Mandag var en spennende dag for meg med siste undersøkelse av lymfebeina mine. Undersøkelsen ga meg mange viktige svar. Svarene var såpass at jeg nok trenger litt tid til å tenke, undre og fordøye. Jeg skal skrive mer om dette på bloggen til lørdag. En ting er jeg evig takknemlig for, og det er at jeg endelig er blitt tatt på alvor, og at jeg har blitt møtt av fantastiske fagfolk.
Denne uken dag har jeg en flott giveaway på bloggen. Ett av høstens flotte plagg fra Zhenzi kan bli ditt. Zhenzi har i høst en spennende høstkolleksjon, og denne uken gir jeg bort en flott poncho i en av høstens farger. Ponchoen er i en nydelig, grønn farge, og ponchoen ser nesten ut som en genser. Ponchoen er så myk og herlig å ha på seg. Herlig over en topp, eller tunika. Ponchoen er i chenille, den har knapp i hver side slik at man får armer på den, og den har en herlig hals. Den er så fin!! Zhenzi får fra str. 42 til str. 58. Har du lyst på den flotte ponchoen? Høstens poncho fra Zhenzi kan bli din om du legger igjen en kommentar på bloggen. HUSK AT DU SKRIVER STØRRELSEN DIN, OG EPOSTADRESSEN DIN!! Jeg gleder meg til mange kommentarer – Lag deg en god lørdag !
Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av forskjellige grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva god stormote er. Zhenzi er dansk, og danskene kan dettte. Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til pris. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange. Ett stort pluss med Zhenzi er også at de går opp i str. 58, noe som betyr mye for veldig mange.
Har du lyst på den flotte, grønne ponchoen? Tenk så flott å ha denne på deg utover høsten!! En hyggelig kommentar, e-postadressen og størrelsen din, og du er med i trekningen. Jeg trekker en heldig vinner til lørdag 🙂
Sommergarderoben er byttet ut med høst, og vintergarderoben. Sommerjakkene er hengt bort, og om vi vil det, eller ikke, så er det høst, og vinterjakkene som nå vil prege garderobeskapene våre. Jeg elsker jakker, og jeg har nok en jakke for enhver anledning, og nesten for enhver temperatur. Jeg gleder meg til å kunne bruke alle jakkene som nå har vært stuet bort ganske mange måneder. Det har blitt noen nye jakker i garderoben min også nå i høst, så jeg er klar for både fine høstdager, og kalde vinterdager.
Er du på jakt etter en veldig god dunjakke. Ei dunjakke hvor du ikke føler deg stappet, ei lett dunjakke, og ei dunjakke med god bevegelse, så har Stormberg nå Hyfjell. Hyfjell er ei lettvekstdunjakke, men den er skikkelig god, og varm. I test utført av Villmarksliv for TV2, så får jakken stempelet ” mye for pengene.” Hyfjell er toppmodellen til Stormberg blant lettvekts dunjakker.
Ofte kan man føle seg veldig ” stappet ” i dunjakker. Man kan i en del dunjakker slite med å bevege seg ordentlig, så for meg er bevegelsesfrihet veldig viktig, i tillegg til at den skal være god, og varm på kalde vinterdager. Hyfjell er ei herlig dunjakke med god bevegelsesfrihet. Jeg føler meg heller ikke som en teletubbie i den. I str. L veier jakken kun 640 gram, så man merker jo nesten ikke at man har på seg jakke.Hyfjell har viktige egenskaper som høy isolasjonsevne, den er vindtett, og den er lett vannavstøtende. Man kan stramme armene med borrelås, og jakken har ei god hette.
Noe av det jeg også elsker med Hyfjell er utvilsomt også fargen. Jakken er i en farge Stormberg har kalt ” Blue Jewel ” – en utrolig flott blåfarge. Det er en farge som i alle fall jeg blir utrolig glad av å se på. Farger er viktig for meg, og når vi nå er inne i en mørk tid av året, så er det så utrolig herlig og kunne ta på seg farger! Tommel opp for Stormberg som har valgt en så flott farge på dunjakken! Dunjakken går opp i str. 5 XL, og i denne jakken, så har jeg 3 XL. Det er en god modell når det kommer til størrelser.
Jeg blir så irritert, og forbanna over en del folk! Unnskyld stygg ordbruk, men det var det beste ordet jeg fant akkurat nå. Jeg blir så irritert, og forbanna over folk som ikke kan holde øyene, og blikkene for seg selv : hold øynene dine unna meg!
