En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Forbanna lymfebein. Det er akkurat sånn jeg føler det for tiden.

Varme dager er drittdager. Eller det blir feil å si at dagene er dritt, for det stemmer overhode ikke. Det blir mer riktig å si utfordrende. Dagene er utfordrende på enkelte plan. Utfordrende på et spesielt plan.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi har alle vårt. Vi har alle drittdager, og utfordrende dager. Egentlig bør jeg kanskje lukke glidelåsen, men jeg vet at det jeg skriver om i dag, det gjelder mange der ute, og på min egen blogg, der kan jeg klage litt. Føler vel ikke at jeg klager heller, men man kjenner litt på fortvilelsen i blant når beina  tar sommerferie. Istedenfor å nyte varmen vi har hatt, så vil beina til Nordpolen. Beina vil slettes ikke nyte sola. Da protesterer de. Enten ved å bli så varme, noe som igjen betyr at jeg er nødt til å flykte i skyggen, eller de får meg til å ” synde ” ved å kaste kompresjonsstrømpene vegg imellom. Det siste har jeg gjort masse denne sommeren…for å overleve. Jeg vet jeg får betale for det, men da velger jeg heller sprengte, harde og vonde bein istedenfor at jeg kollapser i varmen.

Strømpene jeg bruker til vanlig, når det ikke er sommer, de har kompresjonsgrad 3. Høyeste kompresjonsgrad er 4. Strømpene jeg hadde før gikk til knærne. For noen dritt strømper. De skled ned hele tiden. Vi var ikke gode venner. Kanskje, og mest sannsynlig, så er det mine bein som har skylden for at de skled, og ikke strømpene i seg selv, men det er fint å gi skylden på noen andre som ikke kan protestere. Så fikk jeg lårstrømper. En helt ny verden. Lårstrømper med dobbel silikonkant øverst. Sitter som et skudd, faktisk behagelige å ha på seg, og jeg føler absolutt at jeg mangler noe om jeg går en dag uten. Jeg er blitt god venn med lårstrømpene, og de gir den gode kompresjonen jeg trenger.

Når jeg er dritt lei kompresjonsgrad 3, så tar jeg på meg kompresjonsgrad 2. De er tynnere, og enda mer behagelig å ha på seg. De gir ikke like god kompresjon, men det er mine bein og meg som bestemmer. Så blir det de de tynnere lårstrømpene, så blir det akkurat de. Det er også disse tynnere jeg bruker på sommeren. Du kan jo tenke deg hvor deilig det hadde vært om du måtte gå med tykke strømpebukser i varmen, som i tillegg sitter sååå tight inntil beina. Da kan du tenke deg sånn ca hvordan det er å gå med kompresjonsstrømper opp til lårene i sommervarmen. Og tenk deg den deiligste følelsen når jeg bare  vrenger de av meg når jeg blir skikkelig drittlei. Beina er fri for en liten stund.

Det går noen få minutter fra jeg vrenger av meg kompresjonsstrømpene, og er i “beina er fri himmelen” til jeg kjenner at noe skjer med beina…de begynner å hovne, jeg kjenner det begynner å sprenge, men etter en dag i varmehelvete, så vil jeg heller kjenne at det sprenger, og at jeg hovner enn å ta på meg strømper igjen. Nei, jeg er ikke den flinkeste jenta i klassen som går med strømper 24/7 i en sånn varme som nå, men da får jeg heller banne i kirken, eller være rampete og ulydig. Til syvende og sist er det kun en som vil lide av en slik avgjørelse, og det er meg.

Jeg trener også med kompresjon. Det er det aller beste for beina, men jeg svetter jo dobbelt på denne tiden…varmt ute, sånn sett svalt inne, men med kompresjon når pulsen virkelig øker. Helt nydelig kan du tro. Men på trening er jeg ganske tro, og bruker strømpene. Det er fordi det er svalt inne på treningssenteret.

Det tar også litt tid å få på seg disse lårstrømpene. Man kan ikke ha dårlig tid når de skal på. Det er masse stoff som skal fra foten og helt opp til det øverste av lårene. Når kompresjon i tillegg skal sitte tett, så tar det en del lengre tid enn å ta på seg et par sexy stay ups kan man si. Så er det varmt når de skal på…ja, du ser tegninga.

Jeg vet jeg banner i kirken i dag, men jeg hater ikke sol og varme altså. Jeg ønsker ikke dårlig vær, bare ikke altfor varme dager. Jeg ønsker meg en temperatur som gjør at jeg kan fungere så nogenlunde gjennom sommeren. Du kan jo se for deg det herlige synet av en kokt hummer som svetter i strie strømmer , for det er meg på varme dager med kompresjon opp til lårene. Kompresjon som blir kastet vegg i mellom når jeg vet at jeg skal være hjemme resten av dagen. Så får tømmerstokker bare bli til betongblokker.

Jeg skal aldri bli pensjonist i syden. Det er virkelig flott å være brun og fin, gjerne mer enn  kun om sommeren, men min kropp er vel ikke akkurat bortskjemt med sol. I alle fall ikke fra livet og ned. Beina mine har vel sånn sett ikke sett sol på mange år. Det blir noen få minutter av gangen, og så piler jeg tilbake i skyggen. Der sitter jeg og synes litt synd på meg selv. Jeg skulle gjerne vært brun og fin overalt jeg, det er jo så flott å være sommerbrun. Jeg har vel innsett at skyggen kanskje ikke er den riktige plassen å være om man vil bli skikkelig brun selv om det faktisk er sånn at man også blir brun i skyggen. Man må bare ha en porsjon god tålmodighet. Nå har jeg jo testet ut selvbruning til beina mine, noe som fungerte helt optimalt, men for min del, så vil jeg neste gang fra medium til dark.

Sånn. Da fikk jeg ut litt frustrasjon. Nå skal jeg finne frem de nye lårstrømpene som jeg fikk i posten på torsdag. Så skal jeg ut å male. En benk som jeg har ute på terrassen trengte litt kjærlighet i form av litt maling. En benk i litt gammel look sånn utseendemessig. Jeg var fast bestemt på at benken skulle males sort. Min mor, som ellers ikke har noen formeninger om farger og interiør, hun mente benken burde være grå. Jeg har kun tenkt sort i mitt hode, men samtidig ble jeg veldig fortrolig med tanken på en grå benk. Maling ble kjøpt. Jeg traff på en perfekt farge der jeg stod i malingsavdelingen på Coops Obs Bygg lettere forvirret sammen med en haug gråfarger. Jeg tok den som så finest ut. Den er kjempefin! Så den tenkte sorte benken har fått første strøket grått. Nå skal den få sitt andre, og forhåpentligvis siste strøk.

I morgen, da skal jeg vise lekre klær på bloggen. Nyt lørdagen!

