En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Helgen er her, og jeg er veldig fornøyd med at jeg kan se tilbake på en uke hvor jeg har vært veldig flink. Forrige uke gikk det meste av planer rett vest, men denne uken ble helt annerledes, og jeg er både stolt, og fornøyd med meg selv 🙂 Jeg har trent veldig bra, og jeg har klart og ikke la meg friste til for mange krumspring. Denne uken har jeg trent både gruppetimer, jeg har trent i treningsstudioet, og jeg har vært på en ordinær spinningtime. Det beste av alt er jo faktisk det å kjenne på at man har lyst til å trene. I går gledet jeg meg til spinningtime enda jeg hadde vært på farta hele dagen, og i utgangspunktet sikkert var litt sliten. Likevel slo det meg ikke en eneste tanke å droppe timen, og det er jo bare så herlig å kjenne på 🙂 Da blir jeg litt ekstra stolt 🙂 Jeg kjenner på hele kroppen at treningen har gitt resultater. Kroppen samarbeider på en mye bedre måte, og den fungerer så mye bedre. Dessuten er det å gå tur blitt noe positivt i forhold til hva det var før…..Spinningtimen jeg hadde i går er de beste timene jeg går på. Når en instruktør får meg til å glemme at jeg er sliten, og svett, og klarer å få fokuset mitt over på musikk, og moro, da  er den en innmari god instruktør. 

Denne uken gjennomførte en del av gruppen også en makspulstest, og den var jo det man kaller et realt slit, men veldig moro og ha gjennomført. Dette med makspuls er jo veldig forskjellig fra person til person, og jeg har alltid trodd at jo høyere puls, jo, dårligere er formen, men dette har visst med størrelsen på hjertet å gjøre. Høy makspuls betyr lite hjerte, og lav makspuls betyr stort hjerte. Mitt hjerte er nok lite, for jeg hadde høy makspuls 🙂 Ble nesten litt skremt et øyeblikk, men ingen fare 🙂 Det fine er at jeg kommer fort ned igjen i puls, og det betyr at formen er ganske bra 🙂 En del på treningsgruppen har nemlig fått oss pulsbelter slik at vi hele tiden kan følge med hvor vi til enhver tid ligger under spinningtimene, og så får vi mail når vi kommer hjem om hvordan vi gjorde det under økten, og hvor mange kalorier vi har forbrent. Veldig gøy! Jeg forbrenner overraskende mange kalorier i løpet av en treningstime, og spesielt en spinningtime.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Dette med treningsklær i store størrelser har jeg skrevet en del om før, og heldigvis er det mulig å få litt treningsklær nå også for oss som må opp i størrelse. Stormote butikkene begynner å få inn en del fint til akseptable priser, og Stormberg begynner å få ett godt utvalg til oss store. Man skal faktisk ikke være så stor før man må over på det man kaller stormote. Jeg fant i går en dongerijakke som jeg kjøpte når jeg var rundt 19 år. I den perioden kunne jeg kjøpe klær på ordinære butikker fordi jeg hadde tatt av meg ganske mye. Jakken er i str. XL, kjøpt på såkalt ordinær butikk her i byen for de årene tilbake, og jeg passer den nesten i dag. Jeg får ikke kneppet den helt nederst over magen, men oppe knepper jeg den fint. Det er XL i ordinær størrelse – jeg hadde aldri i livet fått på meg en XL på en ordinær butikk i dag. Sier ikke dette ganske mye om hvordan størrelsene nå har blitt…??

Tilbake til treningsklær. Jeg har nok funnet min favoritt t-skjorte som jeg bruker veldig mye på trening. Man har som regel en favoritt, men det er godt å ha noen 2.plasser også som man kan bruke når 1.plassen er vasket, og ikke tørr til trening 🙂 Stormberg sin ” Danne ” t-skjorte er nok min trenings favoritt. Den produseres helt opp i 5 XL, og jeg vil tro at det kanskje er en 54… tabellen sier nok noe annet, men jeg er ikke helt enig i at den er en str. 60/62. Jeg har både 4, og 5 XL i denne t-skjorten, og den største er veldig ledig, men den andre sitter noe mer tett, men absolutt ikke kroppsnært. Den er nok blitt min favoritt fordi den er så behagelig å ha på seg, den er veldig myk, den har god stretch, og den er fukttransporterende. Når jeg svetter som besatt, så blir jeg ikke våt, og klam på kroppen. Eneste minus med t-skjorten er armene. Lengden på armene burde vært lengre. Ingen store liker korte armer. Vi har både grevinneheng, og løshud, og det vil vi gjerne skjule 🙂 Forhåpentligvis kan armene bli noe lengre på senere produksjoner. Akkurat i treningsgruppen, så går det fint å ha armene sånn, men på ordinære timer tar jeg ofte en treningstopp under som har litt lengde på armene – det fungerer som bare det 🙂 Så dagens tips til veldig god trenings t-skjorte er da denne fra Stormberg : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10024760009

Til dere som er menn, og som trenger gode størrelser, eller dere som har menn som må opp i størrelse, så finnes der gode tur, og treningsklær til dere også. Espen har vært modell for Stormberg, og igjen ett stort hurra for Stormberg som bruker store modeller for å vise sine klær i romslige størrelser : http://www.stormberg.com/no/kampanje/herre-store-storrelser/

Denne uken har jeg en ny Giveaway til mine flotte lesere.  I kveld skal jeg trekke en vinner av et gavekort på 500 kr fra Lingzi i Søgne. Lingzi har klær til kvinner fra str. 36-56, og har bla en flott avdeling for klær i store størrelser. Gavekortet kan du vinne om du legger igjen en kommentar på bloggen. Fint om du forteller hvorfor du har lyst til å vinne gavekortet på 500 kr. Det er viktig at du legger igjen en kommentar her på selve bloggen, og ikke på bloggens Facebook side, og det er veldig viktig at du skriver inn epost adressen din slik at jeg kan få kontaktet deg om du er den heldige vinneren 🙂 Det er kun jeg som ser epostadressen. Lingzi har ingen nettbutikk, så gavekortet er jo helst for de av dere som bor i Kristiansandsområdet, eller i Agder, og dermed er en del rundt Kristiansand/Søgne. Kanskje er du en del nedover her på det blide Sørlandet, og er du det, så hiv deg med i trekningen! Vinneren trekkes som sagt i kveld, og blir offentliggjort i morgen her på bloggen. Håper enda flere vil være med i trekningen 🙂 Nyt lørdagen, og kos deg masse!!

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette av tid til meg selv. Det å sette seg selv i fokus av og til, og gjøre det jeg har lyst til, det har ikke alltid vært min sterke side. Jeg er nok den personen som setter andre før meg selv. Ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg ønsker det. For meg betyr mine nærmeste hele verden, men selv om man ønsker det beste for alle, og ønsker å være der for alle, så må man ikke glemme seg selv. Jeg har lært mye de siste årene, og en av de viktige tingene jeg har lært er nettopp å sette av tid til meg selv, og ha litt Heidi tid, gjøre det Heidi liker å gjøre. Ved å sette seg selv først av og til, så har en også så mye mer å gi til de rundt seg.

Jeg er nok absolutt et omsorgsmenneske, og kanskje litt for mye av det gode i blant. Jeg vil at alle rundt meg skal ha det bra, og kan jeg bidra til det, så er det jo klart jeg gjør det. Jeg tror jo jeg vet hva som er best for alle, og tar det kanskje som en selvfølge at den det gjelder er enig…men jeg har måtte lære meg at det jeg tror er det beste for de rundt meg, kanskje ikke alltid stemmer. Kanskje er det en ide å slippe litt taket, og la andre ta styringen på en del. Kanskje er ikke alltid den veldige omsorgen til det beste. Tøft å innse kanskje, men jeg ser jo at det er det riktige…og man gjør det jo ting i beste velmenende 🙂

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

En person som har lært meg mye er Marie. Marie er en klok dame med masse kunnskap, og mange gode tanker. Marie sier ting som det er, og pakker sjeldent inn ting i silkepapir. Hun ser ting jeg kanskje ikke selv ser, og hun har ved flere anledninger sagt at jeg må tenke mer på meg selv, og mindre på alle andre. De andre klarer seg fint om jeg gir litt slipp sier hun. Det tok nok noe tid før dette gikk inn, og jeg lærer stadig, men med tiden så oppdaget jeg hvor viktig det var det å tenke på hva jeg ville. Hva hadde jeg lyst til? Det å sette av tid til meg selv, og gjøre de tingene som ga meg mye. I perioder i livet er kanskje ikke det så lett visst man har for eksempel små barn, men i den perioden er det minst like viktig. Dersom man er heldige å ha noen rundt seg, så bør man overlate barn til andre, og ha litt “egotid”. Det å få nye impulser, og ny energi er så viktig i en ellers hektisk hverdag. Det handler vel kanskje om bare å gjøre det, og ikke la den dårlige samvittigheten få lov til å bestemme.

En ting som jeg prøver å lage tid til er egenpleie, og velvære. Søndager, tidlig på morraen, etter den første turen med pelsdotten, så er det hjemmespa 🙂 Da kurer jeg hår, legger ansiktsmaske, og setter beina i vann. Jeg har anskaffet meg denne flotte maskinen fra Scholl som tar all hard hud, så jeg er egentlig min egen fotpleier også 🙂 Den tiden helt alene er deilig, og det gjør så utrolig godt for både kropp, og sjel. En annen ting som gir meg utrolig mye er aromamassasje. Det er ren nytelse, og man forsvinner inn i en herlighet som ikke kan beskrives. Man blir helt salig, og kroppen er 100% avslappet. Det å ta massasje var en sperre jeg hadde veldig lenge. Det og skulle kle av seg på halve, eller nesten hele kroppen, den satt veldig langt inne. Dette gjør jeg fortsatt ikke hos hvem som helst. Skal jeg ta massasje, så skal det være hos en person som jeg er 100% trygg på, og her er Marie min engel. Hos henne slapper jeg helt av, og jeg klarer å nyte. Marie har sett 1000 kropper, og tenker ikke det spor på hvordan kroppen er, og hun får deg til å slappe av.. Jeg har faktisk også vært hos en av studentene på BioTeam, og da var jeg stolt kan dere tro, og plutselig var den en ny seier 🙂