I dag må jeg få ut litt frustrasjon. Hvorfor skal andre folk interessere seg for hva jeg har i min handlekurv på butikken? Er det matkontrollen som er ute i butikkene for å sjekke hva folk handler, eller er det fordi enkelte er så innmari nyskjerrig på hva jeg som overvektig har i min handlekurv? Kanskje kan de ved nøye gjennomgang av handlekurven min finne svaret på hvorfor jeg er tjukk? Man ser blikket desperat flakker over hele kurven, fra bunn til topp, for å være sikker på at vedkommende har fått med seg alle varene som ligger der. Ofte holder det ikke å kikke en gang heller.
Jeg er så innmari lei av at noen mennesker skal gå igjennom mine varer på jakt etter sannheten om min overvekt. Finner de en pose chips, eller kanskje også en sjokolade, så sier blikket : ” det var det jeg visste !” Så kan de fornøyd glise litt ekstra, og være sikker på at jeg skal hjem å proppe meg full av usunne ting, og dermed legge på meg enda mer. Da var det som de visste, og alltid hadde trodd – overvektige spiser bare usunt. I sitt lille hodet tenker de ikke på alt det andre jeg har i kurven av både grønnsaker, og frukt, eller andre sunne varer, de er kun konsentrert om det de finner som kan forsvare deres holdninger, og tanker rundt oss overvektige. Når handleturen deres er over, så er det opp med tlf, og ringe en venninne, eller ti for å fortelle hvor forferdelig det er med disse overvektige som bare fyller kurvene sine med chips, sjokolade og kaloribomber.
Nå tror sikkert mange at jeg overdriver . Om du tror jeg overdriver, så bli med meg på en handletur, så vil du fort finne ut at det stemmer. ” Matkontrollen ” er oftest godt voksne damer. Gjerne fra 60 år, og oppover. Det er rett, og slett foreldregenerasjonen min vi snakker om. Det er også disse som er de verste når det kommer til å kikke, og kommentere overvektige på gata. Godt voksne kvinner som dunker i sine godt voksne menn når overvektige passerer dem. De godt voksne damene som oppgitt kommenterer hvor fælt det er med disse tjukke menneskene. Det er nesten som om de tror vi har pest, eller at overvekt er smittsomt. De liker oss i alle fall ikke, og er nesten litt redd oss. Igjen, jeg overdriver ikke. Jeg merker jo at jo mer jeg tar av meg, jo mindre kommentarer får jeg, men det er fortsatt en del av eldreligaen som synes det er riktig ille med disse ekstra kiloene jeg bærer med meg.
Det er den samme ligaen, sånn aldersmessig som alltid skal kikke i handlekurven min. Her er det heller ikke snakk om å kikke forsiktig, eller diskre. De skal ha med seg alt som er der, så da bryr de seg lite om jeg merker at de ser. Nakkene bøyes, tøyes, og strekkes for å være helt sikker på at de har sett alt. Det er rene trimmen for disse damene.
Denne uken har jeg selv opplevd dette to ganger, og det er ikke kun i mitt hode det har skjedd. Begge gangene har jeg stoppet opp, og spurt om de er ferdige med å kikke, eller om de vil ha noen ekstra minutter. De vet jo verken hvor de skal se, eller gå, og fargen blir ganske så rød i hele fjeset. At de blir så skamfulle at de neppe gjør dette igjen, det tror jeg ikke, men jeg tror ikke disse damene kikker i min handlekurv neste gang vi treffes på butikken. Dette gjelder jo ikke bare meg, og mine handlekurver. Dette skjer med mange overvektige. Det er så jeg i noen tilfeller ikke har lyst til å legge varene opp på båndet ved kassa, fordi jeg vet at der er en del øyne som gjerne vil se hva jeg skal kjøpe med meg hjem.
Det er ikke hodet mitt det er noe galt med. Dette skjer, og jeg blir så forbanna over at andre overhode skal ha noen som helst interesse av hva jeg handler! Visst jeg har lyst til å ha ei handlekurv full av godteri, kaker, og sukkerbrus, så skal jeg få lov til å kjøpe dette uten at noen verken skal blande seg, eller bry seg! Ingen kan utifra min handlekurv vite hvorfor jeg er stor! Ingen har svaret på min overvekt ved å saumfare min handlekurv! Jeg kjenner pulsen stige mange hakk bare ved å skrive om dette. Det er en så uforskammet oppførsel, det er både frekt, og stygt!
