Alarmen går

Jeg husker det så godt. Jeg husker hjertet hamret så det nesten hoppet ut av kroppen min. Jeg var så nervøs. Jeg hadde mest lyst til å snu.

Der stod jeg, sammen med ukjente mennesker, og skulle ut på tur. I ei lysløype hvor jeg visste jeg kom til å puste og pese. Ei løype med ganske så utfordrende partier. Jeg kom garantert til å være den som hadde dårligst kondisjon, og garantert den som kom til å være sistemann. For et tankekjør jeg hadde. Jeg husker hvordan tankene spant rundt i hodet mitt, og at pulsen var høy. Det var likevel ikke noe alternativ å ikke gjennomføre. Dette hadde jeg lovet meg selv.

Det var sånn det hele startet. Det var der i løypa på Sukkevann min reise begynte, i en gågruppe.  Lite visste jeg at det var den dagen livet mitt skulle endre seg. Fra to gåturer i uken til fire, fem treninger i uken. Fra et inaktivt liv til et aktivt liv. Fra å hate trening til å bli glad i trening. Fra å være lite glad i meg selv til å bli litt mer glad i meg selv ( men ennå ikke nok ). Endringene i kropp og sjel har vært store. Alt takket være et spark bak, fantastiske folk, og de små skrittene i mitt eget tempo.

Foto: Kristin Ellefsen, Fædrelandsvennen

Helseeffekten av selv beskjedne mengder fysisk aktivitet er større enn man tidligere har visst, det sier idrettsforskere. Er du fysisk inaktiv, så kan bare litt trening gi deg en stor helseeffekt. Dette er jo forskning som bør motivere de fleste av oss til fysisk aktivitet. Forskning viser at det er veldig lite aktivitet som skal til for å bedre helsen vår, og også redusere faren for tidlig død. Man trenger ikke trene for å løpe store løp, og man trenger ikke sykle verken Birkebeineren, eller Kristiansand-Hovden. Slike ting tar jo pusten fra mange av oss. Det holder å legge inn en tur i nærmiljøet, en liten sykkeltur eller aktiv lek med barna. Ta trappa istedenfor å ta heisen. Man kan jobbe i hagen. Få opp pulsen din i noen minutter. Fysisk aktivitet, selv i beskjedne mengder, har en rekke akutte og langvarige effekter mener ny forskning.

Kan jeg, så kan du. Om min historie kan motivere, og inspirere andre, så har jeg oppnådd veldig mye. Kan jeg, så kan altså de fleste andre også. Mitt utgangspunkt var ganske tragisk. Alarmklokkene ringte for både diabetes, og høyt blodtrykk. Slankeoperasjonen som skulle gi meg en slank kropp, ble for skummel.

Helsegevinsten av de ukentlige turene i nærmiljøet, var enorm for meg. Jeg merket fort en veldig stor effekt. Først på det mentale plan. Jeg var stolt av meg selv for at jeg klarte å gjennomføre hver uke. Etter hvert ble pusten lettere da jeg gikk opp de bratteste bakkene i løypen. Småting i hverdagen, som husarbeid og barnelek, ble også lettere. Det ble lett å knytte skolissene. For meg ble redningen å gå tur i den lokale lysløypen. Men man trenger ikke å ha en stor og flott lysløype tilgjengelig for å gjennomføre aktiviteten. Du kan ha som mål å gå til postkassen eller til lekeparken. Du trenger ikke å ha en turløype. Det handler bare om å komme seg ut. Frisk luft hjelper utrolig mye for hodet. Forskerne anbefaler å inngå turavtaler med venner og bekjente. Jeg er nok annerledes der, for jeg liker best å gå alene, med musikk på øret. Med musikk på øret, så går jeg inn i min egen, lille boble. Har jeg glemt øretelefonene, så drar jeg hjem for å hente de.

Jeg merket de store helseeffektene gradvis. Etter tre måneder ble pusten lettere, samt hverdagsaktivitetene. Dørstokkmila var passert, etter ett år så jeg store forbedringer i verdiene på blodtrykk og kolesterol. Det gikk et halvt år før det gikk fra å være kjedelig til at det ble veldig ok. Det er der mange mister motet, men du må stå i det. Gevinst i det å begynne med fysisk aktivitet er så enormt stor.

ifølge forskerne viser studier at man ikke trenger å øke aktivitetsnivået mye for å oppnå stor effekt, hvis utgangspunktet er at man er svært lite fysisk aktiv skriver Fædrelandsvennen. I en studie med data fra flere land, deriblant Norge, sammenliknet forskerne fysisk aktivitet og dødelighet hos mer enn 36.000 personer over 40 år. Den minst aktive gruppen hadde lite aktivitet. Den nest minst aktive gruppen hadde omtrent fem minutter mer pr. dag med fysisk aktivitet av moderat intensitet (tilsvarer rask gange). I denne gruppen var altså risikoen for tidlig død halvparten så stor som i den minst aktive gruppen, sier Hansen. En annen undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) viser tilsvarende funn. Her var også risiko for tidlig død halvert hos dem som var nest minst aktive (gikk i snitt 6888 skritt pr. dag), sammenliknet med dem som beveget seg minst (cirka 2200 skritt mindre pr. dag).

