En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Ekstra kilo ikke er ensbetydende med å være i dårlig form. Opp i gjennom årene føler jeg at det fra så mange ulike hold har vært ett enormt fokus på at alle overvektige er i dårlig form, og at overvekt ikke er noe annet enn veldig skadelig. Jeg har så mange ganger sagt at jeg garantert er i mye bedre form enn mange av de normalvektige som ikke løfter en finger for å være i aktivitet. En slank kropp betyr ingen verdens ting. Det som betyr noe er hvordan kroppen samarbeider.

Mange vil nok hevde at en slank kropp er penere å se på, og det skriver jeg gjerne mer om på bloggen en annen dag, men mye kan være pent å se på uten at det nødvendigvis fungerer som det skal. Er det viktigste å bli slank, eller er det viktigste å få en god helse, og en kropp som spiller på lag med meg. For noen år siden ville jeg nok ha svart at det viktigste hadde vært å bli slank, men i dag svarer jeg helsen. Man kan være så slank man bare vil, men hva hjelper det om kroppen er i dårlig forfatning på innsiden? Jeg skal ned mange flere kilo, men helsen først. Jeg vil leve gode år sammen med kroppen min, og kanskje slippe en del utfordringer som kan komme om jeg ikke hadde tatt grep. Pr. i dag er jeg heldig som ikke sliter for mye med for mange vondter. Jeg har slitt litt med ryggen. Den er litt av og på, den ene foten kan være litt smertefull i blant, men ellers er både kne, skuldre og hofter som de skal være.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

En større europeisk helseundersøkelse viser at det er langt farligere å sitte stille enn å være overvektig. Dette er nok noe forskere har visst lenge, men overraskelsen var hvor mange som døde årlig fordi man var inaktiv. Undersøkelsen er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort noen sinne. Nesten 350000 menn og kvinner i 10 europeiske land er blitt fulgt gjennom 12 år. Resultatene viser at inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn hva overvekt gjør. Forskerne fant også ut hvor lite som skal til for å endre på dette. Ved å være fysisk aktiv i 20 minutter hver eneste dag, så reduserer man risikoen for tidlig død med hele 16-30 % uavhengig om man er overvektig, eller ikke ! Tenk da hvor mye de små endringene kan bety for helsen vår! Man må ikke trene så svetten renner, og man må ikke trene flere ganger i uken, men man må tenke på hverdagsaktiviteten. Hverdagsaktiviteten er så utrolig mye viktigere enn mange kanskje tror. Det er så utrolig små grep, og endringer som skal til for at vi vil få det bedre med oss selv. Tenkte det kunne være en fin påminnelse i starten av en ny uke.

Hvor mye er 20 minutter av ett helt døgn? Hvem kan si at man ikke har tid til å bruke 20 minutter hver dag til noe som gir deg en stor gevinst? Alle har tid, og man trenger ikke prøve å lete etter en unnskyldning en gang. Vi har alle tid til å sette av disse viktige minuttene hver eneste dag. Selv om forskerne fant ut at 20 minutter gjorde en stor forskjell, så anbefaler de selvsagt at man kanskje setter av mer tid enn det, men man må jo starte et sted. Om du føler 20 minutter en mye på en gang, så del det opp i to!

Ta 10 minutter på morraen, og 10 minutter på ettermiddag/kveld. Minuttene er unnagjort før du omtrent har begynt, og disse små minuttene vil gi deg gevinst fortere enn du aner. Ta deg en tur med rask gange, gå i trappene opp til 2.etasje, gå til butikken, ta deg en sykkeltur, sving moppen, eller vaskefilla i litt tempo – kjenn at pulsen stiger noen hakk, og du er i gang. Det høres jo nesten for fantastisk ut til å være sant, men nå kan man slå i bordet med en stor undersøkelse som viser at hverdagsaktiviteten er så mye viktigere enn man kanskje før hadde trodd.

Trening er viktig, men det store fokuset som settes på hard trening overskygger kanskje viktigheten av mosjonen. Det er helt klart langt viktigere å komme seg fra et inaktivt liv til et moderat aktivt liv enn å komme i gang med hard trening som man ikke klarer å opprettholde over tid. Kanskje bør man sette fokus bort fra trening, og heller fokusere på helsegevinsten man kan oppnå ved daglig mosjon? Kanskje er det i alle fall der man må begynne for å få folk opp av sofaen? Det vil jo være langt enklere å kjenne på følelsen av og lykkes om man fokuserer på å starte i det små. Går man for høyt ut og skal bli treningsnarkoman med en gang, så faller man fort, og kjenner igjen på følelsen av å være mislykket. Faren ved inaktivitet leser man sjeldent om, men man leser hele tiden om slankekurer, og riktig trening. Man må starte der det passer for en selv å starte.

Jeg setter av mer enn 20 minutter daglig til aktivitet, og trening, og kjenner etter å ha lest undersøkelsen at jeg kan ha god samvittighet også på de dagene jeg ikke får trent fordi jeg har vært aktiv i hverdagen. Jeg trenger ikke ha den dårlige samvittigheten når jeg ikke får trent, eller jeg trenger ikke hyperventilere når ting ikke går som planlagt, for jeg vet at jeg ikke har sittet i sofaen hele dagen. Jeg vet jeg har hatt en aktiv hverdag, og da vet jeg at kroppen min er glad, og fornøyd. Jeg kjenner også veldig på dette at selv om jeg fortsatt har en del kilo for mye, så er det ingen som skal si at jeg er i dårlig form av den grunn. Det er så mange av oss overvektige som nå kan rette opp ryggen, og være superstolte over den aktiviteten vi legger ned hver dag, og så kan vi tenkte at selv med ekstra kilo, så er vi i langt bedre form enn mange normalvektige som har en inaktiv hverdag. -Kanskje kan denne undersøkelsen være med på å slå sprekker på mytene om at alle overvektige er i elendig form, og kanskje kan den åpne øynene til en del som tror at visst man bare har en slank kropp, så er også innsiden av kroppen glad, og fornøyd.

Treningsklærne ligger klare, og jeg er klar for ukens første treningsøkt.

Jeg var lenge skeptisk til naturprodukter. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg var vel som mange andre som helst stolte på det man fikk kjøpt i butikker, og på apotek. Det man kan lage selv hjemme på kjøkkenbenken, det var jeg skeptisk til. Ikke at jeg hadde prøvd så mye. Jeg var bare skeptisk.

