En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg synes alltid det er moro når jeg kan tipse leserne mine om treningstøy som går opp i størrelse, og som i tillegg er skikkelig fresht! Jeg brenner så for at også vi som er en størrelse, eller flere for store også skal kunne ha ett godt utvalg av treningstøy. Jeg ønsker at vi skal kunne føle oss vel på trening, og jeg ønsker at vi skal føle oss freshe på trening. Jeg ønsker det samme treningstøyet som finnes i ” ordinære ” størrelser, jeg ønsker de samme fine fargene, og jeg ønsker den samme komforten. Jeg skulle tro at mange produsenter så markedet, men i følge flere produsenter jeg har vært i kontakt med, så er ikke markedet stort nok ennå til at store størrelser er så aktuelt, eller det er vel mer riktig å si at etterspørselen ikke er stor nok. For at vi store skal komme oss ut i aktivitet, så er det faktisk viktig at vi finner godt treningstøy, og det at det finnes stilige farger, og tøffe design, det betyr faktisk noe det også. Det er ikke noe som føles mindre motiverende enn utslitte joggebukser som kanskje var in på 90 tallet, og en gammel, utslitt t-skjorte som man egentlig hadde tenkt å bruke når man maler. Derfor blir jeg innmari glad når jeg kommer over treningsklær som virkelig er fargerikt, og som virkelig innbyr til aktivitet.

Treningsklærne kommer fra X – Two, og selges hos Alexis Mote. Treningsklærne kommer i tre ulike treningstopper, og den rosa falt jo jeg helt pladask for !! Samme toppen finnes også i sort samt at det finnes treningstopper med lange armer. Den grå treningstoppen med tekst er lekker, og den kan brukes om den er, eller over en trenings singlet som kanskje ikke har armer. I samme serien er der også bukser i to ulike lengder hvor man har tatt opp freshe farger i sidene på den lange modellen, og i livet på den korte. Der finnes også en sort treningsjakke som er veldig god å ha på seg til, og fra trening, eller ute i skog, og mark på ikke altfor kalde dager. Treningsklær i store størrelser blir fort utsolgt, så det er nok ikke alt treningstøyet som finnes i alle størrelser, men ta en titt, og se om du kan være heldig å finne din størrelse. Det nytter sjeldent å vente. Man må som regel kjøpe det når man ser det. Utsetter man det, så opplever man ofte det kjedelige, nemlig at det er utsolgt. Du kan se treningstøyet her : http://www.alexismote.no/kategori.php?kategori=117&subkategori=188   Alexis Mote har også ett lite utvalg av treningstøy fra Carite, og det er et treningstøy jeg ennå ikke har prøvd, men det ser bra ut. Alexis Mote har butikk både i Oslo, og Moss, men de har også nettbutikk, og det er en nettbutikk som det er veldig enkelt å handle i. Alexis har også fast frakt på 79 kr uansett hvor mye du handler. Det er så innmari greit og kunne bestille, få det hjem for å prøve, og skulle man ønske å returnere noe, så er returen veldig enkel. Der følger med en returlapp som du klistrer utenpå pakken du ønsker å returnere, og returfrakten den ligger i den 79 kr som du allerede har betalt i frakt, så du betaler ikke ei krone når du leverer den inn på post/post i butikk. Enklere kan det vel ikke bli. Du kan velge om du ønsker å betale med kort, eller om du ønsker faktura med 14 dagers betalingsfrist. Når det er så enkelt for oss som kunder, så er det bare moro å bestille på nettet. Alexis er også innmari gode på service, så er det noe du lurer på, så spør dem. Her er Alexis sin nettbutikk : http://www.alexismote.no/index.php

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det å ha behagelige treningsklær, det kan absolutt øke lysten til å være aktiv. Treningen blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Behagelige treningsklær til store vil kreve en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene, og jeg kjenner jeg blir så provosert når enkelte produsenter bare legger til en del cm spesielt i vidden, og resultatet er at vi går rundt i svære telt – hvor moro er det? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er for kroppsnære. Vi har gjerne en bilring, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Armene er også ett viktig punkt. De færreste av oss store vil vise altfor mye av armene våre. Kanskje fordi vi har en del ekstra hud der, eller ved vektnedgang, så kan det bli en del løshud. Jeg sliter med å uttale meg om treningsbukser da mine bein skiller seg en del ut fra andres. Vi store ønsker å føle oss freshe – vi blir ofte tildelt det sorte, det som er litt mer herre enn dame, men gi oss masse, flotte farger!! Jeg vet at Studio også har treningsklær som er veldig flotte. En del på treningsgruppa vår har investert i disse, og jeg vet at Zhenzi nå ønsker å prøve seg på treningsklær. I deres nye kolleksjon som skal være i butikkene i løpet av desember, så kommer der fresht treningstøy. Dette skal jeg blogge mer om når det kommer.

Jeg er klar for trening i dag etter en pause på 1 1/2 uke. Legen ga meg klarsignal for trening etter en uke, så da griper jeg klarsignalet med begge hendene. Sårene ser ut til å gro fint, og stingene skal tas til torsdag. Jeg har omtrent ikke hatt smerter i det hele tatt etter fjerningen av åreknutene. Litt stramhetsfølelse har jeg kjent på, men ingen store smerter. Nå fikk ikke legen fjernet alle åreknutene som han skulle pga blødningen som oppstod, så jeg er spent på å se hvor mye som er borte, og hvor fornøyd jeg er. Jeg gleder meg til trening i kveld sammen med verdens flotteste treningsgruppe. Jeg savner dem når jeg har vært borte, og jeg savner treningen, så om det ikke kommer til å gå i like stor fart som det pleier i kveld, så er jeg i alle fall i gang 🙂 Dersom du er på Instagram, så følg meg gjerne der : heidirosander

Er det noe de fleste av oss er flinke til, så er det å snakke seg selv ned, og vi er utrolig flinke til selvsabotering. Kan du med hånda på hjertet si at du er glad i deg selv ?Jeg tror mange av dere vil svare nei. Det er sannelig ikke lett  være glad i seg selv når man hele tiden fokuserer på alle feil, og mangler. Vi er verdensmestre i å tråkke oss selv ned, og til slutt, så tror jeg ikke vi klarer å kjenne på egenkjærlighet. Er du enig? Vi finner masse feil, men sliter med å finne alle de positive tingene med oss selv. Som på et jobbintervju for eksempel hvor man blir bedt om å fortelle om positive, og negative sider med en selv. Hjelp så mange negative vi kan remse opp, men når det kommer til de gode sidene våre, så sliter vi ofte. Hva betyr det egentlig å være glad i seg selv? Er det mulig å bli glad i seg selv, og fokusere på alle de fine sidene våre istedenfor å snakke oss selv ned hele tiden? Er det mulig å kjenne på egenkjærlighet?

