En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jukser man når man slankeoperere seg? Er en slankeoperasjon et resultat av at man ikke gidder å gjøre noe selv for å miste vekt? Er det ett desperat skrik om hjelp? Har man gått på trynet så mange ganger at man rett og slett bare gir opp?

Jeg har mine klare meninger om fedmekirurgi, og jeg understreker at jeg har sterke meninger om  operasjonene, og politikken, IKKE personene som gjennomfører en operasjon.  Jeg har vært der selv. Jeg har selv vært så langt nede,  så lei av å mislykkes, så lei av å hate meg selv at jeg hadde fått time til operasjon. At jeg snudde, og valgte å si nei til operasjon betyr ikke at jeg gjorde det eneste riktige. Jeg tok det riktige valget for meg – hver enkelt må ta det valget som er riktig for en selv. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg har likevel rett til å ha sterke meninger om det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I forrige uke ble den offentliggjort. Verdens største studie, gjennomført av norske forskere om fedmekirurgi. Studien ble offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Jama. I ti år har forskerne ved Sykehuset i Vestfold fulgt nær 2000 pasienter, hvorav halvparten er fedmeoperert og de øvrige overvektige fikk kostholds- og treningsråd. Det overrasker vel ingen, studien viser at fedmekirurgi er den mest effektive behandlingen av sykelig overvekt. Vekttapet hos dem som ble operert var tre til fire ganger så høyt som hos overvektige som slanket seg på vanlig måte.

Selvfølgelig er vekttapet større hos fedmeopererte. Jeg hadde blitt overrasket om undersøkelsen viste det motsatte. Det er vel få fedmeopererte som opplever at man omtrent ikke går ned i vekt. Det er vel også meningen med operasjonen at man opplever ett såpass stort vekttap, og dermed har ett veldig godt utgangspunkt for å kunne klare å holde vekten nede. Det å holde vekten, det er her utfordringen ligger. Det er for så vidt ikke så vanskelig å gå ned i vekt, men å holde vekten. 

Studien viser at medaljen har en bakside. Det som nok overrasket forskerne mest var det faktum at risikoen for å utvikle depresjon var 50 prosent høyere hos dem som fikk fedmeoperasjon i forhold til gruppen som ikke ble operert. Man vet ikke helt hvorfor, men forskerne mener at det kan ha med identitet å gjøre. Kroppen forandrer seg, og man blir på en måte en helt annen person. Mange sliter med å kjenne igjen den tynne kroppen. Jeg tenker også at mange av de fedmeopererte også slet med psykiske utfordringer før operasjonen. Jeg har sagt det så mange ganger, men det er så sant – man opererer ikke hodet. Hodet er akkurat det samme etter en operasjon som før en operasjon. Man har de samme tankene, de samme følelsene. Har man ikke fått ryddet i dette før en operasjon, så vil jo dette være helt likt etter operasjonen også. Det som er forandret er evnen til å miste vekt, men hodet, det henger ikke med.

Studien viser også at fedmeopererte sliter med andre fysiske plager i årene etterpå. Søvnforstyrrelser, sterke magesmerter, gallestein, og tarmslyng. Å bruke smertestillende tabletter er en vanlig ting for mange. Mange må opereres på nytt innen ti år. Studien viser at mange betaler en veldig høy pris for en ny, slank kropp. Fra før av vet man at studier viser at avhengigheten til mat som man ofte har før en operasjon, den blir erstattet av andre avhengigheter som rusavhengighet. Professor Jøran Hjelmesæth ved senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst uttalte i etterkant av studien at det er veldig få korttidskomplikasjoner, dødeligheten er veldig lav. Men langtidskomplikasjonene er det en del av. Likevel er alltid noen som tar risikoen.

Etter ett par år er vel effekten av en operasjon borte, og har man ikke da de riktige, mentale verktøyene, så vil man lett falle tilbake i gamle vaner. Plutselig er man på en plass man har vært før, en plass man ønsket seg bort i fra. Statistikker viser klart at veldig mange slankeopererte havner tilbake på vekta man hadde før operasjon, og gjerne en høyere vekt også. En dansk undersøkelse viser også at to av tre fedmeopererte opplever symptomer som gjør at de tar kontakt med helsevesenet i etterkant av inngrepet. Dette ser man nå også i Norge. Staten understreker at en operasjon skal være aller siste utvei. Hvorfor føles det ikke som om legene som opererer ser på en operasjon som siste utvei? Hvorfor føler man at ” alle ” får det? Jeg er i mot statens løsning på fedmeproblematikken. Jeg ønsker en helt annen behandling av overvekt enn å tukle med et system som fungerer som det skal. Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag.

Jeg har tro på Evjeklinikkens opplegg. ” Problemet ” med Evjeklinikken er igjen å holde vekten når man en dag står alene, og skal gjennomføre alt man lærte på egenhånd. Evjeklinikkens opplegg bør flyttes til nærmiljøet. Det bør bli en del av hverdagen vår. Det er i hverdagen man skal klare seg. Hvorfor ikke bruke pengene på et opplegg man kan gjennomføre der man bor? Gi oss mental hjelp, trening, og de verktøyene man trenger for og lykkes der man bor. Ikke ett 12 ukers kurs, men man må tenke langsiktig fordi livsstilsendring er ett langsiktig prosjekt. Man må forplikte seg. Vise at man virkelig ønsker dette.

Jeg håper at norske myndigheter skal gjøre som Danmark, og redusere antall slankeoperasjoner. Jeg ønsker at det skal settes inn kruttet på behandling som man selv må delta i. Jeg ønsker en behandling av overvektige hvor det mentale får en stor plass. Hodet først. Jeg ønsker at overvektige skal vise at de ønsker en endring, og jeg ønsker at det skal ta den tiden det trenger. Det er ved å bruke god tid, og få den riktige hjelpen at man kan oppnå en vektreduksjon som varer. Dessuten ønsker jeg at vi skal slutte å jage etter den ” perfekte ” kroppen, og jeg vil vi skal slutte å trekke likhetstegn mellom en slank kropp, og stor lykke. Dette går ikke hånd i hanske. Vi må sortere tanker, og finne svar. Vi må kaste masse tanker, og få nye inn. Vi må akseptere at vekten ikke er oss. All overvekt har en årsak, og finner man årsaken, så knekker man også koden til hvordan man kan få ett lettere, og mye bedre liv. Da er ikke lengre vekten sjefen – da blir du selv sjef i eget hode!

I dag har du siste mulighet til å få 600 kr i rabatt på de nydelige skjefene i ull/ silke fra Schim Jolie
Bruk rabattkode HEI2018, og rabatten blir trukket av. Pris etter rabatt blir da 690 kr. En flott gave til deg selv – fordi du fortjener det <3
Skjerfene ser du her : https://www.thesilkshoop.com/ull-silke

I går fikk jeg ” dommen.” I går ringte endelig overlege Johan Sandberg for å gi meg resultatene av undersøkelsene jeg har vært igjennom med beina mine. Egentlig skulle jeg hatt resultatene for en god stund siden, men ting tar tid ved sykehuset her i byen. Resultatet av lymfoscintigrafien som jeg tok 28.august, de kom nettopp på bordet til Sandberg. I går kom telefonen fra sykehuset i Porsgrunn. Jeg var forberedt, men likevel kjente jeg en tåre i øyekroken.

Selv om jeg ikke har hatt noen forhåpninger om at noe kan gjøres i forhold til beina mine, så håpet jeg på en del svar. Spesielt posene ved knærne håpet jeg å få et svar på hva er, og jeg håpet at Sandberg kunne si noe om hva jeg kan forvente vil skje med beinas størrelse når jeg trener så mye som jeg gjør, og stadig går nedover i vekt. Kanskje kunne jeg få noen svar på hvor ødelagt lymfesystemet er, og er der andre ting her som er med på å ødelegge? Kanskje kunne legen si noe om der er forskjellige faktorer som gir meg utfordringene, og som gjør at spesielt leggene mine er som tømmerstokker. I går fikk jeg svarene jeg har ønsket. Om de var helt som jeg innerst inne hadde håpet på, det var de nok ikke, men samtidig slukket Sandberg ingen lys. Der er håp, og selv om håpet er lite, så skal jeg klamre meg til det som er, og gi jernet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For å ta det først : For en fantastisk lege Sandberg er! Alle som på forhånd hadde fortalt meg nettopp det, de hadde helt rett! Foruten overlege Steinsvåg ved kvinneklinikken her i Kristiansand, så har jeg aldri møtt en mer fantastisk lege enn Sandberg. Han møtte meg på en måte som gjorde meg trygg med en gang, så smilende, så engasjert, så dyktig på faget. Han tok seg veldig god tid til å forklare, til å få meg til å forstå, og jeg var aldri et sekund i tvil om at han ville gjøre det kan kunne for å hjelpe meg, og for å gi meg de beste svarene han kunne. Ikke en gang bruke han vekten min som en årsak. Sandberg er første lege som har vært helt klar på at mine utfordringer i beina ikke skyldes overvekt. ” Du kunne ha veid 50 kg og hatt akkurat de samme utfordringene.” Det var da tårene kom. Jeg som alltid har blitt møtt av leger som bruker vekten mot meg i alt. Det er første gangen jeg har møtt en lege som faktisk sier at overvekt er så mye mer enn dårlig kosthold. Det er første gangen jeg har hørt en lege snakke om alle andre faktorer som skaper overvekt. Sandberg var helt klar på at overvekt også handler om gener, og hormoner. Mitt lymfeødem har ingenting med min overvekt å gjøre, men overvekten bedrer jo ikke ødemet, så det at jeg nå så bevisst jobber for å gå ytterligere ned i vekt, det vil jo selvsagt bare være positivt.