Jeg har slitt mye med roseninfeksjoner de siste årene. Den siste var nok den hardeste. Det er lymfeødemet mitt som er årsaken til at jeg stadig får roseninfeksjon, og tro meg : Roseninfeksjon er noe skikkelig herk! Man blir så dårlig med feber, frostrier, og en elendig allmenntilstand. Rosen (erysipelas) er en avgrenset betennelse i huden. Den infiserte huden blir rød, varm og hoven. Rosen skyldes at bakterier trenger gjennom huden på grunn av skade eller sykdom i huden. Eksempler på dette er sprekkdannelser i huden, fotsopp, brennkopper, vannkopper, insektsstikk og eksem. Forstyrret sirkulasjon i lymfekar og vener kan også være bakgrunn for rosen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Siste roseninfeksjon, det var da jeg hadde dette såret som aldri ville gro. Såret som fikk åpnet opp øynene mine for naturprodukter.  Jeg prøvde alt apoteket kunne tilby, jeg var på sårklinikken på sykehuset, jeg prøvde medisinsk honning. Ingenting hjalp. Såret ville ikke lukke seg. Jeg var så lei av å rense sår, og skifte Mepore. Jeg var sikkert den som la ned mest penger på Mepore på apoteket den perioden. Det var rett før det gikk rundt for meg at den lille engelen dukket opp. Det var da en god venninne nærmest tvang meg til å prøve ringblomstsalve. Tro meg, hun hadde prøvd før uten og lykkes. Nå var jeg så drittlei sår at jeg sa ja til å prøve. Hadde jeg bare prøvd lenge før. Hadde jeg bare trodd at ringblomstsalven kunne hjelpe meg. Da hadde jeg sluppet masse frustrasjon.  Ringblomstsalven ble min lille, reddende engel. Etter kun kort tids bruk av salven, så lukket såret seg.

Venninnen min, Marie har drevet med naturprodukter siden 1995. I over 20 år har hun produsert ulike naturprodukter, og blant disse også ringblomstsalve. Marie er aromateraput, hun er hudpleier, og hun har utdannelse som sykepleier med mastergrad i klinisk helse. Marie har jobbet mye med produktene, og ringblomstsalven er ett av de produktene som hun aldri har hatt behov for å justere oppskriften på, og salven er ett av produktene som har fulgt henne gjennom alle disse årene.

Listen er etter hvert blitt lang over alle de som har blitt hjulpet med ulike plager ved bruk av ringblomstsalven. Jeg er definitivt ikke alene. Gjenstridige eksemer, sår som ikke vil lukke seg, kløe, gnagsår, såre brystvorter, brannsår, såre barnerumper, og sprukne lepper.  Marie bruker ringblomstsalven som nærende nattkrem, og til å fjerne øyensminke med. Den er god på insektbitt, og om du er solbrent. Den er flott på hudskader. Mange med atopisk eksem har fått god hjelp av salven sammen med sol, og sjøvann.

Ringblomstsalven er 100% naturlig. Den inneholder ingen parabener. Parabener er forskjellige kjemiske stoffer som brukes for å gi produkter bedre holdbarhet. Det har i den senere tid vært mye omdiskutert fordi det kan ha hormonforstyrrende effekt. Det er også flere, og flere rapporterte tilfeller av allergi mot parabener. Man kan jo nevne at det i all hovedsak nå er forbudt å bruke parabener i hudpleieprodukter i noen av våre naboland. I forhold til ringblomstsalven ville det uansett ikke være aktuelt å bruke verken parabener, eller andre konserveringsmidler fordi råvarene i seg selv er antiseptiske, og langtidsholdbare.

Min lille, reddende engel inneholder kun få ingridienser. Den inneholder bivoks, den inneholder god, kaldpresset, økologisk olivenolje, en olje som har vært kjent siden oldtiden for sine hudlegende egenskaper. I tillegg inneholder salven eterisk olje av lavendel, og den ringblomstekstrakt. Dette er konsentrert uttrekk av blomsten som har vært brukt i uminnelige tider i folkemedisinen på grunn av sine hudlegende egenskaper.”

Det er ingen tvil om at veldig mange fortsatt er veldig skeptiske til naturprodukter. Det kan sikkert jeg og være i blant. En grunn til skepsis kan komme av at det finnes mange som hevder å ha mirakelkurer som kan hjelpe mot alt mulig. Det er jo utopi at en krem kan kurere ALT, og bidrar til at vi får fordommer. Det finnes også skepsis og fordommer mot naturprodukter som er tilsynelatende ubegrunnet, og man kan selvsagt spekulere i hvorfor det er sånn. Det ligger nok noe i at man ennå tror at apotekene vet best til tross for at det ikke er hudpleie som er deres primærfagfelt. En god huskeregel vil være at man vurderer kvaliteten ved å sjekke innholdsfortegnelsen på produktene. Et godt produkt vil naturligvis ikke se ut som en lærebok i kjemi, det vil ikke inneholde parabener, og det vil definitivt ikke inneholde petroleumsprodukter som for eksempel parafin.

Ringblomstsalven ble min lille, reddende engel. En slik reddende engel er verdt å fortelle om. Jeg har alltid en boks stående hjemme, og jeg har alltid en liten boks med meg i vesken fordi den er så super til så mye. Ringblomstsalven er ett must i alle hjem tenker jeg. Den bør stå i husets lille apotek. Jeg er evig takknemlig.

Til alle lesere, så gir Marie og Urtemor ett utrolig godt tilbud : Du får kjøpe en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til kun 70 kr – ordinær pris er 120 kr. Frakt på 28 kr kommer i tillegg dersom den må sendes. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/ Lik gjerne siden også.

Lag deg en god søndag – jeg skal avgårde på trening.

Fedme er et av våre absolutt største samfunnsproblem, men fedme er ikke bare fedme. Rundt 100000 norske kvinner har lipødem, sykdommen som gjør at kroppen produserer fett som ikke kan slankes bort. Sykdommen er svært smertefull, og kan i verst fall være invalidiserende. Veldig mange kvinner i Norge går daglig rundt med vonde, hovne, smertefulle bein, og ingen kan fortelle dem hvorfor. Når skal lipødem bli anerkjent? Når skal norsk helsevesen ta oss på alvor, og gi oss nødvendig hjelp? Hvorfor blir vi med lipødem bare sett på som feite?

13.august er Arendalsuken i gang igjen. ” Alle ” er i Arendal denne uken. Her møtes aktører innen politikk, samfunns og næringsliv. Det er en politisk møteplass, og skal bla bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med våre mest sentrale nasjonale aktører innenfor politikk, organisasjons- og næringsliv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Norsk Lymfødem og Lipødemforbund skal også i år være tilstede med stand under Arendalsuken. Kanskje kan vi få viktige personer i tale. Kanskje kan vi nå frem til noen som kan få øynene opp for sykdommene våre. I år skal NLLF også arrangere debatt under Arendalsuken. Dette er noe vi gjør for første gang, og vi er veldig spente. I Arendal skal vi sette fokus på Lipødem, og debatten ” Fett er ikke ett fett ” blir en spennende debatt med ett uhyre viktig tema.

Man antar at rundt 100000 norske kvinner har lipødem. Spør en fastlege om lipødem, og de fleste vil sitte som et spørsmålstegn, og gi deg en resept på vanndrivende. Har du store lår, legger, rompe? Er disse kroppsdelene større enn overkroppen? Det typiske bildet for lipødem er en betydelig fedme samlet i begge lår og legger, og eventuelt hofte og sete-parti, men med en normal, eller i alle fall langt slankere overkropp. Det er et kriterium at fettansamlingen ikke står i forhold til fettfordeling ellers på kroppen. Lipødem : Forandringen kan strekke seg fra hoften ned til anklene, og kan ramme over og/eller underarmer. Hevelsen slutter ved ankler og håndledd, altså er ikke føtter og hender påvirket. Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir “pæreform”.

