Det siste døgnet har jeg tenkt mye. Et møte i går har fått meg til å skjønne hvor heldig jeg er. Jeg er så utrolig heldig som har mulighet til så mye selv om jeg ofte er litt småsur fordi det ikke er en hytte i familien, og fordi jeg heller ikke kommer fra en velstående familie hvor penger aldri er noe spørsmål. Selv uten hytte, og selv uten millioner av kroner i banken, så er jeg så heldig som har en god familieøkonomi, og en økonomi som gir oss muligheter. Jeg vet at jeg har de pengene som jeg trenger til mat, jeg kan kjøpe meg en ny jakke når jeg har behov for det, ferie har vi alltid hatt, familien har mulighet til å gi hverandre fine gaver både til bursdager, og jul, jeg kan belønne meg selv når jeg har vært ekstra flink med trening, og viktigst av alt : der er alltid penger til de faste utgiftene, og regningene som kommer. Heldigvis så har jeg aldri kjent på kroppen hva det betyr å slite økonomisk. Jeg har heldigvis ikke kjent på følelsen av og ikke få endene til og møtes, og jeg har aldri opplevd og ikke ha muligheten til å kjøpe den maten man trenger, eller betale de regningene som skal betales . Jeg har aldri vært nødt til å nekte datteren min fine opplevelser, opplevelser som mange av oss tar som en selvfølge, men som faktisk ikke er en selvfølge for mange rundt oss. Klart jeg gjerne skulle hatt en større økonomisk frihet, jeg vasser ikke i penger, men vi klarer oss fint, og etter ett sterkt møte i går, så vet jeg at takknemlighet er noe jeg vil kjenne mye mer på i fremtiden.

Gjennom jobb i radioen, så har jeg ved to anledninger lagd en reportasje om en frivillig organisasjon som heter ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder .” Dette er engler på jord. Mennesker som på frivillig basis ønsker å hjelpe mennesker som sliter, og det uten ei eneste krone i offentlig støtte. Organisasjonen jobber omtrent døgnet rundt , spesielt nå før jul, for og kunne hjelpe andre. For disse menneskene så er det gleden ved å hjelpe andre som driver de i arbeidet. At det er nød i landet jeg bor i, i fylket mitt, og byen min, det er nesten ikke til å tro. Mennesker rundt meg har ikke har råd til mat på bordet, og det er nettopp mat, og klær de fleste henvendelsene dreier seg om. Vår familie har middag på bordet hver dag, og det har sikkert du også. For oss er dette en selvfølge, men sånn er det faktisk ikke for alle. Jeg tør nesten ikke kjenne på den vonde følelsen det må være når lommeboka er tom, og man må innse at der ikke er mulighet for verken mat, regninger, eller for å gi barna det de trenger.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går besøkte jeg organisasjonen i forbindelse med en avisreportasje jeg skal lage. Jeg var på lageret deres hvor folk som trenger hjelp kommer, og hvor folk som vil hjelpe kommer for å gi sin hjelp. I går fikk jeg møte en som var der for å hente mat, og møtet har gjort sterkt inntrykk. ” Per ” er familiefaren som hadde alt. Han hadde alt han ønsket seg av materielle goder, han hadde en veldig godt betalt lederjobb. ” Per ” var den som hadde anledning til å hjelpe, og som stadig snakket om å gjøre noe for andre. Han ga litt til Fretex nå og da, men ellers levde han det gode livet sammen med samboer, og 4 barn….aldri hadde han trodd at livet kunne snu fra topp til bunn, aldri hadde han trodd at han kunne miste det han hadde, og aldri hadde han trodd at han skulle komme i en situasjon hvor han måtte be andre om hjelp til mat…men livet snudde.” Per ” ble syk, han opplevde dødsfall tett innpå seg, og livet raste. Den gode lønnen han en gang hadde ble redusert til 66%, familien måtte leve på kun en inntekt, og plutselig stod han der, og opplevde livets tøffe sider. Skammen han følte var så stor, og det tok lang tid og komme dit at han faktisk måtte spørre andre om mat som han ikke selv hadde anledning til å kjøpe. Han som familiefar skulle jo være pilaren, det var han som skulle sørge for at familien hadde det de trengte….” Fra å være vant til å prate foran store forsamlinger, så stod ” Per ” nå utenfor et lager i Kristiansand for å be om hjelp til mat….. Per ” gruer seg til jul, og det faktum at han ikke kan lage den samme julefeiringen for familien sin som han kunne før. Han er en av mange som har søkt organisasjonen om hjelp til julemat denne julen….”Per ” er evig takknemlig for at ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” finnes – de er engler på jord avsluttet Per samtalen vår med. Med seg hjem hadde han fått 3 gode poser med mat til familien, en hjelp som betyr så enormt mye i en vanskelig tid av livet.

Møtet med ” Per ” forteller meg hvor takknemlig vi bør være de av oss som har det vi trenger, og det forteller meg også hvor fort livet kan snu for oss alle. Fra å være på toppen av livet, så kan ting endre seg fortere enn man tror…og da tenker jeg at det å være takknemlig er så uendelig viktig. ” Per ” sa en annen ting også som satte spor i meg….” barna får ikke ” alt ” de ønsker seg denne julen, men de får masse kjærlighet, og det er det som betyr noe.” Hvor mye sannhet ligger det ikke i sånne ord? Jeg sier ikke at vi skal la være å kjøpe julegaver verken til barna, eller familien, men jaget etter å gi barna ” alt ” de ønsker seg er kanskje blitt det viktigste? Jeg kjenner folk som kjøper seg fattige på julegaver til barna fordi barna må ha det de ønsker seg, og barns ønskelister er liksom ikke snaue heller for tiden. Jeg kjenner meg igjen… vi har aldri gitt datteren vår ” alt ” hun ønsket seg, men med et barn, så er det klart at det har gått en del kroner i gaver til henne. Vi tror jo at gavene er det som er julen, og uten ny Iphone, Ipad eller andre dyre ting, så blir barna skuffet. Jeg tror vi har mye å lære av ” Per “, og jeg tror vi har mye å lære oss selv, og barna våre. Hvor heldige er vi ikke som slipper å grue oss til jul? Hvor heldige er vi ikke som kan glede oss? Vi kan pynte, og lage den gode julestemningen i huset. Vi kan bake, og handle inn julemat. Vi kan kjøpe gaver til hele familien, og nyte en fantastisk førjulstid, og nettopp de skal vi også!  Jeg sier ikke at vi skal gi slipp på denne gleden, for det skal vi absolutt ikke. Å få kjenne på denne gleden, det er så utrolig viktig, og det er en fantastisk følelse, men det er viktig at vi faktisk har tid til å kjenne på den gode følelsen. Det er viktig at alt ikke bare blir styr, stress, jag og tomme lommebøker….  Vi SKAL glede oss, og vi skal lage en fin julefeiring for familien vår. Vi skal spise god mat, og vi skal både gi, og motta fine gaver…. samtidig så håper jeg flere vil tenke på alle de som gruer seg til julen fordi de ikke kan gi familien den julefeiringen de fortjener. De av oss som har anledning kan kanskje strekke ut en hånd til alle de som trenger hjelpen vår. Der er mange som trenger julemat, og som trenger julegaver – kanskje kan vi gjøre litt for å hjelpe? Kanskje kan vi handle litt ekstra mat når vi er på butikken, eller kjøpe noen små gaver som andre kan få lov til å pakke opp på julaften…kanskje kan vi gi en 50 lapp slik at organisasjonen kan kjøpe inn julemat til de som trenger det.

” Hjelp oss å hjelpe ” er en organisasjon som ikke bare finnes i mitt fylke, Vest Agder. Disse finner man mange steder i landet, og på Facebook finner man mange av de med kontaktinformasjon. Jeg oppfordrer de som kan til å hjelpe med det de kan. I går da jeg besøkte lageret, så hadde jeg med meg to poser med julegaver, og håper det vil glede noen barn på julaften.Mens jeg var der kom det også andre med julegaver de ønsket å gi, og der kom en ung dame med bilen full av klær, leker og andre flotte ting som hun ønsket å gi bort til noen som hadde behov for det – det er så fantastisk å se en slik giverglede. Organisasjoner som dette kan ikke hjelpe uten hjelp fra oss som har anledning til å hjelpe. Ser du ei grønn handlekurv på vei inn til nærbutikken din, så kjøp litt ekstra, og legg i kurven på vei ut igjen 🙂 Dette er jo også bare en av en rekke organisasjoner som hjelper de rundt oss som sliter – takk for at dere finnes! Jeg skal nå i gang med å pakke ned en del klær som min datter aldri vil bruke igjen, og mye av dette er heller aldri brukt. Jeg vet at noen der ute trenger det, og det føles godt å kunne hjelpe. Ett litt annerledes blogginnlegg i dag, men med så mye inntrykk, og tanker etter i går, så måtte jeg dele disse tankene med dere. Livet som jeg opplever det, det gode livet hvor vi har det vi trenger,  sånn er det ikke for alle, og for noen så snur livet helt plutselig….

