En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Hverdagen er tilbake for de fleste, og jeg synes hverdagen er ett herlig sted å være! Det er hverdagen det er flest av, og det er så viktig å gjøre hverdagene gode. Det er innmari godt med disse avbrekkene, og avbrekkene er viktige. Det å gjøre noe annet enn man gjør i hverdagen, det å komme seg bort, og oppleve nye ting, det å slappe av, og nyte på en helt annen måte, det er også utrolig viktig. Om man ikke drar til den andre siden av kloden, så betyr ikke det noe, det viktige er avbrekkene, opplevelsen av nye ting. Jeg synes alltid det er godt å komme bort litt, og så er det veldig deilig å komme hjem igjen også. Jeg er blitt veldig flink til å fylle hverdagen med mange gode ting, og jeg synes også jeg er flink til å fylle dagene med varierte ting. En god venn av meg så forleden dag : Heidi, jeg lever ett typisk A4 liv, men for ett godt, trygt og fint liv det er. ” Jeg er enig. Det føles godt når man er der at man ikke må jage, og kave for å rekke alt mulig, og selv om mye er vaner, og man gjør mye det samme, så synes jeg disse dagene er veldig gode 🙂

Tilbake til hverdagen som nå er her. Etter at Norge har vært litt på brems i noen uker, så er de fleste maskiner i gang igjen. Det er den også for meg. Sommeren har vært både fin, og trist. Vi har hatt mange flotte opplevelser, og mange fine turer, men sommeren har også være preget av stor sorg da vi mistet vår store kjærlighet, Dean den 6.juli. Tapet av Dean har vært tungt. Dean som alltid var der, som alltid var med oss, alltid så glad, og fornøyd, Dean som var en del av familien vår – nå er han ikke her, og selv om dagene går videre, og ting blir bedre, så er det fortsatt ett enormt savn, og mange tårer. Ellers har sommeren vært helt ok når det kommer til trening. Jeg har klart å vedlikeholde stort sett, og jeg tror jeg skal slippe å føle meg som et slakt når gruppetimene for overvektige snart starter opp igjen. Trening er ferskvare, og det går ikke lange tiden før formen er rimelig på bånn dersom man har ett lite opphold. Jeg tror de fleste har kjent på den følelsen mer enn en gang. Man er så flink i en periode, og kjenner at formen faktisk blir bedre, men så blir det en pause av en, eller annen grunn, og så er man tilbake på bunnen igjen. Den evige runddansen der, den er kjip. Vi fikk vel streng beskjed fra Lene på Spring da gruppetimene våre tok sommerferie om at vi måtte være flinke på å vedlikeholde treningen. Det er lett å droppe det når det er sommer, og ferie, men jeg kan vel si meg sånn tålig fornøyd med å ha klart ett par treninger i uken i sommer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå som hverdagen er i gang igjen for de fleste, så er det også mange som igjen skal brette opp armene, og starte sitt nye liv. Vi kjenner til dette alle sammen, gjør vi ikke 🙂 Denne høsten er nok ikke noe unntak…men kanskje målet denne gangen skal være å lykkes med planene sånn at armene forblir oppbrettet? Etter å ha slitt så mye i så mange år, så skal jeg aldri tilbake. Jeg er ganske sikker på at rutinen jeg har kommet inn i, at den vil holde seg. Om ikke på topp hele tiden, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke skal tilbake til livet, dagene , og vekten jeg hadde før. Det er jeg såpass trygg på fordi jeg har fått mye av det mentale på plass. Hodet, og jeg, vi samarbeider på en helt annen måte enn før. Trening er blitt mer glede enn ork, og da har jeg to viktige ting på plass som gjør at jeg er sikker på å holde meg i tøylene. Oppturer, og nedturer vil det bli. Livet vil sikkert til tider være en berg, og dalbane, men jeg føler meg sikker, og trygg.

En uhyre viktig ting for å lykkes med endringer, det er å sette seg realistiske mål. Vi er vanedyr, og skal alltid starte de store endringene i august, og i januar, og alltid på en mandag 🙂 Hva skulle vi ha gjort uten mandager dere 🙂 Vi som har kjempet kampen mot vekta i mange år, vi vet at vi også i alle år har satt urealistiske mål. Målene har vært altfor høye, og altfor uoppnåelige. Vi mister fort motet når vi ikke klarer å gå ned så mye som målet var, for vi skal ikke bruke god tid. Vi skal ned en hel haug på kortest mulig tid, koste hva det koste vil! Vi tar i bruk de verste nazimetoder mot oss selv. Vi blir gretne, deprimerte, sultne, og lei før vi egentlig har startet. Så er det ned i kjelleren med et brak, og så vet man aldri helt hvor lenge man blir der før man klarer å karre seg opp igjen for å sette nye hårete mål som nok en gang ikke er realistiske. Vi er stokk dumme! Jeg blir jo nesten flau over å innse alle feilene jeg har gjort i mange, mange år. Vi har brukt år på å bygge kroppen ned, og være alt annet enn snill med den, og så tror vi faktisk at kroppen kan fikses på en, to, tre? Vi er ikke så dårlige i matte at vi ikke kan legge sammen en pluss en. Det går fint å miste en hel haug på kort tid om man slutter å spise, men er det ett sånt liv man ønsker, og vil man klare å holde seg? Svaret er nei!

Da jeg fikk hjelp til det mentale, så ble jeg bedt om å lage meg en måltavle. Denne måltavlen har jeg fortalt om i ett tidligere blogginnlegg. Hva var mine mål for de neste årene? Hva ønsket jeg for meg selv, og hva ønsket jeg for mine nærmeste? Det var en litt vanskelig oppgave i starten det og skulle se såpass langt frem i tid, men jeg fikk lagd måltavlen, og dette er vel ca 1 1/2 år siden, og når jeg kikker på den i dag der den ligger ved siden av pc min, så kan jeg overlykkelig konstatere at det meste på måltavlen allerede er oppnådd, og resten er i ferd med å gå i boks. Da jeg skrev den så jeg noen år frem, det gikk ikke så lange tiden før mye var oppnådd, og det gir jo en helt fantastisk følelse. Nå skal jeg skrive en ny måltavle med nye mål som ligger der fremme, og jeg gleder meg. Jeg vil oppfordre dere alle til å starte høsten med å lage deg din egen måltavle hvor hovedfokuset er på deg, og det du ønsker for de neste årene. Hva ønsker DU å oppnå? Hva er viktige ting for deg og lykkes med? Heng den på kjøleskapet, ha den på kontorpulten på jobb, eller ved pc’en hjemme – ha den et sted hvor du stadig kan se den, og lese målene dine. Ei måltavle er ett fantastisk verktøy!

For å være sikker på at høsten skal bli god treningsmessig, og for å være noe mer sikker på at ting ikke skal skli ut, så har jeg nå laget meg en treningsavtale med meg selv. Det er lov å smile, for det gjør jeg også, men en sånn treningsavtale med meg selv, den er viktig for meg. Svart på hvitt, så har jeg laget en avtale om hvordan ei treningsuke skal være. Jeg har de faste timene med overvektsgruppen, men jeg må være flink og ha andre faste treninger også. Planen at jeg har en, eller annen form for trening hver dag. Unntaket her er helgene hvor tur nok blir mer hovedfokus enn ren trening. En avtale forplikter selv om det er en avtale med deg selv. Da ser du hele tiden hva du har blitt enig med deg selv om, og du ser hva målene for hver uke er . Avtalen er underskrevet også…av meg selv, så jeg har nå noe som forplikter mer enn om planene bare var i hodet. Avtalen gjør også at jeg ikke ” glemmer ” hva ukens treningsplan er. Det er selvsagt rom for endringer, men da er det endringer av treningstype, ikke at jeg dropper å trene. Jeg er utrolig fornøyd med den skriftlige avtalen jeg har laget, og som er ferdig signert 🙂  Det er også en avtale som er mulig å følge, og som pr. nå er realistisk og kunne gjennomføre. Mandag 22.august trer den i kraft – alltid på en mandag vet dere 🙂 Jeg er så klar, og så motivert for en god treningshøst ! Jeg vet jeg vil få en treningspause en del dager i oktober, men da er det turer som gjelder de dagene jeg ikke kan trene. Det er en innmari deilig følelse å kjenne seg så klar, og det er en innmari god følelse og kjenne på at dette er realistisk, og noe jeg kan gjennomføre. Det er godt å kjenne at jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med trening igjen. Det som før var et ork – det er nå faktisk et snev av glede!

Jeg innrømmer det glatt – søndager har aldri vært min favorittdag. Jeg har vokst opp med at søndager er dager hvor man skal hvile, og egentlig ikke gjøre noen ting. Vel, vi gikk jo på turer, og på besøk, men på søndager gjorde man aldri noe i huset annet enn å lage middag, man hang aldri ut klesvasken, og man skulle ikke gjøre noe som man så på som arbeid. Heldigvis har ikke jeg videreført dette 🙂 Klart søndager er fine dager hvor man kan gjøre mye mer sammen enn man kanskje ellers gjør. Det er dager hvor man kan komme seg ut, og gjøre helt andre ting, eller bare sitte med beina på bordet med den beste samvittighet. Likevel har det alltid vært noe med disse søndagene…. Da jeg var yngre var alltid søndag en bånn kjedelig dag. Det skjedde aldri noe på en søndag. Foreldrene mine hadde søndag som avslapningsdag etter ei uke med jobbing, og kanskje var det dagen for familiebesøk, noe som heller ikke alltid var like spennende. Jeg kunne aldri sove lenge selv om det var søndag, noen unntak var det jo, som de søndagene hvor man hadde vært på byen kvelden før. Disse søndagene kunne det jo være godt å sove noe lengre, men jeg var jo aldri fyllesjuk som avholdskvinne, så det var jo grenser for hvor lenge man skulle sove. Jeg har aldri kunnet sove for lenge… jeg har alltid vært redd for å gå glipp av noe 🙂 Jeg må ha mest mulig ut av dagen… men søndager, de har aldri vært mine favorittdager….Nå som man er voksen, så er søndager blitt fine dager, men for mange rød dager, det liker jeg ikke 🙂 Søndager står jeg opp like tidlig som jeg gjør ellers i uken, og jeg elsker å stå opp tidlig!