Pæreformen” er altså ikke alltid tegn på overvekt eller fedme. Lipødem kalles også for smertefullt fettsyndrom. Lipødem kan nemlig være innmari smertefullt. Lipødem fettceller kan bare ta opp fett, ikke gi det fra seg. Over tid utvikles også ekstra markerte fettputer på innsiden av knær, og på utsiden av lår ( ridebukseforandringer ), på innsiden av leggen, rett under kneledd. På leggene finnes hoveddelen av lipødemfettet på baksiden, mens det er forsiden på lårene. Rumpeballer er generelt forstørret. En stor del av kvinner med lipødem er i tillegg overvektig, slik at forskjellen mellom overkropp og underliv blir mindre synlig. Dette gjør også diagnosen vanskeligere.

Huden er i begynnelsen glatt og spenstig, men mister etterhvert elastisiteten, og det oppstår tydelige hudforandringer (appelsinhud/cellulitt). Senere blir hud og underhudsfett stivere og fastere, som tegn for arrdannelse (fibrose) med varige skader. Da finnes også mørkebrune pigmentforandringer av huden, som regel på leggene. Dessverre er mitt lipolymfødem kommet så langt at det er slik min hud er : hard, lite elastikk og med pigmentforandringer på leggene. I tillegg er jo min sykdom kommet så langt at mine legger og lår er veldig store, spesielt leggene. Mine hender, og fingre er også angrepet, men det er fordi jeg har lipolymfødem, altså en blanding av lipødem og lymfødem. Jeg har varige skader av lymfebanene.

Lipødempasienter har som regel innskrenket livskvalitet, som står i sammenheng med framgangen av utviklingen.

• Den tydelige disproporsjonen fra beina (og armer) i forhold til overkroppen er ikke bare et kosmetisk problem. Det kan bli vanskelig å finne f.eks. passende sko fordi ankler er så store at det er umulig å få på seg støvletter e.l. om vinteren.
• I varmt vær, etter mye ståing/gåing eller annen fysisk aktivitet lider pasientene ofte av spenningsfølelse og trykk-/berøringssmerter på huden.
• Lipødempasienter får veldig lett blåmerker etter mindre slag eller støtt.
• Huden i de rammete områder utvikler tiltagende cellulitt forandringer (appelsinhud).
• Pasientene beskriver ofte en kuldefølelse i huden, uansett værforhold eller den reelle temperaturen.
• Over tid blir fettmengden så stor, at det reduserer muligheten for fysisk aktivitet og mobilitet, både pga økt vektbelastning og innskrenket bevegelighet av leddene. Store fettputer på innsiden av lårene fører til feilstilling av beina, og med dette til tidlig slitasje av ankel-, kne- og hofteledd. Pasientene trenger leddproteser hyppigere og oftere enn andre mennesker.
• Dessuten gnager innsiden av lårene mot hverandre og kan lede til sår og eksem.

Lipødem fører som regel før eller siden til en betydelig reduksjon av livskvaliteten, og tilleggsskader som gjør at pasienter kan bli invalidisert og uføre.Spenningssmerter i beina (og armer) kan bli så intense at kvinnene ikke lengre kan gå selv korte turer uten å måte hvile etterpå.Vekten av lipødemfettet er en tyngdebelastning for hele kroppen. Fettttputer redusere mer og mer for å kunne bøye ankel- og kneleddene; dette lager etter hvert betydelige problemer ved vanlig gåing, eller f.eks. trappestiging.

Vi har fire ulike stadier :

• Stadie 1: Huden er fremdeles glatt, underhudsfett fortykket, fettstruktur finknudret
• Stadie 2: Begynnende cellulitt forandringer, fettstruktur grovknudret
• Stadie 3: I tillegg blir fett og hud stivere/fastere (fibrose), store deformerende hud/fettfolder på innsiden av knær og lår
• Stadie 4: stadie 3, inkludert manifest lymfødem

Hverdagen med lipolymfødem kan være tøff. Til tider utrolig tøff. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager, men når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg fungerer fint selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, og beina er sterke som fy. Samtidig så kjenner jeg mer og mer på utfordringene som lipolyfødemet gir meg, spesielt nå i varmen : Vonde bein, smertefulle bein, veldig hovne, sprengte bein. Jeg merker det i hender, fingre, jeg har stygge poser ved knærne som ødelegger så mye. Mitt største ønske er og kunne fettsuge disse posene.

Årsaken til lipødem er ukjent, og dermed finnes det ikke i dag en behandling som kan forebygge, eller helbrede sykdommen. Man kan pr i dag kun lindre plager, og behandle symptomer. Lymfedrenasje sammen med kompresjonsplagg er viktig for alle med lipødem/lipolymfødem. Dette hjelper på væskeansamling og trykk i vevet. Vanndrivende medisiner har ingen effekt verken på lipødem, eller lymfødem, så si nei om legen vil skrive ut resept på dette til deg. Dietter og slankekurer fungerer heller ikke. Fettmengden kan i dag reduseres ved hjelp av en spesiell type fettsuging som heter TLA. Denne er det i dag kun få leger som utfører her i Norge, så her gjelder det å gå til de som innehar denne kompetansen. Pasienter som har utført dette forteller om en forbedret livskvalitet. Pr. i dag dekkes ikke disse inngrepene av det offentlige, så her må man betale av egen lomme.

Mange kvinner der ute lever med lipødem uten selv å vite det. Kjenner du deg igjen i mye av det jeg skriver om i dag, så ta kontakt med en fysioteraput med tilleggsutdannelse innen lymfedrenasje. Man trenger ikke henvisning fra fastlegen lengre, så du kan selv ta direkte kontakt. På hjemmesiden til NLLF, så finner du en oversikt over fysioteraputer som driver med lymfedrenasje. De fleste har nok venteliste, men ring likevel rundt. Du finner oversikten her : http://nllf.no/    På samme side finner du også informasjon om Norsk Lymfødem og lipødemforbund, og du finner informasjon om både lipødem og lymfødem. Du kan også finne masse nyttig informasjon her : https://plastkir.no/behandlinger/fettsuging-liposculpture/lipodem/

Fredag 17.august inviterer Norsk Lymfødem og Lipødemforbund til debatt i Arendal. Der vil man bla møte Dr. Emmes som er en av få leger i Norge som driver med medisinsk fettsuging av lipødem. Riktig behandling, helseutvikling og livskvalitet er stikkord for debatten. Vi håper mange tar turen til Arendal denne dagen, og følger debatten vår. Debatten finner sted på No.9 kaffe og platebar mellom kl.11-13.00. Ellers er du også hjertelig velkommen til å besøke standen vår. Vi er på plass under hele Arendalsuken.

Jeg har håpet og jeg har troen på at vi en dag skal vinne kampen som vi i dag kjemper for å få Helse Norge og politikerne til å se oss, forstå oss, og ikke minst godkjenne at lipødem er en kronisk, smertefull sykdom som så mange kvinner lider av, og dermed gi oss den hjelpen vi trenger. Vi gir oss ikke. Vi starter i Arendal…..

Kilder : Plastikkirurgisk Institutt AS og NLLF

Noen kaller meg jålete. Jeg tenker ikke så mye over det. Kanskje er jeg litt jålete, men selv liker jeg vel bedre å si at jeg liker å se velstelt ut. Jeg har ikke tatovert eyeliner, bryn og lipliner fordi jeg tror jeg ser så lekker ut, men fordi det er praktisk. Jeg slipper å tenke på så mye sminke. Jeg er jo nesten ferdig sminket når jeg våkner.