Etter lymfoscintigrafien ved sykehuset her i Kristiansand samt røntgenundersøkelsen ved Nøtterøy Ultralydinstitutt, så kom i går dommen. Sandberg som på forhånd hadde en følelse av at det var ett ødelagt venesystem som var mitt største problem, han kunne i går fortelle at resultatene viser at jeg har det man kaller et blandingsødem. Det betyr at både venesystemet, og lymfesystemet er affisert, altså ødelagt. Lymfoscinigrafien viste at lymfevæsken hadde en liten passasje et sted, mens væsken andre steder ikke hadde noe passasje. Væsken møtte fort motstand. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor fort væsken møter motstand. Sandberg kunne fortelle at lymfebanene mine er ødelagt, så noe operasjon av nye lymfebaner vil aldri være aktuelt for meg. I tillegg har jeg mer lymfeødem enn han på forhånd hadde trodd.

I tillegg til å ha mye lymfeødem, så er venesystemet mitt er ingenting å skryte av. Her er mye ødelagt. Jeg er full av åreknuter i begge beina, her er det lekkasjer, og venene fungerer ikke som de normalt skal. For mange er åreknuter en kosmetisk sak, men for andre, som meg, så er det i tillegg til skjemmende, en tilstand som er med på å gjøre beina mine til ømme, verkende, og hovne tømmerstokker. Jeg tror dr. Tveit på Nøtterøy Ultralydinstitutt var overrasket over hvor mye åreknuter jeg har, og også hvor store de er. Jeg ble overrasket selv. Veldig mange ser jeg, men at det var så mange…

Åreknuter er vener som har svulmet opp fordi blodet ikke strømmer gjennom dem som de skal. Åreknuter oppstår når klaffene i noen av venene i beina ikke fungerer. Da øker trykket i venene slik at de utvides. Åreknuter oppstår ofte på baksiden eller innsiden av leggene, noen ganger går de oppover låret. Hos meg er de både her, og der, men aller verst oppover lårene faktisk. Åreknuter ser ut som lokale blålige hevelser på leggen eller låret. De kan stå ut fra huden, og både se og kjennes klumpete ut. Bena kan kjennes vonde eller pulserende, eller føles tunge. Noen ganger klør det. Åreknutene kan bli større dersom du står oppreist lenge eller i varmt vær. De dype venene mine er 100% friske. DET var en svært gledelig beskjed å få. Jeg har ingen blodpropper, og har heller ikke hatt noen. 

Min beste venn fremover blir kompresjonsstrømpene. Sandberg var helt klar på at bruken av kompresjonsstrømper er veldig viktig for at beina mine skal samarbeide best mulig. Jeg synes selv jeg er flink, men jeg er ikke fanatisk. Når jeg er lei av kompresjonsstrømpene, så kaster jeg de gjerne vegg imellom, og bare nyter noen timer uten. Det er spesielt når kvelden kommer at strømpene blir tatt av, og jeg skal love deg at det og da kunne ta av seg disse tykke strømpene, det er en fantastisk følelse. Jeg høres kanskje ikke så flink ut, men jeg er flink, men for meg er det viktig å bruke strømpene slik at jeg ikke får et hat forhold til de. Jeg må gjøre slik jeg føler for. Dette er strømper for livet, og da må jeg kjenne på hva som er riktig bruk for meg. Hva andre gjør, og hva andre mener er riktig, det bryr jeg meg faktisk ikke om. Det er mine bein, mitt liv, og mine valg.

Hva med treningen? Jeg trener 5 økter i uken, og jeg vet jo at den tiden jeg har trent, så har leggene gått ned noe i størrelse. Jeg vet at der er muligheter til at noe positivt kan skje, noe Sandberg var helt enig i. Ødem kan bli mindre. En vektreduksjon vil kun være positivt. Helsegevinsten er jo utvilsomt veldig stor, og jo mindre vekt man har, jo bedre har jo også beina det. Vi ble enige om å fortsette på den veien jeg er på nå. Sandberg var dypt imponert over jobben jeg har gjort, og det føltes så utrolig godt å få så mye ros fra en lege. Så nå må jeg bare ta tiden til hjelp, og se hva jeg kan klare å oppnå. Fettvev vil jo forsvinne, og Sandberg mente at jeg nok ville oppleve smalere bein etter hvert som jeg klarte å gå ytterligere ned. Akkurat den beskjeden gjorde godt å høre. Der er håp. Der er muligheter. Det trengte jeg å høre. Det motiverer meg.  Posene ved knærne hadde jeg håpet han ville si at jeg kunne fettsuge sånn at de ville forsvinne, eller i alle fall bli mindre. Sandberg var helt ærlig på det var noe han ikke ville anbefale. Han mente at posene var relatert til vekten, og at man her vil oppleve at posene blir mindre etter hvert som vekten blir redusert. Jeg glemte å høre med han om operasjon av åreknutene, så det må jeg ta opp igjen med han.

Det er ikke alltid lett å akseptere , og det er ikke lett og skulle akseptere at man må leve med tømmerstokker som bein, men etter hvert som tiden har gått, så har jeg klart det. Selv om jeg kjente på litt sorg etter samtalen med Sandberg i går, så har jeg ikke gitt opp håpet. Noe kan bli mindre, og det er dette som jeg nå skal fokusere på. Dette noe er motivasjon god nok, og store bein skal ikke stoppe meg for å leve ett fantastisk godt liv. Selv om jeg har mine utfordringer, så føler jeg meg likevel heldig. Jeg fungerer veldig bra. Beina er stygge, de er vonde, de er store, men de fungerer! De er i tillegg utrolig sterke. Jeg tenker på alle som kjemper en tøff kamp hver eneste dag, alle de som har det så mye tøffere enn meg. Joda, jeg kan klage, og synes synd på meg selv, men hvorfor skal jeg sørge, og være lei meg? Beina er som de er. Ferdig sørget! Den lille tåren i øyekroken er tørket bort, og smilet er tilbake. Jeg er en fighter.

Husk at du frem til 28.januar får 600 kr i rabatt på de nydelige skjefene i ull/ silke fra Schim Jolie
Bruk rabattkode HEI2018, og rabatten blir trukket av. Pris etter rabatt blir da 690 kr. En flott gave til deg selv – fordi du fortjener det <3
Skjerfene ser du her : https://www.thesilkshoop.com/ull-silke

Lykke kan være så mange. Det trenger ikke være store ting som skaper den gode følelsen av lykke. For meg ligger lykken i både de små, og store tingene. Mange vil nok mene at materielle ting ikke skaper lykke, men de gir i alle fall en veldig god følelse. Det er sant at lykken ikke kan kjøpes, men jeg blir oppriktig glad når jeg kjøper meg nye klær, eller ett nytt smykke, eller kanskje ei ny veske. Jeg blir ikke mer lykkelig, men jeg blir glad,  jeg blir stolt, og jeg kjenner på gode følelser. Jeg blir liksom litt sånn stolt. Disse gode følelsen skal man få lov til å kjenne på. Man skal få lov å være glad når man kjøper, eller mottar nye ting.

Forrige uke ble jeg den lykkelig eier av ett helt nydelig skjerf, et skjerf som er slik jeg ønsker at et skjerf skal være. God størrelse, helt nydelig å ha på seg, fantastisk farge, og ett nydelig design. Skjerfet er rett og slett vakkert. Skjerf er noe jeg ofte ikke bruker fordi jeg føler mange er for små, de sitter for tett inntil halsen. Jeg kan fort føle meg kvelt, og så er det liksom noe med den dobbelthaka når skjerfet kommer for tett inntil halsen. Jeg vet jeg er rar, men sånn er jeg bare.

