Det er så fantastisk, og så uvirkelig. Jeg skal innrømme at jeg felte noen gledestårer da jeg fikk beskjeden. Episoden ” Tjukk ” som jeg var med i på NRK ble på onsdag nominert til Gullruten! Det er jo helt fantastisk at våre historier, og vår åpenhet rundt det å være tjukk har gjort så inntrykk på juryen at den har fått en Gullrutenominasjon. NRK sin serie ” Ikke spør om det ” handler om stigmatisering, en av episodene handlet om det å være tjukk, og det er akkurat den episoden som nå kan få Gullruten i kategorien ” Beste livsstilsprogram.”

Det var i fjor på denne tiden at jeg var i Oslo for å være med i serien ” Ikke spør om det.” En serie om stigmatisering, og en utrolig viktig serie. Det var en fantastisk opplevelse.Det var absolutt et minne for livet. Samtidig fikk jeg anledning til å være med og sette et viktig fokus, og jeg fikk lov til å snakke om et tema som engasjerer meg, og som jeg brenner for.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Programmet handler om overvekt. På forhånd hadde ulike personer anonymt fått anledning til å stille spørsmål som de lurer på om overvekt, spørsmål man kanskje aldri har våget å stille. Det er jo et faktum at det er mange myter rundt overvekt, det er nok mange spørsmål en del ønsker å stille, men som aldri blir spurt fordi man ikke våger. Vi ante ingenting på forhånd om hvilke spørsmål som kom til å bli stilt, og vi som deltakere i programmet skulle svare så ærlig og åpent som mulig.

TV serien ” Ikke spør om det ” er viktig serie. Den handler om grupper av mennesker som blir stigmatisert. I tillegg til overvekt, så er det programmer om kortvokste, om å være født i feil kropp, personer som sitter i rullestol, personer med Tourettes for å nevne noen. Utrolig viktige fokus, og det var faktisk fint og kunne svare på spørsmål som man vet at mange lurer på.

Hvorfor er du tjukk, hvor mye mat spiser du, hvordan er det å ha sex, har du fått mange henvendelser fra menn som drømmer om å ha sex med store kvinner – det var blant spørsmålene vi fikk. Vi fikk også fortelle om sårheten, om alt det vonde man har opplevd rundt det å være overvektig. Det var spørsmål sikkert mange hadde følt ubehagelige, eller veldig personlige, men jeg synes åpenhet er veldig viktig. Jeg er nok der at alt kan prates om.

Vi var 7 deltakere som var med. Alle med ulike historier, og jeg skjønte at jeg hadde vært heldig sammenlignet med flere av de andre. Alle fikk de samme spørsmålene, og så har det blitt klippet, redigert og satt sammen til et ferdig program som først ble vist på nett, og så på tv i september i fjor. Jeg fikk på forhånd beskjed om at jeg ikke var så mye med i programmet. Klart man blir litt skuffet fordi jeg vet at jeg fikk sagt veldig mye bra, og mye viktig, men jeg fikk også en ærlig tilbakemelding på hvorfor. Da NRK skulle redigere serien, så hadde de hatt en diskusjon rundt størrelse. De hadde hatt mange runder på det, og de følte på at jeg var endel mindre enn de andre. For tynn, det var vel noe jeg aldri har hørt før, men samtidig må jeg jo ta det som et kompliment at jeg ikke blir sett på som en flodhest lengre, at jeg kanskje ikke er så tjukk som jeg føler meg. Jeg blir jo glad når jeg innser at de som møter meg ikke ser på meg slik jeg selv gjør. Å få høre at man er en fantastisk flott dame, det gjør helt klart veldig godt, men så var det om man klarer å ta slike ord til seg. Der sliter jeg nok endel, spesielt om det kommer fra det motsatte kjønn.

Selv om jeg ikke er den som prater mest i episoden, så var jeg endel av denne flotte, tøffe gjengen. Jeg har fått så mange flotte tilbakemeldinger for at jeg var så tøff og var med på dette. Jeg skulle gjerne fått med mer av min historie, og jeg skulle gjerne fått med mer om hvordan vekt og kilo har preget mye av mitt liv på en negativ måte, men jeg skjønte fort at de fleste som var med hadde hatt det langt tøffere enn meg på noen områder.

Selv om jeg er lite med i episoden, så må dere se den. Det er et utrolig viktig program, et program som forteller såre historier om det å være overvektig. Under opptaket jeg var med på, så svarte jeg på spørsmål sammen med Leif fra Hardanger. Etter å ha hørt Leif fortelle om sin barndom, og mobbingen som førte til at han spiste på følelser, og dermed ble overvektig, så kjenner jeg på to ting: Jeg blir forbanna og frustrert over at der finnes mennesker som gjennom ord og handlinger gjør et liv utfordrende å leve fordi de har meninger om en annens kropp. Det er så hjerteskjærende å høre noen fortelle om en barndom, en ungdom og et voksent liv som er preget av negative tanker rundt seg selv, og hvor man ender opp med å isolere seg fordi noen gjennom lengre tid har mobbet deg fordi de ikke liker kroppen din. En kropp som kanskje også i utgangspunktet ikke var stor, men kanskje annerledes, og som etter år med mobbing blir større og større fordi man har begynt å spise på følelser.

Jeg kjente også på at jeg har vært heldig. Heldig som ikke har opplevd mobbing. Jeg har gjennom hele barndommen og oppveksten hatt venner og klassekamerater som ikke har tenkt særlig over at jeg var større enn dem. For dem var jeg Heidi, ikke ho tjukke. Det var først i mer voksen alder at det startet for min del. Det var kommentarer fra ukjente, det var blikk og sårende ord. Det var mitt hode. Alt dette gjorde at jeg fikk alle disse negative tankene rundt egen kropp, og som igjen resulterte i et tøft tankekjør, og mange tunge, vonde år. Men jeg var flink til å skjule det. Jeg smilte gjennom masken. Jeg var aktiv. Ingen visste, kun jeg selv.

Jeg føler meg også stolt over at jeg har klart å ta tak. Jeg er stolt over at jeg tok tilbake kontrollen over livet mitt. At jeg ble sjef i eget liv. Jeg hadde prøvd utallige ganger før, men før jeg ville legge meg under kniven, så ønsket jeg å gi meg selv en siste sjanse, og jeg klarte det. Det handler ikke om å bli en sylfide, det handler ikke om å bli slank. Det handler om å komme dit jeg selv ønsker å være. Der er jeg ikke ennå, men jeg vet at jeg kommer dit. Jeg vet også at beina er som de er, og tømmerstokkene er en del av meg. Jeg vet at jeg er inne i en tøff periode akkurat nå, men jeg skal klare å snu. Jeg skal klare å komme på riktig spor igjen. Jeg skal ikke tilbake.

Konseptet til NRK er utrolig spennende, og jeg synes det er utrolig viktig at det settes slike fokus. At man faktisk åpent og ærlig kan fortelle hvordan livet som overvektig kan være, og ikke minst hvordan mennesker stigmatiserer oss, ser ned på oss, og faktisk ser på oss som mennesker av en litt lavere verdi. Brutalt? Absolutt. Men det er en del av sannheten.

Se episoden her : https://tv.nrk.no/serie/ikke-spoer-om-det/2019/MDNY14000319/avspiller

Se programmet. Mange vil kjenne seg igjen i veldig mye. Mange har mye å lære. Jeg har etter programmet ble lagt ut på nett fått flere meldinger fra mennesker jeg ikke kjenner. Utrolig fine meldinger. meldinger som har rørt meg, og som nok forteller en annen sannhet enn den jeg selv går rundt og tror. Tilbakemeldingene inspirerer meg og motiverer meg til å reise videre på denne spennende, men tøffe reisen.

Gratulerer så masse til Silje Ese med Gullrutenominasjonen. Det var Silje som hadde regien på denne episoden. Gratulerer til alle oss som var med og delte våre historier. Bare det å bli nominert til Gullruten er en seier i seg selv. Senere denne måneden så skal Gullruteprisene deles ut. Jeg kjenner på stolthet over å være en del av dette. Jeg krysser fingrene for at det er Silje Ese, og hennes utrolig viktige program ” Tjukk ” som går helt til topps.

Reklame | Celli

Jeg er sikkert ikke alene om å lure på når hverdagen skal komme tilbake. Vel, hverdagen er her, men vi kjenner på savnet etter den gode, og trygge hverdagen. Hverdagen slik vi kjente den før korona. Hverdagen hvor man gjorde hva man ville, traff hvem man ville, og hvor ting var stabilt og trygt. Jeg tror nok de som klagde på hverdagen, at den kunne være vel A4 og stressende, at de savner alle disse tingene nå. Når man står opp i alt det vi nå gjør, så ser vi hvor fantastisk den vanlige hverdagen faktisk var. I denne tiden, så kjenner vi forhåpentligvis også litt på hvor heldige vi har vært her oppe i nord. Så fritt vi har hatt det, så godt, og så beskyttet. Hverdagen har vi fylt med det vi ønsker, og vi har aldri hatt noen restriksjoner på hvordan vi lever livet vårt.

