En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Mandag, og ei ny uke. For mange av dere, så er det i dag dere nok en gang skal begynne ett nytt, og bedre liv. Det er i dag dere skal begynne å trene, og det er i dag dere skal starte en ny slankekur. Hvilken kur blir mirakelkuren i dag da ? Mandagen er jo startdagen for de fleste. Det er mandagene vi starter med stor motivasjon, og har de store målene. Det er i dag det skjer, og dagen i dag skal bli helt annerledes enn alle de andre mandagene hvor vi har gjort akkurat det samme, for denne mandagen, denne mandagen skjer det. Målene er høye, og hårete : masse trening, og lite mat. Det store spørsmålet er vel hvor lenge det varer denne gangen? Hvor lenge kan vi leve med lite mat, og hvor lenge er motivasjonen på topp? Vi har kjent på det å mislykkes så mange ganger, men denne gangen, denne gangen vil alt bli så mye annerledes, ikke sant?

Mandag er dagen vi elsker, og dagen vi hater. Jeg vet ikke hvor mange mandager jeg har startet dette nye, og bedre livet. Jeg vet ikke hvor mange urealistiske mål jeg har satt meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått i kjelleren, og følt meg så mislykket fordi jeg aldri har klart målene jeg har satt meg. Jeg er ikke alene, det er mange av oss der ute. Det gikk år, veldig mange år før jeg klarte å endre måten jeg tenkte på. Jeg begynte med de små skrittene, og der er nok her vi gjør mye feil. Istedenfor å sette oss mål som vi faktisk kan klare, og mål vi kan nå, så går vi høyt ut og skal klare alt på en gang. Det er ikke rart vi går fort i kjelleren. Vi kan ikke klare alt på en gang. Vi kan ikke gape over alt. Vi må ta et skritt av gangen, og det er faktisk ikke så mye som skal til for å begynne med en endring, og det skal ikke alltid så mye til før vi ser at de små endringene gir resultater.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I helgen fant jeg frem en artikkel jeg har skrevet litt om før. Ofte er det artikler man kan ha behov for å ta frem en gang i blant.  Artikkelen leste jeg var fra Aktiv Trening, og omhandlet hvor mye hvert eneste skritt vi tar faktisk kan bety for helsen vår. Jeg visste ikke at de lå så mye helse i hvert eneste skritt. Dette vil jeg dele med dere nå i starten av en helt ny uke. Kanskje kan det inspirere til å bruke beina noe mer, og kanskje kan det få mange til å se at selv om de ikke orker den store gåturen, så ligger det helse også i de små turene. Vi har jo hørt mye om 10000 skritt hver dag, og at Verdens Helseorganisasjon gjerne vil at vi skal være aktive 30 minutter hver dag. Artikkelen jeg leste kunne slå fast at en daglig gåtur på 2 minutter faktisk påvirker forbrenningen vår. Man vil jo ikke tro at en gåtur på få minutter kan ha noe som helst å si for helsen vår, men der tar vi visst feil. Vi blir sunnere for hvert daglige minutt vi går. Bare hør her :

1 minutts gange – Man kan få et midjemål som er fire cm mindre enn en person som sitter i ro hele dagen.

2 minutters gange – Man aktiverer de genene som er ansvarlige for nedbryting av fett og karbohydrater.

3 minutters gange – Blodtrykket vårt synker

5 minutters gange – Selvfølelsen forbedres med 46 prosent og du blir 54 prosent gladere

5 – 10 minutter rask gange – Kreativiteten og evnen til å løse problemer øker med 60 prosent

30 minutter gange – Symptomer på depresjon reduseres og risikoen for å få en depresjon reduseres med hele 30 prosent.

40 minutter gange – Man reduserer risikoen for koronar hjertesykdom, det vil si sjansen for hjertekrampe (angina) og blodpropp i hjertet.

45 minutter gange – Fettvevet på lår og mage reduseres.

60 minutter gange – Risikoen for å få brystkreft reduseres med 14 prosent.

150 minutter gange i uken – Man går ned i vekt og reduserer BMI-en din og blodtrykket ditt

450 minutter gange i uken – Du lever 4,5 år lenger

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg finner utrolig stor motivasjon i å lese hvor mye hvert skritt faktisk kan bety for helsen vår. Jeg skal ikke oppfordre dere til å gå et minutt hver dag. Jeg vil jo gjerne oppfordre dere til å gå noen flere skritt enn det, men at det ligger helse i et eneste skritt, det er en motivasjon som sier at går man noen skritt hver dag, så gjør man noe veldig godt for kroppen sin. Jeg ble motivert av dette, og selv om jeg er veldig aktiv, og går mange skritt hver dag, så er det absolutt ikke hver dag jeg er oppe i disse berømte 10000 skrittene, og i alle fall ikke disse 15000 skrittene man helst  skal gå om man tenker vektreduksjon. Nå vet jeg at uansett hvor mange skritt jeg klarer å gå hver dag, så ligger det god helse i alle sammen. Når jeg ser på denne listen, så skal jeg rydde plass til mer gange. Det handler kun om prioritering, og vilje til å gjøre det. Denne mandagen håper jeg blir den åpningen som skulle til for at jeg får beina mer med meg ut på tur. Helse er for meg mye viktigere enn vektreduksjon, men for all del, vekten skal ned den også.

Inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn hva overvekt gjør. Forskerne har funnet ut hvor lite som skal til for å endre på dette. Ved å være fysisk aktiv i 20 minutter hver eneste dag, så reduserer man risikoen for tidlig død med hele 16-30 % uavhengig om man er overvektig, eller ikke ! Tenk da hvor mye de små endringene kan bety for helsen vår! Man må ikke trene så svetten renner, og man må ikke trene flere ganger i uken om det ikke går, men man må tenke på hverdagsaktiviteten. Hverdagsaktiviteten er så utrolig mye viktigere enn mange kanskje tror. Da jeg gikk på livsstilsendringskurs på sykehuset, så var de innmari flinke til å sette fokus på hverdagsaktiviteten, og at denne kom før trening. Det er så utrolig små grep, og endringer som skal til for at vi vil få det bedre med oss selv.

Hvor mye er 20 minutter av ett helt døgn? Hvem kan si at man ikke har tid til å bruke 20 minutter av hver dag til noe som gir deg en stor gevinst? Alle har tid, og man trenger ikke prøve å lete etter en unnskyldning en gang. Vi har alle tid til å sette av disse viktige minuttene hver eneste dag. Selv om forskerne fant ut at 20 minutter gjorde en stor forskjell, så anbefaler de selvsagt at man kanskje setter av mer tid enn det, men man må jo starte et sted. Om du føler 20 minutter en mye på en gang, så del det opp i to! Ta 10 minutter på morraen, og 10 minutter på ettermiddag/kveld. Minuttene er unnagjort før du omtrent har begynt, og disse små minuttene vil gi deg gevinst fortere enn du aner. Ta deg en tur med rask gange, gå i trappene opp til 2.etasje, gå til butikken, ta deg en sykkeltur, sving moppen, eller vaskefilla i litt tempo – kjenn at pulsen stiger noen hakk, og du er i gang. Det høres jo nesten for fantastisk ut til å være sant, men nå kan man slå i bordet med en stor undersøkelse som viser at hverdagsaktiviteten er så mye viktigere enn man kanskje før hadde trodd. 20 minutter for en bedre helse hadde nok skurret litt i mine ører tilbake i tid, men det er så mye forskning og fokus på dette nå at skurringen er blitt til musikk.