Nå er jeg inne i en tøff periode, en veldig tøff periode. Alarmklokkene ringer. Jeg sliter nok litt med både hodet, og vekta. Ikke at jeg tror vekta har gått dramatisk opp, men den er definitivt ikke gått ned. Sommeren har vært fylt av mindre trening, sikkert annen mat, og mer go’saker. Det skal ikke mye til heller. Det er så hardt å gå ned i vekt, men det enkleste i verden å gå opp. Nå er det tilbake på riktig spor. Nå må jeg skjerpe meg. Det er så lett å si. Faktisk noe av det enkleste i hele verden, men…ikke alltid like lett å gjennomføre. Men det høres veldig bra ut da….Jeg må tilbake i det vanlige treningssporet, annen aktivitet de dagene jeg ikke trener, se på kosten, fortsette med å drikke masse vann. Det er så lett å spore av. Det er så lett å ta et sidespor, men heldigvis, jeg bevisst på dette, så jeg kan lett komme meg tilbake på hovedsporet. Den eneste som kan gjøre noe med situasjonen, det er meg. Ene og alene meg. Hadde en bare hatt noen å skylde på…det hadde vært så mye greiere.

Jeg har lyst til å ta nye PT timer. Og da over en lengre periode. Men…beina utfordrer meg veldig, og det er dyrt.

Tilbake til forskningen. Jeg synes forskningen jeg skrev om i dag er fantastisk lesning. Vi kan kaste de hårete, store målene på båten, og starte i det små. Få opp pulsen med de små skrittene i vårt eget tempo. Som en leser skrev: Denne høsten skal bli bra – og akkurat det, det vil jeg underskrive på det!

5 kommentarer
    1. Jeg er blitt noe friskere siste halvåret og må i gang med mer bevegelse. Jeg innrømmer at jeg lett siger sammen når jeg er hjemme og får mer vansker med å motivere meg. Heldigvis har jeg mange planer utover høsten, så da blir det mer aktivitet. Etter at jeg fikk en annen stoffskiftemedisin, legger jeg ikke på meg lenger, men går ikke ned heller. I perioder har jeg gått 1,5 time to ganger hver dag(for noen år siden), uten at vekta rørte på seg og jeg var på arbeidsrettet rehab, der de andre gikk ned 3-7 kg, mens jeg gikk opp. Har du sjekket fastende insulin? Jeg har altfor høyt og jeg har manglende stressmestring som igjen trigger insulinet, som igjen lagrer fett. En evig rundgang. Lavt stoffskifte gir jo også lav forbrenning og nå har jeg lært at infeksjoner også får blodsukker og insulin til å stige. Lett skal det ikke være.

      1. Ja, fastende insulin er sjekket, og det ligger veldig fint. Stoffskiftet er også veldig fint. Tror det meste er sjekket, så er vel bare meg selv som må jobbe hardere. Jeg sliter jo med både lymfødem, og lipødem. Lymfødem er kronisk, og der vil ikke lymfevæsken sirkulere. Lipødemfettet er det ikke mulig å gjøre noe med, så jeg har noen utfordringer….nei, lett skal det ikke være.

      1. Visst du har lymfødem, så tror jeg du ville ha visst det. Det kommer ofte etter operasjoner/traumer/skader. Noen er også født med lymfødem, men de fleste får det etter feks operasjoner. Jeg fikk det etter min kreftoperasjon. Da er det hevelse som kommer, huden kan bli hard fordi lymfevæsken ikke sirkulerer som den skal i kroppen. Den hoper seg opp.
        Lipødem, det er en sykdom mange kvinner har uten å vite det. Lipødem er fett som ikke kan slankes bort. Det er i de fleste tilfeller en smertefull sykdom. Noen kan ikke berøres på huden uten at det gjør vondt. Man får ofte blåmerker. Dietter virker dårlig på kiloene, men en del har utbytte av ketogen kost i forhold til mindre smerter. Lipødem ser man fra livet og ned til anklene. Ofte har kvinner med lipødem kraftige hofter, romper, lår og legger. Alt avhengig av hvilket stadie man er i. Lymfedrenasje hjelper om man har lymfødem, men ikke på lipødem. En fysioterapeut med spesiell utdannelse innen lymfebehandling kan se om man har lipødem, de fleste kan det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg