En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg er en person som tenker mye. Kanskje tenker jeg litt for mye til tider. Nå for tiden tenker jeg mye på hva jeg vil fremover i forhold til trening, og endringene jeg holder på med. Jeg ser at jeg må legge om kursen litt for å oppnå det jeg ønsker. Jeg er veldig flink på å trene, og nå kan jeg jo nesten kalle meg stor, og sporty 🙂 Jeg ser at jeg likevel må trene mer, og jeg ønsker å være aktiv i en eller annen form hver dag. Jeg har tiden til det, så jeg har ingen unnskyldninger for at jeg ikke kan få til akkurat det jeg vil. Jeg vet også at jeg kan nå målene jeg setter meg, men jeg vet hvor viktig det er å være realistisk. Etter at jeg så resultatene som deltakerne i ” Biggest loser ” oppnådde, så ser jeg at det meste er mulig med en vilje av stål, og om man stadig legger om kursen litt. Man starter et sted, og etter hvert som trening er rutine, og man ser at man både orker, og klarer, så må man kreve litt mer av seg selv. Når jeg så finalen i ” Biggest loser “, så ville man jo helst innføre et treningsregime på 8 timer til dagen, og leve på disse stakkars 1000 kaloriene, men det er jo ikke realistisk en plass… så da må jeg tenke hva som er realistisk for meg.

Når man ser mennesker som har tapt masse vekt, så blir jeg jo litt sånn misunnelig, men ikke på den måten at jeg ikke unner de gleden av det de har oppnådd… men man ønsker jo å være der selv også…på en måte. Jeg drømmer jo om å bli tynn, eller gjør jeg egentlig det? Higer jeg egentlig etter å bli tynn? Svaret er nei. Jeg drømmer ikke om en slankest mulig kropp, for jeg synes former er fint. Når jeg tenker former, så tenker jeg mer enn store pupper. For meg er former så mye mer enn puppene, og jeg synes kvinner med former er flotte! Så mine mål er å miste så mye vekt at jeg er fornøyd. I mitt innerste inne, så har jeg et  ca tall, men blir jeg fornøyd før det tallet vises på vekta, så betyr tallene ingenting. Det er jeg som skal være fornøyd, ingen andre. Jeg skal ikke være nødt til å oppnå noe som helst for andre enn meg selv. 

Den slanke drømmen har jeg ikke. Jeg har innsett at jeg har visse begrensninger som gjør at jeg nok heller aldri vil komme dit. Dette har jeg akseptert, og det synes jeg er helt ålreit 🙂 Jeg har innsett at jeg nok alltid vil være en størrelse for stor på en, eller annen måte, men jeg ønsker likevel å bli flere størrelser mindre enn jeg er i dag. Jeg vil aldri bli verken tynn, eller veldig slank, men jeg skal bli slankere 🙂 Livet er altfor kort til å gå rundt å drømme om å bli tynn. Det viktigste for meg er en god helse, og en god helse kan jeg ha selv med en del kilo for mye. Det å ha en kropp som samarbeider, og en kropp som er frisk, det betyr så mye mer enn innpakningen. Det har tatt meg lang tid det å klare og tenke slik, men helsen er det aller viktigste. Jeg vil ha en frisk kropp som lever lenge 🙂 Det er slutt på å starte det nye livet hver mandag, for allerede onsdagen har gjerne chipsposen, og sjokoladen vunnet…igjen. Det er slutt på å gå ned i den mørkeste kjelleren hver gang man mislykkes, for så å gå på an igjen neste mandag. Det er så utrolig godt det å ha ett helt annet fokus, og tenkemåte. Klart det er kjipt når man går på en stor smell, men istedenfor å bli deprimert, og hate meg selv som pesten, så godtar jeg det dumme valget jeg gjorde, og tar ansvar for det, og jeg gjør sjeldent samme feil igjen neste dag. Lett? Ikke en plass! Jeg er 45 år, og du kan tenke deg hvor mange år jeg har brukt på å endre dette hodet som aldri før spilte på samme lag som meg…men det er mulig 🙂

Jeg har stor tro på at jeg skal nå målet mitt selv om jeg gang på gang har gått på trynet. Man er så opptatt av å fokusere på alle gangene man ikke har klart målene sine, og har man gått på trynet så mange ganger, så vil man aldri klare det….for noe tull! Man skal ikke se seg tilbake, og la gamle ting ødelegge for det som ligger der fremme. Ved å fokusere på alt man ikke klarer, så vil man aldri klare det! På livsstilsendringskurset på sykehuset, så jobbet de masse med å få oss til å forstå nettopp dette, og det har hjulpet meg masse. Drømmen om å bli tynn, den har jeg lagt bak meg, og jeg vet at den tynne drømmen ikke er min. Jeg ønsker å leve ett godt liv som jeg gjør i dag, i en lettere kropp. Jeg ønsker en kropp som spiller på lag med meg. Jeg tror det er uhyre viktig at drømmen er din, og ikke alle andres. Man tror så mye, og man tror at ” alle ” andre ønsker at vi skal bli tynne…. det er nok ikke helt sånn. Tenk over hva din drøm er, tenk etter hva som er dine mål – lag en realistisk plan, og etter masse svette, og tårer, og ikke minst mange motbakker, så vil du komme dit. 

Det har kostet meg mye å komme dit jeg er i dag, spesielt mentalt, og jeg vet at det vil koste meg minst like mye i tiden fremover…. for jeg har en lang vei igjen å gå. Det koster å få ett lettere liv. Man svetter, man banner, man er sint, og sur der man higer etter pusten på trening, eller puster som en hvalross når man sliter opp bakkene når man er ute på tur. Jeg ” hater ” alle instruktørene på trening som pusher meg når jeg allerede er søkkvåt av svette, og tror kroppen vil kollapse hvert øyeblikk. Man kan føle seg som et vrak, og man kan kjenner seg stiv, og støl – men for en gevinst! Gevinsten blir ikke utbetalt med en gang, men etter en tid vil man merke at innsatsen gir mye tilbake : Form, energi, glede – en følelse som ikke kan beskrives med ord!

Den slanke drømmen er ikke min, og det er mine drømmer som betyr noe. Jeg vil ha det gode livet jeg har nå, og treningen, og endringene er en viktig del av det gode livet. Så skal jeg jobbe med å få det enda bedre, og det er her jeg ser at jeg må sette inn ett par ekstra gir for å komme meg videre. I pinsehelgen skal jeg sette av tid til å legge nye planer, og jeg skal sette meg nye mål. Jeg må videre, og skal jeg komme meg videre, så må kursen endres… den skal endres litt etter litt, men det er på tide å starte for å nå drømmen min 🙂 Akkurat nå drømmer jeg også om en personlig trener som kan pushe meg skikkelig…men det koster dyrt med en personlig trener…jeg hadde trengt vedkommende ved min side veldig lenge…personlige trener skulle vært på grønn resept 🙂 Nei, jeg får nok heller stole på meg selv, og godta at ting bare vil ta noe lengre tid 🙂 Dessuten er det mange andre drømmer, og mål jeg også har. Disse er også utrolig viktige for meg, og skal absolutt ikke glemmes 🙂 

Nyt pinsen !! Neste uke har jeg en skikkelig godsak til alle mine flotte lesere 🙂 Da skal nemlig en av dere få en flott gave av meg, og Alexis Mote 🙂 Gled dere!!!!

Det er mange ulike grunner til at man er som man er, og i forhold til for eksempel overvekt, så er det utrolig mange bedrevitere der ute som alle vet hvorfor man er overvektig, og hvordan man skal gjøre noe med det.  Jeg blir så utrolig frustrert, og jeg blir så utrolig sint når man hører den ene etter den andre fortelle hvordan deler av samfunnet behandler dem fordi de er store. Jeg får meldinger fra lesere av bloggen som forteller om hva de opplever av negative ting pga vekten deres, og man leser stadig historier i media. Seneste i dag står Carina Carlsen frem på God Morgen Norge, og forteller hvordan andre mennesker ser på henne som overvektig. Carina har blitt fortalt at hun ikke har rett til å leve, at hun vil bli en stor kostnad for samfunnet pga den høye vekten, og hun har stadig fått høre hvor stygg hun er. Hva får andre mennesker til å si sånne ting?

Det er mange grunner til at man er som man er, og det er INGEN som har noe med hvorfor man sliter med det ene, eller det andre. Man skal ikke være nødt til å gå med en lapp rundt halsen som unnskylder oss. Ingen har noen som helst rett til å vite hva som er årsaken til at jeg er stor! Hvorfor skal man føle at andre har rett til å vite bare for kanskje å slippe unna alle vonde, og sårende kommentarer? Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. 

