Jeg er så sykt stolt! Stolt over meg selv, og stolt over hvor langt jeg har kommet.

De siste dagene har vært tøffe. De har vært utrolig tøffe. At livet plutselig blir snudd på hodet, og du føler mye faller helt i grus. Man blir igjen en del av en berg og dalbane, og man må bare følge med uansett om den går opp, eller ned. Man har vel følt at livet har gått mest nedover, men så et sted, så finner man denne enorme styrken, og man tvinger berg og dalbanen til å gå mer riktig vei. I alle fall sånn at man holder hodet over vannet, og prøver å gjøre ens egen dag så god som mulig når ting er som de er.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Før så tenkte jeg nok annerledes enn jeg gjør nå, og jeg er ganske overrasket over hvilken styrke jeg har. Jeg er sannelig sterk. Opp i alt som skjer, så er det godt å kjenne på. Å kjenne på motgang, sinne, frustrasjon og sorg, det ønsker man så lite som mulig å kjenne på, men når følelsene kommer slik det gjør for alle i løpet av livet, så er det godt å kjenne at man faktisk har styrke.

Jeg startet innlegget i dag med å skrive at jeg er stolt. Stolt over meg selv, og hvor langt jeg faktisk har kommet på disse årene hvor endring har stått i fokus. Livsstilsendring er så mye mer enn bare kilo og cm. I alle fall for min del. Det er også hodet. Endring av tanker. Det handler om å være på den gode plassen hvor man blir trygg på seg selv, stoler på seg selv. Jeg er på god vei til å komme dit. Komme på denne veldig gode plassen i livet. Egentlig føler jeg at jeg er der, men jeg har nok noen steg igjen.

For noen år tilbake var ikke trening en del av livet mitt. Unnskyldninger var vel mer en viktig del av livet mitt enn mye annet. Jeg hadde svart belte i unnskyldninger for ikke å være fysisk aktiv. Resultatet av alle unnskyldningene var en stadig større kropp, og et tungt sinn. Man er ikke så lykkelig som man fortjener å være når man ikke er glad i seg selv, og snakker seg selv ned hele tiden.

Nå er trening en viktig del av livet mitt, og det er det jeg er så stolt over akkurat i dag. Selv når livet gir deg utfordringer, så kommer jeg meg på trening. Kanskje er ikke alltid antall treningsdager like uke for uke, men jeg trener alltid 3-5 dager hver uke. Det som gjør meg ekstra stolt er når der kommer ufrivillige treningsstopp. Mange hadde slitt stort med å komme seg tilbake på trening. Jeg sliter ikke, og den følelsen der, at trening er blitt så viktig, og innarbeidet, den er så fantastisk å kjenne på. Forrige uke som var en beintøff uke, det ble en uke uten trening. Jeg orket ikke. Energien var helt borte. Jeg var ikke redd for at pausen skulle bli lang, og jeg hadde rett. Søndag var jeg tilbake på trening, og er i dag snart klar for ukens tredje økt.

Det er så godt å føle på at trening er blitt viktig for meg, at det er en del av hverdagen min, at jeg ikke gir opp. Treningen gir meg så mye. Lysten til og heller sitte her enn å gå ut i regnet for å trene, den er der, men akkurat den følelsen der skal ikke vinne. Trening er ikke det morsomste i verden. Der er jeg ikke…men trening gir så mye, og det gir resultater både fysisk, og psykisk.

Jeg er stolt. Innmari stolt.