset rundt at man hele tiden må tenke minimalt med mat, og minimalt med kalorier, og heller tenker å leve sunnere, og mer aktivt, så vil det bli lettere å holde fokus mot en vektnedgang tror jeg. Det er jo rene galskapen mange av diettene som blir fulgt. Kroppen lever på minimalt av den den skal, og hva er sunt i det? Dessuten er det vel helsen vår som bør stå i fokus? Kanskje bør ikke målet være å bli som en fyrstikk, men ha en sunn, og frisk kropp som samarbeider med deg?

Mange tror at man i det øyeblikket vekten er der man ønsker, så er man plutselig sunn, og frisk. Sånn er det faktisk ikke. Å være slank betyr ikke at man er frisk, og sunn som veldig mange tror. En dansk studie viser nå at slankekurer absolutt ikke er bra for overvektige, og da spesielt de som er friske i utgangspunktet. Jeg sier ikke at overvektige ikke skal ha fokus på vektnedgang, men her er det snakk om måten man går ned på. Forskere mener at fokus nå må snus, og at holdningene må endres. Jeg tror å flytte fokus vil gi bedre resultater. Man må ha fokus bort fra badevekta, og mot en sunnere, og mer aktiv livsstil. Bort med slankekurene, og mer fokus på sunn kost, og massevis med mosjon. Det er helt klart ikke bra en plass å være overvektig, men med ett annet fokus enn kalorier, badevekt, og utallige ekstreme kurer, så vil man lettere få et fokus, og en levemåte som kan gjennomføres. Det aller viktigste er jo også at man ikke legger på seg. Vi må bort fra den store slankekuren hver gang januar kommer, og vi må bort fra panikkslankingen når badesesongen kommer. Jeg roper ett stort JA til en sunnere livsstil uten ekstreme dietter, og til en langt mer aktiv hverdag. Jeg har endret litt på kosten i prosessen jeg er i, men jeg ser også at fokuset mitt på mer aktivitet, og trening samt en storopprydning i hodet har gitt meg gode resultater uten at jeg har måttet gjennomføre verken diett, eller slankekur. Vekta hadde klart gått ned mye mer om jeg hadde slengt meg på en kur, men takket være at jeg er kresen, og kanskje har bittelitt sunn fornuft, så valgte meg annerledes, og er fornøyd med vektnedgangen. Når august kommer, og gruppetimene er i gang igjen, så skal fokuset på en sunnere kost enn i dag også innføres.

Jeg vurderer å anskaffe meg ny badevekt da vi ikke eier en slik en i øyeblikket, men det er mer for å følge litt med på vektnedgangen. Akkurat nå vet jeg ikke hva vekta sier…kanskje bør jeg revurdere anskaffelsen av badevekt. Jeg ser cm minker, og at klærne blir større, så jeg er uansett på riktig vei, og det føles herlig! Jeg kan godt leve med å være overvektig, for jeg har ingen tro på at jeg blir noen sylfide. Målet er å komme dit hvor jeg føler jeg er fornøyd, og hvor begrensingene er minimale. Jeg vil dit hvor kroppen er fornøyd. Ingen skal fortelle meg at veien til lykke er tallene på badevekta. En som har mistet 50 kg trenger ikke være verken mer lykkelig, eller ha en bedre helse enn en som fortsatt har disse ekstra kiloene.

Husk å legge igjen en kommentar på bloggen min etter at du har lest! Jeg deler ut en flott gave denne uken. Jeg gir deilige velværeprodukter fra Uretmor. Deilige fotprodukter, dagkrem og ringblomstsalve. Dere vet jeg blir glad for en kommentar fra deg, så skriv hva du vil, og så får vi se hvem jeg får glede til fredag når jeg trekker 🙂 Jeg skal nå straks til fysioteraput som skal se på den forbaska achillesen min. Det er uhyre smertefullt, og det smerter meg så mye at jeg heller ikke får trent. Dere vet jeg kan være litt rar i blant, så når jeg ikke får trent, så simpelthen ser jeg kiloene invadere kroppen min igjen, og le rått – liker ikke dette 🙁 

En ny spennende uke er i gang, og jeg håper virkelig mye faller på plass denne uken her. Etter en noe dårlig uke forrige uke, så må jeg bare ta meg sammen, og finne løsninger. Hodet har vært litt lite samarbeidsvillig denne uken, og jeg har kjent bittelitt på dette med unnskyldninger som er så dårlige at det nesten er flaut. Samtidig så har jeg vel også vært litt ufornuftig i forhold til å gjøre ting jeg helst ikke skal akkurat nå. Betennelse i achillesen plager meg virkelig, og det er akkurat som om jeg ikke vil godta at betennelsene er der, og at det legen sa ikke er riktig. Jeg har presset meg ut på to turer…turene har gått greit, men hjelpe meg hvor vondt jeg har hatt etterpå! Av og til skjønner jeg kanskje ikke mitt eget beste som å høre på legen, og heller finne de tingene jeg kan gjøre uten å belaste achillesen så mye. Av og til tror jeg kanskje jeg vet best, eller jeg gjør kanskje motsatt av det jeg skal for å bevise at det nok ikke er så ille som legen sier. Håpløs!

Nå håper jeg en fysioteraput har tid til meg veldig så kjapt. En sommer uten trening er i mine øyne den perfekte oppskriften på at jeg vil legge på meg alt jeg har tatt av meg. Hodet mitt tenker så smalt av og til. Jeg vet jo at jeg ikke vil legge på meg alt igjen, men i hodet mitt, så er det disse tankene som surrer. I mitt hodet er alt ødelagt om ikke achilles betennelsen forsvinner fort som fy. Jeg kjenner på frustrasjon, og fortvilelse, og her er det ikke alltid så mye fornuft akkurat nå. Sommer er ferie for mange, også for fysioteraputer, så dette blir en utfordring. Heldigvis kjenner jeg at fornuften slår inn i blant, og jeg klarer å bruke en del av det jeg lærte av Kai på ” Spark i fua ” kurset. Jeg må tenke at det faktisk ikke er noe jeg kan gjøre med situasjonen annet enn å prøve å finne løsninger som kan skape litt ro i topplokket mitt, og som kan gi delvis ro for achillesen. Kai hadde garantert gitt meg ett kraftig spark i fua om han hadde hørt tankene mine i fri aksjon, så da er det godt at jeg klarer å komme inn på riktig spor igjen etter en avsporing, eller to.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Av og til skulle du som leser sikkert tro at det kun er trening som står i hodet mitt, og at alt fokus er rettet mot endringen jeg er i ferd med å gjøre. Det er en del andre ting som ligger mitt hjerte nært, og en ting er interiør. Min mor skjønner ikke hvor jeg har fått denne glødende interessen for interiør fra da hun liksom ikke ser den så mange steder i familien. Det å skape et hjem med vårt preg, det har vært viktig for meg. Jeg husker godt da vi bygde huset tilbake i 1994. Interessen for interiør var der nok da også, men det skulle man kanskje ikke tro når man ser på bilder fra de årene tilbake. Her snakker vi tidlig 90 tall med grønn tapet i stua, blå tapet på kjøkkenet, burgunder tapet i gangen, lys rosa på badet – hjelpe meg som jeg ler når jeg ser dette i dag. Det er godt smaken endrer seg med årene, og at man ser at det i ny og ne er på tide med en endring. Heldigvis er disse fargene byttet ut med lyse farger i dag, men da vi bygde var det skikkelig tidlig 90 tall, og med huset fullt av furumøbler som bare var sååå in, og helt fantastisk, og flotte mørkeblå gardiner med kapper i burgunder, og ett skikkelig flossy teppe 🙂

