En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Å føle glede er ingen selvfølge. De fleste av oss burde sikkert ha mye å glede seg over, men denne gode følelsen av glede har en tendens til å forsvinne i alt jaget, stresset, og negative tanker. Tidligere når jeg slet som verst med forholdet mitt til overvekten, så måtte jeg av og til stoppe opp, og kjenne etter om den gode følelsen av glede egentlig var der…noen ganger følte jeg nesten at jeg hadde mistet evnen til å glede meg fordi alt dreide seg om den forbaska kroppen, og den høye vekten. Når tankene man har rundt egen kropp blir så negative som mine den gang var, så ødelegger det evnen til å glede seg over alle de fine tingene som nok var der et sted. Heldigvis har jeg alltid følt en stor glede over å ha så mange flotte mennesker i livet mitt…min lille familie, og gode venner. Evnen til å føle glede har aldri vært borte, men det føltes sånn, og jeg det var vel ikke glede som preget dagene mine. Den dumme vekten, og den store kroppen tok   tankene bort fra mye av det  gode jeg hadde rundt meg….en var så sliten av å tenke på kropp, og vekt at man ikke hadde noe særlig plass til alt det andre, alt det gode….heldigvis har mye endret seg den siste tiden, og det er så utrolig godt å kjenne mer på glede enn på negative tanker!

To ganger har jeg truffet Finn Schjøll gjennom jobben i radio – ett helt fantastisk menneske! To møter som ga meg mer enn han nok aner 🙂 Verden skulle hatt enda flere Finn Schjøll’er 🙂  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva er glede egentlig? Det er ikke lett å forklare ordet, og glede er så individuelt, og personlig. Det jeg opplever som glede kan være noe helt annet for andre. Det som i alle fall er helt sikkert, det er at glede er noe godt, glede er noe positivt. Man smiler, kroppen bruser, og man kjenner på alle disse gode følelsene inni seg. Glede får en til å føle seg bra, og glede får oss til å føle at livet er innmari fint 🙂 Alt går så mye lettere når man føler seg glad, og man er så mye mer positivt innstilt til det meste. Menneskene rundt oss merker jo også når vi er glade, vi utstråler så masse positiv energi….og glede, det smitter 🙂 Det er godt å være rundt glade, positive mennesker, og det er jo gjerne på ett slikt godt sted man ønsker å være mesteparten av tiden…men jeg tror de færreste av oss går rundt og kjenner på gleden størstedelen av døgnet. Jeg tror dessverre at gleden ofte forsvinner i hverdagens stress, og jag. Alt stresset, alt jaget, og all negativ tenking gjør at der ikke er plass til å føle på alt det gode. Vi ser ikke alle de fine tingene som vi bør stoppe opp, kjenne på, og glede oss over. Vi ser ikke hvor viktig der er å kjenne på det å føle seg glad. Noen ganger klarer vi kanskje heller ikke helt å se at der er ting å glede oss over. Det er så mye annet som tar alt fokus, og all energi, og da går man nok heller i kjelleren enn andre veien. For min del, så har det vært tungt å være en størrelse for stor gjennom livet. Kanskje var det ikke det at jeg var en størrelse for stor som var så ille, men det at jeg aldri, før nå, har klart å akseptere den store kroppen. Jeg har aldri likt kroppen min, og vi har aldri spilt på lag. Når man aldri er fornøyd med den man er, og stadig går og snakker seg selv ned, så er det sannelig ikke mye plass igjen til glede! Alle disse dustete, irriterende tankene som er fullstendig sjef over deg, de tapper deg også for all energi, og da er det ikke alltid så lett å smile til verden.

Det vil alltid være dager som er grå, og triste…sånn er livet. Dagene er ulike, humøret skifter, sånn er det for oss alle. Man opplever motgang langs veien, og det er dager hvor en føler at alt bare er dritt….dette er livet. På sånne dager er det viktig å prøve å finne frem til den gode følelsen, sette seg ned, og tenke på hva som gjør oss glade? Det er ulike ting som skaper glede for oss…for meg kan glede være musikk, eller en tur ut i naturen. Glede for meg kan være god egenpleie, eller ett godt blad i go’stolen…jeg blir glad av å le, og kan se en god serie på tv…trening gir meg glede…. uansett hva som gjør oss glade, så er det viktig å sette av tid til de gode tingene i hverdagen. Senke skuldrene, og skyve bort alt du ” skulle ha gjort ” – det er sjeldent noe løper fra en. Jeg kan ikke si at jeg stortrivdes med å være rundt meg selv når jeg tidligere fokuserte så innmari negativt. Nå liker jeg mye bedre å være rundt meg selv fordi jeg har lært å fokusere på en helt annen måte. Det er kun du, og jeg som har ansvar for vårt eget humør, vår egen glede, og vår egen lykke. De små tingene snakker man ofte om, og for meg er de små tingene viktige. Jeg elsker hverdagen. Hverdagen er en god plass å være, og det er de små tingene i hverdagen som gjør meg glad. Et smil, en hyggelig kommentar, plommer fra egen hage, blomster, ei ny veske – det er så mange slike ting som jeg blir glad av 🙂 Forrige uke kjøpte jeg ei ny veske i Oslo. Det var ikke mer som skulle til for at jeg smilte enda mer den dagen. Den var så fin, og så stilig 🙂  Eller da jeg i går plukket inn en liten bolle med plommer fra egen hage. Og da jeg i går malte en benk, og var svært fornøyd med arbeidet 🙂  Begge deler fikk meg til å smile, og kjenne på glede. Alle dere fine lesere som jeg treffer, og gir meg de fineste tilbakemeldinger på bloggen – det gir meg en enorm glede! Alle fine, private medinger, og alle fine kommentarer – at du leser bloggen min betyr enormt mye for meg 🙂 Ingen av oss kan skylde på andre for dårlige dager, og dårlig humør – vårt humør er vårt ansvar. Og når man først vet hvordan følelsen av glede kjennes, og hva som faktisk får oss glade, så er det så mye lettere å ta frem disse følelsene på dager hvor man virkelig trenger det.

Jeg har tenkt mye negativt om meg selv, og min overvekt. Jeg har hatet kroppen min, og tenkt på hvor stygg jeg er omtrent 24 timer i døgnet. Det var det første jeg tenkte på da jeg våknet om morgenen, og det siste jeg tenkte på da jeg la meg om kvelden…og gjennom dagen kvernet dette hele tiden, bevisst, eller ubevisst. Etter jeg bestemte meg for å på ny begynne en reise for en livsstilsendring, så har mye skjedd også i tankene mine. Det at jeg tok de grepene jeg gjorde, i den rekkefølgen jeg gjorde, det er jeg så innmari glad for. Hadde jeg ikke klart å endre tankemønster, så hadde jeg vært på akkurat samme plassen i dag som før. Jeg skal ikke sitte her og si at jeg bare elsker kroppen min, og hver ekstra kilo, men jeg har lært meg å akseptere meg selv for den jeg er. Jeg vil garantert krangle med hodet i all evighet, men jeg skal være sjef mesteparten av tiden. Alle disse positive tingene som har skjedd på veien har ført med seg så utrolig mye bra, og en av de beste tingene er at jeg føler så mye mer på glede, og jeg kjenner at evnen til å glede seg over selv de minste tingene, den er tilbake!!! Jeg begynner å bli den personen jeg har lyst til å være 🙂

Husk vår flotte giveaway som blir trukket denne uken! Sammen med de flotte jentene på Nice Size i Drøbak, så gir vi bort et gavekort på 800 kr til en heldig leser! Gavekortet kan brukes i butikken på Drøbak Amfi, eller du kan gå inn på Facebook siden deres, og se en god del av utvalget deres der. Jentene hjelper vinneren til å finne riktig størrelse dersom du ikke kan gå innom butikken, og skulle være i tvil om hvilken størrelse du trenger. Butikken bugner av flotte høstvarer nå, så hvem kan vel si annet enn ja takk til et gavekort, og ett nytt høstplagg 🙂 Du kan besøke Nice Size her : https://www.facebook.com/nicesizedrobak/?fref=ts

Flotte Stine på Nice Size i ett av høstens antrekk 🙂

Dersom du er på Instagram, så følg meg gjerne der. Fremover vil jeg bruke Instagram mer enn tidligere. Du finner meg på : heidirosander 

Det vrenger seg i magen, og jeg blir kvalm av å tenke på det. Det er ikke sånn det skal være, men det er sånn det er. Å tenke rasjonelt, og fornuftig, det er lett for alle andre å si. For meg er frykten reell, og den har ett skikkelig godt tak i meg. Her er frykten sjefen, og jeg har tatt opp kampen med den utallige ganger, men jeg har tapt hver eneste gang. Frykten blir bare verre med årene også. Den tar ett bedre, og bedre tak i meg, og jeg er redd at jeg plutselig skal få angstanfall, og flippe helt ut. Turen nærmer seg med stormskritt, og her sitter jeg allerede med bankende hjerte, en uggen mage, og en angst det er vanskelig å beskrive…om to uker skjer det, og de to ukene, de løper av sted, og plutselig så står jeg der sammen med en grusom angst, en grusom redsel, og føler meg som ei livredd lita jente.