Jeg har trukket en vinner av gavekortet på Fishspa hos BiMi Fishspa i Vennesla : https://www.facebook.com/groups/105798216206187/?fref=ts   Det ble veldig mange navn i bollen også denne gangen, og det synes jeg er veldig moro!! Den heldige vinneren av gavekortet ble Janne Sande!! Hipp Hurra, og gratulerer så masse, Janne!!! Jeg tar kontakt med deg på mail 🙂 Nedtellingen til bloggens store adventskalender er absolutt i gang, og det dukker stadig opp nye gaver som skal gis bort til dere som leser bloggen min. Så noen dager er det kanskje to som blir trukket ut som vinnere 🙂 Fra oversikten på mandag, så har jeg også fått en nydelig gave fra Diz : https://www.facebook.com/Dizsmykker/?fref=ts , og jeg har fått gavekort fra Hotell Norge her i Kristiansand : http://hotel-norge.no/  Hva alle adventsgavene er forteller jeg ikke ennå, men dere kan GLEDE dere en hel masse !!!! Jeg får noen henvendelser hvor jeg blir spurt om det er for sent å bli med å gi gaver, og det er det selvsagt ikke. Er det noen som vil være med på kalenderen ved å gi en gave, så ta kontakt ved å sende en melding til meg 🙂

Nyt fredagen – ukens aller beste dag!!! Nyt også helgen – og ta vare på hver dag, og hvert øyeblikk!

Opp igjennom årene, så har jeg vært så heldig at jeg har møtt, og blitt kjent med en rekke flotte mennesker. Mennesker med masse kunnskap, og stort engasjement. En av disse er Linn Kristin Brænden som i dag skal gjesteblogge her hos meg. Linn Kristin, og jeg har begge ett brennende engasjement for å hjelpe overvektige, og vi ønsker å jobbe for at både overvektige, og staten skal se at det finnes andre gode løsninger enn å legge seg under kniven, og la seg slankeoperere.

Linn Kristin Brænden har selv slitt med fedme, og en dårlig helse i mange år. Hun har gått i alle fellene, og tatt alle omveier som er mulige å ta. Linn Kristin fant til slutt det som fungerte for henne, og med bakgrunn i sin egen helsereise, så startet hun å blogge i 2012, og begynte også å holde kurs. Dette har nå blitt videreutviklet, og har nå blitt ett komplett helsekurs på nett som heter Vita Univers .

Linn Kristin, og jeg har begge ett brennende engasjement for å hjelpe overvektige. Linn Kristin med sin egen erfaring, og sin kunnskap basert på kostholdsdelen, og jeg med mine erfaringer med vektnedgang ved hjelp av trening, og mental jobbing. Vi ønsker begge å jobbe for å være med på å endre det offentlige behandlingstilbudet slik at færre velger slankeoperasjon fremover. Over 3000 personer får innvilget slankeoperasjon i dag. Organer blir tuklet med for at vi skal oppleve lykke over å ha en slank kropp! Det er fullt mulig å leve ett godt liv med masse lykke om man ikke veier 60 kg. Det bør ikke være en tynn kropp som er hovedfokuset – det bør være en sunn, og frisk kropp, og da ligger ikke løsningen i en slankeoperasjon. Staten bruker svimlende summer hvert år på slankeoperasjoner, og i tillegg kommer alle kostnadene ved fjerning av overflødig hud, og der er store utgifter på det som oppstår av komplikasjoner…… En slankeoperasjon i det private helsevesen koster ca 140000 kr. Aleris alene utførte 800 slike operasjoner i 2011. Når det hvert år utføres ca 3000 slike operasjoner i Norge, så snakker vi om en prislapp på ca en halv milliard kroner årlig ( 500.000.000 NOK )   

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Les Linn Kristins blogginnlegg, det er tid for ettertanke.

Slankeoperasjon – nåtidens lobotomi

av Linn Kristin Brænden

Jeg mener det. Slankeoperasjon er lobotomi. Filmen. “Gjøkeredet”. Jeg gråt. Vil våre barn gjøre det samme i sin etterpåklokskap når de ser resultatene av desperasjonens handlinger for å bli slank?

“One flew over the cuckoo’s nest”. “Gjøkeredet” på norsk. Vi så filmen i psykologi valgfag. Den gjorde inntrykk. Jack Nicholsen var utrolig sexy på den tida. Det førte til at det gikk en aldri så liten lokal Nicholsen epidimi hos meg og vennene mine. Men det var ikke derfor Gjøkeredet gjorde inntrykk. Det var tragedien. Lobotomien. Og vi satt der og kunne ikke forstå. Hvorfor??? Hvordan var det virkelig mulig å tro at dette var den beste behandlingsmåten på schizofreni, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser?  Men det er lett å være etterpåklok.  Visste du at mannen som utviklet metoden for lobotomi fikk Nobelsprisen i medisin med begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor Psykiatrien? Egas Moniz het mannen. I perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall. Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, og ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. (Kilde: Wikipedia) 

Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Er det noen forskjell mellom omskjæring av kvinner/menn og en slankeoperasjon? Begge fenomen er kulturelt betinget og blir forsvart ut i fra normen de praktiseres i. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det betyr ikke at effekten man søker å oppnå gjennom utøvelsen/praksisen oppnås. Kontroll over kjønn, kontroll over hygiene eller kontroll over vekt. Det eneste som gjør en slankeoperasjon noe mildere i sin form er at det er større grad av frivillighet.  Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Pakket inn i forsknings sjargong lyder det slik: “Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv” sier Berg.(Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter en fedmeoperasjon.)

Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag!  (Her er det også  for øvrig store mørketall  siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom “helsereiser” etc.) Operasjonen  medfører underkastelse av et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig. Noen kan aldri spise “normalt” igjen, og spyr opp maten igjen selv flere år etter operasjonen.  Behandlingen krever stor egeninnsats fra pasienten, og løsningen er ikke så enkel som mange tenker at den er når de velger seg denne løsningen. Gjennom slankeoperasjon reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen kan påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. “Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter, for å unngå feilernæring og underernæring.” (Berg) Det ER deilig å gå ned i vekt når man er for stor. Det er deilig å mestre kroppen. Den adlyder. Den blir mindre. Du blir mett. DU FUNGERER! Selvsagt er det deilig å kunne sitte med beina i kryss. Å kunne gå opp en trapp uten å måtte hente pusten på toppen. Men det er ikke nødvendig å gå gjennom tortur for å få det til. Og det kan likevel gå fort. INGEN skulle fått lov til å få slankeoperasjoner uten å ha prøvd ketogen kost først. Ketogen kost fungerer. Så hva er det som gjør at ikke dette er et automatisk valg? Barn ned i 13 års alderen blir operert. Det finnes ikke god langtidsforskning på  feltet. Vil våre barn gråte når de ser filmen? 

Kilder:  http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347589 http://no.wikipedia.org/wiki/Lobotomi

Hva slags tanker har du om slankeoperasjoner?

Vil du bli bedre kjent med Linn Kristin, og hennes helsekurs på Vita Univers, så finner du mer info her : www.vitaunivers.no

I noen ting, så kan jeg nesten føle meg som et barn. Jeg ELSKER pakker 🙂 Nå som julen nærmer seg med stormskritt, så er det bare å glede seg til gaver, masse gaver 🙂 Jeg er ikke kravstor, og må ha dyre, flotte ting, men mye pakker er veldig moro…nå er det sånn at jeg er minst like glad i å gi gaver som å få, så jeg storkoser meg når jeg nå veldig snart setter i gang julehandelen for fullt. Jeg legger mye i hver eneste gave. Jeg er nok ikke den som ” bare kjøper noe “. Jeg ønsker å kjøpe noe som jeg vet at vedkommende vil like, og bruke. Min bedre halvdel har nok gitt opp å være med på julehandelen for lenge siden, for det går nok mye tid, og det er ikke bare en butikk som blir besøkt. Man må jo få et overblikk over hva de forskjellige har før man bestemmer seg. Jeg bruker også god tid på å pakke inn gavene, og prøver å finne både papir, bånd og koselige detaljer som kanskje gjør at gavene skiller seg litt ut fra mengden. Så som dere skjønner, det er like stor glede i å gi som å få, men jeg må bare være dønn ærlig på at jeg ELSKER gaver, og begynner å kjenne på julegleden, og den fine ventetiden <3

