En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg er så ” heldig ” at jeg har trukket vinnerloddet i forhold til at jeg har både lymfødem, lipødem og overvekt. Går man en del år tilbake i tid, så var overvekt et sårt tema for meg. Det samme var de store beina mine. Jeg deltok aldri i noen samtale rundt dette. Jeg satt egentlig bare og ønsket at jeg kunne komme meg bort, og ofte kjente jeg tårene presset på. Noe skjedde, for i dag, så snakker jeg åpent om utfordringene mine. Jeg synes det er viktig å kunne være en stemme for andre i samme situasjon som meg, og ikke minst i forhold til det og spre informasjon til de som ikke vet, og de som trenger å vite.

Det er viktig å være en stemme, og det er viktig være et ansikt når det kommer til noe man brenner for. Det er mange måter å være det på. Man trenger ikke å være en influencer, eller en samfunnsdebattant for å være det. Noen av oss er komfortabel med å være en stemme og et ansikt i form av å være i offentligheten på ulike måter, og på ulike arenaer, men for de som ikke føler seg komfortabel med det, så kan man være det på sin måte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg satt som leder i Norsk lymfødem-og lipødemforbund i nesten fire år. Dette var år hvor vi fikk gjort mye, og skapt et mye større fokus på feks lipødem. Vi ble sett, hørt og trodd. Målbevisst jobbing har ført til at det skjedde noe i norsk helsevesen. Alle helseforetakene skal innen kort tid ha startet opp en 5 års studie på lipødem, og selv om vi som er hardest rammet ikke vil kunne få bli med i studien, så er det en utrolig viktig studie, og et utrolig viktig arbeid som vil bli gjort. Når jeg valgte å trekke meg helt ut av forbundet, så er det likevel viktig for meg å være en stemme, og et ansikt i forhold til mine utfordringer.

Lymfødem er en kronisk sykdom som deler av helsevesenet nå vet litt om. Absolutt ikke nok, men det er ikke lengre helt ukjent. Det har skjedd mye, men det er fortsatt en lang vei å gå. Spesielt i forhold til fastleger, spesialister og helsepersonell. En fastlege skal ikke sitte som et spørsmålstegn når man nevner lipødem. En fastlege skal ikke be pasientene sine om å slanke seg når vedkommende kanskje sliter med lipødem. Men da må kunnskapen rundt lipødem økes. Man må ha spesialister som legene kan henvise til. Spesialister som kan sette en diagnose. I dag setter ingen en diagnose i norsk helsevesen.

Vi vet ikke hvor mange norske kvinner som har lipødem. Vi har ingen tall på det. Der er ingen forskning gjort i Norge. Men at det er mange der ute med sykdommen, det vet vi. Dette er også en kvinnesykdom, noe som vel også gjør sitt til at det ikke har blitt tatt så alvorlig. Det er garantert mange kvinner som har lipødem, men som ikke aner det. Lipødem er en svært utfordrende, og for mange også en svært smertefull sykdom. Det er også sykdommen hvor man har dette fettet som ikke det går an og slankes bort.

For min del, så er det ikke sånn at alt på min kropp er lipødem fett. Absolutt ikke. Jeg har absolutt også fett som kan slankes bort, det har jeg jo fått bevis på i løpet av årene. Men så er det noe fett da, fra midjen og ned som ikke vil rikke seg, og det, det er så fortvilende. Spesielt når man får høre at det bare er å slanke seg.

Lipødem kan utvikle seg i flere stadier. Derfor er det så viktig at dette blir oppdaget på et tidlig tidspunkt. Symptomer på lipødem utvikles ofte i puberteten eller ved andre hormonelle forandringer som svangerskap og overgangsalder, men kan også utløses av store påkjenninger. Vektøkning er en betydelig trigger for plager. Ved lipødem er fettvevet på de berørte områder også sensitivt for berøring og det oppstår lett blåmerker. Fettputer/ depoter utvikles ofte på innside, utside og underside på knær, innside og utside av lår (ridebukselår), rundt ankler og overarmer. Til å begynne med er fettvevet jevnt, ved progresjon får det et mer og mer ujevn, bulkete utseende. Ved avansert lipødem og stor oppsamling av fett på innsiden av lårene, er det ofte vanskelig å samle føttene, pasienten går kalvbeint og det kan føre til ugunstig belastning på kneledd og funksjonsnedsettelse.

Jeg har lyst til å ta med symptomene på lipødem. Kjenner du deg igjen i flere av disse punktene da synes jeg du skal bestille en time hos en fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette. Det er flere slike lymfeterapeuter landet over, og det er viktig at de har tilleggsutdannelsen i komplett lymfødembehandling. Denne flotte oversikten har jeg lånt fra lipødemlivet.no

Man kan være en stemme og et ansikt på så mange måter. Bla så har jeg nå kjøpt en flott t-skjorte, og et flott handlenett med lipødembudskap. Det er noen flotte lipødemdamer som har tatt intiativet til å produsere opp ulike artikler med et viktig budskap. Jeg er ikke stolt overhode av å ha lipødem, men jeg skal stolt bære både t-skjorta og handlenettet, og kanskje få flere kvinner bevisst på lipødem. Ved å kjøpe, og bruke bla  t-skjorter og nett, så når vi ut til så mange. Noen registrerer det, andre vil kanskje spørre, noen blir nysgjerrige på hva det er og vil søke informasjon. På butikken i går morges, så var det ei dame som stoppet meg og lurte på hva lipødem var. Så det er en fin måte å nå ut på. Vil du vite mer om lipødem, så kan du lese om det her: https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diverse/lipodem/

Håper søndagen blir flott!  Vi blogges til lørdag, men en video eller to dukker nok opp før lørdag 🙂

Reklame | Gozzip

Man er jo nesten som en unge som får besøke godtebutikken. Jeg er i hvert fall sånn. Jeg gleder meg masse, og er spent. Og nå, nå er tida her igjen.

Jeg er nok kanskje litt over middels interessert. Jeg ser den, og innrømmer det. Det er en stor lidenskap, en stor interesse. Helt kontrollert sådan. Ingen fare. Ingen røde flagg. Og har man en kontrollert lidenskap, så hvorfor ikke?

Jeg snakker selvsagt om klær. En stor lidenskap og interesse. Og nå, nå er det klart for høstvarene i butikkene. Jeg gleder meg til hver kolleksjon. Gleder meg til å se fargene, print, og detaljer. Jeg gleder meg til å se hva slags plagg designerne tenker at vi skal gå med denne høsten og vinteren. Jeg vet det vil være en del lilla denne høsten, det kommer grønt, det kommer rødt. Det vil komme blomster, litt dyreprint og litt striper. Det vil komme ensfarga plagg med tøffe og fine detaljer. Det kommer masse fint. Selv om vi ønsker at sommeren varer, så er det nok flere enn meg som gleder oss til bytte ut sommerklær med en ny høstgarderobe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skal vise dere litt klær i dag. Klær som nok er i butikkene nå. Klærne jeg viser i dag er fra Gozzip. Gozzip er et merke jeg liker veldig godt. Noe fra høstkolleksjonen er kommet, og det første jeg viser på bloggen i dag er en helt utrolig lekker kjole. Jeg er ikke noe kjolejente som dere vet. Mye pga lymfebeina mine, men denne kjolen, den forelsket jeg meg helt i. Denne kjolen skal jeg definitivt bruke. Håpet er at jeg kommer til å elske å gå i kjole heretter. Kjolen er så fin i sort med nydelige blomster i en helt nydelig blåfarge. Isblå heter fargen. Kjolen heter Sissi Dress. Jeg er 178 cm høy, og til meg går den ned til foten. Så dette er en lang kjole, og det er mange som ønsker lange kjoler. Kjolen er fantastisk å ha på seg. Den er i høykvalitets viskosejersey , og er vel en sånn kjole man egentlig ikke vil ta av seg når den er komet på. Kjolen er til både hverdag og fest. Fin krage i halsen, en krage som jeg kommer til å ha åpen. Jeg liker ikke å ha noe tett inntil, eller opp over halsen.