I dag har jeg hatt en time i paradis – jeg har hatt en time deilig aromaterapi – for en nytelse! Hele meg er fornøyd nå, og jeg føler plutselig at jeg har mye mer å gi enn jeg hadde før massasjen. Jeg følte kroppen fikk skikkelig juling på trening i går. En time tabata med både jumping Jacks, mountain climber, planken og jeg vet ikke hva, så var kroppen skikkelig sliten. Da var det ekstra godt med massasje, og litt ekstra jobbing på diverse muskelknuter. En time med massasje, eller annen velvære skulle man unne seg om man har anledning. Ofte handler det kanskje om at man bare aldri får gjort det . Kroppen blir glad, man selv blir glad – og når en selv er glad, så merker også de rundt oss dette. Det varierer veldig på hva det koster med velvære, og det kan være lurt å sjekke litt priser. For dere som bor i Kristiansandsområdet, så vil jeg anbefale dere å bli nærmere kjent med Marie, og BioTeam som ligger på Lund. Marie holder også aromaterapikurs, og har mye studenter som utfører massasje til en veldig billig penge, og de er superflinke! Marie vil gjerne ha meg på kurs til høsten, og det frister masse, så det kan være at jeg tar et kurs i aromaterapi etter hvert. Ikke for å jobbe fullt med det, men fordi jeg har lyst til å lære. Du finner BioTeam her : https://www.facebook.com/pages/BioTeam-Helhetsterapi/127691605882?fref=ts

Når jeg dro på massasje i dag tidlig, så regnet det i strie strømmer, og regn har vi hatt litt av i det siste. Jeg tenkte at en regnsværsdag var en perfekt dag til å skrive litt om regntøy for oss som er store. Når jeg skulle sette meg ned å skrive, så skinte plutselig sola, men det blir litt om regnklær likevel 🙂 Jeg har mange ganger gått søkkvåt i regnet fordi jeg ikke har hatt en skikkelig regnjakke, eller aller helst en regnkåpe som har litt lengde. Beina mine tillater ikke regnbukse, så da er regnkåpe fint. Jeg har hatt mange sure, og våte turer i regnet, og da mister man lysten på å gå ut når man vet at man kommer hjem igjen klissvåt. En periode var det nesten umulig å få en god regnkåpe i store størrelser, så da skulle vel vi store bare gå rundt klissvåte tenker jeg…. men nå skjer det stadig mer her også, men ikke alle er like bra av de jeg har prøvd. Jeg liker jo ikke ei regnkåpe hvor man blir klam, og ekkel inni. Da er det jo nesten det samme som å gå uten regnkåpe… våt, eller klam – det er like ekkelt. Man har heller ikke lyst til å gi flere tusen kroner for en regnkåpe når de som bruker ” vanlige ” størrelser kan få samme plagget til noen hundrelapper. Jeg er glad for at det er fullt mulig å få tak i gode regnklær som går opp i størrelse, og det er en fryd å gå i skyvedørsgarderoben, og faktisk kunne velge om en skal ha den, eller den regnkåpa i dag 🙂 Jeg har nå tre herlige regnkåper å velge blant. Den ene er en nydelig lys rosa, lang, og god, den er kjøpt i Sverige av alle steder. Sverige er et land som vanligvis er fryktelig dårlige på stormote! Det lille jeg finner er så kjerringtøy at jeg ikke ville ha eid det. Om noen er uenig, så fortell gjerne om det 🙂 De to andre er regnkåper fra Stormberg. En mørkere rosa, og en lilla. Jeg blir så glad når jeg kan kle meg tørt, og i tillegg i glade farger – og jeg blir ikke klam 🙂 Gode hetter er det også, så ansikt og hår ikke blir klissvått under turen, så jeg er rett, og slett veldig fornøyd! Stormbergs regnkåpe heter Buvann, og kan du finne her : http://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

Denne uken har jeg en ny giveaway til en av mine flotte lesere. Den er kanskje spesielt for de av dere som bor i, og rundt Kristiansand, eller i alle fall i Agder. Eller de av dere som har en tilknytning til Kristiansand i form av at dere er her av og til. Gavekortet er fra butikken Lingzi som jeg skrev litt om i går. Lingzi ligger i Søgne, vest for Kristiansand. Gavekortet er på 500 kr, og butikken har klær fra str. 36-56, så her kan de aller fleste være med i trekningen 🙂 Legg igjen en kommentar på bloggen min, og skriv gjerne hvorfor du ønsker å vinne gavekortet. Det er viktig at du kommenterer på selve bloggen, og ikke på Facebook siden. Husk også at du legger igjen epost adressen din slik at jeg kan få kontaktet deg om du vinner. Epostadressen er det bare jeg som kan se 🙂 En kommentar, og gavekortet kan bli ditt når jeg trekker til lørdag.

Nyt tirsdagen om du har sol, regn….eller snø som de for eksempel har på Hovden i dag… stakkars 🙁

Mandag, og ny uke. En uke som skal fylles med veldig mye forskjellig. Så får vi se da om planene om mer trening klarer og gjennomføres, og ikke går rett vest som forrige uke. Jeg skriver mye om viktigheten av å akseptere seg selv for den man er. Alle har sine ting man ikke er fornøyd med. For meg er det vekten, for deg er det kanskje helt andre ting. Jeg er sikker på at dere alle finner mange feil om dere ser dere selv i speilet. Ofte er det nok bare vi som finner alle feilene, og som er så innmari flinke til å fokusere på de. Andre rundt oss finner ikke de samme feilene, og retter uansett fokus helt andre steder. Jeg har mange ganger stilt spørsmålstegn til hvorfor vi er så stygge med oss selv? Hvorfor kan vi ikke finne alle de fine tingene?. Er det ikke sånn at det er de fine tingene der faktisk er flest av?

Jeg har ved flere anledninger blitt spurt om å trekke frem de beste, og de dårligste egenskapene ved meg selv. Ikke noe problem tenker jeg, og ramser opp mine dårlige sider. Så er det tid for de positive, og der blir det som regel litt stopp. Jeg må tenke, og plutselig kommer ingenting på rams. Er det mulig? Jeg kan bruke lang tid på å fylle de 3-4 punktene med gode egenskaper. Er det fordi det føles som skryt om man kan de gode egenskapene på rams, eller er det fordi man er så flink til å fokusere på alt det negative at man ikke helt har kontroll på det positive? For min del tror jeg det er litt begge deler. Jeg tror hovedvekten ligger i det første. Det at jeg opp i gjennom har latt det negative overskygge det positive. Det faktum at jeg hele livet har vært overvektig, det har fått lov til å overskygge veldig mye av de positive sidene ved meg selv. Det er utrolig hvor mye vekten har å si. Er man stor, så skal ikke alt det positive få lov til å komme frem. Samtidig så ser jeg også at jeg er forsiktig med å trekke frem for mye positivt. Jeg vil ikke føle at jeg skryter, eller jeg vil ikke at andre skal oppfatte meg som en som skryter. Så når jeg får komplimenter, så sliter jeg med å vite helt hvordan jeg skal takle de, og jeg kan jo ikke fyre opp under dem, og støtte dem, for da skryter jeg…. så merkelige vi mennesker er!

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Jeg har i alle år drevet med lokalradio, og jeg har opp igjennom fått veldig mange flotte tilbakemeldinger på det jeg har lagd av radio. Jeg har fått mye tilbakemeldinger på at jeg både har en veldig god radiostemme, og at jeg er veldig dyktig på det jeg gjør. Sånn innerst inne, så vet jeg at jeg kan radio, men  jeg nok også en noe sjenert person, jeg skriker ikke høyest i store forsamlinger, og det er jo klart også en grunn til at man kanskje ikke fremhever seg selv for mye. Det har tatt meg lang tid det å kunne si at jeg er utrolig dyktig til å lage radio, og at radio er noe jeg virkelig kan. Det føles rart bare det å skrive det. Jeg husker mange som har kommentert at jeg har en sexy radiostemme, og hyperventilerte jo nesten når jeg hørte det! Godt det er radio tenkte jeg alltid, der kan ingen se meg… hvorfor reagerte jeg sånn istedenfor og bare smile? Det å finne mine gode sider, og fokusere på de har tatt mange år. Jeg er kommet dit at alt fokuset på overvekten ikke får så mye plass. Jeg er ofte møkklei de store beina mine, og frustrert når målebåndet viser at jeg ikke har mistet en eneste cm, jeg skulle gjerne hatt en lettere kropp, men nå kjenner jeg at jeg er sjefen. Jeg tillater meg å være lei meg, jeg er både sur, og sint, men jeg bruker mye mindre tid på det. Fokuset mitt er en bedre helse, og dag for dag godta meg selv enda mer. Jeg vil nok aldri stå på barrikadene og rope ut hvor flott jeg er, eller legge ut skryte selfie på Facebook. Jeg vil heller aldri prøve å innbille noen at livet er som å sitte på en rosa sky – de tingene er bare ikke meg. Likevel vil jeg bli flinkere til å ta i mot komplimenter, og innse at jeg faktisk har mange positive, og fine sider som er verdt å fokusere på 🙂 Det er mye jeg er veldig god på!

Jeg beundrer mennesker som ” driter ” i hvordan de ser ut, og som har innsett at man har et liv, og det livet skal leves. Jeg gremmes nesten når jeg tenker på hvor mye tid jeg har misbrukt ved og dag ut, og dag inn tenke alle disse negative tankene om kropp, og vekt. Jeg digger mennesker som går kledd akkurat som de vil selv om de har for har sine synlige ” skavanker .” Jeg blir så utrolig glad når jeg møter mennesker som stråler av selvtillit, og glede, og som viser det til hele verden. Slike mennesker gjør meg godt. Positivitet, og gode tanker smitter veldig. Jeg sitter som regel igjen med mye tanker etter å ha møtt slike sprudlende mennesker, og sakte, men sikkert, så tror jeg mye av det de sier går inn der det skal.

Jeg har mange meninger om hvordan man skal være når man jobber i for eksempel en butikk. Jeg er så lei alle disse butikkansatte som ser ut som de har blitt tvunget til å jobbe der, og som ikke yter noe som helst service, og som bare er sur, og nebbete, og helst ikke vil hjelpe når man spør. Jeg er glad i å gå i butikker, jeg er veldig opptatt av klær, og man merker stor forskjell på både service, og kunnskap i ulike butikker. Kanskje er det kunnskapen som irriterer meg mest. Det at en del butikkansatte ikke helt kan se hva som kler en. Det er så irriterende å høre hvor fin man er i klærne man prøver når man selv ser at man enten ser ut som et pølseskinn, eller et telt. Det handler bare om å selge liksom. Her er nok kjedene som selger alle størrelser de verste. De er også verstingene på passform. Vi som er store skal verken ha pølseskinn, eller telt. Hva med å lage klær som faktisk ser bra ut på en stor kropp? Det hender de kan ha en innernier, men det er så uhyre sjeldent at jeg nesten aldri gidder å gå innom disse butikkene. Jeg blir bare sint, og sur 🙁 Da er det fantastisk at det finnes butikker som har både service, og kunnskap. Butikker som forteller deg sannheten når du prøver klær, butikker som ikke bare skal selge. Det er sikkert viktig for alle å finne klær som passer den kroppen man har, og det er spesielt viktig for oss store. Man trenger ikke klær som fremhever de partiene man ikke har lyst til å fremheve. Man trenger klær som får oss til å stråle!