For en flott høst dette blir! Jeg tenker da på kleshøsten, men jeg håper jo også at det blir en nydelig høst værmessig, en høst for mange flotte turer. Butikkene rundt forbi i landet bugner nå av lekre høstnyheter fra de ulike produsentene, og jeg skal vise litt høstnytt på bloggen fremover – i dag litt jakker.

Jeg tror ingen av dere blir overrasket når jeg forteller at en av mine store svakheter er klær. Min mor gir seg ende over, men jeg elsker klær, for meg er klær viktig. Jeg liker å føle meg velkledd. Jeg skal ikke gjemme meg bort selv om jeg bærer mine ekstra kilo. Jeg vil ha pene klær, stilige klær, og flotte farger. Og innenfor kategorien klær, så har jeg også mine svakheter, en av de er jakker. Jeg elsker jakker, og jeg våger ikke helt å telle hvor mange jeg har, men det er mer enn 20, og mindre enn 50, og da snakker vi jakker for alle årstider. Om noen undrer på om jeg bruker alle, så gjør jeg faktisk det. Det henger en jakke for enhver anledning i skapene mine. Ensfargede, og jakker med print. Lange jakker, og korte jakker. Tykke, og tynne. Turjakker, hverdagsjakker, og penjakker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I høst er bomberjakkene er stor hit. Jeg husker godt bomberjakkene om man går noen år tilbake i tid. Nå er de tilbake. Jeg så også at vår statsminister i går på ett av hennes valgbesøk hadde valgt bomberjakke. De er utrolig stilige, spesielt liker jeg nok bomberjakkene med print, og her har Zhenzi denne høsten en del flotte jakker. På min tur hjem fra fjellet nå nylig, så stoppet jeg innom Wilhelmines i Vikersund. En flott butikk for damer i alle størrelser, også vi som bruker store størrelser. Inntil nylig var det flotte Linda Røed som eide butikken, noe hun har gjort i 25 år. Linda er den flotte dama som selger Pont Neuf her i Norge. Nå har hun solgt butikken, men butikken, og betjeningen er den samme. Det første som slo meg da jeg kom inn i butikken var en utrolig varme. Man var så velkommen. Det var Gerd som var på jobb da jeg var der, og for ei flott dame! For en kundeservice! Så varm, hjelpende, og smilende – sånn liker jeg at ansatte i butikken er. Takk Gerd, for super service – hvem skulle vel tro at du straks er pensjonist! Er du i området rundt Vikersund, så må du stoppe innom Wilhelmines! Du finner Wilhelmines på Facebook : https://www.facebook.com/wilhelminesas/

På Wilhelmines fant jeg ei lekker bomberjakke fra Zhenzi. Mørkeblå med utrolig flott blomsterprint. Den er virkelig lekker. Zhenzi har også bomberjakker i lysere farger med flotte print. Jeg liker Zhenzi. Zhenzi har mye stilige design, mye flotte farger, og klær som gjør at man føler seg velkledd. Zhenzi er også veldig gode på pris, noe som også er ett stort pluss. Zhenzi har også i høst ei veldig stilig, lang bomberjakke for de som vil ha lengde. Jeg vil jo som regel ha lengde, men under disse bomberjakkene kan man ha lange topper, og da kan jakken godt være kort. Under bomberjakken på bildet, så har jeg på meg en flott, marine topp som også er fra Zhenzi, og dette er litt historisk dere. Sjekk lengden på toppen! Dette er en lengde jeg ikke har hatt på evigheter fordi jeg vil ha det langt, men jeg fikk masse skryt for denne lengden. Alle som var der mente jeg veldig godt kunne ha en slik lengde, og at den faktisk var slankende. Jeg tenker at jeg skal prøve ut en sånn lengde litt nå. Toppen, og bomberjakken fra Zhenzi passet også veldig godt sammen. Zhenzi finner du her : http://www.zhenzi.com/zhenzi.aspx

En annen stor hit nå i høst, det er ulljakkene fra Pont Neuf. De forsvinner ut av butikkene nesten før de har kommet. Det er ikke rart, for jakkene er lekre! Ulljakkene er ikke ren ull, dette er jakker med 40% ull, så disse klør ikke. Jeg er veldig var for plagg med for mye ull, men disse merker jeg ikke at det er ull i. Fantastiske jakker nå på høsten. Jakkene kommer i fire farger : Okergul, vinrød, hvit og petrol. Hvit, og petrol er allerede utsolgt fra Pont Neuf sitt lager, men der er sikkert en del butikker som fortsatt har de. Den okergule er utvilsomt min store favoritt – en helt nydelig gulfarge som passer helt perfekt nå i høst. Denne er det en del butikker som allerede har, og flere vil få den inn i løpet av kort tid. Jeg kan nesten ikke vente med å få den. Inntil den gule ankommer heimen, så har jeg den hvite, og den er også utrolig lekker! Jakkene er litt store i størrelsen, så jeg vet at mange har gått ned en størrelse i disse. Jeg bruker vanligvis 2 XL i Pont Neuf, og måtte ned i XL i denne. Nå er jeg riktignok gått ned litt i det siste – hurra, men likevel måtte jeg nok ha gått ned en størrelse. Du finner Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/eng/

Flotte Linda som selger Pont Neuf i Norge, her i den lekre, gule ulljakken du finner i butikkene nå i høst.

Dette er bare noen av høstens flotte jakker. Jakker som vil bli høstsuksesser. Trenger du hjelp til å finne din nærmeste Zhenzi forhandler, eller Pont Neuf forhandler, så ta kontakt, så hjelper jeg deg gjerne. Det blir mer høstnytt på bloggen fremover.

Om man stemmer blått eller ikke, for en flott statsminister vi har, og for ett flott forbilde hun er! Tidligere denne uken fortalte Erna Solberg åpent om alle kommentarene som kommer rundt vekten hennes. Som kvinnelig politiker gjennom mange år har Erna Solberg blitt vant til at mange bryr seg om håret, sminken, klærne, og også hva hun veier. Heldigvis har vi en tøff statsminister som ikke lar seg såre av vektkommentarene. Jeg skulle ønske at vi alle var der, og ikke brydde oss om hva andre mener om oss. Hvorfor bryr andre seg om vårt utseende, og vår vekt? ” Visst enkelte ikke har noe annet å henge seg opp i enn vekten min, så får det bare være sånn” uttaler statsministeren vår, og legger til at hun er ved god fysisk helse, og er en aktiv person, og tenker at enkelte burde finne seg noe annet å bruke energien sin på.