Søndager er for meg er i dag bla en dag for velvære, og egenpleie. Som en størrelse for stor, så har jeg alltid vært opptatt av velvære. Det er nok ikke fordi jeg alltid har vært en størrelse for stor at velvære har vært viktig for meg, men kanskje har det likevel vært ekstra viktig.  Jeg har alltid tenkt at selv om jeg er stor, så skal jeg ikke la være å føle meg vel. Jeg tror dessverre mange overvektige egentlig har gitt litt opp når det kommer til seg selv, og det å ta vare på seg selv. Man sliter så med dårlig selvbilde, og negative tanker rundt seg selv at man ikke orker å tenke tanken på å føle seg vel.  Mange orker ikke å kle seg pent, eller bruke litt tid på egenpleie…det er liksom ingen vits i det tenker mange. Jeg har møtt, og snakket med så mange overvektige kvinner som ikke orker å bry seg fordi de føler seg så tjukke, feite, og stygge… de føler at det ikke er noen vits i å prøve å gjøre det umulige mulig. Jeg blir skikkelig lei meg når noen sier slikt… men for all del, jeg har tenkt slik selv mange ganger… men selv om jeg har tenkt det, så har jeg likevel gjort de tingene som føles godt for meg selv. ” Jeg skal bare pynte litt på elendigheten ” er vel et uttrykk de her hjemme har hørt noen ganger når jeg skal i gang med å sminke meg… for meg er velvære, og egenpleie utrolig viktig. Selv om man føler seg som en dass med alle de ekstra kiloene, og man ofte føler seg som en vaggende flodhest, så føler jeg i alle fall det gjør godt og kunne bruke litt tid på egenpleie. Det føles godt, det gjør godt, og det gir en god følelse etterpå – det er den gode følelsen man selv føler på som er så viktig å kjenne! Den betyr så mye!

I tillegg til den daglige hudpleien, så er søndager de dagene jeg ofte setter av til det lille ekstra, og det man som regel ikke gjør mer enn en gang i uken. Jeg skal være ærlig på at jeg i alle år har vært veldig flink til å ta vare på huden min. Jeg renser ansikt morgen, og kveld, og jeg bruker en rekke produkter hver dag. Ikke det at jeg tror jeg slipper unna alt som heter rynker fordi jeg er flink med huden, men at jeg har vært flink i så mange år, det har gjort at jeg har forebygget en del, og det har gjort at huden min er fin. Det er ikke få ganger jeg har fundert på hvorfor i all verden jeg ikke har vært like flink til å ta vare på kroppen min som jeg har vært til å ta vare på huden min. Det er liksom liten, eller ingen fornuft i å ta så godt vare på huden som jeg gjør, og så bare se bort i fra at man har en kropp som trenger minst like mye pleie. Da er man tilbake til dette forskrudde hodet igjen, men det er klart at hudpleie er en lettere jobb å gjøre enn kampen mot kiloene 🙂 Dessuten skal man vel være fornøyd med at man har vært flink på noen områder. Her er det renseprodukter, kremer, øyeserum, øyekrem, ansiktserum,peelinger,  og jeg vet ikke hva jeg ikke bruker av produkter, men kroppen, den har vel ikke fått den samme pleien. Den har blitt skrubbet, og fått god kroppskrem, men viktige ting som aktivitet, det har vel ikke akkurat vært prioritert……Heldigvis er det aldri for sent å endre, og jeg er veldig glad for at endringen er i gang, og at jeg i dag prioriterer helt annerledes enn jeg gjorde før.

Søndagene er dagene for å rense huden, og legge maske. Søndagene er dagene for hårkur, stell av føtter, og velvære på hendene. Det er en tid som kun er min, og søndagsmorgener er fine dager og bruke til velvære, og egenpleie. Det er en så utrolig god følelse det og sette av tid til seg selv, og bare nyte, og føle. Man føler seg som en helt ny person etter hjemmespa, og det å være i denne deilige spahimmelen, det gjør utrolig godt for både kropp, og sjel. Av og til tar jeg meg også tid til massasje. Jeg gjorde aldri det før. Jeg var altfor flau over kroppen min til at jeg våget meg inn på steder som tilbød massasje… lysten var alltid stor, men kiloene begrenset meg. Etter at flotte Marie på BioTeam startet med aromaterapi, så klarte hun å få meg til å bli trygg på massasje, og trygg på at selv om kroppen var stor, så var det ingen andre enn meg selv som brydde seg om det. Hun fikk meg til å tenke nytelse, hun fikk meg til å slappe av, og hun fikk meg til å føle hvor viktig det er å gjøre noe godt for seg selv i blant. Nå bryr jeg meg svært lite om at jeg har en stor kropp når det kommer til rygg/nakke massasje – jeg tar aldri full kroppsmassasje annet enn om det er Marie som gjør det….Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang skulle la noen massere hele kroppen min, men er man trygg på personen som gjør det, så fungerer det faktisk veldig bra det også. Man ligger litt på nåler den første gangen, og klarer ikke helt å slappe av, men så blir man trygg fordi personen som gjør massasjen lar deg føle deg trygg….Nå som Marie har sluttet med massasje, så er det lenge siden jeg har gjort dette. Det er ikke bare å finne en person man kan føle seg trygg på….jeg er jo ikke akkurat den som stolt viser frem kroppen til hvem som helst…..

Hvorfor skal vi overvektige begrense oss selv så utrolig mye? Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det. Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at teraputen skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet to fotteraputer som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes. 

Jeg er veldig opptatt av velvære, og egenpleie, og i dag kan jeg også stolt si at jeg også er opptatt av trening, og fysisk aktivitet. Hvem skulle trodd at jeg skulle kunne skryte av det siste 🙂 Jeg har opp igjennom årene også alltid vært opptatt av å kle meg pent. Ikke for å skjule kiloene som mange kanskje tror, men jeg har alltid likt klær. Innledningsvis skrev jeg vel at overvekten kanskje har fått meg til å føle på at det har vært ekstra viktig for meg å kle meg pent, og der er nok en del sannhet i det. Om noen kommenterte vekt, eller størrelse, så skulle de i alle fall ikke si at jeg at jeg i tillegg kledde meg som en dass…. Jeg har alltid fått mange fine tilbakemeldinger på at jeg kler meg pent, og veldig mange har kommentert at de aldri har sett på meg som stor fordi jeg alltid er så velkledd. Om det er en trøst, eller sannhet, det vet jeg ikke, men det er uansett hyggelig å få slike fine tilbakemeldinger. Jeg liker å kjøpe fine klær, jeg liker smykker, og alt av stilig tilbehør. Jeg elsker bling, om det ikke tar helt av 🙂 Jeg elsker pent undertøy, og for meg, så har det aldri vært det store skillet på hverdag, og fest. Jeg kler meg selvsagt alltid litt ekstra pent når jeg skal noe spesielt, men jeg liker å bruke de fine klærne også på en hverdag. Der er trossalt flest hverdager 🙂

Noe jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi overvektige trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må kanskje begynne å tenke helt annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da….det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love det at gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og faktisk se hvor flott du er. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem du er….det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på vei, og det føles himla godt!! Nå går jeg med en mye strakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, jeg kjenner på at jeg faktisk smiler, og ikke bryr meg som mye om tante Olga som sikkert synes at jeg er himla tjukk. Jeg vet at ikke alle ler av meg, eller snakker stygt om meg, og jeg vet at det finnes mennesker som jeg møter på min vei som synes jeg er feiende flott 🙂 Ta deg tid til deg selv, og ta deg tid til å ta vare på deg selv. Ta deg egentid, plei deg selv, og så kan vi alle sammen øve på å stå foran speilet, og si at vi er himla flotte akkurat som vi er – og det er mange som synes de kiloene som ligger på håndtakene er sexy som fy 🙂

Plus Size modellen, Tess Holliday
 

NRK publiserte på søndag en tankevekkende artikkel. En artikkel som mange bør lese, spesielt de av dere som vurderer slankeoperasjon. Også fagfolk bør lese denne, for artikkelen forteller om livet for veldig mange slankeopererte i tiden etter inngrepet. Ofte er det solskinnshistoriene vi hører om, eller vi hører om erfaringer kort tid etter inngrepet. Sjeldent hører vi om bivirkningene, og komplikasjonene som kan komme år etter operasjonen. Det som skulle bli starten på ett nytt liv, blir ofte starten på noe helt annet for flere, og flere slankeopererte. Det som skulle bli starten på alt man hadde drømt om, det blir ofte starten på et liv man i utgangspunktet ønsket seg bort i fra. Avhengigheten til maten, avhengigheten til sukkeret, alle følelsene som gjør at vi spiser, som gjør at vi blir overvektige, man tror alt dette vil forsvinne i det man legger seg på operasjonsbordet. Ny forskning viser dessverre at mange går fra en avhengighet til en annen, og dette er alvorlig, og en stor, rød lampe bør lyse!

Overvekten sitter i hodet. Jeg tror de fleste nå etter hvert innser dette, og er enige i det. Vekta sitter mellom ørene! Man kan ikke operere bort verken vonde følelser, psykiske problemer, eller avhengighet. Alt dette sitter i hodet ditt, ikke i kroppen din! Vekten din vil gå ned, livet vil bli lettere å gjennomføre, men alle vonde følelser du hadde i det du la deg på operasjonsbordet, all avhengigheten du hadde i forhold til mat, alt dette vil du fortsatt ha i hodet ditt når du våkner opp, og starter ditt nye liv…Alle psykiske problemer, og utfordringer vil være på akkurat samme plass, og de vil kreve like mye av deg selv om kroppen din blir lettere. Starten på det nye livet blir plutselig starten på nye problemer, og nye utfordringer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

NRK sin artikkel setter ett enormt viktig fokus, og all forskning slår det også fast : Flere, og flere slankeopererte sliter med alkoholproblemer. Slankeopererte erstatter en avhengighet med en annen. Når man ikke lengre kan spise på følelser, og bruke maten som trøst når man kjenner uroen , og vonde følelser komme, så kan veien inn i ett nytt misbruk være kort. Noen utvikler anoreksi, og driver overdreven trening, noen kan havne i økonomiske problemer, noen bruker sex…veldig mange utvikler et alkoholproblem. Forskning gjort i USA, og studier gjennomført her i Norge viser helt klart at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk. 2 av 3 fedmeopererte får problemer. Dette er ikke bare alkoholproblemer, men også andre rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat. 2 av 3 opererte! Det er høye tall, altfor høye! Risikoen for alkoholproblemene oppstår ofte noen år etter en slankeoperasjon i følge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst.