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Årsakene til overvekt er mange. Det er jo klart at en av årsakene hos mange er lite aktivitet, og feil kosthold, men årsakene kan være så mange flere enn det, og hos noen er årsakene sammensatte. Noen ønsker faktisk å være stor, de trives med det. Jeg er full av respekt for de kvinner, og menn som er elsker seg selv med de kiloene de har for mye, og som bærer vekta med stolthet. All ære til de som går på stranda i badedrakt med alle de ekstra kiloene de har…Der er ikke jeg, og leter desperat etter plasser jeg kan være for meg selv om sommeren. Her om dagen fikk jeg en fantastisk melding fra ei som med årene hadde fått økt vekt, og blitt ei stor pige som hun selv skrev… noen vil kanskje si jeg er blitt tjukk skrev hun, men jeg er ikke tjukk i hodet. Hvorfor tror noen vi tjukke i hodet, og stokk dumme fordi vi er store? Overvekt kan skyldes sykdom, det kan skyldes bruk av medisiner, og her kommer også gener inn i bildet. Det er så mye andre ikke vet om årsaker til at mange sliter med overvekt, og det er snart på tide at folk lukker munnen, ser seg selv i speilet, og feier for egen dør før man føler behovet for å uttale seg om andre! Har man noen gang tenkt over at sårende blikk, og vonde kommentarer bare gjør ting verre? Vi store har såpass selvinnsikt at vi kjenner vår egen situasjon, og man trenger ingen til å hjelpe og fortelle oss det! Man er som man er, og man er fullstendig klar over det. Hvor er samfunnet på vei når det er allmenn akseptert å snakke nedverdigende, og stygt om overvektige? Hva gjør det med de unge som hører alt dette ? Skal vi fortsette kroppshysteriet, eller skal vi få lov til å være den vi selv ønsker å være? Hva er det som gjør at deler av samfunnet tror at man blir så mye mer lykkelig, og at livet blir en dans på roser bare man er slank nok? Lykke handler ikke om kropp, men hvordan man har det med seg selv. Jeg er stor, og jeg er innmari lykkelig… så la meg, og andre overvektige få være lykkelige, og la oss ta ansvar for sin vår egen kropp, og vår egen helse, ikke bry deg! Jeg er 100% sikker på at jeg er i bedre form, og har bedre verdier enn mange av de som har en langt slankere kropp enn hva jeg har….

Jeg har mange ganger følt behovet for å henge en lapp rundt halsen som forteller den største årsaken til min overvekt, men hvorfor skal jeg unnskylde meg? Hvorfor føler jeg at omverdenen på en måte har krav på å vite det? Hvorfor skal jeg slippe unna folks dårlige holdninger til overvektige bare fordi jeg har en grunn? Dessuten er jeg ikke ute etter sympati, eller at noen skal synes synd på meg… men når det kommer sårende blikk, eller kommentarer som gjør skikkelig vondt, så har jeg bare lyst til å hyle ut at alt ikke er min skyld 🙁

Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til hvilke holdninger vi har til store mennesker. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare kroppen. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Mange menn liker store kvinner, men dette er tabu hos veldig, veldig mange. Samfunnet aksepterer ikke at en normalvektig mann liker store kvinner, og da er det også veldig få menn som våger å gå mot strømmen….men det er helt ålreit at normalvektige kvinner liker store menn – hvor er logikken?  Lykke er så mye mer enn kroppen man har. Lykken er inni oss, den føles, og kjennes, og vi stråler utvendig når man kjenner dette 🙂 Ha en nydelig mandag – nytt blogginnlegg kommer til torsdag.

Erna Solberg er uten tvil ei flott dame, og en flott statsminister. Hun er en av oss store kvinner. Erna Solberg har garantert måtte tåle mye stygge kommentarer for vekten sin, for det er nå sånn at mange fortsatt ser vekten før man ser mennesket. Heldigvis er landets statsminister mer opptatt av jobben hun skal gjøre for landet enn å høre på alle bedreviterne, og oser av selvtillit, og engasjement.

Noen ganger når jeg ser Erna Solberg i media, så undrer jeg på om hun har en stylist som jobber tett sammen med henne, eller om hun velger ut alt av klær selv. Erna som er en utrolig flott dame velger ofte veldig feil klær. Klær som både får henne til å se eldre ut, og som ikke helt passer kroppen. Stormotebutikkene bugner av flotte klær, og hadde jeg hatt samme posisjon som Erna Solberg, så hadde jeg ansatt en stylist som så akkurat hva som passet meg ut i fra mine ønsker, og fasong, eller jeg hadde stolt på meg selv, for som regel kjenner man seg selv så godt at man vet hva man kler. Jeg vet at en del mennesker hater å gå i klesbutikker nettopp fordi man ikke klarer å se hva som er fint på en selv, og fordi man ikke klarer å se hva som passer sammen, men det er hjelp å få i butikkene… i alle fall om man går til en stormotebutikk hvor de som regel er veldig flinke til å se hva som kan passe nettopp deg. Kjedebutikkene er vel heller dårlige på disse tingene 🙁 Landets statsminister har med utgangspunkt i den posisjonen hun har, alle muligheter til å få den hjelpen hun trenger, og personlig føler jeg kanskje at hun burde benytte seg av den hjelpen hun kan få, eller skaffe seg en ny stylist 🙂

Blogginnlegget skal egentlig ikke handle om Erna Solberg, men så ble det litt sånn likevel…I går var det nemlig så mange som fant så mange likheter på Erna Solberg og undertegnede 🙂 Jeg hadde en festlig kveld i går da jeg oppdaget at Stormberg hadde lagt ut en del bilder av meg i forbindelse med at de ønsket å gjøre oss enda mer oppmerksom på deres utvalg av tur, og treningsklær i store størrelser. I forbindelse med denne kampanjen, så var det ganske mange som lurte på om det gikk så dårlig for Høyre at Erna Solberg måtte ta seg en ekstrajobb som Stormberg modell 🙂 🙂 Noen måtte se to ganger, og en del mente at modellen på bildene var Erna nr.2…og modellen var jo meg 🙂 

Jeg har aldri før hørt at jeg ligner på Erna Solberg, og jeg har sett meg selv i speilet noen ganger siden jeg leste alle kommentarene, og ser kanskje ikke helt likheten… men når jeg ser på ett par av bildene fra Stormberg sin kampanje for store størrelser, så ser jeg faktisk at der kan være noen likheter 🙂 Det var fine kommentarer, og Erna Solberg er absolutt ei flott dame, så ingen grunn til å bli lei seg etter å ha lest dette 🙂 Artig å lese, og kommentarene fikk frem smilet. Det er alltids litt skummelt dette med at alle der ute kan kommentere både bilder Stormberg legger ut, og ikke minst bloggen min. Man er jo alltid redd for kommentarer som kan såre, og de må man faktisk være beredt på å få. Jeg har til nå aldri fått en eneste sårende kommentar på bloggen min, og det er jeg uendelig glad for! Har fått masse kommentarer, men alle er bare fine, oppmuntrende, og motiverende. Jeg har så mange fantastiske lesere, og alle dere gjør at jeg ønsker å fortsette å blogge 🙂 Sosiale medier er nå likevel sosiale medier, og man må være forberedt på alt – også kommentarer som stikker vondt, og dypt.

En av kommentarene Stormberg fikk i går, den rørte meg. En dame er full av begeistring fordi Stormberg våger å gå mot strømmen, og bruke en stor modell der andre hadde gått helt motsatt vei. Hun var full av begeistring fordi Stormberg våger i en verden hvor slankehysteriet råder. Jeg er helt enig! Det er tøft å gjøre det de gjør. Det burde være en selvfølge når klærne er rettet mot oss store, men sånn er det dessverre ikke….Mange av kommentarene gikk også på utvalget i store størrelser, at man ønsker ett større utvalg, at man ønsker freshe farger, og at man ønsker at det produseres mer slik at man ikke så ofte opplever at de største størrelsene er utsolgt. Jeg satser på at ledelsen i Stormberg leser alle kommentarer nøye, og kanskje ser at der er marked for både ett større utvalg, og en større produksjon.