Det nye skjerfet mitt er helt perfekt. Det er lagd i 45 % ull, og 55 % silke. Tenk så nydelig å ha dette rundt halsen. Jeg har nærmest bodd i mitt nydelige, rosa siden jeg fikk det. Skjerfet blir også lagt merke til. Jeg får så masse skryt for det. Skjerfet er 140 x 140 cm. Du finner kolleksjonen av ull/silke skjerf her : https://www.thesilkshoop.com/ull-silke

Skjerfet er fra Schim Jolie, og designet av flotte Ingrid Himberg fra Kristiansand. I tillegg til skjerfene i ull, og silke, så designer Ingrid også flotte, og helt spesielle skjerf i 100 % silkechiffon, og i 100% i silkesateng. Skjerfene er helt unike, og designet er helt utrolig flotte bilder tatt av Ingrid Himberg på ulike reiser verden over som da er printet over på  disse flotte silkeskjerfene.  Du finner silkeskjerfene her : https://www.thesilkshoop.com/silkechiffon og her : https://www.thesilkshoop.com/silkesateng   Det fantastiske med silkeskjerfene er også at du kan bruke de på så mange måter, og du kan få med en egen styleguide som viser hvordan du kan bruke skjerfene på 88 ulike måter.

Som leser av bloggen min, så skal du få ett fantastisk tilbud på skjerfene i ull/silke fra Schim Jolie. BRUK RABATTKODE : HEI2018, OG DU FÅR 600 KR I RABATT PÅ SKJERFENE! Tilbudet gjelder frem til 28.januar. Du vil i denne perioden få skjerfene for 690 kr stk. Ordinær pris er 1290 kr. Du får også fri frakt, eller om du bor i Kristiansand, så kan du velge å hente skjerfet/skjerfene i sentrum. En flott gave til deg selv. En liten følelse av luksus. Du blir eier ev noe helt spesielt. Det er også en flott gave å gi bort til en spesiell person. En gave full av kjærlighet.

I mars i fjor inviterte jeg Lillian Fjeld til å gjesteblogge. Ett utrolig viktig tema som jeg hadde lyst til å sette fokus på igjen på bloggen i dag. Lillian Fjeld driver Slanke Tanker – din overvekt, og er utdannet kogentiv teraput, og psykoteraput. I tillegg til masse egenerfaring når det kommer til det mentale, så har hun også den faglige kompetansen. Lillian har gjennom Slanke Tanker hjulpet mange overvektige til å bli mindre på utsiden, og større på innsiden. Ett viktig tema, og ett viktig fokus, og jeg tror dagens blogginnlegg vil være viktig for veldig mange. Ta deg god tid til å lese Lillians innlegg som starter under bildet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Du blir ikke slank i kroppen av å være feit i hodet”

Dette uttalte en av mine kursdeltagere for et par år siden, og det er jammen helt riktig:

Vi må begynne der det hele begynner!

Jeg ble invitert av Heidi for å skrive et innlegg på bloggen hennes. Min bakgrunn er at jeg har vært overvektig det meste av livet. Jeg har tatt kur etter kur, og har nok gjennom både opp, og ned i vekt bælet med noe sånt som et ½ tonn i mine 35 år som slanker.

Ved en tilfeldighet startet jeg jobben i topplokket for nesten 8 år siden. DA først så jeg utrolig nok lyset! Jeg forsto at jeg hadde plastret feil sted. Jeg hadde i alle år plastret armen (les:kurer), mens jeg egentlig hadde vondt i beinet (les:det mentale). Hvordan fant jeg ut det? Varig vektnedgang, og det å få et lettere liv på alle måter handler ikke først og fremst om å spise mindre, og trene mer. Det handler om å først finne årsaker,  og når vi får kartlagt årsakene,  ja, da kan vi begynne den neste jobben med mat og trening. Gjør vi den første jobben grundig, så går utrolig nok den neste jobben veldig mye lettere.

Jeg valgte for 5 ½ år siden å ta en slankeoperasjon. Jeg hadde på den tiden gått ned 30 kilo på kun topplokkjobbing, og i og med jeg hadde bøttevis av livsstilssykdommer, var jeg rett og slett redd for å ikke rekke å gå ned nok å dø.  Så motet sviktet, og jeg tok operasjon. Jeg turte ikke å sjanse på at jeg skulle klare å gå ned 30 kilo til. Jeg hadde på den tiden jobbet drøye to år med topplokket, og jeg sto ikke støtt nok i troen på at jeg kunne klare den siste etappen også.

Jeg har aldri angret på min operasjon. I dag har jeg ingen effekt av min operasjon lenger, så det som fortsatt holder meg slank, er daglig jobbing i topplokket ved hjelp av metoder og teknikker. Det gjøres mange tusen operasjoner hvert år. Noen går det bra med, andre går det ikke så bra med. Det samme gjelder de som gjennomfører konservativ behandling mot overvekt. Noen går det bra med, og noen går det ikke bra med. Det er et hav (les:mange hundre tusen) av mennesker som ikke får noen behandling i det hele tatt, men som er overlatt til seg selv, og faller da lett for de vedtatte sannheter: spis mindre og tren mer, og får du ikke til det, mangler du viljestyrke!

Uten å kritisere noen metoder eller behandlingsformer, så mener jeg at vi må løfte hele overvektsdebatten til topps, erkjenne at det vi gjør i dag ikke virker verken forebyggende, eller i behandling, og si at vi må ha store holdningsendringer i samfunnet. Vi må starte der det hele begynner,  i topplokket! Ingen behandlinger i dag har fokus på det psykologiske perspektivet ved overvekt.

Jeg kunne lent meg tilbake og vært happy med å blitt slank – endelig! MEN, jeg synes at mine oppdagelser, og innsikter var for viktige til å bare bli hos meg. Etter å ha skjønt  hvor viktig jobbingen i topplokket med årsaker var for å lykkes, og for å få varige resultater med vektnedgang, ble det viktig for meg å få budskapet ut. Jeg gjorde det faktisk til mitt livsprosjekt, og startet Slanke Tanker for å vise mennesker veien til et varig lettere liv ved hjelp av det psykologiske perspektivet.

Jeg opplevde at “bare” egenerfaring ikke var nok for å nå frem bla. i Helse-Norge, så derfor utdannet jeg meg til kognitiv terapeut og psykoterapeut, slik at jeg kunne slå i bordet med faglig kunnskap også. Nå er det endelig flere dører som har åpnet seg der ute, og jeg jobber hver dag intenst for at alle overvektige skal som en del av folkehelsen fra det offentlige få tilgang til programmet jeg har laget, hvor behandlingen av overvekten foregår fra det psykologiske perspektivet.

Jeg har de siste årene jobbet med mange hundre overvektige gjennom mine programmer og kurs. Det som var gresk for folk for 3-4 år siden, begynner nå og modnes. Flere og flere forskningsrapporter konkluderer med at vi må jobbe med årsaker før vi får til å gjøre endringer. Good news tenker jeg.

Sitter du nå og lurer på hva som er min trylleformel? Den er noe som er lett, men allikevel så vanskelig. La meg fortelle deg kort noe om hjernen din: For enkelhets skyld tar jeg for meg to av nervesystemene våre. Det ene er det automatiske, det andre det viljestyrte. Det automatiske er det som alltid kjører, og påvirker tanker, følelser og handlinger. Automatikken baserer seg på egenskapene våre som er skapt av minner, erfaringer, arv, opplevelser med mer.  Altså alt vi har opplevd og erfart i livet. Når automatikken kjører, har egenskapene “full fest”, og for at du skal komme inn til viljen din, så blir det som å krysse en åtte felts motorvei! Ikke så lett da å få gjort endringer og å mestre.

Min trylleformel er dermed at du må forstå hvordan hjernen din er satt sammen, og fungerer som den gjør, hvilke mønstre du har, hvor de har oppstått, årsakene til det, og hvordan du kan endre dine gamle mønstre, og i hverdagen kunne bruke ditt viljestyrte nervesystem, i stedet for at den hersens automatikken som alltid kjører!

Det er jammen ikke lett når ingen noen gang har fortalt deg hvordan dette henger sammen!

Når jobben med det mentale er i gang, er det viktig med fokus samtidig på matglede, og oppmerksom spising. Ikke bare spise for å overleve, og ikke bare spise noe andre sier er godt eller sunt . Det er viktig med bevegelse (liker ikke ordet trening) Finne ut hva liker du av bevegelse, i stedet for å trene noe som noen andre har sagt er bra eller gøy.