Erna Solberg er uten tvil ei flott dame, og en flott statsminister. Hun er også en av oss store kvinner. Erna Solberg har garantert måtte tåle mye stygge kommentarer for vekten sin, for det er nå sånn at mange fortsatt ser vekten før man ser mennesket, også når det kommer til landets statsminister. Heldigvis er landets statsminister mer opptatt av jobben hun skal gjøre for landet enn å høre på alle bedreviterne, og hun oser av selvtillit, og engasjement.Erna Solberg er uten tvil et forbilde, og spesielt for alle unge. Statsministeren vår et ett fantastisk eksempel på at vekten ikke hindrer noen i å oppnå det man ønsker. Hun har i valgkampen poengtert at det må bli slutt på all stigmatisering av overvektige, og jeg kjenner jeg blir så glad når hun setter dette viktige fokuset. Jeg blir glad når jeg ser hvor aktiv statsministeren vår er. Hun er med på alt, også de tingene som faktisk krever at man er i god fysisk form. Vekten hindrer henne ikke i en aktiv livsstil, og jeg håper mange legger merke til at man faktisk kan være aktive selv om man bærer en del vekt for mye. Erna er en verdig representant for det vi ønsker – et inkluderende samfunn.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Noen ganger når jeg har sett  Erna Solberg i media, så må jeg innrømme at jeg har undret noe på hvilken stylist hun jobber tett sammen med, eller om hun velger ut alt av klær selv. Erna som er en utrolig flott dame har hatt en tendens til å velge veldig feil klær. Klær som både har fått henne til å se eldre ut, og som ikke helt passer kroppen. Det har til tider vært veldig kjedelige klær. Så kan du jo selvsagt undre på hvorfor jeg bryr meg, men jeg synes det er så viktig å være velkledd, og jeg synes det er så viktig å gå med klær som passer den kroppen man har. Man trenger ikke bruke klær som får oss til å se eldre, og kjedelige ut. Man skal stolt vise hvem man er selv med kiloer for mye, også når det kommer til klær. Man skal ikke gjemme seg bort. Stormotebutikkene bugner av flotte klær, og hadde jeg hatt samme posisjon som Erna Solberg, så hadde jeg ansatt en stylist som så akkurat hva som passet meg ut i fra mine ønsker, og fasong, eller jeg hadde stolt på meg selv, for som regel kjenner man seg selv så godt at man vet hva man kler, og hva man ønsker. Jeg vet at en del mennesker hater å gå i klesbutikker nettopp fordi man ikke helt klarer å se hva som er fint på en selv, og fordi man ikke klarer å se hva som passer sammen, men det er hjelp å få… i alle fall om man går til en stormotebutikk hvor de som regel er veldig flinke til å se hva som kan passe nettopp deg. Den siste tiden synes jeg Erna Solberg er blitt veldig mye flinkere til å kle seg. Hun stråler på en helt annen måte når hun kler seg i klær som blir mer riktige for henne. Hun er flink til å bruke farger, og jeg må si at hun er utrolig flott i lilla. Statsministeren er også flink på det lille ekstra, og er spesielt flink til å bruke smykker til antrekkene sine. Hun stråler i det ene antrekket etter det andre. Flatterende, fargerik, og passende antrekk for hver dag, og hver anledning.

Mange lesere, og mennesker jeg møter synes der er mange likheter på Erna Solberg og meg. Spesielt har det kommet mange kommentarer på akkurat dette på bilder jeg har tatt for Stormberg. Jeg har aldri helt følt likhetene,og jeg har sett meg selv i speilet noen ganger etter jeg begynte å høre folk kommentere likhetene, og jeg ser fortsatt ikke helt likheten. Legger man godviljen til når jeg ser på ett par av bildene fra Stormberg sin kampanje for store størrelser, så kanskje, men egentlig ikke.  Det har bare vært fine kommentarer, og Erna Solberg er ei sabla flott dame, så ingen grunn til å bli lei seg når noen mener vi har likheter. Artig å lese, og kommentarene får frem smilet. Det er alltid litt skummelt dette med at alle der ute kan kommentere både bilder Stormberg legger ut, og ikke minst bloggen min. Man er jo alltid redd for kommentarer som kan såre, og de må man faktisk være beredt på å få. Jeg har til nå aldri fått en eneste sårende kommentar på bloggen min, og det er jeg uendelig glad for! Har fått masse kommentarer, men alle er bare fine, oppmuntrende, og motiverende. Jeg har så mange fantastiske lesere, og alle dere gjør at jeg ønsker å fortsette å blogge 🙂 Sosiale medier er nå likevel sosiale medier, og man må være forberedt på alt – også kommentarer som stikker vondt, og dypt.

Foto : Stormberg. Det er spesielt dette bildet hvor så mange har kommentert at der er likheter på Erna Solberg og meg. Jeg ser de ikke…

Som den store kritikeren jeg er, og fordi jeg er min verste fiende, så er det alltid en del jeg skulle rettet på når jeg ser bilder. Det er aldri noe som blir helt riktig, og spesielt ille er det å se den fordømte haka som tar altfor mye plass, eller er det kanskje halsen som er så stor. Selv om jeg har hatt en veldig bra vektnedgang, så er det ALLTID deler av kroppen som ikke ønsker det samme som meg. Det er ALLTID de delene man ønsker at vekta skal forsvinne først fra som går sist. Hvor irriterende er ikke det!!!!! Jeg blir så sint, og så frustrert. Jeg blir til tider litt desperat over at ansikt, dobbelthake, og hals ikke kan bli mindre, og det litt brennkvikt. Når disse tankene kommer, så har jeg lært av min bedre halvdel hva jeg skal gjøre. Jeg tar frem gamle bilder. Jeg kan for eksempel ta frem de aller første bildene jeg tok med Stormberg, og sammenlignet med de nye, og vips, så kom smilet tilbake. Bildene som er tatt med 3 års mellomrom viser en stor forskjell både her, og der. Jeg ser tydelig at jobbingen, og treningen har gitt resultater, men jeg ser jo ikke alltid dette så lenge jeg ser meg selv hver eneste dag. Jeg tenkte faktisk å legge ut bildene på bloggen en dag… tror jeg… er litt i tenkeboksen 🙂 Det er uansett veldig fint å ha slike bilder man kan ta frem når man har en litt dårlig dag, og man føler at man ikke helt er der man ønsker. Min bedre halvdel har sine gamle favoritter han tar frem på dager hvor jeg trenger å se at jeg har blitt mindre. Det ene er ett som er tatt fra siden, og hvor jeg veldig godt ser hvor stor jeg faktisk har vært. Det andre er av meg i badebassenget sammen med datteren vår da hun var mindre. Der kan man snakke dobbelthake, og stort ansikt. Jeg trenger disse påminnelsene av og til. Jeg trenger å fortelle meg selv hvor god jobb jeg har gjort.

Mandag 11.september er det valg, og jeg håper alle går til stemmelokalene og avgir sin stemme. Det er viktig at vi sier hva vi mener selv om vi ikke alltid føler at det betyr noe. Det er vår hverdag det gjelder. Vi er heldige som bor i et land som Norge. Vi er så heldige som får lov til å si hva vi mener, og at landet blir styrt av de politikerne som flertallet velger til å styre. Vi er flinke til å klage, men er kanskje ikke like flinke til å se hva de som styrer faktisk får til. Fokuset blir alltid på det som ikke blir gjort, og da datteren min her om dagen satte fokus på mye av det dagens regjering faktisk har fått til på disse fire årene, så satt jeg igjen å og tenkte på at mye av dette aldri har kommet frem i media. Datteren min er tidligere ungdomspolitiker, og gjør det hun kan for å overbevise moren sin om hva som er det beste valget. Jeg har bestemt meg, uavhengig av henne, og jeg må helt uavhengig av parti si at vi ikke kan få en bedre statsminister enn den vi har i dag. For ei dame, og for et forbilde! Jeg håper at den regjeringen som styrer landet også etter 11.september setter stigmatisering, og riktig behandling av overvektige på dagsorden. Å begynne tidlig er uhyre viktig. Mer aktivitet i skole, og barnehage er utrolig viktig. Ikke de typiske gymtimene som kan få enhver sjel til å bli redd, men aktivitet og lek. For oss som allerede sliter med overvekt, så må politikerne nå åpne øynene, og redusere antall operasjoner, og tilby hjelp over tid her vi bor, og hvor hjelp nr. 1 mot overvekten starter i hodet vårt.