I samme design, og med de samme isblå blomstene, så kan du også få en tunika. Også denne er i høykvalitets viskosejersey. Flatterende A-form med V-hals og 7/8-ermer. Også denne ble jeg utrolig glad i. Så flott, og så herlig å ha på seg. God lengde for min smak. Tunikaen heter Emilia. Både tunika og kjole har jeg i str. M, og Gozzip er nok noe mer romslig i sin str. M enn mange andre. Ofte kan man gå ned en størrelse.

En kjole til skal jeg vise dere i dag. Denne skulle gjerne ha vært lengre, for da hadde jeg sannelig gått med den også. Utrolig flott kjole! Til meg som er 178 cm høy, så går denne et lite stykke ned forbi knærne, og for dere som er glad i kjoler, så er dette også en bør ha kjole. Kjolen heter Christiane Long Dress. Nydelig blomsterpint på den sorte bunnfargen. Og blåfargen som er på blomstene, den er så flott. Dette er virkelig en nydelig kjole i høykvalitets viskose. Flatterende A-form med dekorativ dobbeltlagsfold i ryggen. O-neck med knappestolpe og avtagbar sløyfe. 7/8-ermer med smock-mansjetter. Også i samme design, så kan du få tunika, og du kan få en kort bluse/topp. Tunikaen skal jeg utvilsomt ha, og gleder meg til å bruke den. Nydelig tunika med blomstertrykk i høykvalitets viskose. Flatterende A-form med hel knappestolpe foran og dekorativ dobbel-lags fold bak. O-hals og 7/8-ermer med smock-mansjetter. Tunikaen har også sidelommer. Jeg er nok veldig glad i disse sidelommene.

Til slutt i dag, så vil jeg vise dere nok en kjole. Det vil si den heter kjole, men jeg skal ikke bruke den til kjole. Jeg skal bruke den som en åpen jakke med en fin topp under. Denne kjolen/jakken er så utrolig fin! Lekker! For en høst det kommer til å bli også når det kommer til klær. Jeg viser den åpen med en lang topp under. Den heter Kia Dress. Vakker kjole med dyreprint i høykvalitets viskose. Flatterende A-form med knappestolpe i full lengde foran og sidelommer. O-hals og 7/8-ermer med smock-mansjetter. Høy midje med dekorative folder foran og bak. Den finnes i tillegg til fargene jeg viser, også i beige print. Den flotte, rosa toppen jeg har under, den heter Gitte Panel Dress, og er også fra Gozzip. Kan brukes til så mye, og nydelig farge.

Da har dere fått sett litt av det som nok er i butikkene nå. Og jeg kan love dere at det kommer masse mer høstklær på bloggen fremover. Vi har bare så vidt startet med å vise litt. Det er mange butikker som fører Gozzip i Norge, så hør med din forhandler dersom noen av plaggene jeg viste i dag frister.

Jeg har i dag tidlig hatt ei god treningsøkt. Det blir ellers en rolig lørdag tror jeg. I går fikk jeg tømt loftet over garasjen for en masse som jeg av en eller annen grunn har samlet på. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i det å samle på for mye. Et vennepar av meg kjørte en full henger på gjenvinningsstasjonen, og min bil var i tillegg full. Godt med gode venner som kan hjelpe når man trenger det. Det er den herligste følelse når man har fått bort så mye, og garasjeloftet igjen er blitt en ballsal. Kanskje jeg vasker den lille jeg har igjen å vaske på huset i dag. Man er full energi når det er vår, og så dabber det litt av når man nærmer seg høsten, men resten må vaskes før høsten kommer.

Vi blogges i morgen! Nyt lørdagen!

Det er varme dager og full sommer i sør. Det blir å flykte i skyggen for min del når det er såpass varmt. Man føler jo nesten at man er kledd for vinter med kompresjonsstrømper fra fot til lår. Heldigvis har jeg et par kompresjonsstrømper som er noe tynnere enn de jeg vanligvis bruker, det hjelper litt. I tillegg så er jeg ikke akkurat en person som fryser mye, heller det stikk motsatte, så det skal ikke så mye til før svetten renner.

Jeg hater å svette. En ting er å svette i strie strømmer på treningen, for det er liksom plassen for å svette skikkelig. Så der er det deilig å få svettet masse…men å svette bare man beveger seg, det hater jeg virkelig. Jeg er en veldig varm person sånn i utgangspunktet. Jeg fryser sjeldent, og trenger sjeldent å kle meg med masse klær for å holde meg varm. Pledd, det brukes for det meste når formen ikke er helt der den skal være.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I sommer har jeg fått svettet, og når jeg svetter, så er det typisk i ansiktet man ser det…eller i pannen..eller i hodet slik at håret blir vasket på nytt den dagen. Så må man jo da tørke svette sånn litt forsiktig, men det tar ikke lang tid før man garantert ser ut som en kokt hummer som drypper av seg all vannet den har fått på seg under kokingen. Det er ikke moro å stå og snakke med andre mens svetten renner. Stadig må jeg tørke, og man har jo ikke akkurat håndkle med seg heller. Det er nok også sånn at jeg føler at alle ser at jeg er varm, noe som nok ikke alltid stemmer. Heldigvis gjør gode deodoranter at man ikke svetter under armene. Der har jeg ikke svettet på evigheter 🙂

Noen nevnte overgangsalderen, at den har sniket seg inn i livet mitt, men det tror jeg ikke. Ikke at jeg lukker øynene for at det kan være mulig, men det er ikke lenge siden fastlegen min sjekket om jeg var kommet dit, og det var jeg ikke, så da må det ha skjedd over natta. Jeg har alltid slitt med dette. I tillegg til at jeg er en varm person, så har jeg jo disse lymfebeina, kompresjonsstrømper og litt tyngde, så alt dette sammen blir nok en haug av svette om sommeren. Jeg har vasket håret dobbelt mange ganger i løpet av sommeren, og håret er litt hellig, så den følelsen er er ikke noe god å kjenne på. Visst man i tillegg får en wetlook i luggen, så er dagen fullkommen 🙂

Jaja, vi er i midten av august, og sommeren begynner å gå mot høst. I går skrev jeg at jeg skriver under på at denne høsten skal bli bra, og det har jeg en følelse av at den vil bli. Det er kun jeg som kan få høsten til å bli bra, og jeg kjenner at jeg er veldig innstilt på det. Treningen, der føler jeg at jeg fort får full kontroll, så må jeg jobbe med dette hersens kostholdet. Det er så kjedelig at det skal være så lett, men så vanskelig. I tillegg er dette en høst hvor det skal skje SÅ mye spennende for min del. Jeg kjenner at jeg gleder meg så til det som ligger foran meg, og jeg kjenner at jeg gleder meg masse til og kunne dele alt med dere. Endelig skal jeg få realisere drømmer jeg har hatt, og det er en fantastisk følelse å kjenne på. Masse sommerfugler i magen, og masse gode følelser. Det å ha noe å se frem til, det å ha noe å glede seg til, det betyr utrolig mye. Det og kunne få jobbe med noe som er mitt, det er virkelig en god følelse å kjenne på. Det vil nok ikke gå så veldig lang tid før jeg skal dele alt med dere som følger bloggen min.

