En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

De er store, faktisk kjempestore. Jeg kamuflerer de godt, og enkelte tror nok bare jeg overdriver, men den harde fakta er at  de er unormalt store, og jeg kan ikke gjøre en dritt med det. Det er deprimerende, og det er frustrerende i blant, men jeg har lært meg å akseptere. Dette er en del av meg, og vil alltid være det.

I morgen er det Verdens Lymfødemdag. og verden over vil det settes fokus på sykdommen som absolutt trenger mye mer fokus. Snakk med legen din om lymfødem, det er ikke altfor mye vedkommende har lært om sykdommen i løpet av legestudiet. Det sier mye om hvor lite viktig man synes sykdommen er. Ingen er spesialister innen sykdommen i Norge. Veldig rart når man vet at det er ganske mange som blir rammet av sykdommen. De fleste får lymfødem etter sykdom som har krevd operasjon, men noen er også født med sykdommen. Lymfødem skyldes ofte for dårlig transport av væskeoverskuddet i vevsvæsken. Når væsken blir liggende uten å bli transportert, så dannes ødemet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg ble alvorlig syk i 2002. Jeg fikk kreftdiagnose uten fare for spredning, men en aggressiv type. Det hastet å bli operert, så kun kort tid etterpå ble jeg operert på Radiumhospitalet i Oslo. Akkurat som da jeg tok ut separasjonen, så stod jeg sterkt gjennom krisen. Etter siste kontroll, 5 år etter jeg ble operert, så gråt jeg skikkelig for første gang. Kroppen hadde vært i forsvar i 5 år. Når skuldrene kunne senkes, og jeg kunne puste normalt, vite at jeg var frisk, da gråt jeg, og det i strie strømmer.

Når jeg mange ganger har skrevet at beina mine er som tømmerstokker, så tror nok mange at jeg setter det på spissen, men jeg gjør ikke det. Beina mine er som tømmerstokker. I tillegg har leggene mine vært harde som fy, men med god massasje, og drenasje, med bruk av kompresjon, og med god pleie, så er huden blitt mye bedre. Roseninfeksjoner har jeg hatt i bøtter og spann pga ødemet. Etter hvert som tiden har gått, så har jeg klart å akseptere. Skal store bein stoppe meg for å leve ett fint liv? Absolutt ikke. Jeg har tunge dager hvor jeg er forbanna fordi ingen fortalte meg at lymfødem kunne være en senskade etter kreft, men man kan ikke skru tiden tilbake, så dag for dag, så måtte jeg jobbe med å akseptere, og om jeg ikke alltid aksepterer 100%, så synes jeg at jeg har klart det veldig fint likevel.

Det er ikke bare ” tjukke ” mennesker som har lymfødem. Slanke kvinner, barn, ungdom kan bli rammet. Mange menn blir også rammet av lymfødem. Veldig mange av dem etter prostatakreft.  Det er ikke bare eldre som får lymfødem slik en leser fikk fortalt av sin lege, og det er heller ikke kun de av oss som har hatt kreft som utvikler lymfødem. Det er skremmende hvor lite legestanden vet. Det trengs virkelig økt kompetanse, og i morgen vil det settes fokus på dette. Det er heller ikke kun i beina man kan få lymfødem. Det er nok mest vanlig at ødemet oppstår i armer og bein, men det kan også oppstå i ansikt, hals, ytre kjønnsorganer, rygg eller mage.

Selv om vi har en vei å gå for å øke informasjonen om lymfødem, så er vi utrolig heldige her i Norge. Her får vi den hjelpen vi trenger. Vi får dekket kompresjonsplagg, og andre hjelpemidler som vi trenger. Vi har også spesialutdannede fysioterapeuter som kan gi oss lymfedrenasje. Det er definitivt ikke nok fysioterapeuter som har tatt denne tilleggsutdannelsen, så man må absolutt jobbe med å få utdannet flere, men vi har et godt behandlingstilbud. Det er veldig mange land som ikke har et slikt tilbud som det vi har. Vi trenger ikke gå lengre enn til noen av våre nordiske naboland. Så heldige, det er vi.

Jeg har en blanding av både lipødem, og lymfødem, kalt lipolymfødem. Det har tatt meg LANG tid å akseptere sykdommen, og at dette er en del av meg. Hverdagen min består i kompresjon på beina, hver eneste dag, året rundt. Det er blitt en vane, men jeg blir lei av de, og da kaster jeg de vegg i mellom, og nyter deilige timer uten… men når jeg ikke har kompresjon, så sprenger det godt, og jeg hovner opp veldig fort. Da er det faktisk en helt nydelig følelse å ta på seg kompresjonsstrømpene igjen.  Om nettene sover jeg med nattstrømper, og det høres nok ubehagelig ut, men det er akkurat det motsatte : nattstrømpene er behagelige, og gode å ha på seg. En gang i uken får jeg lymfedrenasje, en behandling som betyr mye for meg, og ikke minst for beina mine.  Jeg føler meg utrolig heldig som bor her jeg bor, og som kan få ett slikt flott tilbud som igjen kan lette min hverdag.

Hverdagen med lipødem/lymfeødem kan være utfordrende i blant. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere. Men når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg faktisk er. Operasjonen i 2002 ble en solskinnshistorie som fort kunne blitt det motsatte. Jeg fungerer helt fint selv selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, beina er sterke som fy, så egentlig bør jeg smile.

Lurer du på hva symptomene på lymfødem er?

Kjenner du igjen en del av symptomene, enten på deg selv, eller noen nær deg, prat med fastlegen, eller ta kontakt med en fysioteraput med spesialkompetanse.

I morgen, på Verdens Lymfødemdag, og i hele mars måned, så settes det viktig fokus på en sykdom som kan ramme mange. Her i Norge må fokuset være på kunnskap, og at viktig informasjon om lymfødem blir gitt av helsepersonell til pasientene. Vi må også få flere spesialutdannede fysioterapeuter.

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag.