Jeg er veldig glad i interiør, og jeg er glad i å ha ett pent hjem, og jeg vil ha et hjem vårt preg, og som gir oss den hjemmekoselige følelsen. Jeg elsker interiørbutikker, og har trasket de fleste. Jeg er aller mest glad i disse interiørbutikkene som gjerne ligger litt utenfor byen, gjerne litt landlig. Det er disse butikkene som har en stemning og atmosfære som jeg bare elsker. Hvor betjeningen har god tid til deg, og som ser deg, og har tid til å slå av en prat. Man snakker om alt mellom himmel, og jord, og løser av og til noen verdensproblemer. Disse som serverer deg en kopp mens du kikker, eller som har nystekte sveler. De som skaper en stemning som gir deg ro, og fred. Jeg liker ikke butikker hvor jeg føler ingen ser meg, eller hvor det er litt samlebånd. Jeg liker ikke butikker som gir meg stress. Jeg vil dra til butikker hvor skuldrene senkes, hvor jeg kan puste med magen, og hvor jeg kan gå rundt akkurat så lenge jeg vil uten at noen ser rart på meg. Slike butikker er vi heldige at vi har en god del av her jeg bor. Vi har Ellinors Stue, vi har Annas Rom, Randesund Lysstøperi og vi har Hannåsvollen Gård. Fantastiske butikker alle sammen, og de har skjønt hvordan vi kunder liker å ha det.

Hannåsvollen Gård er et sted jeg har forelsket meg i. Det er den flotteste interiørbutikken jeg vet om. Butikken er bare helt unik der man går opp, og inn på den gamle låven, og det åpenbarer seg en helt fantastisk interiørbutikk! De har på Hannåsvollen skapt en butikk man skal lete lenge etter, og utvalget er så min stil. Det aller meste er helt min smak, og et syn for øynene der interiøren står på rekke og rad i de flotteste omgivelser. Da jeg første gang besøkte Hannåsvollen Gård for noen år tilbake, så var det ikke bare en fantastisk butikk som møtte meg, men også ett fantastisk ektepar som den gang drev butikken sammen. Vi hadde mange gode samtaler med Kjersti og Jan, og de var begge med på å gjøre butikkbesøkene til noe vi så frem til. Gjennom samtalene så ga de mye av seg selv, og man fikk ofte en del tankefrø som man tok med seg når man dro derfra. I dag er det Kjersti som driver denne flotte butikken, og man føler seg alltid så velkommen når man kommer inn låvedøren. På Hannåsvollen har de alltid nystekte sveler, og nykokt kaffe, og det lager også en god ramme rundt besøket. Det gjør også at ektemenn fint kan overleve et besøk, eller flere her. Nå om sommeren, så er det jo også en fryd å kunne sitte ned og nyte uteplassen som er skapt på gården. Koselige bord ved det gamle stabburet, og nydelig natur. Jeg kunne fint sett for meg intimkonserter på uteplassen på fine sommerkvelder 🙂

Jeg finner roen på Hannåsvollen Gård. Det er så mye mer enn bare en interiørbutikk, og det liker vi i en hektisk hverdag. Her senker jeg skuldrene selv om det vrimler av folk i butikken. Det blir liksom på en helt annen måte. Min aller beste får sveler, og kaffe, og er mer enn gjerne med når jeg ønsker å dra dit. Det blir en fin tur, og slike ting trenger vi så absolutt. Det er alltid noe med hjem etter et besøk, men ikke alltid like mye. Det er en fryd for øyet bare det å gå og kikke, og nyte synet av alt det flotte. Hjemmet vårt sier vel at der ikke er plass til så mye mer… men jeg finner som regel alltid en plass, og i perioder, så er det jo også ting for ett lite bytte 🙂 Kjersti var også den første personen som fikk meg litt opp etter nedbemanningen på radioen for ett par år siden. Hun så hva jeg hadde i meg, og hun så at jeg kunne bidra med mye i butikken, så hun ga meg tilbud om jobb der oppe. Av ulike grunner, så ble det ikke at jeg ble jobbende på Hannåsvollen, men det betydde enormt mye for meg at hun så hva jeg kunne bidra med, og at hun ønsket meg med på laget…slike ting glemmer man ikke 🙂 Hannåsvollen Gård ligger like før Evje i Aust Agder ( om du kommer fra Kristiansand), og har du ikke vært der, og har muligheten, så må du bare ta turen!

Denne uken har jeg tenkt å ha en ny giveaway på bloggen min. Forrige uke vant Eli Aas en flott fleecegenser, og denne uken skal jeg dele ut noen herlige velværeprodukter 🙂 Et sted som også gir meg ro, og totalt avkobling er BioTeam. Her finner man bla innehaver Marie som i tillegg til å være ett helt fantastisk menneske også er en helt fantastisk aromateraput. Her ble det mye fantastisk, men det er det riktige ordet å bruke 🙂 Hos Marie slapper jeg helt av, og gjør ingenting av å kle av meg på deler av kroppen så lenge jeg er hos henne. Aromaterapi gir meg så utrolig mye – det gir meg ro, og det gir meg masse energi etterpå. Jeg får ett viktig påfyll, og dette påfyllet, det trenger vi alle sammen! Vi trenger å gi oss selv, og kroppen viktig tid. Vi trenger å bli tatt på, massert, og vi trenger å nyte. Vi betaler glatt store summer på veldig mye, men å betale litt for å være god mot oss selv, det sitter for en del mye lengre inne. Kanskje er det på tide å sette deg selv litt i fokus? Kanskje trenger kroppen et påfyll? Jeg er ett nytt menneske når jeg drar fra Marie, og det er det flere enn meg som har glede av.

Denne uken er det velværeprodukter fra Urtemor jeg skal gi bort til en av dere. Produktene er det Marie som selv lager, så dette er økologiske produkter uten noe annet enn ingridienser som er gode for huden vår 🙂 I velværepakken jeg deler ut, så får du fotpeeling, fotkrem, fotfil, og en lekker neglelakk. I tillegg får du to produkter  som jeg har vært med å lage på kurs hos Marie. Du får en nydelig dagkrem hvor de eteriske oljene som er blitt brukt er bergamot, og lavendel 🙂 Du får også en ringblomstsalve som kan brukes til mye, og da bla på tørr hud, eksem og sår. Visst du vil være den heldige som får denne velværepakken når det blir fredag, så legger du igjen en kommentar på bloggen min, og i kommentaren kan du skrive akkurat det du vil 🙂 Husk at du legger igjen epostadressen din på kommentaren. Velværeproduktene sender jeg i posten om du bor langt unna, så her kan du være med i trekningen uansett hvor du bor! Nå håper jeg på masse kommentarer, og gleder meg til å trekke til fredag. Du kan lese mer om BioTeam her : https://www.facebook.com/pages/BioTeam-Helhetsterapi/127691605882?sk=timeline    Nyt mandagen, og ta godt vare på deg selv! I dag skal jeg jobbe litt radio, og jeg skal til tannlegen og borre – Lucky me again 🙁 To hull på 45 år er ikke så ille, men tannleger, det er ille 🙁 Send meg gjerne noen gode tanker… det kan bli rotfylling også 🙁 Vi blogges til onsdag 🙂

Lørdag, og fri for veldig mange, en del har kanskje også tatt ferie. Andre har nok nedtelling til at ferien skal starte, og mange føler nok på hvor godt det skal bli å få en del dager hvor man kan senke skuldrene, og fylle dagene med andre ting enn bare arbeid. En del sliter kanskje med å legge jobben litt på hylla når ferien kommer, men det er så uhyre viktig å ta seg tid til alt det andre som er viktig i livet vårt. Jobben løper ikke fra en, og der er andre som sikkert kan gjøre jobben minst like bra mens du er borte. Man trenger å kjenne på det å ha helt fri, og man trenger å tilbringe dyrbar tid sammen med de som betyr mest for en. Man trenger ikke reise over halve jorda for å ha fine feriedager. Den enkleste ferien kan kanskje være den aller beste, og som gir de fineste minnene. Å kave fra A til B hele ferien, det er vel neppe noe man sitter igjen med så mange gode minner fra. Det blir fort sure miner, irritasjon og diskusjoner, og jeg tror sommer, og ferie kan være en stor utfordring for veldig mange. Man skal gjøre så mye, og rekke så mye i løpet av kun få dager at ferien ofte kan bli mer stress enn moro. Slike ting er ikke sunt for familien. Det tærer på barna, og det tærer på forholdet mellom oss voksne. Man har så mye man kan oppleve nesten rett foran nesen vår, man kan legge så mange fine planer som ikke involverer de store utenlandsturene. Man slipper stress, og jag, og kan nyte, og ha det godt sammen. Jeg får vondt langt inne i hjerterota når jeg leser om foreldre som må gi barna turer de egentlig ikke har råd til fordi de skal ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen etter ferien. Hva er det som skjer i samfunnet? Hvorfor er det blitt sånn? 