Det finnes ingen quick-fix for noen deler av livet, så ikke for dette. Ved å jobbe med overvekten fra et psykologisk perspektiv så blir tålmodigheten din satt på en real prøve. Du er vant til raske løsninger ved kurene.Kjapt ned, og så kjapt opp! Å jobbe slik jeg tror på, så er det hele en prosess over en lengre periode. Du finner ikke alle årsakene første dagen, du endrer ikke et tankemønster, og en vane over natten, og ikke minst hele deg, både kropp og hode trenger tid til å omstille seg. Du trenger tid til å finne deg under all automatikk som kjører, du trenger tid til å finne dine årsaker, og hvilke steg du må ta.

Du trenger tid til å lære, og du trenger tid til å øve. Jeg og mange med meg vet at det er verdt det, å satse på seg selv, og denne prosessen.

Jeg ønsker deg masse lykke til om du tar valget om å begynne der det hele begynner , i hodet.

Jeg fant den i sommer. Ei slik fleecejakke har jeg ønsket meg lenge. Jeg har flere gode fleecejakker, men som regel er de korte, og dekker sjeldent rompa. I sommer fant jeg endelig ei fleecejakke som var akkurat slik jeg ønsket den. Nå er favoritt fleecen kommet i en ny, og helt nydelig farge.

Fleecejakken heter Tuvaseter, og kommer fra Stormberg. Fleecejakken er 3/4 lang, og for meg som gjerne vil ha lengde, så er denne helt perfekt. Fleecejakken dekker baken, det liker jeg veldig godt. Jeg har savnet fleecejakker som gjør det. Ofte blir de ganske korte. Tuvaseter har en veldig fin strikket overflate, og så har den en flosset innside. Jakken er myk og behagelig. Dette er en tykk fleecejakke, noe som gjør den god, og varm.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har bodd i Tuvaseter siden jeg fikk den. Jeg hadde den med meg til fjells i sommer, og på litt kalde morgener, og når høstluften snek på om kvelden etter at solen hadde gått ned, så var jakken utrolig god. Den varmet meg slik jeg ønsket, og det at den er så lang at den også dekker baken, det betyr mye. Det betyr mye at baken også får en god varme.

Det jeg også liker veldig godt med Tuvaseter er jo at den også er utrolig fin! For meg betyr det mye at plagget jeg har på meg ser fint ut. Jeg liker å føle meg vel uansett om jeg er på fjellet, eller i byen. Ikke at det må være glamour, og glitter når jeg er på tur, men klærne jeg har på meg, de kan jo gjerne være fine, og det er og viktig at føler meg vel. Jeg har altfor mange dårlige minner fra tiden da jeg måtte gå i mine vanlige klær når jeg skulle ut på tur fordi jeg ikke fikk tak i turklær. Turen blir ikke den samme når man ikke føler seg kledd for anledningen. Nå kan man heldigvis få turklær i store størrelser, og når plaggene i tillegg er fine, så kan man jo bare være fornøyd.

Tuvaseter er nå kommet i en ny, og helt nydelig farge som heter ” Persian Red.” Fargen er virkelig flott, og farger for meg betyr masse. Jakken har sorte detaljer. Disse små detaljene gjør mye på jakken synes jeg. Denne 3/4 lange modellen finnes fra str.XS til str. 5 XL. Jeg vil si at en 5 XL er en str. 54/56. Jeg har 3 XL i min fleecejakke. Den sitter stramt, men ikke for stramt, og dessuten skal jeg videre nedover, ikke andre veien. Jakken sitter så utrolig fint på, og jeg føler meg fin i den. Det er vel første gangen jeg har funnet en fleecejakke som jeg er så fornøyd med, og som jeg føler meg så fin i. Jakken har en noe innsvinget passform, noe som er ett stort pluss. Den har også en veldig god bevegelighet.

Det fine med Tuvaseter er også at den er fin til forskjellige anledninger. Jeg kunne gjerne tatt på meg denne om jeg skulle til byen en dag. Den er fin til hverdagsklær, og så er den jo selvsagt fin til turene i skog og mark, og den er fin å ha med seg på hytta. Tuvaseter har ei god hette, den har gode lommer, og jeg merket på fjellet at den trekker til seg lite fuktighet. Den er absolutt fukttransporterende.

Jeg har funnet min jakkefavoritt når det kommer til fleecejakker. Jeg elsker Tuvaseter – den er helt perfekt! I store størrelser, så kommer den nå kun i den fargen som jeg linker til. Tommel opp for Stormberg for å tenke på oss som trenger store størrelser. Gode klær er så viktig for den gode turopplevelsen, og den gode treningsopplevelsen. Du finner Tuvaseter her : https://www.stormberg.com/no/tuvaseter-3-4-fleecejakke-dame.html#10288930003

En utfordring kommer ofte ikke kommer alene, og sånn er det sannelig for meg også. Det at jeg hele livet har vært en størrelse for stor har gjort at jeg har stått overfor mange utfordringer, noe jeg har vært innom mange ganger på bloggen. Fra å slite veldig med å finne pene klær til en kropp som var en størrelse for stor, så har dette endret seg veldig opp igjennom årene heldigvis.  Som en størrelse eller flere for stor, og med kraftig lymfeødem i begge bein, så har jeg også hatt en annen utfordring, nemlig at føttene mine har krevd sko som går høyere enn str.41, og str.42 som er der sko til damer normalt slutter. Skulle man høyere i størrelse, så måtte man over på herresko, og du kan jo tenke deg hvor moro det var å måtte se på herremodeller når man er kvinne, og i tillegg liker å kle seg pent. 

Tenk deg følelsen av at man bare må ta på seg noen sko fordi der ikke er noe å velge blant. Følelsen av å gå med sko som absolutt ikke passet til antrekket, eller at man må gå med sko som ikke er like fine som klærne. Den følelsen er forferdelig kjip. Det er da man gjerne vil skjule skoene. Vise antrekket, men skjule skoene. Sko var lenge en stor utfordring. En kvinne skulle liksom ikke ha store føtter. Før sluttet damesko på str. 41, nå går vel de fleste sko til kvinner opp i str. 42, i alle fall veldig mange. Saken er derimot den at det faktisk er mange kvinner med store føtter. Jeg trodde jeg var en av få. Det stemmer ikke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg husker jeg innimellom var heldig, og fant sko som var ålreit. Ikke fine, men helt greie. Da tviholdt man på de, og kjøpte kanskje to par i slengen. Man gikk på de til de var rimelig utslitte, og måtte kastes. Joggeskoene ble veldig guttete. De var alltid typisk mann, og de hadde aldri et snev at feminitet over seg. Store, og klumpete var de også. Nå kan heldigvis også menn har litt farger, og da blir ikke alle joggesko typiske herresko. En del kvinner har gjennom alle tider hatt store føtter, så hvorfor det aldri har blitt tatt særlig hensyn til før de senere årene, det er merkelig. Eller kanskje det er jeg som aldri har funnet de få som har solgt damesko i store størrelser. Jeg har lett høyt og lavt.

Heldigvis har jeg nå funnet spesielt en butikk som har ett veldig godt utvalg av sko i store størrelser til damer. Endelig kan man også føle seg velkledd på føttene. Det er en lykkefølelse det! En selvfølge for mange, men ikke for meg. Det betyr så mye at man kan føle seg vel også når det kommer til skotøy selv om man også på det feltet er en størrelse, eller flere større enn ” normalen”. Jeg er nok født med større føtter enn ” normalen “, men jeg skylder også på det store lymfeødemet jeg har i beina. Et lymfeødem som gjør at føttene trenger mer plass. Hadde jeg ikke hatt lymfeødem, så hadde jeg heller ikke vært nødt til å kjøpe sko i så store størrelser som jeg må. Før skammet jeg meg over å ha så store føtter. Ingen kvinner hadde store føtter. Jeg følte meg så alene, og så rar blant venninner som tuslet rundt i flotte sko i str. 40, og 41, noen hadde dukkeføtter, og brukte str. 37 og 38…og så var det meg da. Mine sko skilte seg alltid ut. De var liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De var både større, de var bredere. Jeg hadde jo herreføtter i forhold til dem.

Store Sko i Oslo er ” min ” butikk. For et skoparadis for menn og kvinner som trenger sko i store størrelser! Jeg husker første gangen jeg kom inn i butikken. Det var som å komme til himmelen! Jeg hadde aldri sett ett så stort utvalg av store sko i store størrelser til kvinner. Sko i alle fasonger, i alle hælhøyder, og i alle farger. Pensko, fritidssko, hverdagssko, joggesko, og her fant jeg også skoletter. Jeg aner ikke hvor lenge jeg var i butikken på mitt første besøk, men det var lenge. Jeg husker heller ikke hvor mange par sko jeg kom ut med, men det var også mange. Flotte pensko som jeg tidligere bare hadde sett på ” alle andre “, gode fritidssko som ikke så ut som om jeg hadde lånt min manns, og jeg fant skoletter – for en dag det var , og for en opplevelse. Det har blitt mange besøk på Store Sko i Oslo etter den gangen, og jeg er så utrolig glad for at det finnes butikker med ett slikt utvalg både til kvinner, og menn. Til menn tror jeg de har sko opp i str. 50, eller kanskje enda større.