Butikkene, de begynner å fylles med høstvarer selv om vi bare er i midten av august. Det er bare å glede seg, og jeg gleder meg alltid til nye kolleksjoner. Det er alltid spennende å se hva slags farger som skal prege årstidene, og i høst, så er det mye fine farger som grønt, lilla, blått, rødt for å nevne noen. Sort og grått er en selvfølge at det kommer en del i. Det kommer også mønster, og det kommer blomster.

Postmannen kom på døren her på fredag, og med seg hadde han en pakke fra Sandgaard. Det betyr at jeg fremover skal vise dere masse fine høstvarer. I pakken var det klær fra høstkolleksjonen til Gozzip. På disse plaggene var det mye blomster, og flotte farger. Jeg gleder meg til å vise dere, og det skal jeg gjøre på bloggen neste helg.

Helt på slutten i dag, så vil jeg vise dere to jakker som jeg ikke har vist på bloggen før. Dette er jakker som er perfekte om man sitter ute en sommerkveld og trenger mer enn bare kortermet, eller når man trenger ei jakke som ikke er for tykk når etter hvert høsten banker på døren. De er så myke og fantastisk gode å ha på seg. Jakken er fra Studio, og er fra deres vår/sommer kolleksjon. Kanskje er dere heldige at en butikk kan ha disse fortsatt. Jakkene er i 60% polyester, 35% viskose, og 5 % elastan. Finnes i fargene rosa og hvit. Bak på ryggen er det et lite parti hvor det står ” Smile.” For meg som da er såpass varm som jeg er, så er dette helt perfekte jakker.

Nyt søndagen! I dag skal jeg til Arendal hvor min datter og familien har kjøpt seg sin første bolig. Jeg gleder meg masse til å se deres første hjem, og så gleder jeg meg selvsagt til å se prinsene mine igjen. Savner de så når jeg ikke er sammen med dem 🙂

Jeg husker det så godt. Jeg husker hjertet hamret så det nesten hoppet ut av kroppen min. Jeg var så nervøs. Jeg hadde mest lyst til å snu.

Der stod jeg, sammen med ukjente mennesker, og skulle ut på tur. I ei lysløype hvor jeg visste jeg kom til å puste og pese. Ei løype med ganske så utfordrende partier. Jeg kom garantert til å være den som hadde dårligst kondisjon, og garantert den som kom til å være sistemann. For et tankekjør jeg hadde. Jeg husker hvordan tankene spant rundt i hodet mitt, og at pulsen var høy. Det var likevel ikke noe alternativ å ikke gjennomføre. Dette hadde jeg lovet meg selv.

Det var sånn det hele startet. Det var der i løypa på Sukkevann min reise begynte, i en gågruppe.  Lite visste jeg at det var den dagen livet mitt skulle endre seg. Fra to gåturer i uken til fire, fem treninger i uken. Fra et inaktivt liv til et aktivt liv. Fra å hate trening til å bli glad i trening. Fra å være lite glad i meg selv til å bli litt mer glad i meg selv ( men ennå ikke nok ). Endringene i kropp og sjel har vært store. Alt takket være et spark bak, fantastiske folk, og de små skrittene i mitt eget tempo.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Foto: Kristin Ellefsen, Fædrelandsvennen

Helseeffekten av selv beskjedne mengder fysisk aktivitet er større enn man tidligere har visst, det sier idrettsforskere. Er du fysisk inaktiv, så kan bare litt trening gi deg en stor helseeffekt. Dette er jo forskning som bør motivere de fleste av oss til fysisk aktivitet. Forskning viser at det er veldig lite aktivitet som skal til for å bedre helsen vår, og også redusere faren for tidlig død. Man trenger ikke trene for å løpe store løp, og man trenger ikke sykle verken Birkebeineren, eller Kristiansand-Hovden. Slike ting tar jo pusten fra mange av oss. Det holder å legge inn en tur i nærmiljøet, en liten sykkeltur eller aktiv lek med barna. Ta trappa istedenfor å ta heisen. Man kan jobbe i hagen. Få opp pulsen din i noen minutter. Fysisk aktivitet, selv i beskjedne mengder, har en rekke akutte og langvarige effekter mener ny forskning.

Kan jeg, så kan du. Om min historie kan motivere, og inspirere andre, så har jeg oppnådd veldig mye. Kan jeg, så kan altså de fleste andre også. Mitt utgangspunkt var ganske tragisk. Alarmklokkene ringte for både diabetes, og høyt blodtrykk. Slankeoperasjonen som skulle gi meg en slank kropp, ble for skummel.

Helsegevinsten av de ukentlige turene i nærmiljøet, var enorm for meg. Jeg merket fort en veldig stor effekt. Først på det mentale plan. Jeg var stolt av meg selv for at jeg klarte å gjennomføre hver uke. Etter hvert ble pusten lettere da jeg gikk opp de bratteste bakkene i løypen. Småting i hverdagen, som husarbeid og barnelek, ble også lettere. Det ble lett å knytte skolissene. For meg ble redningen å gå tur i den lokale lysløypen. Men man trenger ikke å ha en stor og flott lysløype tilgjengelig for å gjennomføre aktiviteten. Du kan ha som mål å gå til postkassen eller til lekeparken. Du trenger ikke å ha en turløype. Det handler bare om å komme seg ut. Frisk luft hjelper utrolig mye for hodet. Forskerne anbefaler å inngå turavtaler med venner og bekjente. Jeg er nok annerledes der, for jeg liker best å gå alene, med musikk på øret. Med musikk på øret, så går jeg inn i min egen, lille boble. Har jeg glemt øretelefonene, så drar jeg hjem for å hente de.

Jeg merket de store helseeffektene gradvis. Etter tre måneder ble pusten lettere, samt hverdagsaktivitetene. Dørstokkmila var passert, etter ett år så jeg store forbedringer i verdiene på blodtrykk og kolesterol. Det gikk et halvt år før det gikk fra å være kjedelig til at det ble veldig ok. Det er der mange mister motet, men du må stå i det. Gevinst i det å begynne med fysisk aktivitet er så enormt stor.

ifølge forskerne viser studier at man ikke trenger å øke aktivitetsnivået mye for å oppnå stor effekt, hvis utgangspunktet er at man er svært lite fysisk aktiv skriver Fædrelandsvennen. I en studie med data fra flere land, deriblant Norge, sammenliknet forskerne fysisk aktivitet og dødelighet hos mer enn 36.000 personer over 40 år. Den minst aktive gruppen hadde lite aktivitet. Den nest minst aktive gruppen hadde omtrent fem minutter mer pr. dag med fysisk aktivitet av moderat intensitet (tilsvarer rask gange). I denne gruppen var altså risikoen for tidlig død halvparten så stor som i den minst aktive gruppen, sier Hansen. En annen undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) viser tilsvarende funn. Her var også risiko for tidlig død halvert hos dem som var nest minst aktive (gikk i snitt 6888 skritt pr. dag), sammenliknet med dem som beveget seg minst (cirka 2200 skritt mindre pr. dag).