Jeg er jo kanskje et eksempel på at det umulige er mulig. Jeg som 24/7 i mange, mange år nesten ikke gjorde noe annet enn å snakke meg selv ned. Jeg tråkket med selv lengre, og lengre ned, og slet virkelig med å finne de sterke, og fine sidene ved meg selv. Jeg visste jeg var god i jobben min. Radio, det kunne jeg. Jeg visste jeg var en god mor, en god ektefelle, og jeg visste at jeg var en styrke for de rundt meg. Jeg var så innmari flink med alle andre, men så utrolig stygg med meg selv. Når jeg sitter her og skriver, så blir jeg nesten litt lei meg når jeg tenker på hvor stygg jeg faktisk har vært med meg selv. Selv om jeg i alle år har vært en størrelse, eller flere ” for stor “, så skulle jeg liksom ikke være god nok. Jeg skulle ikke ha lov til å skinne, og gå med ryggen rett. Jeg skulle ikke ha lov til å digge meg selv med alle mine positive, og negative sider. Jeg var jo tjukk, og ingen så på en tjukk person som noe mer enn et fettberg, og masse ekstra kiloer som jeg selv var skyld i. Jeg som i andres øyne ikke gadd noe, og som i andres øyne kun spiste usunne ting, og som hadde fast plass i sofaen…Ting var jo ikke sånn, men det var sånn mine følelser var.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter at jeg startet en spennende, skummel, men lærerik mental reise, når jeg startet å rydde i hodet mitt, så har jeg klart å kjenne mer på det å være glad i meg selv, det å se at jeg er mer enn bra nok. Det har vært nye følelser som også har vært skumle å kjenne på. Når dette er følelser som man sjeldent har kjent på, så føles det ekstra sterkt. Jeg er ikke der at jeg er blitt helt rosa, og bare digger meg selv, men jeg har helt andre følelser rundt meg selv, og vekten kommer ikke i første rekke lengre. Man er så innmari flink til å være der for andre, og det skal man være, men man må ikke glemme seg selv! Vi hjelper, og gir til alle andre, vi er umiddelbart på plass om noen trenger oss, og så setter vi oss selv helt bakerst. Kanskje setter vi alle andre først for å slippe å kjenne på hvordan vi selv egentlig har det? Det må ikke være enten, eller. Vi trenger ikke være den som skal være fornøyd med smulene som er igjen. Det å sette seg selv først, det betyr ikke at man er egoist. Man må faktisk kunne ta vare på seg selv før man kan ta vare på andre. Du er like viktig som de rundt deg.

For meg så er egenkjærlighet det å kjenne på hva jeg har lyst til å gjøre. Det å føle at jeg gjør ting fordi det er godt for meg, ikke fordi jeg føler jeg må gjøre det for alle andre. Vi må nemlig ingenting! Du skal ikke bare gjøre ting fordi du føler du må, eller burde. Du skal gjøre det fordi du selv ønsker det, og fordi dette gir deg noe. Det er lov, og det er viktig å sette seg selv litt først. Verden rakner ikke om man snur om litt på rekkefølgen. De rundt deg trenger deg like mye, men det er viktig å fortelle dem at du også har behov for å gjøre dine ting. Følelsen når jeg er ute på shopping nå, eller tar meg tid til velvære, de følelsene er helt annerledes nå enn før. Før ga ikke dette meg like mye som det gjør nå. Nå kjenner jeg virkelig at dette er noe jeg har lyst til å gjøre. Opplevelsen det gir meg når jeg bruker tid på meg selv, den er ¨så mye bedre nå når jeg kjenner på at dette er godt for meg. At jeg føler jeg fortjener det, at jeg kan slappe av , og kose meg. Før fant jeg alltid noe negativt når jeg var ute for å shoppe. Jeg følte meg ofte som en flodhest som bare måtte finne noe, eller når jeg hadde tatt meg tid til velvære, og lå på benken og følte meg så stor, og stygg istedenfor å nyte behandlingen, og si til meg selv at dette fortjener du.

Min store ryddejobb i hodet har lært meg at egenkjærlighet handler om og kunne være seg selv 100%. Det handler om å akseptere seg selv, og det handler om å bli akseptert for den vi er. Det handler om å sette oss selv først i hvordan vi skal ha det. Det å sette oss selv først i hvordan vi har det, det handler ikke om å være egoistisk. Det føles godt å bli sett, det føles godt å bli akseptert både av seg selv, og andre, og det føles innmari godt å kjenne på at det er lov å skinne! Istedenfor å finne ut hva egenkjærlighet er for deg, så er det kanskje bedre å finne ut hvilke opplevelser, og følelser som gir kjærlighet, og næring til deg selv. Vi må slutte med selvsabotering, vi må slutte å snakke oss selv ned, og vi må slutte å sette oss selv sist. Det å begynne å rydde i hodet, det skal jeg love deg er skummelt! Man kjenner på ting man ikke har kjent på før, man får en del svar man kanskje ikke ønsket, men jobbingen gir resultater. Det er en sann fryd det og kunne kjenne på alle disse gode følelsene som har vært fortrengt så lenge. Jeg kjenner masse på glede, jeg aksepterer meg selv for den jeg er, jeg kan faktisk også kjenne på følelsen av å være flott. Humøret mitt har steget mange hakk, og jeg er en mye bedre utgave av meg selv. Nå som jeg faktisk har sluttet med å sette meg selv sist, det har gjort meg til en helt annen person. Negative tanker, de kan ennå komme, og jeg kan fortsatt føle meg som en flodhest i havsnød, men det er så innmari godt å føle mer på det positive enn det negative. Det er godt å føle seg bra nok! Jeg kan love deg at det å kjenne på alle disse gode følelsene, det er helt FANTASTISK!!  

Jeg har flere ganger blogget om tur, og treningsklær, og viktigheten av at vi som er en størrelse for store også kan få denne type klær som vi føler oss vel i. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært nødt til å gå på tur i klær som absolutt ikke er beregnet som turklær. Jeg har hatt på meg ett helt vanlig hverdagsantrekk fordi jeg ikke har hatt skikkelige turklær. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ennå ikke har ei skikkelig turbukse, men jeg har ett par dongeribukser som er helt fine å bruke ute på tur, så de duger. Ser man bort i fra at jeg ikke har ei skikkelig turbukse som kan tåle både regn, og vind, så har det å gå på tur fått en helt ny betydning etter at jeg faktisk fant gode turklær til resten av kroppen. Gode overdeler, gode jakker, og gode sko. Klart det betyr masse at man er kledd for skogstur, og ikke bytur. Det at jeg har gode turklær betyr at jeg ikke blir gjennomvåt av svette når jeg begynner å få litt puls. Det er så godt å ha klær som absorberer fukt. Det betyr masse at jeg har klær som tåler både vind, og vann. Tidligere har jeg blitt klissvåt, svett og fæl når ingen andre har blitt det –  fordi de har hatt gode klær, og jeg har ikke….

Jeg har mine favoritter. Jeg har to jakkefavoritter. Den ene bruker jeg når jeg skal på trening. Det er Vistdal fra Stormberg. Jeg kjøpte nylig en ny Vistdal jakke slik at jeg har to som jeg kan bytte på. Jeg har min nydelige rosa som man ikke får kjøpt lengre, og så har jeg den nye fargen ” potent purple “, en utrolig fin lilla farge som jeg ble veldig fornøyd med. Du ser Vistdal her : http://www.stormberg.com/no/vistdal-lettvektsjakke-dame.html#10169350012. I tillegg til Vistdal, så har jeg en annen stor jakkefavoritt fra Stormberg, nemlig Sirdal. Sirdal jakken bruker jeg utrolig mye. Jeg er blitt så glad i denne jakken at jeg nå har mer enn en av disse jakkene. Sirdal er en jakke som er utrolig populær, og som Stormberg har hatt i sitt sortiment lenge. Jakken kommer stadig i nye farger, noe jeg synes er veldig bra. Jakken går også opp i store størrelser, så Sirdal kan man få opp i 5 XL. Jeg mener 5 Xl tilsvarer 54/56 i denne jakken selv om kanskje størrelseguiden til Stormberg sier noe annet 🙂 Nå har Sirdal jakken kommet i ny farge, og den er helt utrolig fin! Den nye fargen er så fin at jakken nå er på plass i skapet mitt sammen med ganske mange andre jakker…selv om jeg har mye jakker, så bruker jeg faktisk de aller fleste.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sirdal jakken har nå kommet i en ny farge som heter ” Grapeade “. Er litt i tvil hvordan jeg skal forklare fargen, men dere ser den veldig godt på bildene i bloggen i dag. Bildene sier sannheten om fargen, og fargen er bare utrolig fin! Jeg har brukt jakken mye allerede. Her sør har det blåst mye de siste dagene, og da er det innmari godt med en virkelig god jakke når man er ute på tur. Skulle det begynne å regne, så gjør ikke det noe heller. Slike gode plagg er viktige å ha. Om man ikke har flere jakker av samme slaget, så er det godt å ha en virkelig god jakke i skapet. Det fine med bla Sirdal er jo også at man kan bruke den i hverdagen når man ikke er ute i skog, og mark. Mange turklær er jo blitt så fine, og man ser jo helt klart at det å kle seg sporty er en trend mange er med på. Jeg er faktisk der at favorittjakken min nesten er for fin for turer i skog, og mark – jeg har den absolutt på meg i skogen, men den er  nok også blitt en stor hverdagsfavoritt 🙂 Sirdal er utviklet for ett aktivt friluftsliv, og jeg merker godt funksjonene den har når jeg er ute på tur. Jakken er vind, og vanntett, den har vannavstøtende glidelåser, og den har dobbel stormklaff. Jakken har to gode, romslige lommer på brystet, og jeg synes det er så mye bedre at lommene er på brystet. Det føles så mye bedre å ta hendene i lommene om det trengs når lommene er i brysthøyde. Sirdal er noe lengre bak enn foran, så modellen går ned forbi rompa, noe jeg nok ikke er alene om å sette stor pris på. Jeg liker at jakker dekker rompa 🙂 Sirdal finnes i mange farger i Stormbergs nettbutikk, men for oss som må opp litt i størrelse, så finnes den akkurat nå kun i ” grapeade .” Føler at ordet kun blir veldig feil, for fargen er utrolig flott, og vi som er en størrelse for store, vi blir enda flottere når vi bruker litt farger 🙂 Du finner Sirdal her : http://www.stormberg.com/no/sirdal-jakke-dame.html#10207759031