I NRK sin artikkel står to slankeopererte frem. Begge misbruker i dag alkohol. Den ene har hatt år med tungt misbruk etter operasjonen i 2010. For begge begynte tiden etter operasjonen bra, men så kom problemene. Den ene begynte å erstatte sin avhengighet til sukker med alkoholen. Den andre for å glemme alt hun ikke syntes var så bra i livet. Begge etterlyser de mer informasjon før de la seg under kniven. Når det kommer til nettopp informasjon, så tror jeg Helse Norge her svikter stort. Der kommer altfor lite informasjon, og altfor lite fakta ut til de som ønsker en slankeoperasjon. Få vet det de trenger å vite om livet, og eventuelle komplikasjoner etter inngrepet. Mest etterlyser de fakta om de psykiske utfordringene som de kan støte på. Der er heller lite, eller ingen hjelp å få på det psykiske planet etter inngrepet. Hvor er oppfølgingen på det mentale planet? Vi kan nok bli flinkere sier fagfolkene…. Jeg tror også altfor mange som sliter med avhengighet, og psykiske problemer får ja til operasjon istedenfor nei. Der sitter fagfolk med en stor kompetanse , og disse avgjør hvem som skal få operasjon, og hvem som ikke skal få. Fagfolk som sitter på all informasjon om deg, og som så innmari godt vet at man ikke kan operere bort verken avhengighet, eller psykiske problemer. Likevel gir de klarsignal til å operere mennesker som vil slite like mye psykisk selv om vekten går ned! Skjønn det den som kan! Jeg er ganske så sikker på at dersom man behandlet hodet før man i det hele tatt tenkte på en slankeoperasjon, så ville man få mange som faktisk takket nei til operasjon etterpå, og de som hadde latt seg operere uansett, de hadde fått en god start på sitt nye liv. Er det jeg som er dum, og tenker for enkelt, eller er det faktisk helsemyndighetene som tenker, eller handler helt feil?

All overvekt har en årsak. Årsaken er ikke alle de ekstra kiloene man bærer på. Vi har alle hver vår årsak, og årsaken sitter i hodet vårt. Ville det ikke ha vært fint og visst hvorfor du er overvektig. Det er ikke så enkelt som at du bare er veldig glad i mat, eller veldig glad i snop. Det er ofte mye mer underliggende enn det. Mange har stort utbytte av en operasjon, og i disse tilfellene, så er jeg utrolig glad på deres vegne. For mange andre, så kan det dreie seg om mer underliggende vansker som kan knytte seg til kropp, mat, selvbilde, og følelser. For alle disse så vil ikke en operasjon være løsningen. Man kan ikke operere bort problemer man sliter med. Problemene vil være der frem til du selv tar tak i de, og får den hjelpen du trenger. Jeg er ganske så sikker i min sak at dersom man hadde fått tilbud om profesjonell hjelp til det mentale,  før det overhodet var snakk om en slankeoperasjon, så er jeg sikker på at antall slankeoperasjoner ville blitt redusert veldig naturlig. Får man den hjelpen man trenger til å jobbe med hodet, så vil man også finne svarene, og få de riktige verktøyene som man trenger på veien til en bedre helse, og ett lettere liv.

Du kan lese hele artikkelen her : https://www.nrk.no/troms/_-man-erstatter-en-avhengighet-med-en-annen-1.13052879

Jeg er nok der at jeg stort sett aldri forlater huset uten makeup. Ikke at det må være så voldsomt, men jeg føler at jeg har behov for å friske opp ansiktet med litt farge. Jeg er nok der at jeg hadde følt meg litt ukomfortabel om jeg måtte dra til byen, eller til en avtale uten noe som helst sminke på. Bare å føle seg litt fresh, og velstelt, det er en god følelse. Naturlig er vakkert det, men akkurat i mitt ansikt, så føler jeg vel ett lite behov for å pynte litt opp 🙂  Det naturlige kan jeg være med på de dagene hvor jeg bare skal kose meg hjemme. Jeg må ikke ha sminke uansett liksom, jeg kan fint være ” naturlig ” når jeg ikke skal noe spesielt. På alle andre dager, da må jeg pynte på elendigheten som jeg pleier å si 🙂

Jeg er ingen verdensmester på sminke. Jeg legger den nok på den enkleste måten, men det fungerer fint for meg. Jeg har MANGE ganger prøvd å lære meg hvordan man kan legge øyenskyggen på ulike måter,. Jeg har gitt opp! Det som virker så lett når man får det forklart, det er borte vekk når jeg kommer hjem, og står foran speilet for å teste ut alt jeg har lært 🙁 Så da blir det til at jeg gjør det slik jeg alltid gjør det, legger en farge med øyenskygge på hele øyelokket. Får aldri til noe fancy, og flott, men samtidig, så er jeg fornøyd med det jeg får til, og kan.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er alltid nyskjerrig når det kommer til både hudpleie, og sminke. Jeg liker gode produkter. Jeg er nok litt kresen kanskje, eller jeg kjøper liksom ikke ” hva som helst.” Ofte blir det til at man finner sine favoritter både i hudpleie, og sminke, og jeg har absolutt mine. Jeg er ikke så opptatt av at alt må være i samme merket. Hudpleien jeg bruker er fra samme produsent, og der har jeg lagt min elsk på Mary Kay, men der er mange gode produkter der ute. Når det kommer til sminke, så bruker jeg litt forskjellig. Min favoritt øyenskygge kom fra Maybelline, en nydelig lilla, og den ” bodde ” jeg i. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i det å ” bo ” i noe man er veldig fornøyd med. Fargen var så lekker, og jeg fikk mange kommentarer på at jeg kledde den så godt. Men så skjer den store krisen! Produsenten slutter å produsere favoritten min! Jeg er straks tom for fargen, jeg får ikke tak i den noen steder, og da kommer panikken! Hva gjør jeg? Jeg har kavet rundt i alt av parfymerier uten hell. Jeg fant ikke en farge som lignet favoritten min en gang. At jeg kjente på småpanikken, det er ikke tull en gang. Veldig tilfeldig,så får jeg tips om å gå innom Inglot på Sørlandssenteret her jeg bor. Inglot var helt ukjent for meg, men jeg gikk innom, og der åpenbarte det seg en hel verden av sminke! Jeg tror ikke jeg har sett så mye flotte farger, og så mange muligheter når det kommer til sminke som dette. Jeg fant ikke noe som lignet på favorittfargen min her heller, men da må man jo tenke i andre baner, men problemet som da dukker opp er jo hva slags farger jeg egentlig passer. Etter en prat med en av de ansatte, så blir jeg fortalt at Inglot bla tilbyr veiledning, og på en slik veiledningstime, så kan man få hjelp til nettopp det jeg ønsket, nemlig å finne farger som passer meg, og som jeg trives med. Dette ville jeg prøve.

En veiledningstime hos Inglot koster 500 kr. Det som er ekstra flott med en slik veiledningstime er at når timen er over, så kan man velge seg ut produkter for samme beløpet som man betaler for timen. 500 kr kan man da velge seg produkter for, og når produktene heller ikke er dyre, så får man virkelig mye igjen for en  time med veiledning. Jeg trengte råd, så en slik veiledningstime var virkelig midt i blinken for meg. En time går fort, så det er lurt å tenke hva man ønsker hjelp til. En slik time er jo også fint å bestille visst man ønsker hjelp til legging av makeup, og der tror jeg mange er som meg at man godt kunne trenge litt veiledning. Det ser så lett ut, men i alle fall for meg, så er ikke alt like lett 🙂 Så det ble veiledningstime på meg. Nå hadde jeg muligheten til å få noen gode råd om farger som kler meg, og ikke minst prøve fargene for å se om jeg følte meg vel med de, så jeg bestilte time, og gledet meg stort. Jeg hadde på forhånd snakket med en ansatt på Inglot, så jeg visste at jeg ville få hjelp til akkurat det jeg ønsket.

Jeg gledet meg til timen, og jeg ble tilslutt veldig fornøyd! Litt rusk var det i starten da hun som skulle ha veiledningen nok ikke helt forstod hva jeg ønsket. Jeg fikk nok mer veiledning om hvordan jeg skulle legge øyenskyggene enn om farger, men dette ordnet Inglot veldig kjapt opp da jeg fortalte om skuffelsen. Jeg tror jeg sjeldent har opplevd en bedre kundeservice enn hva jeg gjorde her! Inglot viste virkelig at for de så er det kundene som skal stå i fokus, og jeg er helt imponert over hvordan de ryddet opp i misforståelsen, og ga meg det jeg egentlig hadde bestilt. Jeg fikk ny time uten kostnad, og jeg fikk tilbake pengene jeg hadde betalt for timen. Jeg tror det er mange som kan ha mye å lære av en så utrolig kundeservice som jeg opplevde her. Man følte seg ivaretatt som kunde, og man følte at man ble hørt, og forstått. Ingen tvil om at kunden, og kundeservice kommer først .Ikke at første timen på noen måte ikke var profesjonell, for det var den. For de som ønsker å lære å legge makeup, så lærer de virkelig det på en enkel, og gjennomførbar måte…men det var liksom ikke det jeg hadde bestilt, så da ble jeg veldig skuffet.

Jeg kom til ny time, og ble strålende fornøyd. Vi så på farger, jeg ble veiledet ut i fra øyenfarge, hva jeg likte, og hva som kan passe sammen. Vi prøvde farger, masse farger. Samtidig med at vi prøvde farger, så fanger man jo også opp en, og annen teknikk som man faktisk kan klare å gjøre selv hjemme. Elise hos Inglot viste meg en enkel teknikk, og jeg må ha det enkelt, og det var såpass enkelt at jeg følte det var noe jeg selv kunne klare. Etter timen hadde jeg to palletter med masse flotte farger som jeg gleder meg til å bruke! Slike palletter er utrolig smart. Da kan man samle for eksempel øyenskyggene, og unngå at de slenger løse opp i sminkevesken. Det ble ett godt utvalg av farger, og det ble også farger som jeg nok aldri selv hadde valgt om jeg bare hadde stått og sett på de, men som ble veldig fine når jeg fikk de på. Blant fargene så ble det ett par lilla som jeg elsker, det ble en del brunt, det ble også både grønt, blått, og en som vel var litt orange 🙂 Det er utrolig moro med farger, og jeg liker at øyenskygge synes, men at det likevel ikke er det første man ser 🙂 Jeg er heller ikke så redd for å bruke farge på øyenskyggen, og der er en hel, spennende verden av farger å velge blant. Nå har jeg ikke bare en favoritt øyenskygge, men mange 🙂 Nå har jeg en øyenskygge for enhver anledning, og for enhver dagsform 🙂 Bildet viser alle de lekre fargene jeg nå har å velge blant.