Nå er jeg inne i en tøff periode, en veldig tøff periode. Alarmklokkene ringer. Jeg sliter nok litt med både hodet, og vekta. Ikke at jeg tror vekta har gått dramatisk opp, men den er definitivt ikke gått ned. Sommeren har vært fylt av mindre trening, sikkert annen mat, og mer go’saker. Det skal ikke mye til heller. Det er så hardt å gå ned i vekt, men det enkleste i verden å gå opp. Nå er det tilbake på riktig spor. Nå må jeg skjerpe meg. Det er så lett å si. Faktisk noe av det enkleste i hele verden, men…ikke alltid like lett å gjennomføre. Men det høres veldig bra ut da….Jeg må tilbake i det vanlige treningssporet, annen aktivitet de dagene jeg ikke trener, se på kosten, fortsette med å drikke masse vann. Det er så lett å spore av. Det er så lett å ta et sidespor, men heldigvis, jeg bevisst på dette, så jeg kan lett komme meg tilbake på hovedsporet. Den eneste som kan gjøre noe med situasjonen, det er meg. Ene og alene meg. Hadde en bare hatt noen å skylde på…det hadde vært så mye greiere.

Jeg har lyst til å ta nye PT timer. Og da over en lengre periode. Men…beina utfordrer meg veldig, og det er dyrt.

Tilbake til forskningen. Jeg synes forskningen jeg skrev om i dag er fantastisk lesning. Vi kan kaste de hårete, store målene på båten, og starte i det små. Få opp pulsen med de små skrittene i vårt eget tempo. Som en leser skrev: Denne høsten skal bli bra – og akkurat det, det vil jeg underskrive på det!

Nå er det på tide å brette opp ermene igjen. Det er på tide å komme tilbake til normalen. Kroppen trenger det, og hodet trenger det.

Sommeren har vært tøff, og av den grunn også litt slapp. Og hodet mitt, det sliter veldig for tiden. Når jeg skriver at sommeren har vært tøff, så sikter jeg til at lymfebeina mine har vært utrolig vonde. Det har også resultert i at treningen ikke har vært like bra som den pleier å være. Jeg pleier å være på trening 4-5 ganger i uken. I sommer har det ikke blitt så mye. Sommeren er jo også tid for ferie og turer, og det er også en grunn til at treningen har vært noe laber i sommer. Selv om sommer er sommer, og man har kost seg masse, så sliter jeg med dårlig samvittighet når jeg ikke får trent som jeg skal. Jeg hadde jo også en periode fra januar til april hvor jeg slet med nyrestein, og hvor treningen ikke kunne gjennomføres som vanlig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er ulike meninger når det kommer til trening for oss med lymfødem. Mange mener at den treningen jeg feks utfører, at den kanskje ikke er den beste for lymfødemet mitt. Dette tror jeg er litt forskjellig fra person til person, for jeg vet at treningen gjør godt for beina mine. Når jeg har hatt en så ujevn trening som nå, så er det også en grunn til at beina ikke er er så fornøyde. Er jeg borte lenge fra trening, så er det negativt for beina mine. God trening, det betyr økt sirkulasjon, og det trenger beina mine. Så en av grunnene til at beina har vært så mye mer smertefulle i sommer, det er bla fordi treningen er blitt nedprioritert. Så uansett hvor vonde de er, så må jeg presse meg selv på trening, sparke meg hardt bak.

Jeg trener mye, og trening er blitt en viktig del av livet mitt. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli glad i trening. Jeg skal ikke lyve å fortelle at trening alltid er en glede. Det er mange dager utrolig tungt å komme seg på trening, men jeg kommer meg dit, og det i seg selv er en seier. Jeg gjennomfører gode økter, og kroppen og hodet er glade og fornøyde etter endt økt. Jeg som mange andre hadde all verdens unnskyldninger for ikke å trene om man går noen år tilbake i tid.

Jeg får trent 4-5 ganger i uken, og er veldig fornøyd med det. Sommeren har altså vært litt opp og ned treningsmessig, og jeg kjenner panikken litt nå. Jeg føler vel at vekten er i ferd med å gå oppover istedenfor nedover, men jeg er heldigvis bevisst på det, og er nødt til å ta skikkelig tak. Følge treningsplanen til punkt og prikke, være mye i aktivitet utenom, og spise flere, og mindre måltider. Jeg spiser vanligvis ikke mye søtt, og salt, men denne sommeren har det nok vært mer enn det pleier. Jeg spiser også for mye når jeg spiser måltider. Og der ligger mitt problem. Så her må det tas grep. Jeg må ytterligere ned i vekt. En ting er at jeg må ned pga helsen, men en annen viktig grunn er definitivt det mentale. Jeg trives ikke med kroppen, og jeg skulle gjerne ha ønsket at noen bare kom inn og tok full kontroll over valgene mine, men det er kun en som kan gjøre noe for å komme ytterligere ned i vekt, og det er meg selv. Så enkelt, men så vanskelig.

Det er nok flere grunner til at beina mine er blitt så mye mer smertefulle. Lite trening er bare en liten del av årsaken. Sko er en annen årsak. Om sommeren så går jeg mye på sandaler. Nå bruker jeg mest Fit Flop som har god demping, og jeg bor mer eller mindre på de, men så hender det at jeg går på Birkenstocker, eller lave sko uten særlig demping, eller støtte, og det er ikke bra for mine bein. Birkenstocker er jo gode sko, men for meg så blir de for harde. Dempingen er ikke der. Så sko er så utrolig viktig for meg.

Hovedårsaken til økning i smertene er nok at sykdommen dessverre har utviklet seg i negativ retning. Derfor er det nå viktig at hverdagen starter opp igjen, og at jeg kommer inn i et normalt treningsmønster. Treningen gir meg ikke så mye nedgang på vekta, men den er utrolig viktig for helsen min. Jeg merker godt på kroppen når jeg har vært litt slapp som nå i sommer. Ikke minst så begynner hodet å kverne mye mer når jeg ikke er der treningsmessig som jeg pleier. Trening betyr så mye både fysisk og psykisk.

I høst skal jeg ha en god prat med legen min for å stake ut veien videre. Det er godt å ha en lege som man kan ha slike gode samtaler med. Til slutt er det jeg som må ta valgene, men fint og kunne snakke sammen om veien til målet.

Nå er det tilbake til hverdagen igjen, og jeg skal tilbake til den gode treningsrutinen min. Heldigvis har jeg ingen problemer med å komme tilbake til det gode treningsmønsteret mitt. Det er blitt innarbeidet gjennom en del år nå. Jeg håper også at den ukentlige treningen med jentane også kommer i gang igjen om ikke så lenge. Pga nyresteinen, så mistet jeg vårperioden, men nå føler jeg meg veldig klar. Bor du i Kristiansandsområdet, og har lyst til å være med å trene med oss en gang i uken, så ta kontakt med meg. Supergod trening med Cathrine som er PT. Kanskje kan denne treningen bli starten på noe du har tenkt at du skal gjøre lenge nå….