Det føles veldig godt å være mer kledd for tur enn jeg følte før. Har man i tillegg gode sko, så blir turene ute mye mer fine å gå. Det er deilig å komme seg ut på tur, spesielt når man vet det ligger grillpølser og roper i sekken. De dagene jeg puster, og peser meg rundt i ei aller annen løype, så skal jeg ikke lyve å si at jeg smiler, og er glad, men jeg smiler etterpå når jeg har vunnet over den vonde viljen. For hver tur man kommer seg ut på, liten, eller stor, så er det en seier. Man har alltid denne styggen på ryggen som kanskje ikke vil at du skal være aktiv, og som er flink til å fortelle deg at det bare er tull at all aktivitet er bra, men hver eneste tur er ett stort skritt i riktig retning 🙂

Jeg har nå trukket en vinner av de flotte Madla skoene fra Kastel, og den heldige vinneren ble : ANNE EIKERAPEN!!! Gratulerer så masse med nye sko, Anne!! Det er bare å glede seg – Kastel skoene er virkelig gode!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen 🙂 Plutselig dukker det opp en ny, flott giveaway på bloggen, og 1.desember åpner vi første luken i en helt fantastisk julekalender. Bare å glede seg!!

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Det og kunne gi bort fine gaver til dere som leser bloggen min, det er alltid veldig moro! Når man i tillegg kan gi bort produkter som man selv er blitt veldig glad i, og som man selv vet er veldig gode, da er det jo ekstra moro. Jeg har gitt bort mange flotte gaver, og akkurat nå så har du muligheten til å vinne et par nye sko. Skoene heter Madla, kommer fra norske Kastel, og disse digger jeg virkelig!! 

Jeg vet at der er mange der ute som sliter med å finne gode sko. Ikke bare vi som har lymfeødem, men det er mange med ulike utfordringer når det kommer til sko, og føtter. Derfor blir jeg så utrolig glad når jeg kommer over sko som faktisk kan bety noe for mange! Jeg blir så utrolig glad når jeg finner sko som faktisk passer mine bein, og som i tillegg føles sååå gode på føttene! Den lykkefølelsen kan egentlig ikke beskrives. At en sko kan gi lykkefølelse er sikkert rart for mange, men hadde dere vært i mine sko, så hadde dere forstått hvorfor det betyr så mye for meg å finne gode sko 🙂 Det er nettopp disse gode skoene jeg nå har funnet, og da vil man gjerne dele dette videre til dere som leser bloggen min…og for all del, disse skoene er jo absolutt for alle, og jeg tror mange vil synes skoene fra Kastel er skikkelig fine! Jeg er nemlig nå blitt den lykkelige eier av et par sorte Madla sko fra Kastel, og dette er noen av de beste skoene jeg har hatt. Skoene er så utrolig lette at man nærmest ikke kjenner at man har sko på føttene. Dette er virkelig lettvektssko. Skoene sitter perfekt på mine føtter, og jeg har gått på de en del kilometer nå, og er strålende fornøyd. Ikke at det er disse jeg bruker når jeg er på tur i skog, og mark, men dette er en hverdagssko, en utrolig god hverdagssko, og i tillegg ser den veldig bra ut spør du meg.  Det er Madla modellen jeg har, og den kommer i tre ulike farger. Du kan få den i sort som jeg har, og du kan få den i blått, og grape. Den finnes både i dame, og herremodell, og den finnes også med vinterfor opp til str. 44. Jeg skal definitivt også ha vintermodellen. Da får i alle fall føttene mine en god vinter 🙂

Kastel er norsk design, og bak skoene finner vi designeren Andreas Malo Dyb. Opprinnelig er Kastel ” born and raised ” in Southern California tilbake på 90 tallet. Det amerikanske skomerket trakk inn årene i 2000, og ble vekket til liv igjen her i Norge i 2013. Skoene er beregnet for det norske klima. Det betyr at Kastel skoene bla er vanntett, så her er det bare å hoppe i vannpyttene med skoa på 🙂 Skoene er enkle, de er rene, de har en avslappet stil, og det er komfort i hvert skritt. Skal du ha virkelig gode sko til føttene dine, så er min varme anbefaling Madla modellen til Kastel som du også ser på bildene på bloggen i dag. Du kan lese mer om Kastel her : http://kastelshoes.com/   Det er mange butikker rundt forbi i landet som selger Kastel, og du kan også få kjøpt dem på nett. Her i Kristiansand hvor jeg bor, så vet jeg at Sørensen Sko fører Kastel, men du vil finne de mange steder i landet. Oversikten finner du her : http://kastelshoes.com/page/94/stores

Har DU lyst på et par Kastel sko? Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å gi bort et par Madla sko fra Kastel til en av bloggens lesere! Verdien på skoene er 1299 kr!  Trenger du nye, gode sko ? Hva hadde det betydd for deg med et par nye fritidssko? Om du vil være med i trekningen av Kastel skoene, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Husk at du MÅ skrive inn epostadressen din også i kommentarfeltet slik at jeg kan komme i kontakt med deg om du er den heldige vinneren. Skriv ett stort JA, eller fortell hvorfor du har lyst til å vinne 🙂 Skriv gjerne ønsket farge, og skonummer. Vi trekker en heldig vinner på lørdag.

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Jeg tror klesskapene mine sliter for tiden, eller jeg tror vel ikke, det er vel mer sånn at jeg vet at de sliter, jeg ser at de sliter. Jeg som i utgangspunktet ser på meg selv som en omsorgsperson som tar hensyn, det gjør jeg ikke i dette tilfellet – her er det bare å presse på. Det er alltid en plass er mitt motto 🙂 Om noen av klærne skulle ha klaustrofobi, så kunne jeg egentlig ikke bry meg mindre. Jeg henger inn, og henger inn. Jeg omrokkerer, bytter litt plasser, presser inn i skuffer, henger klær omtrent oppå hverandre, og litt dobbelt – inn skal de!