Det er så mange der ute med forferdelige holdninger til overvektige, og disse gir blaffen i om de viser oss hva de mener, og tenker. De har sin sannhet om oss, og jeg skulle virkelig ønske at man kunne en gang for alle tatt liv av myten om at overvektige er mer enn mat og sofasliting. Jeg skulle så inderlig ønske at vi var så langt fremme at alle skjønte at all overvekt har en årsak, men dessverre så tror jeg vi må slite med disse holdningene i evigheter. Jeg tror aldri vi vil få bukt med dem. Overvektige vil alltid være den store skyteskiven i samfunnet. Vi kan ikke bare overse, eller overhøre. Man kan gjøre det en gang, eller 20 ganger, men når det til stadighet skjer, så gjør det noe med oss, og det er vondt….Til eldreligaen som vil til bunns i mine handlekurver, eller som misliker mine ekstra kilo – dra til deg øyane! Neste gang jeg ser øyane dine i min handlekurv, så biter jeg enda hardere!
Jeg gruer meg litt, jeg skal innrømme det. Samtidig så er det godt at jeg snart er i mål. Det skal bli godt å få alle svarene. Det skal bli godt og endelig vite.
Mandag drar jeg til Nøtterøy, og Nøtterøy Ultralydinstitutt. Der skal jeg foreta den siste undersøkelsen av beina mine. Jeg har allerede tatt Lymfoscintigrafi på sykehuset her i Kristiansand for å se på sirkulasjonen. De ser da hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så ble det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kom langt, men jeg har ikke fått noe svar på undersøkelsen ennå. Jeg hadde håpet at jeg også fikk kopi av resultatene, men jeg må visst vente til mandagens undersøkelse er tatt, og spesialisten ved sykehuset i Porsgrunn ringer til meg.
Til mandag skal jeg foreta en ultraundersøkelse av venesystemet. Dette er en spesiell ultraundersøkelse hvor de grundig, og nøye skal se på venesystemet mitt. Her vil man også kunne se om jeg kan ha hatt blodpropper. Dr. Sandberg var veldig overrasket over at de ikke hadde sjekket dette før.At venesystemet mitt er ødelagt, det er det ingen tvil om, men undersøkelsen går grundig og dypt inn for å danne seg et bilde av hvordan situasjonen faktisk er. Jeg vet at ingenting kan gjøres, men det gir meg likevel et svar. Resultatet av begge undersøkelsene vil også kunne si hva som er lymfeødem, hva som er veneproblematikk, og hva som er fett i beina mine.
Jeg er så glad for å bli tatt på alvor, og at jeg endelig kom til en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør.
Det blir spennende tider. Jeg er spent på hva undersøkelsene gir av svar. Sandberg virket veldig sikker på at venesystemet er ganske ødelagt, men nå skal vi få svar på hvor ødelagt det er, og hvordan tilstanden på lymfesystemet er. Hvor store endringene i beina kan bli, det vet vi ikke. Vi var enige begge to i at jeg ikke skal miste håpet. Noe mindre vil legger, og lår kunne bli, og noe, det er motivasjon god nok for meg til å fortsette å trene, og gjøre gode ting for kroppen. Fettvev vil jo forsvinne, så akkurat nå håper jeg at beina er fulle av fett sånn at jeg har muligheten til å få mindre bein, men jeg vet at fettet bare er en del av en helhet. Etter mandag vil alle svar komme på bordet.
I dag skal jeg ha en ny, flott giveaway på bloggen. Ett av høstens flotte plagg fra Zhenzi kan bli ditt. Zhenzi har i høst en spennende høstkolleksjon, og i dag skal jeg gi bort en flott poncho i en av høstens farger. Ponchoen er i en nydelig, grønn farge, og ponchoen ser nesten ut som en genser. Ponchoen er så myk og herlig å ha på seg. Herlig over en topp, eller tunika. Ponchoen er i chenille, den har knapp i hver side slik at man får armer på den, og den har en herlig hals. Den er så fin!! Zhenzi får fra str. 42 til str. 58. Har du lyst på den flotte ponchoen? Høstens poncho fra Zhenzi kan bli din om du legger igjen en kommentar på bloggen. HUSK AT DU SKRIVER STØRRELSEN DIN, OG EPOSTADRESSEN DIN!! Jeg gleder meg til mange kommentarer – Lag deg en god lørdag !