For meg var Inglot veldig ukjent da jeg ble tipset om butikken av en bekjent, men dette var virkelig ett hyggelig bekjentsskap! Inglot er opprinnelig fra Polen, og selskapet ble grunnlagt for over 30 år siden. Det var derimot først i 2006 at Inglot også begynte å gjøre seg kjent utenfor Polen, da med sin første butikk i Montreal i Canada. I dag har de over 600 butikker fordelt på 80 land, hvorav 6 av butikkene er her i Norge. Makeup’en produseres i EU, og 95 % produseres på egen fabrikk. Inglot har gode priser, og etter å ha prøvd øyenskyggene en stund nå, så er jeg veldig fornøyd med kvaliteten. Jeg bruker en primer under, og når jeg da legger øyenskyggen, så sitter den hele dagen! Jeg har ikke hatt behov for påfyll utover dagen, og når jeg fjerner den om kvelden, så er der fortsatt masse igjen 🙂 Jeg har ofte slitt med at øyenskygger ikke sitter, men det gjør disse, og en primer under gjør jo også at skyggen er lettere å legge, og at den sitter lengre. En pris på 65 kr stk er jo også en veldig god pris. Det er kun øyenskyggene jeg har prøvd til nå av Inglot sine produkter, men etter hvert så må jeg vel prøve rouge’en deres, og leppestiftene/ lipglossene, for her er der mye å velge blant! Her bør det være noe for alle 🙂

Takk til Inglot for super veiledning, og takk til Elise for hjelp til å finne mange flotte farger, både litt nøytrale, og en del spenstige 🙂 Selv om vi ikke er 18 år lengre, så er det ingen som sier at vi modne kvinner ikke liker å føle oss vakre, og velstelte. Det er sikkert mange som vegrer seg for å bestille en slik veiledningstime som jeg gjorde, men nå er det bare å trø utenfor komfortsonen din, for det gjør noe med selvfølelsen, og selvtilliten om man får pyntet litt på ” elendigheten.” Det trenger ikke være så mye som skal til før man føler seg litt mer vel, og den følelsen, den er så innmari god å kjenne på 🙂

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=47392249

Jeg skal til Syden…slik startet jeg et blogginnlegg helt på tampen av fjoråret. Jakten på en tur til varmere strøk skulle settes i gang, og det var vel sånn sett ikke så mye hurra over innlegget mitt. Ikke fordi jeg ikke vil til varmere strøk, men for meg er det ikke bare å reise. Der er en del hindringer på veien, og den første hindringen er egentlig å få fingeren ut, og bestille. Andre kunne nok ha gjort det, men der må jeg ha kontroll over situasjonen, og det tar tid, ofte veldig lang tid før jeg faktisk klarer å få bestilt turen. Når jeg skrev blogginnlegget på slutten av fjoråret, så var jeg egentlig på jakt etter noe litt sånn privat. Et sted hvor jeg kunne bade, og kose meg uten å tenke verken på store lymfebein, valker, eller grevinneheng. Valkene er en ting, grevinnehenget en annen, men det er definitivt lymfebeina som stopper meg for og kunne bade veldig nært mange andre. Jeg trives ikke med å vise de store tømmerstokkene av noen bein, og her går det på hva man jeg selv føler. Det hjelper liksom ikke hva alle andre sier når jeg har en stopper. En dag klarer jeg kanskje og ikke bry meg, men akkurat nå, så vil jeg ikke bade sammen med mange andre. Trist er det, og jeg vet jeg begrenser meg selv, men kanskje blir jeg tøffere med tiden.

Jeg jaktet altså på ett litt privat sted, og der er jo hoteller som har privat basseng til leiligheten. Det koster en del mer, men skal man til varmere strøk hvor sola definitivt varmer mer enn her hjemme, så er vel det å bade en del av turen? Ting tar tid for meg når det kommer til å bestille turer som også omhandler det å fly. Jeg er livredd for å fly, og jeg føler ikke akkurat at jeg blir bedre. Det er flyturen som er den største hindringen når jeg skal bestille turer. Å kjøre til Syden, det er liksom ikke helt aktuelt. Så jeg brukte tid, og jeg brukte masse tid på å lete, tenke, og vurdere. Alt var på tenkestadiet helt inntil jeg traff Hilde en dag på trening på Spring. Hun hadde lest blogginnlegget mitt, og synes det var så kjedelig at jeg aldri fikk badet når jeg var i Syden. Jeg har jo vært i Syden en del ganger, og jeg har vel så vidt badet, men ikke slik jeg egentlig skulle ha ønsket meg. Hilde hadde snakket med sin bror som har hus i Spania, og han synes også det var ille at jeg skulle ha det sånn når jeg først var i varmere strøk, så han ville gjerne leie oss huset sitt en uke, og huset har eget basseng!! Hvor fantastisk er ikke det? For noen fantastiske mennesker sier jeg bare! Jeg ble så utrolig glad, og ikke minst, så utrolig takknemlig! Så nå skal vi da til Syden. Vi skal til Spania i september, og skal til et sted som ligger i nærheten av Torrevieja. Temperaturen skal være bra, der er masse muligheter rundt stedet, og jeg skal endelig få bade i Syden 🙂

Jeg kjenner alltid litt på klumpen i magen når jeg tenker på at jeg skal til varmen. Det er da jeg skulle ønske at jeg var den type person som ikke brydde seg overhode om folk så på meg. Som overhodet ikke brydde seg om de ekstra kiloene, og bare kastet klærne slik man skal når man er i varmen. Jeg skulle ønske jeg kunne kle på meg badedrakt med stolthet, og bare kose meg i vannet… men sånn er ikke jeg. Jeg er full av beundring overfor de som går kledd akkurat sånn de føler for når de er i varmen. Tenk deg en god, og varm sommerdag, og så kan man liksom ikke kle seg helt slik temperaturen tilsier… ikke går jeg i shorts, ikke går jeg i annet enn lange skjørt, jeg har en sommerkjole, og ellers er det overdeler med 3/4 arm, og sommerbukser… med lange bein….Når min søster var overvektig, så brydde hun seg katta om andre, jeg beundret henne for det, men den holdningen har tydeligvis ikke gått i arv 🙁  Jeg er veldig glad i å bade, men er ikke like glad i å vise meg i badedrakt på stranda, men med privat basseng, så trenger jeg jo ikke å bry meg om andre enn meg selv! Privat basseng må jo være fantastisk for de av oss som elsker å bade, men gjerne kan være litt alene – helt fantastisk spør du meg! Dette må jo være løsningen på alle overvektiges problemer i forhold til det å bade, eller å vise seg i badedrakt foran en haug solhungrige turister ! Jeg mener fortsatt at dette må være toppen av lykke i Syden, men det koster, og det er jo heller ikke så mange leiligheter med eget basseng. Man kan få både tur, og godt med lommepenger for det kun oppholdet i en hotell leilighet med privat basseng  🙁  

Den største grunnen til at jeg alltid tidligere har utsatt, og utsatt å bestille tur,  er altså flyskrekken min. Jeg er LIVREDD for å fly, og jeg er i tillegg overvektig. Begge disse tingene er utfordrende. Flyskrekken min skal jeg skrive mer utfyllende om i ett senere innlegg. Jeg følte at jeg var blitt noe bedre når det kommer til redselen for å fly, at jeg var blitt mindre redd med årene, men der har jeg lurt meg selv trill rundt. Jeg tror jeg må innse at jeg bare blir verre, og verre. Jeg gruer meg lang tid i forveien. Nå som vi skal reise i september, så er det allerede en stund siden jeg begynte å grue meg til flyturen. Jeg kjenner denne ekle følelsen i magen, og den vinner jo kjapt over følelsen av at jeg nå snart skal kose meg i varmen, og bade i eget basseng….Det er ikke godt å ha det sånn. Jeg skulle jo bare glede meg nå, og gleden skulle ha overskygget det meste, men sånn er det ikke. Heldigvis så klarer jeg å slappe av når flyet lander, og ferien kan begynne. Jeg gruer meg ikke hele tiden til flyturen hjem, så akkurat det er jo veldig positivt. Jeg har hatt den beste flyskrekkteraputen til å prøve å få meg til og forstå hvordan alt det tekniske fungerer, og han har prøvd å få meg til å skjønne hvorfor jeg er redd. Han har gjort en god jobb, men ennå så bruker jeg masse energi på å fortelle meg selv at min siste dag er kommet hver gang jeg går om bord i et fly. Det er nesten så jeg tar farvel hver gang….en kan jo smile litt, men det er utrolig vondt å være så redd. Jeg hører etter på hver eneste lyd, og tror noe er galt…hver bevegelse flyet tar gjør meg redd… Likevel så må jeg fly . Jeg må fly for å komme meg noen steder. Jeg har sett det meste av Norge, og nabolandene med bil, og skal jeg se litt bredere, og videre, så må jeg opp i et fly. Det er noen forferdelige timer, men jeg har jo sånn sett kommet ned like hel hver gang, også den gangen piloten ikke ville lande på Kjevik, flyet hadde en helt sinnsyk turbulens, det tordnet, og det lynte, og flyet avbrøt likegodt landingen, og tok turen til Sandefjord. Aldri har vel en buss vært bedre å sitte på mellom Sandefjord, og Kristiansand enn da 🙂 Petter som er flyskrekkteraput har sagt at vi to skal prate sammen tett opptil flyturen. Helst skulle jeg hatt han med meg på turen. Det hadde faktisk hjulpet en del selv om det sikkert høres veldig rart ut. Min bedre halvdel elsker å fly, og kan ikke helt skjønne flyskrekken min uansett hvor mye han prøver. Jeg har prøvd sovetablett, og aldri har jeg vært så våken som da. Jeg har prøvd beroligende uten at jeg har blitt så mye mer rolig…alt går jo på dosering, men den biten, den er vanskelig. Helst vil jeg sove meg gjennom hele flyturen….