Her ser dere en del av den flotte treningsgjengen – vi svetter og ler om hverandre. Vi vil gjerne bli enda flere.

God søndag alle fine følgere. En overskyet dag i Kristiansand legger alt til rette for en dag med rydding her hjemme. Vi blogges til lørdag.

Reklame | Klinikk Nova

Jeg husker at jeg gruet meg veldig, og jeg husker at det tok lang tid før jeg faktisk tok mot til meg og gjorde det. Jeg hadde tenkt på det så lenge, jeg trengte så absolutt å gjøre det. Likevel var det en dørstokkmil for meg, og sikkert for mange andre også. Når jeg bare tok meg selv i nakken, og sparket meg bak, så tenkte jeg bare hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før. Hvorfor i all verden gruet jeg meg? Og hvorfor tok det så lang tid før jeg faktisk gjorde det?

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre kom alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. Etter at datteren min ble voksen, og ikke hadde så behov for mamma, så ble jeg noe flinkere til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det. I tillegg til å fylle opp energilagre, så er det mye som faktisk betyr så masse for kroppen. Man gjør gode ting for kroppen, og det igjen blir gode ting for en selv.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En ting jeg har blitt veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, og for føttene mine, det er å ta fotpleie. Jeg har gått til fotbehandling hos fotterapeut ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene våre skal fungere gjennom hele livet, de skal bære oss, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som har lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være veldig bevisst på. Diagnose, eller ikke, fotpleie er viktig. Vi går til tannlegen for å sjekke tennene våre, vi går til hudpleie, og vi tar massasje, men du verden så lett det er å glemme føttene våre.

Jeg husker at jeg grudde meg så til mitt første besøk hos fotterapeut. Jeg hadde lymfødem i tillegg til at jeg på den tiden også slet mye med sprekker på hælene. Huden under føttene var også veldig tørr. Jeg var ikke flink til å stelle føttene hjemme, og fotkrem, det så føttene mine en sjelden gang. Jeg var ikke flink til å gjøre noe som helst med beina mine. Etter hvert ble sprekkene på hælene vonde, og jeg var så tørr at jeg bare måtte komme meg til fotpleie. Jeg ante ikke hvem jeg skulle velge, så det ble bare en, og jeg var heldig med valget. Det var en godt voksen dame med masse erfaring, og hun jobbet også på eldrehjem for å stelle de eldres føtter. Hun hadde sett det meste. Da hun sluttet, så prøvde jeg et par, tre stykker som jeg aldri ble helt komfortabel med,. For man må møte en person som man klikker med. En person som man blir trygg på. Man må kunne senke skuldrene, og la alt av tanker bare fly forbi. De siste årene har jeg hatt en fast fotterapeut, og går man til samme terapeut over lengre tid, da må man være veldig fornøyd. Jeg er blitt så trygg, og skammer meg ikke lengre over føttene mine. Føttene mine er også et bevis på at fotpleie virkelig fungerer og hjelper. Den ekstremt tørre huden som jeg hadde, den er borte, og det er evigheter siden jeg hadde hælsprekker. Jeg har også et par ganger hatt torn, noe som fotterapeuten fjernet. Jeg har fått råd om gode fotkremer for mine føtter, og av og til oljer for neglene.

På torsdag besøkte jeg Ingunn på Klinikk Nova her i Kristiansand. Ingunn er utdannet hudterapeut, og nylig har hun også utdannet seg som fotterapeut. Jeg vet fra tidligere hvor dyktig Ingunn er, og jeg vet hvilket herlig menneske hun er, så jeg grudde meg ikke en plass selv om hun aldri har stelt føttene mine før. Ingunn kjenner til mine utfordringer , og hun får meg til å ikke tenke en tanke på lymfødemet mitt. Jeg slapper helt av, så at hun har startet som fotterapeut, det synes jeg er veldig flott.

Fotpleie er ikke farlig, det er ikke vondt, og man skal ikke tro at man har så stygge føtter at man ikke våger. En fotterapeut har sett alt av føtter. De tar hensyn til de utfordringer man må ha, og det er utrolig behagelig å få pleiet føttene. Ingunn startet med et fotbad, og bare det å sette føttene i fotbad, det er en nydelig start på behandlingen. Så får man klippet og filet negler, og man får renset huden rundt neglene. Så bruker fotterapeuten ” skalpellen ” for å fjerne tørr hud under føttene. Dette etterfølges av at Ingunn også filer under. Den filingen, den kan kile litt om man er kilen under føttene. Fotbehandlingen avsluttes med deilig fotmassasje, en massasje jeg kunne hatt i evigheter. Den massasjen er det bare å nyte.

Jeg kan med en gang si at jeg var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Ingunn var så nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene er klippet, hud er tatt bort under neglene, hard hud er borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med denne helt fantastiske fotmassasjen. Føttene er som nye. Samtidig så vet jeg at jeg har gjort noe veldig godt for føttene mine.

Ta deg tid til å investere i føttene dine, og spesielt nå etter en sommer med mye sandaler, og kanskje bare bein, da trenger føttene virkelig pleie. Bor du i Kristiansandsområdet, så ta turen innom Ingunn på Klinikk Nova i sentrum, og hils fra meg 🙂

Forbanna lymfebein. Det er akkurat sånn jeg føler det for tiden. Og i dag banner jeg også ser jeg.

Jeg drømmer tilbake til de dagene hvor lymfødem ikke var en del av hverdagen min. Til de dagene da beina spilte på lag med meg. Nå er de så langt fra en lagspiller som de kan bli. De gir meg masse frustrasjon, og fortvilelse. Jeg blir sint, og lei meg om hverandre. Hvorfor meg? Er ikke det et spørsmål de fleste stiller seg når man føler at ting er blodig urettferdig. Attpåtil så kan jeg ikke gjøre en dritt selv for å bedre dette. Jeg kan aldri bli frisk. Dette er kronisk. Akkurat nå er jeg drittlei.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lymfebeina mine er blitt mye mer smertefulle. Mye mer vonde. Mye mer utfordrende å leve med. Joda, det er sommer, og vi har hatt varme dager. Klart beina blir mye verre da, men dette skjedde før sommeren. Smerten og utfordringene startet for 1-1,5 år siden, og det har bare økt på. Min største drøm er todelt: Vektnedgang og bedre/mindre legger. Det er leggene som er utfordrende, ikke lårene og ikke føttene. Kun leggene. Jeg har store lår også, men de hadde jeg fint levd med slik de er. Det er leggene som er store, og vonde med hud som er sprengt og hard. Lymfedrenasje hjelper litt, men langt i fra nok. Det er mest for å følge med på at huden ikke endrer seg at jeg går til drenasje. Volumet, det går ikke ned.

Lymfeødemet er en del av meg, og det vil det alltid være. Det har jeg akseptert selv om det er tøft i blant. Men smertene som blir verre, de er vanskelige å akseptere kjenner jeg, Når man kjenner hvordan de sprenger, og er vonde i de fleste situasjoner, så er det vanskelig å være positiv.