Du har kanskje skjønt det. Jeg skal ut å fly, og jeg tror at jeg er en av de få prosentene som aldri vil bli healet for flyskrekken min. Jeg er ett Mette Marit tilfelle, eller jeg er vel heller der som hun var i starten av sitt ekteskap med kronprinsen. Det nytter ikke å verken ta meg sammen, eller tenke fornuftig. Det nytter ikke at folk synes jeg er håpløs, eller at noen ler av skrekken min., Skrekken er reell, og jeg vet ikke om du har hatt skikkelig dødsangst noen gang, men det er akkurat sånn jeg føler det når jeg skal ut å fly. Ei tidligere venninne av meg sa at hun nærmest tok farvel med alle sine hver gang hun skulle ut å fly, og det er omtrent sånn jeg også har det. Når noen spør hva det er jeg er redd for, så er det egentlig det meste som har med fly å gjøre, men den redselen som stikker dypest er frykten for å dø. Så kan man jo le litt av det, og fortelle hvor mange fly som tar av rundt om i verden hvert eneste minutt, men for meg som da har denne frykten inni meg, så er det ikke så enkelt å tenke sånn. Eller når noen forteller meg at de ansatte om bord på flyet også vil trygt hjem til sine, det hjelper ingenting! I mitt hode, så kan jeg ikke fatte hvorfor noen vil ha en jobb der oppe i luften. Det er ikke naturlig at vi skal være der oppe i en blekkboks! I alle fall sier mitt hodet det. Jeg vet hvor lite ulykker der er med fly, og jeg vet at de fleste lyder jeg hører er naturlige lyder, og jeg vet at turbulens bare er kule U’er, altså ubehagelig, men fullstendig ufarlig, alt dette vet jeg, men i mitt hode vil liksom ikke dette trenge inn. Infoen er der, fakta er der, jeg vet hvordan alt fungerer, men likevel vil mitt hode ikke tro på det….håpløst, men det er min virkelighet. Jeg har lenge nå gruet meg for turen til Spania som er bare noen dager unna. Den vonde magefølelsen har vært der lenge, og blir bare sterkere, og sterkere. Jeg hater take off…jeg sitter og teller til 30 inni meg, for jeg har lært at de 30 første sekundene er de mest utsatte, jeg knyter hele kroppen, knokene er hvite, armen til min bedre halvdel er sikkert både rød, og blå…det eneste jeg ser litt frem til er landingen, og i det hjulene treffer bakken, da er jeg glad da!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ta tak i det er det mange som sier. Gjør noe med det! Jeg har virkelig prøvd! Jeg har hatt den beste flyskrekkteraputen i Petter Corneliussen ved Flight Clinic. Petter vet nøyaktig hvordan jeg har det. Han hadde det også sånn som meg i mange år. Kunne han velge å kjøre bil, så gjorde han det, akkurat som meg. Petter ble kvitt flyskrekken sin, og det gjør de aller fleste av de som har flyskrekk kurs gjennom Flight Clinic….men det er alltid noen som fornuften ikke trenger inn til, og en av de tror jeg sannelig er meg. Jeg har fått så god hjelp, og jeg har blitt forklart alt om flyets oppbyggelse, alt om det tekniske, alt om hvordan et fly fungerer, lydene jeg er redd for, sikkerheten om bord – alt har jeg lært, og alt vet jeg, men hvorfor er jeg da så redd? Jeg eier ikke kontrollen der oppe, og skulle noe skje med flyet, så vet man utfallet. For meg føles det så unaturlig at et stort fly skal kunne fly der oppe, og ikke minst kunne fly så mange mennesker, og så mange kilo. Jeg kikker alltid rundt meg for å se hvor mange overvektige der er med. Tenk om flyet bare hadde hatt overvektige mennesker om bord! Jeg hadde løpt det forteste jeg kunne ut av flyet, tro meg! Jeg har aldri hatt angstanfall under en flytur heldigvis, men inni meg skal jeg love deg at der er kamp! Alle vonde følelser dukker opp, de river, og sliter i meg. Jeg er kvalm, urolig, og livredd! Jeg svetter, jeg kjenner nesten at jeg hyperventilerer. En gang kom tårene også. Vi var på vei til New York, og vi skulle mellomlande i Frankfurt. På flyet dit, så bare gråt jeg. Ikke sånn at alle både så, og hørte meg, men tårene trillet fordi jeg var så redd. Min bedre halvdel var sikker på at vi bare måtte snu, og reise hjem, men ting gikk bedre på flyet fra Frankfurt til New York, og turen hjem gikk også sånn tålig takket være ett flott cabinpersonal som tok veldig godt vare på meg.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg utsetter meg selv for dette ved og faktisk sette meg på et fly. Hadde det vært opp til Mr.redsel, og Fru angst, så hadde jeg nok ikke flydd. Samtidig så vet jeg at min angst også begrenser de rundt meg, og den begrenser meg.  Familien vil jo gjerne ha meg med, de vil oppleve mer sammen med meg enn vi kan oppleve ved å kjøre bil. Jeg vil jo også oppleve mer, se flere land, og destinasjoner. Skal jeg kunne det, så må jeg fly. Jeg går jo glipp av en hel masse om jeg ikke flyr, men det koster mer enn noen aner. Dere som sliter med det samme vet hvor mye det koster…Jeg har stått i kampen flere ganger, og jeg har blitt rådet til og ” bare stå i det .” Det er en kroppslig utfordring og sitte med en angst, og uro så lenge som man er om bord i et fly, og skulle man få ekstra utfordringer som turbulens også underveis, så skal jeg love deg at det er en kamp når man nærmest ikke får puste, og all uro, og angst i hele verden dukker opp i kroppen min!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har prøvd mye for å få en bedre flytur, og selv om mange ser på det som fusk, og at man heller skal stå i kampen, så bryr jeg meg lite om hva andre tenker akkurat på dette området. Om jeg kan få en bedre flytur, så gjør jeg det. Når all nyttig informasjon, og fornuft ikke vil trenge inn i skallen min, så må jeg ta andre grep. Jeg er avholds, så rådene om å dingle i baren før avgang, det rådet tar jeg ikke 🙂 Flyskrekk kurs har jeg tatt.  Jeg har vært i cockpit flere ganger for å snakke med kapteinen, men det hjalp lite det også. Jeg fikk jo bare mer panikk når jeg så kapteinen, og piloten sitte å drikke kaffe, og se helt andre veier enn der jeg mente de skulle se, nemlig rett frem! Ikke hadde de hendene på en eneste spake en gang! Jeg vet at flyet går på automatikk stort sett, men de kunne vel hatt hendene på spakene, og fulgt med!! Sånn tenker jeg i mitt hode 🙂 Jeg har møtt tidligere flykaptein, Bjarne Gundersen som har vært flykaptein i utallige år. Han har ikke vært i en eneste ulykke, ikke en eneste nesten ulykke en gang. Han hadde fugl i motoren en gang, men heller ikke det var noen krise. I alle årene som flykaptein, ingen ulykker, ingen skremmende hendelser, og han gledet seg til å gå på jobb hver eneste dag. Dette burde gått inn i mitt hode, men nope, heller ikke det beroliget meg. Jeg som føler jeg har så kontroll på så mye i livet nå, men her sliter jeg virkelig 🙁 Jeg har prøvd sovetablett, for det jeg ønsker høyest av alt når flyskrekken ikke vil forsvinne, det er å sove meg gjennom hele flyturen. Kunne jeg ha sovet meg gjennom flyturen, og nærmest hatt en garanti for det, da skulle jeg ha flydd verden rundt jeg. Sovetabletter funket ikke…øynene var store som tinntallerkner, og jeg sov ikke et sekund. Jeg har prøvd beroligende. Først en type som jeg ikke syntes hjalp så mye, så en annen når vi nå sist var i London. Reisefølget mente jeg var veldig rolig, jeg kan egentlig ikke huske så mye, for jeg visker bort alt som har med fly å gjøre når turen er over. Nervene er jo i tillegg i høyspenn. Jeg sliter med å vite hva slags doser jeg kan ta. Legen setter jo anbefalt dose, men den dosen er jo aldri nok for meg, så da sliter jeg med å vite hvor mye jeg kan ta…jeg er jo redd for å ta for mye…

Om to uker reiser vi av sted til sol, og varme. Jeg skulle jo bare ha gledet meg. Vi skal leie hus som har eget basseng, så endelig skal jeg bade i syden! Klart jeg gleder meg til det, men jeg klarer vel ikke helt å glede meg før jeg er trygt nede på spansk jord. Jeg er heldigvis den som under hele turen ikke gruer meg til hjemreisen. Jeg klarer å slappe av, og nyte ferien…selv om angsten for hjemturen klart ligger der et sted. Klumpen i magen, og den vonde følelsen av å grue seg blir bare verre, og verre nå fremover, men til Spania skal vi, så får vi se om jeg kan finne en løsning som kan hjelpe meg noe før vi drar. Jeg har tidligere prøvd hypnose i forbindelse med overvekten. Nå har jeg bestemt meg for å prøve hypnose mot flyskrekken. Hypnotisør, Bo Christensen mener at om jeg er en 9’er, eller 10’er på fryktskalaen, så mener han at han skal kunne få meg ned på en 2’er slik at jeg skal kunne kjenne på det å glede meg, kjenne på de gode følelsene. Jeg er veldig tvilende til akkurat det. Jeg synes det å gå fra 9, eller 10 til en 2’er, det var ett stort hopp, men jeg er åpen, og jeg er spent på å se om det kan fungere. Ingen ville blitt mer glad enn meg om det faktisk var hjelp å få til ett håpløst flyskrekk tilfelle som meg. Beroligende skal jeg ha i vesken. Jeg bare må ha det, og så ble jeg anbefalt å prøve det ut hjemme før jeg drar…eh, jeg trodde kanskje ikke virkningen ville være den samme hjemme, og på flyet? Hjemme er jeg jo rolig, noe jeg ikke er på flyplassen….

Jeg teller ned, og inni meg er det nok en stemme som sier at jeg aller helst ikke vil dra, men jeg vil jo det, eller jeg vil til Spania, men jeg vil bare ikke fly. Kunne jeg bare sove meg gjennom turen…jeg skulle bare ha skrudd på en sovebryter når jeg kom om bord, og trykket den av når jeg landet. Jeg bryr meg katta om å se verken på skyer, blå himmel, eller minihusene der nede, jeg vil bare sove! Det hadde vært perfekt det. Det er flere som har det som meg, og om bord i et fly, så sies det vel at rundt 70% av passasjerene har flyskrekk i større, eller mindre grad. Så takler man skrekken, eller angsten på ulike måter…akkurat nå funderer jeg veldig på hvordan jeg skal takle min. Mandag 19.september reiser vi….

