” Jeg har lagt på meg to kilo, og blitt så feit at det tyter ut overalt!” – uttalelsen kommer fra en bekjent. Vi sitter sammen en del venner, og bekjente, og som vanlig snakkes det om vekt, og dietter. Før ønsket jeg meg det store hullet i bakken når samtaler handlet om disse tingene. Jeg hadde lyst til bare å forsvinne når venninner, eller andre begynte å snakke om hvor tjukke de var blitt, og hvilke dietter de nå måtte på. De hadde kanskje et par, tre kilo for mye, og der satt jeg som virkelig var både tjukk, og feit. Jeg ville ikke snakke om vekt. Jeg skammet meg så over alle kiloene jeg bar på. Jeg skammet meg over den svære flodhesten jeg følte at jeg var. Jeg kjente tårene presse på. Nå sier jeg det jeg mener. Jeg har sluttet å skamme meg.
Hva er overvekt? Dette har jeg tenkt mye på de siste dagene etter at denne bekjente klaget så høylytt over de to kiloene hun hadde lagt på seg. Hun var klar for sultekur. Jeg vet det er mange meninger om rundt emnet overvekt. Jeg vet temaet engasjerer, og jeg vil tro at dere som leser også har deres klare meninger om dette. Kanskje er det en liten brannfakkel, men jeg må bare få det ut.
Jeg som har slitt med stor overvekt hele livet mitt er nok av den oppfatning at overvekt ikke kun er en følelse, men den skal være reell. Jeg vet at overvekt bæres forskjellig, og jeg vet at man kan føle seg uvel om man sliter med 2-5 kg for mye. Jeg vet at det ikke er moro når man ikke får kneppet buksene, eller når blusen spriker fordi man har lagt på seg. Jeg vet alt om den følelsen man har når man kjenner på kroppen at noe har skjedd den gale veien. Jeg vet også at pr.definisjon, så er man overvektig når der er et overskudd av fett på kroppen i forhold til det som er ønskelig, og jeg vet at BMI kan fortelle oss litt, men ikke alt om vi er overvektige, eller ikke. Jeg vet at overvekt begynner på 25 om man regner ut i fra BMI’en. Jeg vet også at BMI ikke tar hensyn til kroppsbygning, og aktivitetsnivå, og at mange som er topptrente kan ha en BMI som slår ut på overvekt pga mye muskler. Likevel gir BMI’en en pekepinn, og jeg er innmari klar over at min BMI bør være mye lavere, og at jeg ligger ett godt stykke over det man karakteriserer som innenfor normalen. Det er jo heller ingen tvil om at jeg er overvektig, så det er liksom ikke det diskusjonen handler om.
Diskusjonen går på hvordan man definerer overvekt ,og når er man overvektig? Skal man gå etter definisjonen, så er man altså overvektig om man har mer fett på kroppen enn ønskelig, og om man veier mer enn BMI’en for normalvekt, men jeg klarer ikke helt å kalle en person med 5 kg for mye overvektig. Når man ikke ser ett ekstra gram på verken mage, lår, eller rompe, når man må lete med lupe for å se om der er noe ekstra, da er ikke vedkommende overvektig i mine øyne. Igjen, så er det viktig for meg å få frem at jeg har full forståelse for at man føler det ugreit med disse 2-5 kiloene som er kommet ekstra på, og jeg skjønner at det er frustrerende når klær ikke passer fordi man har lagt på seg litt, men man er ikke automatisk overvektig selv om man bærer noen få kilo for mye? Er man tjukk? Er man feit?