Jeg kjenner at jeg ikke har godt av å lese innlegg som handler om overvekt med åpne kommentarfelt. Blodtrykket går oftest rett til værs. Ikke fordi noen poengterer at overvekt er skadelig. Det vet vi alle, men kommentarfeltene oversvømmes av negative kommentarer, og alle får tømt seg for all dritten de har mot overvektige. Jeg blir så provosert, jeg blir så sint, og jeg blir så utrolig lei meg. Hver gang det blir skrevet om overvekt, og man har åpne kommentarfelt, så er helvete i gang. Man får bevis gang etter gang på all negativitet og stigmatisering som finnes der ute når det kommer til overvekt, og overvektige mennesker. Som om vi overvektige er dumme mennesker som ikke skjønner vårt eget beste. Som om vi fortjener å bli behandlet som dritt.

Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen. Overvektige er den gruppen mennesker i samfunnet som det er helt ålreit å snakke ned. Det er fordi vi selv er skyld i vekten vi bærer, og den store kroppen vår. Så lenge vi selv har tillat oss å bli så store, så har vi godt av å bli behandlet dårlig. Det er helt greit med stygge kommentarer, og det er helt greit at folk ler av oss. Hvilke andre grupper i samfunnet, med utfordringer opplever at slike ting er greit?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går satt jeg og scrollet litt på Facebook, og kom over en artikkel som handlet om kroppspositivitet. I artikkelen Det var snakk om forhold til egen kropp, og om hvordan vi får et bedre forhold til kroppen vår, og om stigmatisering. For meg kan noen kroppsaktivister bli ” litt for mye”, og jeg er absolutt ikke enig i alt de uttaler seg om når det kommer til overvekt, men kroppspositivitisme, det heier jeg på. Det burde vi alle gjøre.

Noen av disse tøffe nettrollene går til angrep mot kroppspositivitisme med en gang, og setter likhetstegn mellom dette og overvekt. At positivitet til kroppen kun handler om overvektiges forhold til egen kropp. At kroppspositivitet handler om å normalisere, og glorifisere overvekt. Her er det noen som ikke har gjort hjemmeleksa si. Kroppspositivitet handler om alle kropper, uansett hvordan de ser ut. Det handler om å godta den kroppen man har. Det handler ikke om at vi med ekstra kilo tror at overvekt er sunt, eller at vi ønsker at å fortelle at overvekt ikke kan være farlig. Kroppspositivitet handler om min og din kropp. At vi skal godta den kroppen vi har, og være glad i oss selv. Det er ikke bare overvektige mennesker som sliter med forhold til egen kropp. Dette burde alle vite. Det er så mange mennesker der ute som aldri blir fornøyd med den kroppen de har. Jeg har gjennom bloggen min fått så mange meldinger fra mennesker som takker meg for at jeg setter ord på det jeg gjør når det kommer til kropp. Så mange unge, men også så mange godt voksne som har levd med et dårlig forhold til egen kropp i alle år. Slanke, flotte kropper som aldri blir flotte nok. Tykke kropper som aldri blir tynne nok. Tynne kropper som ikke klarer å legge på seg. Mest kvinner, men også noen menn. Vi vet at mange menn også sliter enormt med kroppsbildet sitt.

I kommentarfeltet jeg leste, så oste det av negativitet mot overvektige. At kroppsaktivister ønsker at overvekt skal sees på som ufarlig, at vi overvektige ikke skjønner vårt eget beste, at overvekt glorifiseres og normaliser, at artiklene om kroppspositivitisme er patetiske..at man prøver å ignorere hvor skadelig det er å være overvektig, at overvekt bagatelliseres…Helsearbeidere som forteller helt klart at overvektige ødelegger helsen deres…og sånn fortsetter det. Kroppspositivitisme handler om egenverd og personen inni kroppen; å ta bolig i egen kropp og slutte å skamme seg over seg selv, og sin egen kropp. At man begynner å leve livet og godta seg selv som den man er, og kjenne på at man er mer enn bra nok akkurat som man er. Kroppspress og spiseforstyrrelser er et økende problem spesielt blant barn og unge, så fokus på aksept av egen kropp er så uhyre viktig.

Jeg vet at overvekt kan være veldig skadelig. Ale vet det. Jeg vet at mange store kropper ikke er sunne kropper, men jeg vet også at mange store kropper faktisk er sunne, og langt sunnere enn flere tynne kropper. Man ser en utside av et menneske, ikke en innside. Jeg ønsker ikke å glorifisere overvekt, fordi det ikke er noe å glorifisere. Det er ingen positive ting med å være overvektig. Jeg ønsker ikke at noen skal slite med en stor kropp. Jeg ønsker ikke at noen skal ha det negative tankekjøret som jeg har, og har hatt mot egen kropp. Jeg ønsker ikke at noen skal oppleve å få stygge kommentarer, eller bli ledd av pga en stor kropp. Jeg har ikke tenkt  å overbevise noen om at det er sunt å være overvektig. Å være overvektig er ikke bra. Punktum. At man har valgt det selv er riktig, men likevel ikke riktig. Jeg satte meg ikke ned en dag og bestemte meg for å bli overvektig.  Jeg har helt klart tatt mange dårlige valg som jeg selv må stå for. Valg som kun var mine. Men det er også grunner til overvekten, og det er der nettrollene ikke følger med i timen. De ser en stor kropp, og ferdig med det. Så sitter de og dikter opp sine egne historier rundt det. Jeg kan ikke skylde på noen andre fordi jeg er overvektig, eller for valgene jeg har tatt, men samtidig, så kan man heller ikke noe for sykdom som faktisk er med på å gjøre kroppen større. Jeg forventer å bli respektert på lik linje med alle andre. All overvekt har en årsak. Dessuten er det heller ingen sannhet i at alle slanke kropper alltid er mye sunnere enn større kropper. Ferdig snakka.

Ingen har rett til å dømme, eller fortelle hva man skal gjøre for å passe inn i en spesiell type kropp. Snarere tvert i mot. Respekter meg, og ikke tro at jeg mangler verken selvdisiplin eller verdier. Jeg tenker at kroppspositivitisme ikke handler om å promotere fedme, men at det er en «kamp» for å slippe trakassering/diskriminering for utseende. De fleste kroppsaktivister promoterer mosjon, og sunt kosthold også, og de prøver å formidle at folk over str XS også har livets rett.

Jeg skulle gjerne møtt disse nettrollene ansikt til ansikt, og tatt dem med inn i en verden de neppe kjenner til.

Nettroll altså. Uvitenhet altså. Blodtrykket er på vei ned.

Lykke, det kan være så mye. For mange av oss kvinner, så kjenner vi på lykkefølelsen når vi er på shopping, og finner noe som vi kanskje har lett lenge etter, eller noe som bare roper på oss, og som bare må bli med oss hjem i en pose, eller flere. Jeg kjenner heldigvis på lykkefølelsen på flere plan, men også jeg er kvinne, og kan kjenne på lykkefølelsen når jeg finner noe som bare roper på meg. Jeg kjenner også på lykkefølelsen når jeg finner noe som jeg har lett lenge etter, eller når jeg finner noe som jeg kanskje ikke trodde jeg skulle finne.