Skulle du slite med flyskrekk, så vil jeg på det varmeste anbefale deg å ta kontakt med Petter Corneliussen på Flight Clinic. Petter vet hva flyskrekk er, og han har hjulpet masse mennesker med flyskrekken sin. Du finner mer info om Flight Clinic her : http://www.flightclinic.com/

Fra angst, og uro til glede 🙂 Vi har en flott giveaway på bloggen i disse dager. Vi skal nemlig i samarbeid med Nice Size i Drøbak gi bort et gavekort på 800 kr til en heldig leser! Gavekortet kan brukes i butikken på Drøbak Amfi, eller du kan se på Facebook siden deres hvor de hele tiden legger ut bilder av mye av utvalget i butikken. Butikken selger ikke bare stormote, så her har alle muligheten til å finne seg noe nytt til høstens garderobe. Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Jeg skulle tro at alle hadde lyst på 800 kr å handle noe nytt til garderoben for 🙂 Du finner Nise Size her : https://www.facebook.com/nicesizedrobak/?fref=ts

Om du er på Instagram, så hadde det vært hyggelig om du fulgte meg der også : heidirosander

Trening er verdens beste medisin. Jeg har vel aldri helt skjønt at nettopp det er faktum. Jeg har nedprioritert både kropp, og helse i så ufattelig mange år, og garantert trodd at pillene man fikk hos legen var verdens beste medisin. Hodet mitt har ikke skjønt at jeg har sittet på den aller beste medisinen selv, og at resepten på en gladere kropp, den var det ikke legen som kunne skrive ut, men faktisk meg selv! Jeg tror de færreste av oss som sliter med overvekt tenker at den beste legen i kampen mot overvekten er oss selv…En fastlege, eller en spesialist kan godt fortelle at noe må gjøres, men det er ingen av de som kan gjøre noe mer enn akkurat å fortelle deg sannheten, og de klare fakta. Du er din egen lege, og du sitter på resepten for at din kropp skal bli gladere, og for at din kropp skal kunne leve lengre. For hver dårlige avgjørelse vi tar, så er vi et skritt nærmere en dårligere helse. For hvert minutt vi sliter sofaen, så mister vi et minutt som kunne vært mer betydningsfullt for deg enn du kanskje aner. Sånt tenker vi ikke der vi sitter i sofaen, og tenker at alt kan gjøres i morra. Det er alltid en dag i morgen hvor vi kan bøte på alle dumme valg, og alle dumme avgjørelser, og alle dumme unnskyldninger. Alltid i morgen…tenk hvor langt vi kunne ha kommet om vi tenkte i dag, og ikke alltid i morgen. Det er dessverre sånn at vi ikke alltid får oppleve en morgendag, så det gjelder å gripe dagen, og gripe muligheten. Muligheten har vi alle sammen, men muligheten blir som regel droppet fordi dårlige valg, og dårlige unnskyldninger alltid vinner. Nå håper jeg ikke at du føler at jeg fremstiller meg selv som noen helgen her, for det er ikke meningen. Jeg tar dårlige valg både titt, og ofte, men jeg lar de ikke lengre få styre livet mitt. Jeg har endelig sett at jeg faktisk sitter på verdens beste resept for å få en bedre helse. Jeg skal ikke bli slank, og jeg skal ikke bli sexy, men jeg skal bli en bedre utgave helsemessig av meg selv.

Foto : Lillian Røssaak, Kristiansand Avis
 

Friskere med fart på kroppen – det var overskriften på en flott reportasje om treningsgruppen for overvektige som var i Kristiansand Avis på torsdag. Det ligger så utrolig mye sannhet i denne overskriften. Jeg tror samtlige på treningsgruppen som nå har trent over tid virkelig føler på kroppen hvor mye trening betyr. Mange har prøvd seg på gruppen vår, og aldri kommet igjen. Jeg tror ikke det er fordi vi som mennesker har skremt dem bort, men jeg tror treningen har skremt dem. Man må gi treningen tid. Man kan ikke gå inn på en gruppetime, og tro at man skal danse seg igjennom timen uten en eneste svetteperle. Man må tåle at kroppen sliter, man må tåle at det er beinhard jobbing, og man må tåle at man både puster, og peser. Hvorfor er det noen som tror at man ikke skal svette på trening, og hvorfor er det noen som tror at man skal være verdensmester etter en time? Man må tåle å få juling, og man må tåle å verke i alle ledd, og muskler etter både en, og flere treninger. Ingenting ramler ned i fanget vårt, heller ikke en bedre fysisk form! Tenk så mye dritt vi har påført kroppen. Tror du da kroppen samarbeider på en, to, tre? Beinhard jobbing, slit, og svette gang etter gang, og så går plutselig ting så mye lettere. Du orker mer, du mestrer mer, men trening vil alltid være beinhard jobbing, og kroppen vil jobbe mot nye mål.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I reportasjen i Kristiansand Avis, så uttaler overlege ved poliklinikken for overvekt ved sykehuset her i Kristiansand, Anna McKenzie Juva at de anbefaler 30-60 minutters aktivitet hver dag. Det er ikke farlig å ha tung pust sier overlegen, og der tror jeg mange kjenner seg igjen. Redselen for å slite, og redselen for at trening skal være farlig. Man skal ikke ha blodsmak i munnen sier McKenzie Juva, men å trene er ikke farlig, det gir bare en veldig stor gevinst. Hun roser også det å trene sammen, spesielt når man har en utfordring med overvekt. Terskelen er så innmari høy, men kommer man seg på trening sammen med andre, så vil negative følelser rundt egen kropp fort forsvinne. Bare ved poliklinikken for overvekt her i Kristiansand, så får man rundt 10 henvendelser fra personer som ønsker plass i livsstilsendringsprogrammet som sykehuset har, de fleste av disse ønsker garantert en slankeoperasjon.

Mange gir egentlig opp kampen mot kiloene når man tenker på hvor mye ekstra last man bærer på, men det blir veldig feil å tenke sånn. Kanskje er det ikke meningen at du skal gå ned alle de ekstra kiloene? Kanskje skal du ikke streve etter å nå det høyeste trappetrinnet når du har det aller best på et trappetrinn litt lengre nede. Det er følelsen av å ha det godt med seg selv man skal jobbe for, ikke tallene på vekta. Det er faktisk ikke mer enn 5-10 % vektreduksjon som skal til før du opplever en høy helseeffekt! 5-10 % vektreduksjon gir deg både økt helsegevinst, og økt livskvalitet – det er noe å tenke på! Veier du 100 kg, så er en nedgang på 5-10 kg med på å bedre både kropp, og sjel. Tenk for en gave du kan gi kroppen din! Trening er verdens beste medisin, og det er DU som sitter på resepten!

Les reportasjen om treningsgruppen for overvektige her :

http://www.kristiansandavis.no/?id=2381

Foto : Lillian Røssaak, Kristiansand Avis

Husk at alle som legger igjen en kommentar på bloggen er med i trekningen av et gavekort på 800 kr fra Nice Size i Drøbak. DU kan enten handle for gavekortet i butikken, eller du kan se mye av utvalget deres på Facebook siden til Nice Size : https://www.facebook.com/nicesizedrobak/?fref=ts  Lik gjerne siden deres.

Følg meg gjerne på Instagram hvor jeg vil bli mye mer aktiv nå fremover : heidirosander

For ei fantastisk uke som nå er tilbakelagt! Jeg har vært så flink, og så disiplinert når det kommer til treningsplanen min. Treningsplanen er fulgt 100%, og jeg har trent som jeg skulle, hver dag mandag til fredag. Jeg smiler fra øre til øre, og klapper meg selv på skulderen – jeg har vært flink, utrolig flink! Ikke har det vært et pes å komme meg på trening heller. Gruppetimene med overvektsgruppen er jo timer jeg alltid ser frem til, og egentreningene har gått som planlagt. Å være på trening på Spring kl.07.00 om morraen to av dagene, det har heller ikke vært noe problem. Jeg er en morgenfugl, jeg elsker morraer, så når klokka ringer 0615, så er det ikke noe problem å komme seg i treningstøyet for å dra på trening. Det er deilig å trene så tidlig. Det er ikke da de fleste trener, så det er godt med plass, ingen køer på apparatene, og det beste med å trene så tidlig, det er at når klokken har passert 08, og jeg er på vei hjem igjen, så er dagen så vidt begynt, og jeg har hele dagen foran meg – for en god følelse!

Foto : Jan Rune Eide / Stormberg

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Timene med treningsgruppen for overvektige er i gang igjen, og det var så godt å komme tilbake på gruppetimene. Jeg har virkelig savnet timene i sommer, og jeg har savnet den flotte gruppen. Det å komme inn i de vanlige treningsrutinene igjen, det er veldig godt. Gruppetimene betyr så utrolig mye for resten av treningene mine. Det er så mye lettere å trene på egenhånd når jeg har disse to faste holdepunktene i uken. Jeg har jo treningsplanen for høsten som SKAL følges, og da er det fint å ha en kombinasjon av gruppetrening, og egentrening. Det var hyggelig å se en del nye ansikter på overvektsgruppen når vi startet opp igjen forrige uke, så jeg håper de fortsetter på timene våre. Ei slik gruppe er gull verdt, og jeg hadde nok håpet at det hadde vært enda flere nye som dukket opp. Jeg hadde ei god liste over personer som ville jeg skulle ta kontakt med dem når gruppetimene startet opp igjen. Det var veldig få av disse som kom, og det er veldig synd 🙁 Kommer man bare over den berømte dørstokken, og får slitt seg igjennom noen treningstimer, så vil resultatene komme, og ordet trening vil få en ny mening. Uansett hva som er årsaken til at man ønsker å trene, så vil man oppnå målene om man virkelig ønsker det….men man må ønske det! Det nytter ikke å ha lyst, eller tenke på det, man må ønske det, og man må være villig til å gjøre en innsats. Ingenting kommer dalende ned i hodet på deg. Ingen kommer til ta valget for deg, eller plassere deg på treningene – valget er ene, og alene ditt. Det er du som må ønske det, og det er du som må gjøre det. På overvektsgruppen så trener man av ulike årsaker. Hovedfokuset for oss alle er helsen. Å gå rundt med overvekt gir utfordringer for helsen vår, og da er trening så uendelig viktig! Noen er som meg i gang med en endringsreise hvor man ønsker både en mye bedre helse, og man ønsker å gå ned i vekt, da er treningen er en viktig del av det å komme til målet, men det viktigste for oss alle er en bedre helse. Det og kunne yte mer, orke mer, bli en bedre utgave av oss selv. Flere på gruppen har gått ned i vekt, så at det nytter, det er det ingen tvil om at det gjør.