Jeg har ikke noe tall på når man er overvektig i mine øyne, men man ser jo fort om man har litt ekstra. Jeg sier ikke at man må veie 30, 40 eller 50 kg for mye for å være overvektige, absolutt ikke, men jeg blir både fornærmet, provosert, og såret når noen med 2-5 kg for mye skriker om overvekt, og slankekurer. Når de er dypt fortvilet over hvor tjukke de er blitt, da blir jeg oppgitt, og sint. Man er da ikke tjukk om man sliter med disse få kiloene! Man er heller ikke overvektig selv om man har en følelse av at man ønsker de bort. Jeg har i mange sammenhenger sittet og hørt venninner, og bekjente klage over disse 2-5 kiloene de sliter med, og at de nå må starte den store slankekuren… og der sitter jeg med mine x antall kilo for mye, og jeg tilbyr hvem som helst å kjenne på den følelsen jeg føler da. Igjen, så er jeg fullstendig klar over at de få kiloene kan være et problem for vedkommende som har de, men man er ikke tjukk likevel, eller overvektig, og man trenger ikke bli helt nazi for å bli kvitt de. Jeg synes det blir helt feil å definere seg som overvektig, og feit om man føler seg stor, men ikke er det. Da tenker jeg at man kanskje må ta tak i det virkelige problemet, nemlig tankene våre.
Dersom man har et bilde av seg selv som overvektig, og stor, og vekta kanskje viser max 5 kilo for mye, da tenker jeg at det er på tide å rydde i topplokket, for da er det her det store problemet ligger. Der ligger selvfølelsen, og selvtilliten, og der ligger svarene på hvorfor man føler sånn om seg selv. Det er en grunn til at man føler seg tjukk når man ikke er det, så da er det viktig å finne svarene tenker jeg. Jeg blir både oppgitt, og provosert når slanke mennesker klager over vekt, og kropp – hva er det som gjør at man sliter med disse negative følelsene når vekta ikke rister oppgitt på vekttallene sine ? Hva er det med samfunnet som gjør at man aldri blir fornøyd? Hvorfor jager man hele tiden etter det perfekte ? Hvorfor settes det likhetstegn mellom vekt, og lykke? Hvorfor måles lykke i antall kilo, og skal man livet igjennom miste dager fordi man jager på noe som egentlig ikke er lykke? Ei jeg trente sammen med sa det så fint forleden dag da jeg kommenterte at det virkelig var synlig at hun hadde mistet vekt, og at hun strålte : ” Jeg har sluttet å jage etter å bli tynn, Heidi – nå er det en god helse, og ett godt liv som står i fokus, og det føles så utrolig godt.” Denne setningen sier så utrolig mye.
Pr.definisjon, og pr. BMI, så er selv den minste kilo en kilo for mye, men overvekt i ordets rette forstand??? Jeg vet at også de med få kilo for mye kan slite med å få de av seg, og de kan også slite med å komme seg i gang med trening, men overvektige, og da i samme kategori som meg? Nei, den er jeg ikke med på. Ikke at jeg er stolt av å være i kategorien overvektig, og ikke at jeg verner om kategorien, men det er forskjell. Jeg vil absolutt hevde at det er ganske så mye mer enkelt å ta av seg 5 kg, og bli der enn det er å ta av seg 20, 30 eller kanskje 50 kg. Jeg synes ikke vi skal klage og syte i samme bås. Jeg har etter hvert sett hva en god porsjon trening, og fysisk aktivitet gjør for både kroppen, og vekten, og legger man i tillegg til noen ekstra tak i det som heter kosthold, og trening, så vil man oppnå veldig gode resultater. Jeg vil hevde at de som sliter med disse få kiloene har ett mye lettere, og bedre utgangspunkt for å nå målet sitt slik at man kan få kneppet buksene. Jeg vil kanskje banne litt i kirken når jeg mener at det er enkelt å gå ned disse få kiloene, men der er jeg. Man må ikke kjempe den årelange kampen som overvektige må kjempe om man har riktig fokus.
Denne uken deler jeg ut en superflott treningstights fra Zhenzi på bloggen. Tightsen går fra str. S – XXL, så her kan de fleste være med i trekningen. Fortell på bloggen at du ønsker å vinne, og hvilken størrelse du bruker, så er du med i trekningen. Det er lov å prøve seg flere ganger 🙂 Og du, husk at du skriver inn epostadressen din slik at jeg kan komme i kontakt med deg om du vinner. Kanskje er det en person du synes fortjener tightsen – det er lov å foreslå andre. Dessuten kan jo kanskje treningstightsen være det sparket du trenger for å komme i aktivitet. Tightsen har rette bein, så det er mer som en treningsbukse – veldig behagelig og god! Lag deg en god søndag – vi blogges igjen i morgen.