Endelig har jeg funnet ei flott kåpe! Ei lang, flott kåpe. Jeg har lenge vært på leting etter ei lang kåpe. Jakker har jeg mange av, men ei lang kåpe, det har jeg manglet. Jeg føler meg så velkledd i kåpe, og så er det anledninger hvor kåpe passer seg bedre enn en jakke. Kåpe er kvinnelig og feminint synes jeg, og jeg har vært på leting etter en klassisk kåpe som man kan bruke til alle anledninger. Jeg kunne sikkert ha valgt noe fargerikt og sprekt, men jeg ville ha en sort, klassisk kåpe.
Kåpen er fra Loft, og er en lang, sort ullkåpe. Kåpen har dobbeltspente knapper, noe som gjør kåpen ekstra fin synes jeg. Den har også hette, og god lengde på armene. Kåpen er i 60% ull, 25% polyester, 10% polyamid og 5% andre fibre; Foret er i 100% polyester. Kåpen er ca 120 cm lang, så for meg er dette en veldig god lengde. Jeg har også funnet andre type kåper, men de har blitt litt for vide. Da får jeg fort teltfølelsen. Jeg liker best kåper som sitter litt kroppsnært, på en fin måte.
Kåper koster ofte litt, men velger man en klassisk kåpe slik denne fra Loft er, så har man en kåpe man kan bruke år etter år. I alle fall så lenge den passer, og så lenge den er like fin. En kåpe er ikke noe man bytter ut hvert år. Jeg valgte størrelse 50 i kåpen fra Loft. Da sitter den veldig fint. Jeg knepper sjeldent både jakker, og kåper, men jeg må likevel vite at jeg kan kneppe de. Jeg må vite at den sitter fint også om jeg skulle få lyst til å kneppe den. Visst ikke går jeg rundt med følelsen av å ha et plagg som egentlig ikke passer.
Jeg kjøpte sort kåpe, men akkurat denne kåpemodellen kommer også i rødt. Jeg kan gjerne bruke rødt, men akkurat på ei kåpe, så blir rødt feil for meg. Men rødt er utvilsomt flott, og er man glad i rødt, så hvorfor ikke på kåpen også? Kåpene fra Loft begynner på størrelse 42, og går opp i størrelse 56. Jeg kjøpte min kåpe hos Alexis Mote, og skulle du ikke finne din størrelse i for eksempel nettbutikken til Alexis, så ta kontakt med de for å høre om de kan skaffe den, eller om de kanskje kan ha din størrelse i en av butikkene sine. Alexis er supergode på kundeservice. Loft er jo også et merke mange stormotebutikker fører.
Nå gleder jeg meg til å bruke lang kåpe igjen. Jeg er så fornøyd med kjøpet. Så fin i passformen, så utrolig god å ha på seg. Har man anledning til å legge noen kroner i en kåpe, så hadde jeg valgt en kåpe fra Loft. Sjekk ut de fine kåpene, og lag deg en god onsdag. Til lørdag blir det en ny, flott giveaway på bloggen – gled dere!!
Det begynner og merkes at man går mot kaldere tider. Man ser at gradestokken kryper den gale veien, og det er kaldt når man går ut av døra om morraen. Selv om det merkes på temperaturen at det er høst, så er jo dette en flott tid for å komme seg ut på tur i skog, og mark. Det trenger ikke å være lange turen. Bare det å komme seg ut og nyte høstlufta, og få se alle de flotte høstfargene, det er balsam for sjelen. Jeg håper det blir mange flotte høstdager fremover.
Etter hvert som det blir kaldere, og man likevel ønsker å være ute, så må man kle seg godt. For meg som har vært en størrelse for stor hele livet, så har jeg fryst mye. Jeg har alltid hatt en ganske god vinterjakke, men jeg hadde aldri ullundertøy min store kropp. Det er ikke mye moro å gå på tur høst, og vinter, og kjenne på at man egentlig bare vil hjem fordi man er så kald.
De siste årene har heldigvis mye endret seg, og produsenter har sett at det er ett økende behov for store størrelser. Også tjukke mennesker skal ut på tur, og vi trenger de samme, gode, og varme plaggene som resten av befolkningen. Derfor har det den siste tiden vært mulig å få tak i for eksempel ullundertøy i store størrelser, eller undertøy i bambus som jeg har fått meg nå. Lette r det ikke alltid, men det finnes.