Det å føle på at man lykkes med målet man setter seg, det er en følelse jeg håper å kjenne mye på utover høsten. Forrige uke var en knallbra start, og jeg kjenner på at det ikke bare skal bli en bra start, men en like bra fortsettelse. Jeg er så innstilt på å klare planen min. Jeg vet der vil bli uker hvor planen ikke vil bli gjennomførbar, men da må jeg prøve å finne gode alternativer. Da er jo det å gå ett veldig godt alternativ. Det skal ikke mye til før man går fra den gode følelsen til flodhestfølelsen. Flodhestfølelsen, det er følelsen man får når uken har vært en drittuke. Da hjelper det lite å tenke positivt, for når man får flodhestfølelsen, da er alt bare dritt. Man føler seg som en vaggende flodhest…aldri har man vært så stor før, og attpåtil er det ingenting av klær som passer…for ingen klær passer jo en flodhest. Disse utfordringene vil jeg fortsatt ha, og jeg vil nok kjenne på flodhestfølelsen flere ganger i høst, men målet er  å følge treningsplanen så godt som jeg kan, og da vil  ikke flodhestfølelsen dukke opp like mye. Vi er jo noen rare skruer av og til. Det skal ikke så mye til før man går fra ” the top of the world ” til å føle seg som den største personen i hele verden, og at hele klesskapet kan egentlig bare kastes fordi ingenting passer. Du har sikkert stått i speilet mange ganger, og kjent på disse følelsene. Du har sikkert hatt hele garderoben på senga i desperat leting etter noe som bare MÅ passe, eller i det minste se så nogenlunde ut 🙂 Jeg kan love deg at det er fullt mulig å gjøre noe med disse tankene, og følelsene sånn at de i alle fall kommer noe sjeldnere. Det å komme i gang med målene sine, og lykkes med de, det er en veldig god oppskrift. Fra å ha følt meg som en elefant, og en flodhest omtrent hver dag i mange år, så dukker heldigvis disse følelsene opp veldig sjeldent nå. De dukker opp, men det er sannelig ikke ofte. Hadde det ikke vært deilig å kaste mange av disse følelsene, og negative tankene på båten? Du har muligheten, men det er kun du som kan gjøre noe med det!

Denne uken, så blir det en flott giveaway på bloggen! Det er på tide at vi igjen gir bort en flott gave til en av mine flotte lesere. Vi slår på stortrommen sammen med Nice Size i Drøbak, og gi en heldig leser et gavekort på 800 kr! Høsten er på vei, og butikkene fylles med så utrolig mye flotte høstvarer! Det er en spennende motehøst vi går i møte. Mye flotte klær, spennende design, og fine farger. Nice Size er en utrolig flott butikk med ett veldig godt utvalg av klær i store størrelser..men butikken selger ikke kun store størrelser. En del av utvalget går fra str. 38, og stopper på str. 56. Butikken ligger i Drøbak Amfi, og er absolutt verdt et besøk dersom du er den veien. En flott butikk, blide, flotte jenter som jobber der, og veldig god service! Du som vinner kan enten dra innom butikken om du bor i nærheten, eller du kan finne noe fint på Facebook siden deres. De har ikke nettbutikk, men Nice Size er veldig flinke til å legge ut bilder på Facebook av utvalget sitt. De oppdaterer stadig med bilder når der kommer nye varer inn i butikken. Gavekortet på 800 kr kan bli ditt om du legger igjen en kommentar på bloggen. Fortell at du gjerne vil vinne gavekortet, og du er med i trekningen. Husk at du legger igjen epost adressen slik at vi lett kan få tak i deg om det er du som vinner. Jeg håper mange av dere blir med i trekningen 🙂 Følg gjerne Nice Size på Facebook : https://www.facebook.com/nicesizedrobak/

Innehaver av Nice Size, Stine i ett av høstens flotte plagg.

Dersom du er på Instagram, så hadde det vært utrolig hyggelig om du vil følge meg der : heidirosander

Diskusjonen har vært opphetet på sosiale medier den siste tiden. Velger man en PT ut i fra ett flott utseende, eller er det kompetansen, og resultater som teller når man skal velge….Jeg hadde personlig trener for noen år tilbake. Jeg trente på GO Treningssenter her i Kristiansand, og følte for å trene sammen med en PT en liten periode. Dette var virkelig verd pengene det kostet, og jeg skulle gjerne hatt en PT igjen… men skulle jeg hatt det igjen, så måtte det ha vært for en lengre periode, og jeg vet at jeg hadde hatt ett mye større utbytte av en PT i dag enn for de årene tilbake. Nå kjente jeg min daværende PT litt fra før av, så jeg var trygg på han, og vi hadde en veldig god kjemi… for meg betydde dette veldig mye. Han var ikke typen som skrek så veggene ristet, men han motiverte meg til å yte max på en helt fantastisk måte. Han visste hvordan han skulle få meg til å yte max, og litt til… han pushet meg, og visste veldig godt hvilke knapper han skulle trykke på for å få meg til å gi det lille ekstra. Han hadde kompetanse, og gjennomføringskraft. Han lærte meg mye om selvdisiplin, og fikk meg til å strekke meg etter noe. En flott PT på alle måter også utseendemessig, så da er det store spørsmålet :  hadde jeg hatt valget mellom en PT som hadde utseende i orden, og en overvektig PT, hvem hadde jeg valgt?

For min del, så hadde nok valget vært enkelt… om jeg ikke hadde noe kjennskap til noen av disse på forhånd, så hadde jeg nok valgt den med størst erfaring, en som kunne vise til gode resultater med de vedkommende hadde jobbet med, og også den som hadde erfaring med kampen mot kiloene….men jeg ser at valget fort kunne ha blitt vanskelig om man ikke visste noe som helst om kunnskapen, men kun måtte velge på bakgrunn av utseende. De fleste hadde nok valgt han, eller henne med den flotteste kroppen, den med svulmende muskler, og hvor man virkelig så at de tok vare på kroppen sin. 9 av 10 hadde garantert valgt etter utseende. Hvorfor er det sånn at en med svulmende muskler hadde vært det store vinnerkortet? Hva med kompetansen, og erfaringen? Er det sånn at svulmende muskler er ensbetydende med stor kompetanse, og stor gjennomføringskraft? Er en veldreid kropp mer egnet til å trene deg, og hvorfor? De fleste hadde som sagt gått etter utseende, og til en viss grad, så kan jeg se hvorfor man velger som man gjør… om man bare ser en kropp. Mange mener at en kraftig PT ikke kan lære bort selvdisiplin fordi vedkommende høyst sannsynlig har slitt med dette selv i mange år…en kraftig PT ser heller ikke fit ut, og som kanskje burde hatt en PT selv istedenfor å være en… det er mange fordommer mot PT som er overvektig, men burde man ikke velge en PT ut i fra resultater, og kunnskapen vedkommende sitter inne med? Utseende forteller ingenting om en PT har suksess, eller ikke….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Diskusjonen om overvektige PT’er , den er het på sosiale medier. Skal man basere valget av PT kun på utseende, eller skal man basere valget på kompetanse, og evnen til å få deg til å yte. En PT skal også få deg til å føle deg vel, man skal ha en god kjemi, og så er det jo faktisk også sånn at selv med en del kilo for mye på kroppen, så kan man være i veldig god form 🙂 Kanskje bør vi bytte fokus fra kroppsfiksering til kompetanse? Man kan da inspirere klienter selv med en del ekstra kilo på kroppen. De fleste overvektige som er PT har selv ofte vært gjennom en vanvittig reise med tanke på vekttap, og de vet hva det koster av blod, svette, og tårer for å komme dit man ønsker, og for å nå målet man setter seg. Erfaring er også en viktig del tenker jeg…..Mange mener at overvektige PT’er fremmer noe som er helseskadelig ved at de er store… men hvem kan si noe om helsen til folk bare ved å se en kropp? Hvordan kan vi som kunder skråsikkert vite hvem som er en trent, og hvem som er en utrent PT bare basert på utseende? Hvordan kan vi vite hvem som er en god, og hvem som er en dårlig PT kun basert på utseende? Jeg kan se at det nok er en god ting å ha noe fint å lene øynene på under PT timene, men til syvende, og sist, så er det vel ikke det som teller, men hva vedkommende kan klare få deg til å oppnå…at du når dine mål, og at du kommer dit du vil, er ikke det absolutt viktigst? Dessuten er det mange med ekstra kilo som også kan være fine å lene øynene på… om man i det hele tatt har tid til å lene øynene på noe som helst der man svetter, og jobber, og sikkert mange ganger lurer på hva man i huleste holder på med 🙂 Jeg leste en tankevekker på en blogg: Se på mange av norges, eurpoas og verdens beste trenere innen ulike sportsgrener, de er kanskje ikke blant de mest veltrente…men ingen tviler på deres kompetanse basert på utseende deres….noe å tenke på! Hvilken PT type hadde du valgt, og hvorfor? På min reise, så er en PT absolutt noe jeg kunne hatt brukt for…det ville nok ha gitt meg resultater fortere enn hva jeg oppnår nå. Ikke at jeg har dårlig tid, men det er utrolig inspirerende å ha en personlig trener. Jeg vet at det hadde tatt meg dit jeg ønsker på en helt annen måte enn i dag….men så var det kostnadene da…det koster mye å ha en personlig trener, og for min del, så trenger jeg en personlig trener over en lengre periode. Akkurat nå, så må jeg velge bort dette. Kanskje ligger det en personlig trener under juletreet i år, en som virkelig kan gjøre 2017 til det året jeg virkelig ønsker at det skal bli 🙂 Jeg ønsker meg en PT !!

Så til Reve Enka, og andre bloggere som synes det er ekkelt med en kraftig PT : Det er nettopp sånne som dere som skaper holdninger til overvektige som ikke stemmer. Å ha ekstra kilo på kroppen er ikke ensbetydende med usunn, ekkel, og lat. Slutt å dømme andre ut ifra hvordan man ser ut! Fordi om man er overvektig, så er det ikke en usunn livsstil man vil formidle om man er PT. Jeg blir så utrolig provosert at jeg kanskje skal avslutte her….tommelen opp for kraftige personlige trenere – disse kan bety utrolig mye for så utrolig mange som kanskje ellers ikke hadde klart å ta tak i utfordringene som de sliter med…

Her om dagen, så leste jeg en artikkel som fikk meg til å tenke veldig. Jeg måtte smile når jeg leste den, for den ga meg virkelig sannheten om hvordan man ofte tenker, og hvordan man handler som man tenker. Den sa på en utrolig bra måte at alle valg vi gjør har konsekvenser, og hvor viktig det er å velge riktig, og ta de rette valgene. Vi er fæle til å klage. Vi klager på alt! Noen ganger skulle man tro at det eneste som betydde noe her i livet var hvordan været er. Denne sommeren har nesten alle jeg har møtt på klaget på været. For en forferdelig sommer det har vært! Ingen trekker frem annet enn dette hersens forferdelige været som omtrent har ødelagt hele sommeren. Ærligtalt! Styres livene våre av hvordan været er? Er det været som avgjør hvordan livet, og dagene våre skal være? Om det regner, hva så? Om du ikke kan gå på stranden som planlagt, har man da ingen andre ting å gjøre? Skal hele sommeren gli forbi mens du klager på det dårlige været? Jeg må innrømme at jeg blir veldig oppgitt av all klagingen jeg hører overalt. Ei veldig god venninne av meg sa det så utrolig fint ” Jeg har egentlig ikke registrert hvordan sommerværet har vært, for vi nyter sommerdagene uansett vær.” Er det ikke sånn det bør være? Istedenfor å se dagene, og sommeren gli forbi fordi solen ikke skinner, så nyt hver eneste dag! Det er mye man kan fylle dagene med selv om man ikke kan sole seg, eller gå på stranda, eller sitte på brygga med tean i tanga. Heldigvis er det sånn jeg også nå klarer å tenke. Jeg bryr meg lite om været fordi jeg hele tiden har fine ting å fylle dagene med. Jeg gidder ikke bruke verken tid, eller energi på å irritere meg verken på Storm, Yr, eller han der oppe 🙂 Været er som det er, og er det ikke litt trist at været skal ta så mye plass i livene våre?