Støvletter, og skoletter er en stor utfordring for meg. Det krever plass for å få ned mine føtter. Før jul var jeg på ny i Oslo, og da legger jeg alltid inn et besøk på Store Sko. Store Sko skiftet eiere for en tid tilbake, og de nye eierne har faktisk startet egen skofabrikk i Drammen. Hvor bra er ikke det? Egen skofabrikk hvor de produserer egne modeller. De startet med noen få modeller til herre. Gikk dette bra, så skulle de og produsere til damer, noe de nå har gjort.

Jeg er blitt den lykkelige eier av Store Sko sin egenproduserte skolett ” Frøya.” Det er virkelig en lykkefølelse når man finner en sko man går rett inn i. Det er ikke en vanlig ting for meg. ” Frøya ” passet perfekt. Skoletten finnes i ulike modeller. Jeg valgte den som er semsket, og når man finner noe som passer, så kjøper man ofte mer enn et par, så jeg endte opp med en i hver farge. Det finnes også en litt annen modell i skinn som er utrolig stilig. ” Frøya ” har også hæl, noe som heller ikke er en selvfølge for meg. Både pga lymfeødemet, men også fordi jeg sjeldent har funnet noe med hæl så stort opp i størrelse. Her finner du de ulike Frøya modellene som er i salg nå : https://www.storesko.no/search?q=Fr%C3%B8ya

I loftstuen har jeg mitt kontor. Her tas også litt ” modellbilder ” 🙂 Her er to andre modeller av ” Frøya.”

Det er en herlig lykkefølelse og ha funnet skoletter som både er flotte å se på, og som i tillegg er varme, og som sitter godt på føttene mine. Det føles godt å ha skoletter som passer bedre til klærne mine enn hva herreskoene gjorde før. Det betyr så masse å kjenne på  at man føler seg vel. For deg som sliter med det samme som meg, eller som har store føtter, så har Store Sko så masse å velge blant. Er man sjeldent i Oslo, så har de nettbutikk. En nettbutikk som er veldig enkel å handle i.

Skoene som går opp i størrelse er like fine som skoene som selges i ” ordinære ” størrelser. Skoprodusenter ser at mange kvinner faktisk har store føtter, og de ser at vi ønsker å gå med like fine sko som alle andre, og gjør noe med det. I noen tilfeller, så skulle jeg vel ønske at det var litt glitter, og glamour over sko i store størrelser også når man ser at det er det på de samme skoene i mindre størrelser, men jeg er veldig fornøyd jeg. Det er selvsagt ikke alltid jeg finner akkurat den skoen jeg tenker at jeg er på utkikk etter, men da dukker det alltid opp ett veldig godt alternativ, og jeg finner alltid en sko. Det med skoletter har for eksempel alltid vært en utfordring for meg, men det var før. Jeg har også funnet lekre pensko på Store Sko, men det blir en annen gang 🙂

Du finner nettbutikken til Store Sko her : https://www.storesko.no/

Jeg liker ikke hold in produkter. Eller rettere sagt, tarmene mine liker ikke hold in produkter. Tarmene protesterer høylytt når jeg en gang i blant har prøvd å ta på meg et hold in produkt. Det blir for stramt, og jeg får det rett, og slett veldig ubehagelig. Årsaken er nok operasjonen i 2002 da tarmene fikk litt hard medfart. Etter den kan tarmene bli i ulage om noe strammer for mye. Jeg klarer meg fint uten hold in jeg altså, men av og til hadde det vært innmari kjekt.  Jeg har prøvd noen hold in produkter opp igjennom, fra ulike leverandører, men ubehaget kommer fort, så jeg har egentlig lagt disse produktene godt inn i skapet, og ikke tenkt så mye på de.

Hold in produkter er jo i utgangspunktet flotte saker! Når kjole skal på, eller ett spesielt plagg som man ønsker skal sitte ekstra fint. Det er innmari kjekt å holde mage, og valker på plass, og det er en god følelse at det ikke buler både her, og der. Følelsen av hvordan det kunne ha vært om man gikk ned noen kilo. Vel, den er kanskje ikke alltid like god å føle på.  Hold in produkter er fine saker, men samtidig, så skal man jo ikke lide heller. Det må ikke bli så stramt at man verken kan puste, eller bevege seg. Så mye hold in er jo ikke bra for noen. Når den nye trenden i tillegg har vært å trene med hold in produkter, da snakker vi galskap med stor G! En hold in truse, eller en hold in topp når man føler for å skjule litt av det som buler, eller i alle fall holde det litt samlet, det synes jeg er helt ok. Så får man heller være forberedt på sjokket når kvelden kommer, og hold in trusen, eller toppen skal av, og alt som har blitt holdt så fint på plass bare velter ut.

Som nevnt, mine hold in produkter langt bak i undertøysskuffen, og hold in har vært et avsluttet kapittel…men det var før jeg fikk prøve ” torturkammeret.” Jeg lo så jeg skreik da jeg var på en stormotebutikk en dag, og en kunde kom inn og spurte om de hadde torturkammer. Torturkammer er jo ett helt fantastisk navn på disse produktene som skal få oss smalere, og fastere. Kunden i butikken siktet altså til en hold in kjole, og jeg tenkte, stakkars kvinne som skal tre på seg en hel kjole! Det var en slik kjole hvor man beholder egen bh på, og hold in kjolen går under puppene. For meg så skrek tarmene himmelhøyt bare av å se denne torturkjolen. Kunden kjøpte sitt torturkammer, og nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo studere denne kjolen, og jeg lurte på hvordan man skulle få på seg noe slikt, og ikke minst, hvordan skulle man få av seg noe slikt når den først hadde kommet på? Kanskje hele slekten måtte til for at man i det hele tatt skulle få av seg kjolen? Jeg er som sagt veldig nyskjerrig på nye produkter, og selv om kjolen skrek tarmvondt, og tortur mot meg, så måtte jeg prøve den. Selv om jeg ikke bruker så mye kjoler, så kan den fint brukes om man har på seg bukse, og overdel også, så vel hjemme, så bar det rett inn på nettbutikken til Alexis Mote, og hjem i postkassen ett par dager senere kom en Cupid hold in kjole i farge hud. Jeg liker egentlig ikke hudfargede produkter, men en slik hold in kjole kan godt være i hud for å passe til mye.

Så var det å prøve denne hold in kjolen da. Jeg regnet med at jeg ville bruke lang tid, jeg regnet med at tarmene ville begynne å skrike med det samme den kom på, og jeg innrømme at jeg så for meg en skrekkscene hvor jeg ikke fikk den av meg igjen. Ingenting stemte. Hold in kjolen gikk greit på uten at jeg måtte styre for mye. Det er jo trossalt et produkt som skal stramme, og holde på plass, så noe mer tid enn en man bruker på en vanlig overdel, det må man beregne, men det gikk egentlig lekende lett. Hold in kjolen passet perfekt, den strammet, og holdt inn der den skulle, og det var utrolig fint at man kunne ha på seg sin egen bh. Puppene fikk jo i tillegg ett løft, og når man nærmer seg 47 år, så gjør jo ikke akkurat det noe.

Tarmene sa ikke et ord. Tarmene var helt rolige, noe som vel aldri har skjedd før. Skrekkscenen jeg hadde sett for meg hvor jeg ikke fikk av meg denne kjolen, det stemte heldigvis ikke. Hold in kjolen kom greit av den. Det er jo naturlig noe mer jobb enn med en vanlig kjole, men det er vel ingen stor overraskelse for noen av oss. Orker man ikke litt ekstra jobb, så må man holde seg borte fra slike produkter.

Nå har jeg faktisk et hold in produkt jeg kan bruke ved de anledningene hvor jeg gjerne vil at et plagg skal sitte litt penere. Nå har jeg et plagg som strammer litt, og som holder bulker, og valker på plass uten at jeg får vondt! Hurra! Jeg synes også at å bruke en hold in kjole er bedre enn å bruke topp, og truse, alene, eller sammen.