Ull er ikke som ull var før. Ull trenger ikke å klø lengre, i alle fall ikke all ull. Jeg husker da jeg var liten, jeg hatet ull. Det klødde, og klødde, og den hersens ulla klarte å ødelegge hele turopplevelsen. Så kom en lang periode uten ullundertøy fordi jeg visstnok var for stor, og skulle holde meg inne når det var kaldt. Iallefall virket det som om produsentene mente det. Så kom ullen som ikke klødde, så kom bambus, og så kom endelig alt dette også for oss store.
Stormberg har ullundertøy i store størrelser til både kvinner, og menn. Og Stormberg har min nye favoritt : Bambus i store størrelser. Bambus er bare helt fantastisk å ha på seg! Så mykt, og så deilig mot kroppen. Når man i tillegg faktisk opplever at longsen passer mine store bein, så er det virkelig lykke. Longsen har jeg i 5 XL, og den er god, og romslig. Jeg får den fint over både legger, og lår, og jeg får den høyt opp i livet slik at den også sitter som den skal i skrittet. Den sitter så godt i livet at her slipper man følelsen av at den sklir ned, og jeg, jeg liker å ha bukser, og longs godt opp i livet. Bambus var en helt ny, og veldig positiv opplevelse for meg. Jeg har Stormbergs ullundertøy også, og er veldig fornøyd med det. Det klør ikke. Bambus undertøyet gir likevel en helt annen følelse når du har det på deg. Den viser jo ujevnheter på klær og kropp som dere ser på bildet, men akkurat det gjør jo ingenting 🙂
Rondebu fra Stormberg går opp i 5 XL, og man kan få longs, og trøye i to ulike farger. Det er jo ikke alltid at alle størrelser er tilgjengelig i nettbutikken, men da må dere huske at dere kan sjekke din lokale Stormberg butikk. Jeg har longs i 5 XL, og så har jeg trøyen i 4 XL. Bambus er for de dagene hvor ullundertøy blir for varmt, og det er vel en del som sier at det bambus er en mellomting mellom ull, og superundertøy. For meg som i utgangspunktet er en veldig varm person, så er bambus perfekt. Dette er og et kløfritt alternativ. Varmer, man blir ikke klam, og det holder seg mykt, og godt. Du bare må kjenne bambus på kroppen. Du finner Rondebu i fargen ” Meadow Mauve ” her : https://www.stormberg.com/no/rondebu-bambuslongs-dame.html#10252340040 og her : https://www.stormberg.com/no/rondebu-bambuslongs-dame.html#10252340040 Ønsker du den andre fargen, så ser du den også på siden 🙂 Lag den en god mandag!
Glem strømpebukser som sklir ned, og knestrømper som gnager – jeg har funnet de perfekte strømpene!Strømpene sitter som støpt på mine store bein. Det å finne tynne strømper, og strømpebukser som man er fornøyd med, det er ikke lett. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømper, og strømpebukser som faktisk sitter. Da er disse strømpene perfekte!
Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg sliter med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser er et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene. Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerer dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerer ikke de heller. Jeg har ennå til gode å finne den perfekte strømpebuksen. Jeg forventer den ikke 100% perfekt med mine tømmerstokker, men ialle fall ei som sitter sånn tålig.
Jeg liker heller ikke knestrømper i nylon. For meg som har lymfeødem, så fungerer knestrømper dårlig. Ofte bruker jeg nylonstrømper når jeg skal pynte meg, og skal jeg noe spesielt, så skal jeg sannelig ikke ha på meg de hersens kompresjonsstrømpene! Da forlater de beina mine til fordel for tynnere strømper. Knestrømper borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfeødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker.
De flotte strømpene er fra Ebay . Jeg har kjøpt strømper tidligere som har funket ganske bra, og jeg har kjøpt noen som har vært så små at selv ikke Barbie kunne fått de på seg. Disse jeg nå har kommet over, de kommer fra England, og de kommer fra et firma som driver med undertøy, Dontellas. Jeg tok en sjanse, og bestilte to par. De var ikke sånn Kina billige. De koster ca 130 kr paret. Frakten er veldig billig, den koster kun noen få kroner. På siste bestilling hvor jeg bestilte 3 par, så tror jeg at frakten var på ca 25 kr.