Tove Haagensen driver Lingzi i Søgne. Jeg ble kjent med Tove for en god del år siden, og Tove er ei dame som kan stormote, og som tar det hun driver med på alvor. Tove har drevet med stormote siden hun var med og startet opp ZIZZI på Sørlandssenteret i 2004. Nå er Lingzi en butikk hvor man kan få alle størrelser, men Tove har en stor avdeling for oss som må opp i størrelse, og hun brenner for at vi store skal ha ett godt utvalg i klær. Hun ønsker at vi skal kunne få de klærne “alle andre” har, og ønsker ikke at det skal være noen forskjell på om man er en størrelse 36, eller 52 . Det en størrelse 36 vil ha, det ønsker også de som bruker en str. 52… Det er en fryd å komme til butikker som ser deg, og som ønsker å hjelpe deg med å finne de klærne som passer deg. Jeg setter så stor pris på at dersom et plagg ikke ser bra ut på meg, så er det noen som sier det til meg. Jeg har hatt nok bomkjøp fordi noen prøver og innbille meg at jeg er fin i noe som ikke ser ut på meg! Jeg setter også pris på at noen forteller meg at jeg kan være fin i noe som jeg egentlig ikke hadde trodd at var noe for meg, at noen kanskje får meg til å bryte noen sperrer. Tove er slik, og jeg vet ikke hvor mange ganger hun har prøvd å få meg til å forstå at jeg for eksempel  ikke trenger så lange overdeler. Jeg vil liksom skjule det meste, og har da som oftest valgt lange overdeler, og etter sååå mange forsøk, så har jeg nå innsett at jeg godt kan ha overdelen noe kortere… ting tar tid 🙂

Tove er utrolig flink med stormote. Hun er flink til å se hva som kan være fint på oss, og hun er utrolig flink med farger. Jeg blir så utrolig glad når jeg kommer inn, og ser alle de fine fargene som henger på stativene. Farger er viktig. Man kan brekke av alt det sorte med litt farger…og når jeg kler meg i farger, så gjør det noe positivt med meg. Vi som bruker store størrelser må bli enda flinkere til å bruke farger, og ikke tro at det kun er sort som er fint på oss. Vi må våge litt, for vi er utrolig flotte i farger 🙂

Tove på Lingzi  er veldig opptatt av viktigheten av å føle seg flott selv om man bærer en del kilo for mye. Hun mener vi må bli mer bevisst på å fokusere på det positive, og leve det ene livet vi har.  Tove opplever ofte hvor mye negative tanker mange har rundt seg selv, og ønsker veldig at man skal kunne se hvor flott man faktisk er. Selv om man er stor, så trenger man ikke la være å bry seg om seg selv. Man må ikke gjemme seg bort i klær som overhode ikke passer kroppen når det finnes så mye som kan fremheve hvor flott man er. For meg betyr det mye at når jeg skal handle klær, så er vet de ansatte hvor skoen trykker. Det at de ansatte selv er store, og frodige, det betyr en hel masse. Tove er også veldig opptatt av at selv om man er stor, så skal man ikke føle at man må skjule det. Gå på stranda i badedrakt når det er varmt, velg knebuksen istedenfor langbuksen på varmer dager, ta på deg toppen uten armer selv om man viser grevinnehenget – ikke bry deg om hva andre måtte tenke. En slik tankegang digger jeg, og det er akkurat sånn vi bør tenke. Jeg er ikke kommet dit ennå, men jeg håper jeg kommer dit. En stormotebutikk som Lingzi er viktig. Det er på slike butikker kunnskapen er.

Denne uken skal jeg ha en ny ” giveaway ” til dere flotte lesere av bloggen min. På lørdag vant Nicole en nydelig sommerkjole, og denne uken skal en av dere vinne et gavekort på 500 kr fra Lingzi. Lingzi holder til i Søgne, litt vest for Kristiansand, men selv om du ikke bor i Kristiansand og omegn, så kan du likevel være med i trekningen. Kanskje skal du til Kristiansand i sommer, kanskje har du hytte i nærheten, eller venner/familie som bor her…Alle sørlendinger, og dere som har tilknytning til Kristiansandsområdet kan vinne gavekortet. Lingzi har ikke nettbutikk, men har en egen Facebook side hvor der legges ut bilder, og info av mye som er i butikken. Butikken har klær fra str. 36-56, så uansett størrelse, så kan du være med i trekningen av gavekortet 🙂 Dersom du vil være med i trekningen, så legg igjen en kommentar på bloggen. Det er viktig at du kommenterer på selve bloggen, og ikke i kommentarfeltet på Facebook 🙂 Kommenter gjerne hvorfor du har lyst til å vinne gavekortet 🙂 Førstkommende lørdag, så trekker jeg en heldig vinner av gavekortet på 500 kr, og jeg gleder meg til å dele det ut til en av dere  🙂 

Ha en herlig mandag! For min del, så er det både frisør, lymfedrenasje og trening i dag!! 

En hektisk, og ikke minst innholdsrik uke er snart over. I morgen er det blanke ark, og alle muligheter til å farge mye av innholdet selv. Mine fantastiske planer om mer trening gikk rett vest, men jeg fikk trent det jeg pleier, og har vel ingen andre å skylde på enn meg selv. Planene var jo sånn sett lagt, men jeg ser at jeg er nødt til å fastsette disse tingene mye mer. Jeg må lage en plan for hver eneste dag, og så må jeg finne frem denne viljen av stål, og gjennomføre! Det ble trening 3 dager forrige uke + at jeg er ute med Dean flere ganger til dagen. Likevel var det ikke det jeg hadde planlagt, og man blir litt skuffet over seg selv, og mest irritert egentlig. Jeg må legge inn trening hver dag, og jeg vet nøyaktig hvordan jeg vil ha det, så istedenfor å deppe over det som jeg ikke fikk til, så får jeg fokusere på det jeg fikk gjort, og 3 treninger er jo sånn sett bra. Dagene er aktive, og det skjer mye, men det er likevel ingen unnskyldning for at jeg ikke kan få lagt inn mer trening – jeg har tiden til det 🙂

Sommeren nærmer seg, og når det er skoleferie, så endres også gruppetimene våre på Spring. Det er jo alltid sånn når det er sommer. I sommer må jeg virkelig være flink til å trene på egenhånd, eller planlegge trening sammen med andre på gruppen. Jeg kjenner litt på at jeg er redd for at treningen skal skli ut, og at det skal bli litt mer grillmat enn trening. Jeg har vært så flink den siste tiden at en sommer ikke må ødelegge, men det er ofte sommeren, og julen som får skylden om man havner skikkelig utpå. Jeg er ikke redd for å havne utpå, og la trening være trening. Jeg er kommet altfor langt til det, men de faste treningstimene med gruppen for overvektige er gull verdt, og det betyr så mye det å ha disse faste ukentlige treningene. I sommer skal vi ha en fast time, men heldigvis trener jeg sammen med så utrolig flotte mennesker på gruppen som tenker det samme som meg, så da får vi være flinke til å trene sammen i studioet. Grillmat skal man ha i sommer, det er jo lov å spise god mat, men en kombinasjon er vel det beste 🙂 Jeg leste en artikkel denne uken hvor ei skrev at det dummeste hun hørte var når det ble uttalt at det måtte være lov å kose seg. Hun så ikke dette behovet for kos når man skulle ned i vekt, men man lever et liv, og god mat er en del av livet. Man skal ikke gå rundt å telle kalorier, men være bevisst på hva man velger. Man skal spise godt, og fornuftig. Samtidig må man ikke nekte seg alt som i utgangspunktet er nei mat. Man må kose seg, og spise noe av denne maten også. Man kan ikke bare leve på knekkebrød, og 1000 kalorier til dagen. Man skal ikke gå rundt å sulte seg, eller ikke unne seg noe av det beste man vet. Alt handler om måtehold, og det handler om mengder.

Ei god venninne sier at hun ikke kan leve uten sjokolade, men fra at hun tidligere spiste en stor plate flere ganger i uken, så spiser hun nå ei rute, eller to når suget kommer. Hun har lagt om mye, trener masse, men får hun lyst på sjokolade, så tar hun en bit, eller to, og er fornøyd med det. Da har hun fått bort det verste suget, og samtidig vet hun at hun ikke har ødelagt alt ved å spise ett par ruter. Nå sier ikke jeg at man skal spise ett par ruter med sjokolade hver dag, men om du plutselig får lyst på sjokolade, eller en neve chips, så er det helt greit om man spiser litt. Det er bedre å spise litt enn å gå rundt som en tordensky, og være sint, og sur på seg selv, og alle andre fordi man ikke har lov…. Jeg kan også midt i uken ta noe jeg kanskje skulle ha spart til helgen, men da går jeg ikke i kjelleren av den grunn. Da er det ett helt greit valg, og jeg vet at jeg har trent godt, og at alle kaloriene ikke er på igjen 🙂 Jeg tror ikke på å kjøre et regime hvor man nekter seg selv alt mulig. Jeg tror løsningen er sunn, og god mat. Jeg tror det handler om mengder, og det handler om å spise før man er skrubbsulten, og stoppe før man er så mett at man ikke kan bevege seg. Det handler også om å være fornuftig, og se hvilke valg som er de beste. Jeg har en lang vei igjen å gå når det kommer til kosten, men jeg har begynt i det små. Jeg er kommet dit at sjokolade, og chips smaker himmelsk når helgen kommer, og jeg tillater meg selv å kose meg. Sånn smakte det ikke før når jeg var mindre flink til å holde meg til helger. Det smaker sååå mye bedre når jeg ikke spiser det så ofte. Jeg tømmer heller ikke skapene for søtt, og salt når helgen er over som mange gjør. Jeg vet at jeg ikke kommer til å proppe i meg alt som der ligger der…samtidig som jeg vet at får jeg lyst på noe, og lysten er uholdbar, så tar jeg bittelitt, er fornøyd, og tenker ikke mer på det. Det er herlig å spille på lag med hodet. Det vil kanskje ta noe lengre tid å nå vektmålet mitt, men det går riktig vei, og hodet mitt sier at det er langt viktigere å telle seire enn å telle kalorier!

