Hvem av oss liker ikke gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. Jeg er også glad i sommer, og sol, og er nok blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode da, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel egentlig bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn… fornuft var det kanskje ikke så mye av på akkurat dette punktet, så jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode, noe min mor var veldig glad for. Hun ble veldig glad da jeg endelig innså at om sommeren så bytter vi ut lag på lag med lette sommertopper. Er det ikke sånn, spesielt i ungdomstiden at ingen skal fortelle oss noe – før vi finner ut av det selv 🙂 Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha? Samtidig så var det ingen som tenkte særlig over hva andre hadde på seg da jeg vokste opp. I Kobberveien var vi vel alle ganske like i klesveien, og nøt sommerens gleder fremfor å bruke tid, og energi på å tenke på hvordan det man hadde på seg så ut.

Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre … neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der, der er heller ingen valker som så fint velter seg ut av sommertoppen. Grevinnehenget som så lekkert henger så tydelig ut av sommertoppens korte armer, det er iallefall borte neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda – så flink skal man være frem mot neste sommer. Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet. Jeg er sikker på at veldig mange kjenner seg igjen i dette. Alle sommerens utfordringene som man hver sommer er så drittlei at man legger store planer for det neste året, planer vi som regel ser forsvinne ut i sanden. Jeg er også drittlei visse utfordringer, men jeg har sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet jeg stadig vil få en lettere sommer, noe som er mer enn nok for meg. Den sommeren kommer ikke neste sommer, men den kommer, og neste sommer er jeg ett godt steg nærmere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En av de største utfordringene om sommeren for meg er badedrakta. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene av noen legger som jeg har. Der finnes jo også badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er så ” alle ” andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Kanskje hadde jeg bare fått flere blikk med en slik lapp rundt halsen. Jeg er innmari glad i å bade..etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Likevel kjenner jeg på at jeg helst ikke vil være der alle andre er. Tømmerstokkene gjør noe med det å føle seg vel. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke. Jeg orker ikke ett eneste blikk en gang før kjelleren hadde vært der, det skal bare en kommentar til. Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har man lært seg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Tror jeg må få spesialsydd en badedrakt tilpasset mine behov. Eneste fordel oppi alt dette må jo være at jeg ikke trenger å dra på jakt etter ny badedrakt før hver sommer. Badedrakten jeg har er en god, gammel modell, men den er så pent brukt at den absolutt holder noen sesonger til 🙂

En annen stor utfordring for meg om sommeren er helt klart overdeler som absolutt ikke tar hensyn til mine armer! Når skal stormote produsentene skjønne at vi som er en størrelse, eller to for store ikke ønsker overdeler som omtrent ikke har arm! Hvorfor fortsetter de å produsere overdeler hvor armene så vidt dekker noe som helst? Det er ingen tvil om hva vi vil ha, men ørene lukkes tydeligvis når man kommer til armlengder. Hvem kan overhode tro at vi vil vise alt som henger? Hvor fint er det at dette så lekkert henger, eller tyter ut av overdelens veldig for korte armer? Vi vil ikke vise grevinneheng, og vi vil ikke vise løshud. Ikke fordi jeg er redd for hva andre tenker, eller sier, men fordi jeg ikke føler meg vel i det! Jeg føler meg vel når jeg får dekket over de tingene som jeg ikke vil vise til alle jeg møter. Mange kvinner i alle størrelser har grevinneheng i større, eller mindre grad, men jeg vil likevel ikke vise mitt offentlig. Løshud forteller at jeg har vært flink pike, og gått ned i vekt, og at armene mine har gått av med en stor ” gevinst”…jeg jubler gjerne over dette, men jeg trenger vel ikke stolt vise det frem likevel? Ett stort hurra for de som ikke gjør noe av å vise verken grevinneheng, eller løshud, men jeg vil ikke. Så spesielt i sommer har jeg drevet en intens jakt på topper med god armlengde. Jeg har måttet legge fra meg den ene flotte overdelen etter den andre fordi armlengden har vært altfor kort. Jeg har gått i stor sorg fra så mange butikker, så denne sommeren er det nok fjorårets kolleksjon i mitt eget klesskap som redder meg. Jeg vil ha en armlengde som går ned til albuen sånn ca. Da føler jeg meg vel, og jeg vet jeg ikke er alene. Det store spørsmålet er bare når de som produserer klærne skal forstå dette? På bildet med t-skjorte på, så ser dere litt hva jeg mener med lengde… hvor mye finere det hadde vært om armlengden hadde gått ned ett lite stykke til. Man ser ikke så mye av heng, og løshud når man står stille, men bare vent til man beveger seg 🙂 