Hvert år lager jeg pakkekalender til min datter. Jeg synes det er supermoro å bruke god tid på å finne 24 gaver til henne. Selv om hun nå er 21 år, så får hun fortsatt pakkekalender, og det skal jeg fortsette med å lage til henne. Kalender har jo ingen alder 🙂 Jeg bruker nok mer enn 30-40 kr pr.pakke, så det blir sånn sett en dyr kalender, men hun er verdt det 🙂 Det hender jeg lager kalender til flere enn henne slik som jeg gjorde i fjor. Da lagde jeg 4 pakkekalendere: en til min datter, en til kjæresten hennes, en til min bedre halvdel, og en til min kjære mamma. Det hender jeg også får pakkekalender, og det er jo ikke til å legge skjul på at det er stor stas. Min kjære sliter nok med å finne disse 24 gavene, og jeg kan se for meg hvordan han svetter, og lider for å finne disse små, koselige gavene som jeg skal ha i adventstiden. Det er nok derfor dette ikke er noen årlig tradisjon – han trenger tid til å komme seg mellom hver kalender 🙂 Jeg er vanskelig å kjøpe til sies det, og jeg ser faktisk den. Jeg er nok ingen lett person å kjøpe gave til…ikke at jeg er kravstor som fortalt tidligere, men jeg har liksom mine ting, og mine merker jeg bruker på det meste, og da ser jeg at det fort kan bli en utfordring. Jeg har jo også min stil, og smak, og vet veldig godt hva jeg liker, og ikke liker…så i år tror jeg ikke det blir noen pakkekalender, men det går helt fint – akkurat der liker jeg mye bedre å gi enn å få.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi nærmer oss desember, og mange holder nok som meg på med å lage pakkekalender til sine, eller planlegger kjøp av kalender. Julegaver skal planlegges, og kjøpes, og det er nok ikke alle som er like julete som meg, og som gleder seg til alt dette. Om man bruker tiden litt, så kan det å handle gaver, og forberede julen være utrolig koselig. Om man må kave rundt i ett evig stress, så ser jeg at gleden fort kan forsvinne. Jeg er nok veldig julete, og huset er ferdig julepyntet til 1.desember, og hos oss så er også juletreet oppe  lenge før julaften. Hjemme var tradisjonen å pynte treet lille julaften, men den tradisjonen har jeg ikke ført med meg videre til vår familie. Rundt 10. desember står som regel treet ferdig pyntet, og skinner så fint. Noen synes dette er forferdelig tidlig, og kan ikke skjønne at vi kan finne på å pynte treet så tidlig, men for oss, så er det viktig å kose oss før jul med alt det innebærer. Den gode, lune stemningen det skaper med et julepyntet hus, det er en stemning jeg ønsker å kjenne på i hele desember….for så fort det blir 1.nyttårsdag, så er det ut med alt som har med jul å gjøre. Da er både julepynt, og juletre borte vekk, og jeg er møkklei jul  🙂

I år hadde jeg lyst til å glede dere som leser bloggen min, og jeg hadde lyst til å lage en adventskalender til dere. For å få til det, så var jeg avhengig av at en del butikker, og firmaer hadde lyst til å være med i form av å gi gaver som jeg kunne dele ut til dere. Jeg hadde ingen tanker om store, flotte gaver, men en liten førjulshilsen fra meg til dere. Jeg er helt målløs over gavene som er blitt gitt til kalenderen, så dere kan virkelig glede dere til en helt fantastisk desember!!! Hver dag fra 1.-24.desember, så skal en av dere få gaven som ligger under dagens luke, og jeg gleder meg virkelig til å dele ut alle disse flotte gavene!! Det blir ingen konkurranse med spørsmål om det ene, eller det andre for at man skal vinne gavene i kalenderen, det holder lenge at du ønsker å være den som får førjulshilsenen fra meg 🙂 Bildet på bloggen i dag viser bare en liten del av alle gavene som skal deles ut 🙂 🙂  En rekke butikker, salonger og firmaer er med på årets kalender, og jeg vil ennå ikke røpe hva gavene er, men jeg vil i alle fall nevne hvilke som er med på å gi årets adventsgaver til dere :

* Nice Size : https://www.facebook.com/Nice-Size-277638359083451/?fref=ts

* Alexis Mote : http://www.alexismote.no/

* Vita

* Mango Frisør : https://www.facebook.com/Mango-Frisør-112595188812218/?fref=ts

* BiMi Fishspa, og auksjoner : https://www.facebook.com/groups/105798216206187/?fref=ts  

* Urtemor : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/?fref=ts

* Mother India : https://www.facebook.com/Motherindia.kristiansand/?fref=ts

* Lingzi : https://www.facebook.com/Lingzi-218981735972/?fref=ts 

* Spring Treningssenter : http://www.springtrening.no/

* Stormberg : http://www.stormberg.com/no/

*Sørensen Sko : https://www.facebook.com/JSorensenSko/?fref=ts

* Cosmopharma konsulent Gudrun Besteland Stray : www.cosmopharmas.com/NO22705

* Ellinors Stue : https://www.facebook.com/Ellinors-Stue-737863952915609/?fref=ts

* DNY : http://www.dny-cph.dk/

* PIP Stormote : https://www.facebook.com/pipstormote/?fref=ts

* Festival : http://www.festivalstromper.dk/

* Handberg : http://www.fashiongroup.dk/

* Zento : https://www.facebook.com/ZentoAccess

* ZIZZI, Sørlandssenteret : https://www.facebook.com/Zizzi-Sørlandssenteret-236313769828478/?fref=ts

* Vita Univers : https://vitaunivers.no/

Alle disse har gitt flotte gaver som jeg skal dele ut til dere i desember – gled dere en hel haug!!!!!

Håper mange gleder seg til bloggens flotte adventskalender, og dette er virkelig flotte gaver som plutselig koster ganske så mye, så jeg er skikkelig stolt over det jeg har fått til sammen med glade givere 🙂 Selv tror jeg nok ikke det vanker noen pakkekalender på meg i år, men det går så fint. Jeg har en kalender jeg har veldig lyst på, så det er jo lov å håpe at en snill førjulsnisse kommer med denne som en adventshilsen til meg. Den koster masse, så jeg tenker at det i alle fall er lov å håpe, og drømme. Jeg elsker mange av Bodyshop sine produkter, så her er det nok mange godsaker inne i denne flotte kalenderen, så kjære julenisse : Jeg har vært skikkelig snill i år, så denne kan du godt legge pent innpakket på trappen min. Du kan fint sende den i posten også til meg, ellers så har vi ikke fyret så masse ennå, så pipa er nok også ren, og fin 🙂

Noen ganger er det utrolig vanskelig å motivere seg selv til visse ting, og for min del, så er det å gå i Sukkevannsløypa en av tingene som ikke alltid er lett å motivere seg til. Sukkevannsløypa er en lysløype i nærheten av her jeg bor, og deler av løypa er veldig tøff. Bakkene er virkelig bratte, og jeg kan egentlig aldri se for meg at jeg kommer til å verken løpe disse opp, eller at jeg vil gå disse i ett skikkelig tempo. Dette er også grunnen til at jeg aller helst vil gå denne løypa alene. Jeg er nok ingen solstråle når jeg puster, og peser meg opp bakkene, og når jeg aller mest har lyst til å snu fortere enn vinden. Når jeg går alene, så kan jeg være så sur jeg bare vil der jeg tramper avgårde, og så har jeg god musikk på ørene så jeg slipper å høre meg selv puste. Av og til har det vært elg i området, men når jeg først har psyket meg opp til å gå løypa, så hadde jeg nesten ikke merket om elgen hadde pustet meg i nakken en gang.

Noen ganger, som bla denne uken her, så har jeg hatt null lyst til å gå, men så er det denne stemmen inni meg som sier at jeg selvsagt skal det. 30 minutter av en hel dag er jo ingenting, så da tusler jeg av gårde, men noen ganger sitter det sååå langt inne. Jeg vet ikke hvor mange ganger denne uken at jeg bare har hatt lyst til å snu, og det er jo en seier når jeg faktisk ikke gjør det. Når jeg er ved løypa, og vet hva som ligger foran meg, så kan jeg bli skikkelig grinete. Ofte fordi jeg kjenner en tabatatime, eller en puls time i beina, og dermed vet at dette blir en tung tur. Lymfebeina mine spiller jo heller ikke alltid på lag med meg, og tunge bein opp bratte bakker, det betyr ekstra jobbing for å komme opp. Denne uken har jeg slitt mye på turene…kroppen har ikke vært så gal egentlig, men jeg hadde bare ikke lyst. Ut på tur fikk en ny mening denne uken. Aldri sur er et begrep som ikke helt passer inn på en del av mine gåturer. Ikke at jeg aldri smiler, og er fornøyd der jeg går, noen ganger danser jeg jo nesten av gårde på en rosa sky, og føler jeg har sjumilsstøvlene på, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg nok også ofte går der småsur, og grinete….det verste er at jeg ofte ikke har den store grunnen til å være sur, men det er liksom bare det at jeg ikke vil, men så gjør jeg det likevel, og der er det en konflikt meg i mellom 🙂