Som den store kritikeren jeg er, og fordi jeg er min verste fiende, så er det en del jeg skulle rettet på når jeg ser bildene…jeg skulle nok ha stått litt annerledes…. og spesielt ille er det å se den fordømte haka som tar altfor mye plass. Tiltross for bra vektnedgang, så er det ALLTID deler av kroppen som ikke ønsker det samme som meg. Det er ALLTID de delene man ønsker at vekta skal forsvinne først fra som går sist. Hvor irriterende er ikke det!!!!! Jeg blir så sint, og så frustrert 🙁 Når disse tankene kom, så kom jeg på en veldig lur ide. Jeg tok frem de aller første bildene jeg tok med Stormberg, og sammenlignet med de nye, og vips, så kom smilet tilbake 🙂 Bildene som er tatt med 3 års mellomrom viser en stor forskjell både her, og der. Jeg ser tydelig at jobbingen har gitt resultater, men jeg ser jo ikke alltid dette så lenge jeg ser meg selv hver eneste dag. Jeg tenkte faktisk å legge ut bildene på bloggen en dag… tror jeg… er litt i tenkeboksen 🙂 Det er uansett veldig fint å ha slike bilder man kan ta frem når man har en litt dårlig dag, og man føler at man ikke helt er der man ønsker.

I morgen er det 17.mai, og jeg har hatt all tid i verden til å finne ut hva jeg skal ha på meg på den store dagen, men uansett hvor god tid jeg har, så blir som oftest det bestemt sånn rett før… jeg aner ennå ikke, men det jeg i alle fall vet er at jeg har mye å velge blant, så jeg trenger ikke løpe ned butikkene i dag i full panikk. Uansett hvordan du har tenkt på markere landets bursdag i morgen, så håper jeg du får en fantastisk dag. Glem kaloriene i morra – spis, og kos deg med verdens beste samvittighet!!

Det første bildet på bloggen i dag viser treningsjakken Moment som man får helt opp i str. 5 XL. Ei utrolig god treningsjakke som jeg av og til også trener i med Moment toppen under. Jakken er fukttransporterende, så da blir man ikke klissvåt av svette 🙂  . Moment jakken finner du her : http://stormberg.com/kampanje/dame-store-storrelser/

Kristi Himmelfartsdag, og fridag for veldig mange. En fin dag til å gjøre ting utenfor huset som å vaske, og beise terrassen sånn at hagemøblene snart kan komme ut. Dagen skal også brukes til å plante på graven til pappa som jeg mistet så altfor tidlig. Noen føler ro når de er på kirkegården, men der er ikke jeg. Jeg synes fortsatt det er vondt å være der fordi savnet blir så sterkt, og fordi det gjør så innmari vondt å savne noen man er så glad i. Pappa som alltid ga råd, og som jeg hadde en god samtale med hver eneste morgen. Jeg vet han var så umåtelig stolt av meg, og jeg vet hva jeg betydde for han, og det beste av alt : han visste hvilken flott pappa han var for meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å finne roen når jeg besøker graven, men i dag skal vi i alle fall gjøre det fint der 🙂

Denne uken har vært utrolig innholdsrik, og jeg er så heldig at jeg får lov til å drive litt med alt jeg liker å gjøre, noe som gjør meg utrolig glad. Det er en god følelse i magen, og jeg kan nesten ikke annet enn å smile for tiden. Det å vite at mennesker ser meg, de ser hva jeg står for, og de ser hva jeg kan – det er en god følelse det. Slikt gir også ett veldig løft på selvtilliten. Det er ingen tvil om at vekten tar så mye plass hos mange overvektige at der nesten ikke er noe plass igjen til alt det andre. Vi ser bare en høy vekt, og en stor kropp, og da tror man automatisk at det er det eneste alle andre også ser. Vi kan liksom ikke tro at en del ser forbi vekten. At noen ser oss for den vi er, og ser hva vi kan, det er ikke alltid helt lett for en del hoder å skjønne. Så når jeg nå klarer å ha ett litt mer avslappet forhold til vekt, og kropp, så ser jeg også at jeg lar andre slippe mer innpå meg. Jeg klarer på en bedre måte å ta i mot komplimenter, og ros, og jeg tror på de som sier at jeg kan mestre, og at jeg er god på mye. Vi må bli flinkere til å se oss på en annen måte, for vi overvektige er mer enn bare en stor kropp, og høy vekt. Vi må endre tankegangen. Lett er det ikke å jobbe med hodet, men vit at knekker man koden, så skal jeg love deg at det meste går så mye bedre.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Gjennom bloggen min, så får jeg så utrolig mange tilbakemeldinger fra dere som leser den, og jeg blir så utrolig glad! Jeg merker at bloggen leses av stadig flere, og jeg får så mange tilbakemeldinger på at det er inspirerende, og motiverende å lese det jeg skriver. Mange har klart å gjøre endringer, mange forteller at jeg setter ord på viktige ting, og at jeg skriver om ting mange tenker, men ikke våger å si. Mange forteller at bloggen hjelper dem, at den gjør en litt grå dag så mye bedre, mange lurer på treningen for overvektige…. Det er vanskelig å forklare hvor mye slike tilbakemeldinger betyr for meg, men de betyr en hel masse 🙂 Jeg har lenge ønsket å blogge fordi jeg føler jeg har mye på hjertet. Jeg føler det er mye som trengs å settes ord på. Jeg ønsker å gi et innblikk i min hverdag som en størrelse for stor. Jeg ønsker å gi de som ikke er overvektige noe å tenke på – gi de et innblikk i en hverdag som er ukjent for de, og kanskje være med på å endre folks holdninger til store mennesker. Gjennom bloggen, så håper jeg å vise overvektige at det nytter. Man kan få en bedre hverdag, og en bedre helse visst man klarer å komme seg over den berømte dørstokkmila. Jeg ønsker å vise at det ofte ikke er så mye som skal til for å komme i aktivitet, og jeg har ett brennende ønske om å jobbe for å få mange flere overvektige opp av stolen, og bli med å trene i gruppen vi i dag har her i Kristiansand, og jeg har ett brennende engasjement for at vi overvektige skal få et behandlingstilbud som er riktig. Jeg ønsker å vise at vi overvektige også er flotte, og at det å føle seg vel er utrolig viktig. Takk til deg som leser bloggen min, som deler den, og kommenterer den <3

Vi er i midten av mai måned, og snart er det forhåpentligvis sommer, og sol. Sommer betyr også at jeg snart må begynne å legge planer for hvordan treningsrutinene mine skal være fra skoleslutt til skolestart. jeg kjenner at panikken brer seg litt når jeg tenker på at det blir sommerplan for treningsgruppen, og at vi i ferien har en fast time i uken. Det betyr at jeg må være veldig flink til å delta på ordinære timer, trene i treningsstudioet eller være flink til å trene hjemme. Sommer er jo typisk en tid hvor grillmat står i fokus, man er på ferie, og nyter gode dager…..nå gjelder det og ikke få panikk, og ikke hyperventilere, men legge en plan. Jeg er ikke alltid like flink på dette med å legge planer. Jeg har de faste treningene mine, og turene mine, og ut over det tar jeg det litt som det kommer, men skal de positive endringene fortsette, så må det planlegges 🙂

Treningsgruppen for overvektige er mitt hjertebarn. En del av oss som trener har nå trent sammen i litt over 1 år, og Spring overtok tilbudet i desember 2014. Vi var en god gjeng som med godt mot startet opp på Spring, men jeg ser også at timene ikke er så fulle nå som de var i starten. Det er visst naturlig at man får frafall på denne tiden hvor mange prioriterer å være mer ute, men jeg ser at det er en stor jobb å gjøre for å få overvektige med. For mange overvektige er det skummelt at vi trener på et treningsstudio. Bare det å gå fra inngangsdøren, og til salen hvor vi trener blir for tøft for mange. Jeg har selv vært der, og vet hvor tøft det kan være, men forskjellen er at nå er vi flere i samme situasjon – man er ikke alene om å være stor. Akkurat det håper jeg vil bety noe for mange. Du blir møtt av en i gruppen, vi inkluderer deg, og tar deg veldig godt i mot.

Unnskyldningene for ikke å trene er mange, og de er enda flere blant oss overvektige. Mange tror det er farlig å trene – hjertet kan jo stoppe om man tar seg helt ut. Jeg vet ikke hva som er mest farlig: det å trene, eller det og ikke trene…?? Vi overvektige har som regel også en haug av vondter… det er vondt i knær, i skuldre, i rygg, og egentlig i hele kroppen. Får vi vondt når vi trener, så konkluderer selvsagt mange med at treningen er skadelig for de… er det skadelig, eller er det kanskje vondt fordi man ikke har brukt kroppen på en haug av år? Skulle det være sånn at vondtene fortsetter, så kan man legge opp alternative øvelser til deg som skåner de delene av kroppen din som har det vondt. Det er jo også en selvfølge at kroppen får skikkelig juling de første gangene på trening. Det vil være vondt både her, og der. Du vil være lemster, du vil ha vondt for å bevege deg – det skriker i musklene … men det er ikke farlig. Dette er bare kroppens måte å fortelle deg at du nå har brukt muskler du ikke har brukt på evigheter, det er kroppens måte å fortelle at du faktisk har trent!