Vi er verdensmestre i å klage. Vi klager på alt, og blir egentlig aldri helt fornøyd. Vi kaver, og jager, og tar ofte valg som gjør at vi klager vår store nød etterpå. Vi har alltid et valg, og det er opp til oss, og velge det som er riktig for oss selv. Vi klager over jobben, tidsklemma, mangel på egentid, mangel på aktivitet – vi rekker aldri alt vi skal…men er det alt vi MÅ rekke? Er det alt vi MÅ gjøre? Alt vi må rekke, og alt vi må gjøre, er dette ting vi gjør for oss selv, eller er det ting vi føler vi må gjøre for alle andre? Setter vi andre først i rekken, og så oss selv til sist? Man har også her et valg. Selv om vi setter oss selv lengre frem, og tar gode valg for oss selv, så betyr ikke det at vi er egoister, og det betyr ikke at vi setter alle andre sist. Vi kan være den vi skal for andre selv om vi prioriterer oss selv. Det er først når man kan ta vare på seg selv at man kan være en god person for de rundt oss. Istedenfor å klage over at man ikke rekker det man skal, og ikke har tid til det man skal, så er det kanskje på tide å se på valgene man gjør. Kanskje er det tid for en omprioritering? For at vi skal kunne fungere som vi ønsker, og ha gode dager, så må vi kanskje ta andre valg, valg som er gode for oss selv, ikke alle andre. Jeg kan også klage, jeg kan klage masse, og til tider over bagateller. Heldigvis har jeg en bedre halvdel som er flink til å si de rette tingene om det skulle bli for ille, og jeg har blitt så utrolig mye flinkere til å ta gode valg nå enn før. Det er moro å kjenne på følelsen, den gode følelsen som jeg kjenner når jeg tar valg jeg aldri tidligere hadde tatt. Jeg var ett håpløst tilfelle på mange områder, så det er håp for alle 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er vi selv som velger hvor mye tid vi setter av til trening, og aktivitet. Det er vi selv som velger maten vi spiser, og hva vi dytter i oss. Det er vi selv som velger om vi vil være en grinebiter som klager over det meste, eller om vi vil se verden fra en helt annen side. Det er  vi selv som velger hvordan vårt liv skal være, og det er vi selv som må velge å ta ansvar. Det nytter ikke å skylde på alle andre, eller la den ene unnskyldningen etter den andre får styre valgene dine. Vi har en tendens til å skylde på nettopp alle andre. Hadde alle andre forandret seg, så hadde alt blitt så mye lettere. Livet består av valg hver eneste dag, og det er ikke lett å ta valg nettopp fordi man ofte er redd for å velge feil. Ingen sitter på fasiten, ingen kan se utfallet av valgene man gjør, så det er klart at mange valg er vanskelige, og litt skumle. Noen valg er derimot enklere enn andre, og det og sette seg selv lengre frem, og gjøre gode ting for seg selv, det valget vet man vil være ett godt valg. Slutt med all klagingen over været, og bruk energien på ting som er gode.

Jeg legger ved 10 bud for de av dere som ønsker ett miserabelt liv. Jeg synes disse budene var virkelig gode 🙂

1. Beveg deg minst mulig. Ta bilen overalt. 500 meter til butikken? Ta bilen! 30 meter til postkassa? Ta bilen! Selv om du bruker kortere tid på å gå eller sykle dit du skal, og det tar laaaang tid å finne parkeringsplass ? ta bilen!

2. Beveg deg minst mulig 2. Vi lever i en fantastisk tid. Bruk rulletrappa. Ta heisen. Bruk fjernkontroller til alt. Lei inn flyttefolk, vaskehjelp, gartner, bærehjelp. Bestill mat hjem. Helst ikke gå ut av huset.

3. Spis junk. Kjøp det som er inni masse plastikk. Spis det du må være kjemiker for å forstå ingredienslista på. Drikk masse brus. Spis bare det som har holdbarhetsdato flere år fram i tid.

4. Rus deg. Dytt nedpå med alkohol. Drikk i alle fall hver helg. Det er helt normalt, og alle andre gjør det. Vær oppe seint på natta, og bli så full som mulig. Benytt enhver anledning til en drink.

5. Ha en jobb der det er helt uoverkommelig å komme ajour. Dyng på med meningsløse oppgaver. Sjekk mail konstant. Vær alltid oppdatert på Facebook, twitter, vg. Tenk på alt du ikke får gjort.

6. Sov mindre. Se minst 4-5 timer tv hver dag. Se tv langt utover kvelden. Gå seint og legg deg, aller helst ha en tv på soverommet så du kan ha den på døgnet rundt og bare duppe litt innimellom.

7. Vær en skikkelig grinebiter. Klag på staten, sjefen, stresset, systemet. Tapp kreftene ut av folk ved å komme inn i et rom med et høylytt sukk, hev på øyenbryn og klag til den første du får øyekontakt med. Klag alltid på nye idéer og si sånt som ?det har vi prøvd før? eller ?det kommer aldri til å funke.?

8. Vær aldri ute i naturen. Det sier seg selv. Hold deg til kjøpesenteret, restaurantene, kaféene. Få alt servert, og gi aldri tips (du er jo en grinebiter). Ha shopping som hobby, men helst bare over internett.

9. Ta aldri ansvar. Det er ikke din skyld at du har det fælt. Det er alle andre sin feil. Hvis bare alle andre hadde forandret seg, så hadde det vært andre (hvete-) boller.

10. Røyk inni bilen i rushtida. Selvsagt mens du bekymrer deg for framtida. For hva vil den bringe?

Kilde : Helseadferd.no

Jippi!! I dag er endelig dagen her!! Endelig er det tilbake til gruppetimene på Spring! Endelig er ferien over, og jeg kan komme inn i de skikkelig gode treningsrutinene igjen. Sommeren har vært så som så, men jeg er stort sett ganske fornøyd med trening, og aktivitet. Det skal nok bli veldig hardt å komme tilbake på treningstimene igjen. Jeg vil nok kjenne at nivået har vært lavere i sommer enn ellers, men jeg tror det vil gå seg til veldig kjapt. Jeg trenger ennå disse rutinene som treningsgruppen for overvektige gir, for meg er det ennå viktige holdepunkter på reisen jeg er ute på. Gjengen jeg trener sammen med er en flott gjeng, og jeg håper virkelig at der kommer en del nye ansikter når vi starter opp i kveld kl.19.00. Er det mulig å glede seg til trening??? JAAA, det er mulig – jeg gleder meg!!

” Jeg er dønn sliten”, “det har vært en lang dag på jobben”, ” jeg må vaske huset, lage mat ” , ” ungene må kjøres, og hentes “, ” jeg gikk jo tur i går “…… Unnskyldningene er mange, du kjenner deg kanskje igjen?Jeg har selv vært der, og jeg har vært der så mange ganger at telle, det er umulig. Selv om jeg har jobbet knallhardt, og fortsatt jobber knallhardt med det mentale, så kan jeg selvsagt ennå kjenne unnskyldningene ligge å luske bak i hodet mitt, og jobbe intenst med å prøve og ta over. Likevel blir det på en litt annen måte nå enn før. Det er sjeldent, veldig sjeldent at jeg lar de vinne. Jeg har nok ofte tidligere syntes litt synd på meg selv, “stakkars meg liksom , jeg sliter med overvekt”. Men det er ikke synd på meg. Andre skal ikke ha sympati for meg, jeg er ikke annerledes enn noen andre. Jeg har bare endel ekstra kilo for mye.
Vi sliter alle med noe, det er en del av livet. Oppturene og nedturene. Men unnskyldningene er der alltid, og ofte lar vi dem vinne. Vi orker ikke å ta kampen, men kampen mot unnskyldningene, det er en kamp det er verdt å ta, og det er en kamp det er verdt å vinne!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For en stund tilbake tok jeg endelig ansvar, jeg tok meg selv ganske så hardt i nakken og tenkte at nå var det faktisk nok. Nå har jeg jo tatt meg selv hardt i nakken utallige ganger før, men denne gangen, så var nakkegrepet såpass hardt at det ble alvor. Det var på tide å kjenne at jeg kunne lykkes med en endring, og det var på tide å kjenne på følelsen av å mestre mer enn en mnd, eller to. Det var på tide å ta tak i alle de utrolig frustrerende tankene som styrte livet mitt. De som alltid sa hvor mislykket jeg var, og som alltid snakket meg ned. Det var ikke synd på meg. For jeg hadde faktisk muligheten til å gjøre en endring. Sånn kom treningsgruppen for overvektige til. Treningsgruppen jeg hadde drømt om å få opp på beina så lenge. Gruppen som ville bety så mye for så mange, og som ville gjøre en forskjell. Treningsgruppen ble startet. Først i gymsalen på skolen her jeg bor, deretter er gruppen blitt en del av treningstilbudet på Spring her i Kristiansand. Treningsgruppen som eksklusivt var, og fortsatt er kun for overvektige. Det hadde for meg lenge vært et problem, det å gå inn på et treningssenter, en størrelse for stor. Det å se veltrente mennesker løfte 50 kilo som om det var bomull, løpe 5 km på mølla uten nesten å svette. Så hadde du meg, svetten rant bare av å gå inn på treningssenteret. Jeg følte skam, stor skam.