Jeg overlevde kreftsykdommen min, og det er jeg selvsagt evig takknemlig for. Klart jeg heller sliter med lymfødem enn å tape kampen. Jeg var så heldig at ord ikke kan forklare det, men likevel er jeg litt bitter. Bitter på at ingen fortalte meg at dette kunne være en senskade. Ikke på Radiumhospitalet, og  heller ikke på kvinneklinikken på Sørlandet Sykehus. Heller ikke når jeg gråt av fortvilelse på en av etterkontrollene mine, så gikk ikke alarmen for legen. Volumet i legger hadde økt masse, og jeg fikk beskjed om å be legen min om vanndrivende. Jeg er bitter fordi beina mine kunne vært noe bedre om det hadde blitt oppdaget før. Det hadde utgjort en stor forskjell om jeg visste. Da kunne jeg ha vært på vakt, og tatt tak i det med det samme jeg følte endringene.

De lange turene jeg kunne gå før, de går jeg ikke lengre. Jeg trener, og jeg kjenner at det gjør godt å trene. Beina blir ikke verre av trening. Både sykkelen og tredemølla er nødvendig trening for meg. Det er også uhyre viktig å fortsette med treningen i håp om at jeg ikke blir enda verre. Å bli bedre, det har jeg liten tro på, men det å bli verre, det frykter jeg.

Kompresjon er det som er best for beina mine, og det bruker jeg hver dag. Når den ikke er på, så hover jeg med en gang, og smertene blir verre. Ut over kompresjon, så er det ikke noe som kan gjøres. Noen har startet å fettsuge lymfødem, men jeg regner med at jeg aldri vil være en av de både pga størrelse på ødem, høy bmi og kanskje utfordrende vener.

Jeg er spent på hvordan høsten vil bli. Vil beina bli som de er nå, eller vil trykket bli noe lettere. Jeg kjenner når jeg sitter her nå og skriver at beina verker. Jeg kjenner at det også var godt å få ut litt frustrasjon. Akkurat sånn føler jeg det i dag. Kanskje føler jeg det annerledes i morgen.

Jeg drømmer meg tilbake til når beina var som alle andres, men dit kommer jeg aldri igjen…..

Skal jeg velge meg kun en farge, så blir det lilla. Jeg elsker lilla, og fargen er utvilsomt min favorittfarge. Vi har nok alle en favorittfarge. En farge som liksom er vår farge av en eller annen grunn. Jeg har aldri hatt lilla rom, eller lilla hår. Jeg har aldri kledd meg bare i lilla, og jeg har heller aldri hatt masse lilla klær. Men fargen er spesiell for meg. Ikke alle nyanser av lilla er like fine, men de fleste vil jeg si. Lilla har en klar 1.plass etterfulgt av cerise. Nydelige farger begge to.

Visst man ser hvilken farge som går mest igjen i klesskapene mine, så er det kanskje sort. Mest fordi det er mange sorte bukser, og jeg har en del topper som er sorte. Mindre overdeler enn før er sorte, men jeg har klart noen av de også fortsatt. Sort er så trygt, så klassisk, og det er jo også en fin farge. Sort passer til så mye. Man kan kombinere så mye med det sorte. Mange bruker nok også sort fordi fargen kan gjøre oss smalere, men akkurat det kommer det nok mer an på kroppsformen vår.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Også interiørmessig, så brekker jeg gjerne av med litt lilla. I stua som jeg har mye sølv, lyse grått, hvitt og sort, så har jeg lilla gardiner i det ene vinduet som jeg har der, og jeg har lilla puter i to ulke nyanser i den lysegrå salongen. I den nye stua, så har jeg lilla salong som mange av dere har sett på bloggen. Så litt lilla også interiørmessig, men jeg kunne ikke hatt lilla som hovedfarge i rommene.

Det er ingen tvil om at det er farger man kler mer enn andre. Jeg er egentlig litt heldig der som kler veldig mange farger. Jeg er blond, og liker å ha håret lyst. Egentlig har jeg kommunefarget hår. Kjempekjedelig farge, så jeg har både farget det blondt, og de senere årene, så er det striping. I yngre dager, så tror jeg at jeg både hadde gulrotfarget hår, og mørkt med skjær av lilla. Jeg fatter ikke at frisøren var enig i at jeg ville kle fargene. Skrekk og gru. Men tilbake til det blonde håret mitt. Med det blonde håret, så kler jeg en del farger. Noen mener jeg kler det meste. Jeg et ikke om det er tilfelle, men jeg kler ganske mange farger. Samtidig så ser jeg fort hvilke farger som er mine farger, og som jeg kanskje får en fin glød av å bruke. I skapene mine, så er det en del lilla, en del cerise/rosa , ganske mye sort, men jeg har også rødt, hvitt, turkis, grønt, orange, og da ulike nyanser av de ulike fargene. Jeg bruker lite grått, lite marine, brunt og lite gult.

Jeg er glad i tøffe design som skiller seg litt ut, og gjerne klær som har sterke farger. Blomster liker jeg også, og det har vært mye blomster denne våren og sommeren. Foran hver nye årstid er det alltid spennende å se hva slags farger som kommer i de nye kleskolleksjonene. Det er jo alltid en del mørkere farger høst og vinter, men heldigvis er det slutt på at man kun bruker sort, grått, brunt og burgunder. Heldigvis bruker vi farger også disse årstidene. Det er kanskje spesielt viktig å bruke litt farger høst og vinter når det er mørkt ute, og mye grått vær.

Tilbake til yndlingsfargen min. Skjorten jeg har på meg i dag, den elsker jeg. Fargen er fantastisk, og den gjør meg glad når jeg har den på meg. Knepping helt ned slik at man kan velge om man vil gå med den åpen eller kneppet. God lengde, også på armene. Splitt i sidene. Går jeg med den lukket, så knepper jeg aldri de øverste knappene. Da er det fint med et smykke i halsen. Skjorten heter Emilie Shirt. Den kommer også i orange denne sesongen. Visst du likte den, så kanskje du er heldig å finne den på salg. Den er litt krøllete på bildet, men håper du ser bort fra det 🙂 Sommersalget er i gang i de fleste butikker nå, og det betyr at man kan gjøre veldig gode kjøp. I høstsesongen, så vil denne komme i andre farger.

Høstvarene, de er på vei til butikkene selv om vi ikke er ferdige med juli ennå. Det er bare  glede seg, for her er det mye fine klær! Jeg har vist dere et par kjoler, og en bluse fra Spring Autumn, og jeg gleder meg masse til å vise dere mer fra flotte høstkolleksjoner fremover.

Jeg kom i går kveld hjem fra Kongeparken hvor jeg har vært med prinsene mine og datteren min. Det ble en flott tur med hotell, park og  masse moro. Det ble mange minner å ta med i minneboken. Det å se gleden, spenningen, iveren og smilene til guttene, det er bare den største gleden man kan få. Etter en hel dag i parken var både guttene og mommo super slitne. Jeg kjenner det veldig godt i lymfebeina mine idag, for de er virkelig vonde…men det var verdt det.

Noen lurer på hvor de finner videoene som jeg legger ut, og de finner dere på bloggens Facebook side som også heter ” En størrelse for stor.” Lik gjerne siden, og del den gjerne. Og har du fått en invitasjon til å like siden, så blir jeg innmari glad om du godtar den.