Det er snart to år siden jeg skrev på bloggen min om intensivsykepleieres holdninger til å pleie overvektige pasienter. Intensivsykepleiere som kviet seg for å pleie oss overvektige. Jeg husker at jeg etter blogginnlegget fikk masse tilbakemeldinger fra dere som følger bloggen, og som har opplevd akkurat de samme negative tingene som også jeg har opplevd i helsevesenet. Det er så uendelig trist, og det er en stor skam at overvektige blir behandlet så dårlig i norsk helsevesen. Det er en stor skam at pleiere, og leger mener at vi overvektige ikke skal ha rett til samme behandling som alle andre. Det er jo nesten ikke til å tro at personer som skal ta vare på andre mennesker har slike holdninger. Er det et sted man burde møte forståelse, medmenneskelighet og respekt, så er det jo nettopp i helsevesenet. Det er trist at personer som skal vise omsorg ,respekt og empati ikke mestrer en av de viktigste oppgavene de har. I helsevesenet burde man faktisk ikke være så enkle at man står for de samme holdningene som man finner hos så mange andre i samfunnet. I helsevesenet burde man vite at ikke all sykdom og helsemessige utfordringer skyldes overvekten. Man kan faktisk bli syke, og få utfordringer av helt andre grunner også enn vekten vår.

Stigmatisering av overvektige, det er et virkelig stort problem i samfunnet vårt. Den dårlige behandlingen som finnes i helsevesenet, den finnes også mange andre steder. Den finnes også hos arbeidsgivere som skal ansatte nye folk. Studier viser at arbeidsgivere har en tendens til å velge bort tjukke mennesker ved ansettelser. Erting og mobbing for å være tjukk er en av de få tingene som man fortsatt ser gjennom fingrene på. Stigmatisering og mobbing finnes også i stort omfang i sosiale medier.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor er det sånn, og vil man noen gang få bort all stigmatiseringen. Til det siste punktet vil jeg si nei. Man vil aldri få dette helt bort, men man må jobbe for å sette fokus i håp om at vi kan få positive endringer. Det er så viktig at man snakker om dette. Det må en holdningsendring til både i norsk helsevesen, i næringslivet og i samfunnet generelt. Vi overvektige skal som alle andre føle oss trygge på at vi alltid får den behandlingen vi skal ha, og at vi blir behandlet med respekt og forståelse. Hvorfor blir vi sett på som dårligere mennesker. I følge pleiere er vi selv skyld i den overvekten vi bærer. Er det mulig? Når ble teamet overvekt så enkelt?

For en stund siden så var jeg en av to som var i møte med Kristiansand Kommune i håp om at kommunen ville sitte ned med oss for å diskutere hva som skal til for at overvektige kan få en bedre hverdag. Vi ble veldig godt mottatt av varaordføreren i byen, og han gjorde en jobb for å trekke i en del tråder i håp om å få til noe. Jeg ønsker jo et helhetlig tilbud til overvektige i kommunen hvor man bor for å slippe å operere, og for å slippe å reise bort på diverse opphold. Det er mange pasientgrupper som får et slikt tilbud, men overvektige har ikke samme tilbud enda vi vet at fedmeproblematikken øker. Hvorfor kan ikke da overvektige få et helhetlig tilbud på lik linke med så mange andre pasienter? Det skrikes om at vi må gjøre noe med den økende fedmeproblematikken, men hva gjør man i foruten å skrike om at noe må gjøres?

I Kristiansand Kommune så ville ikke helseavdelingen snakke med oss. De hadde ikke tid, og ikke penger. Ingen stor overraskelse akkurat . Det er sikkert like mye snakk og lite handling her i kommunen som i andre kommuner, og som det er hos helsepolitikere. Men, noe positivt har kommet ut av vår henvendelse til kommunen. Sammen med vedkommende som har ansvar for likestilling og inkludering i kommunen, så skal vi nå prøve å sette fokus. Hvordan er det å være overvektig i samfunnet? Hvordan opplever vi stigmatiseringen ? Hvor er det skoen trykker, og hva trenger vi for å få en bedre hverdag? Dette kan ikke vi alene fortelle, så jeg håper mange vil være med å være å fortelle om deres opplevelser når vi starter arbeidet. Vi håper å få høre mange stemmer, og mange historier.

Jeg er spent på hva vi kan få til, for at dette er et viktig arbeid, det er det ingen tvil om. At overvekt er selvforskyldt, er det faktisk så enkelt?  At alle har et ansvar for eget liv, og egen kropp, det er det ingen tvil om…men bak enhver overvekt, så ligger det en årsak. Det handler ikke om late, dumme, og viljeløse mennesker. Det handler om mennesker med historier. For mange er dette historier som har preget livene på en vond måte. Det handler om at mennesker ikke er kropp. Det handler om å akseptere.

Jeg vil til slutt legge til at det heldigvis også er engler i norsk helsevesen. Personer som setter deres ære i å behandle alle mennesker med respekt, faglighet og ikke minst god omsorg. Heldigvis har jeg møtt de også både blant pleier og leger. Den største engelen jeg noen gang har møtt var en lege ved kvinneavdelingen på Sørlandet Sykehus. Er evig takknemlig for at det var nettopp han jeg møtte da jeg ble kreftsyk for de årene tilbake. For en lege, og for et menneske. Hans fokus var på å få meg frisk, og nevnte aldri vekten min med et ord. Også når jeg ble operert for nyrestein i april i fjor, så møtte jeg engler i grønt og hvitt. Så alt er ikke mørkt, verken i helsevesenet, næringslivet eller i samfunnet generelt, men vi har likevel en STOR jobb å gjøre.

Nyt lørdagen. Jeg har hatt ei god kondisjonsøkt på treningssenteret. Resten av dagen blir det litt diverse, men mye av lørdagen går nok til Fiken, kvitteringer og regnskap. Vi blogges i morgen.

Vi tjukke, vi er skikkelig dumme. Sannheten er vel en helt annen, men vi tjukke, vi blir sett på som dumme. Bedrevitere, nett troll og tjukkehatere har alltid assosiert oss tjukke som mennesker med lav IQ. Kanskje mener de vi har lav IQ fordi vi ikke skjønner at vi hadde blitt tynne om vi hadde hørt på deres råd om å spise mindre, og trene mer. Vi har lav IQ fordi vi ikke har knekt koden for å bli tynne. Kanskje må vi spørre hvem som faktisk har lav IQ når noen tror at oppskriften er så enkel. Hadde den vært så enkel, så hadde vi ikke hatt overvekt.