Jeg savner prinsene mine masse, men denne uken skal jeg være sammen med dem i noen dager. Vi har holdt litt avstand fordi jeg bor i samme hus som min mor på 79 år. Med høy alder, så er hun i risikogruppen, og det har vi selvsagt tatt hensyn til. I slutten av neste uke, så flytter prinsene mine og foreldrene inn i ny bolig, og da skal de bo her noen dager mens de flytter. Gleder meg masse selv om det er rart og skulle være noe bevisst på avstand mellom egen familie, iallefall de voksne. Jeg savner treningsstudioet, jeg savner frisøren, jeg savner fotpleie – alle disse tingene er små ting, egentlig bagateller, men vi merker det nok alle sammen hvor avhengig vi er av visse ting. Nå åpner muligheten for både frisør og fotpleie igjen. Vi er nok mange som gleder oss. Jeg har gledet meg til frisørtime inntil jeg fikk beskjed om at det ennå kan gå noe tid. Min faste frisør startet å jobbe på frisørsalongen på sykehuset for en tid tilbake, og jeg fulgte med henne dit…men på sykehuset kan ingen av de faste kundene få lov å komme ennå, så da står jeg fortsatt uten frisør, og må kanskje våge meg til en ny frisør i påvente av at man skal få lov å gå til sin faste frisør. Det er skummelt med ny frisør når man er så superfornøyd med den man har. Hun kjenner meg, og vet nøyaktig hvordan hun skal klippe meg, og stripe meg. Men hårkrisen er absolutt tilstede, så noe må gjøres. Skummelt!

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Jeg synes dagene har vært utfordrende på flere plan. Jeg er en av de som også er blitt rammet på arbeidsfronten av det som skjer i verden. Jeg ble permittert fra 16.mars, og vi stod overfor en usikker periode. For dere som leser Fædrelandsvennen, så kunne dere i går kveld lese at vi som jobber i Radio Metro Sørlandet nå har fått oppsigelsesvarsel. Det var en utrolig tung beskjed å få. At man i tillegg fikk dette på en epost uten å ha blitt informert på forhånd, det reagerer jeg sterkt på.Jeg skal ikke si eller skrive så mye om det akkurat nå, jeg har sterke meninger rundt mye av dette, men det og skulle miste jobben som man er så utrolig glad i, det er en veldig tung følelse å kjenne på. Det er økonomiske resultater som er årsaken, og ting har ikke akkurat blitt bedre av koronakrisen hvor reklameinntektene har stupt. På landsbasis er alle 40 ansatte i Radio Metro permittert i ulik grad, og nå står avdelingen på Sørlandet i stor fare for å bli lagt ned, og alle ansatte vil da miste jobben. Blant disse er også jeg. Det er vondt bare å skrive om det, for radio har vært en så stor del av livet mitt i så mange år. Det er radio jeg kan, og det er radio jeg elsker å jobbe med. Det å få en ny jobb innen radio, det er nesten umulig. Samtidig er det umåtelig trist at Kristiansand og Sørlandet nå høyst sannsynligvis mister den største lokalradioen i landsdelen. Tirsdag skal vi i drøftelsesmøte, så frem til da, så skal jeg verken si, eller mene så mye mer, men det er vondt det som skjer, skikkelig vondt. Mister jeg jobben, så må jeg tenke nytt, og bare det er skummelt når man har blitt 50….

For meg har tiden også vært utfordrende når det kommer til trening. Planene er der, men jeg har slitt med å gjennomføre på det nivået jeg har vært vant til. Det finnes ingen unnskyldninger i verden for at trening har blitt en større utfordring enn hva jeg har vært vant til. Selv om treningsstudioet er stengt, så finnes der masse muligheter til å få trent. Jeg har jo et lite treningsstudio her hjemme med både stepkasse, strikk, manualer, kettlebell og vektstang. Det er ikke noe problem å legge inn trening…eller det er et problem så lenge jeg ikke får gjort det, og jeg er så skuffet over meg selv. Jeg kommer meg ut på tur, og heldigvis så har jeg vært super aktiv utenfor med vasking av hus, rydding i bed,maling, beising, rydding – det er nok å gjøre på denne tiden som huseier. Så jeg har fått mange skritt, og dermed en god aktivitet, men likevel, så er jeg skuffet over meg selv, og skjønner vel ikke helt at jeg tillater dette. Hvor er jernviljen? Hvorfor er trening blitt så tungt å få til? Jeg vet man alle har en periode hvor ting går litt trått. Kanskje er dette min, men jeg kan jo ikke befinne meg i denne situasjonen for lenge. Jeg har verdens mest fantastiske lege, og vi snakker åpent om alle disse tingene. Vi er begge enige om at dette fort kan gå den veien jeg ikke ønsker, og at den eneste som kan endre dette, det er meg. Jeg må nok legge en plan for å klare å komme på riktig spor igjen. En treningsplan dag for dag, og så det viktigste : gjennomføre den. Planen skal skrives i kveld, og fra i morgen tidlig starter gjennomføringen. Er litt spent på hvordan det blir når prinsene med familie kommer, men det må jeg finne en løsning på.

Det er utvilsomt utfordrende dager, og jeg er absolutt ikke alene om å kjenne på det. Uken som kommer vil bli en tøff uke, og den vil nok gi meg en nedtur. Det vil bli en tøff uke jobbmessig.

På tampen av dagens blogginnlegg, så kan det passe med noe positivt. Noe som får frem smilet. Jeg tenkte jeg skulle vise noen freshe, og stilige klær fra Celli. Celli fører mange spennende merker, bla QUE som jeg har på meg på bildene i dag.

Bomberjakken, den er jo bare helt rå! Sjekk fargene, og det stilige printet. Jeg er utrolig glad i bomberjakker. Jeg synes de er så fine å ha over både topper og tunikaer, også over kjoler for de av dere som bruker det endel. For dere som liker printet og fargene på bomberjakken, men som ikke er så glad i denne type jakker, så ser dere at samme print og farger kan man også få i topp.Jeg overrasker meg selv veldig for tiden, for jeg ser mer og mer at jeg kan bruke topper som ikke går til knærne. Jeg kan bruke kortere overdeler. Det er fortsatt litt utenfor komfortsonen, men jeg kjenner at jeg vil bruke en kortere lengde mer og mer. Ikke bare korte lengder, men mer av det.

De ensfarga toppene jeg har på meg på bildene, de er så lekre. Sjekk fargene! Jeg vet at de også kommer i sort. Deilig å ha på seg. 100% polyester, så luftige og gode. Armlengden er nok noe for kort for meg, men med en cardigan eller jakke over, så er jo disse toppene utrolig flotte. Den grønne toppen er feks lekker inni bomberjakken jeg har på meg. Toppene jeg har på meg er i str. 46, så de er veldig romslige, det er ikke meg som er blitt så mye slankere

Den sorte, lange jakken jeg har på meg, den er også helt utrolig flott, og så utrolig god å ha på seg. Skråsydd med splitt, kort arm og store påsydde lommer som gir den er røft uttrykk.
Den er i god tung viskose som gjør at den faller pent rundt kroppen.

Besøk Celli her :

Forside2

Jeg vet at veldig mange av dere som følger bloggen savner t-skjorter/topper med god armlengde. Jeg har hatt en stor favoritt der, men jeg er noe usikker om denne produseres lengre…men uansett, jeg har funnet en ny, deilig t-skjorte/topp med veldig god armlengde. Utvilsomt en sommerfavoritt! I tillegg til god armlengde, så er den også utrolig flott! Flotte farger, og små, fine detaljer som gjør noe ekstra. Denne flotte t-skjorten/toppen skal jeg blogge om neste helg. Det er håp for dere som vil ha god armlengde. Mer om det på bloggen neste helg!

Nyt søndagen, og ta godt vare på deg selv!

Reklame | Twentyfour

Det å komme seg ut i skog og mark, det er balsam for sjelen. På disse turene kan jeg senke skuldrene, og bare lukke verden ute. Jeg har flere ganger blogget om behovet for gode turklær for oss som bruker store størrelser. Det er så viktig av at også vi som er en størrelse for store kan få turklær som vi føler oss vel i. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært nødt til å gå på tur i klær som absolutt ikke er beregnet som turklær. Jeg har hatt på meg vanlige hverdagsantrekk fordi jeg ikke har hatt skikkelige turklær. Tidligere følte jeg vel at jeg var mer på bytur enn på skogstur fordi jeg ikke hadde riktige klær. Når man ikke har riktige klær, så blir heller ikke turopplevelsen slik den bør være.

Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ennå ikke har eid ei skikkelig turbukse, men jeg har ett par dongeribukser som er helt fine å bruke ute på tur, så de duger. Ser man bort i fra at jeg ikke har ei skikkelig turbukse som kan tåle både regn, og vind, så har det å gå på tur fått en helt ny betydning etter at jeg faktisk fant gode turklær til resten av kroppen. Gode overdeler, gode jakker, og gode sko. Klart det betyr masse at man er kledd for skogstur, og ikke bytur. Det at jeg har gode turklær betyr at jeg ikke blir gjennomvåt av svette når jeg begynner å få litt puls. Det er så godt å ha klær som absorberer fukt. Det betyr masse at jeg nå har klær som tåler både vind, og vann. Tidligere har jeg blitt klissvåt, svett og fæl når ingen andre har blitt det –  fordi de har hatt gode klær, og jeg ikke.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Det er nok flere enn meg som har kjent på følelsen av å bli henvist til herreavdelingen når man har spurt etter tur, eller treningsklær, eller at betjeningen har målt deg fra topp til tå for så å kommentere at butikken ikke har klær til sånne som oss. Sånne som oss? Hvor sårende er det ikke å få slike kommentarer når man i tillegg har mannet seg opp i flere dager for å våge og gå inn i en butikk for og etterspør tur eller treningsklær? Som om overvektige er en egen del av samfunnet. Mange av dere som følger bloggen min forteller nettopp om slike opplevelser. Myndighetene ønsker også at vi skal være mer aktive. Vi skal komme oss mer ut på tur. Skal vi få den gode turopplevelsen, og skal vi ha som mål å komme oss ut mer en en gang, så er gode klær et must.

Jeg har vært i kontakt med mange turklær produsenter gjennom årene, og heldigvis er det noen som har sett behovet, og som har produsert både tur og treningsklær i store størrelser, og da til både kvinner og menn. Jeg blir oppriktig glad når jeg ser at det skjer ting, for jeg vet at det betyr mye for så mange. Vi har også lyst til å være kledd for gode turer i all slags vær, og vi har også lyst til å ha freshe og fine turplagg. For det at turklærne er freshe, det betyr også mye. At ikke vi som bruker store størrelser blir henvist til det sorte, og kjedelige.

Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå så smått startet med store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg skal være i alle størrelser. Man må starte et sted. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.

At Twentyfour nå produserer noen av sine turklær i store størrelser, det gleder mitt hjerte veldig. Dette har vi ønsket så lenge, og Twentyfour  merker også at de store størrelsene blir fort utsolgt.

I Flåm kolleksjonen til Twentyfour  så finner vi to flotte jakker som begge går opp i store str. Vi finner også softshellbukse, 2 lags bukse og en capribukse som går opp i store str. Man finner også en flott ullgenser som i første omgang går opp i str. 48. Pga mine lymfødemutfordringer, så har ikke jeg fått passet buksene, men jeg har testet både jakkene og ullgenseren, og jeg er utrolig imponert! Twentyfour  sine jakker er utrolig gode på størrelser, og har en veldig god passform. I tillegg er det jakker i flotte farger som kan brukes både på skogstur og bytur.

Flåm 2-lagsjakke og Flåm softshelljakke går begge opp i store størrelser. Så kan man jo oppleve at de er utsolgt når man sjekker, men da kan enkelt høre når de er på lager igjen. Litt tålmodige må vi være. 2-lagsjakken kommer i deminblå, og orange. Softshelljakken kommer i denimblå, og en farge som heter tulipan. Veldig flotte farger begge to. Du finner softshelljakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/526688/fl%c3%a5m-softshelljakke-d-tulipan-38-softshell-jakke-til-dame

og du finner 2-lagsjakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/526327/fl%c3%a5m-st-2-lags-jakke-d-denimbl%c3%a5-42-lett-teknisk-2-lags-jakke-dame

Buksene, de har jeg som sagt ikke testet, men de ulike modellene kommer i litt forskjellige størrelser, så er du på utkikk etter en turbukse, så gå inn i nettbutikken for å se hva som finnes i Flåm serien i din størrelse. Du finner en av buksene her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/526014/fl%c3%a5m-ls-bukse-d-bl%c3%a5gr%c3%a5-38-lett-softshellbukse-dame

Sjekk ut de fine jakkene til Twentyfour! Jeg vet at Sportypluss også er et firma som selger Flåm serien, så et godt tips kan være å sjekke utvalget der også.

Etter å ha testet jakkene til Twentyfour, så er jeg mer enn fornøyd. Utrolig gode jakker! De er gode på størrelsene, så her har de truffet utrolig bra. God passform, god bevegelighet, teknisk veldig gode, geniale detaljer som man bare blir så glad i, og så er det de fine fargene da.Jakkene fra Twentyfour  er utvilsomt mine nye jakkefavoritter, og jeg håper Twentyfour  fremover vil produsere enda flere av sine turklær i store størrelser. Jeg gleder meg til å følge kolleksjonene deres fremover. Jeg må også legge til at for menn som bruker store størrelser, så finnes også denne jakkekolleksjonen for dem. Jakkene går til herre opp i 5 XL. Jeg kan også legge til at det kommer spennende plagg også til høst og vinter, bla en rålekker dunkåpe. Jeg skal vise den på bloggen når den kommer i salg. Det er bare å glede seg. Tommel opp for Twentyfour .

Det kommer en ny vår, og det kommer en ny sommer. Det kommer igjen dager hvor vi skal kunne nyte skog og mark akkurat som vi vil, og når vi vil. Når de dagene igjen kommer, så er det fint og kunne ha nye turklær som man kan skinne i sammen med solen.

Ta vare på deg selv. Hold deg frisk, og gjør litt nettshopping.

Reklame | Alexis Mote, Celli, NO.1 BY OX

I dag har jeg lyst at vi skal ” glemme ” koronasituasjonen for et lite øyeblikk. Jeg har lyst at vi skal se på det som ligger der fremme når den trygge, og gode hverdagen er tilbake. Når vi igjen kan gå i alle butikkene vi har lyst til å gå i, ikke bare de vi besøker fordi vi må. Akkurat nå er det nok mest dagligvarebutikker, og apotek som de fleste av oss må innom. Klesbutikker feks, de har nok mange av oss lyst til å besøke for å se vårens flotte nyheter, men pga situasjonen vi er i, så er det nok mange som unngår det.

Det er ingen tvil om at mange butikker vil blø. Mange butikker vil slite stort økonomisk, og dessverre så vil nok også endel butikker måtte stenge når hverdagen er tilbake. Butikkene er avhengige av oss for å overleve, og uten salg, så sier det seg selv at mange ikke vil kunne overleve. Butikkene tar de sine forhåndsregler for at det skal være trygt å besøke de, men jeg forstår jo også at mange ikke vil ta sjansen. Vi blir bedt om å holde oss mest mulig inne, og det er et råd vi skal ta på dypeste alvor.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Heldigvis er det endel butikker som har nettbutikk, og selv om man ikke må ha en ny jakke, eller en ny overdel nå, så er det fint og kunne glede seg selv med noe nytt når tiden er som den er. Vi vil få hverdagen tilbake igjen, og da er det fint og kunne kjøpe seg noe nytt som man kan ta på seg den dagen alt er som det pleier å være. Det er også fint å kunne føle seg fin hjemme. Det er fint og kunne bruke litt tid på nett for å se på nyhetene som kommer. Det er fint og kunne handle og få det hjem på døren. Det er godt og kunne fokusere på litt andre ting enn bare nyheter, og jeg blir iallefall glad av å se på vårnyhetene, og tenke at jeg forhåpentligvis snart kan sprade rundt i gatene i Kristiansand i nye antrekk.

Det er stormotebutikker som har nettbutikker, og de fleste stormotebutikker har Facebook side, eller nettside slik at man kan se endel av varene som er kommet til butikk. Er det noe som frister, så ta kontakt med butikken. Jeg er sikker på at alle vil sende deg de varene du ønsker selv om de ikke har nettbutikk. Det er viktig at vi støtter opp om butikkene som nå går en utfordrende tid i møte, og det kan man gjøre ved å be dem sende.Jeg er sikker på at butikkene strekker seg langt for å yte deg den beste service.