Jeg gyver på en ny uke med godt mot, og nye mål. Jeg nådde ikke alle målene denne uken her, men har ikke mistet troen på at jeg skal gjøre det bedre neste uke. Neste uke starter jeg å trene i treningsstudioet til Spring. Til nå har jeg kun trent saltimer. Jeg tror det blir greit det å trene litt apparater, og bruke tredemøllen litt igjen. Planer for høsten legges nå på Spring, og tilbudet til oss overvektige utvides med en time – hurra for Spring sier jeg!! Jeg skal bruke litt tid på å prøve å få gruppen til å bli enda større, og jeg vil prøve å nå ut til enda flere overvektige slik at flere kan bli med å trene. Jeg sliter med å forstå hvorfor ikke flere blir med. Hva skal til for å få flere overvektige til å trene når man nå har ett eget tilbud? Man har en unik mulighet som veldig mange ikke griper – hvorfor er det sånn? Dersom du er overvektig – hva skal til for at du blir med og trener? Jeg hadde satt stor pris på om dere hadde lagt igjen en kommentar, og du kan være helt anonym om du vil 🙂 Vi ønsker å lage et tilbud som er best mulig for alle som sliter med for mange kilo, og da hadde det vært fint med tilbakemeldinger på hvorfor du ikke trener, og hva som skal til for at du skal starte å trene. Dere andre som ikke er overvektige kan selvsagt også kommentere – hva tror dere må til, og hvorfor sliter vi med å få flere overvektige opp av godstolen?

Uken som kommer blir spennende! Til uken skal jeg bla på kurs hos Marie på BioTeam her i Kristiansand hvor vi skal lære å lage våre egne økologiske hudpleieprodukter 🙂 Produkter uten parabener, parafin, og andre skadelige stoffer. Jeg er veldig opptatt av hudpleie, og jeg er veldig flink til å ta vare på huden min, så dette blir moro!!Gleder meg masse!! Jeg skal ta dere lesere med på dette i et blogginnlegg til uken. For dere som bor i Kristiansand, så vil jeg anbefale dere å bli litt bedre kjent med BioTeam. En flott gjeng med herlige mennesker som bla gir den beste aromaterapien man kan tenke seg. Jeg slet lenge med det å ta massasje fordi man kler av seg en del, og man sliter ofte med å vise kroppen. Den sperren har jeg klart å bryte, og det klarer man når man møter så fantastiske mennesker som Marie, og hennes stab. De ser mennesket, ikke kroppen, og de  fokusere på å gi deg en nytelse som både kropp, og sjel trenger i blant. Jeg er i himmelen når jeg får aromaterapi, og slapper av 100% 🙂 Du kan lese mer om Bioteam på Facebook sidene deres :  https://www.facebook.com/pages/BioTeam-Helhetsterapi/127691605882

Mange av dere trodde kanskje jeg hadde glemt å trekke en vinner av den flotte sommerkjolen fra Alexis, men det har jeg selvsagt ikke 🙂 Trekningen ble foretatt i går kveld, men det ble såpass sent at jeg tenkte at det var bedre å legge ut vinneren i dag. Tusen takk til alle dere som la igjen en kommentar på blogginnleggene mine, og det ble en stor, fin gjeng som var med i trekningen i går. Alle navner ble lagt i yndlingsbollen min, og min aller beste fikk lov til å trekke den heldige vinneren. Vinneren av sommerkjolen ble NICOLE!!!! Gratulerer sååå masse, Nicole med ny sommerkjole fra Alexis : http://www.alexismote.no/.  Du la ikke igjen etternavn, men du la igjen epostadressen din, så jeg kontakter deg på epost. Snart er en sommerkjole på vei i posten til deg 🙂 Neste uke har jeg en ny giveaway til alle dere flotte lesere, så følg med 🙂

Til slutt har jeg lyst til å takke hver, og en av dere for at dere leser bloggen min. Jeg får så utrolig mange fine kommentarer, og meldinger fra mange av dere, og de rører meg virkelig. Det at jeg skriver om ting som betyr noe for mange, det er en fantastisk følelse! At bloggen inspirerer, og motiverer – det gir også meg inspirasjon, og motivasjon. Jeg har fått ett stort heialag, noe som betyr enormt mye for meg. Jeg møter mennesker jeg aldri før har møtt som kommenterer bloggen, og som gir meg beskjed om at jeg aldri må slutte å blogge fordi bloggen betyr så mye for så mange… jeg blir så rørt, og så glad – og jeg skal helt klart fortsette å blogge! Tusen takk til dere alle – håper DU fortsetter å følge meg lenge <3

Når jeg valgte å starte bloggen min ” En størrelse for stor “, så var det mange tanker i hodet mitt. Bloggen skulle være personlig. Den skulle handle om min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor. Den skulle handle om mine tanker, mine følelser, mine oppturer, og nedturer. Visst jeg ikke kunne klare å være personlig, så hadde heller ikke bloggen livets rett. Mine tanker, og mitt engasjement blir naturlig nok personlige, og jeg kunne ikke skrive det jeg hadde på hjertet uten å være personlig. Jeg gikk mange runder med meg selv, veide for og i mot, men jeg ville dette, og så fikk jeg heller stålsette meg for eventuelle negative tilbakemeldinger, og kommentarer…noe som heldigvis ennå ikke er kommet.

Noe av det som kanskje var den største sperren med bloggen var at jeg måtte legge ut bilder av meg selv. Jeg som hater bilder… jeg som fort gjemmer meg unna når noen ønsker å ta et bilde hvor jeg  sikkert burde vært med. Jeg som alltid er fotografen når det skal tas bilder, og jeg som alltid finner disse berømte 100 feilene når jeg ser bilder av meg selv. Her hjemme er det veldig få bilder hvor jeg er med, men masse bilder av alle andre. En bekjent av meg sa veldig klart i fra da jeg var klar for å begynne å blogge, og den klare beskjeden var at jeg måtte legge ut bilder av meg selv, og ikke bare illustrasjonsbilder. Ved å legge ut bilder av meg selv, så ble bloggen mye mer personlig, og det var det leserne ønsket at den skulle være. Holy! Måtte jeg virkelig bryte sperren jeg hadde hatt i alle år? Bilder av meg selv ut til masse mennesker jeg ikke kjente? De første blogginnleggene, så brukte jeg nok noe mer illustrasjonsbilder, og tekster, men da fikk jeg fort beskjed om å endre kurs, og fokusere på bilder av meg…skrekk, og gru 🙁

Det har blitt en del bilder av meg selv, og jeg kjenner at det egentlig går helt greit. Jeg leter fortsatt etter 100 feil på alle bilder, men jeg klarer å legge ut bilder uten at jeg blir stresset, og uten at jeg hyperventilere, og det må jo kalles en liten seier det også 🙂 Jeg er fortsatt min verste fiende, men jeg vet at andre ikke leter etter disse 100 feilene, og at andre ser meg for den jeg er med både ekstra kilo, og ei hake jeg helst skulle vært foruten 🙂 Jeg hater haken min, og da snakker vi virkelig hater. Uansett hvor mye kilo jeg mister, og hvor mye jeg trener, så skjer det svært lite med haken, og halsen. Jeg ser at det har skjedd endringer når jeg sammenligner bilder. Før gikk det meste mer i ett enn hva som er tilfelle nå, men likevel føler jeg at haken er dobbel x en haug. Uansett hvordan jeg står på bilder, så skal denne haken ta så mye plass, og være et blikkfang! Snakk om å ha behov for å fremheve seg selv! Igjen så får ikke jeg lov til å bestemme en dritt. Haken presser seg frem overalt, og når jeg tror den er blitt mindre, så føles det ikke sånn når man ser bilder av seg selv….

Jeg har tidligere skrevet om at jeg viser tur, og treningsklær i store størrelser for Stormberg. Noe som er innmari moro 🙂 Jeg har spurt fotografen om han ikke kan ordne, og fikse litt om haken skulle se noe stor, og dobbel ut, men han er nok ikke så gira på det som meg. Det skal være naturlig pleier han alltid å si. Naturlig tenker jeg… for meg er det verken naturlig, eller moro og hele tiden skal bruke så mye energi på ei hake, og studere hvert bilde nesten med lupe, men jeg kommer ingen vei 🙂 Så da blir det naturlig 🙂

For noen dager siden, så følte jeg meg nesten som en fulltidsmodell, og akkurat den dagen, så føltes det helt fint 🙂 Dagen startet med å ta bilder hos Stormberg, for så senere på dagen å være med på en fotoshoot hos ZIZZI på Sørlandssenteret her i Kristiansand. Nå var det ikke akkurat sånn at jeg hadde blitt ringt etter for å være modell hos ZIZZI selv om det gjerne kunne ha vært sånn 🙂 Denne fotoshooten var veldig frivillig sånn sett, og noe alle kunne være med på. Jeg telte veldig på knappene når jeg fikk mail om at vi som kunder kunne få være modell i noen minutter. Klart jeg hadde lyst til det, men så kommer disse idiotiske tankene igjen i hodet mitt som sa at jeg selvfølgelig ikke kunne det – tenk hvordan bildene ville bli….hvorfor skulle jeg være med på noe sånt liksom…men så kom gevinsten ved at jeg har jobbet mye mentalt – klart jeg skulle være med! Dette var noe jeg hadde hatt lyst til lenge, så da skulle jeg jo det, og sånn ble det. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok sjansen, og ble med. Disse minuttene ute på ZIZZI var utrolig fine, og minnerike minutter. Det å bli dullet litt med er jo noe de fleste liker , og når man i tillegg ble sminket av en profesjonell makeup artist, så føltes det hele veldig fint 🙂 Rita på ZIZZI fant stilige klær til meg, og etter noen minutter i sminkestolen, så var jeg klar for å bli fotografert. Jeg er så imponert over hvor flink denne fotografen var! Hver lille dreining, hver lille løfting av hode, og hake, alle disse små tingene som gjorde at bildene ble utrolig fine! Jeg har aldri i mitt liv vært stolt, og fornøyd av å se bilder av meg selv … ikke før nå. Bildene ble jo utrolig fine takket være en fotograf som visste nøyaktig hvordan jeg skulle stå, og hvor jeg skulle se for at bildene skulle bli så fine som de ble. Noen av bildene ga meg nok noen ekstra minuskilo enn hva som er tilfelle, men bedre det enn motsatt 🙂 Det er veldig rart bare det å si at bilder av meg selv ble fine, men når de ble det, så får jeg også klare å si det 🙂 En ny seier!!

Det at jeg våget å være med på denne fotoshooten, det var en stor seier! Tidligere hadde størrelsen min stoppet meg. Jeg hadde hatt hodet fullt av unnskyldninger for ikke å gjøre det. Kanskje vil jeg våge mer fremover, kanskje vil jeg klare å gjøre ting jeg tidligere har sagt nei til…kanskje er selvtilliten, og selvfølelsen i ferd med å bli mye bedre? Det at det negative fokuset jeg har hatt på kropp, og vekt nå ikke tar så mye plass, det gir kanskje plass til flere positive opplevelser. Jeg kjenner at med mindre negative tanker, så får positive tanker mye mer plass, og jeg får ett mer riktig fokus. Jeg går ikke lengre hele dagen og tenker på hvor stygg, og tjukk jeg er… tankene er der helt klart ennå, men de får mye mindre plass enn før, og det er så godt å kjenne 🙂

I dag blir det rett, og slett noen bilder fra fotoshooten på ZIZZI, og det er sikkert flere av dere som også har vært med på dette. Fotograf, og makeup artist var landet rundt på ZIZZI butikker for å la kunder få føle seg som modeller…om enn bare for noen minutter 🙂 Ett flott initiativ fra ZIZZI, og jeg er sikker på at de av dere som var med på dette er like fornøyde som meg. Jeg er sikker på at det ble masse flotte bilder, og det er lov å være fornøyd 🙂

For dere som leste bloggen min i går, så fikk dere sikkert med dere at jeg til lørdag skal gi bort en flott sommerkjole til en av dere som leser bloggen min. Kjolen er gitt av Alexis Mote, og det er en nydelig sommerkjole i enten rosa, eller grønt. Kjolen blir sendt direkte hjem til den som vinner 🙂 Dersom du er fra str.42-52, så vil kjolen passe… du kan se kjolene her : http://www.alexismote.no/search_result?search_in_description=1&keywords=dny+kjole      For å bli den heldige vinner av kjolen, så trenger du kun å legge igjen en kommentar her på bloggen. Du kan legge igjen kommentaren her på dagens blogg 🙂 Skriv at du kunne ønske deg kjolen… lettere enn det kan det vel ikke bli 🙂 Det er viktig at du kommenterer på selve bloggen, og ikke i kommentarfeltet på Facebook siden. Du trenger ikke å skrive mer enn fornavnet ditt om du ønsker å være bittelitt anonym, men det er veldig viktig at du skriver inn epost adressen din… denne er det kun jeg som kan se, men jeg trenger den for og kunne kontakte den som vinner 🙂

I dag gleder jeg meg til trening igjen etter en del mindre aktive dager, og litt for mye søtt, og salt 🙁 I dag skal vi trene en time puls intervall, og det betyr masse svette, og veldig høy puls, men med en fantastisk instruktør, så er det bare å glede seg til å forbrenne masse kalorier 🙂 Nyt tirsdagen, og husk å legge igjen en kommentar visst du har lyst på en ny sommerkjole denne sommeren.

Alexis Mote som har gitt meg kjolen finner du her : http://www.alexismote.no/

Det føles godt at hverdagen snart banker på døren igjen, for pinsen har vært dager med noe laber aktivitet i forhold til antall chips, og bamsemums som av en eller annen merkelig grunn havnet inn i munnen min, og ned i magen. Tror jeg får skylde mest på lørdagens Melodi Grand Prix finale hvor hver 12’er til Sverige resulterte i ett par bamsemums for ikke å hyperventilere. Hver 12’er til Sverige stresset meg så vanvittig at når finalen var over, så oppdaget jeg tom godteskål, og illsinte bamsemums i magen min som hevnet seg ved å gjøre meg skikkelig kvalm 🙁 Når det gjelder chipsene, så skylder jeg på butikken som lot retro chipsene fra Maarud skinne mot meg, og bringe frem glade barndomsminner om skålen med chips foran barnetv hver lørdag….hadde jeg bare tatt den lille skålen som jeg fikk da jeg var barn, og hadde jeg bare sett  barnetv istedenfor Melodi Grand Prix ….At Sverige vant føles ikke godt. Nok en gang kan de le hånlig, og si at de er best. De føler nok overtaket nå…at ikke Norge vant med den fantastiske melodien vi hadde med til Wien må jeg bare svelge, men hvorfor vant ikke Italia, eller Australia…det hadde blitt så mye mindre bamsemums ned i magen 🙁

Jeg gleder meg til hverdag igjen. Hverdag betyr nye planer, og nye mål, og mye mindre bamsemums 🙂 Som jeg skrev i det siste blogginnlegget, så må jeg endre kursen noe for å komme videre dit jeg vil. Nye planer betyr mer trening, og jeg har fått gode tips fra min supre datter om enkle øvelser jeg kan gjøre før jeg går i dusjen om morraen. Det blir mer trening på Spring Rona, og jeg skal bli mye flinkere til å bruke treningsprogrammet jeg har fått laget som er beregnet for trening hjemme. Her må jeg bli mye mer strukturert, og utnytte at morraer den beste tiden for meg. Pelsdotten elsker jo turer, og vi to er mye ute, og nå blir det litt lengre turer. Endringene jeg må gjøre innebærer også at jeg må bli MYE flinkere til å drikke vann. Jeg er ingen vannelskende person kan man si. Jeg må og bli flinkere til å ha rutiner på måltidene. Jeg er ganske så sikker på at blodsukkeret mitt hadde vært glad for å ligge mer på det jevne i løpet av en dag 🙂 Så tenker jeg at måltidene veldig fint kan bli noe mindre. Dette har jeg klart før, og bør ikke by på problemer. Nå som varmen forhåpentligvis kommer, så blir det naturlig mye turer med min aller beste. Trond er en meget ivrig fisker, så da blir jeg med… uten stang, men turene i seg selv er jo veldig flotte. Tror jeg skal klare disse endringene veldig fint, og jeg tror de vil gi resultater. Min aller beste, og jeg planlegger en roadtrip i USA neste år, og da vil jeg gjerne jobbe mot en del kilo i minus innen vi drar avgårde.

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

Det å blogge er drømmen som ble realitet. Drømmen om en egen blogg har ligget i hodet mitt veldig lenge, og det er jo alltid mye for, og i mot. Det å utlevere seg selv er jo alltid noe skummelt, og jeg var jo redd for masse stygge, og dømmende kommentarer. Hadde jeg nok å skrive om? Ville folk lese bloggen? Kunne det jeg skriver bety noe for andre? Jeg følte hodet mitt var fullt av ting jeg ønsket å sette fokus på, så etter at ideen om blogg hadde fått modnet seg lenge, så tok jeg skrittet ut i bloggens verden. Jeg har fått mange lesere på veldig kort tid. Hver dag kommer det nye likerklikk på bloggens Facebook side, og jeg håper det vil fortsette sånn. Jeg håper jeg innen 1 år vil ha stabile lesertall, og at bloggen min vil bety noe for mange. Jeg er så utrolig takknemlig for alle som leser bloggen.  Bloggen blir delt, og innleggene blir kommentert. Dette varmer så utrolig mye. Jeg får så masse fantastiske tilbakemeldinger fra lesere som skriver at bloggen betyr noe for de, at den inspirerer, og motiverer. De skriver at bloggen har humor selv om innholdet som regel er alvorlig nok. En del har startet sin egen endring ved å følge bloggen min, mange får tips, og ideer –  finere tilbakemeldinger enn dette kan man jo ikke få! Jeg blir så utrolig glad, og dere skal vite at alle tilbakemeldinger blir lest, kommentert, og tatt godt vare på 🙂 Tilbakemeldingene gir meg både motivasjon, og inspirasjon til å fortsette veien jeg er på nå, de sier meg at jeg skal fortsette å blogge, og at det jeg gjør er viktig for veldig mange 🙂

Jeg håper at jeg fremover kan gi litt tilbake til dere som leser , også i form av ” Giveaways” – det å kunne gi bort en flott gave til en leser i ny, og ne, det vil bety mye for meg. Denne uken kommer første gave fra meg, og Alexis Mote til en av dere, og jeg gleder meg masse!! Denne uken vil jeg gi bort en flott kjole! Vi gir bort en flott sommerkjole fra DNY i valgfri farge, og størrelse. Kjolen er gitt av Alexis Mote. Alexis er butikken jeg alltid besøker når jeg er i Oslo. De har ett fantastisk utvalg, og en utrolig service! Alexis har også butikk i Moss, og de har en stor, flott nettbutikk. Kjolen får den glade vinner tilsendt direkte hjem i posten, så bedre enn dette kan det vel ikke bli 🙂 Blir du den heldige kjolevinneren, så kan du velge mellom Borneo kjolen i enten grønn, eller rosa, eller du kan velge kjolen Bella som er i rosa. Du kan se kjolene her:  http://www.alexismote.no/search_result?search_in_description=1&keywords=dny+kjole   .Nydelig, lett sommerkjole i farger som absolutt priser sommeren 🙂

Har du lyst på denne flotte sommerkjolen? Den kan bli din når vi til lørdag trekker ut en heldig vinner 🙂 Det eneste du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar i bloggens kommentarfelt. Kommenter at du ønsker kjolen, og vil du begrunne hvorfor, så gjør gjerne det 🙂 Det er veldig viktig at du kommenterer på selve bloggen, og ikke i kommentarfeltet på bloggens Facebook side. Det fine er at når du kommenterer, så trenger du kun å oppgi fornavnet om du vil være bittelitt anonym, men husk at du skriver inn epost adressen din slik at jeg kan kontakte deg om du blir den heldige vinneren. Epost adressen er det kun jeg som ser 🙂 Det burde ikke være skummelt å legge igjen en kommentar, og du trenger ikke skrive en hel haug – bare at du har lyst på kjolen 🙂

Jeg gleder meg til å dele ut en flott kjole når lørdagen kommer. En liten kommentar på bloggen, og plutselig kan du være den som i sommer kan kle deg i ny sommerkjole 🙂 Alexis har som jeg nevnte en stor, og flott nettbutikk for de av dere som kanskje ikke er så ofte i Oslo, eller Moss, og nettbutikken finner du her :  http://www.alexismote.no/   Du finner også Alexis Mote på Facebook :  https://www.facebook.com/pages/Alexis-Mote-AS/143991575851?fref=ts    

I dag skal det plantes i krukker, og kanskje males litt om været holder seg så fint som det ser ut til. Jeg får aldri tildelt de store maleprosjektene her hjemme, men jeg blir av en eller annen grunn tildelt de noe mindre prosjektene som å male søppelbua, og kabeltromlene 🙂 I fjor byttet vi farge på huset, så da er det litt småprosjekter som også skal males i husfargen. Det at kroppen er i mye bedre form merker jeg godt også når det kommer til arbeid med hus, og hage. Tidligere var det ett ork ofte, men nå er det ting jeg går løs på med masse entusiasme, og ett stort smil. Forsvinner smilet, så er det ikke fordi kroppen ikke orker, men da er det tålmodigheten min som er blitt satt på en prøve 🙂 Jeg har nok det man kaller en noe dårlig tålmodighet….og settes tålmodigheten på prøve, så er nok det lureste at man ikke snakker til meg, men lar meg få tordne alene en liten stund 🙂