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser.  Jeg er nok ikke den impulsshopperen som jeg var før. Nå overveier jeg ting noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Klesskapet er kanskje ikke helt enig, men det er faktisk helt sant…det er bare det at klesbutikkene bugner av flotte klær 🙂  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag er utvalget av klær i store størrelser veldig, veldig bra. Vi har absolutt ingenting å klage over. Det er ett godt utvalg av butikker de fleste steder, i alle fall for oss kvinner. Store menn har nok en mye større utfordring, og jeg tror mange store menn bruker nettbutikkene veldig flittig. Det er synd at ikke flere ser behovet for store klær til menn, for også menn liker å kle seg pent, og stilig. For oss kvinner, så er der både spesialbutikkene, og kjedebutikkene. Det betyr at man uansett økonomi, har mulighet til å kunne kle seg pent, eller i alle fall finne klær i den stilen man selv har. Jeg er nok klassisk i klesveien, jeg synes ikke det nødvendigvis skal være så stor forskjell på hverdag, og fest. Jeg liker å bruke fine klær uansett om det er mandag, eller søndag. Jeg liker å pynte meg uansett hvilken dag i uken det er. Jeg har jo en liten del av klesskapet som inneholder klær som er kun til fest, men resten bruker jeg om hverandre uansett hva jeg skal, og hvilken dag det er….det er hverdagen det er flest av.

Farger gjør noe med en, og jeg elsker farger! Jeg har absolutt mest sort i mitt klesskap, men jeg har også mye farger, og har aldri vært redd for å bruke farger dersom plagget er min stil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men farger gjør meg så innmari glad. Mange overvektige velger nok sort, og grått, og alle disse mørke fargene fordi de vil gjemme seg litt vekk. De ønsker ikke oppmerksomhet, de ønsker ikke at alle skal se dem. Dessuten er jo spesielt sort en veldig kamuflerende farge. Mange er heller ikke der jeg er når det kommer til farger. For veldig mange så blir farger altfor mye, men for dere som faktisk liker farger : Ikke gjem dere bort i de mørke fargene! Kle deg i alle de flotte, herlige fargene! Til dere som har lyst, men er usikker : Bare gjør det!

Høsten er en herlig tid for nye klær! Der er så masse fine høstnyheter, masse flotte farger faktisk ! Jeg liker å kle meg i farger uten at det må bli for mye av det gode, men rosa, eller lilla i overdel til sort bukse – babyrosa, eller cerise – nydelige farger 🙂 Jeg kler meg gjerne i klær en del andre sikkert ikke hadde våget å kle seg i, men det skal være stilig, og klassisk… i mine øyne i alle fall 🙂  Dere som leser bloggen min vet at jeg elsker klær fra danske Pont Neuf. Pont Neuf er som dere vet en av mine store klesfavoritter. Knallgode på design, utrolig gode på passform, og bruker masse flotte farger. Komfort er viktig for Pont Neuf. Plaggene er enkle, klassiske, og ofte tidløse. Man kan bruke plaggene ved flere anledninger. Et plagg kan raskt endres fra et hverdagsantrekk til ett mer pyntet antrekk ved små grep, og det liker jeg godt. Danskene kan stormote. Jeg vet at veldig mange stormotebutikker fører Pont Neuf, og har du ikke prøvd Pont Neuf ennå, så får du en varm anbefaling av meg. Jeg føler meg fin i Pont Neuf, og jeg føler meg så vel. Jeg blir glad jeg når jeg trasker ut døren i ett av mine mange Pont Neuf plagg 🙂 Pont Neuf er ikke kun ett stormotemerke, så plaggene produseres fra str.38 til str. 3 XL .

Noen nye lekkerbiter har funnet plass inn i klesskapet mitt – to nye Pont Neuf plagg 🙂 Sjekk fargene dere ! Er de ikke bare sååå lekre? Dette er en av høstens farger, og jeg blir så innmari glad av å ha slike farger på meg! Jakken jeg har på meg heter ” Ronja. ” Utrolig flott jakke med god lengde hvor man kan ha en topp inni. Jakken er lekker fargemessig, og den er også utrolig myk, og god å ha på seg. I samme design, og farger, så kan man også få tunika, bluse, og ett virkelig lekkert skjørt. Tunikaen er like nydelig fargemessig. Den heter ” Kitty “, og har en veldig god passform, og veldig god å ha på. Dette er vel egentlig en kjole, men har man litt høyde, så kan man fint bruke den som en tunika slik jeg gjør. Tunikaen/kjolen finnes også i jakke i samme farge. Her kan du se høstkolleksjonen : http://pontneuf.dk/se-autumn-2016-kollektionen/     Er det plagg der du ønsker, så spør i din nærmeste stormotebutikk. Jeg vet at både Alexis Mote ( som og har nettbutikk ), PIP stormote, og Nice Size er butikker som fører Pont Neuf, men det er mange flere enn disse. For deg som liker Pont Neuf like godt som meg, så er det bare å glede seg utover oktober, for nå kommer snart vinterkolleksjonen deres. Der er sååå mye lekkert! Sjekk vinterkolleksjonen her : http://pontneuf.dk/se-den-nye-vinter-2016-kollektion/    Du kan følge Pont Neuf på Facebook : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts

Jeg kan jo egentlig bare si det med en gang : det er ingen mandag morra blues her hjemme på Odderhei, og heldigvis er ikke mandager lengre  drittdager hvor man alltid skulle starte dette nye, flotte, og slanke livet. Mandager er ikke lengre den dagen hvor man sitter og angrer på alt det usunne man har stappet inn i munnen i løpet av helgen. Det er så deilig og ikke kjenne på dette lengre! Likevel kjenner jeg for tiden veldig på en del ting som jeg nå må få under kontroll. Tankene mine har løpt litt løpsk i det siste, og hodet har fått en del utfordringer. Jeg har hatt noen tanker som jeg slettes ikke ønsker å ha, og selv om jeg føler jeg har veldig kontroll på hodet, og tankene, så vil tanker alltid være der, og man vil aldri være i mål på den måten at man aldri vil ha mentale utfordringer.

Jeg sliter litt i motbakke for tiden føler jeg. Ting går liksom ikke så på skinner som jeg hadde håpet på, og det er jo denne vekta da som er utfordringen. Det er der jeg sliter i motbakke. Nå går jeg ikke på vekta særlig ofte, og det er evigheter siden sist, men jeg har jo en god følgesvenn i målebåndet, og klærne er jo også en indikasjon på hvordan det står til. Sommeren var litt sånn bob, bob, men når ferien var over, og hverdagen tilbake, så skrev jeg en avtale med meg selv om hvor mye aktivitet jeg skal ha i løpet av uken denne høsten, og vinteren. Absolutt en plan man kan følge. Ingen hårete mål som man mislyktes med før man hadde startet, og jeg har klart å følge den så langt det har vært mulig….MEN så kom en tur til Oslo over noen dager, så kom turen til Spania, og nå operasjonen av åreknutene. Alt dette betyr opphold, og det betyr at selv om man er i aktivitet, så er det ikke i tråd med avtalen jeg lagde med meg selv. Når jeg får slike opphold, eller dager hvor jeg ikke får fulgt planen, så kommer denne styggen på ryggen, og ser sin mulighet til å snakke meg ned. Da kommer følelsen av at man ikke bare har lagt på seg 2-3 kg, men her snakker vi sikkert om 10 kg om følelsene kunne måles i kiloer. Er det ikke rart hvor skrullete hodet vårt kan være? Hvor reelle følelser kan være ? Jeg er litt der at sånn jeg føler at det er, sånn er det. Den siste tiden har jeg følt veldig på kroppen at jeg har lagt på meg. Målebåndet sier ikke at jeg har det, men så måler jeg jo ikke hele kroppen heller, men kun de faste plassene. Noen dager føler jeg jo at klærne skriker, og rekker tunge til meg fordi klærne ikke sitter helt som de skal, og så er det jo selvsagt de dagene hvor man føler at hele garderoben er blitt for liten. Jeg tror kanskje min bedre halvdel er litt lei stakkar når han stadig får spørsmålet om han kan se at jeg har lagt på meg….I tillegg til at jeg ikke har fått trent som jeg skal, så er det jo disse små, ekle kaloriene som stadig dukker opp i skaper, og skuffer. Hendene mine må liksom bare stikke seg inn i poser med seigmenn, eller vingummi…det gjør ingenting om jeg tar en, eller tre, men det er ikke alltid jeg har fått stoppet der, og det irriterer meg såååå mye!!!!! Jeg sliter ikke med den derre syke, dårlige samvittigheten etter å ha spist alle fargene i pakken med vingummi, men det er så unødvendig når jeg er sååå godt på vei til noe veldig bra! Jeg blir så sint på meg selv at jeg kunne røsket av meg håret!