Som barn var vi alltid på ferie hver eneste sommer. Vi var 4 barn, og 2 voksne. Da var syden, og utlandet reisemål som de færreste ofret en tanke. Det var ofte ferier i nærområdet, på hytta, eller turer i vårt eget land. Vi var ofte på ferie i Eiken, og det er ikke akkurat mange milene 🙂 Likevel gledet jeg meg til ferie i Eiken, jeg gledet meg til å gjøre noe annet, jeg gledet meg til å bade, og bli kjent med nye barn. Jeg har så utrolig mange flotte minner derfra. Vi leide hytter rundt forbi, og jeg har sett hver eneste krok av landet vårt etter flere Norges ferier. Alt jeg opplevde, og alle jeg ble kjent med – det var virkelige fine ferier! Vi dro etter hvert også ut av landet, og jeg opplevde både Sverige, Danmark og Finland 🙂 Jeg husker feriene som fine dager uten stress, og kav. Jeg husker hvor fint det var å være sammen alle sammen, og ofte også sammen med andre i familien. Ferie var noe annet enn hverdagen, og selv om vi ikke alltid reiste så mange milene, så var det ikke hvor langt unna man var som betydde noe, men det var å være sammen, og oppleve fine ting i sammen. Mye av dette håper jeg at jeg har tatt med meg inn i vår lille familie. Nå har vi reist til langt flere steder enn Eiken, vi har vært på mange turer, og besøkt mange land opp igjennom, men målet har vært at vi ikke skal stresse så innmari, at vi ikke må finne på mest mulig i løpet av de feriedagene man har…de gode minnene er det aller viktigste, og alt vi opplever dette sammen 🙂 For all del, jeg har også vært der hvor vi har kavet, og jaget for å oppleve det meste. Jeg tror alle har vært akkurat der, og det er vel da man også kjenner behovet for å stresse ned, og gjør nettopp det. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uken har vært en helt grei uke. Jeg er på riktig spor, men burde nok ha trent mer enn jeg har gjort. Utfordringer dukker stadig opp, og akkurat nå er det litt å forholde seg til. Roseninfeksjonen gikk greit over, og er blitt etterfulgt av intense smerter i achilles senen. Jeg sliter med å ha på meg vanlige sko fordi det er så smertefullt når skoen berører achillesen. Legen kunne fortelle at dette var en achillestendinitt, altså en betennelse i achillessenen. Lucky me 🙁 Oftest er det idrettsutøvere, middelaldrende mosjonister, eller eldre som får denne type betennelse, så i hvilken gruppe her kommer jeg inn i :-)? Middelaldrende mosjonister ville nok datteren min ha valgt, jeg velger å tro at jeg følger meg selv inn i rekken av idrettsutøvere som får dette 🙂  Det hjalp lite at legen min var strålende fornøyd med vektreduksjonen, og skrøt av hvor synlig det var når han i neste øyeblikk sier at jeg ikke får trene når jeg har achillestendinitt. Hva? Ikke trene? Har han mistet all fornuft? Jeg kjente jeg var i ferd med å starte den berømte hyperventileringen. Jeg kan da ikke stoppe trening! Det er sommer, jeg MÅ trene…tenk på vekta…tankene stresset rundt i hodet mitt. Noe måtte jeg vel kunne gjøre…?? Ultralydbehandling er vel og greit at jeg må ta, men hvor lang tid kan ikke det ta å finne en fysioteraput som faktisk har ledig kapasitet, og så skal jeg ikke trene før alt er i orden? Jeg nekter! Det var like før jeg la meg på gulvet, og skrek som en unge…. dette må løses på en, eller annen måte, det bare må!  Betennelsen er nok en kombinasjon av mye trening, vekt, og skotøy. Jeg har trent veldig mye, det blir mye belastning, og senen skal holde litt vekt når jeg beveger meg 🙂 Jeg er ganske sikker på at jeg har gode sko, i alle fall til saltimene, og turene i skog, og mark, men ser jeg må skaffe meg nye joggesko som jeg kan trene i treningsstudioet med. Jeg vegrer meg veldig til å kjøpe sko. For det første så har jeg store bein grunnet ødemet, så jeg må ha herrestørrelse. Det sliter jeg mye med når jeg skal inn i en butikk, og de går til damehyllen…I herrehyllene er det jo også lite sprekt å finne. Jeg vil helst ha de rosa joggeskoene til dame, eller de lilla, eller i alle fall de med spreke farger. Istedenfor så må jeg altså slukøret stabbe meg til hyllene med de hvite, sorte, blå, eller grønne joggeskoene, de som bare er så typisk herresko.  Hvorfor kan ikke dere menn også etterspør rosa, eller lilla joggesko???? I tillegg til størrelse, og farge, så sliter jeg med å finne en betjening som kan hjelpe meg slik jeg vil bli hjulpet. Ofte blir det til at jeg sier at jeg bare skal kikke i håp om at jeg skal finne en åpenbaring av noen sko rett foran meg, men det skjer jo aldri. Jeg aner jo ikke hva slags sko jeg skal ha!

Jeg synes mange sportsbutikker bør bli mye flinkere til å hjelpe. Jeg er totalt lost når jeg er i slike butikker. Jeg aner ikke hva jeg trenger for å trene, og for at beina mine skal ha det godt. Må jeg ha demping, skal jeg ha løpesko, skal jeg ha til asfalt, eller terreng, hvilke sko gir beina mine den støtten de trenger – der er jo ørten sko med tusen forskjellige bruksområder! Jeg blir både forvirret, og stresset. Jeg kjenner svetten komme, jeg blir varm, og når jeg kommer dit, så vil jeg helst bare ut. Når jeg har sagt til diverse betjening hva jeg skal ha skoene til, og hva jeg tror jeg trenger til mine bein, men likevel undrer hva jeg skal velge, så kommer de med 100 par, og så er det bare å prøve, så skal de komme tilbake til meg igjen. Jeg trenger hjelp av fagfolk til å fortelle hva som er de beste skoene for meg! Jeg vet ikke, men jeg går jo inn i butikker i håp om at de vet bedre enn meg. Hadde jeg visst 100% sikkert hva slags sko jeg skulle hatt, så hadde jeg garantert bestilt de på nettet, og sluppet å gå inn i løvens hule. Nå må jeg ha nye joggesko til tredemølla, og alle de andre apparatene på Spring, og da er det bare å psyke seg opp til igjen gå inn på sportsbutikker i håp om at der er en sjel som virkelig har lyst til å hjelpe meg…ofte opplever jeg en del betjening som om jeg har forstyrret dem når jeg kommer for å be om hjelp. Jeg overdriver kanskje litt, men ikke mye. Jeg har også fått blikkene som helt klart lurer på hva jeg skal med joggesko…blikk som sier at joggesko skal brukes, ikke stå til pynt. Slike ting gjør jo ikke disse besøkene noe mer moro akkurat. Jeg bør nok også virke noe mer selvsikker når jeg går på slike butikker. Jeg har vel en tendens til å synke litt sammen fordi vekta mi kanskje ikke skulle tilsi at jeg sliter for mye joggesko..helt tullete å tenke sånn, så her må det en endring til. Jeg vet hvor flink jeg er, og sliter nok mer på joggeskoene enn mange andre, så her er det bare å pøse på med selvtillit, og få seg gode sko for min achillestendinitt 🙂