Strømpene er perfekte! For meg som sliter så mye som jeg gjør, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper som sitter så perfekt! Nå slipper jeg strømpebukser som ligger på lårene, og jeg slipper knestrømper som gnager seg inn i huden min. Stay Up strømpene sitter som et skudd! Stay Up strømpene skled lett forbi tømmerstokk leggene mine, de skled elegant oppover lårene, og stoppet der de skulle. Jeg slet ikke et sekund. De har så god vidde! Blondekanten er lekker, sexy, og den sitter! Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Jeg føler jeg må kaste både strømpebukser, og knestrømper etter en gangs bruk. Disse Stay Up’ene brukte jeg tre ganger før jeg så at der var kommet et hull i de. Da hadde jeg labbet rundt på Snefrids Hus uten sko i trapper, og på gulv.
Det er så befriende å slippe strømpebukser som kun skaper trøbbel. Det er så befriende å slippe knestrømper som gnager. Det er så herlig og ha funnet perfekte strømpene! At jeg fant strømper i en størrelse som faktisk passer beina mine, det føles så utrolig godt. Det som er en selvfølge for så mange, det er ingen selvfølge for meg. For dere som lurer på om disse gnager i huden min, så gjør de ikke det. Der ofte knestrømper legger seg, og gnager, der legger ikke disse strømpene seg. De ligger lett og ledig på huden. Stay Up strømpene finnes opp til størrelse 5 XL, og jeg bestilte størrelsen som heter 4-5 XL. De finnes i sort, hvitt og rødt. I dag har jeg lagt inn en ny bestilling, og har bestilt meg tre nye par. Når man først finner noe man er så fornøyd med, så må jeg bestille sånn at jeg har noen liggende. Man vet jo aldri når de plutselig forsvinner. Donatellas som firmaet heter, de har og nettbutikk, men jeg mener det ble en del billigere å bestille strømpene via Ebay, mest pga frakten. Kan linke til strømpene i kommentarfeltet på bloggen om noen ønsker den.
Jeg viser lår, og hud! Jeg vet ikke akkurat hvor sexy lårene mine er, akkurat det mangler det vel en del på, men strømpene, de er sexy synes jeg. Dessuten sitter de som støpt på mine store bein. Det å finne tynne strømper, og strømpebukser som man er fornøyd med, det er ikke lett. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømper, og strømpebukser som faktisk sitter. Da er stay ups perfekt!
Nå er det ikke for å vise frem de lekre lårene mine at dere får se ett historisk bilde på bloggen i dag. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle vise litt av lårene mine til dere som følger meg hehe. Jeg som dekker til det som kan dekkes til når det kommer til legger, og lår, men denne lille biten av hud, den tåler både dere, og den tåler jeg. Jeg følte jeg måtte vise hvor godt disse strømpene faktisk sitter, også på mine store bein. En åreknute her, og der skader ingens øyne. Om man ikke akkurat føler seg sexy, så synes jeg strømpene er sexy, de er skikkelig flotte. Vel er jeg kommet langt i prosessen min, men å føle meg sexy, det er vel å ha kommet litt lengre enn jeg er 🙂
Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg sliter med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser er et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene. Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerer dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerer ikke de heller. Jeg har ennå til gode å finne den perfekte strømpebuksen. Jeg forventer den ikke 100% perfekt med mine tømmerstokker, men ialle fall ei som sitter sånn tålig.
Jeg liker heller ikke knestrømper i nylon. For meg som har lymfeødem, så fungerer knestrømper dårlig. Ofte bruker jeg nylonstrømper når jeg skal pynte meg, og skal jeg noe spesielt, så skal jeg sannelig ikke ha på meg de hersens kompresjonsstrømpene! Da forlater de beina mine til fordel for tynnere strømper. Knestrømper borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfeødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker.
De flotte strømpene er fra Ebay . Jeg har kjøpt strømper tidligere som har funket ganske bra, og jeg har kjøpt noen som har vært så små at selv ikke Barbie kunne fått de på seg. Disse jeg nå har kommet over, de kommer fra England, og de kommer fra et firma som driver med undertøy, Dontellas. Jeg tok en sjanse, og bestilte to par. De var ikke sånn Kina billige. De koster ca 130 kr paret. Frakten er veldig billig, den koster kun noen få kroner. På siste bestilling hvor jeg bestilte 3 par, så tror jeg at frakten var på ca 25 kr.