Det er mye spennende som skjer på bloggen fremover. Jeg har inngått samarbeid med en dansk leverandør av tre fantastiske merker, og akkurat det skal jeg komme tilbake til neste helg. Kanskje blir det litt mer blogging nå som jeg er permittert, og vil holde meg mest mulig hjemme. Fra før av har jeg et supert samarbeid med et par fantastiske produsenter, og et par fantastiske butikker. Det betyr at dere som følger bloggen utover vil få se mye lekkert, det lover jeg dere. Jeg er veldig nøye på at de jeg samarbeider med er produsenter som virkelig kan stormote, og som virkelig lager gode klær til store kropper. Butikkene jeg samarbeider med er gode på stormote. De har kunnskapen, de har et godt utvalg, og de har klær i alle prisklasser. Dette er også butikker jeg vet yter topp service overfor kundene om det er nettkunder, eller kunder i butikk.

Både Celli og Alexis har nettbutikker. Begge med et veldig godt utvalg av merker, og i ulike prisklasser. De har ulike merker, så besøk de begge. Ta en titt  her : https://celli.no/  og https://www.alexismote.no/

Som jeg skrev i går, så tenker jeg at det er uhyre viktig i disse dager å gjøre hverdagen god. Det er viktig å prøve å beholde smilet og positiviteten. Få med deg nyheter, men man trenger ikke å sitte pal hele dagen.Gå en tur om du er frisk. Nyt sola i husveggen. Legg planer. Dagdrøm. Ha det fint rundt deg. Vær kreativ. Hør god musikk. Se en god film. Ha gode samtaler. Gjør litt nettshopping. Bry deg.

NO.1 BY OX er et av klesmerke jeg er blitt veldig glad i. Vår og sommerkolleksjonen deres er virkelig flott! NO.1 BY OX ønsker at klærne skal følge kurvene våre, og ikke omvendt. De ønsker at klærne skal fremheve kroppens naturlige skjønnhet. De ønsker å være spenstige uansett om det er hverdag, eller fest, og det synes jeg virkelig de klarer. Design, passform og pris er viktige ting, og NO.1 BY OX er god på alle disse punktene. Man blir glad av å se klærne, og man føler seg enda gladere når man har klærne på. Det er feminint, og det er kvinnelig, og det liker jeg.

Endel av kolleksjonen til NO.1 BY OX kan du kjøpe i noen utvalgte stormotebutikker. Høst og vinterkolleksjonen, den er det flere av stormotebutikkene som har tatt inn. En norsk agent er kommet på plass, og etter motemessen i februar, så ble flere norske stormotebutikker kjent det danske merket.

I dag har jeg lyst til å vise dere noen plagg fra vår/sommer til NO.1 BY OX .  De fleste bildene er det Alexis som har tatt.

Den første er en lekker kjole som jeg skal bruke som tunika. Den er så flott! Kjolen går fra str. S ( 42/44 ) og  til XL ( 54/56 ). I NO.1 BY OX så bruker jeg stort sett L, altså 50/52. Kjolen er så flott med de store blomstene foran, og de ensfarga sorte partiene på sidene. Til denne kjolen/ tunikaen kan du også bruke den flotte, orange cardiganen fra NO.1 BY OX som jeg viste dere på bloggen forrige helg. Se hvor utrolig lekkert det er med disse to sammen! Flott og fargerikt antrekk når vår og sommer etterhvert kommer.

Så har jeg også lyst til å vise dere en utrolig flott topp uten armer. Den er utrolig fin! Jeg var veldig spent når jeg fikk den, og jeg var mest spent på lengden. Jeg er jo der at jeg helst skal ha litt lengde selv om jeg vet at jeg godt kan ha kortere plagg. Jeg hadde sett toppen, så jeg visste at den var utrolig fin, men jeg hadde ikke hatt den på i min størrelse. Toppen er i  jersey, og har volanghals med knytedetalj på siden. Den knytedetaljen gjør veldig mye med toppen. Og halspartiet på toppen er også innmari fint. Den er 67 cm lang i str. M, så ca 70 cm i str. L. Og selv om det kanskje er kortere lengde enn jeg vanligvis bruker, så var lengden veldig fin. En slik topp for meg vil jo bli brukt med en jakke eller cardigan over. Men for dere som er komfortabel med å vise armer, så er den jo lekker å bruke som den er. Jeg ser for meg at denne toppen vil bli mye brukt fremover. Denne toppen mener jeg finnes også i orange, så tenker du at orange er fargen du vil ha, så sjekk med butikkene som selger NO.1 BY OX.

Den neste kjolen som jeg også skal bruke til tunika, den er også både lekker, og helt nydelig å ha på seg. Kjolen er produsert i 100% tencel. Tencel er et miljøvennlig tekstilmateriale. Materialet kommer rett fra naturen og utvinnes av FSC*-sertifisert cellulose fra bærekraftig skogsdrift. Tencel har mange av de samme gode egenskapene som ull, og klær laget i tencel er myke, slitesterke, holder godt på passformen og fører fukt bort fra huden. Den må bare prøves. Kjolen har v-hals og knapper ned til midjen, kapper i skjørtet, og 3/4 lang arm. Prisen både på denne kjolen, og de andre plaggene er også veldig gode.

Du finner klærne fra NO.1 BY OX her : https://www.alexismote.no/collections/no-1-by-ox

Til slutt i dag, så har jeg lyst til å vise dere en tunika/kjole fra DNY som jeg er innmari glad i. De er så fine! Jeg har tidligere hatt den i marine, og brukt den masse under jakker, og cardigans. Jeg elsker feks disse bomberjakkene, og da har jeg mye brukt den marine blå under..men disse kan brukes under det meste, ellers så er de jo flotte å bruke som de er…men dere vet meg og armlengde. Tunikaen/kjolen er i 100% lin, den har rund hals, og deilige lommer. I år kommer denne i lekre farger som orange og grått. Begge veldig flotte farger, og jeg som er veldig glad i farger, jeg har jo en stor forkjærlighet for den orange. Jeg gleder meg masse til å bruke de.

Ta en pause fra livets harde fakta. Besøk nettbutikker. Gled deg til vår og sommer. Gi deg selv en pause, og gjør noe som får tankene over på gode ting i blant. Butikkene bugner av flotte klær i disse dager, og da er nettbutikker fint. Du som leser bloggen min, du får 10% i nettbutikken til Alexis Mote på de klærne jeg blogger om. Jeg har en egen kategori/kolleksjon i nettbutikken deres, og den finner du her : https://www.alexismote.no/collections/heidi-rosander

Frakten inkluderer også en eventuell retur. Ferdig returlapp følger også med.

Nå skal vi alle ta del i den viktigste dugnaden vi noen gang har deltatt i. Lytt til de som sitter med kunnskapene. Nå skal vi gjøre som myndighetene sier. Holde oss mest mulig hjemme, ikke renne ned dørene hos hverandre, dra ut kun når man må, og dere som har hjemmekantene, dere skal bli hjemme. Vi skal gjøre vårt for å beskytte de eldste, og vi skal gjøre vårt for å beskytte de som er i risikogruppene. Prøv å fylle dagene med gode, positive ting.Vi skal alle gjøre vårt for å få tilbake den gode, trygge hverdagen.

Det er fantastisk når man på dager hvor man har denne flodhestfølelsen møter på mennesker som ser en helt annen person enn den du føler deg som. Det blir litt flodhestfølelsen for tida når jeg ikke kommer helt inn i det treningsmønsteret som man vil, og når man føler at saltstenger og seige godbiter havner litt for mye inn i munnen. Neida, det er ingen store mengder, men hvor er jernviljen min, og hvordan skal jeg få få tilbake disse gode treningsrutinene som jeg hadde? Jeg får trent, men jeg vil trene mer, og jeg vil trene bedre. Jeg vil videre på treningsreisen. Jeg trenger egentlig en som jeg kan forplikte meg til, en som kan pushe meg, men jeg føler ikke en PT er det jeg bør bruke pengene på akkurat nå. Når man nå har en lønn å forholde seg til, og ikke to, så må man prioritere annerledes enn før. En PT er store kostnader, så kanskje ikke ennå, men det er utvilsomt ønske nr.1

Jeg begynte blogginnlegget med hvor fantastisk det er å møte mennesker som ikke ser deg slik som man føler seg. Før hadde jeg piggene ute hver gang jeg fikk et kompliment. Det å tro at andre kunne like noe ved meg, det trodde jeg aldri på. Ingen kunne like meg? Ingen kunne da synes at jeg var pen? At jeg hadde fint smil, og nydelige øyne, hvorfor sa de sånt? Det slo meg aldri at noen faktisk kunne mene det. I mitt hode dreide det seg om at de sa det fordi de syntes synd på meg. De syntes synd på meg fordi jeg så ut som jeg gjorde. Fordi jeg var så tjukk, så trengte jeg å høre noen fine ting selv om de ikke stemte. Jeg var alltid på vakt, og hadde alltid piggene ute.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg har fått mye ” kjeft ” opp igjennom fordi jeg aldri har kunne ta et kompliment. I jobbsammenheng og andre ting som ikke gikk på hvordan jeg så ut, der har jeg vært bedre til å ta i mot komplimenter, men aldri på utseende. Jeg så jo selv hvor tjukk og stygg jeg var, så kunne ikke bare folk holde kjeft. Litt sånn var det. Utrolig slitsomt å gå rundt å tro at man har et utseende kun en mor kan elske, og utrolig slitsomt for de som faktisk mente de tingene de sa. ” Kjeften ” gikk aldri inn. Jeg fortsatte i samme spor i evigheter. Speilet jeg av og til bare måtte se i, det sa mer enn tusen ord…i mitt hode.