Hold in kjole heter Cupid, og er fra Alexis Mote. Den glatter, og den holder inn. Stoffet er helt glatt, noe som gjør at kjolen faller veldig fint/sitter veldig fint. Kjolen har også en silikonkant nede, og det er jo helt genialt. Da sitter kjolen på plass, og man slipper å være redd for at den skal skli opp. Silikonkanten på hold in produkter skal alltid være i kontakt med huden for å fungere som de skal. Det står vel at man skal ta den på seg nedenfra, og opp, men her må man bare prøve seg frem. Jeg tar den på meg ovenfra, og ned, og synes det fungerer veldig fint. Kjolen finnes i tillegg til hud også finnes i sort. Jeg har kjøpt meg kjolen i sort også. Den kommer fra str. M som er 38/40, og opp til str. 2 XL som er 50/52. Min er i str. 2XL, og strammere enn dette vil jeg ikke hatt den. Da tror jeg tarmene ville ha protestert.  Cupid kjolen anbefales på det varmeste, og du kan lese mer om den her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-sort og her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-hud

Jeg liker ikke hold in produkter. Eller rettere sagt, tarmene mine liker ikke hold in produkter. Tarmene protesterer høylytt når jeg en gang i blant har prøvd å ta på meg et hold in produkt. Det blir for stramt, og jeg får det rett, og slett veldig ubehagelig. Årsaken er nok operasjonen i 2002 da tarmene fikk litt hard medfart. Etter den kan tarmene bli i ulage om noe strammer for mye. Jeg klarer meg fint uten hold in jeg altså, men av og til hadde det vært innmari kjekt.  Jeg har prøvd noen hold in produkter opp igjennom, fra ulike leverandører, men ubehaget kommer fort, så jeg har egentlig lagt disse produktene godt inn i skapet, og ikke tenkt så mye på de.

Hold in produkter er jo i utgangspunktet flotte saker! Når kjole skal på, eller ett spesielt plagg som man ønsker skal sitte ekstra fint. Det er innmari kjekt å holde mage, og valker på plass, og det er en god følelse at det ikke buler både her, og der. Følelsen av hvordan det kunne ha vært om man gikk ned noen kilo. Vel, den er kanskje ikke alltid like god å føle på.  Hold in produkter er fine saker, men samtidig, så skal man jo ikke lide heller. Det må ikke bli så stramt at man verken kan puste, eller bevege seg. Så mye hold in er jo ikke bra for noen. Når den nye trenden i tillegg har vært å trene med hold in produkter, da snakker vi galskap med stor G! En hold in truse, eller en hold in topp når man føler for å skjule litt av det som buler, eller i alle fall holde det litt samlet, det synes jeg er helt ok. Så får man heller være forberedt på sjokket når kvelden kommer, og hold in trusen, eller toppen skal av, og alt som har blitt holdt så fint på plass bare velter ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som nevnt, mine hold in produkter langt bak i undertøysskuffen, og hold in har vært et avsluttet kapittel…men det var før jeg fikk prøve ” torturkammeret.” Jeg lo så jeg skreik da jeg var på en stormotebutikk en dag, og en kunde kom inn og spurte om de hadde torturkammer. Torturkammer er jo ett helt fantastisk navn på disse produktene som skal få oss smalere, og fastere. Kunden i butikken siktet altså til en hold in kjole, og jeg tenkte, stakkars kvinne som skal tre på seg en hel kjole! Det var en slik kjole hvor man beholder egen bh på, og hold in kjolen går under puppene. For meg så skrek tarmene himmelhøyt bare av å se denne torturkjolen. Kunden kjøpte sitt torturkammer, og nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo studere denne kjolen, og jeg lurte på hvordan man skulle få på seg noe slikt, og ikke minst, hvordan skulle man få av seg noe slikt når den først hadde kommet på? Kanskje hele slekten måtte til for at man i det hele tatt skulle få av seg kjolen? Jeg er som sagt veldig nyskjerrig på nye produkter, og selv om kjolen skrek tarmvondt, og tortur mot meg, så måtte jeg prøve den. Selv om jeg ikke bruker så mye kjoler, så kan den fint brukes om man har på seg bukse, og overdel også, så vel hjemme, så bar det rett inn på nettbutikken til Alexis Mote, og hjem i postkassen ett par dager senere kom en Cupid hold in kjole i farge hud. Jeg liker egentlig ikke hudfargede produkter, men en slik hold in kjole kan godt være i hud for å passe til mye.

Så var det å prøve denne hold in kjolen da. Jeg regnet med at jeg ville bruke lang tid, jeg regnet med at tarmene ville begynne å skrike med det samme den kom på, og jeg innrømme at jeg så for meg en skrekkscene hvor jeg ikke fikk den av meg igjen. Ingenting stemte. Hold in kjolen gikk greit på uten at jeg måtte styre for mye. Det er jo trossalt et produkt som skal stramme, og holde på plass, så noe mer tid enn en man bruker på en vanlig overdel, det må man beregne, men det gikk egentlig lekende lett. Hold in kjolen passet perfekt, den strammet, og holdt inn der den skulle, og det var utrolig fint at man kunne ha på seg sin egen bh. Puppene fikk jo i tillegg ett løft, og når man nærmer seg 47 år, så gjør jo ikke akkurat det noe.

Tarmene sa ikke et ord. Tarmene var helt rolige, noe som vel aldri har skjedd før. Skrekkscenen jeg hadde sett for meg hvor jeg ikke fikk av meg denne kjolen, det stemte heldigvis ikke. Hold in kjolen kom greit av den. Det er jo naturlig noe mer jobb enn med en vanlig kjole, men det er vel ingen stor overraskelse for noen av oss. Orker man ikke litt ekstra jobb, så må man holde seg borte fra slike produkter.

Nå har jeg faktisk et hold in produkt jeg kan bruke ved de anledningene hvor jeg gjerne vil at et plagg skal sitte litt penere. Nå har jeg et plagg som strammer litt, og som holder bulker, og valker på plass uten at jeg får vondt! Hurra! Jeg synes også at å bruke en hold in kjole er bedre enn å bruke topp, og truse, alene, eller sammen.

Min nye hold in kjole heter altså Cupid, og er fra Alexis Mote. Den glatter, og den holder inn. Stoffet er helt glatt, noe som gjør at kjolen faller veldig fint/sitter veldig fint. Kjolen har også en silikonkant nede, og det er jo helt genialt. Da sitter kjolen på plass, og man slipper å være redd for at den skal skli opp. Silikonkanten på hold in produkter skal alltid være i kontakt med huden for å fungere som de skal. Det står vel at man skal ta den på seg nedenfra, og opp, men her må man bare prøve seg frem. Jeg tar den på meg ovenfra, og ned, og synes det fungerer veldig fint. Kjolen finnes i tillegg til hud også finnes i sort. Jeg har kjøpt meg kjolen i sort også. Den kommer fra str. M som er 38/40, og opp til str. 2 XL som er 50/52. Min er i str. 2XL, og strammere enn dette vil jeg ikke hatt den. Da tror jeg tarmene ville ha protestert.  Cupid kjolen anbefales på det varmeste, og du kan lese mer om den her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-sort og her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-hud

” Kjære Heidi! 2015 har vært ett spennende år, men også et år med utfordringer….” – sånn startet brevet til meg selv som dumpet ned i postkassen vår nyttårsaften for 2 år siden. Brevet hadde jeg skrevet til meg selv året før, og kom i postkassen som avtalt, og jeg husker det var utrolig fint å lese det! I går tok jeg frem brevet igjen, og så litt tilbake på oppturer, og nedturer. I går fant jeg ut at jeg sannelig skal skrive ett nytt brev til meg selv som jeg skal lese nyttårsaften 2018/2019. Du synes kanskje det er noe spesielt å skrive brev til seg selv, men brevet jeg fikk for 2 år siden, det har en historie, og samtidig, så ville jeg skrive litt om dette i dag fordi ett slikt brev er en god ting å skrive når vi nå fortsatt er veldig tidlig i ett helt nytt år. Hverdagen er tilbake for fullt med alle sine forsetter, og mål, og et brev til seg selv er en god ide mens vi fortsatt bare er noen dager ut i det nye året.