En del dårlig vær denne uken har jo ikke hjulpet på gåhumøret mitt. Våt både her og der, glatte blader, og pinner overalt, vanndammer – slike ting gjør meg ikke akkurat mer fornøyd. Lurer på om de som møter meg i løypa ser en tordensky rundt meg. Jeg gjør ett tappert forsøk på å smile til de jeg møter, og jeg satser på at det bare er den innvendige meg som skjønner at smilet ikke alltid er like ekte 🙂 Ofte er det bare de første bakkene som er ille, og når jeg kjenner at dette går så mye bedre enn fryktet, så går resten av løypa som en drøm, men denne uken var tung, skikkelig tung 🙁 Smilet kom ikke etter de første bakkene. Smilet kom først etter at jeg hadde gått hele løypa, og skjønte at jeg hadde gjennomført. Da smilte jeg bredt, og kunne slå fast at jeg hadde vunnet over meg selv… igjen 🙂

Etter å ha gått denne løypa utallige ganger, så merker jeg jo hvor mye lettere jeg går den nå enn før. Jeg merker veldig godt at formen er på ett helt annet nivå enn tidligere. Bakkene er slitsomme, men jeg går de opp i mitt Heidi tempo uten stopp, og først på toppen puster jeg bittelitt før jeg går videre. Tidligere hadde jeg masse pauser før jeg var på toppen, og på toppen måtte jeg tidligere puste både godt, og lenge før jeg trasket videre. Det er en stor seier og merke fremgangen. Dette er lønn for alt jeg legger ned i av jobb for å få en bedre helse. Jeg merket det på tempoet når jeg går at det er blitt ett helt annet. Jeg merket at selv om pulsen jobber godt opp bakkene, så går den raskt ned igjen, noe som igjen forteller meg at formen er mye bedre. Det er en helt fantastisk følelse å kjenne på hvor mye lettere jeg beveger meg rundt i løypa, og sånn sett overalt. Når jeg går tur med pelsballen, så merker jeg at turene blir stadig lengre. Turene som jeg følte var lange før, de tar jeg ikke lengre fordi jeg føler jeg ikke har begynt å gå før jeg er hjemme igjen – dette må vel være bra dere 🙂 Min bedre halvdel kommenterer stadig hvor mye fortere jeg går, og hvor mye lettere jeg beveger meg, og det gir meg en utrolig god følelse : Jeg er på riktig vei, og jeg ser det, føler det, og klarer nå å si at jeg er stolt 🙂

I oktober ga jeg dere som leser en utfordring, nemlig å være aktiv 30 minutter hver dag måneden ut. Mange tok utfordringen, og jeg merket at konkurranseinstinktet ble tent hos mange 🙂 Om ikke alle klarte å være aktiv hver dag, så klarte man mer enn før, og man gjorde hele tiden sitt beste, og mere til, og jeg er imponert over dere! Oktober er over, og jeg håper at alle er blitt mer bevisst på å være aktiv. Mange sliter med helseutfordringer, men tross disse, så har de gjort sitt ytterste. 30 aktive minutter hver dag gir en helseeffekt. Håper lysten til å være aktiv også fremover er tilstede hos dere alle. Takk til dere som deltok! Jeg lovet å trekke ut en av dere som deltok i utfordringen som vinner av en flott Sirdal jakke fra Stormberg til en verdi av 999 kr. Det ble en del lapper i bollen, og den som ble trukket ut er ei dame som har gjennomført en oktober måned som det står STOR respekt av! Jeg hadde blitt glad uansett hvem av dere som hadde vunnet, men kjente litt ekstra på gleden når jeg leste navnet på lappen som min kjære trakk ut av bollen…Fra å være veldig negativ til å være med å trene på treningsgruppen vår, så er hun blitt aktiv deltakende, og trener både tabata, puls, og yoga. Hun skulle ALDRI være med på denne utfordringen fordi hun aldri ville klare det, men noe stakk i henne, for hun snudde, og ble med, og et konkurranseinstinkt ble tent. I oktober har hun gått over 5 mil, vært på turer hun aldri tidligere hadde giddet å gå, hun har trent med treningsgruppen for overvektige, og tross dårlig vær, så har hun vært ute på tur. Gratulerer, Lena Roland med ny Sirdal jakke fra Stormberg, og med en helt fantastisk innsats! Du imponerer stort, og du har gått fletta av flere av oss i oktober måned. Du er virkelig et bevis på at negative tanker kan endres til positive, og har gjennomført ” En størrelse for stor 30 ” med glans!!!!

Ha ei nydelig hel alle sammen! Mandag så blogges vi igjen, og da skal det trekkes ut en vinner av gavekortet på Fish Spa, og jeg skal fortelle dere mer om den FANTASTISKE adventskalenderen jeg skal ha på bloggen i desember – gled dere!!!!

Av og til så føler man seg litt smådesperat, og tankene er mange i forhold til hvordan man skal klare å gå ned i vekt. Jeg tror mange med meg har tenkt masse, og de fleste har sikkert også prøvd ut en masse, og det de fleste sikkert sitter igjen med er en god latter, og følelsen av å være nettopp litt smådesperat, og komplett idiot 🙂 Alt dette sammen med både frustrasjon, irritasjon og sinne, OG ei lommeboka som helt klart kan fortelle at alle forsøkene på å gå ned i vekt har kostet masse penger….ukebladene , og media gir oss hele tiden slankekuren som fungerer, og superpillen som virker, og vi får servert oppskriften på hvor enkelt det er å gå ned i vekt. Jeg må le litt for meg selv når jeg tenker på hvor mye man kan bli lurt til å tro på. Man er på grensen til å være rimelig lettlurt, men samtidig, så er man så desperat at selv om man innerst inne vet at det ikke finnes en superkur for vekttap, så ønsker man det så inderlig at man lar seg lure gang på gang. Ulike aktører på markedet vet dette så innmari godt. De vet at vi er på grensen til å være desperate, og de vet at vi i en slik fase er mottagelige for det aller meste, og de vet at de kan tjene masse penger.

Jeg har tenkt masse, jeg har latt meg lure i hodet utallige ganger, men jeg er kanskje en av veldig få som aldri har kjøpt slanketabletter, eller prøvd diverse kurer, men herremin, jeg har hatt lyst sååå mange ganger. Jeg har tenkt som alle dere andre : kanskje denne gangen… Hvorfor har ikke jeg hoppet på alle vidunderkurer, og dietter?Hvorfor har ikke jeg prøvd ALT ? Jeg ville kanskje valgt å si at det er fordi jeg har sunn fornuft, og fordi jeg vet at det ikke fungerer… men det er ikke sannheten…jeg har på dette området ikke noe mer sunn fornuft enn alle dere andre…jeg har nok vært redd for følelsen av at det ikke gikk denne gangen heller, følelsen av å bli lurt igjen, følelsen av å feile, følelsen av nettopp å være smådesperat. Det har kanskje stoppet meg noe ? Jeg liker ikke følelsen av å mislykkes, hvem gjør vel det? Det å være stor, det å være annerledes, det er så innmari ømt, og det gjør bare sååå innmari vondt når man må innse at man mislyktes igjen. Hvorfor kan man ikke bare klare det? Hvorfor klarer andre det, men ikke jeg? Kanskje er det frykten for å føle enda mer på disse tingene som gjør at jeg aldri har tatt en “superpille”…, men det er nok en todelt sannhet her…..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Grethe Rhode er vel det eneste jeg har vært innom, men frykten for å gå på vekten, og dermed se tallene le hånlig mot meg, det tok alt mot fra meg, og det ble med det ene kurset. Fedon har jeg heller ikke stiftet bekjentskap med, ikke eurodietten, ingen ananaskur, ingen sykehusdiett –  faktisk ingen andre enn mine egne dietter, og gjentatte forsøk på å gjøre noe for å gå ned. Jeg har alltid vært livredd for å gå på vekta, og det har jeg vært siden jeg veide meg hos skolelegen på Solholmen Skole, og han sa jeg nok var litt tykk … da gikk jeg i 4.klasse. Jeg husker det som om det var i går. Det har brent seg fast i hodet mitt. Det var ingen god følelse at en voksen person forteller meg at jeg var tykk.. det hjelp lite at han sa noe tykk, for det er ordet tykk man husker, og det er tykk man da føler seg. Så vekt har vi omtrent aldri hatt i hus, i alle fall ikke etter jeg selv fikk hjem, og familie. Fastlegen ønsker at jeg skal anskaffe meg vekt nå for å følge en positiv utvikling, men den sitter langt inne kjenner jeg, men samtidig, så vil jeg jo aldri helt få oversikten over hvor mye jeg har gått ned i vekt om jeg ikke veier meg 🙂 Det som nok har holdt meg borte fra diverse dietter er nok også mitt litt spesielle forhold til mat. De som kjenner meg, de smiler nå 🙂 Ikke at jeg ikke er glad i mat, for det er vel ingen stor overraskelse at jeg liker mat, men jeg er så utrolig kresen. Ofte føler jeg meg som en liten unge som griner på nesa, og som ikke skal smake på noe som lukter rart, eller virker skummelt. Heldigvis har jeg en datter, og en mann som ikke er som meg, og som elsker mat fra alle verdensdeler 🙂 Jeg elsker å lage mat, men det er nok mye av dette som ikke går inn i min munn. Jeg tror ikke jeg skal ramse opp alt jeg ikke spiser, for den listen hadde vært lang… ille å være sånn når man er  45 år, men det er i alle fall dette som nok også har holdt meg borte fra diverse dietter, og slankekurer.