Denne uken har jeg møtt igjen mennesker som jeg ikke har sett på en stund, og jeg har fått så utrolig mange fine komplimenter. Jeg synes fortsatt det er uhyre vanskelig å ta i mot komplimenter, men jeg merker at det som sies faktisk går inn nå. Jeg blir utrolig glad, og jeg ser at jeg har hatt ei utrolig endringsreise også på det planet. Ingen pigger ute, ingen i hodet mitt som vil at vedkommende bare skal holde kjeft. Ingen i hodet mitt som sier at vedkommende bare sier det fordi de synes synd på meg. DET er en fantastisk følelse å kjenne på. Jeg blir nok fortsatt litt satt ut, og litt sjenert når jeg får komplimenter, og jeg synes fortsatt de er litt vanskelige å forholde seg til. Jeg vet ikke alltid hva jeg skal svare, men mye har skjedd, og det er utrolig herlig å innse.

Det å få høre at man ser bra ut, at man virkelig stråler, det er godt å høre. En venn av meg uttrykker alltid at han ikke helt kan tro at jeg er 50 neste år, han leter alltid etter rynkene han mener at han ikke finner. Jeg smiler med hele meg får jeg ofte høre. Det gjør godt å høre slike ting. Spesielt når man har vært igjennom det man har det siste året, og også når man vet hvor man har vært når det kommer til tanker om seg selv.

I fjor var det 30 år siden jeg var russ. Jeg gikk på Oddernes Gymnas her i Kristiansand, og jeg var rødruss og revysjef. Jeg husker at jeg manglet en stemme på å bli russepresident, og i protest ble jeg revysjef. Jeg hadde ingen erfaring overhode, og ikke hadde jeg lyst heller. Men revy ble det, og en fantastisk tid. I fjor hadde vi jubileum, og sammen med to flotte medruss, så gjennomførte vi jubileumsfest. Det som slår meg når man prater er hvor fascinerende det er å snakke om hva man har tenkt om hverandre, og hvordan man har sett seg selv og faktisk hatt det. Den populære jenta, den jenta som alle guttene var forelsket i, den jenta som alltid var kledd i merkeklær – den jenta var egentlig så usikker og fant aldri sin identitet. Hvem hadde trodd? Og så mange ganger jeg har møtt folk som har lest bloggen min, og som ikke kan forstå at jeg har hatt det slik jeg har. Jeg som alltid virket så selvsikker, jeg med jobb i radio, jeg som alltid måtte forholde meg til masse ukjente mennesker – at jeg har slitt med sånne tanker som jeg har, det har overrasket utrolig mange. Så den man viser utad er nok ikke alltid den man er inni. Og usikkerheten kommer ofte til syne ved et tøft ytre, og en god maske.

Det er så godt å kjenne at jeg er på en så god plass i livet som jeg er nå. Når mange forteller at jeg stråler, og smiler, så er det sannheten. Endelig så snakker utsiden og innsiden min godt sammen. Ikke at jeg går rundt og tror at jeg ser så innmari bra ut, for det gjør jeg absolutt ikke, men det gjør likevel godt å høre det. Og så er det jo sånn da at det finnes noen få mennesker som sier ting de ikke mener, men heldigvis så er de fleste ikke der. De aller fleste sier ting fordi de mener det, og jeg klarer liksom å se det nå. Det er en stor seier, og en god følelse.

Etter det stormfulle året jeg har vært igjennom, så er det alltid noen som tror at jeg spiller et spill. At jeg egentlig ikke har det så bra. At jeg gir uttrykk for noe som ikke stemmer. Man kan liksom ikke ha det så bra som jeg sier etter å ha gått igjennom det jeg har. De om det. Jeg bruker ikke energien på det. Visst de tror jeg er en så god skuespiller, så må de får lov til å tro det. Livet er godt, innmari godt, men det er samtidig ikke for pyser.  Alle dager er ikke rosa, men heldigvis er det flere av de rosa enn de mørkeblå. Jeg kjenner at jeg smiler mer, jeg kjenner at mye har endret seg på en veldig positiv måte. En arena hvor jeg nok ennå hadde vært veldig usikker, det må være kjærlighetsarenaen. Jeg vil ikke være alene resten av livet, men dette er nok en arena hvor selvtilliten ikke er tilstede. Jaja, vi lar den ligge. Der er ingen prins i kikkerten, og heller ingen hvit hest. Men jeg håper….en dag….

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er en lidenskap.Det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte, og velkledde.Ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser.  Jeg ser heldigvis at jeg har blitt bedre på mye med tiden, og jeg er nok ikke den impulsshopperen som jeg var før. Jeg er heller ikke lag på lag på lag. Nå overveier jeg ting noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Skapet tyder jo på at jeg ikke alltid har tenkt sånn.

Jeg har en hel vegg med skyvedørsgarderobe på soverommet. På min datters tidligere rom, så har jeg to stativer fulle med klær. Nede i gangen, så har jeg også et stort garderobeskap. Åpner man det,så vil man tr at det bor en familie i huset mitt…men her er det kun jeg som bor. Mye jakker. Jeg elsker jakker.

Heldigvis har mye skjedd innen stormote. Jeg husker den første stormote butikken som kom i Kristiansand, og kort tid etter, så dukket det opp en til. Det var jo nærmest en sensasjon med egne butikker som solgte klær til oss som hadde behov for store størrelser. Jeg husker butikken Donna hvor jeg kjøpte konfirmasjonsantrekket mitt, og jeg husker stormote butikken i Det Hvite Hus. Jeg kan le litt for meg selv når jeg ser konfirmantantrekket nå, men det er jo en evighet siden, og i 1985 da jeg var konfirmant, så var antrekket absolutt veldig flott….men jeg ser ikke helt hvorfor i all verden jeg hadde sløyfe! Sort sløyfe! Hvor var selvinnsikten, og hvor var mamma… det skulle vært totalt ulovlig for jenter å ha på seg sløyfe.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Stormoten de første årene var nok ikke beregnet på unge jenter. Noen trodde nok at de som trengte store klær var de godt voksne damene som ikke var så opptatt av hva de hadde på seg. Det var mye kjerringtøy, og ikke bare moro å ha på seg slike klær når man var tenåring….men man hadde ikke så mye å velge mellom, så da ble det for meg som de godt voksne damene, man måtte egentlig bare ta det som var, men butikkene var flinke til å sette sammen, så det ble faktisk ikke så galt til slutt.

I dag er utvalget av klær i store størrelser veldig, veldig bra. Vi har absolutt ingenting å klage over. De er ett godt utvalg av butikker de fleste steder, i alle fall for oss kvinner. Store menn har nok en mye større utfordring, og jeg tror mange store menn bruker nettbutikkene veldig flittig. Det er synd at ikke flere ser behovet for store klær til menn, for også menn liker å kle seg pent, og stilig. For oss kvinner, så er der både spesialbutikkene, og kjedebutikkene. Det betyr at man uansett økonomi, har mulighet til å kunne kle seg pent, eller i alle fall finne klær i den stilen man selv har. Jeg har jo en tendens til å tenke at det jeg synes er pent, det liker alle andre også, men heldigvis, så er utvalget noe for enhver smak.

Jeg er nok klassisk i klesveien, jeg synes ikke det nødvendigvis skal være så stor forskjell på hverdag, og fest. Jeg liker å bruke fine klær uansett om det er mandag, eller søndag. Jeg liker å pynte meg uansett hvilken dag i uken det er. Jeg har jo en liten del av klesskapet som inneholder klær som er kun til fest, men resten bruker jeg om hverandre uansett hva jeg skal, og hvilken dag det er.

Innimellom alt hverdagsklær og selskapsklær, så har jeg også litt turklær. Det er en lang vei å gå når det gjelder turklær i store størrelser, men det kommer seg, og jeg vet enda mer vil skje her. Noe jeg skal blogge om noe senere.

Våren er snart her, iallefall så kommer vårklærne snart i butikkene. Noe har kommet, og jeg skal vise dere litt på bloggen neste helg. Det er bare å stålsette seg, iallefall de av oss med samme lidenskapen for klær. Jeg er spent på å se hva som kommer fra de ulike produsentene denne våren, og neste helg skal det være motemesse på Fornebu, så da skal butikker velge ut høst og vinterklær for 2020.