Denne uken har jeg også fått innviet min nye, deilige fleecejakke. Jeg har ikke shoppet så mye klær den siste tiden, noe som er sååå ulikt meg. Derfor har det blitt lite bilder, og skriving av klær gitt. Nå håper jeg sommeren byr på en del shopping, så bilder håper jeg det vil bli 🙂 Klær er for meg en stor interesse, så det vil jeg klart også blogge om 🙂 Jeg merker at jeg synes det er blitt mye mer behagelig å ha på seg turklær enn før, og jeg synes mange av klærne som blir laget som turklær er fine klær også å bruke i hverdagen. Sånn tenkte ikke jeg før. Da var jeg pyntet  nesten uansett hvor jeg skulle… men så var det vel heller ikke så mye turklær å få tak i tidligere. På St.hans fikk jeg innviet min nye, lekre, rosa fleecejakke. Fargen er jo bare sååå fantastisk flott! Jeg elsker å brekke av med rosa, og at man får slike farger på denne type jakke er jo jeg veldig glad for 🙂 Jeg blir glad av farger, og jeg trives godt i farger. Jeg kunne ikke vært fargerik fra topp til tå, men en fin farge til en mer nøytral bukse, det liker jeg. Den nye fleecejakken min er fra Stormberg, og heter Vigør. Utrolig lett å ha på seg, og varmet godt utover kvelden når vi satt ute. Fin å ha på morgenturene med Dean, eller på dager hvor det ikke er den store sommervarmen. Det som også er så fint er at jakken er for alle – den går fra XS til 5 XL. Jeg har 4 XL , og jakken er romslig og god. Jakken er samme som genseren som en av dere i dag vinner, så her er det egentlig kun en smakssak om man liker jakke, eller genser, eller kanskje begge deler 🙂 Den nydelige fleecejakken finner du her : http://www.stormberg.com/no/vigor-d-ultrafleecejakke-hoved.html#10041940004

Denne uken har jeg hatt en ny giveaway på bloggen min. En av dere flotte lesere skulle få en flott Vigør fleecejakke, og 2 drikkeflasker fra Stormberg. Jeg må bare beklage at trekningen ble noe forsinket. Jeg skulle ha lagt ut vinneren i går, men dagen løp avgårde…vinneren er blitt trukket i dag 🙂 Vinneren av fleecejakke, og drikkeflasker ble : ELI AAS !!! Gratulerer så masse, Eli, og hurra for deg! Det kommer flere giveaways utover sommeren, og flere muligheter til å vinne flotte gaver. En ny giveaway kommer allerede neste uke 🙂 Ha en herlig lørdag. Nyt dagen, og ta godt vare på deg selv til vi blogges igjen 🙂

Hvem av oss liker ikke gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. Jeg er også glad i sommer, og sol, og er nok blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode da, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel egentlig bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn… fornuft var det kanskje ikke så mye av på akkurat dette punktet, så jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode, noe min mor var veldig glad for. Hun ble veldig glad da jeg endelig innså at om sommeren så bytter vi ut lag på lag med lette sommertopper. Er det ikke sånn, spesielt i ungdomstiden at ingen skal fortelle oss noe – før vi finner ut av det selv 🙂 Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha? Samtidig så var det ingen som tenkte særlig over hva andre hadde på seg da jeg vokste opp. I Kobberveien var vi vel alle ganske like i klesveien, og nøt sommerens gleder fremfor å bruke tid, og energi på å tenke på hvordan det man hadde på seg så ut.

Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre … neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der, der er heller ingen valker som så fint velter seg ut av sommertoppen. Grevinnehenget som så lekkert henger så tydelig ut av sommertoppens korte armer, det er iallefall borte neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda – så flink skal man være frem mot neste sommer. Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet. Jeg er sikker på at veldig mange kjenner seg igjen i dette. Alle sommerens utfordringene som man hver sommer er så drittlei at man legger store planer for det neste året, planer vi som regel ser forsvinne ut i sanden. Jeg er også drittlei visse utfordringer, men jeg har sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet jeg stadig vil få en lettere sommer, noe som er mer enn nok for meg. Den sommeren kommer ikke neste sommer, men den kommer, og neste sommer er jeg ett godt steg nærmere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En av de største utfordringene om sommeren for meg er badedrakta. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene av noen legger som jeg har. Der finnes jo også badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er så ” alle ” andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Kanskje hadde jeg bare fått flere blikk med en slik lapp rundt halsen. Jeg er innmari glad i å bade..etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Likevel kjenner jeg på at jeg helst ikke vil være der alle andre er. Tømmerstokkene gjør noe med det å føle seg vel. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke. Jeg orker ikke ett eneste blikk en gang før kjelleren hadde vært der, det skal bare en kommentar til. Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har man lært seg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Tror jeg må få spesialsydd en badedrakt tilpasset mine behov. Eneste fordel oppi alt dette må jo være at jeg ikke trenger å dra på jakt etter ny badedrakt før hver sommer. Badedrakten jeg har er en god, gammel modell, men den er så pent brukt at den absolutt holder noen sesonger til 🙂

En annen stor utfordring for meg om sommeren er helt klart overdeler som absolutt ikke tar hensyn til mine armer! Når skal stormote produsentene skjønne at vi som er en størrelse, eller to for store ikke ønsker overdeler som omtrent ikke har arm! Hvorfor fortsetter de å produsere overdeler hvor armene så vidt dekker noe som helst? Det er ingen tvil om hva vi vil ha, men ørene lukkes tydeligvis når man kommer til armlengder. Hvem kan overhode tro at vi vil vise alt som henger? Hvor fint er det at dette så lekkert henger, eller tyter ut av overdelens veldig for korte armer? Vi vil ikke vise grevinneheng, og vi vil ikke vise løshud. Ikke fordi jeg er redd for hva andre tenker, eller sier, men fordi jeg ikke føler meg vel i det! Jeg føler meg vel når jeg får dekket over de tingene som jeg ikke vil vise til alle jeg møter. Mange kvinner i alle størrelser har grevinneheng i større, eller mindre grad, men jeg vil likevel ikke vise mitt offentlig. Løshud forteller at jeg har vært flink pike, og gått ned i vekt, og at armene mine har gått av med en stor ” gevinst”…jeg jubler gjerne over dette, men jeg trenger vel ikke stolt vise det frem likevel? Ett stort hurra for de som ikke gjør noe av å vise verken grevinneheng, eller løshud, men jeg vil ikke. Så spesielt i sommer har jeg drevet en intens jakt på topper med god armlengde. Jeg har måttet legge fra meg den ene flotte overdelen etter den andre fordi armlengden har vært altfor kort. Jeg har gått i stor sorg fra så mange butikker, så denne sommeren er det nok fjorårets kolleksjon i mitt eget klesskap som redder meg. Jeg vil ha en armlengde som går ned til albuen sånn ca. Da føler jeg meg vel, og jeg vet jeg ikke er alene. Det store spørsmålet er bare når de som produserer klærne skal forstå dette? På bildet med t-skjorte på, så ser dere litt hva jeg mener med lengde… hvor mye finere det hadde vært om armlengden hadde gått ned ett lite stykke til. Man ser ikke så mye av heng, og løshud når man står stille, men bare vent til man beveger seg 🙂 