Fedmeforsker Erik Hemmingsson er veldig klar når han understreker at høy vekt ikke er roten til all dårlig helse. Han peker på vektmobbing, diskriminering og sosial avstraffelse som viktige årsaker til sykdom hos tjukke mennesker. Sammen med Stina Wollter har Hemmingsson samlet flere historier i forbindelse med boka «Krigen mot kroppen». Han sier at hetsen av tjukke mennesker er akseptert, og det er utbredt. Hetsen skjer i sosiale medier, i helsevesenet og i arbeidslivet…det skjer overalt og uten at vi en gang tenker over det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er sikkert mange flere enn meg som har opplevd hvor dårlig helsevesenet behandler oss overvektige. Uansett hva man kommer med, så kan du være sikker på at vekten får skylden. En person som er overvektig kan få beskjed av legen sin om å gå ned i vekt når personen har oppsøkt vedkommende om alt fra propper i ørene til fotsopp.

I kulturen og underholdningsbransjen blir tjukke mennesker tradisjonelt og veldig stereotypt framstilt som glade, late og litt dumme. Og det er også studier som viser at arbeidsgivere har en tendens til å velge bort tjukke mennesker ved ansettelser. Erting og mobbing for å være tjukk er en av de få tingene som man fortsatt ser gjennom fingrene på. Det er helt greit å snakke ned overvektige. Det er greit å slenge kommentarer og stygge blikk. Det er helt ålreit å henge over handlevogna mi for å se om man kan finne årsaker der til at jeg er tjukk. Klart det er helt ålreit så lenge vi er så dumme som vi er.

Det er ingen tvil om at overvekt kan gi helseutfordringer, men der er også Erik Hemmingsson veldig klar. Selv om overvekt kan gi helseproblemer, og sykdommer, så betyr ikke at alle som er overvektige og tjukke blir syke av det før eller siden. Det betyr heller ikke at tynne mennesker er skånet for sykdommene. Men det som alle de blinkende varsellampene om risiko ved overvekt hovedsakelig gjør, er å skape unødvendig angst. –  Det er komplett urimelig å definere en tung kropp som en sykdom, sier fedmeforsker Erik Hemmingsson. Det er mange tjukke mennesker som har utmerket helse og lever veldig sunt, sier han. Likevel kan den overvektige få velmente råd om å spise mindre og bevege seg mer, noe som bare gjør det verre. Da er vi tilbake til starten av blogginnlegget mitt, nemlig at vektmobbing, diskriminering og sosial avstraffelse er en viktig årsak til at tykke mennesker generelt har økt forekomst av visse sykdommer.

Hemmingsson mener at det i dag er en viss økning i bevisstheten om at fedme ikke trenger å være et helseproblem, men han synes disse framskrittene mot aksept går veldig sakte. Han mener det er helt nødvendig med et nytt syn på vekt generelt – og overvekt spesielt. Så lenge vi ser på en stor kropp som et problem, så blir den det.

Hemmingson sier det så flott : – ” Vi burde feire kroppen for det miraklet den faktisk er, i stedet for å gå rundt og være misfornøyd med den.” Kanskje er det noe vi bør ta til oss både du og jeg….veldig vanskelig synes jeg, men så utrolig viktig.

Go’ søndag! Vi blogges til lørdag!

Om jeg må velge, så vil jeg heller kalles tjukk enn enorm. I en perfekt verden, så brukte vi ingen av disse ordene for å beskrive et annet menneske. Men når diskusjonen nå er oppe, så er jeg ikke i tvil : jeg vil heller kalles tjukk en enorm. Enorm er jo helt forferdelig. Det er jo større enn størst liksom. Plutselig blir man sammenlignet med et fjell feks. Jeg tviler på at overvektige vil føle at boken er mindre støtende når den blir endret, men det er nok heller ikke tjukke folk som har reagert på at ordet tjukk blir brukt.

Diskusjonen raser rundt endringer som nå skal gjøres i Roald Dahl sine barnebøker. Roald Dahls flotte barnebøker skal strippes for ord som kan være støtende og krenkende. Det skal visstnok gjøres mange endringer. Listen er lang, men det er helst ord som beskriver folks utseende som skal lukes bort. I ” Charlie og sjokoladefabrikken “, så blir vi kjent med  Augustus Gloop. I boken blir Augustus omtalt som ” fat “, altså tjukk. Nå skal han fremover omtales som  «enormous», altså enorm. Stakkars Augustus. Hva er det som skjer egentlig ? Alt er jo krenkende for tiden. Jeg har full forståelse for at enkelte ord faktisk er krenkende, og innmari stygge, og at de skal bort, men noen ord blir for det dumt å skrike om.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kan leve godt med at jeg er tjukk, jeg er tjukk, men jeg foretrekker overvektig. Det er ordet jeg selv bruker, men jeg blir ikke krenket av å høre ordet tjukk. Tynn og tjukk, ikke noe krenkende ved disse ordene. Det er ord vi er vant med, normale ord som vi har et forhold til. Feit derimot, det er et ord som hører inn under kategorien stygge ord. Feit er et ord jeg ser litt rødt når jeg hører. Da kan blodtrykket stige. Jeg blir såret av å bli kalt feit, og sint når noen beskriver andre mennesker ved å kalle de feite. Nå har jeg heldigvis ikke blitt kalt feit på mange år, men hadde det vært ordet feit som skulle fjernes, så kunne jeg kanskje hatt mer forståelse for det, men ikke tjukk, det tror jeg alle overvektige mener er helt innafor. Samtidig, dersom man har behov for å beskrive en person som kjemper en kamp med vekten, så kan man jo bruke ordet overvektig.

Jeg har vel aldri helt skjønt hvorfor noen har behov for å beskrive andres utseende, og det er jo dessverre ofte vi overvektige som folk elsker å beskrive med mindre fine ord. Jeg kjenner at det kanskje nå snart er på tide å sette litt fokus på den stigmatiseringen som er av overvektige. Ikke at debatten rundt endringene i Roald Dahls barnebøker handler om det, men når debatten kom opp, så tenker man mye. Tjukk kan være et helt greit ord å bruke dersom man bruker det uten at det er noe negativitet rundt det. Det er veldig stor forskjell på hvordan man bruker ord.