Vi har trukket en heldig vinner av den flotte boblejakken fra Ciso, og Alexis Mote. Takk til alle som la igjen kommentar. Det var virkelig mange som var med i trekningen. Den heldige vinneren bor faktisk i min egen hjemby, Kristiansand. GRATULERER SÅ MASSE MED NY, FLOTT BOBLEJAKKE, PIA E. FURØ!!!! Du ble den heldige vinneren, og kan gå høst og vinter varmt i møte!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen. Ny giveaway kommer plutselig, og selv om vi kun er i september, så kan jeg allerede nå si at det blir flott adventskalender også i år på bloggen med flotte gaver hver eneste dag. Dersom jakken fra Ciso frister, så kan den bestilles på Alexis Mote, og jakken finner du bla her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder

” Rosander Lund, er det deg?” – jeg kunne for så vidt ikke se så mange andre som satt der i korridoren på nukleærmedisinsk avdeling, og ventet på å komme inn til oppsatt undersøkelse, så ja, Rosander Lund, det måtte da være meg. Jeg kjente jeg gruet meg godt da jeg reiste meg, og gikk inn i rommet hvor jeg skulle ta Lymfoscintigrafi, undersøkelsen som forhåpentligvis vil gi meg noen svar på hvordan lymfesystemet mitt fungerer. Jeg vet at lite kan gjøres for at lymfesystem, og venesystem skal bli bedre, men det er likevel godt å vite hvor landet ligger. Lymfoscintigrafien kan gi en del svar på dette. Ofte er leger ikke så villige til å ta denne undersøkelsen, og det er fordi ingenting kan gjøres når resultatet foreligger. Man kan i svært få tilfeller få nye lymfebaner, men man kan ikke fjerne lymfevæsken som ligger der og hoper seg opp. Hadde man fjernet den, så hadde den hopet seg opp igjen med en gang. For meg som pasient er det godt å vite hvordan innsiden ser ut, og for de som går til lymfedrenasje, så er det jo fint for fysioteraputen å vite hvor ødemet sitter.

Jeg vet andre har tatt den samme undersøkelsen som jeg tok på mandag, og jeg visste at stikkene man får for når væsken sprøytes inn kan være svært smertefulle, og jeg visste at undersøkelsen ville ta tid. På innkallelsen stod det at jeg måtte beregne 1,5 time. Målet med undersøkelsen er å skal se hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så blir det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Maskinen kan så måle hvor mye lymfevæske der er. På en skjerm kan man da følge med på hvordan væsken som er sprøytet inn beveger seg oppover i lymfebanene. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kom særlig langt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

” Vet du hvor mye du veier ” – spørsmålet kommer hardt, og brutalt fra sykepleieren. Begge ser begge bort på den smale metallplaten jeg visstnok skal ligge på. Så var det vekten igjen da, og jeg kjente klørne ble kvesset ganske kjapt. Istedenfor å svare på spørsmålet fra sykepleieren, så spurte heller hvor mye metallplaten tålte. ” Ja, den tåler vel rundt 150 kg” svarer sykepleieren som vel ikke smilte for mye. 150 kg! Tror virkelig dama at jeg veier 150 kg? Ser jeg faktisk ut som en vandrende flodhest når dama er usikker på om metallplata vil tåle vekta mi? Jeg kjente jeg ble både forbanna, og lei meg på en gang. Ikke at jeg tror jeg er blitt en sylfide, men jeg følte meg alt annet enn en vandrende flodhest når jeg kom på sykehuset. Nå kjente jeg virkelig på the flodhestfeeling. Så når dama foran meg lurer på om jeg er over grensen på 150 kg, så fikk jeg sannelig ett kraftig slag i trynet.  Jeg fikk summet meg til å svare at visst metallplata tålte 150 kg, så ville den verken knekke, eller falle i bakken når jeg la meg oppå. Sykepleieren hadde kanskje forventet noe annet, men den smale metallplaten holdt den da jeg la meg oppå.

Det var klart for sprøytestikkene mellom tærne på begge føtter. Det var jo disse stikkene jeg grudde meg til. Det var disse som skulle være smertefulle. Kortvarige smerte, men likevel smerte. Jeg kjente så vidt ett bittelite stikk på den ene foten før hun sa hun var ferdig. På den andre foten kjente jeg ingen verdens ting. Jeg som hadde stålsatt meg, og jeg som hadde øvd meg på å prøve å tenke bort smertene. Da skulle vel resten av undersøkelsen bare en lek…trodde jeg. Jeg skjønner nå at undersøkelsen tas forskjellig fra sykehus til sykehus. Alt kommer nok an på hvor nytt utstyr man har, og på Sørlandet Sykehus har de nok ikke det mest moderne utstyret til lymfoscinitgrafien. Etter stikkene så skulle væsken som ble sprøytet inn da bevege seg oppover, og jeg fikk beskjed om å bevege føttene i ulike retninger, og jeg fikk beskjed om og ikke gå for hardt ut, for jeg skulle ligge sånn en liten stund. Hva en liten stund var, det var det aldri noen som sa noe om, ikke spurte jeg heller. Jeg tenkte i mitt lille hode at jeg kanskje ville ligge i 15-20 minutter, så jeg padlet i vei med føttene, bevegde de frem og tilbake, opp, og ned. Jeg begynte etter hvert å føle at dette tok mer enn litt tid. Da sykepleieren kom inn igjen, så hadde jeg ligget på denne forferdelige metallplaten i 30 minutter, og om jeg trodde jeg var ferdig, så tok jeg skammelig feil! ” Du må ligge litt til ” var beskjeden før hun forsvant ut igjen, og mens Bjørn Eidsvåg tonet ut av høytaleren, så måtte jeg fortsette å bevege føttene i alle verdens retninger. Korsryggen skrek! Jeg hadde så vondt! Aldri før har jeg fått vondt i korsryggen når jeg ligger på ryggen, men grunnen må være hardheten på platen. Knallhard metall, smalt og fælt. Det nyttet ikke å fortelle hvor vond korsryggen var. Jeg skulle bare ligge der jeg å ha det vondt.

Ca en time tok det før jeg kunne stoppe å bevege beina, og jeg så frem til å komme meg opp fra denne hersens metallplata, men jeg var jo ikke ferdig. Jeg skulle jo ta bilder også, så sykepleieren fant en god strikk, snurpet sammen føttene mine slik at de lå rolige, og begynte å stille inn apparatet. Da alt var inn stilt som det skulle, så fikk jeg beskjed om at bildene kunne tas, og at det nok ville ta litt tid. Apparatet skulle ta bilder fra tærne, og opp til magen, og her gikk det ikke fort! Apparatet gikk som en snegle oppover kroppen min mens beina lå fastbundet, og korsryggen skrek. Jeg vet ikke hvor lang tid undersøkelsen tok, men jeg hadde vært der 2 timer da jeg endelig kunne spasere ut sykehuset her i Kristiansand.