Sommerens siste store utfordring for meg er bukser. Mens andre tar på seg kortbukser, eller capribukser, så går jeg i langbukser. Det gjør jeg året gjennom. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg ikke føler meg vel med å vise verken legger, eller kompresjon. Jeg digger når flere, og flere lymfedamer er kommet til at de skal være som de er, og da skal de jaggu vise kompresjonen. Stadig flere, og flere tar på seg korte bukser, kjoler, og skjørt, men jeg tror det vil ta lang tid å komme dit for meg, om jeg i det hele tatt kommer dit. Dette har igjen med følelsen av velvære å gjøre. Jeg skal føle meg vel, og føler jeg meg ikke vel, så bruker jeg bare masse tid, og energi på å gå rundt å føle på ting jeg ikke gidder å bruke tid på, ting som ikke er verdt å bruke masse tid på. Hjemme på terrassen er det annerledes. Da finner jeg gjerne frem ei kortere bukse, og kaster kompresjonen. Det er jo godt å kjenne varmen på huden i blant 🙂 Jeg har nok ikke alltid gjort det hjemme heller, men der har det heldigvis skjedd en endring. Så når andre går over til kortere lengde på buksene, så er det ikke fordi jeg har tatt feil av årstiden at jeg går i langbukser. Heldigvis finnes det bukser som er tilpasset sommeren, men klart det blir noe varmt i blant når man i tillegg må gå med kompresjon. Jeg venter i spenning på om jeg en gang der fremme kan få gjort noe med beina. Flere land i verden fettsuger bort lymfevæsken som hos meg samler seg, men hurra for Norge som synes at dette er for eksprimentelt, og når Norge mener at de vet best, så er det en intens kamp som må til for at man kanskje vil vinne til slutt. Eller man kan håpe å vinne i Lotto slik at man selv kan reise utenlands til leger langt bedre på dette feltet enn leger i Norge, og få gjennomført inngrepet. Man tør liksom ikke helt å kjenne på hvor mye det hadde betydd å få gjort noe, og samtidig er det så frustrerende å vite at hjelpen finnes, men Norge er ikke villige til å gi deg den.

Denne sommeren skal jeg faktisk gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge – jeg skal gå i kjole 🙂 Jeg går jo i kjoler ved spesielle anledninger, men ellers går jeg som regel bare forbi kjolestativene. I fjor fikk jeg en fotsid, fin kjole som har hengt i skapet og modnet seg et år nå. Denne har jeg lovet meg selv å gå med mer enn en gang denne sommeren. Den har ingen armer, men jeg har funnet ei fin, sommerslig jakke som jeg kan ha over . Jeg gleder meg til å bruke den, og jeg har som mål at den ikke skal henge til modning et år til 🙂 Utfordringer har vi alle sammen på ulike plan. Målet må være å løse utfordringene på best mulig måte for oss selv. Her er det jeg som står i fokus, det er jeg som skal føle det bra. Utfordringer er til for å løses heter det, i alle fall gjelder det veldig mye av det vi står ovenfor i hverdagen. Sommeren skal nytes selv om jeg ikke skal ligge midt i klynga på stranda iført min fine badedrakt, overdelene fra fjorårets shoppingrunde med riktig armlengde skal bli flittig brukt , og jeg får en fin sommer selv om buksene mine ikke i år heller får en kortere lengde 🙂

I morgen trekkes det en vinner av den flotte fleecegenseren fra Stormberg. Vigør heter den, og er i en nydelig korallfarge. Du får den i størrelsen som du bruker, og den finnes fra XS-5XL, og bor du ikke i nærheten av meg, så får du både genser, og drikkeflasker hjem i postkassen din 🙂 Legg igjen en kommentar på bloggen, og her kan du skrive akkurat det du vil 🙂 Husk at du fører inn epostadressen din slik at jeg kan kontakte deg om du er den heldige. Det er kun jeg som ser epostadressen. Nyt denne herlige torsdagen, og løs utfordringene som måtte dukke opp på best mulig måte 🙂 Selv med fint vært, så skal jeg innendørs i dag. I dag er det Handelens Dag på senteret, og jeg tror jeg skal våge meg ut en tur. Jeg trenger nye joggesko til å trene i treningsstudioet med, og jeg trenger litt til å pynte ansiktet med. Det er ikke alle dager jeg er i shoppingmodus, så når jeg først føler på det i dag, så blir det shopping selv om solen skinner 🙂

En ny, deilig mandag, og det er godt å kjenne på at ei litt tøff uke er lagt bak meg. Denne uken kjenner jeg meg klar for litt trening, og jeg tror uken skal bli så mye bedre enn den forrige. Beinet begynner å bli mye bedre, og infeksjonen er ryddet ut av kroppen. Hurra for medisiner som fungerer 🙂 Treningstimene med gruppa vår har tatt sommerferie, så nå står jeg litt sånn på egne bein i sommer. Det kjenner jeg på som en utfordring, og har veldig blandede følelser. Det å ha disse 3 faste holdepunktene, det å vite at vi har disse faste treningstimene, det er for meg uhyre viktig. Disse timene er hellige timer for meg, og det skal veldig mye til for at jeg rokker noe som helst på de. Det er lite som er mer viktig. Disse holdepunktene gjør at jeg vet at jeg får trent, og det er faktisk mye lettere å trene utenom også. Nå i sommer har jeg kun meg selv å lene meg på, og jeg må finne frem denne viljen som jeg vet jeg har, men som av og til prøver å gjemme seg. Når været er fint, det er sommer, og sol, så er det så mye annet som frister… men jeg må være flink, jeg må gjøre meg selv stolt. Planen er å utnytte morraene godt. Morgentimene er mine beste timer, og har jeg fått trent fra morgenen av, så er jeg for det første ferdig med det, og for det andre, så har jeg masse igjen av dagen.