Treningstimene for oss overvektige er ingen søndagsskole. Noen har meldt seg på timene våre fordi de regner med at vi verken orker, eller klarer særlig mye…la oss si det sånn : de ble rimelig overrasket 🙂 Mye av det vi gjør er de samme tingene man gjør på ordinære timer, men det tas noen hensyn. Det tas bla hensyn til at vi ikke skal belaste knær for mye, og da er det bla lite hopping på våre timer. Vi trener masse styrke fordi det er viktig for oss med en sterk kropp. Vi trener selvsagt også kondisjon, men hovedvekten ligger på å trene styrke. Timene er tøffe. Vi jobber, vi svetter, vi ynker oss, innimellom ” hater” vi instruktørene våre, vi gir alt ut i fra hvor vi er, og hva vi klarer. Det er helt ålreit at man ikke klarer alt, er øvelser vanskelig, så får man alternativer. Når man bærer på mye vekt, så sier det seg selv at man ikke kan klare alt med en gang, men hva betyr det? Ingen på gruppen bryr seg, og det som betyr noe er at du er i gang på en vei som vil gi deg en bedre helse, og en mer samarbeidsvillig kropp. Det som er ett ork for deg i dag vil plutselig bli helt greit for deg å gjøre etter en tid med trening. Det finnes faktisk INGEN unnskyldninger for ikke å trene, og det er på tide å la alle unnskyldninger ligge. Tenk etter hvor mange unnskyldninger vi egentlig har, si de for deg selv, og tenk etter hvor dumme de faktisk er…man kan nesten bli litt småflau når man tenker på hvor mange unnskyldninger det er mulig å komme opp med 🙂   

Fra høsten får vi overvektige ett enda bedre tilbud på Spring. Jeg er så utrolig takknemlige for at Spring fortsatt vil satse, og at de fortsatt har troen på egne treningsgrupper for overvektige. Slike grupper er gull verdt, men for at tilbudet skal vedvare, så må også folk bruke det. En unnskyldning som mange bruker er at det er for langt å kjøre til Rona, og da spesielt om man bor på vestsiden av byen. Vil man noe, så vil man noe, og da betyr kjøringen ingenting…. men fra høsten vil heller ikke lang kjørevei være en god unnskyldning. Fra høsten av, så vil det være treningstimer for overvektige både i Rona, og i Vågsbygd! Hurra!! Fra skolestart, så vil det bli to ukentlige timer på hvert sted. Vi vil ha tabata, og spinning i Rona, og så vil det være yoga for overvektige, og puls intervall i Vågsbygd. Dette er ett helt genialt, og fantastisk tilbud Spring nå gir. Alle har muligheten til å kjøre enten til Rona, eller Vågsbygd, og man har muligheten til å trene alle fire timene om man ønsker det.

Jeg vil gjerne ha DEG med på laget vårt. Uansett hvor mye overvekt du har, og uansett hvor mye du klarer, så kan jeg love deg at treningen vil gi resultater. Det å oppleve å klare ting som før var umulig, eller vanskelig, det å føle at kroppen fungerer på en helt annen måte, det å kjenne at vondter forsvinner – det er fullt mulig 🙂 Trening vil aldri være en søndagstur hvor man vrikker, og vrir bittelitt på kroppen før man tar en kaffekopp, og en god pause. Trening, og endringer er hard jobbing. Man skal svette, man skal være sliten etterpå, og man skal kjenne at man har brukt kroppen…men farlig er det ikke 🙂 Du som ikke sliter med overvekt kjenner sikkert noen som gjør det. Tips de gjerne om gruppen vår – spre det glade budskap 🙂

Lene som driver Spring sa det så utrolig fint på et møte vi hadde nylig. Hun sa at det viktige var ikke hva vekten viste, men hvordan kroppen fungerte. Man kan godt ha en stor kropp om man har en god helse, og en frisk kropp – det er helsen vår som betyr noe. Man er altfor opptatt av tallene på vekten istedenfor å kjenne etter hvordan kroppen fungerer. Vekten min går absolutt ned, men jeg merker resultatene av treningen aller mest på kroppen. Kroppen fungerer så mye bedre, jeg orker mer, jeg vil mer, jeg klarer mer. Samtidig så er verdiene mine veldig bra, og legen er så fornøyd 🙂 Man må begynne et sted, man kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg valgte å starte med å ha fokus på økt aktivitet, og det mentale. Så må jeg etter hvert tenke noe mer på endringer jeg kan gjøre på kostholdet. Også når det gjelder kostholdet, så er det viktig og heller ta små grep i tur, og orden enn at alt skal skje på en gang. Endringer tar tid.

Ta gjerne kontakt om du er overvektige, og ønsker å være med å trene. Det er fullt mulig å være med på timene før du bestemmer deg for om dette er noe du vil, og du vil bli del av en utrolig flott gjeng som alle bærer for mange kilo, og hvor alle ønsker det samme. Innad i gruppen er det ett par som kaller timene for tjukkastimer, men det er kun vi som har lov til å kalle timene for det.. som en intern humor 🙂 Menn vil vi også ha med. I dag er det to menn i gruppen vår. De synes selvsagt det er fint å være så få blant mange damer, men jeg tror også de kunne trenge litt avlastningshjelp 🙂  For de av dere som ikke bor her i Kristiansand, eller omegn, så kan det kanskje dette være en ide å jobbe videre med. Alle steder trenger slike treningsgrupper 🙂   Nyt dagen!!

Å få være med på fotoshoot i går var innmari moro, og jeg er jo også litt stolt over at Stormberg ønsker å bruke meg som en av deres modeller. Det var første gang jeg tok bilder i det nye fotostudioet deres, og det gjør noe med selvtilliten min å være med å ta bilder på denne måten. Som jeg skrev i går, så er vel jeg en person som leter etter 100 feil, og som ser alt kanskje ingen andre legger merke til, og når man da får mange fine tilbakemeldinger etter å gjennomført en fotoshoot, så gjør det veldig mye positivt med selvfølelsen. Når man i tillegg får smugtitte på bildene som ble tatt, og ser at de faktisk ble fine, så gir det en utrolig god følelse som sitter lenge 🙂

I bloggen min i går, så skrev jeg litt om viktigheten av at klær beregnet på store kropper blir vist på personer som selv er store. For meg å se et plagg jeg kan få i min størrelse vist på en slank modell blir liksom helt feil. Et plagg på en str. 38 vil neppe se likt ut på meg som må ha 48/50. Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått en rekke henvendelser fra personer landet over som er frustrerte over utvalget av tur, og treningsklær i store størrelser. De forteller om følelsen av å gå inn i den ene sportsbutikken etter den andre, og oppleve at de ikke finner noe som passer dem. Hvordan skal man kunne få ett mer aktivt liv uten riktige klær? En tur i skogen blir liksom ikke helt den samme i pumps, og fine bukser. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere produsenter ser behovet, eller om de ser behovet, hvorfor er de så redde for å satse ? Man skal faktisk ikke så høyt opp i størrelse i klær før man ikke finner noe som passer. Jeg prater med folk som i utgangspunktet ikke så veldig store,  men likevel sliter de  veldig med å finne tur, og treningsklær, og man blir så lei av å tråle butikker uten å finne noe som passer. Man starter med friskt mot, men nærmer seg kjelleren når man slukøret drar hjem uten noe i posene. Den eneste som kanskje er fornøyd må vel være lommeboka.

I går fikk jeg viste mye flotte tur, og treningsklær hos Stormberg. Bildene fra fotoshooten er ikke ferdige ennå, men jeg fikk Hilde som bla har ansvar for modeller, og fotoshoot hos Stormberg til å ta ett par bilder fra gårsdagen som jeg kunne vise dere på bloggen i dag. Det føles nesten rart å si at jeg koste meg foran kamera i går, men jeg koste meg – det var utrolig gøy! Etter hvert som tiden går, og jeg ser at jobben jeg gjør gir resultater, så vokser også selvtilliten. I tillegg er det jo så fine folk hos Stormberg som får en til å føle seg trygg, og godt tatt vare på.