I går skrev jeg om lidenskapen for klær, og da spesielt jakker. I dag skal jeg skrive litt om lidenskapen min for smykker. Jeg skal ikke vise dere smykkesamlingen min, for den er stor, men heller vise dere de nye smykkene som jeg handlet nylig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Smykker gjør mye med et antrekk. En overdel kan være ordinær og kjedelig i utgangspunktet, men får man et smykke på seg, så blir antrekket fort ett helt annet. Et smykke er det lille ekstra, akkurat som skjerf også kan være. Jeg har nok en fin blanding av korte og lange smykker. Det går litt i perioder hva jeg bruker, og noen ganger om hverandre.

Jeg har alltid elsket smykker med bling. Smykker som skinner har alltid fenget meg. Gjerne smykker som skiller seg ut. Smykker kan ha farger, men da ikke for mye. Jeg liker nok stilige design mer enn jeg liker for mye farge på smykkene. Jeg liker også store smykker. Smykker som sees. Jeg har alltid likt bling, også på armbånd, øredobber og ringer. Jeg har liksom vært ei bling jente, men den siste tiden har jeg faktisk tatt meg selv i å bli glad i litt røffere ting også.

Jeg har lagt min elsk på smykker med ett helt annet design enn jeg har likt før. Disse er røffere, og ganske langt fra blingsmykker, men jeg har virkelig lagt min elsk på de. Jeg er usikker hvem produsenten er, men smykkene er kjøpt på Nais i Lyngdal. Jeg vet Boheme har en del smykker i samme stil, men jeg tror ikke disse er fra Boheme. Nå har jeg to lange, og ett kort. Utrolig tøffe synes jeg, og disse lange har jeg omtrent bodd i hele sommeren. De har vært utrolig fine til de fleste av mine sommertopper.

Nå gleder jeg meg til høsten, og til nye smykker kommer i butikkene. Man kan sikkert få for mye smykker, men jeg vet i alle fall at jeg bruker de jeg har, så jeg sliter ikke med dårlig samvittighet når jeg ser smykkesamlingen min….

I dag jubler beina mine for en gråværsdag. Det har vært en slitsom sommer med den intense varmen for meg med tømmerstokker stappfulle av lymfødem  og lipødem. Jeg har kastet kompresjonsstrømpene vegg imellom ofte, og det har jeg vært nødt til for å klare å komme meg igjennom dagene på en grei måte.

Nyt dagen, og starten på en ny uke!

Jeg legger meg flat. Jeg innrømmer det glatt. Kanskje er det en ” avhengighet “, kanskje er det heller en stor interesse. Lidenskap er vel ett godt ord. Man skal ikke fleipe for mye med ordet avhengighet, i alle fall ikke når man vet at man har full kontroll. Min ” avhengighet ”  går ikke ut over verken det fysiske, eller det psykiske, og den går heller ikke ut over verken familie, eller lommeboka. Ingen lider, men interesse, eller lidenskap høres vel noe bedre ut likevel.

Jeg elsker klær. Ingen overraskelse vil jeg tro. Jeg elsker også alt av tilbehør som smykker, klokker, skjerf, og vesker. Jeg er jo også veldig glad i sko, men pga store føtter, så kan jeg ikke velge og vrake akkurat på det området. Klær er nok likevel den største lidenskapen min. Jeg har alltid vært glad i klær, i alle fall fra jeg var 14-15 år, og så har det vel egentlig bare tatt av etter det. Selv når jeg var 40-50 kg tyngre enn jeg er i dag, så elsket jeg klær, og jeg fant som regel mye fint selv om jeg måtte opp i både størrelse 58, og noen ganger 60.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Selv om jeg måtte opp i så store størrelser, og utvalget var noe mindre, så trålet jeg butikker, og ikke minst nettbutikker, og fant alltid noe. Det var mer jobb å finne noe da enn nå, men jeg har vel alltid fått mye fine tilbakemeldinger på at jeg har kledd meg veldig fint opp igjennom. Det har alltid vært viktig for meg å kle meg fint. Ikke for å skjule kiloene, eller ta fokuset bort, men for meg har det alltid vært viktig å vise at også store kvinner kan kle seg flott, og være stilige. Der finnes så mye på markedet i alle størrelser, og i alle prisklasser, så de fleste vil kunne finne en del som gjør at de kan skinne der de går.

Jeg blir så innmari lei meg når jeg ser store kvinner, og også menn som ikke bryr seg om hvordan de ser ut, og gjemmer seg bort i store telt av noen klær. De trer liksom bare på seg noe fordi de ikke føler det er verdt å pynte seg, eller kle seg pent fordi de er store. Ofte er det mange kvinner som går i tights som viser alt, og som sitter som pølseskinn. Eller som går i store joggebukser, og hettegensere. Hvorfor skal vi bare slenge på oss noe fordi vi er store? Ofte blir man faktisk også mer lagt merke til når man prøver å gjemme seg bort i telt, eller pølseskinn som ofte går i fargen sort. Mange overvektige som jeg snakker med sier at de ikke gidder å kle seg fint fordi de ikke føler seg fine. 

Jeg blir så lei meg jeg. Det er så leit at vi skal være så stygge mot oss selv. Selvsagt fortjener vi å føle oss både fine, og vakre fordi det er nettopp det vi er! Jeg vil også garantere deg at du vil føle deg så mye mer vel om du bytter ut teltet, eller pølseskinnet med noen du føler deg enda mer vel i, og enda mer fin i. Den gode velværefølelsen, den er gull verdt! Klær skal ikke bare være noe vi er nødt til å ha på oss. Klær skal være noe vi føler oss flotte i, og som gir oss den gode velvære følelsen. Dersom man sliter med følelsen av at klær er stress, og at man aldri finner noe man føler seg vel i, så skjønner jeg at klær ikke gir den store gleden, men sliter man med å finne noe man kler, så er der masse hjelp å få i butikkene, spesielt om man oppsøker spesialbutikkene på stormote.

Jeg er veldig glad i jakker! Jakker i alle farger, og fasonger. Jeg er jo aller mest glad i de jakkene som skiller seg litt ut, og som har flotte farger. Jeg har mange jakker, noen vil nok si at det er i overkant mange jakker i skapene mine. Jeg har ikke våget å telle jakkene, men det er nok mer enn kanskje gjennomsnittet har i skapene..flere enn 10 – mindre enn 50…. her hjemme smiler bare min bedre halvdel når jeg kommer hjem med en ny jakke – jeg har jo så få fra før av. Der er sååå mye fine jakker! De skriker, og hyler mot meg, og jeg er svak, veldig svak. Jeg gir meg ofte uten kamp selv om jeg vet at der nesten ikke er en cm ledig plass i skapene mine. Ser man i garderobeskapet i gangen her hjemme, så skulle man tro at jeg bodde alene. Min bedre halvdel har vel det som er normalt for en mann å ha som ikke har den store interessen for klær, resten av plassen tar kona, og vår skyvedørsgarderobe er ikke akkurat liten…pluss at det henger jakker på klesstativene mine.