Forrige uke skrev jeg et innlegg om hverdagsaktiviteten, og jeg håper flere av dere fikk opp øynene for hvor viktig det er å bevege seg, og hvor stor gevinst man kan få visst man gir seg selv 20 minutter med litt puls. Ofte har jeg hørt at man skal være aktiv i minst 30 minutter daglig, og ny forskning er ikke i tvil om at jo mer vi legger ned av aktivitet – jo, bedre er det…men 20 minutter er det ny forskning viser vil kunne gi deg en stor gevinst . Her jeg er akkurat nå, så kan jeg være litt tøff i trynet å si at jeg ikke kan fatte hvordan det skal være så vanskelig å være aktiv i 20 minutter daglig…men jeg har vært på en helt annen plass enn jeg er nå, så jeg vet at disse 20 minuttene kan sitte langt inne. Selv om jeg aldri har vært en sofagris, og aldri slitt ut sofaer fordi jeg ikke har giddet å gjøre noe, så kan jeg likevel se at 20 minutter med litt puls kan være mye for en del, eller det kan i alle fall sitte langt inne å gjennomføre de… samtidig så er 20 minutter ingenting. 20 minutter er over før du nesten har fått på deg joggeskoene. Tenk deg 20 minutter av ett helt døgn på 24 timer. Disse 20 minuttene er en investering, og ingen investering er verdt mer enn vår egen helse. 20 minutter vil raskt bli mer, og kanskje trener du sammen med gruppen vår fra august fordi du har vil mer 🙂 Lag en plan over hvordan dine 20 minutter skal gjennomføres hver dag, og hold deg til planen – du vil bli overrasket!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har mye hverdagsaktivitet, og det har jeg alltid hatt. Jeg skal nok ærlig innrømme at jeg nok satt noe mer på rompa før enn nå, men jeg har alltid hatt en aktiv hverdag. For 6 år siden, så fikk vi også ett firbeint familiemedlem som gjør at jeg også er mye ute på tur med han. Vi er ute både på korte, og lengre turer, noe som har betydd mye også for meg. Turene blir ikke treningsturer, for her skal det snuses overalt, og det blir mye stopping… men turene teller på hverdagsaktiviteten 🙂 For å prøve å få litt oversikt over hvor mye jeg går hver dag, så har jeg lastet ned en skritt teller på mobilen min, så får vi se om den fungerer som den skal, og det blir utrolig spennende å se hvor mye man går i løpet av en dag. Jeg lastet bare ned en skritt teller jeg fant på app store, og håper den fungerer, men om noen har ett veldig godt forslag til en skritt teller de selv har prøvd ut, så tar jeg gjerne i mot tips 🙂 App’er er fine ting egentlig. Jeg har også en hvor jeg legger inn det jeg spiser i løpet av en dag samt det jeg trener. Det er veldig ålreit å følge med på inntak av kalorier, og hvor mye man kan forbrenne på ulike treningstimer. Det fine med å legge inn maten man spiser er først, og fremst det at man får litt innblikk i hva ulik mat inneholder av kalorier. Man kan få en aha opplevelse begge veier. Det er ikke moro å legge inn sjokoladen for eksempel – kaloriene løper jo fortere på enn gleden man fikk av å spise det, men kunnskap om hva det jeg spiser synes jeg likevel er viktig. Jeg elsker for eksempel slike potetskiver som man steiker i panna, og spiste de med god samvittighet. Like god samvittighet har jeg ikke lengre… fikk rimelig sjokk når jeg så hva de inneholdt av kalorier. Jeg har ikke sluttet å spise de, men jeg har gått ned på mengden. I tillegg til å legge inn det jeg spiser, så legger jeg inn all trening, og turer, og da kommer jeg faktisk fort på pluss siden. Treningstimene betyr en god forbrenning av kalorier, og da er som regel regnestykket veldig så hyggelig å lese. Jeg er absolutt ingen kalorirytter, og ser jo hvor jeg bør sette inn neste støt, men jeg lærer mye av å registrere maten, og treningen, og det er godt å se at det er færrest av de dagene hvor jeg overskrider min kalorigrense 🙂

Jeg tror de som lykkes best med vektnedgangen er de som slutter med dietter, og som ikke er kaloriryttere. Det å veie maten, og telle kalorier betyr bare mer kaos i hodet, og der er det mer enn nok kaos fra før av. Hodet vårt trenger ikke flere utfordringer enn det allerede har. Hodet har jeg skrevet masse om, og man kan egentlig ikke skrive nok om det, og jeg er så sikker på at de som starter endringsprosessen med å sette fokus på det mentale, det er de som best vil lykkes. Løsningen på overvekten vår sitter i hodet. Det er der svarene ligger på hvorfor vi er overvektige, og hvorfor vi tar de dumme valgene som vi ofte gjør. Hvorfor velger vi det dårlige fremfor det gode? Hvorfor føler vi oss så verdiløse, og stygge? Hvorfor skal vekten være avgjørende for hvordan vi lever, og hvordan vi har det? Finner man svar, så vet man nøyaktig hva som skal til for å klare og gå ned i vekt, og man vil lettere klare å bli der. Kost, og trening gir utvilsomt også vektnedgang, men man faller lettere tilbake i gamle spor. Man havner raskere tilbake til den usunne livsstilen, og mange spiser seg fort opp igjen. Med hodet på riktig plass, så ser vi lettere hva vi trenger for å lykkes, og vi vil kjenne så mye mer på følelsen av å lykkes. Vi trenger å kjenne på at vi mestrer 🙂

Denne uken skal bli en god uke. Jeg skal prøve å følge planen min, og gjøre meg selv stolt. Det er så viktig å kunne gjøre seg selv stolt. Man kan kjenne lenge på en sånn god følelse 🙂 Jeg har i løpet av helgen truffet to personer som jeg ikke har truffet på lenge, og når man da får kommentarer på hvor mye mindre jeg er blitt siden sist de så meg – da blir jeg stolt da 🙂 Jeg vokser en del hakk, og smilet går jo nesten  helt rundt, og den gode følelsen det gir meg å høre sånt, den nyter jeg virkelig 🙂 Det gir meg samtidig en veldig motivasjon til å fortsette fordi jeg merker at jobben gir gode resultater. Det viser at jeg kan 🙂 De her hjemme må jo selvsagt høre

meg fortelle noen ganger hva som er blitt sagt, men de skjønner jo at jeg er stolt, og glad, og gleder seg sammen med meg…selv om de sikkert hadde syntes det hadde vært nok å høre meg fortelle det en gang 🙂

Denne uken blir det en ny giveaway fra meg til en av dere. Det er så utrolig moro og kunne gi bort en flott gave til en av dere som leser bloggen. Denne uken skal jeg gi bort en flott fleecegenser fra Stormberg i fargen fiery coral. Fleecegenseren heter Vigør, og er en utrolig myk, og god fleecegenser. Den er kjempedeilig å gå med, og kan brukes både om man er ute på trening, eller tur, og den er super til hverdagsbruk også. Fargen er utrolig fin! Den er ikke orange som den kan se ut som på noen bilder, men den er korall, sterk korall. Jeg elsker farger, og elsker denne fargen 🙂 Genseren jeg har på meg på bildet i dag, det er den type genser du kan vinne, og i akkurat den fargen. Genseren på bildet er min, så du som vinner får selvsagt fleecegenseren i akkurat den størrelsen du måtte trenge 🙂 Du skal slippe å få den i størrelsen jeg bruker hehe… så valgfri størrelse så klart 🙂 Sammen med fleecegenseren, så får du også to supre drikkeflasker, også de fra Stormberg. Vil du bli den heldige vinner av den flotte fleecegenseren ( og to drikkeflasker ), så legg igjen en kommentar på bloggen. Det holder å skrive at du har lyst til å vinne genseren, eller du kan egentlig skrive akkurat det du vil 🙂 Jeg trekker ut en heldig vinner til fredag. Du kan lese mer om giveaway produktet fra Stormberg her : http://www.stormberg.com/no/vigor-d-ultrafleecegenser-hoved-4.html#10042120004   Ha en herlig mandag – her venter tannlegen, og jeg gruer meg sååå masse 🙁 jeg hater virkelig å gå til tannlegen, og har tannlegeskrekk. Har kun hatt et hull gjennom årene, men jeg hater alt de bruker inni munnen min, all pirkingen, alle lyder – alt 🙁

Så var en ny uke snart over, og egentlig er jeg veldig glad for det. Det har vært en uke som har ødelagt mye i forhold til hva målene var etter forrige uke. To dårlige uker på rad er ikke god musikk i mine ører. Nesten to uker uten særlig med trening, det er noe som ikke har skjedd på evigheter. To uker uten gruppetimer er jo nesten krise, men kan man ikke, så må man bare lytte til kroppen, og bruke den tiden man trenger. Langt innerst inne, så kjenner jeg litt på panikken, panikken over at jeg ikke har kontroll på hvor mye som er gått inn av ekstra kalorier med tanke på en heller laber aktivitet. Man kjenner hvordan den tar tak i deg, men så skjer jo det geniale: panikken får ikke overtak lengre slik den gjorde før. Jeg klarer å tenke fornuftig, og vet at ting ikke er så ille som jeg av og til har en tendens til å tro.