Våren er en herlig tid for nye klær! Masse fine vårnyheter, masse flotte farger håper jeg kommer. Jeg liker å kle meg i farger uten at det må bli for mye av det gode, men rosa, eller lilla i overdel til sort bukse – babyrosa, eller cerise – nydelige farger Jeg kler meg gjerne i klær en del andre sikkert ikke hadde våget å kle seg i, men det skal være stilig, og klassisk… i mine øyne i alle fall.

Jeg må stadig rydde i klesskapene mine. Det blir for fullt rett og slett. Jeg må av og til ta harde og vanskelige grep. Jeg vil egentlig aldri kvitte meg med noe, men noe blir aldri brukt, og noe blir etterhvert for stort. Mye er ikke blitt brukt en gang, og akkurat det er for galt, jeg ser det.

Jeg har en egen side på Facebook hvor jeg legger ut klær og andre ting når jeg har noe jeg skal selge. Om du ikke er med i gruppen min, så bli gjerne det. Du finner siden min her :

https://www.facebook.com/groups/1839657112970736/

Lykkes du aldri med å slanke deg? Reagerer du på at bena dine er unormalt tykke i forhold til resten av kroppen din? Kanskje har du også mye smerter?

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Jeg har skrevet om det før på bloggen min, men det er så viktig å sette mer fokus. Det er så utrolig mange kvinner som aldri lykkes med slankingen selv etter utallige forsøk, og som sliter med hovne, og smertefulle ben, ben som også er tykkere enn resten av kroppen. Kvinner som går til legen og spør hvorfor, og som får til svar at du må nok bare slanke deg jenta mi, og bli mer aktiv. En fortvilende og frustrerende beskjed å få. Som om du ikke har gjort det legen ber deg om igjen og igjen. Likevel skjer det ingenting, og bena blir bare verre.

De aller fleste leger har ingen kunnskap om lipødem. Lymfødem, det har nok de fleste litt kunnskap om, men lipødem, der er det dessverre få leger som har kunnskap om. Går du til legen for å snakke med vedkommende om lipødem, så vær forberedt på at kunnskapen nok ikke er der. Det er i dag svært få spesialister som kan diagnostisere et lipødem. Med svært få, så kommer man langt med å telle på en hånd. Dette er en av tingene som NLLF jobber veldig med for tiden. Lipødem bør oppdages så tidlig som mulig. Det er bla veldig mange unge jenter som går rundt med ben som de føler er større enn de burde være, og som har bein med mye smerter. Pubertet, svangerskap og overgangsalder er faser i livet hvor lipødem kan slå ut for full blomst. Mange unge jenter må slutte med trening fordi smertene er så store. Likevel får de beskjed om å slanke seg. Konsekvensene kan bli brutale. Pr. i dag er det en spesiell type fettsuging som kan hjelpe på livskvaliteten til kvinner med lipødem, men dette er ikke dekket av det offentlige, noe som igjen betyr at kvinner må ta opp store lån for å få utført denne operasjonen, og ofte må man ha mer enn en. NLLF jobber for at det offentlige skal ta regningen, og arbeidet er i gang, og jeg har tro på at vi vinner frem.

Det er to diagnoser som gjør at man aldri lykkes med slanking. Det ene er lymfødem, og det andre er lipødem. Kanskje har man en kombinasjon av begge deler. Som leder av Norsk lymfødem og lipødemforbund, så snakker jeg med fortvilede kvinner omtrent hver eneste dag, og jeg får mange henvendelser fra lesere av bloggen som lurer på om de kan ha en av diagnosene. Noe er født med lymfødem, men størsteparten av de som får lymfødem får det etter kirurgiske inngrep, bla som senskade etter kreft hvor lymfeknuter har blitt fjernet. Lipødem er man født med, og dette lipødemfettet, det kan ikke slankes bort. Lymfødem handler om stopp i sirkulasjonen i lymfesystemet, lipødem er fettvev som samler seg lokalt og symmetrisk på bena. Det antas at lipødem er genetisk og utvikler seg over tid, men man vet ikke helt hvorfor dette skjer.

Jeg har et lipolymfødem. Jeg har begge diagnosene, og i tillegg har jeg en overvekt. Kiloene jeg har tatt av meg, det er det normale fettet som har forsvunnet, og det hadde jeg masse av. Bena har mistet noe, men det er her jeg sliter med å slanke meg, for beina har både dårlig sirkulasjon, og i tillegg har jeg lipødem.

Jeg har fått mange henvendelser den siste tiden fra lesere som lurer på lipødem spesielt, og i derfor tenkte jeg at jeg i dag ville legge ut en link til en artikkel som først ble publisert i Hjemmet Helse i sommer, og Hjemmet Helse er et blad som kun abonnenter får. Denne uken ble denne artikkelen publisert på klikk.no, og den hadde jeg lyst til å dele med dere i dag. Les artikkelen, og gå gjerne også inn på NLLF sine hjemmesider for å lese mer om sykdommene : www.nllf.no   Ta også gjerne kontakt med meg om du lurer på noe.

I morgen på bloggen…jeg kan bare si : Gled dere!

Artikkelen kan du lese her : https://www.klikk.no/helse/doktoronline/sykdommer/lipodem-og-lymfodem-6783046?fbclid=IwAR028QfJMR6x2QRMZdqGJeeQfDGLE6VlFpxY16uOHSrb3hYa-0LswiB_ux8

I år er det 30 år siden jeg var rødruss i Kristiansand. Det er virkelig rart å tenke på at det har gått 30 år siden vi spradet rundt i de røde russedressene våre med russelua på hodet fulle av bevis på at vi hadde tatt ganske mange knuteregler. Vi synes jo at vi var småsprø med tanke på alt vi fant på, men sammenlignet med dagens russ, så var vi vel egentlig snille som lam. Vi overnattet i rundkjøringer, vi badet før 1.mai, kjøpte kondomer på apoteket ved bruk av tegnspråk, kjørte i 20 km/t til og fra Vennesla og vi overnattet hjemme hos en lærer uten at han visste om det og lagde frokost til han neste dag. Noen fant også ut at de skulle løpe nakne gjennom gågata i Kristiansand, og andre spiste på resturant i bare undertøyet. Det var så ” gale ” endel var. Også i vår russetid var det helt klart mye knuter som dreide seg om drikking, men jeg var avholds, og er fortsatt avholds, og ingen knuteregler dreide seg om å drikke Pepsi Max, så det var ingen drikkeknuter i min russelue.

Grunnen til at jeg går tilbake til russetiden i dag, det er fordi vi i går hadde russejubileum. 30 års jubileum. Sammen med to andre, så fant vi ut at vi hadde lyst til å arrangere en 30 årsfest for de to skolene i Kristiansand som hadde rødruss i 1989. Bare det å arrangere et slikt 30 års jubileum er moro,. og vi tre som arrangerte dette sammen har aldri vært tette venninner, men felles var at vi alle tre hadde vært rødruss, og ønsket å lage et fint jubileum. Det er klart at man legger mye tid ned i planlegging, og det er krever endel det å gjennomføre et slikt arrangement, men du verden så moro det er. I går var vi samlet masse flott 89 russ til en minnerik kveld, for det ble en utrolig flott kveld!

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Grunnen til at jeg ønsker å skrive litt om russefesten på bloggen i dag, det er mest fordi jeg så hvordan jeg har endret meg på disse årene, og hvilken reise det har vært. Jeg har nok sett på meg selv som sjenert  i russetiden, men det var kanskje ikke sånn andre oppfattet meg. Og det er det som er så fascinerende med sånne fester, det å høre hvordan andre så og oppfattet en. Ofte er det helt annerledes enn hva man selv tror, og har følt. I russetiden hadde jeg allerede startet med lokalradio, men da på hobbybasis. Jeg var også da en størrelse for stor, og jeg var vel også der at jeg hadde begynt å slite litt med forholdet til egen kropp. Det hadde begynt å hemme meg litt. Tankene hadde begynt å spinne. Men bare for å ha sagt det med en gang, jeg hadde ei fantastisk russetid. Ei flott russetid sammen med masse fantastiske mennesker. Man ble kjent med masse nye mennesker, man fikk være med på spennende opplevelser, så jeg har bare gode minner.

Jeg må ha vært litt ” frempå ” i russetiden også, for jeg hadde et stort ønske om å være russepresident for rødrussen. , et valg jeg tapte med en stemme. I protest sa jeg ja til å bli revysjef, for et verv måtte jeg jo ha. I mitt stille sinn, så var jeg klar for og ikke løfte en finger for å få til en revy, men jeg ble bitt av et eller annet, så det ble russerevy. Vi satt opp fire forestillinger på teateret i Kristiansand, og vi hadde nesten full sal på alle sammen. Jeg sang for første gang alene foran et publikum, og jeg husker ennå en klassekamerat reiste seg opp og ga meg stående applaus. Riktignok var han ikke helt edru, men som han sa i går, det kom rett fra hjertet, og for meg betydde det enormt mye.