Å beskrive noen som «enormously fat» slik Roald Dahl gjorde, det er fornærmende, men det var sånn han var. Han hadde vel ikke en veldig sympatisk personlighet, men blir det riktig å endre hans verk, og hans ord? Kanskje blir det mer viktig å snakke sammen om betydningen av ord, og hvordan man bruker ord.

Formfull og stolt, slik liker jeg å beskrive meg selv selv om jeg noen dager inne i hodet mitt føler meg feit…og tjukk, men det er inne i mitt hode. Hva som er inne i andres hoder, det har ingen noe med, men å bruke mindre fine ord overfor andre mennesker, det bør vi faktisk føle oss for gode til å bruke. Jeg tror ingen hadde likt å bli kalt et mindre pent ord uansett hva det måtte gjelde rundt ens egen kropp. Noe å tenke på det og.

Ha en nydelig lørdag. Her hos meg har jeg besøk av prinsene mine. Jeg føler meg så heldig som har to så flotte gutter i livet mitt. I dag skal vi på Kilden for å se dukketeateret ” Baldrian og Musa ” – det gleder vi oss masse til. Vi blogges i morgen.

” Curvy and proud “

Det å føle seg elegant, og flott, kanskje også litt sexy, det er en viktig følelse å kjenne på. Nå tror jeg ikke alle kjenner på den følelsen hver dag, men det å kjenne på den i blant, det er så viktig for selvfølelsen. Vi er så mange som er innmari flinke til å fokusere på det negative. Så det å se seg i speilet, og føle seg flott, den følelsen er god altså.

Det er sikkert mye som får frem den følelsen i oss. For meg er det nok ofte klær, og tilbehør, eller at jeg er fornøyd med sminke, og hår. For mange som har en spesiell en i livet sitt, så er det nok følelsen av å bety noe, det å bli elsket og ivaretatt. Akkurat nå skal jeg holde meg til de andre tingene mens jeg venter på mannen i mitt liv. Selv om det å elske seg selv klart også gir en god følelse.

Jeg har skrevet mye om strømpebuksemarerittet, og jeg har skrevet om lykken jeg opplevde når jeg fant de perfekte strømpebuksene til mine bein, og min kropp. Jeg har kommet med mange stygge gloser, og grått tårer av fortvilelse fordi strømpebukser aldri har passet. Ikke de billige, og ikke de dyreste. Alle rullet ned. Enten lå de under magen, eller på lårene…visst de i det hele tatt var hele, for mange raknet i jobben med å få de opp over legger og lår. Det er slutt på strømpebuksemarerittet nå som jeg har fått de fantastiske super stretch strømpebuksene inn i nettbutikken min.

Men jeg skal skrive om noe annet i dag enn strømpebukser. Det er i samme gate, men i dag vil jeg snakke litt om stay ups. Stay ups er som strømpebukser. De kan fort også bli et mareritt om man ikke finner riktig størrelse, og om de ikke har gode silikonbånd øverst som gjør jobben sin med å holde de oppe, hele dagen.

Stay ups, det liker jeg. Det er pent, elegant, og sexy. Jeg liker også å ha de på. Det og kunne bytte på å bruke stay ups, og strømpebukser, det liker jeg. Mange tenker nok gnissing mellom beina når de tenker stay ups, men det har ikke skjedd for min del med disse jeg bruker. Ofte går de såpass høyt opp at strømpene møter hverandre, og ikke lårene.

Da jeg startet nettbutikken min i oktober, så har det vært viktig for meg å også hjelpe en del som har utfordringer. Strømpebukser, og strømper var en ting som har vært viktig for meg. Jeg har nå feks kunder som ikke har hatt på seg strømpebukser på 25-30 år. Sånt varmer hjertet. Det samme gjelder bukser med vidde, og overdeler som har litt vidde på armene.

Det å ta inn stay ups, det var også noe jeg ønsket, så jeg fikk tilsendt prøver slik at jeg kunne teste de på mine bein. Det er viktig og kunne stå for det man selger. Stay up’ene var slik jeg ønsket at de skulle være. Så denne uken fikk jeg nye varer fra England til nettbutikken, og deriblant, så fikk jeg også stay ups. Det er ikke lett å finne stay ups til oss kvinner med kurver som har god kvalitet, som har masse stretch og en veldig god passform. Derfor er jeg stolt og glad over å ha fått nettopp slike stay ups inn i nettbutikken min.

Stay up er veldig pent spør du meg. Det er elegant og sexy. Stay up’ene i nettbutikken, de går høyt opp, og de har en veldig fin, og bred kant øverst med lekre blonder. Strømpene er i 40 denier. De ser flotte ut, og de har komforten som de skal ha.

For meg som har slitt så mye som jeg har med å finne gode strømpebukser, og strømper, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper, og strømpebukser som sitter så perfekt. Nå slipper jeg all frustrasjon og fortvilelse. Stay up strømpene sitter som et skudd. Strømpene sklir lett over tømmerstokk leggene mine, de sklir elegant oppover lårene, og stopper der de skal. Jeg sliter ikke et sekund. De har så god stretch. Blondekanten er lekker, sexy, og den sitter. Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Jeg føler jeg må kaste både strømpebukser, og knestrømper etter en gangs bruk. Disse strømpene brukte jeg flere ganger før jeg så at der var kommet et hull i de. Da hadde jeg labbet rundt uten sko i trapper, og på gulv.

Stay up’ene kommer fra str. XL – 5 XL. Vi har jo veldig ulike kropper, men jeg tenker at de da starter på str. 42, og går opp til str. 56/58. Jeg har størrelsesguide i nettbutikken, men spør om du lurer på noe. Jeg bestiller mine stay up’s i str. 5 som da er største størrelse. Jeg kunne nok hatt 4 også, men for å være sikker, så går jeg for 5.

https://enstorrelseforstor.no/

Det er lov å føle seg flott, elegant og sexy….på alle måter. Vi blogges til lørdag!

Forbaska lymfebein!