Som en størrelse for stor, og utfordringer med lymfeødem i begge legger, så har jeg flere utfordringer. En av de er at føttene mine krever sko som går høyere enn str.41, eller str.42 som er der sko til damer normalt slutter. Dette har jeg skrevet om før på bloggen min, og jeg vet at det er flere av dere som også har store føtter. Når jeg da finner gode sko, og også fine og stilige sko til mine føtter, da blir jeg glad da! Da kjenner jeg på den gode lykkefølelsen. Det at jeg finner noe som ” alle andre ” går med når det kommer til sko, da blir jeg utrolig glad.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne uken har vært en slik uke. Jeg har kjent på skolykke følelsen. Jeg har funnet superfine sko som passet perfekt til mine store føtter. Jeg er så utrolig glad for at jeg har funnet Zalando som selger mye flotte sko for oss kvinner som må opp i størrelse på sko. Når man ser utvalget av sko på denne nettbutikken, så ser man også at det er mange kjente produsenter som har kvinnesko som går opp i størrelse. Da kjenner jeg på frustrasjonen over at det ikke ” vanlige ” skobutikker kan ta inn store størrelser. Det er mange kvinner med store føtter, og det må vel bare være veldig positivt om skobutikker iallefall hadde et lite utvalg av sko også for oss som trenger store størrelser? Jeg har ofte fått til svar at det er så vanskelig å få tak i store størrelser, men det kan jo ikke stemme? Denne uken har jeg fått hjem både skoletter til vinteren, fritidssko og pumps. Og når man ser på utvalget hos feks Zalando, så ser man jo hvor mye som finnes fra ulike produsenter. Jeg skulle gjerne sett et større utvalg i pumps, og pensko, men man finner litt av det også. Så at det er vanskelig å finne sko i store størrelser, det kan neppe stemme. Det handler vel om at butikkene ikke tror at de får solgt skoene som går opp i størrelse, og at nye ting kan være skummelt.

Denne uken fikk jeg hjem de fineste pumpsene, og føttene mine gikk rett i de. Hælene her var nok noe i høyeste laget for meg, men det er jo fantastisk å finne slike råstilige pumps, og kjenne at føttene mine finner plassen sin i de med det samme. Pumpsene var fra en leverandør som heter Even&Odd. Ukjent merke for meg, men jeg har skjønt at det er et kjent merke, og et merke med mye flotte sko til kvinner med store føtter. Jeg kjøpte også to par flotte fritidssko. Rosa! Begge i en veldig fin, dus rosa farge. Det ene paret var fra Nike, og det andre var fra Adidas. Begge disse produsentene har et utrolig stort utvalg av sko som går opp i størrelse, og her får man også sko i veldig mange fine farger. Det er fantastisk å ta sko ut av eskene sine som man passer perfekt. Den følelsen er ny å kjenne på.

Skoletter og støvletter, det kan også være en utfordring for meg, og selv om man er i juli måned, så er det greit å forberede seg på at det også kommer en vinter. Så jeg fant et par stilige snørestøvletter som jeg bestilte. Også disse passet perfekt. Juhu! Det betyr at vinteren er reddet når det kommer til støvletter. Mustang heter snørestøvlettene.

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen!

I dag trør jeg nok litt utenfor komfortsonen, men det føles mer godt enn skummelt. Det er også utrolig moro og kunne vise noe jeg veldig sjeldent gjør, nemlig bukser. Og når jeg først skal vise ei bukse, så er det jo ekstra moro at dette er ei skikkelig tøff bukse som skiller seg ut fra de fleste andre bukser man finner i butikkene.

Snekkerbukse, det elsket jeg før når jeg hadde ben som kunne ha på seg butikk kjøpte bukser. Jeg har et par gamle snekkerbukser liggende fra den gang beina var tilnærmet normale, og hvor jeg nok var på det tynneste. Det var da jeg kunne gå på Buksesmekken her i Kristiansand for å kjøpe bukser. Jeg vet ikke hvorfor jeg har samlet på de, for jeg vil nok aldri kunne ha de på meg igjen. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de.

Tilbake til snekkerbuksa. Jeg synes snekkerbukser er så fint, og innimellom, så kommer de tilbake på markedet. Det er en snekkerbukse jeg faktisk har tatt på meg i dag. Er den ikke tøff? Man kan jo feks velge en mer feminin overdel, så får buksen et helt annet uttrykk med en gang. Buksen er fra Adia, og er skikkelig tøff synes jeg. Mine lår og legger tar jo en del plass, så dette er en veldig vid modell. Ikke bare er buksa veldig tøff, men den er også sååå utrolig god å ha på seg. Jeg kunne bodd i den siden jeg fikk den. Jeg føler meg vel i den. Danskene kaller dette en buksedrakt. Jeg kaller det en snekkerbukse. Buksen har smale stropper og har et helt ensfarget design. Buksen skal ha en avslappet og løs passform. Den er laget i en ren, eksklusiv lyocellkvalitet, som utmerker seg for sin miljøvennlige fremstillingsprosess og sin bløte overflate. Den er virkelig myk. Buksen går fra XS – XL. Her har jeg str. L. I livet kunne jeg hatt M, men ikke i lår, og legger. Jeg kunne sikkert hatt XL pga lår og legger, men da hadde buksen ramlet av meg. Nok en komfortsone er krysset når jeg viser dere bilde av meg i denne buksen – hurra! Nais i Lyngdal vet jeg er en av butikkene som selger denne buksen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så til litt jakker. Først en super stilig army jakke, også den fra Adia. Etter hvert som jeg har blitt kjent med Adia, så ser jeg hvor mye stilig og fine klær de har i sine kolleksjoner. Nå er det absolutt ikke alle butikker som selger store størrelser som tar inn klær fra Adia, men sjekk med din butikk. Jeg vet at Nais i Lyngdal tar inn litt av dette merket. Armyjakken som jeg viser i dag – den er som nevnt super stilig! Noe av det som gjør jakken så stilig i tillegg til armyprintet, det er jo alle detaljene. Sjekk ryggen som jeg viser dere bilde av. Det er også tøffe detaljer andre steder på jakken. Dette er en tynn jakke som man kan ha som ytterjakke både vår, sommer og tidlig høst. Jeg er egentlig ingen armyjente, men nå er jeg sannelig blitt bittelitt army, for denne jakken, den skal jeg gå med masse. Jakken er noe liten i størrelsen, så her måtte jeg opp i str. 52.

Trening. Ja, dere vet hvor viktig trening er i livet mitt. Selv om det er sommer, så får jeg trent godt. Jeg blir bedre og bedre venn med trimsykkelen. Hvem skulle ha trodd det? Jeg hadde et litt elsk/hat forhold til sykkelen. Greit å varme opp 10 minutter, men helst ikke mer. Nå sykler jeg 1-1,5 mil på sykkelen, tre ganger i uken. Det går bedre og bedre. Der jeg kjenner det, det er i føttene, eller under fotsålen, og på den ene siden av en fot. Mulig jeg skal bytte joggesko rett og slett, for å se om det blir bedre å tråkke pedalene. Jeg hadde klart mer enn 1,5 mil om jeg ikke hadde slitt med smerter under fotsålen på den ene foten. Så her er det bare å prøve meg frem.