Jeg har vært på salg. Jeg har vært på Nais i Lyngdal, og der gikk jeg på en ny jakkesmell. Verdens beste smell sånn sett. Du ser deg selv i plaggene, og istedenfor å ta en hard, og intens kamp, så lar du deg friste, og du taper kampen uten kamp.  Noen kamper er liksom ikke verd å ta 🙂 Tre jakker ble med meg hjem fra Nais, og jeg gleder meg så til å begynne å bruke de.

Tre jakker, alle fra norske Boheme. Boheme har mye lekkert, spesielt i jakker. To av jakkene var på 50%, den grønne var på 70%. I tillegg ble det to lekre smykker også med hjem i bilen. Jeg som elsker bling har nå også begynt å like litt røffere smykker, gjerne litt lange smykker. 

Den okergule jakken, den jakketypen elsker jeg. Dette er en jakke som kommer år etter år, og da i forskjellige farger. Dette er virkelig stilige jakker, og i tillegg utrolig gode å ha på seg. Jakkene har så mange tøffe detaljer. Jeg har den i rødt, creme og brunt fra før. Nå fikk jeg kjøpt den i oker, og den gulfargen, den passer jeg. En fin jakke til høst, og vår, eller som en ytterjakke på en fin sommerkveld.

Den rødorange, den har jeg sett på en stund. Lekker i fargen, og litt sånn chenilleaktig i stoffet. Veldig stilig, og innmari god å ha på. 

Den grønne og sorte, den er også råfin. Denne er tykkere enn de to andre. De to andre kan jo fint brukes både ute og inne. Denne grønne, det er en ytterjakke. Jeg liker jakker med tøffe design, jakker som skiller seg ut, og som har farger.

Jeg kan jo også nevne at toppen jeg har inni jakkene, den er fra Pont Neuf sin sommerkolleksjon. Hvit topp/singlet uten armer, og i lin. Helt nydelig er det. Fin under jakker som disse jeg kjøpte nå.

Etter denne jakkesmellen, så skjønner jeg at jeg må på Ikea en dag veldig snart. Jeg må ha flere kleshengere, og jeg må ha flere klesstativer….klærne får snart ikke puste….

Av en eller annen grunn så er jeg en av de ” heldige ” som får disse deilige abscessene rundt forbi på kroppen. En abscess er en byll, en avgrenset betennelse full av puss. Fettkuler har jeg hatt litt av. De forsvinner av seg selv etter hvert, og plager meg ikke. Abscesser derimot, de er ganske så plagsomme. Jeg har spurt legen hvorfor jeg er så disponert for disse herlighetene, men han har egentlig ikke noe godt svar å gi meg. Det er bare sånn…

I fjor fikk jeg en kul på magen. Panikk! Kul! Jeg kom meg fort opp til legen for å vise kulen. Ingen fare sier legen. Du kan ta rundt den, og kulen er litt øm, altså en fettkul. Den såkalte fettkulen vokste og vokste. Den ble ganske så stor, og ganske så øm og vond. En lege ved legesenteret måtte fjerne det, og jeg glemmer det vel aldri tror jeg. Så smertefullt. Her skulle man ikke ta noen hensyn. Jeg går aldri til den legen igjen, ikke om han er den eneste legen å få ta i ved legesenteret. Jeg vet ikke hvor lenge jeg styrte med infeksjon etter han hadde kuttet og tømt byllen. Jeg har ennå ett bittelite hull på magen som et herlig minne om byllen, og legen jeg overhode aldri skal til igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For noen få uker siden, så kjente jeg en ny kul under det ene brystet. Panikken uteble. Jeg tenkte ikke kreft. Jeg kjente på størrelse, og konsistens at dette var en ny fettkul, eller i verste fall en abscess. Den holdt seg liten lenge, men så plutselig, på få dager, så eksploderte det. Kulen ble ca 10 cm, så vond og øm at det var ubehagelig nesten bare å se på den. Min fastlege har ferie, så jeg krysset fingrene for at det var andre leger på legesenteret enn legen som så smertefullt tømte byllen i fjor. Jeg var heldig. Turnuslegen jeg kom til hadde aldri sett en så stor, og væskefyllt byll, og hun kjente sine begrensinger, så hun ringte sykehuset og så bar det opp på akutten. Det er egentlig her historien begynner. Historien om venting, frustrasjon, irritasjon og sinne. Historien om et helsevesen som må holde hjulene i gang på et minimum. Bare sånn at det akkurat går. Visst ikke er de lite effektive?.

1430 var klokka når jeg kom til akutten. Nå skal jeg forte meg å legge til at jeg ble henvist til akuttens avdeling for skader..skade poliklinikken, men alt er jo akutten sånn sett…men kjempet ikke om pass blant de sykeste. Kun to satt der fra før, så køen var ikke lang heldigvis. Det var straks vaktskifte. Nye leger skulle på, nye sykepleiere. Vaktskifte betyr at det kan ta noe lengre tid. Jeg tenker det er helt ok, men jeg tenker at akutten må være bemannet på et minimum når man utover så hvor lang tid alt tok. Jeg var jo kjempe happy. Jeg kom inn til legen etter kun og ha ventet en time. Puh! Marerittet hadde bare så vidt begynt….

1530. Legen kjenner på byllen. Hun er noe usikker på hva slags byll det er. Hun klemmer, kjenner og tenker. Sier lite egentlig. En kirurg må se på det. En kirurg som aldri kommer. Så skal det tas ultra for å se hva kulen er, og hvor den ligger. En ultralege er på jobb. Det kunne bli litt venting. Jeg ble bedt om å sette meg i sykehuskafeen da labratoriet jeg skulle til lå rett ved. Ca kl. 1630 går jeg dit. Klokka 19.00 har jeg fortsatt ikke hørt noe. Min bedre halvdel mener jeg må gå tilbake for å snakke med de. Akutten har purret og fått beskjed om å smøre seg med tålmodighet. Klokka 2130 sitter jeg utenfor lab 13, 2135 kommer jeg endelig inn. De beklager ventingen….da har jeg ventet i over 5 timer, og det var 7 timer siden jeg først ankom akutten.

Ultra viste abscess, denne væskefylte, smertefulle saken. Han viste meg det sorte hulrommet på skjermen. Tilbake til akutten. Vente på å komme inn til legen. La oss si det sånn: jeg hadde sett mange mennesker komme og gå på den tiden jeg hadde sittet der. Alle må ha vært mye mer akutt enn meg. Jeg sa jeg egentlig bare ville hjem. Da gikk jeg på eget ansvar fikk jeg som beskjed, så jeg ble nå sittende.

2230 kom jeg på ny inn til legen. Legen som begynte skiftet sitt da jeg kom inn, og som avsluttet skiftet sitt med meg. Abscessen skulle tømmes. En nål skulle stikkes inn i byllen, uten bedøvelse, og væsken skulle suges ut. Stikket overlevde jeg ennå jeg hadde traumer etter stikket jeg hadde fått i fjor da kulen på magen skulle tømmes. Lite væske kom. Legen holdt på lenge, veldig lenge, og fikk kun nok væske til en pussprøve. Det var så smertefullt at jeg ikke kan beskrive det med ord. Jeg tror aldri jeg har skreket så høyt. Legen måtte tilkalle en kirurg. Hun ville at han skulle tømme den. Kirurgen kom etter hvert, foretok samme prosedyre, og jeg opplevde det samme smertehelvete. Det ble satt lokalbedøvelse, og de fortsatte, men lite puss ville ut.

Kl.23 ble det hele avsluttet med en abscess som fortsatt har væske i seg, som fortsatt er øm og vond, men forhåpentligvis er det nok i følge kirurgen. Han håper antibiotika vil ordne opp i resten. Er jeg ikke bra etter 4 dager så skal jeg tilbake. Da skal de lage et snitt, og få pusset ut på den måten. Han var redd for det kosmetiske. Hallo! Kuttet blir under brystet! Hva gjør det om det kommer ett lite kutt der…? Men det var visst ikke dagen for dette i går. Jeg hadde jo bare ventet ett halvt døgn…

Sånn ble min fredagskveld. Jeg dro hjemmenfra 13.00 for time på legesenteret. Kl.2330 kom jeg inn døren hjemme. For et mareritt! Jeg skal love deg at jeg var frustrert, sint og lei. Er det mulig at det skal ta så lang tid før man får hjelp? Køene var da ikke så lange. Det må vel være for å spare penger. At man kjører på et minimum av ansatte, eller at man kanskje ikke er så effektive som man burde være…kanskje hele opplegget bør vurderes? Jeg er jo ikke den eneste som har opplevd dette…. Ultralegen var for eksempel den eneste på jobb, og han hadde ansvar for alle avdelingene på sykehuset! Galskap!

Abscessen er noe mindre i dag. Den er vond fortsatt. Jeg får bare håpe. En ny dag på akutten frister ikke.

Vi er verdensmestre i å klage. Vi klager på alt, og blir egentlig aldri helt fornøyd. Vi kaver, og jager, og klager vår store nød etterpå.

Vi har alltid et valg, og det er opp til oss, og velge det som er riktig for en selv. Vi klager over jobben, over tidsklemma, vi klager på mangel på egentid, og mangel på aktivitet – vi rekker aldri alt vi skal…men er det alt vi MÅ rekke da? Er det alt vi MÅ gjøre? Alle tingene vi må rekke, og alt vi må gjøre, er dette ting vi gjør for oss selv, eller er det ting vi føler vi må gjøre for alle andre? Setter vi andre først i rekken, og så oss selv? Man har også her et valg. Selv om vi setter oss selv lengre frem, og tar gode valg for oss selv, så betyr ikke det at vi er egoister, og det betyr ikke at vi setter alle andre helt sist.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi kan være der for andre selv om vi prioriterer oss selv. Det er først når vi kan ta vare på oss selv at man kan være en god person for de rundt oss. Istedenfor å klage over alt man ikke rekker, så er det kanskje på tide å se på valgene man gjør. Kanskje er det tid for en omprioritering? For at vi skal kunne fungere som vi ønsker, og ha gode dager, så må vi kanskje ta andre valg, valg som er gode for oss selv, ikke for andre. Jeg kan også klage, jeg kan klage masse, og til tider over bagateller. Heldigvis har jeg en bedre halvdel som er flink til å si de rette tingene om det skulle bli for ille, og jeg har også blitt mye flinkere til å ta gode valg nå enn før. Det er moro å kjenne på følelsen, den gode følelsen som jeg kjenner når jeg tar valg jeg aldri tidligere hadde tatt. Jeg var ett håpløst tilfelle på mange områder, så det er håp for alle.

Det er vi selv som velger hvor mye tid vi setter av til trening, og aktivitet. Det er vi selv som velger maten vi spiser, og hva vi dytter i oss. Det er vi selv som velger om vi vil være en grinebiter som klager over det meste, eller om vi vil se verden fra en helt annen side. Det er  vi selv som velger hvordan vårt liv skal være, og det er vi selv som må velge å ta ansvar. Det nytter ikke å skylde på alle andre, men herligland, så deilig det er å finne noen andre å skylde på. Hadde alle andre forandret seg, så hadde alt blitt så mye lettere.

Livet består av valg hver eneste dag, og det er ikke lett å ta valg nettopp fordi man ofte er redd for å velge feil. Ingen sitter på fasiten, ingen kan se utfallet av valgene man gjør, så det er klart at mange valg er vanskelige, og litt skumle. Noen valg er derimot enklere enn andre, og det og sette seg selv lengre frem, og gjøre gode ting for seg selv, det valget vet man vil være ett godt valg. Slutt med all klagingen, og bruk energien på ting som er gode.

Her om dagen, så leste jeg en artikkel som fikk meg til å tenke veldig. Jeg måtte smile når jeg leste den, for den ga meg virkelig sannheten om hvordan man ofte tenker, og hvordan man handler som man tenker. Den sa på en utrolig bra måte at alle valg vi gjør har konsekvenser, og hvor viktig det er å velge riktig, og ta de rette valgene. Vi klager på alt! Noen ganger skulle man tro at det eneste som betydde noe her i livet var hvordan været er. Istedenfor å se dagene gli forbi, så nyt hver eneste dag.

Jeg legger ved 10 bud for de av dere som ønsker ett miserabelt liv. Jeg synes disse budene var virkelig gode 🙂

1. Beveg deg minst mulig. Ta bilen overalt. 500 meter til butikken? Ta bilen! 30 meter til postkassa? Ta bilen! Selv om du bruker kortere tid på å gå eller sykle dit du skal, og det tar laaaang tid å finne parkeringsplass ? Ta bilen!

2. Beveg deg minst mulig 2. Vi lever i en fantastisk tid. Bruk rulletrappa. Ta heisen. Bruk fjernkontroller til alt. Lei inn flyttefolk, vaskehjelp, gartner, bærehjelp. Bestill mat hjem. Helst ikke gå ut av huset.

3. Spis junk. Kjøp det som er inni masse plastikk. Spis det du må være kjemiker for å forstå ingredienslista på. Drikk masse brus. Spis bare det som har holdbarhetsdato flere år fram i tid.

4. Rus deg. Dytt nedpå med alkohol. Drikk i alle fall hver helg. Det er helt normalt, og alle andre gjør det. Vær oppe seint på natta, og bli så full som mulig. Benytt enhver anledning til en drink.

5. Ha en jobb der det er helt uoverkommelig å komme ajour. Dyng på med meningsløse oppgaver. Sjekk mail konstant. Vær alltid oppdatert på Facebook, twitter, VG. Tenk på alt du ikke får gjort.

6. Sov mindre. Se minst 4-5 timer tv hver dag. Se tv langt utover kvelden. Gå seint og legg deg, aller helst ha en tv på soverommet så du kan ha den på døgnet rundt og bare duppe litt innimellom.

7. Vær en skikkelig grinebiter. Klag på staten, sjefen, stresset, systemet. Tapp kreftene ut av folk ved å komme inn i et rom med et høylytt sukk, hev på øyenbryn og klag til den første du får øyekontakt med. Klag alltid på nye idéer og si sånt som : Det har vi prøvd før, eller : Det kommer aldri til å funke.?

8. Vær aldri ute i naturen. Det sier seg selv. Hold deg til kjøpesenteret, restaurantene, kaféene. Få alt servert, og gi aldri tips (du er jo en grinebiter). Ha shopping som hobby, men helst bare over internett.