Vi har alle vårt. Vi har alle drittdager, og utfordrende dager. For min del, så er det helst lymfebeina, eller tømmerstokkene som jeg kaller de, som lager litt utfordringer for meg i blant. Sånn er det bare i blant, men det går heldigvis i perioder, og de utfordrende periodene er færre enn de gode. Noen dager så føler jeg at jeg går på skyer fordi lymfebeina er så gode. De dagene er fantastiske. Så er det dager hvor vi krangler litt, og beina ikke helt vil samarbeide. Kanskje har jeg utfordret beina litt, og får betalt for det i etterkant. Jeg vet at jeg ikke er alene med slike lymfeutfordringer, og når man da har både lipødem, og lymfødem, så kjenner man nok ekstra på det i blant.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forrige helg innviet vi årskortene våre i Dyreparken. Vi, det er datter og prinsene, og meg da. Dyreparken er fantastisk året rundt. For en flott park vi har så nærme. Når man har årskort, så trenger man ikke haste rundt hele parken på en dag. Man kan ta litt og litt, og det er veldig fint. Det var nok mest dyra som stod i fokus forrige helg. Guttene er veldig glad i Nordisk Villmark, og løvene…og tigerne…og så klart Kutoppen. Vi hadde så mange fine timer i parken, og selv om vi ikke var rundt hele parken, så ble det 5 timer gåing, og mange tusen skritt. Det går veldig fint for beina mine når man trasker rundt, tempoet er kanskje ikke noe å skryte av, men i det jeg setter meg ned hjemme, så er det noe som skjer. Da merker jeg at jeg har vandret rundt i mange timer. Lymfebeina blir slitne, og de blir vonde. Man vil helst sitte akkurat der man satt seg ned, og bli der. Og trappene til 2.etasje, de er ikke så moro å gå når beina er som de er. Dagen etter parkturen, så er beina fortsatt vonde, og tunge, og med en søndag hvor jeg var på beina hele dagen, så ble det to dager med mange skritt. Så to dager ble mye for lymfebeina mine, men jeg må bare være i aktivitet likevel.

Når lymfebeina krangler, og er vonde og tunge, så frister det ikke med trening, men det er nettopp da det er uhyre viktig å komme seg på trening. Beina har så godt av å trene, og de føles mye bedre når jeg har gjennomført ei god treningsøkt på sykkel, eller mølle. I går var kroppen ikke klar for noen styrkeøkt kjente jeg, men styrkeøkt var planlagt, og da er det den deiligste følelsen når jeg gjennomfører, og vinner over hodet. Og det aller beste, det er å kjenne hvor mye bedre kroppen er etter ei treningsøkt enn før jeg starter. Så at lymfebeina mine har innmari godt av å trene, det er det ingen som helst tvil om.  Noen mener at man skal være forsiktig med for tung trening når man har lymfødem, men jeg er ikke enig. Joda, man kjenner det når man trener, iallefall i blant. Det er ekstra tungt når beina ikke vil samarbeide, men jeg vet hvor mye bedre det er etterpå. Den følelsen er verdt hele den tunge treningsøkta. Jeg merker utrolig godt at jeg med lymfødem har mye bedre dager når jeg trener godt. Så om noen sier nei, så sier jeg ja. Ja til trening også med lymfødem. Ja til den treningen som passer deg, og som du trives med. Ingen skal si til meg at treningen jeg gjør er feil. For jeg liker treningen, og beina mine liker den. Det er da det som betyr noe?

Vonde og tunge lymfebein har jeg hatt siden besøket i Dyreparken, men jeg trøster meg med at det kun er i korte perioder, og jeg er vant til at det blir sånn etter lengre turer og mange skritt. Og selv om beina er vonde noen dager etterpå, så vil jeg ikke være så fine turer foruten. Det å se gleden, iveren og nysgjerrigheten hos guttene når vi er i dyreparken, ja, da kan beina bare være vonde etterpå. Nå som vi ikke har vinter her i sør, så tenker jeg at turer ute også stå for tur. Jeg må ut mer, og bruke beina.

Kompresjonsstrømpene jeg bruker til vanlig, når det ikke er sommer, de har kompresjonsgrad 3. Høyeste kompresjonsgrad er 4. Strømpene jeg hadde før gikk til knærne. De samarbeidet jeg ikke så godt med. Vi var ikke gode venner. Kanskje, og mest sannsynlig, så er det mine bein som har skylden for at de skled, og ikke strømpene i seg selv, men det er fint å gi skylden på noen andre som ikke kan protestere. Så fikk jeg lårstrømper. En helt ny verden. Lårstrømper med dobbel silikonkant øverst. Sitter som et skudd, faktisk behagelige å ha på seg, og jeg føler absolutt at jeg mangler noe om jeg går en dag uten. Jeg er blitt god venn med lårstrømpene, og de gir den gode kompresjonen jeg trenger.

Når jeg er dritt lei kompresjonsgrad 3, så tar jeg på meg kompresjonsgrad 2. De er tynnere, og enda mer behagelig å ha på seg. De gir ikke like god kompresjon, men det er mine bein og meg som bestemmer. Så blir det de de tynnere lårstrømpene, så blir det akkurat de. Det er også disse tynnere jeg bruker på sommeren, og på trening.Og tenk deg den deiligste følelsen når jeg bare  vrenger de av meg når jeg blir skikkelig drittlei. Om kvelden, så vrenger jeg av meg strømpene, uansett om jeg sikkert ikke skal akkurat det. Men da er beina er fri for en liten stund, og det er en herlig følelse.

I dag var jeg på trening kl.0645. Jeg hadde treningssenteret alene sammen med en annen person. Det er helt innafor. Jeg fikk syklet ei mil, og beina kjennes mye bedre ut enn for et par dager siden. Så trening for meg, og lymfebeina, det er gull.

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen.

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre har alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. De siste årene har jeg vært flink til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det!

På en del områder, så er jeg innmari flink til å ta vare på meg selv. Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En annen ting jeg er veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, det er å ta fotpleie. Jeg har en fast fotterapeut som jeg går til ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene skal fungere gjennom hele livet, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som sliter med lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være bevisst på.