Når jeg drar på trening om morgenen, så har jeg ofte ei collegejakke over trenings skjorten. Ikke på de varmeste morraene akkurat nå, men ellers i året også. Brukte mye collegejakke også vår og høst. Jeg har en collegejakke fra Apricot som jeg er utrolig glad i. Den har en utrolig flott grønn farge, og så er den så myk og god å ha på seg. Skikkelig god er den. Apricot har forøvrig mye stilig treningsklær som vel ikke så mange butikker her i Norge har hatt inn. Treningstopper, trenings t-skjorter, tights og også collegejakker. Modellen er en del av Aprico Sport. Collegejakkene er jo ikke ei jakke som kun har brukes til trening. Mange bruker de som et hverdagsplagg.

Jeg har nå fått nye collegejakker fra Apricot. Super gode! I tillegg så er det fine farger. Disse er i sort, rødt og petrol. Jakken i petrol er i feil størrelse, men ville vise den likevel, så dere ser fargen. I disse jakkene, så har jeg str. L. Jeg prøvde str. M. den passet, men jeg synes den da ble litt for tettsittende. Collegejakken har en A-formet, figursydd passform, så kroppens kurver fremheves. Modellen er utført i en lekker bomullskvalitet med stretch for god passform. Collegejakken er laget i 95% bomull og 5% elastan.

Ellers har jeg bestilt meg litt sko på nett som jeg håper og kunne skrive litt om på bloggen neste helg. Er så spent samtidig som jeg vet at jeg også vil bli skuffet. Jeg vil nok oppleve at noen av skoparene er for smale for føttene mine selv om størrelsen er der….

Vi blogges neste helg! Nyt dagene!

Jeg tror vi skal tilbake til 1973. Det var da dette klesmerket så dagens lys. Nesten helt utrolig at det ble designet klær for kvinner med kurver i 1973. Nå skal ikke jeg påstå at klesmerket alltid har vært for kvinner med kurver, men i mange år har Chalou vært et klesmerke som går opp i størrelse. Det er ikke ofte jeg har blogget om klær fra Chalou. Det er ikke så mye klær jeg har fra dette klesmerket. Chalou er et klesmerke for de av dere som liker mye farge, og mye mønster. De har mye topper, og overdeler, og disse er ofte fargerike, og med mye mønster. En del er kanskje klær også for kvinner som er mer voksne enn meg. Men produsenten har også mer klassiske klær.

I dag skal jeg vise to flotte bluser/overdeler fra nettopp Chalou. Overdelene har en fin lengde, også på armene. Perfekt armlengde for meg. Så må jeg også si at jeg synes begge fargene er flotte. Den hvite, klassiske, elegante som passer til alt, og så kommer den også i en farge de kaller flaskegrønn. Den grønne lyver bittelitt på bildet. Den er nok noe mer klarere grønn i virkeligheten, noe som er veldig positivt. Lyseblå er også en farge denne kommer i, så kommer du over den i en butikk, så bare må du prøve den. Overdelen heter Clarissa. Jeg vet at Barbro på Nais i Lyngdal hadde overdelen  i den lyseblå fargen sist jeg var der. Ellers er det bare å høre i din butikk om de fører Chalou.

Så skal vi til Pont Neuf. Jeg vil tro at mange av dere som følger bloggen min kjenner til Pont Neuf. Om dere ikke har prøvd ut merket ennå, så har dere nok hørt navnet flere ganger. Jeg er veldig fornøyd med Pont Neuf. Først og fremst så er det den gode passformen, men også designene. Pont Neuf er gode på farger, og design. De er gode på klær som man ikke ser dusin av. Klær som skiller seg ut på en veldig positiv måte. Jeg har tidligere vist tunikaen som er blitt en av mine store sommerfavoritter, Flo. En Lekker tunika med ¾-lange armer, en fin V-hals og tøft, mønstret design i bølgede former og primært holdt i forskjellige, grønne nyanser. Tunikaen er laget i en bløt, eksklusiv og ren viskosekvalitet, og den har en avslappet passform. Denne er i 100% viskose, og er en del av Pont Neufs bærekraftige linje, EcoVero. Denne tunikaen, den elsker jeg! Den er så fin, og så utrolig deilig å ha på seg. Jeg måtte bare vise den en gang til. Jeg vet at Alexis Mote har denne i sin nettbutikk.

Den neste tunikaen kommer også til å bli en stor favoritt. Også den er en del av Pont Neufs bærekraftige linje, EcoVero. Tunikaen heter Mara. Også denne har 3/4 arm. Den har en fin, liten V-hals og har et veldig fint botanisk print i lyse nyanser. Tunikaen har en løs, A-formet passform, og den er både er komfortabel og feminin, og er laget i en fantastisk bløt viskosekvalitet.

Den neste tunikaen kommer også i kategorien favoritter. Nydelig å se på, nydelig farge, og har en avslappet passform. Denne skal sitte løst. Tunikaen heter Michala. Tunikaen har korte armer med en liten V-hals. Ensfarget design med små splitter i siderne. Tunikaen er i en veldig fin, ensfarget grønn farge, og kan brukes til både hverdag og fest.

Det var litt nye klær på en lørdag. Jeg skal vise dere litt mer i morgen. Da blir det litt jakker, og ei skikkelig tøff bukse. Bare å glede seg.

Noen av dere har spurt om selvbruningskremen som jeg har testet ut på beina mine, og vil gjerne ha en oppdatering der. Jeg er fortsatt fornøyd jeg. Fargen sitter ennå. Jeg påførte farge 3 dager på rad etter råd fra Renate på Renates. Til tirsdag skal jeg ta en ny omgang med skum, og hanske. Jeg har fått en lys brunfarge som sitter veldig godt. Dersom du ønsker en farger som tilsier at du har ligget et par uker i solen, så ville jeg nok ha valgt den som heter dark. Jeg ser jo for meg at jeg nå er litt ” hektet ” på farge på beina, så jeg tror nok det er store muligheter for at den enste selvbruningen blir dark. Fint med enda mer farge på beina når sommeren er på hell. Jeg er utrolig fornøyd med Vita Liberata. Den er så god å påføre, og dermed har jeg ikke skrekken for skjolder lengre.

Nyt lørdagen. I dag skal jeg ha minste prinsen på overnatting til i morgen, så i dag blir det Alfred og mommo tid.

Så er det gjort. Det tok sin tid, men endelig tok jeg sats og hørte på skrikene fra badet.