Endelig klarte jeg å ta tak i problemet. Jeg startet en egen gruppe for oss som sliter med noen, eller mange ekstra kilo. Egne timer hvor vi sammen kan svette, bli sterkere , og bli en sunnere utgave av oss selv. En gruppe som har fått ett helt unikt tilbud. Ukentlig får vi veiledning, utfordringer,  og en mulighet til å gjøre en forandring. Høres det ikke flott ut?
Men  så kommer vår verste fiende, unnskyldningene. Jeg har fått så mange henvendelser fra folk som er interesserte, så mange som takker meg for hva jeg har fått til og “at dette ville være perfekt for dem”. Men hvor er alle disse ? Tar de skrittet over dørstokken? Noen få gjør, men for de fleste, så er det unnskyldningene som vinner.
Hva er det som skal til for å få overvektige opp av sofaen? Hva skal til for at vi skal slutte å syntes synd på oss selv? Forventer vi faktisk at andre skal løse våre problemer? Når en unik mulighet nærmest blir lagt opp i hendene våre, hvordan er det mulig og ikke gripe den? Hadde jeg sett ett slikt tilbud da jeg gikk rundt, og hele tiden prøvde å få til en endring, jeg hadde 100% sikkert grepet muligheten når den var der!

Jeg blir frustrert, sint og oppriktig lei meg. Hvorfor tar vi ikke tak i oss selv? Hvorfor blir ikke planene våre, ønskene våre, og drømmene våre realisert, men overskygget av en unnskyldning etter den andre?
Det er selvsagt ikke bare oss overvektige som er eksperter på unnskyldninger, men det er oss jeg primært henvender meg til. Du som ønsker et lettere liv, du som vil ta tak i dine utfordringer, du som ønsker en sunnere versjon av deg selv.
Ingenting er umulig, det har jeg selv oppdaget etter å ha mistet over 40 kilo. Jeg er absolutt  ikke i mål enda, og hver dag er en ny kamp. Men det er en kamp jeg skal vinne, og det er en kamp jeg vil vinne. Jeg blir så oppgitt over mentaliteten i dagens samfunn, et samfunn som griper etter den ene lette løsningen etter den andre. Slankekurer som gjør at du mister 20 kilo på relativt kort tid, for enda fortere å gå opp igjen det samme, om ikke mer. Dietter som ikke er holdbare over tid. Dette handler ikke bare om vektreduksjon. Det handler om en livsstilsendring, en endring som skal gjøre det mulig for deg, og meg, og opprettholde hver eneste dag, i resten av vårt liv.

Slankeoperasjoner er også et alternativ mange overvektige velger å utføre. Og ja, selvsagt er det visse krav for å få innvilget en slik operasjon, men jeg vet personlig at mange som har fått en slik operasjon utført også kunne klart en livsstilsendring selv. Selvsagt skal man, om man er “sykelig overvektig”, få innvilget en slik operasjon, men dette gjelder mindretallet av operasjonene som utføres i dag. Står livet i fare, så skal man selvsagt få nødvendig hjelp. Men det å tukle med friske organer, organer som vi har fått utdelt av en grunn, det bør ikke være den første løsningen helsevesenet griper etter. En slankeoperasjon er et inngrep som fjernet deler av et helt funksjonabelt organ i kroppen, en operasjon som ofte fører til store plager i ettertid. For hva har egentlig endret seg når man våkner opp? Jo, de aller fleste går ned i vekt, men til hvilken pris ? Psykisk er det mange som får depresjoner i ettertid, fysisk sliter mange med vitaminmangel, kvalme, håravfall og ekstrem slapphet. Gallestein, misbruk av rusmidler, frysninger, blødninger, problemer med avføringen, magesmerter…listen kunne ha vært enda lengre. En slankeoperasjon er ikke en “quick fix”. Kiloene kan etter en stund gå på igjen, som kiloer kan gå på oss andre. Hvilken pris er vi i vårt samfunn blitt villige til å betale for å bli slank? For det er jo det som er målet med slankeoperasjon, å bli slank ? Burde ikke vi heller ha et mål om å få en sunnere kropp, en kropp som fungerer, og en mye bedre helse ?

Trening alene vil ikke alltid være nok. Ett sunt kosthold er selvsagt også viktig. Men det ene funker ofte ikke uten det andre. Trening gjør at de typiske overvektsplagene også med tiden vil forsvinne. Jeg vet mange overvektige for eksempel sliter med vond rygg, og vonde ledd på grunn av overbelastning, og trening vil gjøre oss sterkere, mer smidige –  noe som igjen reduserer disse smertene. Kombinert med en vektnedang over tid vil plagene kunne forsvinne, steg for steg. Det å føle seg trøtt, ha lite energi til å utføre de mest hverdagsligste ting, trening gir deg faktisk mer energi. Du vil bli overrasket…..Høyt blodtrykk, for høyt kolestrol, diabetes 2…alt dette, og mere til er det mulig å gjøre noe med.
Vi må slutte å gjøre oss til ofre av samfunnet. Samfunnets grep for å redusere overvekt feiler mer og mer, dag for dag. Men vi trenger ikke å gjøre den samme feilen. Det er DU, og kun du som kan gjøre noe med situasjonen du er i. Ingen andre kan gjøre noe, det er du som må velge, og du som må si at nok er nok. Det er ikke andres skyld at vi er overvektige. Overvekten har en årsak, men vi kan ikke legge skylden på andre enn oss selv. Vi må selv vinne vår egen kamp. Endringer er ikke lett, og spesielt ikke endringer som går på livsstilen vår. Ingen skal si at det er lett, det er en beinhard kamp hver dag, men samtidig, så trenger faktisk ikke kampen bli så hard som du tror visst du velger å ta et skritt av gangen, og ta tiden til hjelp. Kan jeg klare det, så kan alle. Man må bare begynne et sted. Rom ble ikke bygget på en dag, vår kamp vil også ta tid. Vi må slutte å se på oss selv som annerledes, vi er som alle andre, vi er bare “en størrelse, eller flere for stor”.

For dere som bor i Kristiansand, og omegn : Vi sees kanskje på Spring Rona i kveld kl.19.00? Eller på Spring Vågsbygd onsdag kl.19.00?

Så har jeg gått på en ” smell ” igjen. Verdens beste smell sånn sett, og jeg innrømmer det glatt : her er jeg svak! Ett av mine svakeste punkter er definitivt klær. Det er litt av en jobb og bare gå forbi klær som roper så høyt på deg. Klær som tar all oppmerksomheten din fordi det er så lekkert! Du ser deg selv i plaggene, og istedenfor å ta en hard, og intens kamp, så lar du deg friste, du taper kampen uten kamp.  Noen kamper er liksom ikke verd å ta 🙂 Shopping går litt i perioder, trodde jeg i alle fall, men jeg føler shoppinggenet mitt er på aller høyeste nivå for tiden. Vet ikke hvorfor, og har egentlig ikke brukt så mye tid, og energi på å finne det ut heller – som sagt : noen kamper er ikke verd å ta så lenge man har kontroll 🙂

Denne uken var vi på en liten roadtrip litt vestover i fylket. Jeg digger Vanse, og tar gjerne ett årlig besøk her. Vanse som er mini USA er jo en opplevelse i seg selv, og når man er på Brooklyn Square, så føler man jo at man er i USA for ett lite øyeblikk. Trunken er en flott butikk som ligger i Vanse. Ikke at det var der jeg gikk på den store smellen, men Trunken har alt en norsk amerikaner trenger for å føle at de er ” over there ” selv om de er i Vanse. I tillegg har Trunken masse flott interiør, og interiør er jo en annen stor interesse jeg har. Det perfekte speilet som jeg er på jakt etter til ei lita gang vi har, det fant jeg sånn sett her, men….i feil størrelse. Noe så fortvilende, og irriterende! Så det ble noen gode lys med ulike, nydelige dufter, en lang liste over butikker med stormote i USA til roadtrip’en vår neste år, og real american popcorn 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når man først er vestover, og skal hjem igjen mot Kristiansand, så kan jeg ikke kjøre forbi Lyngdal. Jeg liker Lyngdal. Liten, men likevel akkurat passe stor. Jeg savner interiørbutikkene som var her, men samtidig, så ligger favorittbutikken min i Lyngdal, så første stopp også denne gangen ble Nais. Jeg har skrevet om Nais tidligere, og jeg håper mange av dere har tatt dere en tur hit i løpet av sommeren. Visst ikke, så må dere ta turen nå som høstvarene definitivt er på vei inn, og høsten har mye spennende å by på også når det kommer til klær. Selv om vi nå etter hvert skal gå fra de lekre sommerfargene, og over i de mørke fargene, så er det likevel mye lekkert av farger også i høst. Der kommer en del sennepsgult, litt lilla, og burgunder, der kommer litt farger, og det er herlig å se at vi ikke bare trenger å ta på oss sort, og grått. Nais er min favorittbutikk av flere grunner. Butikken er stor, og bugner av klær til alle aldre, og smaker. Butikken har veldig mange forskjellige merker, og det er for de fleste lommebøker. De satser litt friskt på en del, og våger å ta inn klær, og merker som er spenstige. Man kan finne klær som ikke alle har. Det er utrolig fint og kunne gå rundt i en så stor butikk uten å skubbe borti andre kunder som er på leting etter nye klær. Butikken er flott, den ønsker oss velkommen, og har en utrolig god atmosfære. I tillegg er det flotte Barbro som driver Nais, og hun er bare skjønn! Så serviceinnstilt, alltid så blid, og imøtekommende. God til å hjelpe, god til å se hva man kan passe, og alltid tid til en prat. Vil man vandre rundt alene, så får man lov til det, og akkurat det er også en fin ting. Jeg liker ikke klegger av noen selgere som hele tiden er etter deg, og skal finne alt mulig som du bare MÅ ha.