Her i Kristiansand så har vi en fotterapiskole, og elevene der er godt i gang med sin utdannelse for å bli fotterapeuter. Det som er veldig fint med å ha en fotterapiskole her i byen, det er at man har mulighet til å dra dit for å få behandlinger av elevene. Man betaler en brøkdel av det man betaler ved en salong, og elevene får viktig erfaring under utdannelsen.

Jeg har vært på fotterapiskolen en gang tidligere, og denne uken var jeg tilbake for å få behandling. Erfaringene jeg hadde fra første besøk var så positive at jeg gjerne tok en ny behandling. Jeg var veldig spent  likevel, men elevene er jo godt i gang med utdannelsen sin samt at der også er lærere til stede når elevene har kunder. Lærerne følger med, og sjekker føttene når behandlingen er over. Føttene blir studert nøye, og man har en samtale rundt utfordringer, og eventuelt medisiner om det er aktuelt. Jeg kan med en gang si at jeg igjen var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Eleven var så utrolig nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt. Det ble også oppdaget en ødelagt negl som ble fikset, og som de ønsket å følge opp igjen om 6 uker. Eleven var så behagelig, utrolig hyggelig. Jeg følte meg komfortabel selv om jeg alltid tenker på tømmerstokkene mine når jeg er til behandling på steder, og hos behandlere som jeg ikke har vært hos før. Men jeg er så utrolig fornøyd, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene var klippet, hud var tatt bort under, og rundt neglene, hard hud var borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med en helt fantastisk fotmassasje. Fotmassasje er så nydelig! Massasje får man når man går på en klinikk også, men her på skolen, så fikk man en lang massasje av føttene, og det var en himmelsk avslutning på behandlingen.

Føttene er som nye, så nå burde neglene lakkes. Så til dere som bor her i Kristiansand, eller et sted hvor dere har en fotterapiskole, benytt dere av behandlingene som blir gitt av elevene der. Det er viktig erfaring for elevene, det er trygt, og mitt resultat er jeg altså strålende fornøyd med. Eleven jeg hadde blir garantert en utrolig dyktig fotterapeut. Man betaler også kun en liten sum for behandlingen som blir gitt.

Nyt søndagen, og gratulerer med dagen til alle flotte mødre!!

Jeg er nok ingen kjoledame. Det er ikke ofte det har vært kjoler på min kropp. Det handler om at jeg nok vil gjemme lymfødemleggene så godt jeg kan, og skal de gjemmes, så må jeg ha på meg en kjole som er fotsid. Jeg har ikke hatt så lyst til å vise verken leggene, eller kompresjonsstrømpene. Og det er trist, for der er så mange flotte kjoler, og det er jo stort sett utrolig deilig å gå i kjole, og innmari fint.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har prøvd å snu tankegangen noen ganger fordi jeg kan gå i kjole. Det er bare hodet som hele tiden skal fortelle meg det motsatte. Jeg må riktignok ha lengde på kjolen, men det er jo mange kjoler som har en god lengde. Så nå skal jeg igjen prøve å snu tankene mine litt og forsøke å gå litt i kjole. Litt sånn skritt for skritt, og ikke bare på terrassen om sommeren slik jeg har pleid å gjøre det. Kjole er så fint at nå må jeg prøve meg litt. Når jeg i tillegg selger flere flotte kjoler i nettbutikken min, så må jeg jo vise de.

I dag må jeg bare vise dere en helt nydelig kjole. Den er nok for dere som liker farger, og og mye design. I dette tilfellet, blomster. Jeg elsker den kjolen! Denne har jeg lyst til å sprade rundt i når det blir vår og sommer. Den har en god lengde, så den tror jeg kan bli flott! Kjolen heter Sissi, og har et nydelig design med masse blomster i nydelige farger. Utrolig behagelig stoff er det og i den. Kjolen går fra str. S som er 42/44, og til str. XL som er 54/56.

For dere som likte printet og fargene, så kan man også få bukser som er helt like. jeg skulle så ønske at mine bein passet i disse buksene. Dette er en såkalt loose bukse, den skal være litt sånn løs, og den har 7/8 lengde. Strikk i livet, og mansjetter nederst på beina. Jeg blir så glad når jeg ser designet og fargene.

Jeg vet at ikke alle er like glad i farger og mønster, og jeg har heldigvis tatt hensyn til det også når jeg velger klær til nettbutikken min. Men i dag blir det nok litt farger, litt blomster og litt sommerfugler. Ja, for sommerfugler, det preger også noen av plaggene i vårkolleksjonen til Studio. Jeg har gledet meg så til å få inn softshelljakken ” Lotte ” i nettbutikken. Jeg fikk den inn for få dager siden, og jeg har solgt mye av den allerede. Denne er definitivt ei jakke som selger veldig bra. Softshelljakker er ofte laget i lette materialer som gir god vindbeskyttelse. Jakkene er vannavvisende, og de puster. Softshelljakker er fine jakker både vår, sommer og høst. ” Lotte ” softshelljakke, det er en jakke som kommer igjen sesong etter sesong, men i ulikt design, og farger. Denne våren kommer ” Lotte ” med et helt nydelig sommerfuglprint, og i flotte farger. Jakken har hette, og gode lommer. Den er så nydelig, og kunder som har bestilt den, de er så fornøyde. Og liker du sommerfugler, så har jeg også fått inn en flott tunika med sommerfuglmotiv som heter ” Irene.”

Jeg har også lyst til å vise to t-skjorter i dag som faktisk har en ganske god armlengde, og en god armlengde, det er det mange av oss som synes er viktig. T-skjortene kommer fra Studio de også, og det heter ” Lykke.” T-skjortene kommer i rosa, og turkis. To helt nydelige farger. Lengden på t-skjortene er innafor synes jeg, og armlengden, den er også godkjent synes jeg. Det spørs hvor langt ned du ønsker at armen skal gå selvsagt, men jeg synes man får skjult det man vil med disse t-skjortene her. T-skjortene koster 599,50 kr. Man kan omtrent ha alt av bukser til disse t-skjortene, og man kan ha skjørt selvsagt, og shorts når sommeren kommer. Blomsterbuksen, Gudrun som jeg viste helt i starten, den er flott til disse. Husk at alle plaggene går fra str. 42/44 – 54/56. Klikk deg inn på lenken for å komme til nettbutikken.

https://enstorrelseforstor.no/

I helgen er prinsene her hos meg sammen med mammaen deres. I dag skal vi en tur i Dyreparken. Guttene fikk årskort til jul, så i dag skal vi alle fire innvie årskortene våre.