For deg som følger bloggen min, så husker du nok at jeg har skrevet litt om tømmerstokkene mine som ikke får særlig mye sol om sommeren. Kompresjon får nok skylden for mye av det. Så når man på mange andre kan se en fin, brun farge, så kunne jeg garantert vært reklame for Blenda. Mine bein er så hvite så hvite. Når det er sånn at de ikke vises til verden, så burde det være helt ok at de var hvite. Det er jo ikke akkurat mange som ser mine bein. Likevel, så er det noe med følelsen som litt farge gir. Jeg synes jo litt farge på beina er fint, så selv om jeg ikke sprader rundt i minikjole om sommeren, så er det godt å føle på den velværefølelsen som litt farge gir. Ikke at jeg har så mye erfaring med det. Da skal vi mange år tilbake i tid. Men jeg er jo opptatt av min egen velværefølelse. Det at jeg kjenner på gode følelser, det er utrolig viktig. Så derfor bestemte jeg meg for å prøve selvbruning.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det begynner å bli en stund siden jeg kjøpte selvbruningen. Den stod lenge på badet og ropte på meg hver gang jeg var der inne. Kroppsskrubb, selvbruning og påføringshanske. Alt var i skjønneste orden. Jeg måtte liksom bare gjøre det. Jeg hadde fått en veldig god selvbruning, så jeg burde være trygg på at dette vil gå bra å påføre. Jeg var likevel redd for skiller. Livredd faktisk. Selv om svært få ville se dette om det ble katastrofe. Likevel tok det dager og uker før jeg tok sats og prøvde.

I går var den store testdagen. Jeg var godt forberedt. Jeg som alltid tenker mye, jeg hadde tenkt på dette lenge. For lenge faktisk. Min selvbruning er fra Vita Liberata, og denne har jeg kjøpt på Renates her i Kristiansand. Jeg er så trygg på produkter jeg kjøper på Renates. Jeg får så god veiledning, jeg får de beste anbefalinger som passer meg. Her kan jeg også spørre om det jeg lurer på uten at jeg føler meg dum. For meg er det så viktig. Renates har så mange utrolig dyktige, og behagelige ansatte. Så blide, så hjelpsomme. Det er et sted hvor jeg kan senke skuldrene, og hvor jeg blir så godt ivaretatt. Det er også her jeg fast tar fotpleie. Så bor du i Kristiansand og vurderer fotpleie, så kan jeg varmt anbefale Renates. Jeg går til Lena som er en helt nydelig person, så behagelig og så utrolig dyktig.

Tilbake til selvbruning. Jeg er helt grønn på selvbruning, og da hadde jeg noen spørsmål. Jeg trengte feks en selvbruning som var lett å påføre. En selvbruning som hadde minimale sjanser for skjolder. En selvbruning som ikke ga altfor mye farge. Altfor mørk kan jeg ikke bli føler jeg. Alt dette og mer til fikk jeg svar på hos Renates. Jeg ble da anbefalt selvbruningen fra Vita Liberata. Fra før av har jeg et solpudder derfra som jeg er veldig fornøyd med, og med de varmeste anbefalinger, så var jeg trygg på selvbruningen som ble med meg hjem. Jeg har en selvbruning som heter medium.

Endelig. Den store testdagen var i går. Inn i dusjen hvor jeg bla skrubbet kroppen med en bodyskrubb som jeg kjøpte sammen med selvbruningen. Den er også fra Vita Liberata. Denne skrubben heter Super Fine Skin Polish. En nydelig, mild skrubb. Vita Liberata Super Fine Skin Polish inneholder jojobaperler som effektivt skrubber bort døde hudceller og gjør at selvbruningen ikke bare ser bedre ut på kroppen, men også at den holder lengre. Massér produktet inn på tørr hud og skyll . Etter dusj og skrubbing, så er det bodylotion på de partiene som er utsatte for å bli tørre. For meg som skulle ta beina, så er jo det knærne.

Så til påføringen. Jeg var trygg på at dette skulle gå bra, og det gjorde det også. Jeg tok skummet på hansken, og påførte i lette sirkelbevegelser. Det gikk så greit! En av fordelene med selvbruningen fra Vita Liberata er at ved 3 påføringer, så har du en brunfarge som varer i opptil 2-3 uker. Med nærende økologiske ekstrakter og sin unike pHenO2 teknologi, gjør dette at fargen sitter 4 ganger lengre enn vanlig selvbruning. Etter første påføring i går, så merket jeg et stort pluss ved at selvbruningen tørket umiddelbart, og jeg så etter hvert at jeg hadde fått litt farge. Jeg hadde glemt å påføre selvbruning på føttene, og dermed så merket jeg at jeg hadde fått farge. Føttene var likbleke, og resten av beina hadde faktisk fått en lys brunfarge.

Jeg ønsker en brunere farge enn hva første påføring ga meg, så jeg skal gjenta dette i dag, eller i morgen. Og jeg skal nok ha 3 påføringer før jeg har det fargen jeg vil ha. Gleder meg til å se hvordan det da blir når jeg etter første påføring har fått litt farge. Og neste gang skal jeg også huske føttene 🙂

Jeg vet at mange som leser bloggen har ventet spent på referat fra selvbruningen min nettopp fordi dere også har vært redd for skjolder, og kanskje en farge som ikke akkurat er brun. Selvbruningsproduktene i dag er heldigvis ikke som før, men jeg tror likevel man skal være trygg på valget som man kan, og høre på tips og råd. Spør slik jeg gjorde. Det er du som skal være trygg i valget du tar.

Selvbruningen fra Vita Liberata kan anbefales på det varmeste. Veldig lett å påføre, og en god brunfarge. For deg som bor i Kristiansand, så ville jeg tatt turen ned på Renates visst du tenker å prøve denne. Da får du noen gode råd med på veien. Renates sender også dersom du ikke bor i min by, men har lyst til å prøve ” min ” selvbruning.

Nå skal jeg endelig få farge på beina, og kjenne på en god velvære følelse, og jeg er veldig glad for at det finnes farge ” på boks ” slik at lymfebeina mine slipper å pine seg gjennom timer i sola for å få litt farge.

Reklame | Studio

Jeg er ikke alene om å ha denne store interessen for klær. Jeg ser jo nesten stjerner når jeg ser klær, og kan boltre meg i nyheter. Jeg vet at mange har det motsatt. At de gruer seg til de er nødt til å handle klær. Jeg skulle ønske flere fant glede i å kjøpe klær. At flere så gleden i å pynte seg uansett om det er mandag, onsdag eller lørdag. Jeg skulle ønske at flere kjente på den gode følelsen når man finner klær som bare er helt slik man ønsker. Mange hater nok å handle klær fordi de sliter med å finne passformer, design og farger som de føler seg vel i, og dette med passform, design og farger er så utrolig viktig. Visst man aldri får den gode følelsen, og man gang på gang kanskje også gjør bomkjøp, da skjønner jeg at det å handle klær føles mer som tvang enn noe man skal glede seg til.

Jeg har alltid likt klær, eller jeg fikk vel den store lidenskapen da jeg kom på ungdomskolen, og det begynte å bli litt utvalg av klær i store størrelser. Jeg ler godt av bildet fra ungdomsskolen hvor man vel ser rouge’n før man ser meg, og man sitter å smiler i favoritt antrekket mitt med skikkelige 80 talls permanent. Permanent var utvilsomt inn i min ungdom, også blant gutter. Langt hår, og krøller – joda, det var mange jenter som falt pladask når guttene kom med dette.