9. Ta aldri ansvar. Det er ikke din skyld at du har det fælt. Det er alle andre sin feil. Hvis bare alle andre hadde forandret seg, så hadde det vært andre  boller.

10. Røyk inni bilen i rushtida. Selvsagt mens du bekymrer deg for framtida. For hva vil fremtiden egentlig bringe?

Kilde : Helseadferd.no

For å ta det aller først –  jeg har ikke bursdag i dag. Likevel føler jeg for å si hurra for 48. Jeg føler meg ikke som 48. Ikke at jeg vet hvordan en 48 åring skal føle seg. Da jeg var mindre, og noen sa de var 48 år, så var de jo eldgamle. Jeg føler meg nok ikke som 48, og jeg håper det er ett bra tegn. Ikke har jeg fått grå hår heller ennå, ikke er jeg kommet i overgangsalderen, rynker er det lite av, så for meg er alder kun et tall.

Jeg satt og så på gamle bilder i går, vi pratet om alder. Ingen følte at de var alderen sin. At jeg om under to år faktisk passerer 50 år, det klarer jeg ikke helt å tro. Jeg føler meg mye yngre. Innerst inne så føler jeg jo også at jeg ser yngre ut enn alderen min også…selv om jeg ikke snakker for høyt om akkurat det 🙂 Min mor som er 77 år føler heller ikke alderen sin, og det er vel positivt at man føler seg ung til sinns? At kroppen hardt og brutalt noen ganger kan minne oss på at man ikke er 20 lengre, det er en ting, men jeg tenker det er en god ting at man ellers føler seg mye yngre.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg bryr meg mindre, og mindre om hvor gammel jeg egentlig er. Altså,  jeg vil helst ikke har rynker, eller grå hår, men fokuset må være på hvor man er i livet, og hvordan man har det. I en alder av 48 år, så føler jeg at jeg er på en utrolig god plass i livet, og jeg kjenner på masse takknemlighet. Tidligere så jeg nok alt som en selvfølge. Reisen jeg er på nå har fått meg til å se livet på en helt annen måte, og reisen har fått meg til å sette mer pris på hver eneste dag. Av og til er det fint å sitte å tenke litt. Tenkte på alt det fine man har opplevd, og fått lov til å være en del av opp igjennom årene. Så stopper man opp litt og kjenner på alle gode minner, og naturlig dukker også andre ting opp. Livet er jo ikke bare de gode tingene. En har opplevd sorg, og utfordringer også langs veien, men kanskje har sorgen, tapet, og utfordringene gjort en sterkere. Det å føle på at man aldri vil komme seg igjennom noe, det å føle at man har mest lyst til å bare være nede i kjelleren, for så plutselig å kjenne denne styrken man ikke visste at man hadde, en styrke som slår inn når man trenger det som mest, og som sakte, men sikkert gir oss bevis på at man også er utrolig sterk.

Heldigvis har årene vært preget av mest fine ting, men jeg har opplevd stor sorg, og jeg har opplevd at det kan ta lang tid å komme seg ovenpå igjen. Jeg mistet verdens flotteste pappa da han kun 64 år, og jeg opplevde selv å bli syk tilbake i 2002. Begge deler en stor sorg på hver sin måte, men utrolig nok, så kommer man seg igjennom slike ting som man ser på som umulig. Verden raser, og man tror vel egentlig ikke at man klarer å bygge den opp igjen…men så var det denne styrken man har i seg som man ikke aner man har før man trenger den. Man har styrken i seg selv, og så er man så utrolig heldig at man har mennesker rundt seg som på hver sin måte hjelper deg videre.

Nå skulle ikke bloggen min i dag handle om sorg, og tap, og livets utfordringer, men stikk motsatt egentlig. Det å sette seg ned, og bla litt i minner, det er utrolig fint. Alle menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med både for en kortere, og lengre periode. I løpet av årene, så er det mennesker som beriker livet ditt i en periode, for så å forsvinne, og så er det de som følger deg livet igjennom, og som er stødige som fjell. Livet skal være sånn at ikke alle følger oss hele livet. Det er godt å ha noen der i en periode, og så sklir man fra hverandre, og går ulike veier, men som oftest har også disse menneskene gitt deg mye den perioden de var i livet ditt.

Det er mange som har kommet, og gått i livet mitt, og selvsagt, så er det noen som man er glad for at ikke er en del av livet lengre. Det er ikke sånn at alle skal like hverandre, og det er helt ålreit… det er helt ålreit og se at der er noen man bare ikke går overens med. Det er også en del av livet, og gir oss lærdom. Noen mennesker er ikke en del av det daglige livet ditt, men når man treffes igjen, så vet man at de har en helt spesiell plass, og har betydd noe spesielt fordi man prater sammen som om man sist hadde truffet hverandre i går.

Jeg innrømmer det : Jeg har panikk for rynker. Jeg legger meg helt flat der. Jeg tror på vidunderkremer, og jeg propper huden full av alle herligheter som ikke skal gi meg rynker. Jeg har stelt pent med huden i alle år, og jeg får nok litt tilbake for det nå…for pr nå er det lite rynker å spore. I tillegg har jeg panikk for å få grå hår. Jeg striper håret mitt, så de grå som eventuelt kommer, de vil jeg neppe se, og frisøren har fått klar beskjed om og ikke fortelle meg det den dagen hun ser går hår på hodet mitt. Jeg har gode gener der. Pappa hadde ikke grå hår, og min mor på 77 har veldig få grå hår. Kanskje er jeg like heldig.

Årene løper avsted i rekordfart, og vi er heldige som får lov å være med på reisen. Jeg føler meg utrolig takknemlig. Takknemlig for 48 år, alt jeg har opplevd av gode ting, motbakkene som har gjort meg sterkere…hver bursdag som egentlig en stor gave. Det høres veldig rosa, men ingenting er en selvfølge. Ofte griner vi på nesen over å ha blitt et år eldre. Vi skulle ha gjort det motsatte – vi skulle ha feiret, og vært strålende fornøyd! Det er moro å bla i minner, se på gamle bilder, og kjenne glede og takknemlighet…så får vi håpe at det ennå er noen år til jeg hardt og brutalt kanskje må innse at jeg også med tiden vil få rynker og grått hår 🙂

Vinner av sommerblusen er trukket. Den heldige vinneren av sommerblusen fra Zhenzi ble : ANNE KRISTENSEN !! Gratulerer så masse, Anne!! Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Jeg kjenner mange som har slankeoperert seg. Denne uken har jeg truffet på fire bekjente som alle er opererte, og for alle disse er det nå mellom 4-5 år siden operasjon ble gjennomført. Alle med ulikt resultat, men 3 av 4 hadde lagt på seg igjen. 3 av 4 var mer, eller mindre samme størrelse som før de ble operert. Jeg så hvor hardt det gikk inn på de, og jeg så skammen i øynene deres. Alle lurer jo på hvordan de kunne la det skje når de fikk en sjanse til endring.