En ting jeg har prøvd i håp om å gå ned i vekt er hypnose. Jeg er nok en person som er åpen for veldig mye, og som ikke er redd for å prøve ut diverse ting, bortsett fra ting som omhandler mat 🙂  Gjennom mitt radioarbeid, så ble jeg kjent med den danske hypnotisøren, Bo Groth. Bo er veldig kjent i sitt eget hjemland, men er også i perioder en del i Norge. Han har hjulpet mange til bla røykeslutt, og en god barndomsvenninne av meg fikk sammen med sin søster, og mor hjelp av Bo til å stumpe røyken, og ennå så er de alle tre røykfrie. I radioreportasje med Bo om hypnose, så fortalte han også at han hadde hjulpet mange som slet med overvekt. Han kaller behandlingen for Gastric Band hypnose. Ved hjelp av hypnose, så ønsker han å lure hjernen til å tro at magesekken har fått et strikk rundt seg, og på den måten blir matinntaket redusert, og man skal bli fortere mett. Hypnosen skal også hjelpe deg til å gjøre noe med de dårlige vanene man har som det at man overspiser, og trøstespiser. Da jeg prøvde hypnose, så var det i en periode hvor jeg egentlig var klar til å la meg slankeoperere, men bestemte meg for at jeg ønsket å prøve hypnose før jeg fortsatte vurderingen av operasjon. Jeg har stor tro på hypnose, og jeg tror fortsatt at hypnose kan hjelpe veldig mange. Jeg har tro på at hypnose kan hjelpe de som ønsker å slutte å røyke, som har flyskrekk, eller redd for å snakke i store forsamlinger, men kanskje ikke i kampen mot overvekten fordi overvekt er ett sammensatt problem. 

Det finnes ingen quickfix for å gå ned i vekt. Det vet vi egentlig alle sammen. Svaret ligger i endring over tid. Vi må ha tid, vi må ha tålmodighet. Ingen superpille vil noen gang gjøre jobben for oss. Vi må glemme dietter, og piller. Både du, og jeg vet hva slags mat som er sunn, god mat. Vi vet alle sammen hva som er usunt. Vi vet at vi må spise lite, og ofte. Vi vet at blodsukkeret må være stabilt for at kroppen, og hjernen skal fungere optimalt. Problemet er å gjøre alt vi så veldig godt vet. Problemet er å sette all kunnskapen ut i praksis! Vi har et liv, og det skal vi leve! Vi skal spise sunt, og vi skal spise godt, men vi skal også få lov til å kose oss, og nyte den delen av livet også uten og gå rundt med verdens dårligste samvittighet hver gang noe usunt treffer munnen. Jeg vet jeg har skrevet det sikkert 1000 ganger før, men det er så viktig…. veien til ett lettere liv ligger i hodet vårt. Rydde i tanker, og rydde i følelser, så vil både trening, og kosthold falle på plass etter hvert. De fleste av oss vet også at etter en diett, så tar det ofte ikke lang tid før man er tilbake i de gamle sporene igjen. Svarene du trenger for å få ett lettere liv ligger i dine egne tanker. Det er ofte en stor ryddejobb som kan være både vond, og sår,  men det er på den måten du kan bli sjef i eget liv, hvor du kan senke skuldrene, være fornøyd med valgene, og ikke minst ha ett liv hvor du har det godt, og hvor du er  fornøyd med å være akkurat den du er  🙂

Jeg vil avslutte med en viktig ting : Selv om jeg skriver mye om alle utfordringene det er å være overvektig, og kampen for å klare og gå ned, så er det viktig å fortelle at selv om jeg er stor, så er jeg lykkelig 🙂 Livet er innmari ålreit selv om man drasser på litt ekstra. Det er viktig å fokusere på gledene i livet, og de positive tingene. Ikke la de negative tankene få styre dagene dine – jeg er sikker på at klarer man å fokusere på de fine tingene, så vil man mestre utfordringene så mye bedre 🙂

Gjennom livet vil vi alle oppleve å stå ovenfor mange valg. En del av valgene er enkle, men vi vil også oppleve og måtte ta en del vanskelige avgjørelser. Ett av mine tøffeste valg tok jeg for 1 1/2 år siden. Det hender fortsatt at jeg funderer på om valget jeg tok var riktig. Var jeg egentlig kun komplett idiot som valgte som jeg gjorde, eller kanskje var jeg mest opptatt av hva folk rundt meg mente om valget ? Jeg strevde mye med avgjørelsen rett etter den var tatt… men etter en stund, så fant jeg roen, og var trygg på at avgjørelsen var riktig for meg. Mange andre syntes sikkert jeg var stokk dum som tok motsatt valg av mange andre, men jeg kjente at skuldrene var senket, og det føltes riktig. Mange av leserne har spurt meg om min vei for å komme dit jeg er i dag, og veien startet da valget om slankeoperasjon ble tatt….

Bloggen min ” En størrelse for stor ” handler om livet på godt og vondt for meg som hele livet har vært ikke bare en, men flere størrelser for stor. Jeg tror alle gjennom bloggen min har fått et innblikk i mine utfordringer som overvektig. Når man bærer så mange kilo for mye, og vet hvilken kamp det er å få ett lettere liv, så er det klart at man skulle ønske at der fantes et mirakel som kunne gi meg en lettere kropp på 1,2,3. Legene som er kommet så langt innen så mye, hvorfor har man ennå ikke funnet svaret på gåten overvekt? Hvorfor er ikke superpillen oppfunnet? Det er liksom ingen quick fix når det kommer til overvekt, ingen pille man kan ta….man må slite, man må svette, og man må gråte mange, mange tårer. I dag har vi overvektige to valg : Gjøre jobben selv, eller foreta en slankeoperasjon.

Går vi 3 år tilbake i tid, så var jeg så møkklei alt som hette trening, og livsstilsendring. Jeg gikk ned, og jeg gikk opp, ned, og opp, og sånn fortsatte det. Jeg var så lei, så frustrert, og forbanna. Jeg var lei av å være stor, lei av å tenke på hvor stor jeg var, og jeg var lei av at jeg lot vekta begrense meg. Jeg glemte å tenke at jeg i den perioden hadde klart et vekttap på 30 kg, for jeg så bare denne karusellen som gikk opp, og ned….Jeg var så frustrert, og skuffet over alt jeg ikke fikk til at jeg bestemte meg for å ta en slankeoperasjon. Jeg følte jeg var godt gjennomtenkt. Jeg hadde lest masse, og jeg kjente flere som hadde tatt denne type operasjon. Jeg trodde i den perioden at jeg ikke ville klare kampen mot vekta alene, så fastlegen henviste meg til overvektsklinikken på sykehuset, og etter kort tid var jeg en del av et livsstilsendringskurs hvor alle ønsket kirurgi.

Livsstilsendringskurset på Sørlandet Sykehus er ett utrolig godt opplegg hvor man lærer masse, og spesielt så lærer man masse om seg selv, og sine valg. Jeg kjente at jeg gjennom kurset stadig ble mer usikker på om en slankeoperasjon var veien å gå for meg. Jeg tror det var av mange årsaker til usikkerheten, men jeg ble mer, og mer redd. Kanskje var jeg ikke så redd for selve inngrepet, men jeg var redd for hvordan tiden etterpå ville bli, og om jeg ville få disse berømte bivirkningene. Hvordan ville den mentale delen av meg takle livet etterpå? Ville jeg klare å endre livet mitt etter operasjonen når jeg ikke hadde klart det til nå? Jeg gjennomførte kurset, og fikk med meg masse nyttig kunnskap, og jeg gjennomførte operasjonsskolen i Arendal… men det var på operasjonsskolen jeg snudde. Jeg satt likblek, og hørte en av kirurgene fortelle om inngrepet, om mulige bivirkninger, og om livet etterpå… var det dette jeg ønsket? Var livet mitt så ille at jeg ville ta sjansen? Jeg visste jo at jeg ville rase ned i vekt, jeg visste at jeg ville få en slankere kropp som ville samarbeide mye bedre, men var operasjonen ensbetydende med mer lykke? Var en slankere kropp det som måtte til for at jeg skulle føle meg mer lykkelig? Hva om prisen jeg måtte betale ble for høy? Tror aldri jeg har hatt så mange spørsmål i hodet mitt. Det var jo ikke sikkert jeg ville få noe særlig med bivirkninger, og mange er jo der at de gjerne tar med alle bivirkninger som kommer så lenge kroppen er slank…. men der var ikke jeg… 