Jeg fikk ingen svar annet enn at legen var fornøyd med kvaliteten på bildene, så hva bildene viste, det aner jeg ingenting om. Når jeg kan få vite resultatet, det kunne de heller ikke si noe om. Undersøkelsen av venesystemet skal jeg ikke ta før i oktober, så jeg hadde jo håpet at jeg hadde fått vite hvordan det gikk med lymfoscinitgrafien før jeg skulle dit.  Det er overlege Sandberg i Porsgrunn som har henvist meg til begge undersøkelsene. Endelig blir jeg tatt på alvor, og endelig er det en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Endelig er det en lege med stor kunnskap om lymfeødem. Endelig er det en lege som virkelig engasjerer seg, og interesserer seg for sykdommen vår. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør.

Det er bare å vente på svar. Legge spenningen litt på hylla. Kanskje ønsker jeg å få noen flere svar. En svensk fysioteraput mente for en tid tilbake at jeg også har lipødem. Fysioteraputen min har vært innom det hun og, men jeg har likevel ikke typisk lipødem over hele kroppen. Likevel er jeg en person som gjerne ønsker svar om det er mulig å få de. Jeg vet at en lege i Bergen kan mye om lipødem, og jeg vet han setter diagnoser, og jeg vet også at veldig mange skal på konsultasjon hos han, og at mange har vært. Jeg vurderer nå om jeg skal be min fastlege henvise meg til legen i Bergen for å få svar på om jeg også har lipødem slik den svenske fysioteraputen mente. Jeg tenker det er viktig at vi får svar, og jeg vet det er mange der ute i samme situasjon som meg. Mange som har lymfeødem, mange som har ødelagte venesystemer, mange med lipødem. Mange vet at de har disse sykdommene, men langt flere er ikke klar over det. Langt flere har ikke fått diagnosen. Sliter du med hovne bein, sprengte bein, ømme bein, smertefulle bein, be legen ta deg på alvor! Får du lett blåmerker, er huden din øm ved berøring, har du tyngdefølelse, be legen din henvise deg til en som vet mye om problematikken.

Husk at jeg denne uken gir bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakken gis i samarbeid med Alexis Mote. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder  Bli med i trekningen ved å legge igjen en kommentar på bloggen, ikke på Facebook siden. Husk navn, og husk epostadressen din. Lørdag trekkes en heldig vinner.

Dagen har kommet : ” Du har fått time til undersøkelse ved Radiologisk avdeling, nukleærmedisinsk seksjon ” . Dagen er i dag, og jeg kjenner at jeg gruer meg. Jeg gruer meg ikke bare litt, men jeg gruer meg ganske mye. Jeg aner ikke hva som venter meg annet enn hva jeg har blitt fortalt av andre som har tatt undersøkelsen. Jeg er nok litt pyse når det kommer til sykehus. Tankene går som regel alltid tilbake til sykdomstiden min tilbake i 2002, og alle kontrollene de påfølgende årene. Sykehus bringer frem vonde minner, og de gir liksom aldri slipp nesten uansett hva jeg skal dit å gjøre. Dessuten er jeg ikke glad i smerte. Ikke at så mange liker smerte, men jeg er nok litt redd for alt som kan være vondt. Kanskje er det smerteterskelen som er lav, eller kanskje ligger der noe i underbevisstheten som gjør at jeg er redd for smerte.

I dag skal jeg ta LYMFOSCINTIGRAFI. Vanskelig ord dette, og når jeg googler det, så kommer det ikke opp noen beskrivelse av undersøkelsen. Det jeg vet er at de i dag skal inn med et radioaktivt stoff i beina mine for å se på lymfesystemet. De skal se hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så blir det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Jeg vet at jeg skal få to stikk med væske i huden mellom tærne, og at dette skal være veldig smertefullt. Heldigvis varer visst smerten kun i 30-60 sekunder, så det er bare å bite tennene sammen. Maskinen kan så måle hvor mye lymfevæske der er. På en skjerm kan man da følge med på hvordan væsken som er sprøytet inn beveger seg oppover i lymfebanene. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kommer langt. Mye av mitt lymfeødem sitter i leggene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne undersøkelsen har eksistert lenge, men det er kun i den siste tiden at lymfepasienter er blitt henvist for å ta den. Jeg ante ingenting om denne type undersøkelse før jeg leste om den på Facebook siden til lymfeforeningen. Dette burde vært en undersøkelse man fikk ta ganske tidlig i et sykdomsforløp. Jeg vil tro at det er av betydning både for en pasient, og ikke minst for den som gir lymfedrenasje å vite hvor ødemet sitter. Jeg vet at der er personer med lymfeødem som har fått avslag på å ta den fordi sykehuset ikke har ansett den som viktig.

Lymfoscintigrafi er en av to undersøkelser jeg skal ha for å undersøke hvor ille tingenes tilstand faktisk er i beina mine. Det er overlege Sandberg i Porsgrunn som har henvist meg til begge. Endelig blir jeg tatt på alvor, og endelig er det en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør.

I dag tar jeg den første undersøkelsen. I dag er det lymfesystemet. I oktober skal jeg til Nøtterøy for å undersøke venesystemet mitt. Dette er en spesiell ultraundersøkelse hvor de skal se på grundig, og nøye på venesystemet mitt. Her vil han også at de skal se om jeg kan ha hatt blodpropper. Sandberg var veldig overrasket over at de ikke hadde sjekket dette før.

Det blir spennende tider. Jeg er spent på hva undersøkelsene gir av svar. Sandberg virket veldig sikker på at venesystemet er ganske ødelagt, men nå skal vi få svar på hvor ødelagt det er, og hvordan tilstanden på lymfesystemet er. Vi var enige begge to i at jeg ikke skal miste håpet. Noe mindre vil legger, og lår kunne bli, og det noe, det er motivasjon nok for meg til å fortsette å trene, og gjøre gode ting for kroppen. Jeg er ganske overrasket over at jeg ikke tenker tanken på å gi opp trening, og hele livsstilsendringen når jeg nå vet at jeg nok må leve med store legger, og lår resten av livet.  Jeg kjenner at det gjør meg så utrolig stolt! Da er jeg sannelig kommet langt mentalt.

Jeg vet jo at den tiden jeg har trent, så har leggene gått ned i størrelse, så jeg vet at der er muligheter til at noe positivt kan skje, men de store endringene i størrelse, det var Sandberg veldig i tvil om. Likevel var han veldig klar på at vektreduksjon ikke vil være annet enn veldig positivt. Helsegevinsten er jo utvilsomt stor, og jo mindre vekt man har, jo bedre ha jo også beina det. Vi ble enige om å fortsette på den veien jeg er på nå, og så må jeg bare ta tiden til hjelp, og se hva jeg kan klare å oppnå. Fettvev vil jo forsvinne, og akkurat nå håper jeg at leggene er fulle av fettvev slik at jeg faktisk kan gå ned ganske mye i volum.

Jeg er klar for en ny dag. Først med lymfedrenasje, så lymfoscintigrafi. Smerten må jeg jo bare tåle. Det er bare ” å manne ” seg opp. Det som er kortvarig, det skal jeg klare. Kjenner at spenningen også ligger der. Spent på hva undersøkelsen sier. Motivasjonen skal uansett ingen klare å ta fra meg. Noe kan, og SKAL bli mindre, og det er dette som jeg nå skal fokusere på. Noe er motivasjon god nok, og store bein skal ikke stoppe meg for å leve ett fantastisk godt liv. Hvorfor skal jeg sørge, og være lei meg? Beina er som de er, og jeg er utrolig heldig som hver morgen kan stå opp av sengen, frisk og rask og ta fatt på en ny dag med nye gleder.