Roseninfeksjonen ser ut til å være på hell. Det er så ufattelig kjedelig når sånt bare plutselig skjer. Plutselig så har det vært en mikroåpning i huden ett eller annet sted, og så er det full krig. Heldigvis så kjenner jeg tegnene nå, og heldigvis har jeg alltid pencillin liggende hjemme. Høyre legg er om mulig enda større enn den pleier, og den er så stinn, og hard at det ikke er veldig godt å gå på beinet. Likevel ser det ut for at infeksjonen er borte, så nå er jeg så innmari klar for trening, og aktivitet neste uke. Selv om jeg ikke har fått trent noe den siste tiden, så sitter jeg sjeldent på rompa, og glor ut i rommet. Jeg har aktive dager selv om jeg nok skulle sittet litt mer i ro med beinet høyt. Sikkert dumt av meg og ikke gjøre slik jeg burde, men når feberen er borte, og allmenntilstanden er god, så må jeg gjøre noe…..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne uken leste jeg noe som både var utrolig spennende, og veldig interessant. I en uke uten trening hjalp dette meg til å se at selv om jeg ikke har fått trent, så er det kanskje ikke så ille som tankene mine av og til vil narre meg til å tro. Jeg har flere ganger på bloggen min skrevet om at ekstra kilo ikke er ensbetydende med å være i dårlig form, og jeg har skrevet om viktigheten av å være i bevegelse, og aktivitet. Opp i gjennom årene føler jeg at det fra så mange ulike hold har vært ett enormt fokus på at alle overvektige er i dårlig form, og at overvekt ikke er noe annet enn veldig skadelig. Jeg har så mange ganger sagt at jeg garantert er i mye bedre form enn mange av de normalvektige som ikke løfter en finger for å være i aktivitet. En slank kropp betyr ingen verdens ting. Det som betyr noe er hvordan kroppen samarbeider. Mange vil nok hevde at en slank kropp er penere å se på, og det skriver jeg gjerne mer om på bloggen en annen dag, men mye kan være pent å se på uten at det nødvendigvis fungerer som det skal. Den siste tiden hvor jeg har jobbet knallhardt mentalt, så har jeg diskutert masse med meg selv om hva som er viktigst for meg. Er det viktigste å bli slank, eller er det viktigste å få en god helse, og en kropp som spiller på lag med meg. For noen år siden ville jeg nok ha svart at det viktigste hadde vært å bli slank, men i dag er det helsen som er det viktigste. Man kan være så slank man bare vil, men hva hjelper det om kroppen er i dårlig forfatning på innsiden? Jeg vil jo gjerne bli flere kilo lettere sånn at alt i hverdagen blir lettere i takt med en nedgang, men helsen først. Jeg vil leve gode år sammen med kroppen min, og kanskje slippe en del utfordringer som kan komme om jeg ikke hadde tatt grep. Pr. i dag er jeg heldig som ikke sliter med noen vondter i form av vonde kne, vond rygg, eller vonde hofter, og sånn vil jeg gjerne at det skal bli også fremover.

Tilbake til den interessante artikkelen jeg leste denne uken. Den vil glede mange, og den vil garantert gi en del av dere en tankevekker. En større europeisk helseundersøkelse viser nemlig at det er langt farligere å sitte stille enn å være overvektig. Dette er nok noe forskere har visst lenge, men overraskelsen var hvor mange som døde årlig fordi man var inaktiv. Undersøkelsen er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort noen sinne. Nesten 350000 menn og kvinner i 10 europeiske land er blitt fulgt gjennom 12 år. Resultatene viser at inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn hva overvekt gjør. Forskerne fant også ut hvor lite som skal til for å endre på dette. Ved å være fysisk aktiv i 20 minutter hver eneste dag, så reduserer man risikoen for tidlig død med hele 16-30 % uavhengig om man er overvektig, eller ikke ! Tenk da hvor mye de små endringene kan bety for helsen vår! Man må ikke trene så svetten renner, og man må ikke trene flere ganger i uken, men man må tenke på hverdagsaktiviteten. Hverdagsaktiviteten er så utrolig mye viktigere enn mange kanskje tror. Da jeg gikk på livsstilsendringskurs på sykehuset, så var de innmari flinke til å sette fokus på hverdagsaktiviteten, og at denne kom før trening. Det er så utrolig små grep, og endringer som skal til for at vi vil få det bedre med oss selv.

Hvor mye er 20 minutter av ett helt døgn? Hvem kan si at man ikke har tid til å bruke 20 minutter av hver dag til noe som gir deg en stor gevinst? Alle har tid, og man trenger ikke prøve å lete etter en unnskyldning en gang. Vi har alle tid til å sette av disse viktige minuttene hver eneste dag. Selv om forskerne fant ut at 20 minutter gjorde en stor forskjell, så anbefaler de selvsagt at man kanskje setter av mer tid enn det, men man må jo starte et sted. Om du føler 20 minutter en mye på en gang, så del det opp i to! Ta 10 minutter på morraen, og 10 minutter på ettermiddag/kveld. Minuttene er unnagjort før du omtrent har begynt, og disse små minuttene vil gi deg gevinst fortere enn du aner. Ta deg en tur med rask gange, gå i trappene opp til 2.etasje, gå til butikken, ta deg en sykkeltur, sving moppen, eller vaskefilla i litt tempo – kjenn at pulsen stiger noen hakk, og du er i gang. Det høres jo nesten for fantastisk ut til å være sant, men nå kan man slå i bordet med en stor undersøkelse som viser at hverdagsaktiviteten er så mye viktigere enn man kanskje før hadde trodd. 20 minutter for en bedre helse hadde nok skurret litt i mine ører tilbake i tid, men det er så mye forskning og fokus på dette nå at skurringen er blitt til musikk 🙂

Klart trening er viktig, men mange ønsker nå at fokuset skal settes litt annerledes. Mange mener at det store fokuset som settes på hard trening overskygger viktigheten av mosjonen. Det er helt klart langt viktigere å komme seg fra et inaktivt liv til et moderat aktivt liv enn å komme i gang med hard trening som man ikke klarer å opprettholde over tid.Kanskje bør man sette fokus bort fra trening, og heller fokusere på helsegevinsten man kan oppnå ved daglig mosjon? Kanskje er det der man må begynne for å få folk opp av sofaen? Det vil jo være langt enklere å kjenne på følelsen av og lykkes om man fokuserer på å starte i det små. Går man for høyt ut og skal bli treningsnarkoman med en gang, så faller man fort, og kjenner igjen på følelsen av å være mislykket.Faren ved inaktivitet leser man sjeldent om, men man leser hele tiden om slankekurer, og riktig trening. Jo, mer jeg tenker på det, jo, mer sikker er jeg på at fokuset må settes på hva man kan oppnå selv med de små endringene i hverdagen vår. Det er i det små man må starte. Man må starte der det passer for en selv å starte.

Jeg ble glad da jeg leste artikkelen, og jeg kjente på en god følelse. En god følelse fordi jeg vet at alt jeg legger ned av både daglig aktivitet, og trening, det er noe som er godt for kroppen min. Jeg setter av mer enn 20 minutter daglig til aktivitet, og trening, og kjenner etter å ha lest dette at jeg kan ha god samvittighet også på de dagene jeg ikke får trent fordi jeg har vært aktiv i hverdagen. Jeg trenger ikke ha den dårlige samvittigheten når jeg ikke får trent, eller jeg trenger ikke hyperventilere når ting ikke går som planlagt, for jeg vet at jeg ikke har sittet i sofaen hele dagen, jeg vet jeg har hatt en aktiv hverdag, og da vet jeg at kroppen min er glad, og fornøyd 🙂 Jeg kjenner også veldig på dette at selv om jeg har en del kilo for mye, så er det ingen som skal si at jeg er i dårlig form av den grunn. Det er så mange av oss overvektige som nå kan rette opp ryggen, og være superstolte over den aktiviteten vi legger ned hver dag, og så kan vi tenkte at selv med ekstra kilo, så er vi i langt bedre form enn mange normalvektige som har en inaktiv hverdag. Det gjør meg faktisk både glad, og stolt 🙂 Kanskje kan denne undersøkelsen være med på å slå sprekker på mytene om at alle overvektige er i elendig form, og kanskje kan den åpne øynene til en del som tror at visst de bare har en slank kropp, så er også innsiden av kroppen glad, og fornøyd.