Min mor rister mange ganger på hodet, og kan ikke skjønne hvem jeg har arvet denne interessen fra. Min mor har aldri brydd seg om klær, og hun har aldri vært opptatt av å være feminin. Vi prøvde mange ganger min far og meg, men vi måtte bare gi opp. Så fra henne kommer interessen definitivt ikke. Så jeg er kanskje et lite utskudd akkurat der.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sommeren er godt i gang, og jeg har fått brukt mye av sommerklærne mine. Og når vi nå er inni juli mnd, og vi fortsatt har en del sommerdager igjen, så starter sommersalget i mange butikker, også hos de som selger klær for kvinner med kurver. Det er vanskelig å styre seg når det selges klær til 50%, men ennå har jeg ikke vært på shopping, verken på nett, eller fysisk, men hvor lenge jeg klarer å holde meg, det spørs.

Når vi nyter sommer, så begynner butikkene å forberede høstklærne. Jeg har vært så heldig at jeg har sett høstkolleksjonene til Studio og Gozzip, og dere har så mye å glede dere til. Det begynner å bli lenge siden jeg så kolleksjonene, men nå er klærne kommet. Jeg er blitt så utrolig glad i begge merkene. Så god passform, så mange fine design og farger, og begge produsentene er veldig flinke på detaljer. Noe nytt er allerede i butikkene, det er Pre Autumn kolleksjonene, og noe skal jeg vise dere i dag.

Aller først må jeg bare vise dere en av mine store favoritter fra den nye Studio kolleksjonen. Det er en lekker poncho med topp under. Denne heter Tine dress. Sjekk de flotte fargene! Og ponchoen, den er bare så fin, og så utrolig herlig å ha på seg. Jeg gleder meg så til å bruke den. Der er som sagt en topp under som sitter fast i ponchoen, og den toppen er lang og god.

En annen favoritt fra Pre Autumn kolleksjonen til Studio, det er en lekker topp, eller bluse som den vel egentlig heter. Toppen heter Ditte, og er enkel sort med veldig stilig print på brystet. Dette printet gjør så mye. Jeg valgte print med farger, men det finnes også ensfarget print som er sølvfarget. Jeg vet at bla Alexis Mote skal ha den med sølvfarget print.

Joan dress er et annet plagg jeg liker veldig godt fra Studio sin Pre Autumn kolleksjon. Denne er i en viskose/jersey mix , rund hals og med 3/4 armer. Denne synes jeg sitter fint på meg, og med et fint, langt smykke, så blir overdelen veldig fin.

Den siste er veldig spesiell. Denne har denne detaljen som utgjør så mye. I hver side er den tøff plisse, og slikt faller jeg veldig fot. Selve tunikaen er klassisk sort, men så har du da disse detaljene i hver side. Så utrolig stilig! Denne heter Oda Zip Dress.

Det var litt høstnytt fra Studio. Det er mange butikker som selger klær fra Studio. Lurer du på noen av de jeg har vist i dag, så hjelper jeg deg å finne en butikk som har tatt det inn. Jeg kan love deg mange flere go’biter fra høstkolleksjoner fremover.

I dag er vel Kristiansand en av få plasser med regn, men vi må bare smile og nyte dagen. Plutselig er solen tilbake også over Sørlandet. Nyt dagen! Vi blogges i morgen.

Grevinneheng. De fleste av oss kvinner kjenner grevinneheng. Dette utrolig irriterende henget som man bare har lyst til å kutte av, og håpe på det beste. Dette slappe henget på overarmene som ikke bare henger litt, men som henger en hel haug, spesielt når jeg holder armene ut til siden. Da dingler det godt. Problemet med mine armer er ikke bare at de henger når jeg holder armene ut til siden, men det henger også når jeg har armene rett ned. Det betyr at jeg har både grevinneheng, og masse deilig løshud.

Joda, egentlig skal man juble over løshud, for løshuden kommer jo av at jeg har klart å miste ganske vekt, også på armene. Så egentlig burde jeg rope ett høyt hurra, og klappe meg selv fornøyd på skulderen. I mitt stille sinn, så roper jeg både hurra, og klapper meg på skulderen, men hvorfor må løshuden komme på et sted som gjør at jeg må dekke til halve armen ? Vet ikke kroppen at det byr på store problemer for meg om sommeren? Det er ikke så lett å få tak i overdeler som dekker halve armen. Kunne ikke løshuden ha samlet seg andre steder som jeg naturlig skjuler hver eneste dag???? Neida, løshuden har samlet seg så fint, og flott på begge overarmene, og sammen med naturlig grevinneheng, så er det så vakkert atte. Ååååå, jeg blir så frustrert! Jeg har vært nødt til å forlate mange nydelige sommeroverdelene pga løshud som har lagt seg så vakkert på steder jeg slettes ikke ønsker det. Frustrasjonen er kanskje ikke verst fordi jeg må forlate noen sommertopper, men grevinneheng og løshud i en herlig kombinasjon, det er heller ikke særlig pent. Hadde det bare vært litt, og at jeg innbilte meg resten, så skulle jeg tatt et oppgjør med hodet mitt, men det er verken litt, eller noe jeg innbiller meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Overarmene mine tåler ikke veldig godt dagens lys. Jeg tror veldig mange kvinner med grevinneheng ønsker å skjuIe det. Hadde det bare vært fordi overarmene er kraftige, og fulle av muskler, så skulle jeg mer enn gjerne hatt så korte armer på overdeler, men det er liksom ikke der problemet ligger….etter mye styrketrening, så regner jeg med at det er blitt litt muskler også i armene, men muskler er liksom ikke det første man ser når man ser armene mine.

Nå vil sikkert mange si at jeg bare skal overse både grevinneheng, og løshud, og nyte sommeren i alle de fine topper med disse fine, korte armene, eller topper som ikke har armer i det hele tatt, men så langt er jeg ikke kommet ennå. Jeg vet heller ikke om jeg kommer dit noen gang. Det handler om hva en selv føler på, ikke hva andre mener.  Jeg skal skjule hver eneste lille cm helt til jeg en gang der fremme kanskje har fått fjernet all løshud. Det er sikkert evigheter til jeg kanskje får fjernet løshud, men å gå med topper som viser de lekre overarmene mine, det skjer bare ikke. Jeg blir ikke fortrolig med å vise heng, og hud som jeg selv ikke klarer å bli glad i. De fleste årstider fungerer det helt fint å ha grevinneheng, og løshud, for da går man jo alltid med lange armer, og man tenker sjeldent på det, men sommeren, den er en utfordring. Man blir jo også veldig todelt når det er slik – det blir litt sånn jippi jeg har mistet vekt også på armene samtidig som det er frustrerende at jeg ikke selv kan bestemme hvor løshuden skal være. Det er med løshuden som med vekten – veldig irriterende at kroppen selv skal bestemme hvor man skal gå ned først, og hvor man skal få løshud – for vi er jo aldri samstemte.