Ha en herlig 2.pinsedag, og husk at du legger igjen an kommentar om du vil ha ny sommerkjole 🙂 

Jeg er en person som tenker mye. Kanskje tenker jeg litt for mye til tider. Nå for tiden tenker jeg mye på hva jeg vil fremover i forhold til trening, og endringene jeg holder på med. Jeg ser at jeg må legge om kursen litt for å oppnå det jeg ønsker. Jeg er veldig flink på å trene, og nå kan jeg jo nesten kalle meg stor, og sporty 🙂 Jeg ser at jeg likevel må trene mer, og jeg ønsker å være aktiv i en eller annen form hver dag. Jeg har tiden til det, så jeg har ingen unnskyldninger for at jeg ikke kan få til akkurat det jeg vil. Jeg vet også at jeg kan nå målene jeg setter meg, men jeg vet hvor viktig det er å være realistisk. Etter at jeg så resultatene som deltakerne i ” Biggest loser ” oppnådde, så ser jeg at det meste er mulig med en vilje av stål, og om man stadig legger om kursen litt. Man starter et sted, og etter hvert som trening er rutine, og man ser at man både orker, og klarer, så må man kreve litt mer av seg selv. Når jeg så finalen i ” Biggest loser “, så ville man jo helst innføre et treningsregime på 8 timer til dagen, og leve på disse stakkars 1000 kaloriene, men det er jo ikke realistisk en plass… så da må jeg tenke hva som er realistisk for meg.

Når man ser mennesker som har tapt masse vekt, så blir jeg jo litt sånn misunnelig, men ikke på den måten at jeg ikke unner de gleden av det de har oppnådd… men man ønsker jo å være der selv også…på en måte. Jeg drømmer jo om å bli tynn, eller gjør jeg egentlig det? Higer jeg egentlig etter å bli tynn? Svaret er nei. Jeg drømmer ikke om en slankest mulig kropp, for jeg synes former er fint. Når jeg tenker former, så tenker jeg mer enn store pupper. For meg er former så mye mer enn puppene, og jeg synes kvinner med former er flotte! Så mine mål er å miste så mye vekt at jeg er fornøyd. I mitt innerste inne, så har jeg et  ca tall, men blir jeg fornøyd før det tallet vises på vekta, så betyr tallene ingenting. Det er jeg som skal være fornøyd, ingen andre. Jeg skal ikke være nødt til å oppnå noe som helst for andre enn meg selv. 

Den slanke drømmen har jeg ikke. Jeg har innsett at jeg har visse begrensninger som gjør at jeg nok heller aldri vil komme dit. Dette har jeg akseptert, og det synes jeg er helt ålreit 🙂 Jeg har innsett at jeg nok alltid vil være en størrelse for stor på en, eller annen måte, men jeg ønsker likevel å bli flere størrelser mindre enn jeg er i dag. Jeg vil aldri bli verken tynn, eller veldig slank, men jeg skal bli slankere 🙂 Livet er altfor kort til å gå rundt å drømme om å bli tynn. Det viktigste for meg er en god helse, og en god helse kan jeg ha selv med en del kilo for mye. Det å ha en kropp som samarbeider, og en kropp som er frisk, det betyr så mye mer enn innpakningen. Det har tatt meg lang tid det å klare og tenke slik, men helsen er det aller viktigste. Jeg vil ha en frisk kropp som lever lenge 🙂 Det er slutt på å starte det nye livet hver mandag, for allerede onsdagen har gjerne chipsposen, og sjokoladen vunnet…igjen. Det er slutt på å gå ned i den mørkeste kjelleren hver gang man mislykkes, for så å gå på an igjen neste mandag. Det er så utrolig godt det å ha ett helt annet fokus, og tenkemåte. Klart det er kjipt når man går på en stor smell, men istedenfor å bli deprimert, og hate meg selv som pesten, så godtar jeg det dumme valget jeg gjorde, og tar ansvar for det, og jeg gjør sjeldent samme feil igjen neste dag. Lett? Ikke en plass! Jeg er 45 år, og du kan tenke deg hvor mange år jeg har brukt på å endre dette hodet som aldri før spilte på samme lag som meg…men det er mulig 🙂

Jeg har stor tro på at jeg skal nå målet mitt selv om jeg gang på gang har gått på trynet. Man er så opptatt av å fokusere på alle gangene man ikke har klart målene sine, og har man gått på trynet så mange ganger, så vil man aldri klare det….for noe tull! Man skal ikke se seg tilbake, og la gamle ting ødelegge for det som ligger der fremme. Ved å fokusere på alt man ikke klarer, så vil man aldri klare det! På livsstilsendringskurset på sykehuset, så jobbet de masse med å få oss til å forstå nettopp dette, og det har hjulpet meg masse. Drømmen om å bli tynn, den har jeg lagt bak meg, og jeg vet at den tynne drømmen ikke er min. Jeg ønsker å leve ett godt liv som jeg gjør i dag, i en lettere kropp. Jeg ønsker en kropp som spiller på lag med meg. Jeg tror det er uhyre viktig at drømmen er din, og ikke alle andres. Man tror så mye, og man tror at ” alle ” andre ønsker at vi skal bli tynne…. det er nok ikke helt sånn. Tenk over hva din drøm er, tenk etter hva som er dine mål – lag en realistisk plan, og etter masse svette, og tårer, og ikke minst mange motbakker, så vil du komme dit. 

Det har kostet meg mye å komme dit jeg er i dag, spesielt mentalt, og jeg vet at det vil koste meg minst like mye i tiden fremover…. for jeg har en lang vei igjen å gå. Det koster å få ett lettere liv. Man svetter, man banner, man er sint, og sur der man higer etter pusten på trening, eller puster som en hvalross når man sliter opp bakkene når man er ute på tur. Jeg ” hater ” alle instruktørene på trening som pusher meg når jeg allerede er søkkvåt av svette, og tror kroppen vil kollapse hvert øyeblikk. Man kan føle seg som et vrak, og man kan kjenner seg stiv, og støl – men for en gevinst! Gevinsten blir ikke utbetalt med en gang, men etter en tid vil man merke at innsatsen gir mye tilbake : Form, energi, glede – en følelse som ikke kan beskrives med ord!

Den slanke drømmen er ikke min, og det er mine drømmer som betyr noe. Jeg vil ha det gode livet jeg har nå, og treningen, og endringene er en viktig del av det gode livet. Så skal jeg jobbe med å få det enda bedre, og det er her jeg ser at jeg må sette inn ett par ekstra gir for å komme meg videre. I pinsehelgen skal jeg sette av tid til å legge nye planer, og jeg skal sette meg nye mål. Jeg må videre, og skal jeg komme meg videre, så må kursen endres… den skal endres litt etter litt, men det er på tide å starte for å nå drømmen min 🙂 Akkurat nå drømmer jeg også om en personlig trener som kan pushe meg skikkelig…men det koster dyrt med en personlig trener…jeg hadde trengt vedkommende ved min side veldig lenge…personlige trener skulle vært på grønn resept 🙂 Nei, jeg får nok heller stole på meg selv, og godta at ting bare vil ta noe lengre tid 🙂 Dessuten er det mange andre drømmer, og mål jeg også har. Disse er også utrolig viktige for meg, og skal absolutt ikke glemmes 🙂 

Nyt pinsen !! Neste uke har jeg en skikkelig godsak til alle mine flotte lesere 🙂 Da skal nemlig en av dere få en flott gave av meg, og Alexis Mote 🙂 Gled dere!!!!

Det er mange ulike grunner til at man er som man er, og i forhold til for eksempel overvekt, så er det utrolig mange bedrevitere der ute som alle vet hvorfor man er overvektig, og hvordan man skal gjøre noe med det.  Jeg blir så utrolig frustrert, og jeg blir så utrolig sint når man hører den ene etter den andre fortelle hvordan deler av samfunnet behandler dem fordi de er store. Jeg får meldinger fra lesere av bloggen som forteller om hva de opplever av negative ting pga vekten deres, og man leser stadig historier i media. Seneste i dag står Carina Carlsen frem på God Morgen Norge, og forteller hvordan andre mennesker ser på henne som overvektig. Carina har blitt fortalt at hun ikke har rett til å leve, at hun vil bli en stor kostnad for samfunnet pga den høye vekten, og hun har stadig fått høre hvor stygg hun er. Hva får andre mennesker til å si sånne ting?

Det er mange grunner til at man er som man er, og det er INGEN som har noe med hvorfor man sliter med det ene, eller det andre. Man skal ikke være nødt til å gå med en lapp rundt halsen som unnskylder oss. Ingen har noen som helst rett til å vite hva som er årsaken til at jeg er stor! Hvorfor skal man føle at andre har rett til å vite bare for kanskje å slippe unna alle vonde, og sårende kommentarer? Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. 

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Årsakene til overvekt er mange. Det er jo klart at en av årsakene hos mange er lite aktivitet, og feil kosthold, men årsakene kan være så mange flere enn det, og hos noen er årsakene sammensatte. Noen ønsker faktisk å være stor, de trives med det. Jeg er full av respekt for de kvinner, og menn som er elsker seg selv med de kiloene de har for mye, og som bærer vekta med stolthet. All ære til de som går på stranda i badedrakt med alle de ekstra kiloene de har…Der er ikke jeg, og leter desperat etter plasser jeg kan være for meg selv om sommeren. Her om dagen fikk jeg en fantastisk melding fra ei som med årene hadde fått økt vekt, og blitt ei stor pige som hun selv skrev… noen vil kanskje si jeg er blitt tjukk skrev hun, men jeg er ikke tjukk i hodet. Hvorfor tror noen vi tjukke i hodet, og stokk dumme fordi vi er store? Overvekt kan skyldes sykdom, det kan skyldes bruk av medisiner, og her kommer også gener inn i bildet. Det er så mye andre ikke vet om årsaker til at mange sliter med overvekt, og det er snart på tide at folk lukker munnen, ser seg selv i speilet, og feier for egen dør før man føler behovet for å uttale seg om andre! Har man noen gang tenkt over at sårende blikk, og vonde kommentarer bare gjør ting verre? Vi store har såpass selvinnsikt at vi kjenner vår egen situasjon, og man trenger ingen til å hjelpe og fortelle oss det! Man er som man er, og man er fullstendig klar over det. Hvor er samfunnet på vei når det er allmenn akseptert å snakke nedverdigende, og stygt om overvektige? Hva gjør det med de unge som hører alt dette ? Skal vi fortsette kroppshysteriet, eller skal vi få lov til å være den vi selv ønsker å være? Hva er det som gjør at deler av samfunnet tror at man blir så mye mer lykkelig, og at livet blir en dans på roser bare man er slank nok? Lykke handler ikke om kropp, men hvordan man har det med seg selv. Jeg er stor, og jeg er innmari lykkelig… så la meg, og andre overvektige få være lykkelige, og la oss ta ansvar for sin vår egen kropp, og vår egen helse, ikke bry deg! Jeg er 100% sikker på at jeg er i bedre form, og har bedre verdier enn mange av de som har en langt slankere kropp enn hva jeg har….