I september reiser vi til Spania, og når jeg bare kommer dit, så skal det bli en fantastisk uke…men der er noen utfordringer før det som jeg må igjennom. Tusen takk til Hilde, og broren hennes for at dere er så utrolig snille, og omtenksomme! I dag har jeg bestilt meg ny badedrakt. Jeg fant en rosa en som jeg har vært på jakt etter, men så spørs det om den passer. Den gamle, grønne fra Kappahl har hatt sin storhetstid, og skal nå få hvile. Den har hatt ett godt, og veldig slapt liv. Den er ikke akkurat jobbet mye i årenes løp 🙂 Har du noen gode råd som kan hjelpe meg mot flyskrekken, så tar jeg i mot alle med åpne armer!  Det er sikkert mange av dere som er redde i forkant av en flytur, hva gjør dere ? Legg gjerne igjen en kommentar, eller send meg ei melding 🙂 Jeg har vurdert hypnose, og en som da holder til i Oslo, men det får bli til neste år når vi faktisk skal på roadtrip til USA. Innen da må jeg ha kontroll på flyskrekken min…

For kort tid siden, så ble jeg oppringt av ukebladet KK, og vi som er kvinner, vi kjenner godt til KK 🙂 Ukebladet ønsket å lage en sak på hypnose, og journalisten hadde lest bloggen min, og da også innlegget som jeg skrev for litt siden om nettopp hypnose, og mine erfaringer rundt det. Det var utrolig moro, og stor stas å bli oppringt av KK sin journalist, og for meg betyr det masse å få snakke om, og få sette fokus på en ting jeg virkelig brenner for. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på hypnose, men på det mentale. Jeg trodde det artikkelen skulle være om hypnose for ulike utfordringer, og at jeg var en av flere, men artikkelen hadde fokus på mine erfaringer, og tanker rundt det. Jeg er som jeg har skrevet tidligere, en veldig åpen person, og jeg har stor tro på hypnose for å flytte fokus. Der, og da når jeg prøvde hypnose, så trodde jeg vel at kiloene skulle rase av, men det var vel før realisten i meg kom frem, og fikk slått litt fornuft i meg 🙂

Jeg er stolt over artikkelen som stod på trykk på KK sin nettside på søndag, og jeg er innmari glad for at KK setter ett enormt viktig fokus, nemlig på hvor viktig den mentale biten er i en livsstilsendringsprosess. Jeg har ikke tro på at hypnose ene, og alene kan gjøre deg slank, men den kan gi deg en viktig starthjelp. Jeg legger ut linken til artikkelen som stod på trykk i KK, så kan du jo lese litt om både mine erfaringer, og tanker, og du kan lese hva psykologer som bla driver med hypnose mener. Jeg blir så uendelig glad når jeg leser at fagfolk ser at det mentale må komme først, og jeg blir så glad når fagfolk er enig i mine meninger rundt dette!

http://www.kk.no/helse-kosthold-trening/heidi-46-tok-hypnose-mot-overvekt-39682

Sigurd Stubsjøen som er psykologen som er blitt intervjuet i artikkelen, han sier noe som er så utrolig viktig : ” Vi må sette en strek over det som har vært for å komme videre .” Vi vil aldri klare en varig vektnedgang om man ikke lar fortiden ligge, og kun har fokus på fremtiden. Det som har vært, har vært, det kan ingen gjøre noe som helst med, uansett hvor gjerne vi vil. Vi vil aldri klare å gå de viktige skrittene, og vinne den viktige kampen om man ikke lar være å tenke på alt man har gjort galt før, og hvor mange ganger man har feilet. Alle feilene vi har gjort i mange år, de har også lært oss en del som vi kan ta med oss videre – vi vet hvilke feil vi ikke skal gjøre igjen. Stubsjøen sier det jeg har skrevet så mange ganger i bloggen min : Mental jobbing, og mental hjelp er det som skal til for å klare å knekke koden til vektnedgang. Uten å vite hvorfor du veier så mye som du gjør, hvorfor du spiser på følelser, og hvorfor du tar valgene du gjør, så vil du fortsette å gå opp, og ned i vekt som en jojo, du vil fortsette å snakke deg selv ned, og du vil fortsette å føle deg mislykket….

Vi er i gang med august måned. Ferien er for mange slutt, og for andre nærmer den seg slutten. La august være din måned. La august være måneden hvor du tar de riktige valgene, og de riktige grepene. Start med hodet. Hypnose kan være til hjelp, men jeg har like mye tro på terapi, og/eller coaching. Få tak i en kognetiv teraput, eller en skikkelig god coach. Trenger du hjelp med navn til en god coach, så kan jeg hjelpe deg. HYpnotisøren som jeg brukte kommer til Kristiansand i august om noen ønsker å komme i kontakt med han. Kognetiv terapi har jeg vedlig stor tro på, og den hjelpen fikk jeg i det offentlige hjelpeapparatet. 22.august starter overvektsgruppen opp med treninger igjen i Kristiansand – nå har du muligheten. Du kan ikke forandre fortiden, men du kan forandre fremtiden!

I helgen traff jeg på ei jeg gikk en del sammen med for noen år tilbake. Også hun er overvektig, og har slitt med vekta i alle år. Tidligere trente vi litt sammen, men det rant ut i sanden, og ingen av oss oppnådde de store resultatene, men vi gjorde ett tappert forsøk en periode. Jeg har prøvd å sende henne meldinger for å høre om treningsgruppen vår for overvektige kanskje kunne være interessant for henne, og hele tiden fikk jeg til svar … snart er jeg klar… jeg skal bare…jeg må bare. Alle kjenner vi til disse unnskyldningene. Det er helt utrolig hvor mange unnskyldninger som kommer på løpende bånd ut av munnen vår. Jeg har noen ganger lurt på hvordan det er mulig å komme på så mye pisspreik i løpet av så kort tid. Selv synes man jo at unnskyldningene er både veldig gode, og veldig troverdige. Med slike unnskyldninger, så skjønner jo liksom alle at man ikke har tid til å trene, eller være aktiv. I tillegg til sykt dårlige unnskyldninger, så har man vel også en tendens til å sette alle andre foran seg selv, i alle fall var jeg veldig flink til det. Jeg lot meg dra i alle kanter, og jeg trodde vel til tider at uten meg til å ordne, og styre, så raste verden sammen. Jeg var liksom limet som kunne alt, og ordnet alt, og det var lite tid til Heidi, og når alle andre var prioritert, så hadde man ofte ikke så mye krutt igjen. Man så kanskje ikke at trening, og fysisk aktivitet ga nettopp nytt krutt, og ny energi.

Når jeg traff min gamle venninne igjen på gata, så lyste det dårlig samvittighet lang vei. Hadde hun ikke gått rett på meg, så hadde hun garantert gått lange omveier for ikke å møte på meg. Før jeg omtrent hadde fått sagt hei, så kom alle unnskyldningene på løpende bånd på hvorfor hun ikke hadde fått startet å trene : mangel på barnevakt, mangel på energi etter jobb, mye syk, barn som hadde vært syke, dårlig tilgang på bil akkurat når treningene var, mye jobb med seg hjem, legging av barn – listen var mye lengre enn dette. Jeg stod bare og lyttet, og lot henne unnskylde seg ferdig. Jeg kjente igjen mange av unnskyldningene. Mange av disse har jeg også servert en haug av ganger, men jeg vet nå at de fleste bare er unnskyldninger fordi man ikke kan komme seg opp av og stolen, og ta tak. Man klarer ikke å sparke seg selv i rompa, man klarer ikke ta seg selv i nakken. Dette har jeg svart belte i, og jeg kunne nesten ha skrevet en hel bok om alt jeg har brukt som unnskyldninger. Likevel følte jeg det ikke riktig at hun skulle stå der, og unnskylde seg til meg. Det var ikke jeg som skulle ha alle unnskyldningene, dette var ting hun sånn sette burde tatt opp med seg selv. Det er ikke meg det går ut over at hun ikke klarer å komme i gang med endringene, men hun selv. Jeg vet hvordan man sliter med samvittigheten når man vil, men ikke får det til. Jeg vet hva det koster når ting ikke går som planlagt, og man mislykkes gang på gang. Samtidig er det ingen andre enn deg selv som kan snu ting. Det er en selv som må ville.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var vondt å høre min tidligere venninne unnskylde seg, og det var vondt å føle at hun måtte det overfor meg. Hun hadde kjøpt is da hun møtte meg, og også det følte hun at hun måtte unnskylde… det var så varmt, så jeg måtte bare sa hun. Det er da lov å spise is – hvorfor unnskylde seg? Samtalen ble nok litt enveis, men jeg fikk da sagt at hun var velkommen i treningsgruppen når hun fant ut at hun ønsket å prioritere seg selv litt, og når hun følte at hun var klar for det. Man får det meste til om man virkelig ønsker det…. Hele tiden mens vi snakket, så stod hun å dro i overdelen som sikkert var noe trang. Hun målte meg opp, og ned, og kommenterte lavt at hun så at treningen hadde gitt meg resultater. Det satt langt inne, men jeg hadde på ingen måte forventet at hun skulle ha kommentert det, og jeg så hun slet veldig da hun sa det. Det var sikkert vondt å se andre kanskje er på vei til å oppnå det man selv ønsker. Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Det er i perioder ikke så lett å glede seg over andres medgang, i alle fall ikke når man så gjerne skulle ha vært der selv. Det har vært mange tunge stunder når personer rundt meg har oppnådd vektnedgang, eller vært flinke til å ta grep. Man vil glede seg på deres vegne, men det er samtidig litt vondt når man så gjerne skulle oppnådd det samme. Det er ikke pent en plass å være misunnelig, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært det både en, og flere ganger … men likevel kan jeg vel ikke ha trodd godt nok om meg selv siden jeg ikke brukte det til inspirasjon, og tok grep.

Etter at treningsgruppen for overvektige ble startet, så er det flere jeg møter som oser av dårlig samvittighet, og som føler en trang til å unnskylde seg fordi de ikke er med. Dette kommer nesten før man har startet en samtale, og jeg prater ikke om treningsgruppen om ikke de jeg møter spør, og jeg har en del andre ting jeg gjerne prater om 🙂 Jeg har da ingen rett til å la andre få dårlig samvittighet fordi de ikke trener, så da er det synd at en del føler det sånn når vi treffes. Hva hver enkelt gjør i sin hverdag er noe jeg ikke har noe som helst med. Valgene vi møter er våre egne, og hvordan vi velger, er opptil en selv. Jeg har jo helt klart et ønske om at overvektige ser den fantastiske muligheten de har her i Kristiansand til å kunne trene med mennesker i samme situasjon, og som alle har samme målet, men jeg skal ikke tvinge dette på noen, og jeg driver ikke med moralpreken om jeg treffer overvektige som ikke er med i treningsgruppen.