Om jeg har lagt på meg, så er det nok ingen høye tall som vil vises på vekta, men det skal liksom ikke gå den veien i det hele tatt. Det skal ikke stå stille en gang, den skal gå ned! Jeg har hatt en veldig god endringsreise til nå. Mange kilo er av, jeg trener godt, jeg er på en god plass mentalt, men utfordringene, de er der likevel. Nå må jeg ta grep. Ikke en dag til uka, men i dag! Selv om jeg ikke kan trene på en ukes tid, så kan jeg bevege meg, så da er det ut på tur de dagene jeg ikke kan trene. Jeg må ta grep rundt kosten min, og komme tilbake der hendene mine ikke stadig glir inn i en, eller annen pose med noe som ikke skal inn i munnen min. Jeg vet at det er mulig, og jeg vet jeg klarer det. Jeg må bare jobbe med å endre tilbake en del tanker. Jeg er flink til å være stygg mot meg selv, men det var mest før… Jeg tror det er utrolig mange som tenker negativt om seg selv. Jeg kjenner flere store som har, eller har hatt det akkurat som meg.  Hvorfor går man rundt og tenker så stygt om seg selv? Tenk om alle disse tankene kunne fått mindre plass, tenk hvor mange andre ting man kunne ha brukt tid, og energi på. Jeg husker godt hvordan det var før, uansett hvor mange av mine nærmeste som prøvde å fortelle meg hvor flott jeg var, eller fortalte meg hvor mange flotte egenskaper jeg hadde, så var det helt nytteløst. De sa det kun for å ” trøste ” meg, jeg hadde da øyne selv som kunne se sabla godt. Vil man ikke selv gjøre en endring, så nytter det ingenting uansett hva de rundt en sier. Man kan få råd, tips, og anbefalinger, men visst man ikke vil ta alt et skritt videre, så fortsetter man i det samme sporet. Jeg ble jo helt utslitt av alle disse negative tankene, og da var jeg nok heller ikke den letteste personen å være rundt til tider.

Heldigvis er det lenge siden jeg har følt på denne mandag morra blues, mandager hvor man ligger i senga, og egentlig ikke har så lyst til å stå opp. Jeg hadde en sånn periode. Det var tungt å stå opp, og mest fordi jeg hadde alle disse idiotiske, frustrerende tankene som kvernet i hodet mitt hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange av dere som kjenner på dette med negative tanker som hele tiden snakker deg ned, men jeg kjenner i alle fall veldig godt til dette. Noen tror jeg tuller når jeg sier at jeg i perioder snakket meg ned omtrent konstant. Hele tiden lå disse tankene i hodet mitt som fortalte meg hvor stor, og stygg jeg var. Jeg brukte uendelige mye tid, og masse energi på å la hodet mitt tenke negativt. Uansett setting, eller uansett hvor jeg var, så dukket disse tankene opp. At jeg ikke ble sprø er jo et under. Mandagene var ofte de verste, for da hadde man i tillegg denne dårlige samvittigheten over helgens utskeielser som også skulle ha sin plass i hodet… anger over det man spiste, eller kanskje mest over mengdene man spiste… i tillegg var det en periode magen også var ekstra ille på mandager… og det var fordi man hadde spist så mye blandet mat i løpet av helgen.  Det er ingen mandag morra blues for meg her hjemme på Odderhei. Jeg har kommet langt, og jeg er innmari stolt av meg selv. Jeg våkner hver morgen uten disse tankene om hvor stor, og stygg jeg er. Det høres nok litt sånn sukkersøtt ut, men jeg er utrolig glad for at hver dag er på en helt annen måte enn før. En ting som våknet mye i meg var sykdommen jeg opplevde i 2002, men det meste har skjedd de siste årene. Det er ikke noe som skjer over natten det å endre tankemønster. Under et livsstilsendringskurs på sykehuset i 2013 ble jeg kjent med en utrolig dyktig kognetiv teraput som virkelig fikk tankene i sving, og som dere kanskje har lest før, så har jeg også hatt stort utbytte av samtaler med coach en periode. Mange ler av det å få hjelp til å rydde i topplokket, men det er kanskje fordi man er redd for svarene man vil finne, eller at man er redd for endringene som kanskje vil skje…. dette ukjente…jeg fant mange svar jeg ikke likte, ting jeg trodde jeg gjorde riktig som faktisk var helt motsatt. Man blir jo stilt litt til veggs. Klart det er skummelt å komme så tett innpå seg selv, og det kan være så innmari sårt, sinna ble jeg også, men jeg er blitt en mye sterkere person med et hode som samarbeider så mye bedre 🙂 Denne uken er jeg klar for å komme tilbake på riktig spor. Nå har jeg en del å bevise for meg selv. Jeg ønsker ikke å slite i motbakke. Jeg vil ha gode resultater, jeg vil videre nedover, så jeg er klar for en ny uke hvor jeg ikke skal skuffe meg selv 🙂

Ikke glem at du denne uken kan vinne et par flotte Kastel sko på bloggen min! Jeg elsker mine sorte, Madla sko fra Kastel – de er supergode på føttene mine, og jeg har aldri hatt så lette sko på beina :- ) Kastel er norsk design, og bak skoene finner vi designeren Andreas Malo Dyb. Opprinnelig er Kastel ” born and raised ” in Southern California tilbake på 90 tallet. Det amerikanske skomerket trakk inn årene i 2000, og ble vekket til liv igjen her i Norge i 2013. Skoene er beregnet for det norske klima. Det betyr at Kastel skoene bla er vanntett, så her er det bare å hoppe i vannpyttene med skoa på 🙂 Skoene er enkle, de er rene, de har en avslappet stil, og det er komfort i hvert skritt. Skal du ha virkelig gode sko til føttene dine, så er min varme anbefaling Madla modellen til Kastel som du også ser på bildene på bloggen i dag. Du kan lese mer om Kastel her : http://kastelshoes.com/   Det er mange butikker rundt forbi i landet som selger Kastel, og du kan også få kjøpt dem på nett. Oversikten finner du her : http://kastelshoes.com/page/94/stores  Skoene kommer til både damer, og menn, så her får man alle størrelser, og tre ulike farger. Skriv ett stort ja i kommentarfeltet, eller skriv hva nye, gode sko vil bety for deg. Husk at du også skrive rinn epostadressen din 🙂

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Det å være en størrelse, eller flere for stor, og i tillegg ha lymfeødem, det er jo helt klart en utfordring i blant. En av de utfordringene jeg har kjent mest på opp igjennom er utvilsomt det å finne gode sko. Med lymfeødem i begge bein som igjen gjør at beina er hovne, og væskefylte, da er det ikke alltid like lett å finne gode sko. Gode sko som man nesten ikke kjenner når man går. Sko som tåler litt, og sko som ser bra ut, for det er jo ingen tvil om at det betyr noe at det man har på bena også ser litt bra ut. Jeg som er så opptatt av klær synes ikke det er noen god følelse når man  ” bare må ta på seg noe ” fordi beina er så store, og hovne at de ikke har sjans til å passe inn i skoene som lyser så fint mot deg fra butikkvinduene. Nå er det sånn at jeg aldri går inn i ordinære skobutikker fordi jeg vet at de max går til str. 42. Ingen vits i å passe sko man ikke har noen sjanse for å passe liksom….Jeg kan jo helt klart gå i herreavdelingen, men hvor moro er det som kvinne og må velge sko i en herreavdeling?