Strømpene er perfekte! For meg som sliter så mye som jeg gjør, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper som sitter så perfekt! Nå slipper jeg strømpebukser som ligger på lårene, og jeg slipper knestrømper som gnager seg inn i huden min. Stay Up strømpene sitter som et skudd! Stay Up strømpene skled lett forbi tømmerstokk leggene mine, de skled elegant oppover lårene, og stoppet der de skulle. Jeg slet ikke et sekund. De har så god vidde! Blondekanten er lekker, sexy, og den sitter! Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Jeg føler jeg må kaste både strømpebukser, og knestrømper etter en gangs bruk. Disse Stay Up’ene brukte jeg tre ganger før jeg så at der var kommet et hull i de. Da hadde jeg labbet rundt på Snefrids Hus uten sko i trapper, og på gulv.
Det er så befriende å slippe strømpebukser som kun skaper trøbbel. Det er så befriende å slippe knestrømper som gnager. Det er så herlig og ha funnet perfekte strømpene! At jeg fant strømper i en størrelse som faktisk passer beina mine, det føles så utrolig godt. Det som er en selvfølge for så mange, det er ingen selvfølge for meg. For dere som lurer på om disse gnager i huden min, så gjør de ikke det. Der ofte knestrømper legger seg, og gnager, der legger ikke disse strømpene seg. De ligger lett og ledig på huden. Stay Up strømpene finnes opp til størrelse 5 XL, og jeg bestilte størrelsen som heter 4-5 XL. De finnes i sort, hvitt og rødt. I dag har jeg lagt inn en ny bestilling, og har bestilt meg tre nye par. Når man først finner noe man er så fornøyd med, så må jeg bestille sånn at jeg har noen liggende. Man vet jo aldri når de plutselig forsvinner. Donatellas som firmaet heter, de har og nettbutikk, men jeg mener det ble en del billigere å bestille strømpene via Ebay, mest pga frakten. Jeg legger ved linken til strømpene på Ebay : http://www.ebay.com/itm/PLUS-SIZE-THIGH-HIGH-HOLD-UPS-stay-up-stockings-22-24-26-28-30-32-34-2X-3X-4X-5X/221437858626?ssPageName=STRK%3AMEBIDX%3AIT&var=520310931786&_trksid=p2060353.m2749.l2649
Det er evigheter siden jeg har passet str. 48 i klesbutikker. Nå er jeg der på klær fra noen produsenter, og jeg klarer ikke å beskrive den fantastiske følelsen det er! I går når jeg var på shopping på Nais i Lyngdal, så fikk jeg en liten aha opplevelse. Der foran speilet så kunne jeg så utrolig godt se hvor mye jeg har klart å ta av meg. Bildene Trond tok av meg, jeg så det så utrolig godt. Det var som om dette plutselig har skjedd, at vekta plutselig har tatt ett godt steg nedover. Ansiktet, haka, overkroppen – alt hadde endret seg, og det trengte jeg virkelig å se på den måten som jeg gjorde i går. For en motivasjon jeg fikk til å fortsette å trene, og jobbe som jeg gjør!
Nais er butikken med stor B. For dere som bor her i sør, så må dere ta turen til Lyngdal dersom dere ennå ikke har vært der. Nais er en stor, flott butikk med ett utrolig godt utvalg av klær fra veldig mange produsenter. Her er også klær for alle lommebøker. Barbro som driver Nais er verdens herligeste menneske med øyet for hva som passer deg. Rolig, behagelig, og kunnskapsrik. Det er sånn jeg liker at selgere er. Nais bugner i disse dager av så utrolig mye flott høstklær, og nå er også jakkene for de kalde vinterdagene kommet. Jeg skal blogge litt om vinterjakker senere.
I går gikk jeg rett inn i en str. 48/50, og tunikaen fra DNY satt som et skudd. Bare det å se 48 tallet, selv om akkurat denne ikke var en ren str. 48, det ga meg en herlig lykkefølelse. Jeg kjenner ennå på gleden, og stolthet. At jeg faktisk kan stå foran et speil å være fornøyd, og ikke måtte snu meg bort fordi jeg blir kvalm av å se meg selv, det er en vanvittig stor seier. Speil for meg har vært et mareritt på lik linje med badevekta. Jeg har alltid unngått speil om jeg ikke har vært helt nødt, for den tjukke flodhesten jeg så når jeg kikket i speilet, den flodhesten var bare stygg, ekkel og feit. Om flodhesten ikke helt er borte, så begynner flodhesten å smile, og være mer fornøyd med det den ser.
I går fikk jeg shoppet litt. Tunikaen fra Ciso i 48/50 ble med meg hjem. Ikke ene, og alene fordi det er en 48/50, men den var så fin, og satt så fint. Pen grå farge med stilig design. Egentlig er det vel en kjole, men jeg bruker den fint til tunika.