I dag banker august på døren, og hverdagen begynner etter hvert for de fleste, og det en gyllen mulighet til å sette seg mål. Man må jo ikke vente til ferien er over, men vi er litt sånn vi mennesker at vi gjerne synes visse tider passer bedre til en ny start enn andre, ferieslutt, og skolestart er en av de 🙂 Alle unnskyldningene bør kastes på båten. Det er så mye bedre å si til seg selv hva som egentlig er årsaken til at man ikke klarer å bli mer aktiv. Ingen tror på unnskyldningene våre likevel, så man kan jo starte med sannheten. Om man innser hva som er den egentlige årsaken, så er det så mye lettere å ta grep. Det man vil får man som regel til, og de som er sååå slitne etter jobb at man overhode ikke orker å trene, så kan jeg fortelle at treningen gir deg så mye ny energi at du kommer på jobb dagen etter med batterier som er fulladet 🙂 Barn kan mannen legge når du trener, eller er du alene, så vil garantert familie, eller venner stille opp slik at du kan gjøre noe som er godt for deg selv ett par, tre ganger i uken. Å trene er både tøft, og hardt, spesielt i starten, men man blir fort i bedre form, og merker at man mestrer . Jeg har mange ganger trodd at instruktørene har mistet all fornuft når de kjører oss så hardt som de gjør. Jeg har mange ganger trodd at de ikke helt ser hvilke begrensninger vi har, og hvor mange ekstra kilo vi bærer på. Jeg har nesten vært sint i blant fordi jeg har trodd at helsen vår nesten har stått på spill, men vi klarer, og vi mestrer, og for hvert lille fremskritt, så gir det den beste følelsen. Jeg kan ikke beskrive hvordan det føltes når jeg faktisk innså at jeg kunne løpe, eller gleden jeg følte når jeg innså at jeg kunne både hoppe, stå i planken og mountain climbe. Jeg hadde aldri våget å tro at jeg skulle gjøre disse tingene, og når jeg forsøker, så mestrer jeg!! Det er så fantastisk å føle på at kroppen tar meg raskere fremover når jeg er ute og går, og når jeg går opp bakker, og trapper uten å puste som en hvalross, og må stoppe for hvert skritt omtrent. Jeg har nok vært flink til å begrense meg selv, og tro jeg ikke kan fordi jeg er stor, men det hjelper godt på når kroppen faktisk forteller meg at den har det mye bedre nå enn hva den hadde før 🙂 Jeg har en lang vei igjen å gå. Jeg har ennå altfor mange ekstra kilo, men jeg er på vei, og dårlige unnskyldninger er ikke lengre en del av meg. De dukker opp, men det er vel den eneste gangen jeg slår brutalt tilbake 🙂

Jeg kjører ikke karuseller, jeg er livredd for å fly,  jeg hater å gå om bord i båter , jeg hater at båten kanskje legger til en plass hvor det er vanskelig å komme i land, hater strender med mye folk, hater svømmehaller, hater tynne plaststoler, hater å gå over broer hvor plankene har sett sine beste dager, eller som jeg ikke ser er bunnsolide  – listen kunne sikkert vært mye lengre. Tidligere så tenkte jeg også at treningstimer som jeg er med på i dag ikke var mulig å gjennomføre, hjertet kunne jo stoppe! Jeg drømmer om å vandre i fjellet, noe jeg til nå ikke har gjort fordi jeg tror at jeg kanskje ikke hadde orket. Jeg tenker ikke at man selv bestemmer etappene…nå vet jeg at jeg skal vandre i fjellet, og det blir nok ikke så lenge til 🙂 Jeg har aldri opplevd å sitte fast i en karusell, eller at båten jeg er i har sunket pga meg, jeg kommer meg alltid i land, jeg har ikke ødelagt en eneste stol, og broene kommer jeg alltid over uten å ødelegge en eneste planke….så hvorfor begrenser vi oss selv hele tiden? At jeg ikke skal sykle Kristiansand-Hovden, eller løpe maraton… slike ting begrenser seg naturlig  akkurat nå, og jeg skal heller aldri gjøre det, men hva med alt dette andre? Vi kan mer enn vi tror. Vi må bare slutte å begrense oss selv hele tiden. Vi må slutte å tro visst vi ikke vet. Jeg har trent timer jeg aldri trodde at jeg kunne klare – jeg hoppet, jeg klatret, og jeg beviste for meg selv at ting jeg så på som umulig rett og slett var mulig! For en seier! Jeg tror fortsatt jeg venter litt med karuseller, men jeg skal være klar om jeg en gang får barnebarn, men jeg skal absolutt jobbe masse med at vekten ikke skal få begrense meg så mye som den gjør i dag. Istedenfor å si kan ikke, og vil ikke, så skal jeg bli mye flinkere til å si at jeg kan, og jeg vil…

Jeg har ikke alltid vært like flink til å ta vare på meg selv, i alle fall ikke når det kommer til vekten, og tid til meg selv.
Det er mye man angrer på, og det er mye man så gjerne skulle ha gjort annerledes. Likevel nytter det ikke å se tilbake, og dvele ved det som har passert, men heller se fremover. Man kan ikke forandre fortiden, men man kan alltid få en ny start. Det er aldri for sent å gjøre noe, og det er uendelig godt å tenke på. Jeg har heller ikke alltid vært så flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre har alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv når andre hadde fått den tiden de trengte. For meg er det viktig at de nær meg har det bra, og det er godt at jeg endelig har innsett at man fint kan kombinere dette. Nå er jeg flink til å ha litt Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det!

På en del områder, så har jeg vært innmari flink til å ta vare på meg selv. Det er jo sånn at jeg noen ganger tenker hvorfor jeg er så innmari flink på noen områder, men ikke på andre. Hvorfor klarer jeg å prioritere en del ting jeg synes er viktig, men ikke andre? Svaret er selvsagt at en del ting er lettere å ha fokus på enn andre. En del ting er lettere å gjøre grundig enn andre. Noe krever ikke en like stor innsats. Det er nesten litt veldig irriterende å ha stålkontroll på noen områder, men ikke på andre som kanskje er langt mer viktigere. Samtidig er det godt at man har områder hvor man er innmari flink. At jeg har en stor interesse for klær, for tilbehør, og også for interiør, det har jeg skrevet mye om på bloggen, men jeg har også ett annet stort interesseområde hvor jeg selv må innrømme at jeg er utrolig flink, noe jeg har vært i mange år, og det er hudpleie.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen nok kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Venninnene mine delte egentlig ikke denne interessen. Kanskje var det spennende å legge en maske på en jentekveld i blant, men at jeg gadd å ” stresse ” morgen, og kveld, det var det ikke mange som skjønte. Også i dag er det veldig mange som ikke helt skjønner at jeg gidder, men jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min. Da ble det serum under kremer morgen, og kveld. Da ble det øyekrem, og øyeserum. Jeg har vært flink til å ta vare på hendene med håndskrubb, og håndkrem, og føttene likeså. Jeg har prioritert å ta fotpleie hos fotteraputer, så egenpleie, det har alltid vært viktig.

For meg er det ikke noe stress å rense huden. Det er gjort på 1,2,3. Det handler bare om å komme inn i en rutine. Jeg tror ikke man i en alder av for eksempel 46 år kan fjerne rynker ved å starte med diverse øyekremer, eller kremer, men jeg tror man tilfører huden viktig fuktighet. Samtidig er jeg veldig sikker på at om man starter tidlig med å ta vare på huden, så kan man unngå at både rynker, og disse berømte linjene kommer tidligere enn man ønsker. Dessuten er det jo fint og kunne ha en frisk, og fin hud. Huden trenger fuktighet, og den trenger å bli tatt vare på. Det gjør godt å kjenne en nyrenset hud, eller hender som føles myke som silke, og det og unne seg litt fotpleie i blant, det er som å gå på skyer etterpå. Vi er nok minst flinke til å tenke på føttene våre. Føttene som skal følge oss hele livet, bære oss hele livet, det er vel nettopp de som er minst prioritert.

Jeg har prøvd mye produkter opp igjennom, og når man har prøvd en del over noen år, så finner man sine favoritter. Jeg har flere merker jeg liker veldig godt, og det hender jeg bytter litt da huden har gått av nettopp det. Ett av merkene jeg er strålende fornøyd med, det er utvilsomt hudpleieproduktene til Mary Kay. Sminken er også utrolig bra, i alle fall de produktene som jeg har prøvd, og lagt min elsk på. Jeg husker jeg fikk en gave fra min skolevenninne, Ellen da hun kom hjem fra et år i USA, det var Mary Kay produkter. Da føltes det så eksklusivt, for man fikk vel neppe Mary Kay her i Norge tilbake på tidlig 90 tall. Så allerede da fikk jeg mitt første møte med Mary Kay. Så har jeg litt til, og fra brukt disse produktene. Disse er ikke å få kjøpt i butikker, så her må man kjøpe via konsulenter som driver med dette. Som regel er ikke det noe problem, for der er blitt mange av de etter hvert. Jeg er så fornøyd med produktene at jeg nylig sa ja til å starte opp som konsulent selv. Mest for min egen del i første omgang, og også for å kunne hjelpe venner, og bekjente som også bruker produktene.

Det er aldri for sent å starte å ta vare på huden. Huden trenger pleie, og den trenger fuktighet i form av en dag, og nattkrem, eller en krem man kan bruke både natt, og dag. Det er ikke stress å rense huden. Det er gjort på ett lite øyeblikk. En av mine rensefavoritter er rensekremen TimeWise som er ett 3 i 1 produkt. Det betyr at det er kun denne rensen man trenger, man trenger ingen toner. Man skal bare påføre kremen, ta bort med vann, og så er huden klar for en god krem. Mary Kay sin TimeWise moisturizer er en utrolig god krem som man kan bruke både dag, og natt, så egentlig trenger man kun 2 produkter for å ta vare på huden – genialt! Her snakker vi også aldrings forebyggende hudpleie. En STOR favoritt! To produkter klarer man også å forholde seg til – det er ikke stress overhode 🙂 Så kan man jo bruke serumer under om man ønsker. Jeg gjør det, men har man liksom latt huden seile litt sin egen sjø en stund, så kan det være lurt å starte med en rens, og en god ansikstkrem. Har man passert 50, eller trenger masse fuktighet, så har også Mary Kay en nydelig serie som heter TimeWise repair. TimeWise er virkelig en serie å anbefale. Noen har følsom hud, og har kanskje prøvd mye. Der er egne serier som er tilpasset for følsom hud i Mary Kay som jeg vet mange er utrolig fornøyd med, og der er en egen serie for hud som er plaget med akne. Så der er egentlig noe for alle hudtyper, også helt unge, så alle hudtyper kan få hjelp 🙂

Hudpleien til Mary Kay er utvilsomt en av grunnene til at jeg startet opp som konsulent, men det produktet jeg vel aller først la min elsk på, og som jeg bare elsker så høyt, det er håndpleiesettet deres! Satin hands heter det, og vil man ha silkemyke hender, så får man nettopp det 🙂 Jeg har i perioder litt tørre hender, og det var da jeg fikk prøve dette håndsettet. Jeg er litt sånn at jeg tror det ikke før jeg får se det, og det gjaldt absolutt her også. Håndsettet består av tre deler: en krem/lotion som du smører på som skal mykne hendene dine, så en skrubb som du skrubber godt inn…deretter skyller du hendene i vann, og etter å ha skylt hendene dine, så kjenner du at hendene blir silkemyke. Du avslutter selvsagt med håndkremen, og jeg skal love deg at du vil føle en nydelig, silkemyk følelse. Den er så god å kjenne på. Det er så hendene smiler 🙂 En god venn av oss, en mann altså, han syntes vi damer tok litt av når det kom til dette håndsettet, så han sa seg villig til å prøve. Han hadde virkelig mannehender som absolutt trengte pleie, og fuktighet, og etter å ha prøvd dette noen ganger, så skal jeg love deg at han fortsatte 🙂 Han er nå en fast bruker, og har fått myke, fine hender 🙂 Også en slik håndpleie er gjort på et øyeblikk.