PT’en min fortalte da vi startet å trene sammen at det var ulike øvelser som var veldig gode om man slet med grevinneheng. Et lite øyeblikk var jeg lykkelig, men så slo realismen ned i meg. Jeg er 51 år, og har ikke akkurat lite heng, huden vil aldri trekke seg sammen. Hadde jeg vært i ungdomstiden min, så kanskje, men selv om jeg i hodet nok er mye yngre enn hva fødselsåret mitt, så måtte jeg nok innse at huden neppe vil trekke seg så mye sammen. Lykken ble kortvarig, men for all del, jeg trener alle øvelser som er gode for henget, sånn i tilfelle. Grevinnehenget som så lekkert henger ut av sommertoppens korte armer, vi får bare jobbe målbevisst sammen det neste året også. Håpe er viktig. Man sliter nok med å få av seg kiloene om man ikke skal tro at grevinnehenget også forsvinner.

Jeg har jo gjemt bort grevinneheng og løshud i alle settinger, men mirakler skjer. Hjemme, der har jeg forlatt komfortsonen. Der går jeg nå akkurat som jeg vil, og er veldig komfortabel med det. Den følelsen er god å kjenne på. Her flagrer både grevinneheng og løshud i topper uten armer. Her går jeg i kjoler uten armer, og med lekre kompresjonsstrømper til. Det føles godt å vandre rundt i hagen, på terrassen og i gata i akkurat de plaggene jeg vil. Et skritt av gangen ut av komfortsonen, så hvem vet hva man finner på neste sommer….

Som en størrelse for stor, og utfordringer med lymfeødem i begge legger, så har jeg flere utfordringer. En av de er at føttene mine har krever sko som går høyere enn str.41, eller str.42 som er der sko til damer normalt slutter. Dette har jeg skrevet litt om før på bloggen min, og jeg vet at det er flere av dere som har store føtter.

Har man større føtter enn str. 42, så må man i ordinære butikker over på herresko, og du kan jo tenke deg hvor moro det er om man som kvinne må se på herremodeller. Jeg er jo også veldig glad i å kle meg pent, og da er det jo ekstra moro om man må velge en herremodell i sko. Bare tanken på å gå i herresko, den er ikke særlig god. Følelsen av å gå med sko som absolutt ikke passet til antrekket, eller at man må gå med sko som ikke er like fine som klærne, den følelsen er skikkelig kjip. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Heldigvis har jeg sluppet å gå for mye i herremodeller, men jeg har måtte velge det i for eksempel joggesko, og kanskje fritidssko som kan ligne litt på joggesko. Ellers har jeg etter ellevill jakt som regel funnet noe. Ikke at man alltid har vært fornøyd, og sko og antrekk har ikke alltid matchet, men det har heldigvis blitt bittelitt bedre. Ikke at store størrelser i sko til kvinner er å finne i de fleste butikker, for det er langt fra sannheten, men det finnes et innmari godt utvalg nå. Utfordringen er å få tak i de. Å bestille fra utlandet, det er en stor sjanse å ta synes jeg, og i tillegg blir det dyrt med både moms og toll i tillegg til prisen for skoene. Det er en fysisk butikk i Norge som jeg vet om, og den ligger i Oslo. Jeg skal til Oslo i august, og da skal jeg definitivt dit.

Vår og høst, så bruker jeg veldig mye Gaitline. For meg er det verdens beste sko for mine utfordrende føtter. Sketchers har også gode modeller, men jeg holder en knapp på Gaitline. Men også de fineste skomodellene til Gaitline finnes kun i damestørrelser, og det er så kjedelig. De har nå i år fått inn flere fine damemodeller. Fine sko, og flotte farger….de går opp til str. 42. En slags rosa farge, blåfarger, grønn, beige, hvit…alle modeller til dame. Også tøffe høstsko som kom i fjor hvor en av modellene er i orange, også den kun i ordinære damestørrelser. Jeg skulle Gaitline kunne våge å prøve en modell til dame som gikk høyere enn 42. Jeg tror markedet er der. Kvinner liker å være kvinner. Også kvinner med store føtter.

Gode sko er viktig uansett skostørrelse, og uansett om man har små eller store føtter. Det er utrolig viktig å tenke på føttene, noe vi kanskje ikke alltid gjør i like stor grad som andre deler av kroppen. Vi piner ofte på oss sko som ikke akkurat er gode på beina, men vi gjør det fordi de er fine. Alle vi som har et lymfødem i beina, eller som har lipødem, vi bør tenke gode sko. Alle med ryggutfordringer bør tenke gode sko, men sånn sett bør vi alle gjøre det. Føttene skal bære oss gjennom hele livet, så da bør vi passe på de.

En kvinne skal liksom ikke ha store føtter. Heldigvis har jeg funnet forretninger som har ett veldig godt utvalg av sko i store størrelser til damer, selv om jeg ofte må jakte intenst på de. Endelig kan jeg også føle seg velkledd på føttene. Det betyr så mye at man kan føle seg vel også når det kommer til skotøy selv om man også på det feltet er en størrelse, eller flere større enn ” normalen”. Hovenhet, og spreng i beina gjør at føttene trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn ” normalen.” Ingen andre i min nære familie har store føtter. Det er kun jeg som har trukket ” vinnerloddet.” Datteren min, min mor, min søster, min niese, alle har de normale føtter, og ordinære skostørrelser…men ikke jeg. 

Før skammet jeg meg over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Det er ikke moro når ansatte i feks sportsbutikker tror jeg er i feil avdeling når jeg leter etter joggesko i herravdelingen. Eller når ansatte i skobutikker bare måper når du spør om de har sko som går høyere enn str. 42. Jeg føler meg veldig alene, selv om jeg vet at vi er mange med samme utfordring. Jeg føler meg veldig alene blant venninner som tusler rundt i flotte sko i str. 40, og 41, noen med dukkeføtter i str. 37 og 38…og så var det meg da. Mine sko skiller seg alltid veldig ut…de er liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De er større, og bredere, og jeg har jo gigantføtter i forhold til dem. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter. Men litt flaut er det ennå….

Dere som følger bloggen min vet at når jeg finner gode sko, så blir jeg skikkelig lykkelig! Jeg kjenner på lykkefølelsen i hele kroppen, jeg jubler og smiler. Gode sko er ikke en selvfølge for meg.  En sko er ikke alltid en god sko. Jeg har vært vant til sko som klemmer både her, og der, sko som gjør at føttene mine etter hvert protesterer. Jeg kan gjerne ha sko som er finere enn de er gode, men da kun i en kortere periode. I hverdagen vil jeg ha sko som er gode på føttene. Men forleden dag, så ble jeg skolykkelig igjen, og da går smilet rundt. Jeg håper bare at lykken varer etter hvert som jeg også bruker skoene en del. 

Jeg har funnet litt sko på nett, og er det en norsk nettbutikk som er kjent, da tar jeg sjansen. Da vet jeg at det er 0 problemer med å returnere om ting ikke stemmer når skoene kommer.