Jeg vil fremover tipse dere om det som er av tur, og treningsklær, og det er i dag fullt mulig for dere å kunne føle dere vel på trening, og turer. Jeg viste treningsklær i går : t-skjorter, treningsjakke og løpejakke. Jeg viste verdens beste fleecejakke, og jeg viste regnkåpe. Det at jeg nå kan gå på tur i øs, pøsende regnvær, det føles så utrolig godt! Det å få regntøy, og regnkåpe i min størrelse betyr at jeg ikke trenger å grue meg til turene i regnet. Jeg har jo en nydelig pelsdott som ikke akkurat bryr seg om det regner, eller ikke… han skal ut uansett. Nå går jeg faktisk ut i regnet med glede, og det er faktisk også helt sant akkurat det 🙂 For noen høres sikkert dette helt teit ut, men hvor moro er det å være ute i regn når man er klissvåt tvers igjennom når man kommer inn igjen? Jeg har slitt i evigheter med å finne regntøy i stor størrelse uten at jeg har måttet betale en formue, og da er det faktisk en ubeskrivelig glede når man ser at det er mulig å få tak i til en pris som også er akseptabel. Nå mangler jeg bare støvler, men der tror jeg ikke jeg vil lykkes med å finne noen som passer dessverre, uansett hvor mye jeg leter  🙁

Det første bildet i bloggen viser meg, og fotograf hos Stormberg, Jan Rune Eide, og jakken jeg viser er en Tempo vindjakke som er super å ha på seg når man er ute enten for å jogge, eller på en god tur. På det andre bildet, så har jeg på meg verdens beste fleecejakke, Trolldal. Begge jakkene går helt opp i 5 XL – best å være raskt ute 🙂

I tillegg til fotoshooten hos Stormberg, så var jeg også på fotoshoot hos ZIZZI i går. Der ble jeg sminket, kledd opp, og fotografert. Utrolig moro!! Dere skal få se mer fra denne shooten i ett senere blogginnlegg – også de bildene ble utrolig fine…. rart å se meg selv skrive det, jeg som aldri er fornøyd med bilder, og som flykter når jeg ser et kamera, men rett skal være rett – de ble fine 🙂 Ha en herlig tirsdag, og legg gjerne igjen en kommentar om du har tips til klær, og sko i store størrelser 🙂

I dag har jeg masse sommerfugler i magen, for i dag skal jeg få lov til å være med på spennende ting. En hektisk dag slik jeg liker at dagene er når de fylles med fine ting. I dag skal jeg få være med på en ny fotoshoot hos Stormberg, og jeg gleder meg masse 🙂 Jeg gruer meg nok også litt, for jeg gruer meg jo alltid til å se hvordan bildene blir. Man er alltid super kritisk til seg selv, og finner alltid 100 feil der andre kanskje ikke finner like mange. Kanskje er det også slik at man forventer at man ser annerledes ut enn man egentlig gjør 🙂

Jeg har også tidligere fått være modell for Stormberg når de skal vise frem en del av tur, og treningsklærne de har i store størrelser, og jeg har tidligere rost Stormberg for at de bruker store modeller når de skal vise hva de har av klær i store størrelser. Det betyr så mye for oss som skal kjøpe klærne at de vises på personer som har det ekstra som vi store har. Det er da man bedre kan få ett mer riktig inntrykk av hvordan klærne vil se ut når vi får de på oss. I dag er det tredje gangen jeg skal få være modell for Stormberg, og jeg er spent på hva slags klær de ønsker å vise fra sortimentet sitt i nettbutikken deres. Ikke at jeg nødvendigvis gleder meg til å vise meg frem. Jeg er vel ikke helt der ennå, og kommer nok aldri dit, men jeg synes det er flott å kunne vise andre store hva som finnes til våre store kropper. Jeg gjør det for en god sak pleier jeg å si, og så merker jeg at jeg klarer å være litt mindre redd for hver gang om overarmene blir for synlige, eller haken blir litt dobbel 🙂 Noe av det ” verste ” , og som jeg bekymrer meg mest for er hvordan håret blir på bildene. Tidligere har vi tatt bilder ute, og da har det selvsagt blåst, og da har jeg 0 kontroll på håret 🙂 I dag skal vi ta bilder inne, og så er det bare å håpe at håret ligger så nogenlunde som jeg ønsker når jeg får se de ferdige bildene 🙂

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Jeg er kjempestolt av å få være med på laget til Stormberg, og jeg er innmari glad for at de våger å satse, og for at de ser at det er nødvendig med gode klær dersom også vi store skal komme oss mer ut, og være mer aktive. Uten gode klær blir fysisk aktivitet ingen god opplevelse. Dere skal få se mer av bildene hos Stormberg når de er klare, og dere skal få se hva slags tur, og treningsklær som er for oss store.

I tillegg til å være med på fotoshoot med Stormberg, så skal jeg også få være mer modell i dag. Litt senere i dag skal jeg være med på fotoshoot på ZIZZI her i Kristiansand. ZIZZI reiser rundt i butikkene sine med profesjonell fotograf, og sminkør, og lar kundene få være modell for ett lite øyeblikk. Hadde dette vært for noen år tilbake, så hadde jeg aldri turt tror jeg, men dette har jeg lyst til, så jeg kaster meg ut i det. Jeg er spent på hvordan seansen blir, og gleder meg til å bli sminket, og kledd opp, så får vi se om bildene blir såpass ålreit at jeg vil vise de på bloggen 🙂 ZIZZI er en kjede med ett godt utvalg av klær for oss store kvinner. Jeg handler ofte her, og synes de er flinke på både passform, farger og priser.

Jeg er klar for en spennende dag. Jeg gleder meg masse til to ulike fotoshoots, og det er en litt god følelse og skal være med på dette. Bildet jeg legger ut i dag er ett av bildene jeg tok med Stormberg sist jeg var modell for de. På dette bildet har jeg også på meg verdens beste jakke – den har vært min aller beste jakkevenn siden jeg fikk den. Jeg har til tider bodd i den – perfekt i all slags vær. Håper virkelig denne jakken kommer inn igjen i store størrelser til høsten. Nyt mandagen!! 

I dag morges følte jeg at kroppen var såpass samarbeidsvillig etter dager med lungebetennelse, så i dag var det på med treningsklær, og joggesko, og nyte en helt fantastisk søndag! For en utrolig flott morgen! Sola varmet godt allerede så tidlig som jeg var ute, den skinte så flott, himmelen var blå, og det eneste jeg hørte var mine egne skritt, og fuglene som sang. Slike øyeblikk er gull verdt! Gå og bare nyte synet av vakker natur, og la tankene sveve. Slike øyeblikk er virkelig lykke, og slike øyeblikk trenger vi. Det er godt å ha denne alene tiden hvor man kan lukke alt annet ute, og bare føle den gode lykkefølelsen. Følelsen av hvor heldig man er som får oppleve slike morgener, og man merker at negative ting ikke får så mye plass. Jeg henter energi, det gir en deilig, indre ro, og føler på hvor godt det er for hele meg å ha sånne øyeblikk.

Det er ganske utrolig hvor fort man ” forfaller ”  når man har en periode man ikke kan være særlig aktiv. Lungebetennelsen gjorde at jeg har vært helt ute av drift i 1 1/2 uke. Ingen trening, ingen lengre gåturer… bare hosting, svetting og feber. Samtidig så er det utrolig godt å kjenne at dette var forbigående. Pencillinen gjorde jobben sin, og det er godt å vite at kroppen fungerer som den skal, og at jeg snart er tilbake der jeg var… håper jeg 🙂 Jeg kjente i dag at det var tyngre å gå bakker, og det jeg kjente at det var noe dager siden sist. Man skal ikke være lenge borte fra trening, og aktivitet før man merker det på kroppen.  Jeg må jo innrømme at når jeg har hatt en heller laber form, og når jeg nok har syntes litt synd på meg selv innimellom, så har det nok gått noe mer inn i munnen enn det burde. Jeg har kanskje trøstespist litt, eller kanskje jeg mente at jeg fortjente litt ekstra godt når jeg trossalt var syk. Er det noen som kjenner seg igjen 🙂 ? Så disse dagene med laber form, så har jeg nok slitt litt med den dårlige samvittigheten. Den ikke så gode hjelperen min som sa at det var helt ok å spise litt usunt når jeg ikke var i form, og ikke kom meg på trening, og så var det denne andre da som prøvde å dytte litt fornuft inn i skallen min, og fortelle at når jeg trossalt ikke kom meg på trening, og ikke hadde en like aktiv hverdag, så var det vel noe av det dummeste jeg kunne gjøre å dytte mer inn enn jeg klarte å forbrenne. Så når jeg nå sliter med panikken om at jeg sikkert har lagt på meg en haug av kilo etter disse utskeielsene mine, så kan jeg egentlig bare ha det så godt. Jeg har bare godt av å slite litt med denne panikkfølelsen. Det er kanskje slike ting man lærer av. Jeg pleier å ha god kontroll på dette med dårlig samvittighet når jeg tar dårlige valg – jeg pleier å godta de, og gå videre, men denne gangen, så kjenner jeg at jeg må jobbe en del mer med meg selv. Godt det er trening igjen snart 🙂