Jeg med mine tømmerstokker , og mine lymfeutfordringer, jeg sliter alltid når jeg skal ha sko. Å finne gode sko til mine bein, det er helt umulig! Eller det er ikke umulig, men det er en fulltidsjobb, og mange nedturer før jeg finner den en sko som er ålreit . Ofte er det ikke den gode følelsen det bør være når man kjøper sko, ofte må man nøye seg med sko som er ålreit. Når beina har lymfeødem som mine, så må jeg ha større sko enn jeg hadde behøvd om beina mine var ” normale”. Jeg har nok i utgangspunktet også store føtter, men med lymfebein, så blir utfordringene enda større. Heldigvis er det noen butikker som satser på store størrelser, og her jeg bor, så er jeg heldig at der er en butikk med en egen avdeling med store damesko. Her kan jeg finne gode, og fine sko, men også de merker at det er vanskelig å få tak i store størrelser som i tillegg er brede. Ellers er det en spesialbutikk i Oslo hvor jeg er innom hver gang jeg er i der. Det koster, men sånn må det bare bli. Sko må man ha, og kan du tenke deg hvor kjedelig det er å gå velkledd, og så er skoene langt i fra en god match. Den følelsen har jeg kjent på mange ganger, og den er utrolig kjip 🙁 Så jeg er veldig takknemlig for spesialbutikkene som faktisk gjør at jeg også kan få kjøpe fine, og stilige sko til mine store føtter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet at der er mange der ute som sliter med å finne gode sko. Ikke bare vi som har lymfeødem, men det er mange med ulike utfordringer når det kommer til sko, og føtter. Derfor blir jeg så utrolig glad når jeg kommer over sko som faktisk kan bety noe for mange! Jeg blir så utrolig glad når jeg finner sko som faktisk passer mine bein, og som i tillegg føles sååå gode på føttene! Den lykkefølelsen kan egentlig ikke beskrives. At en sko kan gi lykkefølelse er sikkert rart for mange, men hadde dere vært i mine sko, så hadde dere forstått hvorfor det betyr så mye for meg å finne gode sko 🙂 Det er nettopp disse gode skoene jeg nå har funnet, og da vil man gjerne dele dette videre til dere som leser bloggen min…og for all del, disse skoene er jo absolutt for alle, og jeg tror mange vil synes skoene fra Kastel er skikkelig fine! Jeg er nemlig nå blitt den lykkelige eier av et par sorte Madla sko fra Kastel, og dette er noen av de beste skoene jeg har hatt. Skoene er så utrolig lette at man nærmest ikke kjenner at man har sko på føttene. Dette er virkelig lettvektssko. Skoene sitter perfekt på mine føtter, og jeg har gått på de en del kilometer nå, og er strålende fornøyd. Ikke at det er disse jeg bruker når jeg er på tur i skog, og mark, men dette er en hverdagssko, en utrolig god hverdagssko, og i tillegg ser den veldig bra ut spør du meg.  Det er Madla modellen jeg har, og den kommer i tre ulike farger. Den finnes både i dame, og herremodell, og den finnes også med vinterfor.

Kastel er norsk design, og bak skoene finner vi designeren Andreas Malo Dyb. Opprinnelig er Kastel ” born and raised ” in Southern California tilbake på 90 tallet. Det amerikanske skomerket trakk inn årene i 2000, og ble vekket til liv igjen her i Norge i 2013. Skoene er beregnet for det norske klima. Det betyr at Kastel skoene bla er vanntett, så her er det bare å hoppe i vannpyttene med skoa på 🙂 Skoene er enkle, de er rene, de har en avslappet stil, og det er komfort i hvert skritt. Skal du ha virkelig gode sko til føttene dine, så er min varme anbefaling Madla modellen til Kastel som du også ser på bildene på bloggen i dag. Du kan lese mer om Kastel her : http://kastelshoes.com/   Det er mange butikker rundt forbi i landet som selger Kastel, og du kan også få kjøpt dem på nett. Oversikten finner du her : http://kastelshoes.com/page/94/stores

Har DU lyst på et par Kastel sko? Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å gi bort et par Madla sko fra Kastel til en av bloggens lesere! Verdien på skoene er 1299 kr! Madla kommer i marine, sort, og grape. Trenger du nye sko? Hva hadde det betydd for deg med et par nye fritidssko? Om du vil være med i trekningen av Kastel skoene, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Husk at du MÅ skrive inn epostadressen din også i kommentarfeltet slik at jeg kan komme i kontakt med deg om du er den heldige vinneren. Skriv ett stort JA, eller fortell hvorfor du har lyst til å vinne 🙂

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Det er blitt lørdag, og to dager siden jeg var i Arendal for å fjerne de stygge, tjukke, og skjemmende åreknutene på det venstre beinet. Inngrepet skulle gjøre med laser, så minnene fra det samme inngrepet jeg hadde for 15 år siden, de kom egentlig ikke noe særlig tilbake. Jeg gruet meg lite fordi jeg visste at laser er en mye mer skånsom måte å fjerne åreknuter på. Kun lette smerter, opp å gå rett etter inngrepet, og hjem ganske kjapt etterpå. Så jeg dro til Arendal med friskt mot, og så egentlig bare frem til å få bort disse stygge åreknutene. Å møte kl.07.15, det er tidlig det, og når man attpåtil klarer å møte på feil sted, og sitter og irritere seg over ett lite effektivt sykehus som lar pasienter møte så tidlig uten at det er noen ansatte der for å ta meg i mot….Det hadde kanskje vært lurt å møte til dagkirurgi i 4.etasje istedenfor å sitte på poliklinikken….

Ting gikk egentlig på skinner. Fra og skulle bli tatt kl.11, så ble jeg tatt kl.09.30. Jeg kom raskt inn til Mr. Sunshine, for det ble jo som jeg ante : den arrogante legen som heller ville skrive meg inn for en slankeoperasjon enn å fjerne årene mine, det var akkurat han som skulle operere meg. Han jeg to år tidligere hadde skjelt ut mens jeg gråt, og skrek – det ble han, og meg denne gangen også gitt 🙂 Det utrolig positive var jo at Mr. Sunshine faktisk kunne bære navnet sitt med stolthet denne gangen – mannen var jo som ei sol! Han smilte, lo og fleipet, han tegnet, og han forklarte. Det første jeg sa da jeg så han var ” Jaja, så ble det oss to igjen da ” – Sunshine smilte godt, og kunne fortelle at dette skulle gå så bra, og at han skulle gjøre en god jobb. Jeg ble positivt overrasket. Kanskje ga det han en tankevekker den gangen for to år siden, og når jeg den gang i tillegg skrev brev til sykehuset , og klagde på behandlingen, kanskje det var det som skulle til for at han faktisk tenkte seg litt om når han snakket til pasienter ? Vi fikk i alle fall en veldig god tone, og det føltes godt. Jeg skvatt litt da han begynte å snakke om at ikke alt kunne tas med laser. HVA? Ikke alt med laser? Hva skulle da skje? Jo, resten skulle han ta med den berømte heklenåla. Noen årer var for store til at han kunne bruke laser, og jeg kjente panikken begynte å bre seg litt. Ikke heklenåla igjen! Jeg hadde jo så vondt i evigheter sist. Mr. Sunshine smilte, og sa at jeg måtte huske hvor lenge det var siden, og at mye hadde skjedd siden da. Heklenåla var nå kun ett lite snitt, og 1-2 sting, ikke ett 5 cm stort snitt som for alle de årene tilbake. Jeg svettet, men måtte bare stole på han. Jeg kunne ikke reise hjem selv om lysten var der.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som sagt, alt gikk på skinner. Jeg var strålende fornøyd. Ingen venting, og alt gikk etter planen. Jeg ble trillet inn på operasjonssalen kl.09.30, og kirurgen var i gang kort tid etter. Jeg lå der ganske komfortabelt, og ganske likegyldig etter å ha fått en god dose avslappende. Jeg var våken hele tiden, hørte alt som skjedde, og det var rolig på operasjonssalen. De pratet rolig til hverandre, og jeg lå der i trygghet om at alt gikk som det skulle, men det gjorde det visst ikke….Jeg ante ikke at en av de store årene hadde ett så enormt trykk at det plutselig hadde sprutet en fontene av blod ut av den. Jeg hørte ingen stemmer som tydet på at noe ikke helt gikk som det skulle. Ingen stemmer som lå høyere, ingen som plutselig fikk mer å gjøre…alt virket helt normalt. Etter 45 minutter lukket han igjen, og jobben var gjort. Det var da anestesisykepleieren kunne fortelle meg at legen ønsket at jeg skulle overnatte pga en større blødning. Panikken tok meg virkelig da. Både pga blødningen, men også panikken for å overnatte på sykehuset. Jeg var veldig klar på at det skulle jeg ikke! Jeg tenker jo ikke alltid rasjonelt, men etter opplevelsen med Radiumhospitalet for de årene tilbake, så har jeg angst for å overnatte på sykehus. Dersom de hadde fått stoppet blødningen, så var sjansene tilstede for at jeg kunne komme hjem utpå ettermiddag/kveld. Det ble 3 timer i sengen med beinet høyt. Legen kom for å sjekke, og var svært fornøyd med at det ikke hadde blødd, men det store spørsmålet var om blødningene ville komme i det jeg begynte å gå, så det ble mange små turer rundt sengen, etter hvert litt lengre turer, og det kom ikke en dråpe blod – takk, og lov! Så når klokken ble 16.30, så kunne jeg dra fra dagkirurgien, legge meg i baksetet av bilen, og kjøre hjem til Kristiansand. Gjett om det var ei glad Heidi som la seg inn i bilen 🙂