Så til den store smellen. Jeg gikk på en ny, stor jakkesmell. Skapene mine er fulle av jakker, og det til alle årstider. Jeg tør ikke si hvor mange jakker jeg har, men det er mer enn 10, og mindre enn 50 🙂 Jeg har jakker til enhver anledning, og alle er jo så fine at jeg ikke kan kvitte meg med de heller. Her er jakker til hverdag, og fest, til skogsturer, og byturer. Jeg klarte jo å få med meg to jakker hjem fra Sverige tidligere i sommer, og trodde jakkefornuften nå ville sette en stopper for flere jakker, men den fornuften har jeg innsett at jeg mangler.. På Nais hang nemlig den lekreste jakken. Den ropte så høyt på meg at jeg tror alle i Lyngdal nærmest hørte det. Det var det første plagget jeg så da jeg kom inn i butikken – der, litt høyt oppe på veggen, der hang den, den nydeligste ytterjakken fra Boheme! Du ser på bildene hvordan den ser ut. Er den ikke lekker? Den er veldig meg, og i lekre farger! Boheme er veldig god på passform, og de er flinke på det som skiller seg litt ut. Jeg kjenner at jeg gleder meg stort til å begynne å bruke den! Jeg må jo alltid vurdere, og tenke når jeg skal kjøpe noe nytt. Jeg bruker ofte lang tid på å bestemme meg…selv om jeg innerst inne vet hva det blir til 🙂 Akkurat denne jakken koster litt, men dette er kvalitet, og den spesielle jakken som jeg gjerne ønsker meg. Jakken fra Boheme ble med meg hjem, og jeg er svært fornøyd med kjøpet 🙂

Mitt favorittmerke når det kommer til overdeler er utvilsomt Pont Neuf. De er så utrolig flinke på passform, og design, og dere kan glede dere til høstens kolleksjon fra Pont Neuf! Den er virkelig lekker!! Så mye flotte farger, så mange flotte designs! Pont Neuf er ikke bare stormote heller. De selger alle sine klær fra str. 36, og opp til 3 XL som tilsvarer 54/56. Jeg skal vise dere høstens kolleksjon fra Pont Neuf  veldig snart. Foruten Pont Neuf, så er jeg også innmari glad i MAT. Både Pont Neuf, og MAT er merker jeg ikke har hatt så mye erfaringer med før den senere tiden. Pont Neuf har jeg vel kjent i ett godt år mens MAT nå nylig. MAT er faktisk fra Hellas, og det overrasket meg veldig. Jeg hadde ikke sett at Hellas var et land som produserte stormote. MAT er i likhet med Pont Neuf, og Boheme innmari flinke på passformer, og design. De er flinke til å lage det kvinnelig. Høstens kolleksjon fra MAT er også innmari lekker! Jeg har fra før av to plagg fra MAT, og på Nais tidligere denne uken, så kjøpte jeg den lekreste tunikaen! Du ser den på bildet. Sort av farge, men med en lekker, og spesiell design. Jeg liker det som er litt annerledes, og som i tillegg sitter fint. MAT er i likhet med Pont Neuf, klær som ligger sånn middels prismessig når det kommer til stormote. Det er ikke plaggene man fyller opp garderobeskapene med, men det er plagg som passer formen din, det er lekre farger, og design, og det er plagg som ikke alle har. Det er klær for oss kvinner som gjerne vil være kvinner 🙂

Fornøyd og glad forlot jeg Lyngdal, og Nais med jakke fra Boheme, og tunika fra MAT. I tillegg fikk jeg en god prat med Barbro. Jeg kjenner at selv om sommeren fortsatt er her, så er det godt å fylle garderobeskapene med nye klær, selv om det er høstklær. Jeg liker høsten, og ser frem til kveldene med levende lys når mørket faller på. Høstens stormote består av mye lekkert, så ta turen innom butikkene for å se alt det fine som nå henger klart for en høst, og vinter. På en måte er det godt at Nais ligger i Lyngdal, for det blir jo ikke at man tar turen flere ganger i uken, men heldigvis ligger den ikke mer en time unna, så det er bare en fin kjøretur 🙂 Jeg må ta med at også interiørinteressen fikk sitt på vårt lille Lyngdalsbesøk. Bordet jeg har jaktet på, ett nydelig, lite glassbord som har vært utsolgt overalt, det fant jeg i Lyngdal! Helt tilfeldig stakk vi innom Gla’ pris, egentlig bare fordi vi ikke hadde vært her før, og der, helt ute av det blå, der stod glassbordet mitt! Jeg hadde aldri forventet å finne bordet der, så jeg holdt jo på å svime av i ren glede 🙂 En vellykket dag, om ikke for lommeboka, så for meg 🙂

Om du vil følge Nais på Facebook, så kan du gjøre det her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts

Fett som ikke vil forsvinne? Nei, du, jenta mi, fett forsvinner om du bare gidder og gjøre en innsats….For det er jo det man tror, at fettet forsvinner bare man gjør en skikkelig innsats? Det fettet som sitter bom fast, det som alltid bare er der, det sitter bom fast fordi man ikke har vilje nok til å klare å gjøre noe med det…så enkelt, og så greit! Eller er det så enkelt? Er det mangel på vilje som er årsaken til at en del av dette hersens fettet aldri vil forsvinne bort fra kroppen, og ut av syne? Endelig ser det ut som om det settes ett utrolig viktig fokus på en kronisk sykdom som de fleste vet altfor lite om, en sykdom svært få leger vet nok om, og en sykdom som ikke alle vet at de har. Sykdommen har vært en glemt sykdom, en sykdom ingen norske leger tenker på, eller har nok kunnskap om – fett er ikke bare fett! All overvekt har en årsak, det har jeg skrevet om mange ganger før, og en av årsakene heter Lipødem.

Jeg ante ingenting om lipødem da jeg begynte med lymfedrenasje pga av ødemet i beinene mine. En svensk fysioteraput som var på besøk hos min fysioteraput var ikke i tvil da hun så meg, og så beina mine –  Jeg hadde både lipødem, og lymfeødem. Lipødem hadde jeg kort lest litt om, men etter jeg fikk diagnosen, så måtte jeg begynne å lese meg opp på hva dette egentlig var. Jeg tok meg selv i å nikke gjenkjennende, jeg fikk flere aha opplevelser, og jeg fikk mange svar på hvorfor mine bein var som de var, og hvorfor ingenting skjedde med beina selv om jeg hadde mistet så masse vekt. Jeg har så mange ganger vært frustrert, og sint fordi vekta sitter dønn fast i beina! Vel, noen cm har jeg jo gått inn, og jeg er jo fornøyd med at det har skjedd endringer, men normalt, så skulle det ha skjedd så mye mer når man mister mye vekt. Jeg hadde vel slått meg til ro at jeg var blant de unormale, og at jeg pga mitt lymfeødem bare måtte godta at beina er som de er. At jeg har lipødem gir meg svar på hvorfor beina ikke går ned i takt med resten av kroppen. Jeg vet hvorfor de er som tømmerstokker, og jeg vet hvorfor fettet sitter dønn fast.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror det er mange kvinner som har lipødem. Lipødem rammer i hovedsak kvinner, hvorfor vet man vel ikke sikkert, men det sees på som en kvinnesykdom. Svært få menn blir rammet. Raskt fortalt, så er lipødem en kronisk sykdom i fettvevet, og lymfekanalene. Sykdommen gir deg ofte en ” pæreform.” Lipødem kalles også ofte for smertefullt fettsyndrom, for sykdommen, den er til tider virkelig smertefullt. Jeg har mye smerter i beina, i tillegg til store hevelser som også kommer av lymfeødemet. Lipødem er fettet man ikke kan slanke bort. Lipødem karakteriseres som overflødig fettvev, spesielt ved hofter, og bein, av og til også armene. Det er bilateralt ( på begge sider av kroppen ), og det er symmetrisk. Man får ofte hevelse i beina, men føttene hover ikke. Der går det ofte ett klar skille…hovne bein, normale føtter.

Når jeg nå vet såpass mye om lipødem som jeg gjør, så ser jeg jo helt klart at jeg har hatt lipødem hele livet. Mine bein har alltid vært hovne, og alltid vært større enn ” normalt .”  Beina var til tider vonde, og jeg fikk lett blåmerker. Jeg ser jo nå også alle de andre symptomene som tilsier at jeg har hatt det gjennom hele livet. Ingen visste om lipødem da jeg var barn, og ungdom, og jeg ser at hadde man visst om dette de årene tilbake, så kunne mye ha vært gjort, men jeg er i dag for hardt rammet til at beina noen gang vil bli ” normale ” igjen. Jeg tenker man skal være litt obs om man føler at ting ikke er som det skal være, og selv om ikke alle får alle symptomer, så er der en del som man kan være litt oppmerksom på. En ting veldig mange opplever er nettopp det jeg skrev lengre oppe i innlegget, nemlig at overkroppen ofte er slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger. Jeg tenker ellers at dette er viktige ting å være obs på :

Disse er symptomene som har blitt rapportert mest i vitenskapelige undersøkelser. Ikke alle pasienter har alle symptomene.

• Symmetrisk presentasjon, i begge bena
• Overfølsom for berøring, smerte i vevet i bena ved hvile, gange og når man blir berørt
• Fettansamlinger over, under og på innsiden av kneleddet, og på den ytre delen av låret
• Tap av elastisitet i huden 
• Ikke stående grop i ødemet ved berøring i tidlig fase, kan bli til såkalt lipo-lymfødem
• Pasienten får lett blåmerker
• Lavkalori diett har ingen påvirkning på fettansamlingene
• Negativt Stemmer-tegn, det vil si at man kan løfte huden på foten eller hånden uten at underliggende vev følger med
• Begynner ofte under puberteten, ved graviditet eller ved overgangsalder
• Føtter og hender er vanligvis uberørte av sykdommen inntil siste fase
• Overkroppen er ofte slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger
• Pasienten blir mindre førlig ettersom tiden går og hvis sykdommen ikke blir behandlet​

Kilde : Lommelegen

Lipødem har ulike stadier. Sykdommen blir delt inn i 4 stadier.

Stadium 1: Glatt hud. Hevelse blir verre ettersom dagen går og blir bedre ved hvile og ved å heve bena. Blir bedre ved behandling

Stadium 2: Huden har små groper. Pasienten kan få lipomer. Eksem og rosen kan være tilstede. Hevelse blir verre på slutten av dagen, og blir ikke alltid bedre ved hvile og heving av bena. Kan bli bedre ved behandling.

Stadium 3: Hardere bindevev med fibrosklerose. Hevelse i bena konstant. Store mengder skinn og fett som henger. Ikke fullt så lett å behandle, og noen metoder er ikke lenger virksomme.

Stadium 4: Fibrosklerose og elefantiasis (elefantsyke). Konstant hevelse. Store mengder skinn og fett som henger. Lipo-lymfødem med lymfødem tilstede i tillegg til lipoødem. Vanskeligere å behandle.