Sommerens siste store utfordring for meg er bukser. Mens andre tar på seg kortbukser, eller capribukser, så går jeg i langbukser. Det gjør jeg året gjennom. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg ikke føler meg vel med å vise verken legger, eller kompresjon. Jeg digger når flere, og flere lymfedamer er kommet til at de skal være som de er, og da skal de jaggu vise kompresjonen. Stadig flere, og flere tar på seg korte bukser, kjoler, og skjørt, men jeg tror det vil ta lang tid å komme dit for meg, om jeg i det hele tatt kommer dit. Dette har igjen med følelsen av velvære å gjøre. Jeg skal føle meg vel, og føler jeg meg ikke vel, så bruker jeg bare masse tid, og energi på å gå rundt å føle på ting jeg ikke gidder å bruke tid på, ting som ikke er verdt å bruke masse tid på. Hjemme på terrassen er det annerledes. Da finner jeg gjerne frem ei kortere bukse, og kaster kompresjonen. Det er jo godt å kjenne varmen på huden i blant 🙂 Jeg har nok ikke alltid gjort det hjemme heller, men der har det heldigvis skjedd en endring. Så når andre går over til kortere lengde på buksene, så er det ikke fordi jeg har tatt feil av årstiden at jeg går i langbukser. Heldigvis finnes det bukser som er tilpasset sommeren, men klart det blir noe varmt i blant når man i tillegg må gå med kompresjon. Jeg venter i spenning på om jeg en gang der fremme kan få gjort noe med beina. Flere land i verden fettsuger bort lymfevæsken som hos meg samler seg, men hurra for Norge som synes at dette er for eksprimentelt, og når Norge mener at de vet best, så er det en intens kamp som må til for at man kanskje vil vinne til slutt. Eller man kan håpe å vinne i Lotto slik at man selv kan reise utenlands til leger langt bedre på dette feltet enn leger i Norge, og få gjennomført inngrepet. Man tør liksom ikke helt å kjenne på hvor mye det hadde betydd å få gjort noe, og samtidig er det så frustrerende å vite at hjelpen finnes, men Norge er ikke villige til å gi deg den.

Denne sommeren skal jeg faktisk gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge – jeg skal gå i kjole 🙂 Jeg går jo i kjoler ved spesielle anledninger, men ellers går jeg som regel bare forbi kjolestativene. I fjor fikk jeg en fotsid, fin kjole som har hengt i skapet og modnet seg et år nå. Denne har jeg lovet meg selv å gå med mer enn en gang denne sommeren. Den har ingen armer, men jeg har funnet ei fin, sommerslig jakke som jeg kan ha over . Jeg gleder meg til å bruke den, og jeg har som mål at den ikke skal henge til modning et år til 🙂 Utfordringer har vi alle sammen på ulike plan. Målet må være å løse utfordringene på best mulig måte for oss selv. Her er det jeg som står i fokus, det er jeg som skal føle det bra. Utfordringer er til for å løses heter det, i alle fall gjelder det veldig mye av det vi står ovenfor i hverdagen. Sommeren skal nytes selv om jeg ikke skal ligge midt i klynga på stranda iført min fine badedrakt, overdelene fra fjorårets shoppingrunde med riktig armlengde skal bli flittig brukt , og jeg får en fin sommer selv om buksene mine ikke i år heller får en kortere lengde 🙂

I morgen trekkes det en vinner av den flotte fleecegenseren fra Stormberg. Vigør heter den, og er i en nydelig korallfarge. Du får den i størrelsen som du bruker, og den finnes fra XS-5XL, og bor du ikke i nærheten av meg, så får du både genser, og drikkeflasker hjem i postkassen din 🙂 Legg igjen en kommentar på bloggen, og her kan du skrive akkurat det du vil 🙂 Husk at du fører inn epostadressen din slik at jeg kan kontakte deg om du er den heldige. Det er kun jeg som ser epostadressen. Nyt denne herlige torsdagen, og løs utfordringene som måtte dukke opp på best mulig måte 🙂 Selv med fint vært, så skal jeg innendørs i dag. I dag er det Handelens Dag på senteret, og jeg tror jeg skal våge meg ut en tur. Jeg trenger nye joggesko til å trene i treningsstudioet med, og jeg trenger litt til å pynte ansiktet med. Det er ikke alle dager jeg er i shoppingmodus, så når jeg først føler på det i dag, så blir det shopping selv om solen skinner 🙂