Så her sitter jeg med venstre bein inntullet i bandasjer. Pga blødningen, så ble ting litt annerledes. I går måtte jeg stort sett sitte på pynt med beinet høyt, og ta noen små turer rundt i huset. I dag kan jeg begynne å ha en mer normal hverdag. I morgen er det lov å dusje, og da skal disse tykke bandasjene av, og erstattes med mye mindre bandasjer/ små sårlapper. Så er det lårstrømpe med god kompresjon en uke, og så skal stingene tas 2 uker etter inngrepet. Neste uke er det treningsforbud, men så er planen at jeg allerede kan starte opp treningen igjen etter en ukes pause 🙂 Jeg kjenner at jeg har hatt et inngrep, men det er bare lette smerter som kommer av og til. Jeg er spent på hvordan det blir seende ut. Mr. Sunshine mente det ville bli veldig bra, men han kunne også fortelle at pga den store blødningen, så hadde han ikke ville ta så mye som planen var. Han ønsket ikke å utsette meg for noen større fare, så han avsluttet istedenfor å fortsette – noe jeg er veldig glad for! Jeg er også 100% fast bestemt på at jeg IKKE skal ta åreknutene på høyre beinet. Dette vil jeg ikke gjøre igjen, og kanskje oppleve det samme. Jeg tror Mr. Sunshine var veldig enig i avgjørelsen. Skal jeg ta de en gang, så skal jeg ha gått ned ganske mange kilo til, og se at årene kanskje ikke har samme tykkelse som de har nå. Etter en lite hyggelig opplevelse som dette, så lever jeg egentlig veldig godt med de åreknutene som jeg har.

Jeg har både positive, og negative opplevelser med sykehus. Jeg har en gang møtt en engel av en lege. Det var Dr. Steinsvåg ved kvinneavdelingen på sykehuset her i Kristiansand. På torsdag møtte jeg en annen engel, nemlig sykepleier Sissel ved dagkirurgien i Arendal. For ett fantastisk menneske! Tenk om alle hadde vært som henne! Hun hadde tid, hun viste omsorg, hun kom stadig for å sjekke, og vi hadde en god samtale for inngrepet. Hun øste av varme, og omsorg, og det at hun hadde ansvar for meg på torsdag, det betydde alt. Jeg gikk liksom litt i kjelleren etter blødningen, og beskjeden om at jeg kanskje måtte være der natta over. Sissel fikk meg fort opp igjen, og snart kom smilet tilbake. Jeg sa det til henne da hun skulle hjem etter endt vakt hvor mye det hadde betydd for meg at nettopp hun var min sykepleier den dagen – jeg så hun ble veldig glad 🙂 I går formiddag ringte tlf, og jeg så det var fra Arendal. I andre enden var Sissel som bare måtte høre hvordan det hadde gått når jeg kom hjem 🙂 For ei dame! Norske sykehus har så mye å lære av denne flotte dama av en sykepleier 🙂

Jeg har nå trukket en heldig vinner av de flotte turklærne fra Stormberg, og den heldige vinneren ble : MONICA MIKALSEN ØIEN!!!! GRATULERER SÅ MASSE MED NYE TURKLÆR, MONICA!! Jeg regner med at de vil komme godt med, og at du kan gå høsten friskt i møte. Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen 🙂 I morgen kommer det en ny, og superflott giveaway på bloggen – gled dere!!

Jeg har skrevet om det mange ganger, men en del ting kan liksom ikke sies for ofte, som for eksempel viktigheten av godt turtøy i alle størrelser, også for oss som er en størrelse, eller to ” for store.” Nå liker egentlig ikke jeg å bruke ordene ” for stor “, for de ordene burde egentlig bare lukes bort når det kommer til kroppsstørrelser, men når det handler om tur, og treningsklær, så er det nok mange av oss som føler oss altfor store i forhold til de klærne som henger på stativene i bla sportsbutikkene. Der skal man ikke ha så mange gram for mye før man må gå slukøret ut igjen. Akkurat de tingene har jeg tenkt å skrive mer om en annen dag. Akkurat i dag, så skal jeg fokusere på at nettopp DU har muligheten til å vinne flott turtøy fra Stormberg, og i dag er det siste mulighet til å være med i trekningen. Hvem kan vel si nei takk til nytt turtøy ? Kanskje er det nytt turtøy som skal til for at du kommer deg mer ut, og får oppleve høsten på sitt aller beste?

Foto : Stormberg
 

Sammen med Stormberg, så skal jeg gi bort ett sett med turtøy bestående av Vistdal jakke, og bukse. Jeg har Vistdal jakken, og jeg er utrolig glad i den! Vistdal jakke er en vindtett og lett jakke. Jakken er laget i et tynt og mykt polyesterstoff som gir god komfort og god bevegelighet. Den passer godt til turer og er lett vannavstøtende. Det samme gjelder buksen. Både bukse, og jakke er vindtette, og fukttransporterende. Jakken har fast hette, refleksdetaljer, og to glidelåslommer. Absolutt min favoritt når jeg er ute på turer i skog, og mark. Jeg har en modell av Vistdal jakken som nå er gått ut i store størrelser, en veldig rosa, og lekker jakke, men jeg er blitt så utrolig glad i Vistdal jakken at jeg har bestilt meg den nye fargen som nå er kommet, og som du kan vinne. Fargen heter ” Potent Purple “, og er en nydelig lilla farge. Jeg fikk jakken i går, og den er virkelig fin. Deilig å ha på, nydelig farge! Superfornøyd!! Farge betyr mye synes jeg. Turtøyet du kan vinne går fra størrelse XS til 5 XL ( 54/56 ), og har en ordinær pris på 1098 kr. Vistdal settet kan bli ditt 🙂 Det er en som skal vinne dette, og den kan like godt være deg som en annen 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gode turklær er så uendelig viktig når man ønsker å ha seg en god tur utendørs, og skal man en god tur med hunden, eller en god tur i skogen, så trenger man gode klær, og klær som man føler at man kan bevege seg i. Gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl om man skulle bli varm… og jeg blir alltid varm på tur 🙂 Det er så kjedelig “å bare ta på seg noe ” fordi man ikke har gode turklær. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har mange ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt… så må man vurdere om man skal på tur i dårlige klær, eller bli hjemme. Da er sånn sett dårlige klær mye bedre enn å slite sofaen hjemme, men det er rimelig kjipt å bli søkkvåt fra topp til tå, eller gjennomblaut av svette fordi ingen har sett behovet for å lage turklær til meg også……Utvalget i ” normale ” størrelser er jo så utrolig mye bedre enn til oss litt større enn ” normalen “. Markedet er jo klart større i ordinære størrelser, men det er i dag veldig mange som bruker fra str. 46 og oppover, og str. 46 regnes som stormote….Det som nok også er litt negativt med tur, og treningsklær i store størrelser er at man kanskje ikke produserer så store antall i de største størrelsene, noe som igjen betyr at man nok må være rask på labben for å sikre seg det man ønsker. 