Lykken denne gang, det er en stilig sandal fra Dr. Martens. Jeg har aldri tenkt at mine føtter kan ha Dr. Martens, men jeg prøvde meg, og de passet så fint atte. Da er det lykke i heimen til Heidi. Ikke bare passet de, men de satt så utrolig godt på beina, slik gode sko skal sitte. Jeg er veldig fornøyd med å få så stilige sandaler til føttene mine. Disse jar såler med litt høyde, så jeg som er 178 cm blir noen cm høyere, og sålen er i tillegg veldig kraftig. Dette er en unisex modell, så den går fra dukkestørrelser og opp til herrestørrelser. Og når det er unisex, ja da føler jeg meg ikke særlig mandig i det hele tatt.

Om sommeren så går jeg mye på FitFlop sandaler, og er utrolig fornøyd med de. Jeg går også en del på Birkenstock sandaler, og er også veldig fornøyd med de selv med FitFlop på en solid 1.plass. I fjor kjøpte jeg Gaitline sandaler, en unisex modell, men den var jeg ikke så fornøyd med. Nå er det Dr. Martens jeg skal sprade rundt her i Kristiansand med, og foreløpig har jeg bare lovord. Sandalen kostet nesten 1300 kr, noe som er mye penger, men samtidig er det verdt hver krone om føttene mine jubler slik det ser ut for at de vil gjøre.

Jeg er ute på min tøffeste reise, og jeg vet at reisen vil vare lenge. Dette er en eviglang reise. Jeg vet også at reisen vil ta ulike retninger, og at der vil være mange utfordringer underveis. Når jeg føler at ting butter litt i mot, og jeg føler at jeg ikke er motivert for kampen, så må jeg meg selv i speilet, eller jeg finner frem gamle bilder for å se hva jeg faktisk har klart å oppnå  til nå på denne tøffe reisen. Fy søren, det har vært ei tøff reise.

I går fikk jeg ut litt frustrasjon rundt kompresjonsstrømper på varme dager. Det er et helt lite mareritt til tider. Og selv om det i boken står at man skal bruke kompresjon hele dagen gjennom, så må man selv finne ut hva som er best for en selv. Man må selv finne ut hva som gjør egne dager så gode som mulig. Jeg er ikke den flinkeste jenta i klassen. Jeg tar ofte kompresjonen av om kvelder, og om sommeren, så er det dager jeg går helt uten kompresjon. Man føler seg nesten litt rampete. Følelsen av at beina skal få luft, den er fantastisk. Det er kun om sommeren at kompresjonen ” plager ” meg. Ellers i året, så fungerer det veldig fint å ha disse lårstrømpene på. Jeg kjenner jo at de gjør meg godt, og jeg ser det, men å ha kompresjon på 24/7, det er ikke meg. Mange av dere har sikkert hatt på dere stay ups. Kompresjonsstrømpene mine er nok ikke like flotte og sexy som stay ups, men innimellom, når jeg kanskje er litt lei,  så tenker jeg at de er skikkelig sexy, og klarer å finne litt av den stay up følelsen 🙂 Jeg gleder meg til den dagen hvor man kan føle seg litt mer lekker med kompresjon. Ikke at jeg tror den dagen kommer, men man må ha håpet 🙂

Forleden dag, så fikk jeg kompresjonsstrømper uten tå. Det hjelper litt når dagene er varme, for da kan jeg gå i sandaler, og ikke tette sko. Det er en deilig følelse! Når jeg går i sandaler, så er det også viktig for meg å ha farge på tåneglene. Sandaler krever farge på tåneglene føler jeg. Joda, jeg er sikkert litt jålete, men det har man lov til å være. Velværefølelsen, den er viktig. I mitt hode, så er det så mye finere med farge på tåneglene enn å gå uten. Det er sikkert ikke akkurat mange andre som bryr seg om jeg har farge, eller ikke, men det er min følelse som betyr noe. Jeg er opptatt av de gode tingene for meg selv, ikke for andre.

Så med nye kompresjonsstrømper uten tå, så var det klart for å lakke negler denne uken. Jeg lakker alltid negler selv. Hendene er enkelt, men tånegler, det er ikke alltid like moro å gjøre selv. Jeg har min egen lille neglsalong her hjemme. Jeg bruker alltid gellack fordi den sitter så mye bedre, og lengre enn vanlig neglelakk. Med gellack, så må man bla ha lampe for å herde lakken. Det er en lengre prosess enn vanlig neglelakk, men jeg bruker heller de minuttene mer. Jeg bruker vel 30 min på grunnlakk, neglelakk og topplakk. Så var det tåneglene da….jeg var klar for å gjøre det selv, men så dukket det plutselig opp en annonse på Facebook med et supergodt tilbud på gellack på føttene. Det var ingen tvil om at dette måtte jeg slå til på. Vanligvis prioriterer jeg ikke å bruke såpass mye penger på noe jeg kan gjøre selv, men gode tilbud sier man ikke nei takk til, så jeg dro til en helt ny og ukjent salong. Jeg har mine faste, trygge plasser hvor jeg går når det er snakk om velvære. For meg er det så viktig å gå til personer som gir meg den gode følelsen. Det er viktig å gå steder hvor jeg kan senke skuldrene, være meg selv, og nyte behandlingen jeg får. Så når jeg denne uken dro til en helt ny salong, så var det langt utenfor min komfortsone. Jeg ble veldig fornøyd med lakkingen, og fargen, men stedet ga meg nok ikke den gode følelsen jeg trenger.

Jeg fylte også på litt mer farge på brynene mine denne uken. Det er Torhild på Stedet her i Kristiansand som har tatovert brynene mine. Det er selvsagt hun som også har tatovert eyeliner og lipliner på meg, og som fyller på når jeg trenger mer farge. Ikke bare er Torhild en utrolig dyktig linergist som virkelig kan faget sitt, men hun er også en trygg og god person som jeg føler meg vel hos. Det er så viktig.

Det er sikkert flere enn meg som føler på dette med begrensninger når man har noen kilo for mye. Det er synd, men sånn er det. Jeg jobber med disse tingene hele tiden i hodet mitt, og klarer å endre små ting stadig vekk, men det er en stor jobb. Det er leit at så mange av oss begrenser oss selv så mye. La oss fortsette å snakke om velvære. Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det, tror vi. Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for, og kanskje aldri tar. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at terapeuten skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet en fotteraput som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Bor du i Kristiansand, og føler på disse tingene, så anbefaler jeg varmt Lena på Renates. Så fantastisk, og så utrolig dyktig. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes.

Jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må tenke annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da. Det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og se at man egentlig ikke er så verst. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem man er. Det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og det å drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på god vei, og det føles himla godt. Nå går jeg med en mye rakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, og ikke bryr meg ikke fullt så mye om at tante Olga sikkert synes at jeg er himla tjukk. Alle snakker oss ikke ned, og der er så mange mennesker som man møter som synes at vi er feiende flotte. Vi tror vi vet hva alle andre mener om oss, men det meste er i vårt hode. De fleste ser oss på en helt annen måte enn vi selv gjør, og det er jeg innmari glad for!