Jeg har mange ganger følt behovet for å henge en lapp rundt halsen som forteller den største årsaken til min overvekt, men hvorfor skal jeg unnskylde meg? Hvorfor føler jeg at omverdenen på en måte har krav på å vite det? Hvorfor skal jeg slippe unna folks dårlige holdninger til overvektige bare fordi jeg har en grunn? Dessuten er jeg ikke ute etter sympati, eller at noen skal synes synd på meg… men når det kommer sårende blikk, eller kommentarer som gjør skikkelig vondt, så har jeg bare lyst til å hyle ut at alt ikke er min skyld 🙁

Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til hvilke holdninger vi har til store mennesker. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare kroppen. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Mange menn liker store kvinner, men dette er tabu hos veldig, veldig mange. Samfunnet aksepterer ikke at en normalvektig mann liker store kvinner, og da er det også veldig få menn som våger å gå mot strømmen….men det er helt ålreit at normalvektige kvinner liker store menn – hvor er logikken?  Lykke er så mye mer enn kroppen man har. Lykken er inni oss, den føles, og kjennes, og vi stråler utvendig når man kjenner dette 🙂 Ha en nydelig mandag – nytt blogginnlegg kommer til torsdag.

Erna Solberg er uten tvil ei flott dame, og en flott statsminister. Hun er en av oss store kvinner. Erna Solberg har garantert måtte tåle mye stygge kommentarer for vekten sin, for det er nå sånn at mange fortsatt ser vekten før man ser mennesket. Heldigvis er landets statsminister mer opptatt av jobben hun skal gjøre for landet enn å høre på alle bedreviterne, og oser av selvtillit, og engasjement.

Noen ganger når jeg ser Erna Solberg i media, så undrer jeg på om hun har en stylist som jobber tett sammen med henne, eller om hun velger ut alt av klær selv. Erna som er en utrolig flott dame velger ofte veldig feil klær. Klær som både får henne til å se eldre ut, og som ikke helt passer kroppen. Stormotebutikkene bugner av flotte klær, og hadde jeg hatt samme posisjon som Erna Solberg, så hadde jeg ansatt en stylist som så akkurat hva som passet meg ut i fra mine ønsker, og fasong, eller jeg hadde stolt på meg selv, for som regel kjenner man seg selv så godt at man vet hva man kler. Jeg vet at en del mennesker hater å gå i klesbutikker nettopp fordi man ikke klarer å se hva som er fint på en selv, og fordi man ikke klarer å se hva som passer sammen, men det er hjelp å få i butikkene… i alle fall om man går til en stormotebutikk hvor de som regel er veldig flinke til å se hva som kan passe nettopp deg. Kjedebutikkene er vel heller dårlige på disse tingene 🙁 Landets statsminister har med utgangspunkt i den posisjonen hun har, alle muligheter til å få den hjelpen hun trenger, og personlig føler jeg kanskje at hun burde benytte seg av den hjelpen hun kan få, eller skaffe seg en ny stylist 🙂

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Blogginnlegget skal egentlig ikke handle om Erna Solberg, men så ble det litt sånn likevel…I går var det nemlig så mange som fant så mange likheter på Erna Solberg og undertegnede 🙂 Jeg hadde en festlig kveld i går da jeg oppdaget at Stormberg hadde lagt ut en del bilder av meg i forbindelse med at de ønsket å gjøre oss enda mer oppmerksom på deres utvalg av tur, og treningsklær i store størrelser. I forbindelse med denne kampanjen, så var det ganske mange som lurte på om det gikk så dårlig for Høyre at Erna Solberg måtte ta seg en ekstrajobb som Stormberg modell 🙂 🙂 Noen måtte se to ganger, og en del mente at modellen på bildene var Erna nr.2…og modellen var jo meg 🙂 

Jeg har aldri før hørt at jeg ligner på Erna Solberg, og jeg har sett meg selv i speilet noen ganger siden jeg leste alle kommentarene, og ser kanskje ikke helt likheten… men når jeg ser på ett par av bildene fra Stormberg sin kampanje for store størrelser, så ser jeg faktisk at der kan være noen likheter 🙂 Det var fine kommentarer, og Erna Solberg er absolutt ei flott dame, så ingen grunn til å bli lei seg etter å ha lest dette 🙂 Artig å lese, og kommentarene fikk frem smilet. Det er alltids litt skummelt dette med at alle der ute kan kommentere både bilder Stormberg legger ut, og ikke minst bloggen min. Man er jo alltid redd for kommentarer som kan såre, og de må man faktisk være beredt på å få. Jeg har til nå aldri fått en eneste sårende kommentar på bloggen min, og det er jeg uendelig glad for! Har fått masse kommentarer, men alle er bare fine, oppmuntrende, og motiverende. Jeg har så mange fantastiske lesere, og alle dere gjør at jeg ønsker å fortsette å blogge 🙂 Sosiale medier er nå likevel sosiale medier, og man må være forberedt på alt – også kommentarer som stikker vondt, og dypt.

En av kommentarene Stormberg fikk i går, den rørte meg. En dame er full av begeistring fordi Stormberg våger å gå mot strømmen, og bruke en stor modell der andre hadde gått helt motsatt vei. Hun var full av begeistring fordi Stormberg våger i en verden hvor slankehysteriet råder. Jeg er helt enig! Det er tøft å gjøre det de gjør. Det burde være en selvfølge når klærne er rettet mot oss store, men sånn er det dessverre ikke….Mange av kommentarene gikk også på utvalget i store størrelser, at man ønsker ett større utvalg, at man ønsker freshe farger, og at man ønsker at det produseres mer slik at man ikke så ofte opplever at de største størrelsene er utsolgt. Jeg satser på at ledelsen i Stormberg leser alle kommentarer nøye, og kanskje ser at der er marked for både ett større utvalg, og en større produksjon.

Som den store kritikeren jeg er, og fordi jeg er min verste fiende, så er det en del jeg skulle rettet på når jeg ser bildene…jeg skulle nok ha stått litt annerledes…. og spesielt ille er det å se den fordømte haka som tar altfor mye plass. Tiltross for bra vektnedgang, så er det ALLTID deler av kroppen som ikke ønsker det samme som meg. Det er ALLTID de delene man ønsker at vekta skal forsvinne først fra som går sist. Hvor irriterende er ikke det!!!!! Jeg blir så sint, og så frustrert 🙁 Når disse tankene kom, så kom jeg på en veldig lur ide. Jeg tok frem de aller første bildene jeg tok med Stormberg, og sammenlignet med de nye, og vips, så kom smilet tilbake 🙂 Bildene som er tatt med 3 års mellomrom viser en stor forskjell både her, og der. Jeg ser tydelig at jobbingen har gitt resultater, men jeg ser jo ikke alltid dette så lenge jeg ser meg selv hver eneste dag. Jeg tenkte faktisk å legge ut bildene på bloggen en dag… tror jeg… er litt i tenkeboksen 🙂 Det er uansett veldig fint å ha slike bilder man kan ta frem når man har en litt dårlig dag, og man føler at man ikke helt er der man ønsker.

I morgen er det 17.mai, og jeg har hatt all tid i verden til å finne ut hva jeg skal ha på meg på den store dagen, men uansett hvor god tid jeg har, så blir som oftest det bestemt sånn rett før… jeg aner ennå ikke, men det jeg i alle fall vet er at jeg har mye å velge blant, så jeg trenger ikke løpe ned butikkene i dag i full panikk. Uansett hvordan du har tenkt på markere landets bursdag i morgen, så håper jeg du får en fantastisk dag. Glem kaloriene i morra – spis, og kos deg med verdens beste samvittighet!!

Det første bildet på bloggen i dag viser treningsjakken Moment som man får helt opp i str. 5 XL. Ei utrolig god treningsjakke som jeg av og til også trener i med Moment toppen under. Jakken er fukttransporterende, så da blir man ikke klissvåt av svette 🙂  . Moment jakken finner du her : http://stormberg.com/kampanje/dame-store-storrelser/

Kristi Himmelfartsdag, og fridag for veldig mange. En fin dag til å gjøre ting utenfor huset som å vaske, og beise terrassen sånn at hagemøblene snart kan komme ut. Dagen skal også brukes til å plante på graven til pappa som jeg mistet så altfor tidlig. Noen føler ro når de er på kirkegården, men der er ikke jeg. Jeg synes fortsatt det er vondt å være der fordi savnet blir så sterkt, og fordi det gjør så innmari vondt å savne noen man er så glad i. Pappa som alltid ga råd, og som jeg hadde en god samtale med hver eneste morgen. Jeg vet han var så umåtelig stolt av meg, og jeg vet hva jeg betydde for han, og det beste av alt : han visste hvilken flott pappa han var for meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å finne roen når jeg besøker graven, men i dag skal vi i alle fall gjøre det fint der 🙂