Ha en nydelig lørdag. Vi blogges i morgen!

Jeg er nok ingen kjoledame. Det er ikke ofte det har vært kjoler på min kropp. Det handler om at jeg nok vil gjemme lymfødemleggene så godt jeg kan, og skal de gjemmes, så må jeg ha på meg en kjole som er fotsid. Jeg har ikke hatt så lyst til å vise verken leggene, eller kompresjonsstrømpene. Og det er trist, for der er så mange flotte kjoler, og det er jo stort sett utrolig deilig å gå i kjole, og innmari fint.

Jeg har prøvd å snu tankegangen noen ganger fordi jeg kan gå i kjole. Det er bare hodet som hele tiden skal fortelle meg det motsatte. Jeg må riktignok ha lengde på kjolen, men det er jo mange kjoler som har en god lengde. Så nå skal jeg igjen prøve å snu tankene mine litt og forsøke å gå litt i kjole. Litt sånn skritt for skritt, og ikke bare på terrassen om sommeren slik jeg har pleid å gjøre det. Kjole er så fint at nå må jeg prøve meg litt. Når jeg i tillegg selger flere flotte kjoler i nettbutikken min, så må jeg jo vise de.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag må jeg bare vise dere en helt nydelig kjole. Den er nok for dere som liker farger, og og mye design. I dette tilfellet, blomster. Jeg elsker den kjolen! Denne har jeg lyst til å sprade rundt i når det blir vår og sommer. Den har en god lengde, så den tror jeg kan bli flott! Kjolen heter Sissi, og har et nydelig design med masse blomster i nydelige farger. Utrolig behagelig stoff er det og i den. Kjolen går fra str. S som er 42/44, og til str. XL som er 54/56.

For dere som likte printet og fargene, så kan man også få bukser som er helt like. jeg skulle så ønske at mine bein passet i disse buksene. Dette er en såkalt loose bukse, den skal være litt sånn løs, og den har 7/8 lengde. Strikk i livet, og mansjetter nederst på beina. Jeg blir så glad når jeg ser designet og fargene.

Jeg vet at ikke alle er like glad i farger og mønster, og jeg har heldigvis tatt hensyn til det også når jeg velger klær til nettbutikken min. Men i dag blir det nok litt farger, litt blomster og litt sommerfugler. Ja, for sommerfugler, det preger også noen av plaggene i vårkolleksjonen til Studio. Jeg har gledet meg så til å få inn softshelljakken ” Lotte ” i nettbutikken. Jeg fikk den inn for få dager siden, og jeg har solgt mye av den allerede. Denne er definitivt ei jakke som selger veldig bra. Softshelljakker er ofte laget i lette materialer som gir god vindbeskyttelse. Jakkene er vannavvisende, og de puster. Softshelljakker er fine jakker både vår, sommer og høst. ” Lotte ” softshelljakke, det er en jakke som kommer igjen sesong etter sesong, men i ulikt design, og farger. Denne våren kommer ” Lotte ” med et helt nydelig sommerfuglprint, og i flotte farger. Jakken har hette, og gode lommer. Den er så nydelig, og kunder som har bestilt den, de er så fornøyde. Og liker du sommerfugler, så har jeg også fått inn en flott tunika med sommerfuglmotiv som heter ” Irene.”

Jeg har også lyst til å vise to t-skjorter i dag som faktisk har en ganske god armlengde, og en god armlengde, det er det mange av oss som synes er viktig. T-skjortene kommer fra Studio de også, og det heter ” Lykke.” T-skjortene kommer i rosa, og turkis. To helt nydelige farger. Lengden på t-skjortene er innafor synes jeg, og armlengden, den er også godkjent synes jeg. Det spørs hvor langt ned du ønsker at armen skal gå selvsagt, men jeg synes man får skjult det man vil med disse t-skjortene her. T-skjortene koster 599,50 kr. Man kan omtrent ha alt av bukser til disse t-skjortene, og man kan ha skjørt selvsagt, og shorts når sommeren kommer. Blomsterbuksen, Gudrun som jeg viste helt i starten, den er flott til disse. Husk at alle plaggene går fra str. 42/44 – 54/56. Klikk deg inn på lenken for å komme til nettbutikken.

https://enstorrelseforstor.no/

I helgen er prinsene her hos meg sammen med mammaen deres. I dag skal vi en tur i Dyreparken. Guttene fikk årskort til jul, så i dag skal vi alle fire innvie årskortene våre.

Ha en nydelig lørdag. Vi blogges i morgen!

Landsforeningen for overvektige mener at en egen “godterilov” er på sin plass. Bakgrunnen for dette er forslaget fra klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør om å forby salg av store sjokoladeplater. Sundfør ønsker regler for hvor store sjokoladeplatene og potetgullposene kan være. Hun er rett og slett kritisk til størrelsen på de ulike godteposene som selges i butikkene. Landsforeningen for overvektiges leder er enig med Sundfør, og mener at ved å regulere hvor store porsjoner det er lov å selge, så vil det gjøre folk mer bevisst på helsedimensjonen av dette.

Jeg forstår bakgrunnen for Sundførs drøm. Det er et faktum at fedmeproblematikken øker i Norge. Fedme er blitt et folkehelseproblem. Sundfør mener et forbud vil gjør det lettere for de som er genetisk disponert for fedme til å velge mer riktig. Hun mener at det i dag er svært krevende å holde en sunn vekt. Forbudet vil verne om de som er mest sårbare, og har lett for å gå opp i vekt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er det veien å gå med å forby store sjokoladeplater, og potetgullposer? Jeg er for at sunn mat skal få større fokus. Jeg er for at man ikke bør markedsføre usunn mat så bevisst mot unge, og jeg ser utfordringen med økende fedme. Men seriøst, vil det hjelpe at vi ikke får kjøpe store sjokoladeplater i butikken? Visst en person har lyst på en stor sjokoladeplate, men ikke får tak i det, kjøper vedkommende da kun en liten, eller kjøper vedkommende kanskje to, eller tre sjokolader? Kjøper man ikke det man har lyst på? Eller vil man velge en liten sjokolade fordi det ikke finnes store? Vil den begrense mengden man kjøper?