Foto : Stormberg

Vil du vinne nye turklær? Skriv ett stort ja i kommentarfeltet, eller skriv hva det ville betydd for deg å vinne. Kanskje er det en person du mener fortjener det mer enn deg – legg igjen en kommentar! Du MÅ huske å skrive inn epostadressen din i kommentarfeltet. Skriver du kun Lena, eller Nina, og kanskje verken har etternavn, eller epost, så kan du gå glipp av det flotte turtøyet. Husk at det kan være mange med samme navn som deg selv 🙂 Onsdagen skal bli nydelig her sør, og jeg skal ut på tur 🙂

Jeg elsker min rosa Vistdal jakke, men nå har jeg kjøpt meg ei også i den nye, lilla fargen som du kan vinne 🙂 Den er lekker !

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Torsdag morgen ligger jeg på operasjonsbordet i Arendal. Når jeg sier til personer rundt meg at jeg skal ha operasjon i Arendal, så er det nok mange som tror at jeg skal gjennomføre slankeoperasjon, men akkurat på det området, så endrer jeg nok ikke mening, så det blir ingen slankeoperasjon på meg. Jeg skal til Arendal for ett helt annet inngrep, og ett langt mindre risikofylt inngrep. Kjenner vel at jeg ikke gruer meg så mye ennå, men det kommer nok. Selv om inngrepet er lite risikofylt, så er det likevel et inngrep, men etter å ha utsatt dette en liten stund nå, så har jeg bestemt meg for at nå skal det gjennomføres. Det passer sånn sett aldri å gjøre slike ting, men det er nødvendig å få gjort det, så får det heller bli en liten pause fra treningen. Torsdag skal det gjennomføres.

Fjerning av åreknuter, det er inngrepet jeg skal gjøre til torsdag. Jeg har mange åreknuter, og det er for så vidt en ting, men mine er veldig store, tykke, og stygge. De er overalt liksom, over hele beinet, og på begge beina De synes kan man si, og i tillegg er det blitt plagsomme. De er vonde, de kan klø veldig til tider, og jeg får faktisk også krampe i dem av og til, og den krampen, den er ubeskrivelig vond! Ofte synes åreknutene gjennom buksene, så de er utrolig skjemmende. De slynger seg liksom ned igjennom hele beinet mitt, og sånn har jeg det på begge beina. Åreknuter er vanlig, og det forekommer vel hos 1 av 3 personer. De fleste er nok ikke like hardt rammet som meg, men mange føler nok på at de er plagsomme. Årsaken til åreknuter er lekkasje i klaffene i de blodårene som frakter blodet opp fra beina. Mange overvektige får åreknuter. Høy vekt er en disponerende faktor i tillegg til stillesittende yrker, og svangerskap. Ofte forsvinner åreknutene som kommer i et svangerskap av seg selv. Åreknuter er absolutt også familiært, så her kommer også arv inn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har hatt åreknuter lenge, og jeg fjernet åreknuter på et av beina for sikkert 15 år siden. Det er absolutt ingen garanti for at åreknuter ikke kommer tilbake, og det gjorde de hos meg, men det tok en del år. Det er nok vekten som er den største årsaken hos meg, i tillegg til at jeg er arvelig disponert. Inngrepet for de årene tilbake ble foretatt med den berømte ” heklenålen”, eller stripping som det egentlig heter.  Jeg fikk epidural, og jeg husker det var veldig vondt ei god stund etterpå. Jeg var også litt hemmet en stund, og det tok litt tid før jeg kunne være like aktiv som før inngrepet. Hadde det vært heklenåla denne gangen også, så hadde jeg nok tenkt meg om, men vi er så heldige her i sør at sykehuset i Arendal foretar mange åreknuteoperasjoner med laser, og inngrepet med laser er mye mer skånsomt enn det heklenåla er. Inngrepet med laser foregår i lokalbedøvelse, og via et stikk gjennom huden på leggen, så manøvreres et kateter på plass i blodåren som så varmes opp innvendig slik at den tettes. Det blir ikke arr ( noe jeg egentlig ikke hadde brydd meg noe om at det ble ), og man kan reise hjem umiddelbart etter inngrepet. Det skal være lite ubehag, og smerter, og med tanke på hvor vondt det var sist, så er jeg innmari glad for nettopp det. Jeg må nok være borte fra trening litt, men kanskje vil det ikke gå mer enn en uke før jeg er på plass igjen. Jeg håper….Det er jo ikke alltid det blir helt slik man leser i infoheftene, men at laser er mer skånsomt enn heklenåla, det er det ingen tvil om. Jeg leste nettopp at en enda nyere metode nå er kommet på markedet, en metode hvor de bruker lim. De syke blodårene limes rett, og slett igjen. Det er ett super skånsomt inngrep. Jeg vil tro at det foreløpig kun er de private sykehusene som gjør dette med lim, men kanskje det en dag vil komme inn i det offentlige også.

Mine åreknuter er mye verre enn disse. Mine er mye tykkere, så dere kan tenke dere hvor vakker det er 🙂 … og i tillegg vondt 🙁
 

Første gang jeg var til vurdering i Arendal, det er vel ca 2 år siden. Da møtte jeg verdens mest arrogante kirurg. Ofte kan man oppleve leger nettopp sånn, og denne legen var intet unntak. Han så problemet mitt, men var ikke veldig villig til å gjøre noe med det nettopp pga overvekten min. Han mente jeg burde gå ned en del før han ville foreta dette, og begynte faktisk å snakke om at sykehuset hadde fedmekirugi! Jeg har aldri blitt så sint som da tror jeg. Jeg som aldri i livet har snakket hardt til en lege, jeg som har så respekt for leger, jeg tente på alle plugger! Jeg skrek, og gråt om hverandre, og i det jeg reiste meg for å gå ut døren, så hørte jeg han si ” Jaja, så skal du få operasjonen da ” – jeg husker jeg ba han stikke operasjonen opp ett visst sted – jeg var så sint! Overvekten brukes i alle sammenhenger , og leger er ille der. Jeg husker jeg skrev brev til sykehuset i ettertid, og de la seg flate etter den dårlige behandlingen jeg hadde fått. Da jeg kom tilbake til vurdering, så var det en annen lege som var langt mindre arrogant, og som var enig i at de skulle foreta inngrepet. Hun måtte ha en annen lege til å sjekke om begge bein kunne tas med laser, og inn kom den arrogante legen jeg hadde skjelt ut to år tidligere. Han skrøt av at jeg hadde tatt av meg som om det var hans fortjeneste. Jeg bare smilte, og var fornøyd med at han husket meg 🙂

Venstre bein tas til torsdag. 07.15 skal jeg møte i Arendal. Det betyr forhåpentligvis at jeg skal bli tatt først. Høyre bein kan visst nok ikke tas med laser fordi åreknuten har nøstet seg i lysken. Så visst de ikke kan ” hoppe over ” nøstet i lysken, og ta resten, så vet jeg ikke helt om jeg er klar for en ny runde med heklenåla. Vi skal diskutere dette til torsdag. Jeg føler meg i alle fall klar for å ta disse stygge, tykke, og vonde åreknutene på venstre bein, og håper på ett veldig godt resultat. Så skal jeg være med å jobbe sammen med årene i form av å fortsatt ha trening som ett stort fokus, så kanskje kommer de ikke tilbake så fort. Har du vonde, stygge årer, så ville jeg sjekket med legen min først for henvisning til å fjerne de. Jeg tror ikke det er så mange sykehus i Norge som fjerner med laser ennå, men det kan du finne ut ved å sjekke på nettet.