Reklame | Celli

Jeg er sikkert ikke alene om å lure på når hverdagen skal komme tilbake. Vel, hverdagen er her, men vi kjenner på savnet etter den gode, og trygge hverdagen. Hverdagen slik vi kjente den før korona. Hverdagen hvor man gjorde hva man ville, traff hvem man ville, og hvor ting var stabilt og trygt. Jeg tror nok de som klagde på hverdagen, at den kunne være vel A4 og stressende, at de savner alle disse tingene nå. Når man står opp i alt det vi nå gjør, så ser vi hvor fantastisk den vanlige hverdagen faktisk var. I denne tiden, så kjenner vi forhåpentligvis også litt på hvor heldige vi har vært her oppe i nord. Så fritt vi har hatt det, så godt, og så beskyttet. Hverdagen har vi fylt med det vi ønsker, og vi har aldri hatt noen restriksjoner på hvordan vi lever livet vårt.

Jeg savner prinsene mine masse, men denne uken skal jeg være sammen med dem i noen dager. Vi har holdt litt avstand fordi jeg bor i samme hus som min mor på 79 år. Med høy alder, så er hun i risikogruppen, og det har vi selvsagt tatt hensyn til. I slutten av neste uke, så flytter prinsene mine og foreldrene inn i ny bolig, og da skal de bo her noen dager mens de flytter. Gleder meg masse selv om det er rart og skulle være noe bevisst på avstand mellom egen familie, iallefall de voksne. Jeg savner treningsstudioet, jeg savner frisøren, jeg savner fotpleie – alle disse tingene er små ting, egentlig bagateller, men vi merker det nok alle sammen hvor avhengig vi er av visse ting. Nå åpner muligheten for både frisør og fotpleie igjen. Vi er nok mange som gleder oss. Jeg har gledet meg til frisørtime inntil jeg fikk beskjed om at det ennå kan gå noe tid. Min faste frisør startet å jobbe på frisørsalongen på sykehuset for en tid tilbake, og jeg fulgte med henne dit…men på sykehuset kan ingen av de faste kundene få lov å komme ennå, så da står jeg fortsatt uten frisør, og må kanskje våge meg til en ny frisør i påvente av at man skal få lov å gå til sin faste frisør. Det er skummelt med ny frisør når man er så superfornøyd med den man har. Hun kjenner meg, og vet nøyaktig hvordan hun skal klippe meg, og stripe meg. Men hårkrisen er absolutt tilstede, så noe må gjøres. Skummelt!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg synes dagene har vært utfordrende på flere plan. Jeg er en av de som også er blitt rammet på arbeidsfronten av det som skjer i verden. Jeg ble permittert fra 16.mars, og vi stod overfor en usikker periode. For dere som leser Fædrelandsvennen, så kunne dere i går kveld lese at vi som jobber i Radio Metro Sørlandet nå har fått oppsigelsesvarsel. Det var en utrolig tung beskjed å få. At man i tillegg fikk dette på en epost uten å ha blitt informert på forhånd, det reagerer jeg sterkt på.Jeg skal ikke si eller skrive så mye om det akkurat nå, jeg har sterke meninger rundt mye av dette, men det og skulle miste jobben som man er så utrolig glad i, det er en veldig tung følelse å kjenne på. Det er økonomiske resultater som er årsaken, og ting har ikke akkurat blitt bedre av koronakrisen hvor reklameinntektene har stupt. På landsbasis er alle 40 ansatte i Radio Metro permittert i ulik grad, og nå står avdelingen på Sørlandet i stor fare for å bli lagt ned, og alle ansatte vil da miste jobben. Blant disse er også jeg. Det er vondt bare å skrive om det, for radio har vært en så stor del av livet mitt i så mange år. Det er radio jeg kan, og det er radio jeg elsker å jobbe med. Det å få en ny jobb innen radio, det er nesten umulig. Samtidig er det umåtelig trist at Kristiansand og Sørlandet nå høyst sannsynligvis mister den største lokalradioen i landsdelen. Tirsdag skal vi i drøftelsesmøte, så frem til da, så skal jeg verken si, eller mene så mye mer, men det er vondt det som skjer, skikkelig vondt. Mister jeg jobben, så må jeg tenke nytt, og bare det er skummelt når man har blitt 50….