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

Det var godt å komme seg ut i dag, og det var veldig godt å kjenne at kroppen fungerer igjen. Det sitter igjen en del hoste, men i morgen er jeg bare så klar for trening igjen. Jeg bare må på trening nå. Det har vært en lidelse å vite at gruppen har vært på trening uten meg, og jeg merker at jeg er blitt  ” avhengig ” av å trene. Savner gruppen, og savner aktiviteten. Savner å svette, og savner den gode følelsen av og ha gitt alt… savner å se hva pulsbeltet forteller om hvor mye kalorier jeg har forbrent etter øktene 🙂 Pencillinkuren er ikke helt ferdig, men jeg våger meg likevel på trening til uken, så lenge formen er der den skal være  sånn cirka. Det heter vel at man ikke skal trene mens man går på pencillin, men det er kun få dager igjen, og jeg kjenner kroppen min såpass at det vil gå helt greit å være i aktivitet. Når jeg gikk i dag morges, og byttet på å høre på fuglesang, og musikk på ørene, så tenkte jeg også på hvor heldig jeg er som har en kropp som fungerer bra! Tiltross for ekstra kilo, og bein som jeg innimellom hater som pesten, så er jeg likevel heldig – kroppen fungerer som bare det 🙂 Det og kjenne på at jeg klarer å tenke sånn, det er virkelig ett stort skritt i riktig retning. Vi er altfor flinke til å fokusere på alt som er negativt, og det resulterer i at vi ikke klarer å kjenne på lykkefølelsen så mye som vi kanskje burde. Lykke er så mangt, og for meg var det i dag denne herlige morgenturen. Akkurat emnet lykke tenker jeg å skrive mer om en annen dag.

I går opplevde jeg også hvor mye ett hyggelig kompliment kan bety. Dagen i går var i utgangspunktet en fin dag, men den ble plutselig så veldig mye finere fordi noen sa noe hyggelig til meg. Det er så lite som skal til for å gjøre en grå dag lysere, eller for å gjøre en fin dag enda bedre. Jeg går i meg selv, og tenker at jeg må bli mye flinkere til å si hyggelige ting til de rundt meg. Jeg må bli mye flinkere til å gi komplimenter – akkurat der har jeg en vei å gå. I går traff jeg ei jeg ikke hadde sett på noen måneder, og det første hun legger merke til er hvor mye jeg har gått ned i vekt. Jeg ser meg selv hver dag, og legger jo ikke merke til det på samme måte som ei som ikke har sett meg på ei stund, og du verden så godt det var å høre det! Jeg vet også at dette er en person som ikke sa det uten å mene det, og da gjør det ekstra godt å få sånne fine kommentarer. Det ga meg en så god følelse, jeg ble stolt, og jeg fikk en tilbakemelding på at endringene jeg har gjort har gitt resultater. Jeg er ganske keitete når det kommer til å ta i mot komplimenter, men jeg klarte å takke pent, og si hva det betydde for meg å høre det 🙂 Smilet gikk nesten rundt når jeg gikk ut av butikken, og det skulle ikke mer enn disse ordene til for å gi meg en følelse av stolthet, og for å gjøre en god dag enda bedre.

Dagen i dag blir en nydelig dag som jeg håper du får anledning til å nyte. I dag tror jeg at jeg vil ta med meg pelsdotten, og min aller beste på en tur til Hamresanden. Pelsdotten elsker å gå tur der ute. Der er det masse flotte tisper å kikke på, og der er det virkelig mye nyheter å lese i sanden 🙂 Nyt dagen!!

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser.  Jeg ser heldigvis at jeg har blitt bedre på mye med tiden, og jeg er nok ikke den impulsshopperen som jeg var før. Nå overveier jeg ting noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Skapet tyder jo på at jeg ikke alltid har tenkt sånn…. 🙂

Heldigvis har mye skjedd innen stormote de siste årene. Jeg husker den første stormote butikken som kom i Kristiansand, og kort tid etter, så dukket det opp en til. Det var jo nærmest en sensasjon med egne butikker som solgte klær til oss som hadde behov for store størrelser. Jeg husker butikken Donna hvor jeg kjøpte konfirmasjonsantrekket mitt, og jeg husker stormote butikken i Det Hvite Hus. Jeg kan le litt for meg selv når jeg ser antrekket nå, men det er jo en evighet siden, og i 1985 da jeg var konfirmant, så var antrekket absolutt veldig flott….men jeg ser ikke helt hvorfor i all verden jeg hadde sløyfe! Sort sløyfe! Hvor var selvinnsikten, og hvor var mamma… det skulle vært totalt ulovlig for jenter å ha på seg sløyfe  🙂 Stormoten de første årene var nok ikke beregnet på unge jenter. Noen trodde nok at de som trengte store klær var de godt voksne damene som ikke var så opptatt av hva de hadde på seg. Det var mye kjerringtøy, og ikke bare moro å ha på seg slike klær når man var tenåring….men man hadde ikke så mye å velge mellom, så da ble det for meg som de godt voksne damene, man måtte egentlig bare ta det som var, men butikkene var flinke til å sette sammen, så det ble faktisk ikke så galt til slutt.

I dag er utvalget av klær i store størrelser veldig, veldig bra. Vi har absolutt ingenting å klage over. De er ett godt utvalg av butikker de fleste steder, i alle fall for oss kvinner. Store menn har nok en mye større utfordring, og jeg tror mange store menn bruker nettbutikkene veldig flittig. Det er synd at ikke flere ser behovet for store klær til menn, for også menn liker å kle seg pent, og stilig. For oss kvinner, så er der både spesialbutikkene, og kjedebutikkene. Det betyr at man uansett økonomi, har mulighet til å kunne kle seg pent, eller i alle fall finne klær i den stilen man selv har. Jeg har jo en tendens til å tenke at det jeg synes er pent, det liker alle andre også, men heldigvis, så er utvalget noe for enhver smak. Jeg er nok klassisk i klesveien, jeg synes ikke det nødvendigvis skal være så stor forskjell på hverdag, og fest. Jeg liker å bruke fine klær uansett om det er mandag, eller søndag. Jeg liker å pynte meg uansett hvilken dag i uken det er. Jeg har jo en liten del av klesskapet som inneholder klær som er kun til fest, men resten bruker jeg om hverandre uansett hva jeg skal, og hvilken dag det er…. dette har resultert i at jeg fort finner ut at jeg sliter bittelitt når jeg skal ut på tur. Det er liksom verken praktisk, eller særlig lurt å ta på seg dressjakken, og ballerinaskoene når jeg skal ut i skogen, så jeg ser behovet for ett enda større utvalg av turklær, og at det er denne type klær jeg nå må anskaffe meg mer av. Jeg fant plutselig ut at jeg trenger mye mer utvalg av overdeler til turbruk. Jakker har jeg, sko har jeg, men overdeler er neste shoppeprosjekt.

Prismessig, så er det helt klart store forskjeller når det kommer til klær i store størrelser. Mange nettbutikker tilbyr mye store klær til en grei pris, men jeg har dårlige erfaringer med bestilling av klær på nett – en og samme størrelse ble enten for stort, for smått, eller manglet totalt passform. Noen tror de kan plassere et telt på kroppen vår, og så skal vi være fornøyde med det. Kjedene som HM, Kappahl, og Lindex har også mye å lære når det kommer til størrelser, og passform. Det hender jeg er heldig og finner noen skatter også i kjedebutikkene, men det er langt mellom hver gang. Det er spesielt passformen som irriterer meg – det blir liksom aldri helt riktig 🙁 Så for min del, så blir det mest spesialbutikkene jeg handler i. Der har de masse kunnskap, man føler seg vel der, og her vet jeg at størrelser, og passform henger litt mer på greip enn i kjedebutikkene. Jeg liker også å komme inn i en butikk hvor betjeningen også har litt ekstra på kroppen, for da vet de hvor skoen trykker. Jeg setter umåtelig stor pris på å komme inn i en butikk hvor betjeningen er dønn ærlige, og sier akkurat det de mener om plaggene jeg tar på meg. Visst jeg ser ut som en klovn, eller det ser ut som om jeg har tatt et telt på meg, eller om det tyter ut alle veier, så vil jeg betjeningen skal si det til meg! Ikke si hvor fin jeg er når jeg egentlig ikke ser ut! Dårlige råd, og dårlig selvinnsikt har resultert i mange dårlige kjøp som aldri kom lengre enn klesskapet.