Kilde : Lommelegen

Norske leger vet altfor lite om lipødem. Lipødem ble først beskrevet i USA på 40 tallet, men fortsatt er det en lang vei å gå. Lipødem kan ikke kureres. Man må leve med sykdommen, men man kan få bedre dager ved riktig behandling. Trening, og kostholdet er to viktige ting. Kompresjonsstrømper, og andre kompresjonsplagg er veldig viktige støttespillere. I de fleste andre land enn Norge, så kan man også foreta medisinsk fettsuging. I Norge ansees det som for eksprimentelt, og man må betale for inngrepet selv om man velger å reise utenlands for å foreta en fettsuging. Dette er kostbart, og begrenser naturlig nok mange fra å kunne gjøre det. Dette er en sykdom som vi ikke vet mye om. Noen tror den er veldig sjelden, noen rapporterer at den kanskje er vanlig i så mye som 11% av kvinner.

Fett er ikke bare fett. Noe fett vil ikke forsvinne uansett hvor flink du er til å gjøre alt riktig. For min del, så hemmer lipødem/lymfeødemet mest i forhold til å vise beina mine. Jeg går ikke i svømmehallen, jeg bader ikke i nærheten av en mange andre, hater badedrakter,  jeg går aldri i shorts, eller skjørt/kjoler som ikke er fotside, og jeg må alltid ha god vidde i buksene mine. Jeg aksepterer at beina er som de er, men det betyr ikke at jeg har lyst til å vise de til hele verden av den grunn. Jeg kjenner jeg stadig tar skritt i en mer riktig retning, men det vil ta tid, men jeg er fornøyd med de små skrittene jeg stadig klarer å ta. All overvekt har en årsak, det er kanskje på tide å slutte å dømme når man ikke kjenner ikke historien..
Vi er mange, vi har vårt å stri med, og vi trenger ikke sårende blikk i tillegg !! Det er dessuten ingen som skal oppleve sårende blikk for hvordan vi ser ut – kroppen er faktisk en gave uansett form, og størrelse 🙂 Visst du tror at du kan ha lipødem, så ta kontakt med fastlegen din. Vet han ikke noe om sykdommen, så er det hans oppgave å finne ut mer for å hjelpe deg!

Hverdagen er tilbake for de fleste, og jeg synes hverdagen er ett herlig sted å være! Det er hverdagen det er flest av, og det er så viktig å gjøre hverdagene gode. Det er innmari godt med disse avbrekkene, og avbrekkene er viktige. Det å gjøre noe annet enn man gjør i hverdagen, det å komme seg bort, og oppleve nye ting, det å slappe av, og nyte på en helt annen måte, det er også utrolig viktig. Om man ikke drar til den andre siden av kloden, så betyr ikke det noe, det viktige er avbrekkene, opplevelsen av nye ting. Jeg synes alltid det er godt å komme bort litt, og så er det veldig deilig å komme hjem igjen også. Jeg er blitt veldig flink til å fylle hverdagen med mange gode ting, og jeg synes også jeg er flink til å fylle dagene med varierte ting. En god venn av meg så forleden dag : Heidi, jeg lever ett typisk A4 liv, men for ett godt, trygt og fint liv det er. ” Jeg er enig. Det føles godt når man er der at man ikke må jage, og kave for å rekke alt mulig, og selv om mye er vaner, og man gjør mye det samme, så synes jeg disse dagene er veldig gode 🙂

Tilbake til hverdagen som nå er her. Etter at Norge har vært litt på brems i noen uker, så er de fleste maskiner i gang igjen. Det er den også for meg. Sommeren har vært både fin, og trist. Vi har hatt mange flotte opplevelser, og mange fine turer, men sommeren har også være preget av stor sorg da vi mistet vår store kjærlighet, Dean den 6.juli. Tapet av Dean har vært tungt. Dean som alltid var der, som alltid var med oss, alltid så glad, og fornøyd, Dean som var en del av familien vår – nå er han ikke her, og selv om dagene går videre, og ting blir bedre, så er det fortsatt ett enormt savn, og mange tårer. Ellers har sommeren vært helt ok når det kommer til trening. Jeg har klart å vedlikeholde stort sett, og jeg tror jeg skal slippe å føle meg som et slakt når gruppetimene for overvektige snart starter opp igjen. Trening er ferskvare, og det går ikke lange tiden før formen er rimelig på bånn dersom man har ett lite opphold. Jeg tror de fleste har kjent på den følelsen mer enn en gang. Man er så flink i en periode, og kjenner at formen faktisk blir bedre, men så blir det en pause av en, eller annen grunn, og så er man tilbake på bunnen igjen. Den evige runddansen der, den er kjip. Vi fikk vel streng beskjed fra Lene på Spring da gruppetimene våre tok sommerferie om at vi måtte være flinke på å vedlikeholde treningen. Det er lett å droppe det når det er sommer, og ferie, men jeg kan vel si meg sånn tålig fornøyd med å ha klart ett par treninger i uken i sommer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå som hverdagen er i gang igjen for de fleste, så er det også mange som igjen skal brette opp armene, og starte sitt nye liv. Vi kjenner til dette alle sammen, gjør vi ikke 🙂 Denne høsten er nok ikke noe unntak…men kanskje målet denne gangen skal være å lykkes med planene sånn at armene forblir oppbrettet? Etter å ha slitt så mye i så mange år, så skal jeg aldri tilbake. Jeg er ganske sikker på at rutinen jeg har kommet inn i, at den vil holde seg. Om ikke på topp hele tiden, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke skal tilbake til livet, dagene , og vekten jeg hadde før. Det er jeg såpass trygg på fordi jeg har fått mye av det mentale på plass. Hodet, og jeg, vi samarbeider på en helt annen måte enn før. Trening er blitt mer glede enn ork, og da har jeg to viktige ting på plass som gjør at jeg er sikker på å holde meg i tøylene. Oppturer, og nedturer vil det bli. Livet vil sikkert til tider være en berg, og dalbane, men jeg føler meg sikker, og trygg.

En uhyre viktig ting for å lykkes med endringer, det er å sette seg realistiske mål. Vi er vanedyr, og skal alltid starte de store endringene i august, og i januar, og alltid på en mandag 🙂 Hva skulle vi ha gjort uten mandager dere 🙂 Vi som har kjempet kampen mot vekta i mange år, vi vet at vi også i alle år har satt urealistiske mål. Målene har vært altfor høye, og altfor uoppnåelige. Vi mister fort motet når vi ikke klarer å gå ned så mye som målet var, for vi skal ikke bruke god tid. Vi skal ned en hel haug på kortest mulig tid, koste hva det koste vil! Vi tar i bruk de verste nazimetoder mot oss selv. Vi blir gretne, deprimerte, sultne, og lei før vi egentlig har startet. Så er det ned i kjelleren med et brak, og så vet man aldri helt hvor lenge man blir der før man klarer å karre seg opp igjen for å sette nye hårete mål som nok en gang ikke er realistiske. Vi er stokk dumme! Jeg blir jo nesten flau over å innse alle feilene jeg har gjort i mange, mange år. Vi har brukt år på å bygge kroppen ned, og være alt annet enn snill med den, og så tror vi faktisk at kroppen kan fikses på en, to, tre? Vi er ikke så dårlige i matte at vi ikke kan legge sammen en pluss en. Det går fint å miste en hel haug på kort tid om man slutter å spise, men er det ett sånt liv man ønsker, og vil man klare å holde seg? Svaret er nei!

Da jeg fikk hjelp til det mentale, så ble jeg bedt om å lage meg en måltavle. Denne måltavlen har jeg fortalt om i ett tidligere blogginnlegg. Hva var mine mål for de neste årene? Hva ønsket jeg for meg selv, og hva ønsket jeg for mine nærmeste? Det var en litt vanskelig oppgave i starten det og skulle se såpass langt frem i tid, men jeg fikk lagd måltavlen, og dette er vel ca 1 1/2 år siden, og når jeg kikker på den i dag der den ligger ved siden av pc min, så kan jeg overlykkelig konstatere at det meste på måltavlen allerede er oppnådd, og resten er i ferd med å gå i boks. Da jeg skrev den så jeg noen år frem, det gikk ikke så lange tiden før mye var oppnådd, og det gir jo en helt fantastisk følelse. Nå skal jeg skrive en ny måltavle med nye mål som ligger der fremme, og jeg gleder meg. Jeg vil oppfordre dere alle til å starte høsten med å lage deg din egen måltavle hvor hovedfokuset er på deg, og det du ønsker for de neste årene. Hva ønsker DU å oppnå? Hva er viktige ting for deg og lykkes med? Heng den på kjøleskapet, ha den på kontorpulten på jobb, eller ved pc’en hjemme – ha den et sted hvor du stadig kan se den, og lese målene dine. Ei måltavle er ett fantastisk verktøy!

For å være sikker på at høsten skal bli god treningsmessig, og for å være noe mer sikker på at ting ikke skal skli ut, så har jeg nå laget meg en treningsavtale med meg selv. Det er lov å smile, for det gjør jeg også, men en sånn treningsavtale med meg selv, den er viktig for meg. Svart på hvitt, så har jeg laget en avtale om hvordan ei treningsuke skal være. Jeg har de faste timene med overvektsgruppen, men jeg må være flink og ha andre faste treninger også. Planen at jeg har en, eller annen form for trening hver dag. Unntaket her er helgene hvor tur nok blir mer hovedfokus enn ren trening. En avtale forplikter selv om det er en avtale med deg selv. Da ser du hele tiden hva du har blitt enig med deg selv om, og du ser hva målene for hver uke er . Avtalen er underskrevet også…av meg selv, så jeg har nå noe som forplikter mer enn om planene bare var i hodet. Avtalen gjør også at jeg ikke ” glemmer ” hva ukens treningsplan er. Det er selvsagt rom for endringer, men da er det endringer av treningstype, ikke at jeg dropper å trene. Jeg er utrolig fornøyd med den skriftlige avtalen jeg har laget, og som er ferdig signert 🙂  Det er også en avtale som er mulig å følge, og som pr. nå er realistisk og kunne gjennomføre. Mandag 22.august trer den i kraft – alltid på en mandag vet dere 🙂 Jeg er så klar, og så motivert for en god treningshøst ! Jeg vet jeg vil få en treningspause en del dager i oktober, men da er det turer som gjelder de dagene jeg ikke kan trene. Det er en innmari deilig følelse å kjenne seg så klar, og det er en innmari god følelse og kjenne på at dette er realistisk, og noe jeg kan gjennomføre. Det er godt å kjenne at jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med trening igjen. Det som før var et ork – det er nå faktisk et snev av glede!