Jeg har ikke til vane å skrive brev til meg selv, men at det er en god ide, det er det ingen tvil om. Akkurat dette brevet som kom i postkassen nyttårsaften for 2 år siden har altså en historie, og egentlig visste jeg jo om at det ville komme, men jeg hadde helt glemt det. Brevet ble den fineste nyttårsgave til meg selv – jeg ble så stolt da jeg leste det! At det har gått så lang tid siden jeg skrev det er nesten ikke til å tro. Tiden flyr virkelig av sted med sjumilsstøvler. I desember 2014 satt jeg i et klasserom på Tordenskjoldsgate Skole her i Kristiansand, og skrev brevet til meg selv hvor jeg starte brevet med ” Kjære Heidi.” La oss skru tiden litt tilbake til 10.desember 2014……

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Høsten 2014 startet jeg på et kurs som skulle vise seg å bety enormt mye for den mentale delen av meg. Jeg hadde tidligere hatt timer med kognetiv terapi ,og det var i disse samtalene det meste ” løsnet ” for meg. Disse timene ble ” redningen ” min. Det var sammen med Line, en utrolig dyktig teraput, og en helt fantastisk person at jeg knakk koden jeg skulle ønske at jeg hadde knekt for lenge siden. Jeg klarte endelig å se hvor mye hodet betydde for vekten, og jeg var i gang med en lang, tøff og spennende mentale reise. Helt tilfeldig traff jeg i 2014 Kai Jakobsen, en utrolig dyktig coach. Jeg hadde ett par timer sammen med han,  vi fant tonen, og holdt kontakten. Jeg har mye å takke også Kai for. Kai driver Sørlandscoachen, og holder kursene “Spark i fua “…. for dere som ikke er sørlendinger, så betyr fua rett og slett rompa, og det er jo det vi trenger for å komme i gang – vi trenger ett skikkelig spark bak. Kai er der de fleste nå burde være, han mener at vekten definitivt sitter mellom ørene, og at det handler om så mye mer enn å spise mindre, og trene mer.

Høsten 2014 hadde Kai meldt meg på ett av sine kurs. Jeg hadde liten lyst. Først, og fremst fordi jeg skulle være sammen med masse ukjente mennesker, og i slike situasjoner, så kan jeg bli stille, veldig stille. Men sammen med ei god venninne, så dro jeg på kurs, og angrer ikke. Det var skummelt, det var faktisk kjempe skummelt. Det var skummelt å være sammen med så mange ukjente mennesker, og skulle snakke om noe som var sårt, for overvekt er ett sårt tema. Det var også skummelt fordi man lærte seg selv å kjenne på en ny måte, man fant svar man kanskje ikke ville finne, men som likevel var viktige å finne. Man fikk svar som har vært viktige for meg å få svar på for å kunne gå videre. Det var 7 lærerike uker. Fortsatt veldig skummelt å møte seg selv på den måten, og ikke moro å finne ut hvor dumme valg man faktisk tar hver eneste dag, og hvorfor man tar de.  Jeg lærte hvordan jeg skulle klare å endre tankemønsteret mitt, og handlingsmønsteret mitt. Jeg fant ut hva jeg ville, og satte meg mål, realistiske mål. Jeg lærte ulike teknikker, og fikk med meg viktige verktøy på veien videre. Blir vi mer bevisst på tankegangen, så blir vi mer bevisste på handlingene våre. Enkelt, men likevel veldig, veldig vanskelig.

På kursets siste dag, 10.desember 2014, så fikk vi i oppgave å skrive et brev til oss selv. Brevet skulle være basert på hvordan vi ønsket at 2015 skulle være. Hva slags mål hadde vi, hva ønsket vi å oppnå, hva skjedde egentlig i 2015. Vi skulle se et år frem i tid, og brevet skulle oppsummere året. På nyttårsaften skulle Kai sørge for at brevet lå i postkassen vår, og vi skulle få lese vårt eget brev, og se om 2015 ble slik vi tenkte at det skulle bli når vi satt i klasserommet året før. Det er ikke lett å se at år frem i tid, men vi har våre tanker, ønsker, og mål. Jeg var så spent da jeg åpnet brevet for to år siden. Jeg husket ikke et ord av hva jeg hadde skrevet, men jeg hadde tårer i øynene da jeg satt og leste, og forstod hvor mange av målene som var nådd på dette året. 2015 som har vært ett veldig godt år for meg, men det har også  hatt sine utfordringer – av og til har jeg kanskje følt på at året ikke ble helt som jeg hadde ønsket, men det var før jeg hadde lest brevet til meg selv. Det var kun to punkter hvor jeg ikke var helt i mål, men på begge punkter, så kunne jeg likevel være stolt fordi jeg var på god vei til å nå de. Jeg ble så glad, så rørt, og så utrolig stolt da brevet var ferdig lest . 2015 hadde virkelig vært ett godt år for meg hvor mål ble nådd, og hvor jeg var på god vei.

I fjor skrev jeg ett nytt brev. Brevet ble åpnet på nyttårsaften. Igjen kjente jeg på tårene, på stolthetsfølelsen. Fy søren så mye jeg hadde klart. Målene, og tankene jeg i 2016 skrev ned for året 2017, igjen kunne jeg kjenne på den gode følelsen av at jeg hadde klart noe. Jeg var ikke lengre den vandrende flodhesten som aldri klarte noen verdens ting. Flodhesten som gang på gang mislyktes i kampen mot kiloene. Flodhestfølelsen kommer fortsatt ei gang i blant, men flodhest eller ikke flodhest – jeg vet at jeg kan, og dette har jeg bevist for meg selv også i 2017. Vektmessig var nok målet for 2017 noe høyere, men det gjør ingen verdens ting så lenge vekten og cm har gått den riktige veien. Mentalt er jeg sterkere enn på lenge. I 2017 fikk jeg landet mange viktige baller, og kastet nye opp i været. 2017 var også utfordrende på flere plan, men jeg kjenner at den mentale styrken jeg har fått hjelper meg veldig når livet viser sine tøffere sider. Man kan ikke unngå utfordringer. Livet er på godt og vondt, men man kan prøve å gjøre utfordringene færre.

Vi er kun 7 dager inn i 2018. I dag skal jeg skrive ett nytt brev til meg selv. Et brev som skal inneholde mine mål, og ønsker. Nyttårsaften 2017/2018 skal jeg åpne brevet, og lese hva jeg skrev 7.januar 2018. Er målene nådd? Har jeg om et år grunn til å være stolt? Jeg er så utrolig motivert, og brevet jeg skrev i  klasserommet desember 2014 ga meg ny giv. Jeg kjenner det i hele kroppen. Det er mulig å nå målene mine, men jeg må gi mer enn jeg har gjort til nå. Jeg skal gjøre meg selv stolt i 2018! Jeg skal fortsette den gode jobben jeg gjør, men også brette armene mer opp om jeg vil dit jeg ønsker. Det koster, men jeg er villig til å betale mer for å oppnå å bli enda mer stolt av meg selv. Jeg er nødt til å gjøre endringer, jeg er nødt til å skifte spor, men jeg skal klare det. Jeg er utrolig fornøyd med veien jeg har tilbakelagt, men jeg er ikke fornøyd nok. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg skal klare det. 

I morgen er det hverdag igjen. Kanskje du også skulle ta deg tid til å skrive et brev til deg selv i dag? Hva er dine mål, hva ønsker du at året skal bringe både for deg selv, og de rundt deg? Hva er drømmene?  Husk at mål er mulige å nå bare de er realistiske nok.  Brevet lukker du inn i en konvolutt. Enten skriver du det ferdig med navn, og adresse og får en person til å oppbevare det, og sende det til deg om et år, eller du kan lukke det godt igjen, og legge det bort, MEN husk å minn deg selv på brevet sånn at du finner det frem når 2018 er forbi. For meg ble begge brevene en skikkelig opptur. For meg ble begge brevene en fantastisk start på ett nytt år. Brevene ga meg et kick, og en motivasjon – brevene fortalte meg at mål er mulige å nå, og at jeg allerede har oppnådd veldig mye. Brevet til meg selv som jeg skrev i klasserommet den desemberkvelden, det avsluttes så fint synes jeg : ” Du er en vinner, kjære Heidi.”