Våren er en herlig tid for nye klær! Masse fine vårnyheter, masse flotte farger! Jeg liker å kle meg i farger uten at det må bli for mye av det gode, men rosa, eller lilla i overdel til sort bukse – babyrosa, eller cerise – nydelige farger 🙂 Jeg kler meg gjerne i klær en del andre sikkert ikke hadde våget å kle seg i, men det skal være stilig, og klassisk… i mine øyne i alle fall 🙂 Tror sannelig jeg må ut på shopping en dag, og ta dere med meg. Klær skaper folk er det noe som heter, og det er mye sant i det…. Nylig kjøpte jeg ei knallfin jakke som jeg er sååå fornøyd med. Ei jakke som er veldig meg. Jakken er fra danske Ciso, og Ciso er et merke jeg er veldig glad i. De har mye fint, gode passformer, de er flinke på farger,og jeg synes de er flinke på å se hva som kan kle en stor kropp.

Jørgen Foss er nok en fornøyd mann i disse dager. Dere som følger bloggen min vet at jeg sjeldent er på bølgelengde med lederen av Landsforeningen for overvektige. For meg er Jørgen Foss stort sett kun en person som syter, og klager, og legger all skyld for overvekt over på samfunnet. For meg er Jørgen Foss stort sett en person som bruker sitt lederverv til å fremme egeninteresser, og som velger å fremme uviktige saker som resulterer i at vi overvektige blir latterliggjort. Jeg savner en leder som virkelig jobber for de viktige tingene. En leder som med nebb, og klør jobber for ett riktig behandlingstilbud istedenfor å hyle om sukkeravgift, doble flyseter, og handicap parkering… men jeg er veldig sikker på at Jørgen Foss nå er en svært fornøyd mann når det faktisk kan gå mot sukkeravgift i Norge.

Jeg vet ikke om du er klar over at vi ett eget Prioriteringsråd i Norge ? Jeg må innrømme at jeg ikke var klar over det, men denne uken kunne man lese at Prioriteringsrådet i sitt neste møte skal vurdere å innføre sukkeravgift som et steg i kampen mot overvekt…Fedmeproblematikken øker, og om kort tid vil for eksempel 76% av alle menn i landet være overvektige viser tall fra WHO. Mest bekymret er man selvsagt for barn, og unge, en bekymring jeg absolutt deler, og har stor forståelse for, men hva i all verden oppnår man ved å innføre sukkeravgift? Hva med å innføre krav om at landet nå må få handlingskraftige politikere istedenfor? Politikerne prater, og prater – joda, de er så bekymret atte, overvekten øker, vi blir tjukkere, og tjukkere, og siden det snart er valg igjen, så kan de i alle fall sette ned noen utvalg som skal se på hvorfor, og hvordan, og visst vi i tillegg svinger pisken, og lar alle søte fristelser bli dyrere, så har de jo tatt skikkelig grep! Når lar noen seg kneble av høye priser visst man virkelig vil ha noe? Vil man ha sukker, så kjøper man sukker – så enkelt er det! Det er heller ikke sukker som er årsaken til at vi blir overvektige. Sukker er selvsagt ikke sunt i store mengder, og spiser man store mengder søtsaker hver eneste dag, så er det klart det vil vises på vekten, spesielt også om man er sofasliter i tillegg… men sukker er bare en liten del av problemet. Når skal politikerne, og helse Norge skjønne at avgifter ikke er veien å gå. Når skal Staten skjønne at vi selv har ansvar for eget liv, og at vi selv må stå for valgene vi tar. De eneste som vil tjene på en sukkeravgift er jo staten selv…

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror) har alt

Så diskuteres det altså på sosiale medier om sukkeravgift er veien å gå, og med en gang ordet overvekt blir nevnt, så kommer igjen folks holdninger til overvektige frem. Det er som om hat alarmen går hos veldig mange. Hvorfor kan man ikke ha en diskusjon om overvekt, og tiltak som bør settes inn uten at folk skal komme med både stygge, og nedlatende kommentarer? Hva er det som gjør at det er helt ålreit å snakke stygt om overvektige? Hvorfor er det vi som er blitt en godkjent skyteskive? Hvorfor kan enkelte sitte og lirker fra seg det ene stygge ordet etter det andre om hvor ekle, og tiltaksløse vi overvektige er uten at flere reagerer? Hvorfor er det greit at mange bruker ord som feit om en overvektig, hvorfor er det greit å le, og kommentere når en overvektig passerer deg på gata? Hadde du gjort det samme om du så en person med en annen utfordring? Du hadde ikke det… du hadde verken ledd, smilt, eller kommentert en person som kom mot deg, og som du så slet med en utfordring, men å skyte løs på overvektige i sosiale medier, eller i hvilken som helst annen setting, det er allmenn akseptert blant veldig mange der ute.

Når man nå diskuterer sukkeravgift på sosiale medier, så kommer det frem at vi nok heller ønsker at sunn mat skal bli billigere. Dette er en løsning som selvsagt er mye bedre enn å svinge pisken. Vist man ser etter, så er mye sukkerholdig mat blitt mye dyrere den siste tiden.  Sunn mat må bli billigere, og det må være lønnsomt å velge sunt fremfor ferdigmat, og halvfabrikata. Samtidig er det også rart å lese hvor mange bedrevitere som finnes i vårt langstrakte land. Der er så mange skarpe hoder som tydeligvis har sett løsninger som ingen andre før har sett. Jeg tenker at helseministeren vår burde se, og bruke all den kunnskapen som finnes blant så mange når det kommer til hvordan man skal løse fedmeproblematikken. Den revolusjonerende løsningen er å spise mindre, og få den feite ræva opp av godstolen! Hvorfor er det ingen som har tenkt på dette før – noe så smart!! Selvsagt er dette løsningen på all overvekt….eller er det sånn at dersom det hadde vært så enkelt, så hadde vi ikke slitt med overvekt i det hele tatt? Overvekt er ett sammensatt problem. Klart mange har stort utbytte av å endre mønsteret, og vanene. Klart man må spise annerledes, og man må være fysisk aktiv, men overvekt er så mye mer enn det. Det er så mange flere grep som må tas, og det er dette staten må skjønne, og det er dette Jørgen Foss må jobbe for å få politikerne til å forstå. Nå er det sånn at man ikke får hjelp før BMI’en bikker langt over faresignalet….vi trenger et lavterskel tilbud for personer i faresonen. Det nytter ikke med en grønn resept som gjelder ett par måneder, eller et livsstilsendringskurs i en kort periode hvor man står igjen alene etter kursets slutt. Endringer krever tid, og det er denne tiden politikerne ikke er villige til å gi oss.

Sørlandet Sykehus er i gang med ett flott tiltak for barn og unge som er overvektige. Det er på høy tid at barn, og unge blir tatt på alvor. Barn, og unge må lære seg å lage mat, de må lære seg sunne matvaner, og vi voksne har ansvar for å lære barna våre dette, og barna må selv få være med å lage mat. Sunn mat, og sunn matlaging må inn skolen sammen med enda mer fysisk aktivitet. Barna må lære seg alle gledene det er ved å være ute, gledene ved lek, gledene ved å være sammen med andre, og også her har vi voksne ett veldig stort ansvar. Tilbudet som nå er kommet for barn, og unge her på Sørlandet jubler jeg for, men samtidig, så er det virkelig trist at sykehuset har måtte velge hvem som skal hjelpes. Tilbudet til voksne overvektige er blitt kraftig kuttet for at barn, og unge skal få den hjelpen de trenger. Hvorfor må det være sånn? Hvorfor er det enten, eller når det burde ha vært som Ole Brumm sier det ” Ja,takk begge deler” ? Alle overvektige har behov for et tilbud, og det er bare trist å se at man ikke kan hjelpe alle i ett av verdens rikeste land! Man kan skrike, og være så bekymret over at overvekten øker i landet vårt, og er det noe politikerne kan, så er det å være bekymret … men å handle, det vet politikerne svært lite om, men det er jo snart valg, så da tenker jeg at politikerne i alle regnbuens farger kommer ut av sin lille, trygge hule og igjen lover gull, og grønne skoger – også når det kommer til deres bekymring at vi nordmenn blir tjukkere, og tjukkere.