Den lilla, tynne jakken fra Q’neel , den falt jeg for! Fra og alltid kjøpe 50/52, så må jeg som oftest ned en størrelse nå – jippi! Den lekre jakken fra Q’neel er en ren str. 50. Jeg kunne ha kjøpt ren 48, men den tok meg bittelitt øverst i ryggen. Jakken er i lekker lilla sammen med sort, den har en fin lengde, og en veldig god passform. Denne kan jeg bruke som en bluse om jeg knepper den, og jeg kan ha en sort, armløs topp under, og gå med jakken åpen.
Den lekre toppen jeg har under jakken fra Q’neel, den er fra DNY. Egentlig er det en kjole, men med mine 178 cm, så kan jeg fint bruke den som tunika. Sjekk det lekre halspartiet! Knallfint! Ett sånt halspartiet gjør så utrolig mye, og tunikaen passet så fint under den nye jakken, og flere andre jakker jeg har her hjemme. Både den grå tunikaen, og denne sorte toppen har gode priser. Den lilla jakken, og overdelen fra MAT er noe dyrere.
MAT har også utrolig mye lekre klær! MAT er en gresk produsent, og de har de spesielle klærne som ikke alle har. Jeg liker klær som kan skille seg litt ut, og som har de spesielle detaljene. Denne toppen fra MAT falt jeg for i tillegg til den tøffeste ” dressjakken ” som jeg skal vise senere.
Barbro på Nais er veldig flink til hele tiden legge ut bilder av nye varer på Facebook. Hun sender også varer om du bor langt unna. Du kan følge Nais på Facebook her : https://www.facebook.com/naisbutikken/
Trening! Velkommen en ny dag, og en ny treningsdag – jeg er helt klar jeg. Treningstøyet er på, og joggeskoene er innmari glade for at de skal brukes igjen. Helt nye joggesko. Fantastisk gode. Aldri før har jeg slitt joggesko som de tre siste årene. Aldri har jeg kjøpt så mye joggesko. I går var det treningsfri, så da er det på an igjen i dag. 4 dager i uken trener jeg på Spring, og jeg er innmari flink til å holde meg til planen.
Ingen dietter. Ingen hårete mål. Ingen kaving, og jaging. Puste med magen. Mange ønsker. Mange mål. Kjenne på mestring. Godta nedturer. Godta dårlige valg. Bli sjef i eget hode. Kjenne på glede over små, og store fremskritt. Være målbevisst. Trene flittig. Kanskje klare å ta de små grep rundt kosten. Dette har vært mitt 2017 til nå, og sånn skal det fortsette.
Fy flate, så langt jeg har kommet! Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er altfor lite flink til å klappe meg på skuldren, og si til meg selv hvor flink jeg har vært. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt…. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Hvorfor er det så vanskelig å rose seg selv, og være stolt da ?
Det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av store personer nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten, og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt.
Jeg kunne klage jeg også, og det gjorde jeg ofte, spesielt når vi var ute på tur, og jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Jeg visste det ville bli pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene… og når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig. Derfor valgte jeg ofte de letteste turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt kan slite, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at det ville bli så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema.
I dag skal jeg på trening. Uten treningsrutinene, så hadde jeg vært der jeg var før med masse negative tanker som kvernet i hodet hele dagen, og med ei vekt som sikkert kun hadde gått en vei – oppover. Blir det lett å trene i dag? Ikke en plass! Det kommer til å bli blytungt på tredemølla, for i dag er det intervalltrening på mølla, men jeg vet hvor mye jevnlig trening gir meg. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Samtidig kjenner jeg på litt treningsglede. Og følelsen av å være gjennomsvett og dønn sliten etter trening, det er en deilig følelse!
Trening, og endringer i livet er kun ditt valg. Du er sjefen, du bestemmer. Jeg kan bare fortelle hvor mye treningen har betydd for meg, min helse, min vekt, og mitt liv. Jeg kan også si at det er blytungt, og at man mange ganger har lyst til å snu i døren på treningssenteret, eller hvor mange ganger man ikke har lyst til å gå på trening overhodet, men jeg følger planen min til punkt og prikke. Ingen kan tvinge deg verken til å trene, eller være aktiv. Valget er ditt. Passer det ikke denne uken, men kanskje neste? Eller uken etter der? Eller kanskje ikke da heller….