Grunnen til vektoppgangen er jo ganske enkel. Under inngrepet, så opererer man ikke hodet, og det er jo i hodet det reelle problemet ligger. Når man har  samme hode, og samme tanker også etter operasjonen, så vil de fleste slite. Når man i tillegg ikke er så nøye med kosten, og ikke gidder å være i særlig aktivitet, da sier det seg selv at det vil gå den gale veien.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dere vet at jeg har mine klare meninger om fedmekirurgi, og jeg understreker at jeg har sterke meninger om  operasjonene, og politikken, IKKE personene som gjennomfører en operasjon.  Jeg har vært der selv. Jeg har selv vært så langt nede,  så lei av å mislykkes, så lei av å hate meg selv at jeg hadde fått time til operasjon. At jeg snudde, og valgte å si nei til operasjon betyr ikke at jeg gjorde det eneste riktige. Jeg tok det riktige valget for meg – hver enkelt må ta det valget som er riktig for en selv. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg har likevel rett til å ha sterke meninger om det.

I vår ble den offentliggjort. Verdens største studie, gjennomført av norske forskere om fedmekirurgi. Studien ble offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Jama. I ti år har forskerne ved Sykehuset i Vestfold fulgt nær 2000 pasienter, hvorav halvparten er fedmeoperert og de øvrige overvektige fikk kostholds- og treningsråd. Det overrasker vel ingen, studien viser at fedmekirurgi er den mest effektive behandlingen av sykelig overvekt. Vekttapet hos dem som ble operert var tre til fire ganger så høyt som hos overvektige som slanket seg på vanlig måte.

Selvfølgelig var vekttapet større hos fedmeopererte. Jeg hadde blitt overrasket om undersøkelsen viste det motsatte. Det er vel få fedmeopererte som opplever at man omtrent ikke går ned i vekt. Det er vel også meningen med operasjonen at man opplever ett såpass stort vekttap, og dermed har ett veldig godt utgangspunkt for å kunne klare å holde vekten nede. Det å holde vekten, det er her utfordringen ligger.

Studien viser at medaljen har en bakside. Det som nok overrasket forskerne mest var det faktum at risikoen for å utvikle depresjon var 50 prosent høyere hos dem som fikk fedmeoperasjon i forhold til gruppen som ikke ble operert. Man vet ikke helt hvorfor, men forskerne mener at det kan ha med identitet å gjøre. Kroppen forandrer seg, og man blir på en måte en helt annen person. Mange sliter med å kjenne igjen den tynne kroppen. Jeg tenker også at mange av de fedmeopererte også slet med psykiske utfordringer før operasjonen. Jeg har sagt det så mange ganger, men det er så sant – man opererer ikke hodet. Hodet er akkurat det samme etter en operasjon som før en operasjon. Man har de samme tankene, de samme følelsene. Har man ikke fått ryddet i dette før en operasjon, så vil jo dette være helt likt etter operasjonen også. Det som er forandret er evnen til å miste vekt, men hodet, det henger ikke med.

Studien viser også at fedmeopererte sliter med andre fysiske plager i årene etterpå. Søvnforstyrrelser, sterke magesmerter, gallestein, og tarmslyng. Å bruke smertestillende tabletter er en vanlig ting for mange. Mange må opereres på nytt innen ti år. Studien viser at mange betaler en veldig høy pris for en ny, slank kropp. Fra før av vet man at studier viser at avhengigheten til mat som man ofte har før en operasjon, den blir erstattet av andre avhengigheter som rusavhengighet. Professor Jøran Hjelmesæth ved senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst uttalte i etterkant av studien at det er veldig få korttidskomplikasjoner, dødeligheten er veldig lav. Men langtidskomplikasjonene er det en del av. Likevel er alltid noen som tar risikoen.

Etter ett par år er vel effekten av en operasjon borte, og har man ikke da de riktige, mentale verktøyene, så vil man lett falle tilbake i gamle vaner. Plutselig er man på en plass man har vært før, en plass man ønsket seg bort i fra. Statistikker viser klart at veldig mange slankeopererte havner tilbake på vekta man hadde før operasjon, og gjerne en høyere vekt også. En dansk undersøkelse viser også at to av tre fedmeopererte opplever symptomer som gjør at de tar kontakt med helsevesenet i etterkant av inngrepet. Dette ser man nå også i Norge. Staten understreker at en operasjon skal være aller siste utvei. Hvorfor føles det ikke som om legene som opererer ser på en operasjon som siste utvei? Hvorfor føler man at ” alle ” får det? Jeg er i mot statens løsning på fedmeproblematikken. Jeg ønsker en helt annen behandling av overvekt enn å tukle med et system som fungerer som det skal. Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag.

Jeg håper at norske myndigheter etter hvert gjør som Danmark, og redusere antall slankeoperasjoner. Jeg ønsker at det skal settes inn kruttet på behandling som man selv må delta i. Jeg ønsker en behandling av overvektige hvor det mentale får en stor plass. Hodet først. Jeg ønsker at overvektige skal vise at de ønsker en endring, og jeg ønsker at det skal ta den tiden det trenger. Det er ved å bruke god tid, og få den riktige hjelpen at man kan oppnå en vektreduksjon som varer. Dessuten ønsker jeg at vi skal slutte å jage etter den ” perfekte ” kroppen, og jeg vil vi skal slutte å trekke likhetstegn mellom en slank kropp, og stor lykke. Dette går ikke hånd i hanske. Vi må sortere tanker, og finne svar. Vi må kaste masse tanker, og få nye inn. Vi må akseptere at vekten ikke er oss. All overvekt har en årsak, og finner man årsaken, så knekker man også koden til hvordan man kan få ett lettere, og mye bedre liv. Da er ikke lengre vekten sjefen – da blir du selv sjef i eget hode!

Varmen og finværet ser ut til å fortsette. Tidenes sommer i sør. Ryktene sier den vil gå inn i historiebøkene, og at der er 100 år siden sist vi hadde en slik sommer som dette.

Det er varmt, veldig varmt, og når man i tillegg må gå med tykke kompresjonsstrømper, så er varmen blitt en stor utfordring. Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært den flinkeste jenta i klassen når det kommer til bruken av kompresjonsstrømper til nå i sommer. Jeg har gått en del uten. Noen ganger hovner beina opp med et knips etter jeg tar dem av meg, andre ganger holder de seg fine noe lengre. Om det ikke er etter boken det å ta av seg kompresjon, så må jeg det for å komme meg igjennom disse varme dagene. Jeg tror det er viktig å legge ting opp etter hva som er best for en selv for at hverdagen skal bli best mulig, ikke alltid etter det boka sier.

I dag har jeg tenkt å gi bort en flott gave til en av dere som leser bloggen min. I dag skal jeg gi bort en flott sommerbluse fra Zhenzi. Den er hvit av farge, og har ett nydelig design på ryggen. Masse flotte blonder. Den er så sommerslig og fin. Blusen kan jo fint brukes også andre deler av året. Det står ikke sommer på den selv om den er hvit.

Har du lyst på denne flotte blusen i garderoben din? Du kan bli den heldige. Det eneste du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar på bloggen, og dermed er du automatisk med i trekningen av blusen fra Zhenzi. Du må også huske å skrive i kommentaren hvilken størrelse du bruker, og du må huske å skrive inn epost adressen din slik at jeg kan få tak i deg om du vinner. Zhenzi går fra S til XXL. Jeg bruker M i noe fra Zhenzi. M er da 46/48, og jeg bruker L i noe som da er 50/52.

Håper du får en nydelig søndag hvor du enn er i landet. Vi blogges.