I dag hadde jeg lyst til å skrive litt om egenpleie, for det er så viktig. Det er viktig for kroppen, for huden, og for hele deg. Det som mange ser på som tull, og stress, det er det stikk motsatte. Jeg har skrevet om mine favorittprodukter når det kommer til hud, og håndpleie, og plutselig, så kommer det mer om disse tingene. Jeg har vært innmari flink på hudpleie, og jeg er glad for det i dag. Jeg har også en datter som er like flink som moren sin, og hun har nok fått det inn med morsmelka. Det er viktig at man allerede som ung begynner å tenke på huden, og der er mange gode produkter også til ung hud på markedet. Jeg skulle nok vært like flink til å tenke på trening, og vekt som jeg har vært på hudpleie opp igjennom, men nytter lite å dvele ved de tingene. Man må heller være fornøyd med de tingene man er flink på. Man er altfor flink til å fokusere på alt man ikke klarer. Når det gjelder huden din, så er det aldri for sent, og huden din både fortjener det, og trenger å bli tatt vare på. Jeg gir deg gjerne noen gode råd om du trenger 🙂 HUSK : Du fortjener det!!  Produktene kan jeg virkelig stå inne for. Det sier litt om produktene når de også har fornøydhets garanti 🙂 Det er tid for litt egenpleie her. Søndag er dagen for ansiktsmaske, fotbad, og en god håndpleie 🙂 Nyt søndagen!!

Jeg innrømmer det gjerne : Jeg elsker å være harry på noen områder. Sånn i det daglige, så føler jeg meg ikke særlig harry, men jeg synes det er veldig ålreit å dra på harrytur til Sverige for å handle billige matvarer, og ikke minst billig Pepsi Max 🙂 Min store avhengighet er langt billigere i vårt kjære naboland enn her hjemme, så når vi først er harry, så er vi harry – da stapper vi bilen full av godsaker, og er vi ekstra harry, så plasserer vi det i hengeren om den er med 🙂 Vennene våre smiler når vi drar avgårde på harrytur, og egentlig smiler vi selv også, for vi føler oss skikkelig harry, men er veldig komfortabel med akkurat den følelsen 🙂 Nå skal det sies at vi aldri drar til Sverige kun for en harrytur. Mine svigerforeldre bor i Vestfold, og da er det ikke lange biten med ferja over til landet hvor vi valfarter for å gjøre de gode kjøpene. Selv om kronekursen tilsier at den svenske kronen ikke er så lav som før, så er det likevel mye som er langt billigere i Sverige enn her.

Jeg er veldig komfortabel med å være norsk på harrytur på svenskegrensen, og innrømmer gjerne at jeg er en av de liksom, men den ultimate harry faktoren er ikke svenskegrensa, og Nordbysenteret. Den ultimate harry faktoren, den får man først når man kjører til Varberg med en ting for øyet : Ullared! Ullared er en opplevelse, og jeg elsker Ullared 🙂 Noen har nok mer enn nok med å se tv serien om Sveriges største varehus, og noen orker nok ikke det en gang. Jeg tar det enda lengre, jeg reiser mer enn gjerne til Ullared, og fyller handlekurven min med masse nødvendige ting, og en hel haug som er helt unødvendig 🙂 Jeg nyter å være harry i noen timer sammen med en mengde Ullared veteraner, og endel nykommere. Selv er jeg kanskje midt i mellom. Jeg vet hvor det meste er, og jeg klarer fint å orientere meg. Det har blitt noen turer til Ullared de siste årene, og selv om de stadig bygger ut, og forandrer, så begynner jeg å bli varm i trøya 🙂 Også min bedre halvdel liker seg på Ullared, og koser seg i friluftsavdelingen, bilpleieavdelingen, og i filmavdelingen 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nærmere ultraharry enn Ullared kommer man neppe. Her er harryfaktoren høy der man vandrer rundt i det evigstore butikklokalet. Man ser at de fleste vet hva de skal ha, damene løper rundt med ville blikk, og løper sikksakk med handlevognene. Det er bare å skygge bane når de erfarne Ullared damene kommer løpende så vognhjulene skriker! Damene kan virkelig shoppe, og har mer enn en kurv. Er familien med, så har alle en kurv hver som fylles til randen. Her lesser man opp med fryseposer, skyllemiddel, hårprodukter, barberskum, og klær til liten, og stor. Her selges mye belter, bh’er og sokker. Det selges tonnevis av fryseposer, og aluminiumsfolie. Noen forskremte menn tvinges til å passe klær … svetten renner, og panikken brer seg. Håpet er at klærne passer – de klarer ikke en runde nr.2! Mannfolka vokter vognene mens damene løper med ville blikk, og tror at det straks er slutt på både fryseposer, og folie. Er mannfolka ekstra heldige, så får de slappe av i Sportsbaren mens damene shopper. Unger skriker, og mange går seg vill. Stadig er det etterlysninger over høytaleren. Trengselen er stor, og man bør ha en god reiseforsikring, for at man blir nedkjørt av en handlevogn, eller flere, den er absolutt til stede.

Denne uken var vi på Ullared igjen. Midt i juli, og i fellesferien. Galskap kanskje, men vi har vært på Ullared ett par ganger før i juli, og det har vært helt ålreit. Kommer man noen timer etter de har åpnet, så er det som regel ikke kø for å komme inn. De mest erfarne Ullared veteranene, de har jo stått i kø ett par timer om morraen før å være sikre på å komme inn når de åpner. Køene kan være evig lange. Vi har aldri hatt kø, men problemet har jo ofte vært og fått parkeringsplass. Det er 3000 parkeringsplasser i direkte tilknytning til varehuset, så her er det kamp om plassene. Man kjører rundt, og rundt, og jeg som ikke alltid har verdens beste tålmodighet, jeg klarer fint å kjøre rundt, og rundt i 20-30 minutter før det åpenbarer seg en parkeringsplass. Ofte er det kamp om hver eneste en. Har man først fått parkeringsplass, så har det alltid vært straka vegen inn i varehuset, men ikke denne gangen…denne gangen var det sperret av foran inngangen, og vi måtte stå i den berømte Ullared køen, den køen man ser på tv, den som strekker seg rundt hele området, og litt til…da ville jeg egentlig bare snu, men hadde man kjørt så langt, så måtte man jo komme seg inn, så det var bare å smøre på seg masse positivitet, og tråkke køen sammen med en haug av svensker, og noen nordmenn. Innimellom den lange køraden, så løp tv teamet som lager ny sesong av tv serien om varehuset. Da var det best å skygge unna når man så at de nærmet seg. Jeg fryder meg glugg når jeg ser tv serien, og er helt fascinert over alle Ullared  veteranene man møter i serien, men jeg føler vel ikke helt ennå for å være en av dem 🙂 Det er ingen tvil om at det er veldig mange nordmenn som tar turen. Svenskene kaller oss nordmenn harry som valfarter til grensen for å handle. Jeg vet ikke hva svenskene kaller seg selv der de valfarter i enorme mengder til Ullared hele året 🙂

Inne i varehuset er det ikke bare billige varer mange jakter på. Det er nok like mange som jakter på tv seriens store helter: Morgan, og Ola Conni, og kanskje er man også heldige og treffer sjefen sjøl, Jan. Disse er blitt skikkelig kjendiser, og Morgan mener jo selv at han er blitt et ikon nå 🙂 De hadde alle sammen en vanlig dag i varehuset når vi var der. De kjørte traller, og plasserte varer, mens sjefen sjøl vandret rundt med tv teamet hengende på både foran, og bak. Alle skulle ha sin del av de, og man kunne se at det sliter på å være kjendis. Man kunne se at de var slitne, og man kunne se at de klistret på seg et smil i det bildet ble tatt. Om dere lurer på om jeg var en av de som bare måtte ha  en selfie sammen med de, så må jeg skuffe dere der 🙂

Sverige må være ett av de dårligste landene på stormote. Hvor kjøper store, svenske kvinner klærne sine? Jeg har vært mye rundt i Sverige, og har alltid stormote som et shoppingønske, men jeg blir alltid like skuffet. Foruten ZIZZI, og en stormote butikk på Nordby senteret, så finner ikke jeg en eneste stormotebutikk. Ullared har en egen stormote avdeling, men jeg har sjeldent  funnet noe av interesse. Mye kjedelig synes jeg, men ofte har det vært en del fine ytterjakker. Denne gangen ble jeg positivt overrasket. Jeg synes avdelingen hadde blitt større, og der var mer fine klær enn før. Mye hadde feil lengde i forhold til mine ønsker, men for dere som liker litt kortere topper enn meg, så vil dere kunne finne en del fint, og rimelig. For min del, så ble det jakker…igjen 🙂 Jeg våger ikke telle hvor mye jakker jeg har, men det er ganske så mange..men jeg bruker dem også. Når man får en fin vinterjakke til 400 kr, og en høstjakke til 300 kr, så går ikke jeg forbi. Høstjakken skulle både puste, og være vanntett, men av erfaring, så tror jeg man skal ta akkurat det med en klype salt 🙂 At det er kvalitet av ypperste klasse, det er det ikke, men om det er kjekt med en fin høstjakke på en tørr dag, så er det bare å kjøpe. Her teller nok utseende litt mer enn kvalitet 🙂 En tunika ble også med hjem i posene. Størrelsesmessig, så tror jeg nok du må gå opp på de fleste plaggene i forhold til hva du normalt bruker. De fleste plaggene er nok mindre enn størrelsen skulle tilsi, men ta deg tid til å prøve, for noen kan også være motsatt. Passform har vel ikke alltid stått i høysetet for Ullared designerne 🙂

Det ble både fryseposer, skyllemiddel, interiør, og en haug andre ting med i bilen etter noen timer i harryparadis. Store, fine og gule handleposer stappfulle med varer, og jeg er en ny Ullared opplevelse rikere 🙂 At det er harry å være på Ullared, det lever jeg godt med, og jeg koser meg med å være ultraharry i noen små øyeblikk.. 