Jeg hadde fått operasjonsdato fra sykehuset i Arendal. De hjemme støttet meg selv om jeg visste hva de innerst inne mente…en uke før operasjon tok jeg valget, jeg ringte til Arendal, og ba de stryke meg – jeg hadde ombestemt meg. Full av forvirring de første dagene, men jeg ble fort fortrolig med valget jeg hadde tatt. Klart jeg kunne bli noe misunnelig når jeg så de jeg gikk på kurs sammen med gå masse ned i vekt. Klart jeg skulle ønske at jeg også var der, men for meg så var mitt valg det riktige. En slankeoperasjon er ett stort inngrep i kroppen, men hodet opereres ikke, og det er i hodet overvekten sitter. En slankeoperasjon er ingen lettvint løsning som mange tror. Tiden etterpå krever beinhard jobbing, og man er nødt til å endre livet totalt visst vekten skal holdes. Jeg vet om mange som sliter mer etter operasjonen enn før. Det er mange som nok ikke helt var klar over hvilken endring som må til for å holde vekten. Man kan ikke bare hvile på lauvbærene, og tro at man er slank for alltid. Man må hele tiden tenke på å spise sunt, og være fysisk aktiv. Mange har i ettertid sagt at man ikke hadde trodd det skulle være en sånn kamp, og tall viser at veldig mange øker vekten igjen, og en del får en høyere vekt enn hva de hadde før inngrepet. Visst man ikke er villig til å endre, så bør man heller ikke få en operasjon. En operasjon koster samfunnet opp mot 100000 kr, og når man får dekket dette av staten, så skal man jaggu være villig til å gjøre den endringen som kreves tenker jeg.

Jeg kritiserer ingen som har tatt valget om å foreta en slankeoperasjon, for jeg vet at hver enkelt har sin grunn for valget man tar, og det er ingen lett avgjørelse for noen. Jeg vil tro at alle går mange runder med seg selv før man klarer å ta ett slikt valg. Jeg kjenner også flere flotte mennesker som virkelig har tatt grep etterpå, og foretatt den endringen de må for å klare å holde vekten. Jeg er full av respekt overfor disse. De har skjønt hva som kreves, og hva som må til – de ønsket virkelig ett lettere liv, og er villige til å stå på for å klare det! På den andre siden blir jeg så frustrert, og irritert når jeg hører slankeopererte lykkelige fortelle at de kan spise all mat, at de har begynt å spise usunt igjen, og klarer større, og større måltider – er det dette som er målet med en operasjon? Alle de opererte som ikke gidder å løfte en finger for å få en aktiv hverdag – hva er det de ikke har forstått her? Plutselig er man tilbake der man var….

Jeg tenker at Norge bør begynne å tenke litt mer som Danmark. I Danmark har de nå vedtatt og redusere antall overvektsoperasjoner. De ser bivirkningene, de ser komplikasjonene, og de ser at for mange så er ikke dette den riktige løsningen. Står man overfor valget hvor livet står i fare, så skal man selvsagt få en operasjon, men jeg tror nøkkelen til varig endring ligger i beinhard jobbing. Istedenfor å tilby oss overvektige en operasjon, så bør vi tilbys tilrettelagt trening over lang tid. Det holder ikke med noen uker, eller måneder.  Vi bør gi jernet i form av trening flere ganger i uken, og samtidig få gode kostholdsråd, og det viktigste av alt i starten: hjelp til å jobbe med hodet vårt. Et opplegg som man må forplikte seg til å være med på, og først etter ett par år, så kan man se hvem som er hvor. Først da bør spørsmålet om slankeoperasjon komme opp for de som fortsatt ikke  har oppnådd ønsket resultat. Vi overvektige må forplikte oss dersom vi ønsker en livsstilsendring.

Jeg valgte å si nei til slankeoperasjon, og er ingen helt av den grunn. Mange mener sikkert mye om mitt valg, og mange mener sikkert jeg burde foretatt en operasjon… men for meg ble det riktig å si nei. Jeg valgte endring over tid, og håper det vil gi varige resultater. Jeg vet ikke, men jeg håper….Jeg er på en plass i livet hvor jeg har det så innmari godt…jeg slapper av, godtar meg selv for den jeg er, jeg aksepterer valgene jeg gjør, og jobber med de tingene jeg vet at jeg kan endre. Med mindre fokus på vekt nå enn før, så har jeg det så mye bedre med meg selv – og til tross for en del kilo for mye, så er livet innmari ålreit 🙂 🙂 

For en lykke jeg føler i dag! En helt fantastisk lykkefølelse, og en haug av sommerfugler som flyr rundt, og rundt i magen min 🙂 Nå tror sikkert mange av dere at lykkefølelsen kommer av at vekten har gått ned, eller målebåndet forteller at jeg har mistet cm, men det er i dag en helt annen lykke, nemlig støvlettlykke!!!

Jeg har i morgentimene danset lykkelig rundt her oppe i min lille kontorhule i loftstuen, og det var såpass at min kjære måtte sjekke hva som hadde skjedd. Jeg med mine tømmerstokker av noen bein har i dag gått rett inn i de flotteste støvletter, og her snakker vi direkte fra butikk, og ikke støvletter som er spesiallagd for å passe mine tømmerstokker!!!! Er det mulig??? Jeg må nesten klype meg selv i armen for å skjønne at dette faktisk er helt sant 🙂 🙂 Lykke, lykke, lykke!!!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om dette er noe å juble for spør du sikkert? Dette er verdt hvert eneste jubelskrik om så naboene våknet, og lurte på hva som egentlig skjer i Lunds residens så tidlig på morraen 🙂 At jeg skulle passe støvletter kjøpt i en vanlig butikk, det hadde jeg ikke trodd at jeg skulle få oppleve. Jeg med mine tømmerstokker har jo ikke kunnet kjøpe høye støvletter på evigheter, eller for å si det akkurat som det er : jeg har ALDRI eid høye støvletter fordi jeg aldri har kunnet få på meg noen. Aldri har noen støvletter passet, og glidelåsen har aldri en gang vurdert å rikke seg, ikke en cm en gang. Er det rart jeg er overlykkelig? Jeg er som en unge som har fått det den har ønsker seg mest i verden 🙂 Nå skal faktisk JEG ha på meg høye støvletter i vinter, og gjett om jeg kommer til å føle meg flott 🙂 Ekstra lykkefølelse gir dette fordi jeg nå vet at jeg også har mistet volum i leggene etter at jeg begynte å trene – og akkurat der regnet jeg aldri med at jeg ville gå ned noe – lykke <3

Alexis Mote er en fantastisk butikk med mye flott til oss som er en størrelse eller to for stor. Alexis har ved to anledninger gitt flotte giveaway til bloggen min. Daniel som driver Alexis lurte på dette med støvletter, og jeg måtte jo fortelle det som det var at jeg nok aldri kunne drømme om å få på meg slike flotte, høye som han selger i butikk, og nettbutikk. Det er nesten litt flaut å fortelle slike ting, for det sier jo masse om hvor store leggene mine faktisk er. Daniel ga seg ikke helt, og sendte over målene.. etter å ha gransket målene, så tenkte jeg at jeg iallefall ville prøve, men tenkte som jeg alltid tenker : det vil aldri gå, så det blir vel nok et ” nederlag “. Jeg valgte str. 43, og med den største leggvidden. Støvlettene kom i posten, og jeg skal være ærlig på at jeg har drøyd det med å åpne pakken, og prøve de… jeg visste hvor fine de var, og jeg visste hvor gjerne jeg ville ha akkurat sånne, men i dag morges, så åpnet jeg pakken, og tok ut de flotteste støvletter fra Charlie G Moss… ekte skinn… jeg ble sittende lenge, og bare se på de, og egentlig drømme om at de passet.

Kan du tenke deg hvilken lykkefølelse det er når noe du aldri tror vil passe faktisk passer!!! Glidelåsen samarbeidet som bare det, og den gikk helt opp!! Jeg trodde ikke det var sant at jeg faktisk stod der, midt på gulvet i loftstuen med høye støvletter på begge beina! Støvlettene har en genial elastikk bak som gir en enda bedre passform. Gjett om jeg gleder meg til å sprade rundt i Kristiansands gater utover vinteren med nye, høye støvletter på 🙂 Nå bør jeg jo egentlig også anskaffe meg skjørt, og kjole slik at støvlettene ikke blir skjult. Det er plagg jeg kun bruker ved spesielle anledninger, men kanskje er tiden inne for å bruke det i hverdagen også 🙂

Kan jeg få støvletter til mine bein, så kan alle, og jeg håper jeg nå har tent et lys hos alle som sliter med å få på seg høye støvletter. Det at vi som sliter med store bein nå faktisk kan få støvletter, og føle oss like fine som alle andre, det er det verdt å fortelle om 🙂 Akkurat nå er det faktisk også supertilbud på akkurat disse flotte støvlettene jeg nå er en lykkelig eier av, så her er det mange som bør benytte muligheten til å handle støvletter 🙂 Så flotte, og billige støvletter skal du lete lenge etter, og bestiller du i nettbutikken, så er det heller ingen dyr frakt. Daniel, og Alexis Mote er enestående på service, og de hjelper deg til å finne de som vil passe dine bein best. Tro meg : jeg har virkelig tømmerstokker av noen bein fordi jeg sliter med lymfeødem, så kan jeg passe støvletter, så kan de fleste andre også 🙂 De flotte støvlettene fra Alexis Mote finner du her : http://www.alexismote.no/products/charlie-g-moss-stvlett-med-ekstra-vidde  Hele nettbutikken til Alexis er det absolutt verdt å ta ei runde i etter at du har lagt støvlettene i handlekurven 🙂  Gleder meg til å høre om flere enn meg nå skal handle seg nye støvletter til vinteren 🙂 For en herlig dag dere – nyt den!!