For meg har tiden også vært utfordrende når det kommer til trening. Planene er der, men jeg har slitt med å gjennomføre på det nivået jeg har vært vant til. Det finnes ingen unnskyldninger i verden for at trening har blitt en større utfordring enn hva jeg har vært vant til. Selv om treningsstudioet er stengt, så finnes der masse muligheter til å få trent. Jeg har jo et lite treningsstudio her hjemme med både stepkasse, strikk, manualer, kettlebell og vektstang. Det er ikke noe problem å legge inn trening…eller det er et problem så lenge jeg ikke får gjort det, og jeg er så skuffet over meg selv. Jeg kommer meg ut på tur, og heldigvis så har jeg vært super aktiv utenfor med vasking av hus, rydding i bed,maling, beising, rydding – det er nok å gjøre på denne tiden som huseier. Så jeg har fått mange skritt, og dermed en god aktivitet, men likevel, så er jeg skuffet over meg selv, og skjønner vel ikke helt at jeg tillater dette. Hvor er jernviljen? Hvorfor er trening blitt så tungt å få til? Jeg vet man alle har en periode hvor ting går litt trått. Kanskje er dette min, men jeg kan jo ikke befinne meg i denne situasjonen for lenge. Jeg har verdens mest fantastiske lege, og vi snakker åpent om alle disse tingene. Vi er begge enige om at dette fort kan gå den veien jeg ikke ønsker, og at den eneste som kan endre dette, det er meg. Jeg må nok legge en plan for å klare å komme på riktig spor igjen. En treningsplan dag for dag, og så det viktigste : gjennomføre den. Planen skal skrives i kveld, og fra i morgen tidlig starter gjennomføringen. Er litt spent på hvordan det blir når prinsene med familie kommer, men det må jeg finne en løsning på.

Det er utvilsomt utfordrende dager, og jeg er absolutt ikke alene om å kjenne på det. Uken som kommer vil bli en tøff uke, og den vil nok gi meg en nedtur. Det vil bli en tøff uke jobbmessig.

På tampen av dagens blogginnlegg, så kan det passe med noe positivt. Noe som får frem smilet. Jeg tenkte jeg skulle vise noen freshe, og stilige klær fra Celli. Celli fører mange spennende merker, bla QUE som jeg har på meg på bildene i dag.

Bomberjakken, den er jo bare helt rå! Sjekk fargene, og det stilige printet. Jeg er utrolig glad i bomberjakker. Jeg synes de er så fine å ha over både topper og tunikaer, også over kjoler for de av dere som bruker det endel. For dere som liker printet og fargene på bomberjakken, men som ikke er så glad i denne type jakker, så ser dere at samme print og farger kan man også få i topp.Jeg overrasker meg selv veldig for tiden, for jeg ser mer og mer at jeg kan bruke topper som ikke går til knærne. Jeg kan bruke kortere overdeler. Det er fortsatt litt utenfor komfortsonen, men jeg kjenner at jeg vil bruke en kortere lengde mer og mer. Ikke bare korte lengder, men mer av det.

De ensfarga toppene jeg har på meg på bildene, de er så lekre. Sjekk fargene! Jeg vet at de også kommer i sort. Deilig å ha på seg. 100% polyester, så luftige og gode. Armlengden er nok noe for kort for meg, men med en cardigan eller jakke over, så er jo disse toppene utrolig flotte. Den grønne toppen er feks lekker inni bomberjakken jeg har på meg. Toppene jeg har på meg er i str. 46, så de er veldig romslige, det er ikke meg som er blitt så mye slankere 🙂

Den sorte, lange jakken jeg har på meg, den er også helt utrolig flott, og så utrolig god å ha på seg. Skråsydd med splitt, kort arm og store påsydde lommer som gir den er røft uttrykk.
Den er i god tung viskose som gjør at den faller pent rundt kroppen.

Besøk Celli her :

Forside2

Jeg vet at veldig mange av dere som følger bloggen savner t-skjorter/topper med god armlengde. Jeg har hatt en stor favoritt der, men jeg er noe usikker om denne produseres lengre…men uansett, jeg har funnet en ny, deilig t-skjorte/topp med veldig god armlengde. Utvilsomt en sommerfavoritt! I tillegg til god armlengde, så er den også utrolig flott! Flotte farger, og små, fine detaljer som gjør noe ekstra. Denne flotte t-skjorten/toppen skal jeg blogge om neste helg. Det er håp for dere som vil ha god armlengde. Mer om det på bloggen neste helg!

Nyt søndagen, og ta godt vare på deg selv!