Dette har vært ei god uke. Livet er fortsatt en berg, og dalbane etter at vi mistet vår store kjærlighet, Dean, men jeg merker at jeg takler alt på en annen måte. Når dagene er ekstra tunge, så er jeg ekstra bevisst på å gjøre gode ting, og denne uken har vært ei uke fylt med nettopp masse gode ting. Det har vært ei litt sånn historisk uke. Ei uke hvor egentlig store deler av taket burde fått masse fine kryss. Jeg har tråkket veldig utenfor komfortsonen min denne uken, og det med en veldig god følelse faktisk. En såpass god følelse at jeg allerede vet at dette skal jeg gjøre igjen både en, og flere ganger. Jeg er stolt, og jeg er innmari glad. Noen vil sikkert le når jeg forteller om min historiske uke, men for meg er dette ett stort steg, og ett stort steg i en veldig riktig retning. Denne uken her har jeg nemlig gått i skjørt, og det har jeg ikke gjort på evigheter! Jeg har jo gått i skjørt ved noen anledninger, men da har det vært brylluper, eller anledninger hvor det faktisk kreves at man går i skjørt, eller kjole. Jeg har to utrolig pene drakter med skjørt, korsett, og jakke som Snefrid Linge ved Snefrids Hus har designet, og sydd til meg, og når jeg har disse på, så føler jeg meg virkelig fin. Utenom å pynte seg til større anledninger, så bor jeg i bukser, året rundt, i alle fall inntil denne uken her 🙂

For kort tid siden, så gikk jeg faktisk til innkjøp av skjørt. Hvem hadde vel trodd? Jeg har vel vært ganske klar i talen min om at jeg aldri skal gå i skjørt i hverdagen. altså sånn i det daglige. Det er KUN ved helt spesielle anledninger. Jeg er jo veldig opptatt av klær, så også med anledninger hvor man må pynte seg, men ikke nødvendigvis i skjørt, eller kjole, så tropper jeg opp i bukser, og da i finbuksene mine som er til disse litt spesielle anledningene. Jeg eier ikke et eneste skjørt, og har ikke eid et skjørt på så lenge jeg kan huske. Min vegring mot skjørt går på at jeg er livredd for at de fine, tykke årene mine som pynter så fint opp lårene mine, at de skal bli synlige. Jeg hater disse årene selv om jeg kanskje ser de mer enn hva andre gjør. NÅ skal jeg faktisk i høst få fjernet disse vakre, tykke årene, i alle fall på det ene beinet, men det hjelper lite sånn skjørtmessig. Vegringen mot skjørt går også på at jeg ikke vil vise beina mine. De skal egentlig kun vises bak hjemmets fire vegger. Så er det jo også disse kompresjonsstrømpene da. Hvor vakkert er det med slike strømper til skjørt, og kanskje ser det også bittelitt rart ut med skjørt, støttestrømper, og sandaler. Så nå vet dere hvorfor jeg ikke har gått med skjørt. Jeg tenker ikke særlig fornuftig. Det innrømmer jeg glatt. Jeg burde selvsagt ha tenkt at det finnes skjørt hvor de vakre årene ikke vises igjennom. Jeg burde ha skjønt at det finnes skjørt som er fotside, og jeg burde ha brydd meg en lang marsj om noen skulle reagere på at jeg har støttestrømper til skjørt…men fornuften har sklidd helt ut av mitt hodet…men på mitt første besøk på Nais i Lyngdal, så kjøpte jeg skjørt! Jeg trodde hele verden var gal! Hva? Skjørt? Jeg ? Her var det noe som ikke helt stemte…fra å si høyt nei til skjørt, så sa jeg ja til å prøve, og sannelig følte jeg meg såpass fin at det ble med meg hjem i handleposen 🙂 En ting er jo for så vidt å ha det med seg hjem. Ett annet spørsmål er jo om jeg ville bruke det?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne uken klarte jeg å stritte i mot alt som skrek nei, og alt jeg før trodde var fornuft – jeg tok på meg skjørt, og tok turen for en del ærender på Sørlandssenteret. Rar følelse, men vet du hva? Jeg følte meg så vel! Jeg følte meg faktisk fin, og jeg hadde ikke et snev av verken anger, eller noen dårlig følelse. De her hjemme smilte, og kommenterte hvor fin jeg var, og det var akkurat sånn jeg følte meg på hele handleturen! I tillegg til skjørt, så hadde jeg på meg en tunika som for meg også ble litt historisk. For det første, så hadde det nok vært en jeg ikke hadde valgt om jeg ikke hadde fått den inn i prøverommet med beskjed om å prøve, og for det andre, så hadde den en armlengde som var utenfor min komfortsone. Den var kortere enn jeg tidligere hadde tillat meg selv å gå med, men det gikk overraskende bra! Jeg tenkte omtrent ikke på det der jeg vandret rundt med denne gode følelsen av å føle meg velkledd, og fin i skjørt, og veldig korte armer. Den følelsen var utrolig god å kjenne på. I byen dagen etter tok jeg på meg samme antrekk for å se om følelsen var den samme, og det var den 🙂 Nå er skjørtet fra Boheme blitt en stor favoritt, og jeg merker at jeg nå ser etter lange, fine, vide skjørt når jeg er ute på butikkvandringer 🙂 En annen ting som føltes helt fantastisk, det var følelsen av at jeg faktisk også gikk med kompresjonsstrømpene i sandalene til skjørtet mitt, og jeg brydde meg katta om noen synes at det så rart ut. For en seier, og for en følelse!! Jeg følte meg litt på toppen av verden akkurat da 🙂 For meg er dette en utrolig stor seier, og jeg ser at jeg mer, og mer fjerner meg fra alt som er ” farlig .” Jeg utfordrer meg selv mer, og våger mer. Jeg ser at dette også videre kan bli bra…om jeg bare våger å fortsette…

Ett litt mørkt bilde, men i skjørt, og tunika før første gang på evigheter.

I disse dager kan man gjøre utrolig gode kjøp rundt forbi i butikkene. Spesielt for oss som bruker store størrelser, og som er vant til at stormote koster, så er salg utrolig moro! Jeg skal ærlig innrømme at det nok har blitt en del kjøp i det siste. Jeg har funnet så mye fint rundt forbi. Det å shoppe går veldig i perioder for meg, og jeg merker at lysten på å shoppe, den har absolutt vært tilstede den siste tiden. Først, og fremst når det gjelder klær, men jeg er også veldig opptatt av interiør, og der har shoppingen vært litt sånn på stedet hvil en stund, men nå har jeg også fått handlet meg en del lekre, nye ting til huset. Salg er moro, og det er en innmari god følelse når man ser at man gjør gode kjøp. 50% avslag, og kanskje også opp i 70 % avslag, det utgjør mye penger på klær som i utgangspunktet koster litt. Så Heidi har vært på salg. Jeg har vært hos Siri på PIP, jeg har vært hos Barbro på Nais, jeg har vært hos Tove på Lingzi, og jeg har nettshoppet bittelitt. Jeg er sååå strålende fornøyd! Jeg har også vært på stativene med full pris, for høstens nyheter er på vei inn 🙂 Om jeg trenger mer klær? Nei, egentlig ikke, men jeg elsker klær, og jeg elsker å kle meg fint, og da liker jeg også å fylle opp garderobeskapene. Så lenge man har full kontroll, og ikke handler over evne, så handler jeg med verdens beste samvittighet. Der er fortsatt litt jeg ikke har fått kjøpt meg. Jeg jakter fortsatt på den rosa badedrakten som jeg skal ha med meg til Spania. Bare tanken på å kjøpe badedrakt sitter langt inne. Jeg skulle gjerne funnet DEN undertøysbutikken som selger akkurat det jeg er på jakt etter, og der er ett par tunikaer jeg har forelsket meg i som jeg ikke tror jeg finner…undertøy, det er ikke lett overhodet, og det skal jeg sannelig blogge om en annen dag.

Spesielt for oss med lymfeødem i beinene, så er dette med bukser en STOR utfordring for mange. Jeg er evig takknemlig for at det finnes sydamer som kan hjelpe meg med bukser som jeg kan føle meg vel i. Jeg får ikke bukser på stormotebutikker en gang. Jeg går ikke i pølseskinn hvor alt av herlighet vises, alt man helst vil skjule, så da er en dyktig sydame min engel. I blant, så produseres det vide bukser, og da snakker vi vide bukser som mine tømmerstokker kan skjule seg godt inni. Det er uhyre sjeldent, men det skjer. Denne uken fikk jeg kjøpt meg ei ny selskapsbukse! Med VIDE bein! Tømmerstokkene hadde det greit inni de, og årene lå egentlig rimelig godt skjult under to lag med stoff. WOW! Er det rart uken har vært bra 🙂 En bagatell for de fleste, en stor lykke for meg. Buksen er fra Kirsten Krogh, og er utrolig fin. Til dere som sliter med bukser, og som trenger vidde, og i tillegg bor på Sørlandet, eller er/skal på ferie her i sør: Nais i Lyngdal har flere modeller som er vide, og det er det ikke mange som har. Tro meg, jeg har saumfart mange 🙂 Ta turen innom, eller ta en tlf for å høre hva de har igjen, eller send en melding på Facebook. Kan mine tømmerstokker få bukse, ja, da kan mange 🙂

Fra shoppingen på Nais i Lyngdal 🙂

Salg på PIP, og Lingzi 🙂
 

Ei god uke har det også vært treningsmessig. Ikke ei super uke, men ei god uke med egentrening. Tre ganger har jeg fått trent denne uken, og jeg kjenner meg fornøyd med det. Målebåndet kom frem her om dagen. Det var sånn skal, skal ikke når jeg tok det frem. Jeg var nok litt redd at det skulle le hånlig av meg når jeg skulle måle mine faste plasser. Sannelig kunne jeg smile. Ikke fordi cm var rast av meg, eller fordi jeg hadde krympet en haug, men jeg kunne smile fordi jeg stod akkurat der jeg stod sist. Det var helt greit at jeg ikke hadde gått inn, og det var innmari greit at jeg ikke hadde gått motsatt vei. Å holde seg der man er får være målet for sommeren 🙂

Jeg lovet dere egentlig en giveaway denne uken…den har sklidd litt ut i sanden, men jeg kommer sterkt tilbake med en fin gave til en av dere i morgen 🙂 Nyt søndagen, og gjør dagen god!