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

Det å finne undertøy som sitter som det skal, det er en hel vitenskap, og kan fort skape stor frustrasjon. Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i dette. Jeg føler undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å finne en bh som sitter som den skal. Jeg hater å føle at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut. Jeg prøver å finne riktig cup størrelse sånn at puppene ikke tyter ut. Det er ikke pent når cupen blir helt feil, og ikke føles det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter. Man retter på bh, man retter på stropper, og man må redde puppene som er i ferd med å falle ut. Så undertøy, det er viktig, men ikke lett.

Jeg har faktisk ikke hatt en ordinær bh på evigheter. Jeg følte at bh’ene aldri satt som de skulle, og jeg følte at det bulte både her og der. Jeg fant aldri den perfekte bh’en. Frustrasjon ble til stor glede da jeg fant bh topper, og bodyer. Bh topper, det elsker jeg. Og det er som ordet sier en topp med bh. Da har du en god bh del øverst, og så er resten en behagelig topp. Det er ikke noe shape i toppen. Den strammer ikke inn magen, men utrolig behagelig å ha noe over magen likevel. Det er også viktig for meg at det er bøyler i bh delen. Jeg er ikke så glad i å gå uten bøyler. Jeg føler bøyler løfter mye bedre, sitter bedre og ser bedre ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ofte ser man at bh’ene lager disse fine valkene på ryggen som igjen blir synlige under overdelen. Valkene tyter ut der bh’en stopper. Jeg må ha noe som dekker over disse valkene uten å bruke shape up. Shape up er ikke så behagelig annet enn i spesielle situasjoner. De aller fleste av oss får denne valken når bhen ikke gjør jobben sin med å støtte og løfte brystene. Jeg må innrømme at det ikke er særlig pent å se når bh’er ikke passer brystene man har. Da tyter det lett både her og der. Jeg ser også en del kjente ansikter som burde skaffet seg bh med god støtte. Det er ikke pent synes jeg når brystene er langt nede på magen så lenge man kan få bh’er med godt hold, og som løfter.

Jeg får mange spørsmål om undertøy fra dere som leser bloggen min. Hvor kan man kjøpe undertøy som både har komfort, og som også er pent. Undertøy ER vanskelig, kanskje spesielt når man er en størrelse, eller flere for stor. Vi har ofte bryster som krever både plass, og som krever god støtte. For meg er det også viktig at det er pent. Ikke at det er undertøyet man viser frem i det man går ut døren, men det handler om hva man selv føler, og det er ens egen følelse som er viktig. Min følelse sier at det skal være bra under også. For meg er undertøy en viktig ting.

Jeg har altså lagt min store elsk på bh topper. Eller korseletter/bodyer. Det er slike du finner i mine undertøysskuffer. En topp med bh, det er så behagelig å gå med! Korseletter/ bodyer er også behagelig. Ingen shape up effekt, bare mykt, deilig stoff, og så er det ofte cup’er med bøyler. Mye kommer dessverre uten bøyler nå, og det liker jeg ikke spesielt godt. Jeg må ha bøyler. Når man bruker bh topper, eller korsetter/bodyer, så slipper man at bh’en strammer over ryggen, og man slipper å ha valker tytende ut bak på ryggen. En helt perfekt oppfinnelse for min smak. Utrolig behagelig å ha på seg er det også.

BH toppene er også veldig fine med ett behagelig, og pent stoff i selve toppen, og ofte med pene blonder på cup’ene. Jeg synes det er viktig at undertøy er pent, og det kan gjerne også være sexy på en fin måte. Man trenger heller ikke å gjemme det pene undertøyet til spesielle anledninger. Ta det frem i hverdagen. Bruk det.

Korselettene/ bodyene har ofte denne kneppingen i skrittet, og akkurat det er en hel jobb om man må på toalettet, så jeg leter først etter bh topper når jeg sitter på nett og handler. Men ofte må jeg over på bodyer og korseletter som har denne kneppingen i skrittet, og den kneppingen, den klarer jeg ikke i hverdagen. Heldigvis har jeg har funnet en løsning på det. I Lillesand så holder Atelier Alexandra til. Alexandra spesialsyr undertøy og badetøy, men hun retter også på undertøy, reparerer og ordner. Løsningen på mitt lille problem, det er at Alexandra klipper bort skrittdelen sånn at bodyer og korseletter med knepping blir bh topper, helt genialt! Hun setter da på en silikonkant nederst slik at bh toppen sitter godt, og ikke sklir opp. Genialt! Jeg kan jo også legge til at jeg også har vært hos Alexandra for å sette i nye bøyler i undertøyet mitt. Det hender jo at bøyler blir ødelagte, og er det da undertøy man er veldig glad i, så er det jo fint og kunne få nye bøyler.

Denne uken fikk jeg 3 bodyer tilbake fra Atelier Alexandra. 3 bodyer hvor skrittdelen er klippet bort slik at body er blitt bh topp, og jeg er strålende fornøyd. Alexandra har satt på silikonbånd nederst slik at toppen sitter godt. Bh topper er vanskelig å få tak i, så da lar jeg heller Alexandra ordne bodyer til bh topper. Bodyene bestiller jeg som regel på Miss Mary. Der kjenner jeg størrelsen min, og jeg er kjent med mange av modellene. Jeg har prøvd å bestille fra et par andre plasser, men de modellene har blitt helt feil til meg. Miss Mary koster litt, men det er skikkelig kvalitet. Mange av bodyene jeg har kjøpt der, de har jeg hatt i flere år nå, og de er like fine. Eneste er at jeg har byttet bøyler på et par av de. Men stoff og utseende er like fint. Her er det gode stropper, ofte ganske brede slik at de ikke gnager. De sitter fint på kroppen, og jeg slipper at puppene er på vei ut. De holder seg der de skal.

På første bildet her, så ser dere hvordan bodyene ser ut når jeg får den fra Miss Mary, og på neste bilde, så ser dere hvordan de ser ut når Alexandra har sprettet opp, klippet, og sydd den til skikkelig. Alexandra holder til i Lillesand, og er faktisk utdannet undertøysmodist. Det betyr at hun har fagbrev i å spesialsy undertøy, og badetøy. Sliter du med undertøy, eller badetøy, så ville jeg absolutt tatt en tur til henne for å få hjelp. Hun har også undertøysbutikk hvor hun har undertøy til de fleste kropper. Hun hjelper deg også til å finne riktig bh størrelse, for det er det mange av oss som sliter med. Dersom du bor langt unna, så kan det være at en sydame i nærheten av deg kan ordne bodyer slik Alexandra gjør for meg. Jeg ville ha sjekket det, for det er verdt det for å få skikkelig godt undertøy som man er fornøyd med.