Husk at jeg denne uken gir bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakken gis i samarbeid med Alexis Mote. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder  Bli med i trekningen ved å legge igjen en kommentar på bloggen, ikke på Facebook siden. Husk navn, og husk epostadressen din. Lørdag trekkes en heldig vinner.

Endelig har jeg funnet den perfekte fleecejakken. Ei slik fleecejakke har jeg ønsket meg lenge, og endelig har jeg funnet den. Jeg har flere gode fleecejakker, men som regel er de korte, og dekker sjeldent rompa. Nå har jeg funnet ei fleecejakke som er slik jeg ønsker den.

Fleecejakken heter Tuvaseter, og kommer fra Stormberg. Fleecejakken er 3/4 lang, og for meg som gjerne vil ha lengde, så er denne helt perfekt. Fleecejakken dekker baken, og det liker jeg veldig godt. Jeg har savnet fleecejakker som gjør det. Ofte blir de ganske korte. Tuvaseter har en veldig fin strikket overflate, og så har den en flosset innside. Jakken er myk og behagelig. Dette er en tykk fleecejakke, noe som gjør den god, og varm.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde med meg Tuvaseter til fjells denne uken, og på litt kalde morgener, og når høstluften snek på om kvelden etter at solen hadde gått ned, så var jakken utrolig god. Den varmet meg slik jeg ønsket, og det at den er så lang at den også dekker baken, det betyr mye. Det betyr mye at baken også får en god varme.

Det jeg også liker veldig godt med Tuvaseter er jo at den også er utrolig fin! For meg betyr det mye at plagget jeg har på meg ser fint ut. Jeg liker å føle meg vel uansett om jeg er på fjellet, eller i byen. Ikke at det må være glamour, og glitter når jeg er på tur, men klærne jeg har på meg, de kan være fine, og det er og viktig at føler meg vel. Jeg har altfor mange dårlige minner fra tiden da jeg måtte gå i mine vanlige klær når jeg skulle ut på tur fordi jeg ikke fikk tak i turklær. Turen blir ikke den samme når man ikke føler seg kledd for anledningen. Nå kan man heldigvis få turklær i store størrelser, og når plaggene i tillegg er fine, så blir alt som det skal være.

Tuvaseter kommer i fargen jetblack, og har flotte lilla detaljer. Disse små detaljene gjør mye på jakken synes jeg. Denne 3/4 lange modellen finnes fra str.XS til str. 5 XL. Jeg vil si at en 5 XL er en str. 54/56. Jeg har 4 XL i min fleecejakke, og kunne nok hatt en 3 XL, men det er godt at den ikke sitter for stramt synes jeg. Jakken sitter så utrolig fint på, og jeg føler meg fin i den. Det er vel første gangen jeg har funnet en fleecejakke som sitter så perfekt, og som jeg føler meg så fin i. Jakken har en noe innsvinget passform, noe som er ett stort pluss. Den har også en veldig god bevegelighet.

Det fine med Tuvaseter er også at den er fin til forskjellige anledninger. Jeg kunne gjerne tatt på meg denne om jeg skulle til byen en dag det var litt høst i luften. Jakken er skikkelig fin til hverdagsklær. Så er den jo fin til turene i skog og mark, og den er fin å ha med seg på hytta. Den er nesten litt for fin til hytta. Tuvaseter har ei god hette, den har gode lommer, og jeg merket på fjellet at den trekker til seg lite fuktighet. Den er absolutt fukttransporterende.

Jeg har funnet min jakkefavoritt når det kommer til fleecejakker. Jeg elsker Tuvaseter – den er helt perfekt! I store størrelser, så kommer den kun i den fargen som jeg linker til. De andre fargene er tidligere modeller. Jeg vil anbefale dere å gå inn på Stormberg sin nettbutikk med jevne mellomrom for å se på utvalget i store størrelser. Nå i høst er det flere fine nyheter som går opp i størrelse. Det er fullt mulig å få fine turklær til oss som trenger store størrelser, og da er det viktig at man benytter seg av muligheten når den er der. Tommel opp for Stormberg for å tenke på oss som trenger store størrelser. Gode klær er så viktig for den gode turopplevelsen, og den gode treningsopplevelsen.

Tuvaseter finner du her : https://www.stormberg.com/no/tuvaseter-3-4-fleecejakke-dame.html#10251890001

Store størrelser fra Stormberg finner du her : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

I dag er det klart for en ny, flott giveaway på bloggen. I samarbeid med Alexis Mote skal jeg gi bort en flott BOBLEJAKKE FRA CISO! Boblejakkene fra Ciso er en storselger på høsten, og jakken har en verdi på 899 kr.

Det er ingen tvil om at det begynner å bli høst ute. Dette merket jeg spesielt godt når jeg var på fjellet denne uken. Der kunne man virkelig kjenne draget av høst i luften. Om morgenen lå temperaturen på 0 grader, og bakken var dekket av frost. Det er snart tid for et jakkeskifte i garderobeskapene våre. Sommerjakkene ryddes bort til fordel for høstjakkene, og etter hvert vinterjakkene. Kanskje er det behov for ei ny boblejakke i garderobeskapet ditt?

I samarbeid med Alexis Mote, så gir jeg bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder

Trenger du en ny boblejakke, eller frister det rett og slett med ei ny boblejakke i garderobeskapet ditt ? Du kan bli den heldige eieren av boblejakken om du legger igjen en kommentar på bloggen. Fortell gjerne hvorfor du bør bli den lykkelige eieren av den flotte Ciso jakken. At du fortjener den er absolutt grunn nok 🙂 Du velger selv hvilken farge du ønsker på boblejakken.

HUSK : Kommentaren MÅ legges inn i kommentarfeltet på bloggen, og ikke på Facebook siden. Du trenger ikke skrive fullt navn, men du MÅ huske å skrive  epost adressen din!! Flere kan ha samme navn, og uten en epostadresse, så kan jeg slite veldig med å få tak i vinneren.

Det blir spennende å se hvem som blir den lykkelige eieren av den flotte boblejakken. Jeg håper mange ønsker å bli med i trekningen, og dermed legger igjen en kommentar. Du kan også ønske å vinne jakken på vegne av en person som betyr mye for deg, og som du vet hadde satt stor pris på en ny vinterjakke.

Lag deg en god lørdag!

http://www.alexismote.no/index.php

Jeg er på fjellet, og nyter gode dager i Hallingdal sammen med min bedre halvdel, og ” halve slekta.” Tre generasjoner nyter fjelluft, og norsk natur, og dette er livskvalitet. Bortsett fra at kroppen nok har ligget i langt bedre senger enn dette, så føles det godt å kjenne glede over å være ute i naturen. Min mor skjønner riktignok ennå ikke helt hvordan noen kan like å traske rundt i naturen, så dere skjønner sikkert at jeg ikke er oppvokst i noen friluftsfamilie. Det nærmeste vi kom en friluftsfamilie var vel bærturene, eller en skitur en sjelden gang. Vi var ofte på tur, men sjeldent innebar det å gå på oppdagelsesferd i naturen. Når vi var på tur, så campet vi et sted med stoler, bord og primus. Ett par netter hadde vi i telt, men teltstenger ble ofte ett vanskelig puslespill for min far, så teltet stod aldri som det skulle, og den ene natten kom regnet, og alt var bløtt, fra innerst til ytterst.