I går var endel av oss samlet, 30 år etter. Jeg var spent på å møte alle igjen. 30 år er mange år, og man lurer jo på hvordan alle er i dag. Selv har jeg hatt oppturer og nedturer. Livet har smilt, og livet har også gitt meg en på trynet i blant. Sånn er det for alle. Som person har jeg også endret meg mye, og det i positiv retning. 20 års jubileumet, det var jeg ikke på, og det var fordi jeg ikke var på en god plass i forhold til egen kropp. Jeg ville ikke treffe de. Jeg var tjukk og usikker. Så jeg gikk aldri på 20 års festen. Mye har skjedd på disse 10 årene, og denne gangen så jeg virkelig frem til å være med. Jeg så frem til å arrangere en fin fest, og jeg så frem til å treffe igjen disse som jeg var russ sammen med. Tjukk er jeg ennå, men mye har skjedd, kiloer er mistet, men viktigst av alt er tryggheten jeg har funnet i meg selv. Jeg går med mer rak rygg, jeg smiler mer, er mer selvsikker, og absolutt mer utadvendt. Før når jeg var på det tjukkeste, så slet jeg nok endel med å forholde meg til mennesker jeg ikke kjente så godt. Ingen tror det når jeg sier det, for jeg var radiojenta som satt og pratet til hele Sørlandet, og som oste av selvtillit på lufta. Ingen visste hvordan jeg egentlig hadde det. Hvor usikker jeg egentlig var. Det verste jeg visste var når jeg møtte mennesker som kun hadde hørt meg på lufta, for vi danner oss alltid et bilde av hvordan personen bak stemmen ser ut, og det hatet jeg. Jeg har alltid fått mye ros for radiostemmen min, og da likte jeg ikke når de så hvem jenta bak den fine radiostemmen så ut.

Mye har skjedd på disse 30 årene. Det meste har for min del skjedd på de siste 5-6 årene når jeg startet min endringsreise. I går gledet jeg meg masse til å se alle igjen. Ikke at jeg husket absolutt alle, men de fleste kjente jeg, og det var så fint og få hilse dem velkommen til 30 års fest. Litt tanker har man alltid, men jeg var nok mer selvsikker enn på lenge, og det føltes så utrolig fint. Det var fint å snakke om skoletiden, og russetiden. Det var fint å høre hvor veien hadde gått videre for de man var russ sammen med. Hva gjorde de etter gymnaset, og hvor førte veien dem til der de er i dag. Jeg hadde så utrolig mange fine samtaler, og jeg satte så stor pris på hver enkelt av dem. Det var også fint å høre at mange hadde fulgt med på mye av det jeg har gjort i løpet av disse årene. At de hørte meg på radioen, at de leste bloggen, at de hadde sett meg i media og at de mente stemmen min var en viktig stemmen i sakene jeg brenner for. Det å høre de fortelle dette, det betyr enormt mye.

For en fin kveld, for en fin gjeng. Så mange gode samtaler, så mange gode klemmer, så mange fine ord og tilbakemeldinger. Så mange som heier på meg, og følger meg. Noe av det fineste jeg opplevde i går var utvilsomt de som kom bort til meg og fortalte hvor mye jeg har betydd for de i skoletiden. Det var flere ganger tårene var i ferd med å renne. En samtale gjorde spesielt inntrykk på meg i går. En person som fortalte at jeg hadde gjort skoletiden hans til en fin tid. Jeg hadde sett han, jeg hadde pratet med han, inkludert han, og jeg hadde brydd meg. For han hadde dette betydd så utrolig mye. Jeg hadde vært et forbilde, en person som gjorde en forskjell. Ikke hadde jeg forventet dette, for denne personen var for meg en person jeg likte å omgås, en person det var en selvfølge at jeg brukte tid sammen med. Det var fantastisk å høre han fortelle dette, og det lå en tåre eller to i øyekroken.

30 år er mange år, og mye har nok skjedd i alles liv på disse årene. I går var jeg glad for å være med på russejubileumet. Jeg var stolt, jeg hadde rak rygg, og jeg hadde en utrolig fin kveld. Takk til alle som kom og var med på å gjøre kvelden så fin som den ble. I går var det så fint å kjenne på helt andre følelser enn jeg gjorde i deler av skoletiden, og i årene etterpå. Livet føles så utrolig godt. Jeg er på en innmari god plass, og ser frem til tiden som ligger foran meg. Bak den nye døren er det utvilsomt mye spennende som venter.

Har du fått med deg at jeg gir bort en kjole fra Crispy? Den kjolen trekker jeg en vinner på i morgen.

Kanskje er du på utkikk etter en kjole til julebordet, eller til julens selskaper. Kjolen er ikke julerød, men den er klassisk sort. Jeg har den samme kjolen, og jeg synes den er så flott, og den har så spesielle, og fine armer. Kjolen er fra Crisphy, og det er vel under samme eier som Zhenzi. Dersom du vil være med i trekningen av denne flotte kjolen, så legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Jule og nyttårskjolen kan være i boks! Husk også at du oppgir størrelsen du bruker. Kjolen går i S,M,L og XL, og da snakker vi stormote størrelser. Det gjør ting mye lettere for meg om du husker å oppgi størrelse. M er feks 46/48, og XL 54/56, så da vet du hvordan størrelsene går. Det er lov å med i trekningen to ganger også

I dag skal jeg til Arendal, og feire prinsen min som ble 1 år den 24.oktober. Vi har allerede feiret han vi nærmeste, men i dag skal han feires av familie på begge sider. Pliktene kaller – jeg har kakelagingstjeneste

Forleden dag byttet jeg dekk på bilen. Nå var det ikke sånn at jeg gjorde det selv, for skifte dekk, det har jeg aldri gjort. Så jeg har dekkene mine på dekkhotell, noe som er helt genialt. Da oppbevarer de dekkene mine, selv om jeg ikke har plassmangel her hjemme, de vasker de, og de innkaller meg til dekkskifte når det er på tide å skifte. Jeg tenkte i utgangspunktet at det var noe tidlig å bytte dekk, men jeg oppdaget fort at jeg ikke var alene om å gjøre det når jeg kom ut for å levere bilen. Der var det mange i samme ærend, og vinteren, den kan jo plutselig komme. Dessuten er det ikke lenge til november, og datoen hvor dekkene må være skiftet. Så nå er bilen vinterskodd, men bare tanken på vinter og snø får meg til å grøsse. Jeg innrømmer det glatt, jeg hater snø! Ikke at det snør i ett her i sør, men all snø som kommer,den hater jeg som pesten. Jeg liker best snøfri veier, og skal man ha snø, så kan man dra til fjells. Tanken på og måtte stå opp midt på natta for å måke snø for å komme seg på jobb, den tanken liker jeg ikke i det hele tatt. Jeg krysser fingrene for en snøfattig vinter i sør. Jeg har faktisk også vært så lur i år at jeg har kjøpt meg ny snøskuffe. Da er jeg godt forberedt, og jeg slipper å stresse rundt for å få tak i dersom snøen mot alle mine odds skulle komme.

Årstiden betyr også at det er klart for jakkeskifte. Vår og sommerjakkene må vike plass for de noe mer tykke jakkene, og de veldig tykke jakkene. Jeg tror jeg er skodd for alle høstens og vinterens temperaturer. Det er jo som å oppdage et skattekammer når man skal finne frem jakkene man brukte forrige vinter. Noen husker man, andre blir man så glad for å oppdage at man har i garderoben. Jeg har alltid lyst på jakker, og det tror jeg dere som leser bloggen har forstått. Vinteren har mange jakkefristelser. Jeg digger ytterjakkene i speilfløyel. Jeg kjøpte ei i fjor, ei rød ei fra MAT. Jeg elsker den jakken! Denne høst/vinter så kommer det mer speilfløyel. Jeg har falt pladask for en jakke fra Loft i petrol, og en litt lengre modell fra en annen leverandør som er i sort. Speilfløyel på jakker er lekkert. Jeg har det man kaller mer enn nok jakker, men likevel….de frister, og de roper høyt, og jeg, jeg er i tenkeboksen. Jeg har også falt for ei rosa dunjakke fra Loft. Puh, den er utrolig fin…men også veldig dyr…

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Denne uken så var vi en gjeng fra treningsgruppen som var på shopping på Nais i Lyngdal. Vi pleier å dra en gjeng et par ganger i året for å shoppe hos Barbro som driver Nais. Denne gangen var vi 8 damer som kom til butikken rett etter stengetid, og som storkoste oss i noen timer med å kikke, prøve og shoppe. Det er jo moro når en butikk bugner av flotte klær slik Nais alltid gjør. Jentene fikk handlet, det kan jeg love deg, og det var fornøyde jenter som dro fra Lyngdal med fulle poser, og masse lekre, nye klær.