Uansett om det blir sukkeravgift, eller ikke, så tenk litt over hva slags signaler du sender ut, og hva du skriver på sosiale medier. Tenkt litt over ditt forhold til ordet overvekt, og de personene som bærer denne overvekten. Har man egentlig noen grunn til å tråkke noen ned på den måten mange gjør med overvektige? Hvorfor ler du av en person med for mange kilo, og hva slags rett har du til å slenge stygge kommentarer? Om du tar en titt i speilet, hva gjør deg så mye bedre? Hvilken rett har du til å vite hva som er best for andre ? Hva vet du om historien bak overvekten til den personen du nettopp lo av? Jeg fikk nylig en melding fra ei godt voksen dame som hadde hatt sin daglige tur på nærbutikken her i Kristiansand. Akkurat denne dagen var hun ekstra fornøyd fordi hun ikke trengte å bruke rullatoren på handleturen, men dagen som begynte så fint fikk en brå vending når hun opplever en godt voksen mann på sin egen alder begynner å prate nedlatende om hennes størrelse! Hva får mennesker til å gjøre sånt? Hva skjer når mennesker har behov for å stoppe opp i en matvarebutikk, og kommentere at man ikke kan passere vedkommende fordi hun er så stor, og tar så mye plass! Det stikker langt inn i hjerterota når jeg hører sånt. Hva er galt med enkelte mennesker??

Jorunn Sundgot Borgen kan mye om overvekt, og i forbindelse med tallene fra WHO som viser at vi nå snart kan få en fedme epidemi blant norske menn, så sa hun en del fornuftig om dette med aktivitet. Man må ikke trene for å få bedre helse, men man må være aktiv. Det å være aktiv betyr ikke nødvendigvis trening. Man må opp av godstolen, og være mer i bevegelse. Man kan bruke trapp istedenfor heis, gå til nærbutikken istedenfor å bruke bilen, gå lengre turer med hunden – der er et hav av måter man kan være mer aktiv på. Det viktige er at man ikke sitter for mye stille. Sundgot Borgen sa også noe annet som jeg ble veldig glad for å høre, nemlig at høy vekt ikke er ensbetydende med å være i dårlig form. Man kan ha noen kilo for mye OM man er fysisk aktiv, og det er bedre å ha noen ekstra kilo, og være i god form enn det motsatte. Det å være slank er ikke ensbetydende med å ha en god helse. Min store kropp kan faktisk være i mye bedre form, og være langt mer fornøyd enn kroppen, og helsen til han slanke som går ved siden av meg på gata. De ordene trengte jeg å høre i går, og sikkert mange med meg. Hurra for alle overvektige som er aktive hver eneste dag, hver på sin måte 🙂

Forrige uke håper jeg blir en uke det er lenge til jeg opplever igjen 🙁 Uken vi har lagt bak oss har vært en skikkelig drittuke, men heldigvis kjennes det ut som om denne uken skal bli mye bedre. Det er mange år siden jeg har vært så nede for telling som jeg var forrige uke, og selv om jeg så den ene etter den andre i familien krype under dyna, så var jeg som alltid skråsikker på at dette ikke ville ramme meg… ingenting klarer å komme igjennom mitt immunforsvar….men der tok jeg dessverre skammelig feil denne gangen 🙁 En eller annen drittforkjølelse kom helt uinvitert min vei, og dette var en forkjølelse som ikke nøyet seg med litt rennende nese, og sår hals, neida – her skulle vi inn med hele troppen, og likegodt la meg få en smak av alt – det var jo så lenge siden sist. Jeg følte meg som en mann da jeg bestemte meg for at Legevakta måtte være riktig sted lørdag formiddag….trappa opp til 2.etasje føltes som en dagsmarsj, og jeg pustet som en hvalross. Pelsdotten som glad skulle ut på tur opplevde at matmor måtte snu allerede ved postkassestativet. Aldri har pusten vært så dårlig – selv ikke når kondisen var på det aller dårligste. Herremin, for et slit!!

Lungebetennelse kunne legen på Legevakten fortelle meg, og jeg hadde nesten vært litt flau om det bare hadde vært en vanlig forkjølelse jeg hadde kommet dit med. Venterommet på Legevakta denne lørdagen var full av hostende mennesker med rennende øyne, og neser – godt jeg ikke var en av dem tenkte jeg i mitt stille sinn,  jeg som alltid er på hugget når folk bruker Legevakta til små bagateller….lungebetennelse er heldigvis ingen bagatell trøstet jeg meg selv med når jeg stod og skulle betale. De hjemme smålo litt når jeg sa jeg kjørte på Legevakta. Jeg måtte jo tåle litt juling liksom – følte meg litt mann når jeg faktisk dro på Legevakta… jeg tålte jo litt juling, men det var så tungt å bevege seg at alarmen min slo inn på at her var jeg blitt invadert av noe som trengte krutt for å forsvinne… og jeg hadde helt rett, og var nesten litt fornøyd når jeg slo pencillinen i bordet for de hjemme etter 2 timer på Legevakta.

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

Jeg har svettet, jeg har hostet, jeg har vært iskald, alt som kan renne har rent, smak og lukt har dratt for heldigvis å komme tilbake igjen – alt måtte komme min vei! Det eneste som man kan se på som bittelitt positivt må jo være at matlysten ikke har vært på topp. Hadde jeg visst hvem som hadde smittet meg, så hadde jeg ikke vært nådig! Jeg hater å være syk – hater å sitte i en stol å føle meg elendig, hater og bare sitte der, og ikke gjøre noen verdens ting! Man er helt ubrukelig, ingenting kan man bidra med, og man er liksom så avhengig av de rundt seg. Jeg synes jo nesten det er litt vanskelig å overlate alt til andre – det handler vel om at jeg liker å ha kontroll på det som pleier å være mine oppgaver, så jeg har kanskje bare godt av å lide litt 🙂

Det virker som om den grufulle uken forrige uke vil bli en mye bedre uke denne uken her. Pusten er mye bedre, allmenntilstanden er mye bedre, og lysten til å gjøre noe er tilbake. Pencillinen har gjort det den skulle ser det ut for, men kuren skal man alltid gå ut, noe som også betyr at jeg ikke får trene noe som helst denne uken 🙁 Det er nesten krise – en hel uke uten trening! Det er så jeg nesten hyperventilerer hver gang jeg tenker på det. Tenk at jeg nesten hyperventilerer av og ikke komme på trening! Er det mulig å bli lei seg for ikke å kunne trene? Også jeg da? Går man tilbake i tid ville jeg nok sikkert ha jublet for å slippe unna, men du verden så langt jeg er kommet 🙂 Innimellom følelsen av å synes synd på seg selv, så er det faktisk en seier for meg og føle på hva treningen nå betyr 🙂

Så fikk immunforsvaret mitt litt juling forrige uke, og som jeg nevnte, så er det flere år siden sist. Jeg har vært så stolt over det fantastiske immunforsvaret mitt, og det er jeg fortsatt. Det er visst bare godt for kroppen å få litt juling i blant. Jeg skal fortsette å ta mine vindunderprodukter som gjør kroppen min så sterk, og jeg skal fortsette å tenke at det er endringene jeg har gjort de siste årene som også har gitt meg gevinst når det kommer til det å bli veldig lite syk. Før jeg startet med viktige endringer, så følte jeg at jeg ” alltid ” ble småsyk. Jeg ble alltid forkjølet når alle andre ble det, jeg fikk det meste når alle andre fikk det. Magen var konstant i ulage, og spesielt etter en helg hvor man kanskje hadde blandet veldig mye forskjellig mat. Der noen var slitne etter en helg med mye festing, så slet jeg mye med uggen mage etter en helg med mye blanding av mat. Mine små skritt har nå gitt meg en kropp som spiller mye mer på lag med meg, den er blitt sterkere, og ikke så mottagelig for virus, og bakterier. Store gevinster!!

Jeg er på beina igjen, og gleder meg til en ny, spennende uke. En uke også med nye blogginnlegg, og som vanlig, så har jeg mye på hjertet 🙂 Ha en nydelig mandag!!