Ellers er vel bildet i dag det nærmeste jeg kommer det å vise noe i undertøyskategorien pr.nå. Ikke akkurat undertøy, men nattkjole og morgenkåpe. Jeg elsker begge deler. Fineste jeg har av nattøy…

Jeg har hatt ei god styrkeøkt på morraen i dag. Jeg merker som sikkert alle som trener at treningsrutinene sklir litt ut om sommeren. Jeg får trent, men ikke like mye. Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag igjen, og innimellom i dag og lørdag, så dukker det nok opp en video eller to 🙂

Av og til er det fint å sitte å mimre litt. Tenkte tilbake på alt det fine man har opplevd, og fått lov til å være en del av opp igjennom årene. Noen ting skulle man selvsagt ønske at man ikke hadde opplevd . En har opplevd sorg, og utfordringer også langs veien, men  sorgen, tapet, og utfordringene gjort en sterkere. Det å føle på at man aldri vil komme seg igjennom noe, det å føle at man har mest lyst til å bare være nede i kjelleren, for så plutselig kjenne denne styrken man ikke visste at man hadde, en styrke som slår inn når man trenger det som mest, og som sakte, men sikkert gir oss bevis på at man er utrolig sterk.

Heldigvis har årene vært preget av mest fine ting, men jeg har opplevd stor sorg, og jeg har opplevd at det kan ta lang tid å komme seg ovenpå igjen. Jeg mistet verdens flotteste pappa da han kun 64 år, og jeg opplevde selv å bli alvorlig syk  i 2002. Begge deler en stor sorg på hver sin måte, men man kommer seg igjennom selv om det på et tidspunkt føles umulig. Verden raser, men så var det denne styrken man har i seg som man ikke aner man har før man trenger den. Man har styrken i seg selv, og så er man så utrolig heldig at man har mennesker rundt seg som på hver sin måte hjelper deg videre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det å sette seg ned, og bla litt i minner, det er utrolig fint. Det å ta seg tid til å tenke litt tilbake, det er utrolig godt. For meg er det litt påfyll og kunne tenke tilbake på hvor heldig jeg har vært, og hvor mye jeg har fått lov til å være med på, og hvor mye jeg har fått opplevd som mange andre ikke har.  Alle de flotte menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med både for en kortere, og lengre periode. I løpet av årene, så er det mennesker som beriker livet ditt i en periode, for så å forsvinne, og så er de de som følger deg livet igjennom, og som er stødige som fjell. Livet skal være sånn at ikke alle følger oss hele livet. Det er godt å ha noen der i en periode, og så sklir man fra hverandre, og går ulike veier, men som oftest har også disse menneskene gitt deg mye den perioden de var i livet ditt. Det er mange som har kommet, og gått i livet mitt, og det er også noen som man er glad for at ikke er en del av livet mitt lengre. Det er ikke sånn at alle skal like hverandre, og det er helt ålreit og se at der er noen man bare ikke går så godt overens med. Det er også en del av livet, og gir oss lærdom. Så er det de som har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Vi treffes ikke hver dag, og vi prates ikke hver dag, men de har likevel denne spesielle plassen. Det merker man når man treffes. Selv om det har gått lang tid, så føles det som om det var i går. Det er en god følelse. Jeg tror etter hvert som man blir voksen, så blir vennekretsen noe mindre enn når man var yngre. Kjernen, de virkelige gode vennene, de som er igjen. Man setter nok kvalitet høyest, og det er bedre med en mindre kjerne virkelig gode venner enn en masse bekjente som egentlig ikke gir deg noe som helst.

Jeg har i løpet av årene vært så heldig å bli kjent med masse mennesker. Jeg hadde en fantastisk flott barndom i Kobberveien med masse venner, og ulike aktiviteter. Jeg var speider i 10 år.  Jeg var både meis, stifinner, og vandrer i jentespeideren på Grim – noen flotte år. Jeg spilte håndball, og volleyball fordi alle andre gjorde det, og jeg ble nok ingen stjernespiller, men det var moro, og vi var en fin gjeng.

Barne, og ungdomsårene på Solholmen, og Grim Skole i en klasse jeg tror mange misunte oss. Fra dag en i første klasse, så satte lærer Aarstad seg i respekt, og fortalte at i denne klassen aksepterte han ikke mobbing. Vi fikk et samhold som var helt utrolig, og den dag i dag, så treffes vi med jevne mellomrom til hyggelige klassetreff. Slike grunnlag som ble lagt allerede i første klasse er gull verdt. Masse flotte mennesker som jeg den dag i dag blir glad når jeg treffer, og som alle var med på å gjøre mine skoleår så fine som de ble. Skoleårene betydde mye for meg, og det er innmari fint når man kan tenke tilbake på skoleårene som veldig gode år.

Noen personer fra barndommen har blitt i livet mitt. Ikke at vi treffes så ofte, men vi vet at vi er der for hverandre. Når noe inntreffer, så vet jeg hvem jeg ringer til, og jeg vet at dette er venner for livet. Det er godt å tenke på at vennskapet vi hadde fra vi var små er der ennå.

Grunnen til at jeg satte meg ned i går for å mimre litt var rydding på loftet hvor bla mange gamle album lå. Albumer minnet meg også på at det i år er 38 år siden jeg startet med radio på hobbybasis i Radio Ung sine lokaler i Ekserserhuset. Blir jo nesten litt stresset når man tenker på at det er 38 år siden. Skal ikke akkurat si at det føles som i går, men at det har gått 38 år, det er helt utrolig.

Da jeg startet som frivillig i Radio Ung for 38 år siden, så ante jeg lite om at radio skulle bli levebrødet mitt i mange år. Jeg fant fort ut at jeg hadde funnet min store hobby, og jeg fant fort ut at jeg elsket å lage radio, og jeg fant etter hvert også ut at radio var noe jeg kunne. Så da jeg etter gymnaset fikk tilbud om fast jobb i Radio Sør, så var jeg ikke sen om å takke ja. Tankene om videre utdanning hadde jeg skjøvet helt bort – det var dette jeg ville. For noen år det har vært, og for en jobb jeg har hatt! Det er så utrolig fint og kunne kjenne på den gode følelsen av at man har hatt en jobb man aldri har gruet seg til å gå til. Jeg har vært så heldig! Alle de utrolig flotte menneskene man får møte gjennom en slik jobb, mennesker man blir kjent med. Mennesker som man kanskje bare prater med i noen minutter, men de minuttene kan fort bety veldig mye. Alle menneskene som setter spor. Alle ukjente, men også alle kjente man har møtt. Angrer nesten på at man ikke har ført en slags dagbok på hvem man har truffet i årenes løp, for det er vel det meste av kjente, norske personer…og noen utenlandske… stort sett bare på godt, men noen har vært sure, grinete, og lite hyggelige. Da corona pandemien rammet, så rammet den også lokalradioene i forhold til reklamesalg. Det er tvilsomt at jeg kommer tilbake til radiobransjen, men minnene, de skal jeg gjemme godt på. Og kanskje en dag…man skal aldri slutte å håpe.

Det er godt å ta en pause i blant, og ta seg tid til å bla litt i minneboka. Finne frem til de gode minnene, og alle menneskene som har krysset veien vår, og som alle på sin måte har gitt oss noe i den perioden i livet. Alle håpløse forelskelsene, og de som ikke var så håpløse. Gråt og latter. Oppturer og nedturer. For meg gjør det godt å ta frem de gode minnene. Det gir meg en ro, og det gir meg ny energi. Samtidig kan det også få meg til å tenke på hva man vil videre, og hva som er viktig for å ha mest av de gode dagene, og lage enda flere gode minner.

Nyt lørdagen! Og sjekk ut de fantastiske frisyrene jeg hadde da jeg var ca 17 år 🙂 Vi blogges i morgen!