En ” godterilov” sammenlignes med røykeloven fra Landsforeningen for overvektige. Kampanjer hjalp ikke, men ting skjedde i positiv retning når røykeloven kom. Det er jo en sannhet, men kan man sammenligne røyking med å spise sjokolade og chips? Begge deler er svært usunt, så der er det klare likhetstegn. Så er der også en stor forskjell. Å røyke, det skader ikke bare en selv, men det skader også de rundt som må puste inn røyken de og. Mange blir utsatt for passiv røyking. Visst man velger å spise en stor sjokoladeplate, eller en stor chipspose, så skader en stort sett bare seg selv, og egen kropp. Da tar jeg det som en selvfølge at foreldre ikke lar barna nyte store mengder. Vil man bli mer bevisst på helsedimensjonen ved å regulere hvor store porsjoner man har anledning til å kjøpe? Må man ha noen til å passe på seg, eller bør man faktisk passe på seg selv? Skal staten forby, eller er det vårt ansvar, også i forhold til barna våre?

Jeg ser som sagt hva Sundfør vil frem til, men er forbud veien å gå? Nå skal rett være rett, et forbud mot store sjokoladeplater, og chipsposer, det er Sundførs ønskedrøm. Pr. nå, så er ikke det et virkemiddel Helsedepartementet har vurdert. Statssekretær, Ole Henrik Krat Bjørkholt sier at departementet er sterkt bekymret over at usunn mat markedsføres såpass mye, og særlig markedsføringen som er rettet mot barn og unge. Sosiale medier gjør dette enda mer bekymringsfullt mener han fordi det drives omfattende markedsføring der. Dette er noe jeg er helt enig med han i. Departementet må ha en samtale med bransjen omkring dette sier Bjørkholt, og de ønsker å vurdere andre virkemidler for å fremme god folkehelse. Jeg er veldig spent på hva disse andre virkemidlene er.

Hva gjør staten egentlig for overvektige annet enn å tilby slankeoperasjoner, og opphold på steder som feks Evjeklinikken ? Nå har de jo også tatt bort Saxenda på blå resept for de som hadde gode resultater av den. Det er ikke så mye annet som gjøres enn å snakke om økende fedme i Norge, at vi må ta grep, vi må trene mer og spise sunnere. Hva slags hjelp får andre grupper i Norge som har sine utfordringer? Det er mange grupper som får egne opplegg betalt av staten. For oss overvektige er det ikke samme tilbud. Sammen med en annen engasjert kvinne så har jeg vært på møter i Kristiansand Kommune for å prøve å få kommunen til å sette mer fokus på overvektige. Vi ønsker at kommunen skal satse på egne treningsopplegg for oss. At de skal legge til rette for at også vi kan få den hjelpen mange trenger. Hjertepasienter, kreftpasienter, revmatikere, astmapasienter, alle disse pluss flere andre grupper har egne opplegg. Overvektige blir bare kastet rundt og plassert i grupper hvor man egentlig ikke hører hjemme. Vi må bare plasseres et sted for at man skal kunne si at det er et tilbud til oss. Det betyr masse å få egne opplegg tilrettelagt for oss. Det handler om å være sammen med andre i samme situasjon, og trenes av noen som forstår oss. Kommunens helseavdeling var vel egentlig ikke særlig interessert i å snakke med oss. De hadde ikke tid og ikke penger. Fedmeproblematikken øker, men vi er ikke viktige. Nå skal vi igjen prøve å komme videre. Jeg har ikke troa, men jeg har et lite håp.

For min del så må forbudet gjerne komme. Jeg kjøper aldri store sjokoladeplater for å sette meg ned å gafle innpå. Jeg har aldri har spist en stor sjokoladeplate alene, da har den blitt spist over lang tid. Jeg har delt ei stor plate med andre, men skal jeg kjøpe sjokolade kun til meg selv, så kjøper jeg mindre størrelse. Så det handler ikke om at det er krise for meg, og sikkert ikke for andre heller. Det handler om forbud.  Det som også skjer når media skriver om feks dette forbudet som Sundør ønsker, det er at kommentarfeltene gløder med stygge kommentarer til alle oss ” feite.” Oss “feite” som er skylda i at alle andre må lide under et forbud mot store sjokoladeplater. Få skjønner at et slikt forbud nok er rettet mot de fleste. Det er nemlig ikke bare ” feite ” som spiser disse tingene. Forbudet som Sundfør ønsker handler også om å forebygge. Overvekt synes på oss “feite”, men hadde man kunne ha sett innsiden til en slank person, så var det sikkert mange som hadde fått sjokk, og definitivt lukket munnen sin med gaffateip. Slank betyr nemlig ikke at man er helsemessig på topp. Slank betyr ikke at man kan spise ubegrenset med store sjokoladeplater uten at det blir usunt. Her er det mange som nok har misforstått mye. Men det er vi ” feite ” som får skylda for det meste, og det er helt ok å slenge dritt og stygge kommentarer til oss som.

Jeg har vært med og starte flere treningsgrupper for overvektige gjennom årene, men det har vært et privat intiativ, så her har vi betalt selv for treningen. Og i det man involverer en PT, så koster det å trene. Mange har ikke disse pengene, og dermed blir ikke et slikt tilbud noe de kan benytte. Det har kun vært et treningssenter som har vært villig til å tilby egne treningstimer for overvektige. Alle andre jeg var i kontakt med fant det ikke interessant. Kommunene og staten må på banen med mer enn et forbud mot å selge store sjokoladeplater. De må kunne tilby mer enn kun å innføre sukkeravgiften på nytt. Gi oss hjelp til å rydde i hodene våre, det er faktisk esten det viktigste. Gi oss egne treningsgrupper. Gi oss en PT på blå resept. Gjør noe, ikke bare snakk!

Jeg startet søndagen med ei god treningsøkt på tredemølla. Det ble en liten time med godt tempo og masse svette. Det blir ikke sjokolade til frokost. Ikke chips heller 🙂

Ha en nydelig søndag! Vi blogges til lørdag!