Vekten min har hindret meg i mye opp i gjennom. Den har uten tvil begrenset meg. Det å bære en så høy vekt som jeg hadde på et tidspunkt, det satte stopper for endel fordi jeg rett og slett ikke orket. Kanskje begrenset jeg meg selv mye fordi jeg var så stor. Kanskje trodde jeg at jeg ikke kunne, eller orket. Når jeg var på det største , så fristet det ikke å vandre rundt i naturen. Jeg orket ikke å puste, og pese. Jeg orket  ikke å svette som en gris fra start til slutt, og jeg orket ikke å være den som alltid kom sist, og som man alltid måtte vente på. Det var tungt å drasse rundt på den tunge kroppen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selv med høy vekt, så har jeg alltid vært aktiv. Vi var mye ute, men det ble ikke de turene i skog og mark som krevde for mye. Klart jeg ofte presset meg for familiens skyld, men da forsvant gleden, og istedenfor å kjenne meg glad, så ble jeg irritabel og sur. Når jeg måtte presse meg opp bakke etter bakke, så ble jeg en tikkende bombe, og man burde rygge langt unna om bomben eksploderte.

Nå kjenner jeg glede over å være ute i naturen. De siste årene har min bedre halvdel fått meg med på sine mange fisketurer. Vi har dratt på lavvoturer, og vi har leid oss hytte i fjellet. Jeg finner glede også i de små turene i nærmiljøet. Ta sekken på ryggen, finne ett fint turterreng,raste underveis, og gjerne grille pølser på bål.

Det er så utrolig deilig å kjenne på gleden over å være ute i naturen. Det å kjenne at kroppen samarbeider, og kjenne at kroppen trives med bevegelsen den får. Jeg puster ikke som en flodhest lengre, og puster jeg etter en slitsomt bakke, så går pulsen raskt ned igjen. Jeg kan ennå svette, men ikke på samme nivå som tidligere. Jeg har fortsatt allergi mot bakker, men jeg gruer meg ikke til å gå de på samme måte som før, og jeg går de så mye lettere enn før, selv med tunge lymfebein.

En lettere kropp, og en helt annen tankegang gjør at jeg finner glede, og livskvalitet ute i naturen. Følelsen er fantastisk å kjenne på. Jeg skal ikkebli toppturentusiast. Jeg har ikke som mål å nå den ene toppen etter den andre. Gaustatoppen var mer enn nok for mine lymfebein. Jeg trenger ikke de store turene for å kjenne på gleden jeg savnet i så mange år. Små turer er også store turer er mottoet til Stormberg, og jeg kunne ikke ha vært mer enig!

Jeg nyter gode dager på fjellet. Vi er på Vats som ligger i Ål i Hallingdal. Nydelig plass, nydelig sommervær, nydelig norsk natur. Det er så ubeskrivelig vakkert! For et land vi bor i, så heldige vi er! Snart pakker vi sekken igjen, og kjører til Steintjern hvor min bedre halvdel har fisket siden han var en liten gutt. Sekken fylles bla med egg og bacon, så det betyr frokost på stormkjøkkenet. 

Det føles så godt å være på en helt annen plass i livet. Det føles så godt å være 40-50 kg lettere, og det føles så godt å ha en kropp, og et sinn som endelig nyter istedenfor det motsatte.  Lag deg en god onsdag! 

Også i dag skal jeg ta dere med tilbake til motemessen på Fornebu. Jeg hadde så flotte dager der inne, og jeg fikk se så utrolig mye flott stormote. Jeg fikk også gitt en del tilbakemeldinger rundt design av klær i store størrelser. Vi trenger litt andre passformer, og vi trenger litt andre snitt, og lengder, og disse tingene er det en del som fortsatt må påminnes om. Roper vi høyt nok, så er det jo å håpe at produsentene en dag hører. Spesielt armlengder er en ting som ofte irriterer meg. Vi som gjerne har en del også på armene, vi ønsker ikke kort armlengde. Vi vil ha armer som dekker litt godt nedover, og der er det mange produsenter som fortsatt har en vei å gå. Man skal ikke være nødt til å ta på seg en jakke, eller en cardigan når man finner en overdel man liker bare fordi overdelen har en armlengde vi ikke kan bruke. Samtidig så ble jeg også glad når jeg så at noen produsenter er blitt noe flinkere på god armlengde, og jeg jublet litt sånn for meg selv hver gang en selger viste arm på sommerplaggene.

På motemessen var jeg som dere vet innom flere produsenter, og alle hadde flotte kolleksjoner å vise for vår/sommer 2018. Jeg har alltid visst at der er mye flotte klær i store størrelser, men jeg har nok ikke vært klar over hvor mye der faktisk er. Jeg synes nesten synd på innkjøperne som skal velge i blant alle disse flotte merkene, for der er så mye flott! Flotte farger, flotte design, spennende print, og så er der også mye gode kvaliteter som igjen gir en god passform, og en god komfort. Jeg var innom produsenter som alle har en del år bak seg i bransjen. De fleste kjenner jeg godt fra før, og disse kan stormote.

Ett av merkene som jeg kjente ganske godt fra før er danske Zhenzi, og jeg fikk ett utrolig hyggelig møte i showrommet deres på Fornebu sammen med Barbro på Nais! Vi fikk se en spennende, og veldig fin kolleksjon for vår/sommer 2018. Det jeg la merke til for vår/sommer 2018 hos Zhenzi var spesielt to nydelige farger, nemlig rosa, og kobolt. Jeg skal innrømme at kobolt nok ikke er min farge, men at det er en pen farge, det er det ikke noen tvil om.Rosa derimot – jeg kan ikke vente. Så kjører også Zenzhi på det trygge : hvitt, sort, marine, og beige. Zhenzi skilte seg også ut på mye print, mye blomsterprint, og der er det mye fint. Mye søte bluser, tunikaer og t-skjorter. Faktisk ikke så mye skjørt, og kjoler, men godt utvalg av bukser, både lange og korte. 

Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av ulike grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva god stormote er. Zhenzi er dansk som de fleste andre stormotemerker, og danskene kan dette. Nå skal det sies at vi også har veldig mye god stormote her i Norge. Spennende norske produsenter som er blitt gode på stormote! Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til pris. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange.  Rett før jul i fjor, så kom de også med sin første kolleksjon med treningsklær som jeg er blitt veldig glad i. Veldig gode treningsklær til en veldig god pris. Kolleksjonen med treningsklær ble en stor suksess, så nå er de ute med en ny kolleksjon med treningsklær som er innmari fin. Denne skal jeg komme tilbake til på bloggen om kort tid. Ett stort pluss med Zhenzi er også at de går opp i str. 58, noe som betyr mye for veldig mange. Her er litt fra Zhenzi vår/sommer 2018 :

På motemessen traff jeg masse flotte mennesker, også en del butikkinnehavere. Blant de jeg traff var disse to flotte, herlige damene fra butikken Bærre Lækkert  – glede rmeg til å besøke dere i Trøndelag en dag, damer 🙂

Tinas Agentur ble selvsagt også besøkt på motemessen. Bak Tinas agentur står ekteparet Lilla, og Terje Sordal, bosatt her i Kristiansand, og med en årelang erfaring fra stormotebransjen. I fjor kunne ekteparet markere 30 år i bransjen, og med en så lang erfaring, så kan disse to virkelig stormote. Så kunnskapsrike, så engasjerte. De gløder for faget!Lilla, og Terje Sordal selger merker som går fra str. 36 – 56.  Jeg synes ekteparet har ett veldig flott motto : ” Vi kler opp folk, vi kler de ikke ut.” Det er jo ingen tvil om at når vi mennesker kommer i ulike størrelser, så vil det bli utfordringer. Det er her kjedene sliter veldig. De har ikke helt forstått at når man kommer opp i størrelse, så er det ikke bare å legge til litt ekstra stoff sånn at vi får klær i størrelse telt. Enkelte tror at bare man lager klærne store nok, så er det greit, men så enkelt er det ikke. Klær i store størrelser må ha riktig snitt, og klærne må ha riktig passform. Kvalitet er selvsagt også viktig. Ekteparet Sordal selger spennende merker til butikkene i Norge. Datteren, Cathrine har også nå blitt en del av bedriften.

Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått stiftet bedre bekjentskap med flere merker. Jeg har skrevet det før, men skriver det gjerne igjen : Vi frodige, formfulle kvinner, vi har så utrolig mye spennende klær å velge blant. Etter å ha vært rundt på motemessen, og sett hva leverandørene har å by på, så er der virkelig klær for enhver kvinne, og for enhver lommebok. Her kan man utvilsomt finne sin stil, og sitt særpreg, og jeg tror at vi bare må bli mye flinkere til å få hjelp når man er i butikkene. Jeg møter så ofte kvinner som er så fortvilet over at de aldri helt kan finne ut hva de kler, og dermed så blir det til at de bruker det som er i skapet, og vegrer seg for å fornye seg. Det heter at klær skaper folk, og jeg kan egentlig være litt enig. Det å finne klær som en føler seg vel i, det å finne klær som man føler seg fin i, det betyr utrolig mye for selvfølelsen. Jeg skulle ønske at de av dere som føler at dere aldri finner klær som dere virkelig kler, og føler dere vel i, at dere lar butikkene hjelpe dere. Der er så mye kunnskap i stormotebransjen, og har man litt tid, og litt tålmodighet, så kan jeg love deg at du vil ha det bredeste smilet når du går ut av butikken. Her ville jeg nok ha styrt unna kjedebutikkene. Der kan du heller gå når du vet hva du er ute etter, og hva som kler deg, for i kjedebutikker, der blir jeg fort deprimert nettopp fordi kjedene ikke er gode på verken passform, eller snitt, og de sitter heller ikke på kunnskapen som trengs.

Tinas Agentur fører spennende merker. De fører danske DNY, de fører Que, Q’ neel , Plus by Etage, og Angel Circle. Jeg har litt av alle disse merkene, og det er alle merker som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er jo veldig glad i klær som er litt spesielle, og som gjerne kan skille seg litt ut både i farger, og design, og da er det utrolig mye lekkert i Que. Que kan være litt sånn bohemeinspirert, men likevel lekkert. Her er også passformen utrolig god, og jeg synes også Que er flinke på å lage klær som passer formen vi har.  Q’neel liker jeg også godt fordi de har klær for oss som liker å være feminine, og så synes jeg plaggene er så utrolig behagelige å ha på seg. Plus by Etage er blitt min store jakkefavoritt! ! Også Plus by Etage er dansk, og har sin opprinnelse i Skanderborg. Angel Circle er sikkert et merke mange av dere kjenner til, og når jeg tenker på Angel Circle, så tenker jeg på flotte farger, spenstige design, og god passform. Angel Circle er veldig flinke på farger, og jeg blir utrolig glad når jeg ser klærne deres. Jeg har selv ett par fargerike tunikaer herfra, en turkis, og en sort med masse mønster. Alle disse merkene er det ekteparet Sordal som selger her i Norge. Her er litt fra Tinas Agentur og vår/sommer 2018 :

Det tar litt tid før man lander etter dagene på Norwegian Fashion Week. Man sitter igjen med så mange inntrykk som skal fordøyes, og ikke minst sorteres. Det er så mye klær man får se, og det er ingen tvil om at vi kvinner, vi er heldige. For et utvalg vi har, og jeg vil påstå at der både er noe for enhver smak, og enhver lommebok. Alle er ikke like høye som meg, noe jeg av og til har en tendens til å glemme når jeg blogger, men også for de som er lavere enn meg, så er der ett godt utvalg av klær i store størrelser. Jeg la merke til at Barbro på Nais tok veldig hensyn til sine kunder som ikke kunne ha for lange overdeler. At vi også er ulik i smak når det kommer til alder er og en viktig ting å ta hensyn til. De unge som bruker store størrelser skal ha sitt som er ungt og sprekt, vi mer modne kvinner skal ha vårt, og de godt voksne skal ha klær tilpasset sin alder. Heldigvis er det ikke alle som tar hensyn til alder, men velger ut i fra hva de liker, men mangfold er viktig.

Det blir farger neste vår/sommer, og det blir print, mye print. Spesielt blir det mye blomsterprint fra en del leverandører. Lange jakker kommer det også mye av, og de skal helst også ha print. Rosa, og kobolt er to farger som dere vil se mye av. Noen produsenter hadde også mye i korall, og litt lyseblått. Der dukket også opp fine grønnfarger blant alle de trygge som vi alltid må ha litt av i garderoben. Kolleksjonene til leverandørene er store, og så skal man da plukke ut de plaggene man finner interessante. Når det er gjort, så er det å gå gjennom klærne på nytt, velge bort noe, og så gå igjennom på nytt, og ofte velge bort på nytt. Sånn er prosessen til en butikk som er på innkjøp etter man har fått kolleksjonen, og klærne grundig presentert av en selger. Butikkene har sine budsjetter å holde seg til, så her må man være streng om man skal holde seg innenfor de rammene man har. Når man er ferdig, så har man en god blanding av det trygge som alltid selger, og en del spenstig, og spennende klær.

Handberg er en produsent jeg liker godt. Dansk stormote med sitt hovedkontor i Silkeborg. To ganger i året kommer de med ny kolleksjon : Vår/sommer, og høst/vinter. Kolleksjonen blir produsert for kvinner i fra str. 36 – 56. Handberg produserer sine klær i Europa for å sikre høy kvalitet på plaggene sine. Handberg ønsker at kvinner skal føle seg vakre, og vel i deres klær, og som jeg nevnte, så er jeg veldig fornøyd med mine Handberg klær fordi klærne som oftest har en veldig god passform. Handberg er og flinke på design, og ofte veldig flinke på detaljer. På Motemessen var jeg med Barbro på Nais på innkjøp bla hos Handberg, og Ragnar Hole kunne vise frem en veldig spennende vår/sommer kolleksjon i flotte farger, fine print, trygge design, men også mye spenstig. Veldig mange spennende overdeler, og jeg falt jo pladask for regnkåpene som ble vist frem. Flotte regnkåper i enten blått, eller grønt. Regnkåper med blomster, eller samme regnkåpe med kun blomsterdetaljer. I samme showrom som Handberg, så var også No Secret, og her kjøpte Barbro inn den beste t-skjorten ever som jeg har blogget om før, så til våren vil denne være å finne på Nais.

Blant den flotte kolleksjonen til Handberg, så ser dere på de første bildene noen av mine favoritter som nok kommer til å henge i mine skap når vi igjen får vår, og sommer.