Etter at jeg forrige helg blogget om de nye ytterjakkene fra Pont Neuf, og som jeg viste i flere fine farger, så har jeg fått mange henvendelser om hvor man kan få kjøpt de. Jeg har ikke full oversikt over hvilke stormotebutikker som har tatt de inn, men sjekk med din nærmeste stormotebutikk, eller sjekk nettbutikkene. Jeg vet at Nais har tatt inn den røde, og at Celli har tatt inn den orange, og det kan jo være de har muligheten til å bestille inn andre farger. Jeg hadde iallefall sjekket med dem. På Nais fikk jeg tatt noen bilder, bla så ser dere den røde Pont Neuf jakken sammen med en ny, flott tunika/kjole fra vinterkolleksjonen til Pont Neuf. Jakkene heter VEGA, og tunikaen heter ANJA. Denne tunikaen/kjolen finnes også i en kortere modell, da mer som en topp.

Boheme er også et merke jeg liker veldig godt. Noe blir for bohemeaktig for meg, men de har også endel som er veldig min stil. Tunikaen du ser på bildet, den er fra kolleksjonen som mange butikker har fått inn den siste tiden. Nå tar jo ikke alle butikker inn like varer, så dette vil jo variere. Tunikaen jeg har på meg har Nais tatt inn, og også denne finnes i en kortere modell, og med andre design, bla høstblader. Legg også merke til det flotte smykket jeg har på meg.

Samtidig med en hektisk hverdag, så er jeg med på å planlegge russejubileum her i Kristiansand. I år er det 30 år siden jeg var rødruss, og dette skal vi markere. 30 år siden jeg var russ! Seriøst? 30 år er veldig mange år. Når jeg ser på datteren min, og vet hvor gammel hun er, så skjønner jeg jo at årene har gått, men at det er 30 år siden russetid, og russerevy, det er helt utrolig. Jeg var russ ved Vågsbygd Videregående her i Kristiansand, og sammen med medruss fra Katedralskolen, så skal vi markere at det er 30 år siden russetiden. Vi syntes jo vi var småsprø da vi var russ, men sammenlignet med nåtidens russ, så var vi jo engler. Noen løp nakne i Markens, og spiste på resturant i undertøy, men det var vel det mest gale. Jeg tok mange russeknuter, og hadde en fantastisk russetid. Jeg brukte mye av russetiden på russerevyen vi satte opp. Jeg hadde det ærefulle oppdraget med å være revysjef, et oppdrag jeg tok på meg i protest fordi jeg tapte presidentvalget med en stemme. Jeg hadde ikke tenkt å løfte en finger egentlig, men jeg ble hekta, og det ble russerevy. Det var også under russerevyen at jeg for første gang sang offentlig…alene…og det for stort sett fullsatte forestillinger. Jeg husker jeg var så stolt da begge byens aviser ga meg så flotte kritikker for sangen. Avisklippene har jeg spart på, og det er moro å se tilbake på i blant. Fredag førstkommende samles vi en flott gjeng mennesker som alle var rødruss her i byen i 1989. Jeg gleder meg veldig til dette. Vi har planlagt og styrt, og håper på et veldig fint jubileum. Det å treffe mennesker man ikke har sett på åresvis, det skal bli både spennende og fint. Det å høre hva andre har gjort disse årene, hvor de er og hva de gjør, det gleder jeg meg stort til.

Denne uken har jeg tenkt å gi bort en flott kjole til en heldig leser. Kanskje er du på utkikk etter en kjole til julebordet, eller til julens selskaper. Kjolen er ikke julerød, men den er klassisk sort. Jeg har den samme kjolen, og jeg synes den er så flott, og den har så spesielle, og fine armer. Kjolen er fra Crisphy, og det er vel under samme eier som Zhenzi. Dersom du vil være med i trekningen av denne flotte kjolen, så legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Jule og nyttårskjolen kan være i boks! Husk også at du oppgir størrelsen du bruker. Kjolen går i S,M,L og XL, og da snakker vi stormote størrelser. Det gjør ting mye lettere for meg om du husker å oppgi størrelse. M er feks 46/48, og XL 54/56, så da vet du hvordan størrelsene går.

Nyt søndagen!

Er det mulig? Jepp, alt er mulig når det gjelder meg. Iallefall når det kommer til klær. Lidenskap med stor L. Mange tror sikkert jeg lider av en avhengighet, men så ille er det ikke. 0 problemer, økonomien helt under kontroll, og ikke noe besøk av Luksusfellen verken i nær el fjern fremtid. Jeg har kontroll. Full kontroll. Jeg lider heller ikke av noen avhengighet om noen tror. Jeg er bare over snittet glad i klær.

Det smeller igjen og igjen. Noen vet kanskje hva jeg mener med det. Dere som leser bloggen vet det kanskje allerede….min store lidenskap for jakker. Som om det ikke er nok jakker i garderobeskapet mitt i gangen. De som er på besøk, og ikke vet, de tror jo det bor en svær familie i huset. Men…det er nok bare meg som bor her, men som har jakker for en storfamilie kun på deling med meg selv.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Jada, jeg har gjort det igjen. Nye jakker er ankommet Odderhei Platå. MEN  disse nye, de skiller seg ut fra resten, og det må jo være en god ting. Ingen andre jakker jeg har er like. Samtidig som jeg falt pladask for den orange, så måtte jeg jo også ha den jordbærfarget, og den i patrol. I utgangspunktet ikke en jakke jeg trodde jeg hadde falt for, mest fordi det er ull i de, men så feil kan man ta. Jeg digger de! Jakkene er fra Pont Neuf, og heter ” VEGA ” Det stod Heidi på de med store bokstaver. Jada, jeg skjønner at unnskyldningen er litt tynn. Jeg er ikke i manko på jakker, men de var spesielle, og fine, og da kunne jeg ikke la de være. Ny adresse ble derfor  Odderhei Platå.

Jakkene er fine ytterjakker man kan bruke på fine høstdager. Det er 40% ull i jakkene, og jakkene heter ” VEGA.” Jeg har de som dere ser i tre ulike farger, og liker alle tre like godt egentlig. Jakken finnes også i grått.  Til nå har jeg nok brukt den mørke orange mest, og da med en råtøff tunika som har den samme orange fargen i seg. Jeg har fått masse skryt for det antrekket. Tunikaen/kjolen som jeg har under den orange jakken heter ” Edith.”

Jakkene har jeg i str. XL, og da er de veldig fine til meg. XL skal være ca 46/48. Jeg prøvde L også. Den passet, men ble altfor lang på armene, og da så jakken rar ut. Modellene er gode.Tøffe med hette, og gode lommer, og selv om det er ull i, så klør de ikke, og jeg er var for ull som klør.

Pont Neuf skuffer aldri, heller ikke på ytterjakkene i årets høstkolleksjon. En fin jakke på fine høstdager, men når vinteren kommer, så blir disse for tynne, men da kan man bruke den som en innejakke eventuelt.

Under jakken i petrol, så har jeg en flott, turkis tunika/kjole som heter ” Hilda.” Disse finnes i flere flotte farger.

Under den røde jakken, så har jeg en tunika jeg har vist en gang før, så den er ikke helt ny, men den er fra høstkolleksjonen til Pont Neuf. Tunikaen/kjolen heter ” Anja.” Veldig flott den også.

Til slutt en veldig spesiell jakke fra Pont Neuf, nemlig jakken som heter : ” Elisa.”  Praktisk lengde, som går til under rompa,som igjen gjør den perfekt til de kaldere høstdagene. I flerfarget print med lommer, hette og lynlåslukning. Kanskje noe usikker med det første, men gjett om den er stilig! Og jeg er ikke lengre usikker en plass.

Jeg elsker farger som dere vet. Vi stråler mer når vi bruker farger. De fleste ” gjemmer ” seg bort i det sorte, men jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen stemmer. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut, og fordi jeg vil vise verden at her kommer jeg, men jeg elsker farger! Rosa, lilla, korall. Turkis er flott, orange er flott, det samme er lyseblått. Grønt kan være fint. Nå også gult. Jeg elsker mønster, og tøffe design. Min kjære mor himler godt med øynene mange ganger når hun er med meg i klesbutikker, og ser hva jeg tar med meg til prøverommet.  ” Skal du gå i det der ” er en setning jeg ofte får høre Ja til farger! Ja til mønster og tøffe design! Ja til å stråle!