Denne uken viste vekten at jeg nå har tatt av meg 18 kg siden september. Siste kontroll hos fastlegen viste også at langtidssukkeret nå har stabilisert seg fint. Gjett om jeg kjenner at kroppen har blitt lettere. Det meste har blitt mye lettere. Jeg orker mye mer. Det er en helt ny hverdag, og jeg nyter hvert sekund. Det er ikke bare fysisk jeg merker vektnedgangen. Også mentalt så merkes dette veldig godt. Humøret er mye bedre, tankene er ikke like negative i forhold til kroppen, og jeg kjenner mye mer på glede enn før.

Blodsukkeret er helt klart en veldig viktig ting opp i dette. Det er jo pga forhøyet blodsukker at jeg får Ozempic. En av bivirkningene til Ozempic er jo at veldig mange opplever vektnedgang. Jeg er en av de. Når man har kjempet mot vekten i alle år, så blir det liksom vekten som får hovedfokuset i hodet mitt. Klart det er viktig å få ned blodsukkeret, og det følges nøye opp, men jeg kjenner jo på at vektnedgangen får det største fokuset. Naturlig tenker jeg. Jeg har jobbet og kjempet så lenge mot kiloene, og når noe endelig skjer, så tenker jeg det er naturlig at det er dette som får hovedfokuset mitt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Det startet som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, og fastlegen og jeg er nok fortsatt ikke helt enige om det var Ozempic som var årsaken, eller ikke. Men fastlegen ga meg ikke helt opp i forhold  til bruken av Ozempic, noe jeg er uendelig glad for. Det ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok uansett slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville selvsagt først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret, og så er jo en vektnedgang en positiv bivirkning av å bruke Ozempic. Han gleder seg stort sammen med meg nå som jeg endelig opplever at vekten beveger seg nedover.

Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

18 kg hadde jeg tatt av meg da jeg var på vekten onsdag i denne uken. Jeg har ikke gått ned hver uke. Jeg har et par ganger opplevd at vekta har gått opp fra 100 g til en kg, og jeg har opplevd at vekten har stått helt stille. En gang eler to har den også gått opp noe. Det har vært noen uker hvor jeg har kjent på litt sånn fortvilelse over at vekten ikke har gått den veien jeg hadde håpet på, men 18 kg på 5 måneder er jo et tall jeg må være strålende fornøyd med. Jeg merker at hodet mitt har endret seg mye. Jeg er mye mer bevisst på hva jeg spiser. Jeg ser veldig tydelig at porsjoner har vært mitt store problem. Det å stoppe når man kjenner seg mett. Nå klarer jeg ikke halvparten av det jeg gjorde før. Noen dager er en skive, eller to knekkebrød nok til at jeg er mett lenge. Noen ganger orker jeg noe mer. Noen ganger orker jeg kun to måltider, noen dager blir det tre. Men mengden, den er det stor forskjell på. Nå jobber Ozempic godt med metthetsfølelsen min, og det å bli mett av lite, det er en ny, men veldig god følelse. Jeg merker også at et par dager før jeg skal sette en ny sprøyte, så orker jeg nok noe mer.

Jeg har helt klare mål, og disse målene skal jeg nå. Jeg har vurdert om jeg etter hvert skal gå over på Wegovy fordi jeg kjenner hvor mye vektnedgangen betyr for meg. Jeg må regne litt på det, for Wegovy, den er dyr. Kokkejævelen kan si hva han vil, Wegovy bør over på blå resept, eller gis til en god redusert pris for de med stor overvekt/fedme. At man bruker så mye mindre på mat at det går opp i opp med det Wegovy koster, det er tull. Er man på høyeste dose Wegovy, så koster det 3000 kr mnd. Spesielt for de som har familie så vil man ikke spare inn 3000 kr på den utgiften man bruker på mat i måneden. Wegovy er stort sett for de som har god økonomi, og når man i tillegg lever i den dyrtiden vi gjør, så blir det å betale Wegovy vanskelig for veldig mange. Wegovy skal ikke være en medisin for noen i samfunnet. Den skal være for alle uavhengig av tykkelsen på lommeboken.

Jeg merker også at jeg blir veldig opphengt i vekten. Så lei meg om jeg ” bare ” har gått ned 200 gram en uke, elelr om vekta har stått stille. Overlykkelig når jeg har gått ned 3 kg en annen. Gode følelser når jeg vet at jeg har spist bra. Ikke like gode følelser når jeg har kost meg med litt gummigodteri eller popcorn. Jeg føler også at jeg tenker mer på mat enn før, og tankene kretser veldig mye på at vekta må vise gode tall når jeg går opp på den. Sjokolade spiser jeg ikke lengre. Ikke kake heller. Lysten er ikke der. Det er jeg ikke lei meg for. Jeg vil kose meg, og jeg gjør det selv om jeg angrer etterpå. Jeg må gi meg selv lov til kos i helgen uten å føle dårlig samvittighet. Blir jeg kjesken midt i uken, så tar jeg ofte en proteinbar, riskjeks, eller litt druer.

Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er å kjenne kroppen 18 kg lettere. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. Det å gå i trapper, gjøre rent, bøye meg, reise meg opp, småløpe, holdningen når jeg går – alt av bevegelse er blitt så mye lettere, og dette er den aller største gevinsten.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Alt er kanskje ikke like positivt som feks løshud, men det er en del av det hele. Jeg blir faktisk glad når jeg ser løshud på steder jeg aldri har hatt det før som feks på lårene. Jeg kan dra godt i skinnet enkelte steder der. Å se med egne øyne at både lår, legger og mage har blitt mindre, det er en helt fantastisk følelse. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. Denne uken var jeg hos sydama for å hente bukser hun har sydd inn. Det sees spesielt i livet da jeg fortsatt liker vidde i beina. Hun skal nå sy nye bukser til meg også, og da har jeg gått utenfor komfortsonen og sagt at buksene ikke trenger å være like vide i beina som før. Alle overdelene mine kan jeg ikke sy inn. Mange er blitt altfor store, men det blir for kostbart og skulle sy alle inn. Kanskje spare på noen… i tilfelle. Men jeg tror at dersom jeg nå kanskje lykkes, så skal jeg ikke tilbake. Jeg har kjempet hele livet. Lykkes jeg, så må jeg klare dette.

Minus 18 siden september – jeg er så utrolig glad! Jeg skal fortsette å trene godt. Nå har jeg økt treningsmengden til 6 dager i uken. Jeg skal fortsette å være bevisst og lære enda mer. Jeg håper minus 18 kg har blitt mye mer i løpet av 2024. Jeg våger ikke å håpe for mye, men et håp, det har jeg….