Det har blitt trukket en vinner av gavekortet på 500 kr fra Bærre Lækkert. Gavekortet kan brukes enten i butikken deres på Melhus, eller i nettbutikken deres. Den heldige vinneren av gavekortet ble : KRISTIN!! Nå er det mange som sikkert heter Kristin som leser bloggen, men denne Kristin tror jeg bor i Trondheim. Jeg har mailadressen, så jeg tar kontakt i løpet av dagen! Gratulerer så masse med gavekortet, Kristin! Du finner garantert noe lekkert hos damene på Bærre Lækkert! Nettbutikken til Bærre Lækkert finner du her : http://www.baerrelaekkert.no/

Jeg er så innmari glad for hver eneste dag uten snø. Dere som leser bloggen min vet at jeg liker ikke snø. Det er kanskje som å banne i kirken, men vil jeg ha snø kan jeg dra til fjells. Snø er jo idyllisk og flott å se på, men  kysten her sør, den skal være snøfri, og til nå har vi jo vært veldig heldige. Jeg er jo heller ikke noe stort skitalent. Jeg går verken bortover, eller nedover på ski, og jeg kan garantere at jeg hadde vært den store snakkisen om jeg tok på meg ski. Jeg har aldri hatt slalomski på beina selv om jeg har en bedre halvdel som liker slalom veldig godt. Ikke liker jeg langrenn heller, og jeg er garantert en av få som hadde klart å falle på flatmark. Jeg tror ikke jeg har hatt ski på beina siden jeg var 10-12 år gammel, og vi ble tvunget av skolen til å være med på skidager. Skidagene med skolen var traumatiske. Det samme var skiturene med familien da alle var lei av at jeg falt hele tiden, og sutret hele tiden. Jeg husker at til og med mamma som er så tålmodig ble drittlei en gang, og forlot meg liggende i snøen etter nok et fall på flatmark, og nok en omgang med krokodilletårer. Jeg følte hun lot meg ligge der en evighet. Sannheten var vel sikkert knappe minuttet. På leirskole i 5.klasse så fikk jeg bytte ut ski med truger . Det var heller ikke noe sjakktrekk, så skikarrieren min vil jeg helst glemme.

Til nå i vinter, så har jeg ikke brukt de virkelig varme jakkene mine så mange dager. Jeg har hatt de på meg noen ganger, men de er jo så varme at det innafor jakken fort blir syden temperatur, og når jeg i tillegg er veldig varm av meg, så blir det fort veldig varmt . Jeg har to store favoritter på de skikkelig kalde dagene, og så har jeg ei mellomjakke som jeg nesten jeg føler jeg bor i for tiden. Nå som det er salg over alt, så kan det jo være dere kan gjøre ett skikkelig kupp på en virkelig varm vinterjakke.

På kalde dager er det utvilsomt dunjakken fra Etage som er min store favoritt. Jeg har aldri hatt en bedre vinterjakke! Aldri har jeg hatt ei jakke som er så herlig å ha på seg. Det er stretch i den, og med en gang man tar den på seg, så blir man forelsket. Dette er en helt nydelig jakke, og den har en super passform. God på lengde slik at man har ei jakke som dekker, og varmer godt. Jakken er utrolig varm, så denne hadde klart seg ypperlig på steder hvor man har langt kaldere dager enn det vi har hatt. Det er så deilig med jakker som holder kald vind ute. Den har en god, og varm hette for de som ikke har hode for luer, og jeg er en av de. Uansett hva slags luer jeg tar på hodet, så ser jeg at det faktisk er bedre å gå uten. Jeg har ikke luehode. I tillegg ser jakken lekker ut spør du meg, og det betyr jo litt må jeg innrømme. Jeg har min Etage jakke i blått, men den finnes i flere farger. Denne anbefales på det varmeste, og som nevnt, så er det salg nå, og du kan gjøre ett veldig godt kjøp på den.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

To andre store favoritter på kalde dager er Svalbard og Hyfjell fra Stormberg. Begge jakkene er for de kalde dagene. Gode, og varme, og flotte jakker å se på. Igjen så er dette en jakker hvor man ikke kjenner verken kulde, eller vind. Herlig med jakker som er vindtette, vannavstøtende, og som transporterer fukt. https://www.stormberg.com/no/hyfjell-dunjakke-dame.html#10301260004 og https://www.stormberg.com/no/svalbard-dunjakke-dame.html#10271390022 Husk også de fysiske butikkene om du ikke finner din størrelse på nett.

Jeg får mange spørsmål om ulltøy i store størrelser. Ulltøy i store størrelser, det finnes. Stormberg har ullserien ” Salbu ” som går opp i store størrelser. Salbu går opp i 5 XL, noe som vel skal tilsvare 54/56. Dette har jeg på meg  kalde dagene som når jeg for eksempel skal ut på tur, og jeg er utrolig fornøyd med ulltøyet. ” Salbu ”  er utrolig behagelig på kroppen! Mykt, og behagelig. Salbu består av longs, og ulltrøye. En ulltrøye med høy hals, og glidelås. Plaggene er i 100% merinoull, og de er så utrolig myke, og veldig varme. Ulltrøya sitter tett inntil kroppen, og den sitter behagelig tett. Sitter den godt, og tett inntil, så oppnår man også en ekstra god isolasjonseffekt. Salbu ulltrøye har flatlocksømmer som hindrer ubehag og irritasjon mot huden, og den er Økotex®-sertifisert og testet for helseskadelige stoffer. Trøya er god, og lang, sitter godt etter kroppen, og man slipper å oppleve at den sklir opp i ryggen når man bøyer seg. Ullsettet er også fin i fargene. Jeg elsker det!! Trøya er ubeskrivelig herlig å ha på seg, og for dere som har disse dårlige minnene om ull som klør, så kan jeg bare si at det var den gang, ikke nå. Fargene jeg har på meg på bildet, akkurat de finnes ikke i store størrelser på lager nå, men Stormberg har fått settet inn i to andre flotte farger som dere ser på det andre bildet. Jeg linker til den nye fargen som går opp i størrelse : https://www.stormberg.com/no/salbu-ullpolo-zip-dame.html#10083460065 . Ull longsen er også utrolig god. Den går høyt opp i livet, og den passer til og med for meg som har de store tømmerstokkene av noen legger : https://www.stormberg.com/no/salbu-ullongs-dame.html#10084060023 Er du på utkikk etter noe mellom ull, og superundertøy, så anbefaler jeg bambus. Jeg digger bamusserien ” Rondabu ” til Stormberg. Jeg kan bo i plaggene, og jeg innrømmer at jeg ofte tar de på meg på kveldene som koseplagg fordi plaggene er så myke og herlige : https://www.stormberg.com/no/rondebu-bambustroye-dame.html#10313459053

Kari Traa har nå kommet med et ullsett opp i str. 50 som kun selges gjennom en forhandler. Settet koster ca 1000 kr pr.del. Det synes jeg er en utrolig høy pris. 2000 kr for et ullsett er mye penger. Jeg vet ikke hva som er forskjellen på ullsettet til Kari Traa, og ullsettet til Stormberg, men jeg ser ikke helt vitsen i å betale det dobbelte når jeg vil tro at ulltøyet varmer like mye.

Tykke strømpebukser er det og mange som etterlyser. Gode ting sies for ofte, så jeg gjentar gjerne at det også finnes tykke strømpebukser å få tak i for oss som trenger det stort. Festival er blant leverandørene som har strømpebukser i store størrelser. Utrolig deilig med ei strømpebukse som man faktisk får helt opp uten at man stadig kjenner på at den sklir ned. Jeg hater strømpebukser som sklir ned hele tiden! Jeg hater at jeg hele tiden må gå og dra i strømpebuksene. Som regel har jeg bare droppet strømpebukser fordi de har vært mer til irritasjon enn glede, og nytte. Det at man faktisk kan få tykke strømpebukser både i ull, og bomull, det er lykke det! Skal man på lange turer i kaldt vær, så hadde jeg nok valgt ulltøy, men for kortere turer ute, så fungerte strømpebuksen absolutt for meg. Jeg vet at både Alexis, PIP stormote og Nais har disse strømpebuksene. Samtidig vil jeg tro at de fleste stormotebutikkene har tykke strømpebukser, så spør din nærmeste stormotebutikk.

Har man i tillegg gode, varme sko, så har jeg egentlig det jeg trenger for å komme meg ut på tur også på kalde dager. Når jeg var i Oslo før jul, så fikk jeg kjøpt meg flotte, varme skoletter på Store Sko. Jeg fikk kjøpt flotte skoletter som Store Sko selv står som produsent av. Disse skal jeg blogge mer om en annen dag. For meg som sliter med sko, og skoletter, så føltes det helt fantastisk å gå rett i ett så fine par skoletter. Lykke kalles det. Lykke på høyt plan faktisk. Sliter du med å finne store, gode sko, så sjekk her : https://www.storesko.no/ Det eneste jeg nå savner er votter som virkelig er varme. Jeg synes at uansett hva jeg kjøper av votter, så finner jeg ingen som virkelig er varme. Jeg har ett stort utvalg kan man si, men ingen holder meg skikkelig varm. Jeg har både votter med, og uten fingre. Jeg har votter med pels, og fleece, men kulden trekker inn likevel. Da er det godt at jeg har varme jakker som også har varme lommer.

Vinneren av gavekortet fra Bærre Lækkert har jeg ikke glemt at skal trekkes denne helgen. Den heldige vinneren blir trukket i løpet av dagen. Hvem som vant kommer på bloggen i morgen.

Følg meg gjerne på snapchat : heidirosander og på Instagram : heidirosander

Lag deg en flott lørdag!