Denne uken har vært utrolig innholdsrik, og jeg er så heldig at jeg får lov til å drive litt med alt jeg liker å gjøre, noe som gjør meg utrolig glad. Det er en god følelse i magen, og jeg kan nesten ikke annet enn å smile for tiden. Det å vite at mennesker ser meg, de ser hva jeg står for, og de ser hva jeg kan – det er en god følelse det. Slikt gir også ett veldig løft på selvtilliten. Det er ingen tvil om at vekten tar så mye plass hos mange overvektige at der nesten ikke er noe plass igjen til alt det andre. Vi ser bare en høy vekt, og en stor kropp, og da tror man automatisk at det er det eneste alle andre også ser. Vi kan liksom ikke tro at en del ser forbi vekten. At noen ser oss for den vi er, og ser hva vi kan, det er ikke alltid helt lett for en del hoder å skjønne. Så når jeg nå klarer å ha ett litt mer avslappet forhold til vekt, og kropp, så ser jeg også at jeg lar andre slippe mer innpå meg. Jeg klarer på en bedre måte å ta i mot komplimenter, og ros, og jeg tror på de som sier at jeg kan mestre, og at jeg er god på mye. Vi må bli flinkere til å se oss på en annen måte, for vi overvektige er mer enn bare en stor kropp, og høy vekt. Vi må endre tankegangen. Lett er det ikke å jobbe med hodet, men vit at knekker man koden, så skal jeg love deg at det meste går så mye bedre.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Gjennom bloggen min, så får jeg så utrolig mange tilbakemeldinger fra dere som leser den, og jeg blir så utrolig glad! Jeg merker at bloggen leses av stadig flere, og jeg får så mange tilbakemeldinger på at det er inspirerende, og motiverende å lese det jeg skriver. Mange har klart å gjøre endringer, mange forteller at jeg setter ord på viktige ting, og at jeg skriver om ting mange tenker, men ikke våger å si. Mange forteller at bloggen hjelper dem, at den gjør en litt grå dag så mye bedre, mange lurer på treningen for overvektige…. Det er vanskelig å forklare hvor mye slike tilbakemeldinger betyr for meg, men de betyr en hel masse 🙂 Jeg har lenge ønsket å blogge fordi jeg føler jeg har mye på hjertet. Jeg føler det er mye som trengs å settes ord på. Jeg ønsker å gi et innblikk i min hverdag som en størrelse for stor. Jeg ønsker å gi de som ikke er overvektige noe å tenke på – gi de et innblikk i en hverdag som er ukjent for de, og kanskje være med på å endre folks holdninger til store mennesker. Gjennom bloggen, så håper jeg å vise overvektige at det nytter. Man kan få en bedre hverdag, og en bedre helse visst man klarer å komme seg over den berømte dørstokkmila. Jeg ønsker å vise at det ofte ikke er så mye som skal til for å komme i aktivitet, og jeg har ett brennende ønske om å jobbe for å få mange flere overvektige opp av stolen, og bli med å trene i gruppen vi i dag har her i Kristiansand, og jeg har ett brennende engasjement for at vi overvektige skal få et behandlingstilbud som er riktig. Jeg ønsker å vise at vi overvektige også er flotte, og at det å føle seg vel er utrolig viktig. Takk til deg som leser bloggen min, som deler den, og kommenterer den <3

Vi er i midten av mai måned, og snart er det forhåpentligvis sommer, og sol. Sommer betyr også at jeg snart må begynne å legge planer for hvordan treningsrutinene mine skal være fra skoleslutt til skolestart. jeg kjenner at panikken brer seg litt når jeg tenker på at det blir sommerplan for treningsgruppen, og at vi i ferien har en fast time i uken. Det betyr at jeg må være veldig flink til å delta på ordinære timer, trene i treningsstudioet eller være flink til å trene hjemme. Sommer er jo typisk en tid hvor grillmat står i fokus, man er på ferie, og nyter gode dager…..nå gjelder det og ikke få panikk, og ikke hyperventilere, men legge en plan. Jeg er ikke alltid like flink på dette med å legge planer. Jeg har de faste treningene mine, og turene mine, og ut over det tar jeg det litt som det kommer, men skal de positive endringene fortsette, så må det planlegges 🙂

Treningsgruppen for overvektige er mitt hjertebarn. En del av oss som trener har nå trent sammen i litt over 1 år, og Spring overtok tilbudet i desember 2014. Vi var en god gjeng som med godt mot startet opp på Spring, men jeg ser også at timene ikke er så fulle nå som de var i starten. Det er visst naturlig at man får frafall på denne tiden hvor mange prioriterer å være mer ute, men jeg ser at det er en stor jobb å gjøre for å få overvektige med. For mange overvektige er det skummelt at vi trener på et treningsstudio. Bare det å gå fra inngangsdøren, og til salen hvor vi trener blir for tøft for mange. Jeg har selv vært der, og vet hvor tøft det kan være, men forskjellen er at nå er vi flere i samme situasjon – man er ikke alene om å være stor. Akkurat det håper jeg vil bety noe for mange. Du blir møtt av en i gruppen, vi inkluderer deg, og tar deg veldig godt i mot.

Unnskyldningene for ikke å trene er mange, og de er enda flere blant oss overvektige. Mange tror det er farlig å trene – hjertet kan jo stoppe om man tar seg helt ut. Jeg vet ikke hva som er mest farlig: det å trene, eller det og ikke trene…?? Vi overvektige har som regel også en haug av vondter… det er vondt i knær, i skuldre, i rygg, og egentlig i hele kroppen. Får vi vondt når vi trener, så konkluderer selvsagt mange med at treningen er skadelig for de… er det skadelig, eller er det kanskje vondt fordi man ikke har brukt kroppen på en haug av år? Skulle det være sånn at vondtene fortsetter, så kan man legge opp alternative øvelser til deg som skåner de delene av kroppen din som har det vondt. Det er jo også en selvfølge at kroppen får skikkelig juling de første gangene på trening. Det vil være vondt både her, og der. Du vil være lemster, du vil ha vondt for å bevege deg – det skriker i musklene … men det er ikke farlig. Dette er bare kroppens måte å fortelle deg at du nå har brukt muskler du ikke har brukt på evigheter, det er kroppens måte å fortelle at du faktisk har trent!

Treningstimene for oss overvektige er ingen søndagsskole. Noen har meldt seg på timene våre fordi de regner med at vi verken orker, eller klarer særlig mye…la oss si det sånn : de ble rimelig overrasket 🙂 Mye av det vi gjør er de samme tingene man gjør på ordinære timer, men det tas noen hensyn. Det tas bla hensyn til at vi ikke skal belaste knær for mye, og da er det bla lite hopping på våre timer. Vi trener masse styrke fordi det er viktig for oss med en sterk kropp. Vi trener selvsagt også kondisjon, men hovedvekten ligger på å trene styrke. Timene er tøffe. Vi jobber, vi svetter, vi ynker oss, innimellom ” hater” vi instruktørene våre, vi gir alt ut i fra hvor vi er, og hva vi klarer. Det er helt ålreit at man ikke klarer alt, er øvelser vanskelig, så får man alternativer. Når man bærer på mye vekt, så sier det seg selv at man ikke kan klare alt med en gang, men hva betyr det? Ingen på gruppen bryr seg, og det som betyr noe er at du er i gang på en vei som vil gi deg en bedre helse, og en mer samarbeidsvillig kropp. Det som er ett ork for deg i dag vil plutselig bli helt greit for deg å gjøre etter en tid med trening. Det finnes faktisk INGEN unnskyldninger for ikke å trene, og det er på tide å la alle unnskyldninger ligge. Tenk etter hvor mange unnskyldninger vi egentlig har, si de for deg selv, og tenk etter hvor dumme de faktisk er…man kan nesten bli litt småflau når man tenker på hvor mange unnskyldninger det er mulig å komme opp med 🙂   

Fra høsten får vi overvektige ett enda bedre tilbud på Spring. Jeg er så utrolig takknemlige for at Spring fortsatt vil satse, og at de fortsatt har troen på egne treningsgrupper for overvektige. Slike grupper er gull verdt, men for at tilbudet skal vedvare, så må også folk bruke det. En unnskyldning som mange bruker er at det er for langt å kjøre til Rona, og da spesielt om man bor på vestsiden av byen. Vil man noe, så vil man noe, og da betyr kjøringen ingenting…. men fra høsten vil heller ikke lang kjørevei være en god unnskyldning. Fra høsten av, så vil det være treningstimer for overvektige både i Rona, og i Vågsbygd! Hurra!! Fra skolestart, så vil det bli to ukentlige timer på hvert sted. Vi vil ha tabata, og spinning i Rona, og så vil det være yoga for overvektige, og puls intervall i Vågsbygd. Dette er ett helt genialt, og fantastisk tilbud Spring nå gir. Alle har muligheten til å kjøre enten til Rona, eller Vågsbygd, og man har muligheten til å trene alle fire timene om man ønsker det.

Jeg vil gjerne ha DEG med på laget vårt. Uansett hvor mye overvekt du har, og uansett hvor mye du klarer, så kan jeg love deg at treningen vil gi resultater. Det å oppleve å klare ting som før var umulig, eller vanskelig, det å føle at kroppen fungerer på en helt annen måte, det å kjenne at vondter forsvinner – det er fullt mulig 🙂 Trening vil aldri være en søndagstur hvor man vrikker, og vrir bittelitt på kroppen før man tar en kaffekopp, og en god pause. Trening, og endringer er hard jobbing. Man skal svette, man skal være sliten etterpå, og man skal kjenne at man har brukt kroppen…men farlig er det ikke 🙂 Du som ikke sliter med overvekt kjenner sikkert noen som gjør det. Tips de gjerne om gruppen vår – spre det glade budskap 🙂

Lene som driver Spring sa det så utrolig fint på et møte vi hadde nylig. Hun sa at det viktige var ikke hva vekten viste, men hvordan kroppen fungerte. Man kan godt ha en stor kropp om man har en god helse, og en frisk kropp – det er helsen vår som betyr noe. Man er altfor opptatt av tallene på vekten istedenfor å kjenne etter hvordan kroppen fungerer. Vekten min går absolutt ned, men jeg merker resultatene av treningen aller mest på kroppen. Kroppen fungerer så mye bedre, jeg orker mer, jeg vil mer, jeg klarer mer. Samtidig så er verdiene mine veldig bra, og legen er så fornøyd 🙂 Man må begynne et sted, man kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg valgte å starte med å ha fokus på økt aktivitet, og det mentale. Så må jeg etter hvert tenke noe mer på endringer jeg kan gjøre på kostholdet. Også når det gjelder kostholdet, så er det viktig og heller ta små grep i tur, og orden enn at alt skal skje på en gang. Endringer tar tid.

Ta gjerne kontakt om du er overvektige, og ønsker å være med å trene. Det er fullt mulig å være med på timene før du bestemmer deg for om dette er noe du vil, og du vil bli del av en utrolig flott gjeng som alle bærer for mange kilo, og hvor alle ønsker det samme. Innad i gruppen er det ett par som kaller timene for tjukkastimer, men det er kun vi som har lov til å kalle timene for det.. som en intern humor 🙂 Menn vil vi også ha med. I dag er det to menn i gruppen vår. De synes selvsagt det er fint å være så få blant mange damer, men jeg tror også de kunne trenge litt avlastningshjelp 🙂  For de av dere som ikke bor her i Kristiansand, eller omegn, så kan det kanskje dette være en ide å jobbe videre med. Alle steder trenger slike treningsgrupper 🙂   Nyt dagen!!