Lørdag morgen, og jeg har vært oppe mange timer allerede. Elsker å stå tidlig opp, og få masse ut av dagen. Hva er vel en bedre start på dagen enn å se en ellevill pelsball løpe rundt seg selv av glede når han hører at matmor er våken, og vi begge kan ta en nydelig morgentur sammen, og nyte stillheten. Det er fantastisk med slike morgenturer. Man kan nesten høre en knappenål falle, så stille er det. De eneste lydene man hører er fugler som synger så nydelig, og en pelsball som ivrig skal både hit, og dit for å lese morgenens nyheter – det kan nemlig være at det har vært en hund der før, og lagt igjen en spennende beskjed, eller to 🙂 Slike morgenturer er gull verdt. Da kan man nyte stillheten, og la tankene vandre. Det fine er også at jeg tenker mest positive tanker når alt er rolig rundt meg. Det å ta seg tid til å tenke på alt som faktisk er fint, og kjenne at alt det fine faktisk får deg til å smile der du vandrer rundt i boligfeltet en tidlig lørdag morgen.

Lørdag er en fin dag, og helt fra jeg var liten, så har lørdag vært en kosedag. Lørdager var alltid bytur med mamma, og pappa, og da var det som regel kafebesøk. Bytur betydde også besøk innom Jonassen på Torvet, og for dere som er på min alder, og ekte Kristiansandere, så husker dere kanskje at Jonassen på Torvet hadde byens desidert beste fiskekaker, og den beste fiskepuddingen. Aldri har noen kunnet kommet seg opp på høyde med smaken på verken fiskekaker, eller fiskepudding etter at butikken etter hvert la ned. Det er utrolig godt å tenke tilbake på alle de små tingene som man satte så utrolig stor pris på, og det aller beste var nok den gode følelsen av å ha noe å glede seg til, og det og gjøre noe sammen. Også når jeg selv stiftet familie, så har det vært viktig at helgene skilte seg litt ut fra hverdagen. At man gjør andre ting i helgene, man har spesielle helgemåltider, og man prioriterer å være sammen. Jeg tror det er viktig at man skiller litt på hverdag, og helg.

H

Helg for meg betyr også at jeg prøver å legge den dårlige samvittigheten litt på hylla. I helgen skal det være lov til å kose seg, og da tenker jeg med fryd på posen med toffin som ligger i kjøkkenskuffen, og bare venter på å bli åpnet… og spist 🙂 Helg betyr også popcorn fra den kule popcornmaskinen i hjemmekinoen. Det er godt å ha slike ting å se frem til. Det høres kanskje noe spesielt ut det å glede seg til man kan få i seg litt, eller egentlig veldig mange kalorier, men for meg er det viktig at jeg kan kose meg med disse ekstra kaloriene i helgene. Jeg må jo være helt ærlig på at jeg er glad i usunne ting, jeg er veldig glad i både søtt, og salt, og jeg vet også så innmari godt at det har vært perioder hvor det har vært helg hele uken. Spesielt i perioder hvor dagene kan være noe mørkere enn man ønsker, så er det så innmari lett å finne veien til skuffer, og skap, og dragningen går mot det man helst ikke skal spise for mye av. Det er rart hvor mye mer trøst det er i en sjokolade, eller en chipspose enn det er i et eple, eller ei gulrot. Jeg kunne jo aldri trøstespist om valget hadde vært en stor bolle med grønnsaker, da hadde jeg heller latt være å spise…og det er jo ikke det at frukt, og grønt smaker vondt, for jeg liker begge deler, men må jeg spise fordi jeg synes synd på meg selv, eller fordi det har vært en tøff dag, så skal det sannelig være noe med masse kalorier. Herremin så skrudde vi er i hodet 🙂 Vi kjenner vel alle til dragningen mot kjøleskapet, eller den desperate letingen i skuffer, eller skap etter kalorier. Den dragningen har jeg også slitt mye med, men det trenger egentlig ikke være leting etter kalorier når hodet plutselig forteller meg at jeg må ha noe i munnen. Når det skrullete hodet mitt forteller at jeg må ha noe i munnen, så kan det sånn sett være ei brødskive, eller et kjeks, men problemet er jo at fornuften ikke alltid innser at det ikke er bra med denne småspisingen uansett hva det er man putter inn… jaja, hadde det vært frukt, eller grønt hele tiden man bare måtte ha noe, så hadde det vært en ting, men de tingene kommer nok sist på listen når dragningen mot kjøkkenet starter…..kveldene er ofte de verste… når man setter seg ned i sofaen etter en lang dag, så får man ofte lyst på noe… ikke alltid man kan definere hva… man bare MÅ ha noe.

Noe av det verste med denne skapsnokingen, og småspisingen, det er jo uten tvil den dårlige samvittigheten som kommer når kaloriene er fortært. Da skammer man seg, og man kan ikke fatte hvorfor man igjen har vært så komplett idiot. Så begynner man å tenke etter hvor mye unødvendige kalorier man har stappet i seg, og hvor mange kilo man nå har lagt på seg. For man føler seg jo maaange kilo tyngre etterpå, selv om de fleste kiloene nok er den dårlige samvittigheten. Den gnager, og gnager, og vil ikke slippe taket. Man klarer ikke å godta valget man tok når man stappet i seg det man ikke skulle, man lar styggen på ryggen overta nok en gang, og man er igjen tilbake i den vanlige sirkelen hvor man snakker seg selv ned. Man klarer ikke å si til seg selv at man gjorde ett dumt valg, men at man i morgen ikke skal ta det samme valget. Hvorfor kan man ikke bare godta det man har gjort, og gjøre alt man kan for at man ikke gjør samme feilen i morgen?

Etter mange samtaler med meg selv, og etter mye rydding i det berømte topplokket, så har jeg blitt mye flinkere til veldig mye. Jeg er blitt mye flinkere til å skille hverdag, og helg når det kommer til det søte, og det salte. For meg har det vært nyttig å bestemme meg for at de ekstra kaloriene, de er forbeholdt helgene, med enkelte unntak selvsagt.  Da koser jeg meg med verdens beste samvittighet, og sliter ikke lengre med denne dårlige samvittigheten. Nå er det helt ålreit å spise disse gode, usunne tingene, og det er så deilig å kjenne meg avslappet, og at ingen stygging sitter på ryggen og forteller meg hvor komplett idiot jeg er. Samtidig så vet jeg at selv om det er helg, så spiser man ikke fra fredag kveld til søndag kveld. Det å ha jobbet mye med seg selv har også resultert i at mengdene er blitt mye mindre enn før, og det uten at jeg føler at det er kjipt. Det høres sikkert ut som et fint eventyr dette, men det er utrolig hva man kan oppnå visst man veldig bevisst jobber med det mentale. Jeg har veldig langt igjen, men er stolt over det jeg har klart til nå. Man må ta et steg av gangen. Vi skal ofte gjøre alt på en gang, noe som fungerer veldig dårlig dessverre. Det er selvsagt ukedager hvor jeg bare må ha noe søtt, eller salt, og dersom jeg får lyst på en bit sjokolade, så tar jeg en, og så godtar jeg valget jeg tok, og sier til meg selv at det er helt ålreit. Dermed overtar ikke den dårlige samvittigheten, og så vet jeg at et dårlig valg en dag, ikke blir ett dårlig valg neste dag. Jeg har også lært mye om hvorfor jeg tar valgene jeg gjør, og jeg er nå mindre på leting etter noe å putte i munnen. Tror både skuffer, og skap er noe lei seg for at besøkene er blitt sjeldnere enn før, men for meg er det en seier hver gang jeg hører de rope, og jeg ikke gidder å svare 🙂 Nå hadde jeg ett lite tilbakefall den siste uken hvor hodet virkelig satte meg på en prøve pga av flere bursdagsfeiringer, og litt for mye kake, men jeg kjente ikke på langt nær så lenge på den dårlige samvittigheten nå som jeg kunne tidligere, så jeg velger å se på det som en seier 🙂

Jeg tror det er viktig i en livsstilsendring at man ikke nekter seg selv alt som er veldig godt. Alt handler om mengder, og om det å begrense seg. Nekter man seg selv alt, så tror jeg veien vil bli mye vanskeligere. Da vil man kjenne på den desperate lysten etter alt som er ” ulovlig ” hele tiden. Det å kose seg med god mat, og gode ting, det er en del av ett godt liv, og livet man har skal man leve godt. Å unne seg litt av det gode handler ikke om å ødelegge alt. Det er hverdagen som teller mest, og her kan man heller gjøre en god innsats, og prøve å være flink. For det er viktig at ikke hele uken blir en eviglang helg. Jeg skal kose meg med god mat, og mine favoritter i kveld, og det med verdens beste samvittighet. Hurra det er helg!! Nyt helgen!!