Tenk litt over hvor lite som skal til for at din kropp skal få det bedre. Begynn med å sette av disse 20 minuttene hver dag. Minuttene kan økes når du føler at du er klar for det. Du har tid til å sette av 20 minutter, og du har heller ingen problemer med å klare og gjennomføre disse 20 minuttene. Jeg fikk en så utrolig hyggelig kommentar på bloggen denne uken fra ei som skrev at hun nå hadde brukt opp alt hun hadde av unnskyldninger, så nå ble det trening på samme sted hvor jeg trener fra august. Man er kommet ganske langt når man innser at alt av unnskyldninger er brukt opp, og enda lengre når man kjenner på hvor dårlige unnskyldningene faktiske er. Jeg kjente mye på at jeg nesten ble flau over hva jeg kunne få meg til å unnskylde meg med, og jeg følte meg gjennomskuet hver gang. De rundt oss vet hvorfor vi ikke vil, de tror ikke på unnskyldningene våre… Kanskje målet for den nye uken som snart er her bør være å komme i gang med den daglige mosjonen? Kanskje bør målet være å snu inaktivitet til aktivitet? Kanskje det er på tide å innrømme overfor oss selv at ingen unnskyldning i verden er god nok – vi har 20 minutter vi kan sette av, og vi skal sette de av. Har vi ett mål for neste uke? Har vi en avtale? Jeg gleder meg til å fylle uken med både daglig mosjon, og trening…og håper jeg får deg med på laget 🙂

Det blir nye giveaways i morgen på bloggen, så følg med 🙂 Nå er det ut å nyte solen som skinner så fantastisk i Kristiansand i dag. Ser jaggu med ut som om vi ikke har særlig med vind heller i dag, så dette ser ut til å bli en skikkelig smeigedag her sør 🙂 Nyt dagen!!

Innlegget mitt på mandag ga mange en tankevekker, noe jeg er veldig glad for. Det var også det jeg håpte på da jeg satte meg ned for å skrive. Jeg fikk så mange flotte tilbakemeldinger fra mange av dere som leser bloggen min, og det gjorde meg så uendelig glad 🙂 Jeg blir glad når det jeg skriver kan få en til å sette seg ned å tenke, og kanskje bidra til at man kjenner litt på ting man kanskje ellers ikke er så flinke til. Innlegget mitt på mandag om at vi ikke må ta alt som en selvfølge fordi ingen kjenner morgendagen. Innlegget om å sette pris på de små tingene, de gode samtalene, om å sette pris på hverdagen, og kjenne etter hva som føles godt for en selv, og hva man selv ønsker utav dagene. Det er viktig å tenke, og det er viktig å sette pris på hver dag, og gjøre hverdagene gode.

Ingenting er en selvfølge, og man går lett fra dager hvor det meste går på skinner til dager som er mer utfordrende. Akkurat slik føler jeg det i dag. Alle dagene som har vært så gode, og som har vært fylt med så mye av det jeg setter pris på. Plutselig skjer det ting som endrer dette. Det kan skje uten at en egentlig skjønner hvorfor. I dag er en sånn dag hvor jeg sliter bittelitt med å gire meg opp, og sette pris på de små tingene. Man vil, men av og til er det vanskelig. Samtidig ser jeg at ting bedrer seg, og da blir det litt lettere å se at alt vil bli bra.

Jeg har tidligere skrevet om de utfordringer jeg kan ha i mitt liv. Ikke bare overvekten, men jeg har også lipødem/lymfeødem som begge er kroniske tilstander. Den ene er jeg født med, og den andre oppstod etter en større operasjon i 2002. Begge gjør at mine bein er unormalt store, og væskefylte. Det tok tid å akseptere at ting var som det var. Hvorfor jeg skulle ha disse store, klumpete, og væskefylte beina var ikke lett å akseptere, men med tiden, så innså jeg hvor godt livet var på tross av de store beina. Jeg var heldig som ble frisk tilbake i 2002, alternativet kunne vært så mye verre. Jeg lever godt med tømmerstokkene mine, selv om jeg fortsatt kan kaste kompresjonsstrømpene vegg imellom, og jeg kan drite i å ta de på meg selv om jeg vet at jeg vil hovne, og få vonde bein…men stort sett, så spiller jeg på lag med beina mine, og så er det normalt med de små kranglene i blant 🙂 En av utfordringene med å ha disse kroniske tilstandene i beina er at det fort, og før man vet ordet av det, kan sette seg infeksjon. Den aller minste mikroskopiske åpningen kan være grobunn for et rent mareritt. Heldigvis så kjenner jeg meg selv så godt nå at jeg merker tegnene, som jeg gjorde på mandag. Høyre legg begynte å småverke for så å verke enda mer, den ble rød, hissig og øm – en ny infeksjon var på gang 🙁 Jeg har hatt mine runder med dette, og jeg har heldigvis med unntak av en gang klart å stoppe det selv med pencillin. En gang gikk det ikke, og da ble det sykehusopphold, og intravenøs behandling. Nå har jeg alltid pencillin liggende hjemme, og straks jeg merker den minste antydning, så er det bare å starte på en kur.

Ikke vet jeg hva som forårsaket en ny rosen infeksjon, men at den rir i kroppen er det ingen tvil om. Nå er det 10 dager på antibiotika, det er ingen trening under kuren, og jeg skal ta det mest mulig med ro. Jeg hater å ta det med ro… sitte på en stol med beina høyt. Jeg klarer det de to første dagene, men så sliter jeg….mandagen var preget av vondt bein, ømt bein, og feber i kroppen. Jeg hater virkelig å få dette! Det er en del av livet med lipødem/lymfeødem, men sliter veldig med å akseptere akkurat dette. Det at jeg stadig sjekker om rødfargen er gått ned, svetter som en gris grunnet feber, beinet er ømt og vondt, og så er det denne usikkerheten om pencillinen tar infeksjonen denne gangen også….Mareritt er det også at jeg ikke får trene, og jeg kjenner hyperventilieringen komme i takt med tanken på alle kiloene som vil renne på, og ikke av..

Jeg tror pencillinen tar knekken på infeksjonen denne gangen også. Det føles sånn selv om feberen ikke har gitt seg ennå. Beinet fungerer noe bedre, og så får jeg håpe at humøret vil stige etter hvert. Jeg blir lei, og jeg blir sinna… det nytter ikke, men jeg blir det. Kanskje var det det bittelille gnagesåret på den ene tåa som var årsaken denne gangen, ikke vet jeg, men jeg kan ikke være på vakt hele tiden, og små sår/kutt kan man ikke unngå. At infeksjonene er en del av livet sliter jeg med, men jeg får jobbe meg gjennom det. På slike dager er det vanskelig å tenke veldig positivt, men jeg jobber med det også, og sørger for å gjøre hyggelige ting. Det er viktig å prøve å glemme litt, og ikke ha alt fokus på det som ikke er så bra akkurat nå. Jeg vet det er forbigående, og jeg vet jeg vil bli bra, og jeg vet at jeg kan ha gode dager selv om dette rir kroppen min. Det er nok mange som har det sånn som meg i blant. Som har sine utfordringer som dukker opp i blant. Utfordringer som er blitt en del av livet, og som man takler best ved å prøve å tenke positive tanker. Lett er det ikke 🙁

Denne uken skal jeg jobbe i radioen, og gleder meg stort til å ha sending fredag morgen. I dag skal jeg bruke dagen til å lage reportasjer som jeg kan fylle sendingen med. Dette er det jeg virkelig liker å gjøre, så da klarer nok fokuset å komme bort fra infeksjonen, og over på ting som jeg liker å gjøre, og som gir meg så mye. Nyt dagen, og ta vare på dagen!