Akkurat nå har jeg en flott giveaway på bloggen min. Akkurat denne er nok mest beregnet på de av leserne som bor i Kristiansandsområdet, men det kommer flere flotte giveawayer utover 🙂 Legger du igjen en kommentar på bloggen min, så er du med i trekningen av et gavekort på deilig Fish spa hos BiMi Fishspa. Jeg prøvde dette for kort tid siden, og det var en fantastisk opplevelse, og føttene ble så mye, og gode etterpå 🙂 Du finner BiMi Fishspa her : https://www.facebook.com/groups/105798216206187/?fref=ts 

I dag føler jeg meg så utrolig glad – jeg er i en lykkerus som det er så utrolig deilig å være i! I går kveld var jeg ikke helt der. I går klarte jeg faktisk det utrolige å sovne fra yogatimen…det er første gang i historien at jeg har klart å sovne så jeg ikke har kommet meg på trening. 18.05 bråvåknet jeg – 5 minutter etter at yogatimen hadde startet. Når timen i tillegg er i Vågsbygd, så måtte jeg slukøret, og irritert innse at det ikke ble trening som planlagt 🙁 Istedenfor og ta en gåtur, eller trene litt hjemme, så puttet jeg heller en neven sørlandschips i munnen, og var sinna på meg selv. I dag har jeg lagt nederlaget bak meg, og er klar for en ny treningstime i kveld. Når jeg i tillegg kan kjenne på en herlig følelse av lykke – så må jo dette bli en fantastisk dag!!

Veien jeg går med å gjøre endringer i livet mitt gir resultater, og DEN følelsen er så god å kjenne på! I dag oppdaget jeg at ei av buksene mine er blitt altfor stor både i livet, og over magen. Jeg kunne stå, og dra ut stoff –  jeg fylte den ikke ut lengre. Det var ikke bare litt stoff jeg kunne dra ut, men masse stoff! Da fikk jo jeg blod på tann, og ennå det er tidlig på dagen, så er det mye klær som har vært av, og på denne kroppen nå i morgentimene 🙂 Dette har neppe skjedd over natten, men det var liksom i dag morges jeg virkelig oppdaget det. Klær jeg passet for kort tid siden satt lite fint nå fordi de var blitt for store. Dunjakken i str. 52 som satt veldig fint i fjor var blitt  telt til meg…faktisk nesten ett tomannstelt 🙂 Det er kanskje godt at ikke huset var fullt av folk, for det ble både gledesdans, og gledeshyl fra loftsetasjen. Etter å ha danset rundt litt med pelsballen i armene, så stakk han fort bak sofaen, og skjønte lite av alt som skjedde…morgentimene hos Lund pleier jo ikke inneholde så mye bråk liksom 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå er ikke jeg den som for ofte studerer meg selv i speilet. Det blir som oftest når ansiktet skal sparkles, og pyntes. Resten er ikke like spennende å studere, men jeg skjønner at det også er noe jeg må begynne med….for det er også en oppdagelsesferd som man bør være med på. Det og faktisk se at kroppen har endret seg. Det å se at magen ikke lengre henger like mye ned som den gjorde, det er en fantastisk oppdagelse! Det å både se, og kjenne at man har bein i kroppen som man aldri før har kjent, den følelsen man da kjenner er som om man har sluppet 100 sommerfugler ut i magen på en gang. For dere som har mage som henger, så vet dere hvor mye dere ønsker at den ikke skal være i veien hele tiden, og dere ønsker å kjenne på følelsen av at den liksom ikke henger der – det å da kjenne at magen ikke henger så langt nede som den gjorde for bare en liten tid tilbake – den følelsen håper jeg å smake på lenge! Etter å ha oppdaget dette, så var det som om jeg på et knips plutselig var fortrolig med å se på kroppen min i speilet. Det å stå å se endringene, og det å kjenne på ting jeg ikke hadde kjent på evigheter, det var helt ålreit. Hvem hadde trodd at det skulle bli mulig? Min eneste bekymringen oppe i alt dette er puppene – hvorfor er det de som skal få gjennomgå aller først når de egentlig er det eneste man ønsker skal forbli som det var? Jeg vet man ikke kan velge, og at kroppen selv tar akkurat der den ønsker å ta, men akkurat den føles bittelitt urettferdig…så kan man lure på hvor mye som blir igjen når man kanskje er på den plassen man ønsker å være 🙂

Når jeg ser hva som faktisk har skjedd med kroppen, når jeg faktisk ser det med egne øyne, så blir jeg stolt av meg selv. Det og kunne kjenne på det å være stolt, det er også en ganske ny følelse. Man skal jo ikke være stolt av seg selv, eller skryte av seg selv, men denne stoltheten over egen innsats, den skal ingen få lov til å ta fra meg. Mange er flinke til å gjøre en god innsats for å ta fra en gleden, men jeg tror jeg er sterk nok nå til å drite i alle de som ikke kan glede seg på mine vegne. Heldigvis er det mange både kjente, og ukjente som gleder seg sammen med meg. Det å få ros for den innsatsen man gjør, det gjør så utrolig godt. Når mennesker forteller meg at de ser endringene, så blir jeg så uendelig glad. Det betyr mye å få ros, og komplimenter. Ikke fordi jeg digger å være i fokus, men fordi det blir en motivasjon, og det blir en bekreftelse på at det jeg gjør er riktig. I dag sitter jeg med alle disse sommerfuglene i magen, glad, og fornøyd og har egentlig bare lyst til å trene i hele dag, og jeg innser at det nå snart er tid for å ta flere grep 🙂 🙂 Det neste grepet blir å se på kosten, for jeg innser at jeg vil oppnå mye mer, enda raskere om jeg blir flinkere til en del ting som har med kosten å gjøre. Jeg må bli flinkere til å spise regelmessig, jeg må bli flinkere på frukt, og ikke minst, så må jeg bli flinkere på vann. Jeg må spise mindre, men oftere. Tiden er snart inne til dette nå fordi jeg føler så mye av den andre er på plass.Sånne oppdagelser som jeg gjorde i dag gir en skikkelig boost, og en super motivasjon til å stå på videre. Jeg er på riktig vei, og riktig spor – hurra for meg 🙂 Ha en nydelig onsdag!!

Vi er nå midt i oktober, og vi er halvveis i utfordringen jeg ga dere før vi startet på oktober måned. Jeg ga dere utfordringen ” En størrelse for stor 30 “, og håpet mange tok utfordringen om å være aktiv 30 minutter hver dag i oktober. 30 aktive minutter hver dag er nødvendigvis ikke så mye, men det er det helsemyndighetene sier at vi trenger for at kroppen skal være fornøyd. Det er disse 30 minuttene som skal til for å få kroppen i bedre form, og for å få en bedre helse. Man må selvsagt ikke stoppe etter at oktober er over, men jeg håpet at oktober kunne være en start på noe positivt for veldig mange av dere som følger bloggen min. Nå sover vi selvsagt en del timer i døgnet, og mange har en jobb, man har barn, og alt dette utgjør at dagene ofte blir veldig hektiske… da er det ofte ikke noe tid igjen til en selv, eller er det sånn at man faktisk har tid til å sette seg selv først i disse 30 minuttene? Ofte er det snakk om prioriteringer. Ofte kan man om man virkelig vil. Det kan selvsagt komme dager hvor det bare ikke er mulig å presse det inn, men disse dagene er det vel færre av enn mest av? Det er det å komme inn i en god vane, det at man vet at man skal sette av disse minuttene til seg selv. Hvor man legger disse 30 minuttene i løpet av en dag, det er jo helt opp til oss selv. Uansett kroppsform, vi er forferdelig flinke til å lage all verdens unnskyldninger, men om man tenker etter : er det egentlig noen av unnskyldningene som holder mål?

Jeg har mange ganger sagt at jeg nok kunne ha skrevet en hel bok om alle unnskyldningene jeg har hatt opp igjennom for ikke å trene, eller for ikke å være aktiv. Det var alltid noe annet som var mye viktigere, det var vanskelig å klemme inn tid til det som definitivt burde ha vært viktigst. Så var man kanskje ikke i form akkurat den dagen heller, eller så var det alle andre som var mye viktigere enn en selv. Jeg har vel også vært der at jeg nesten har trodd at verden var avhengig av meg, og at vår verden ville stoppe opp om ikke jeg var litt sånn i førersetet  på det meste. Jeg har alltid likt å ha oversikten. Ikke at jeg alltid skal bestemme, og ha siste ordet, men jeg liker å se at alt går på skinner, og at alt fungerer som det skal. Da har man lett for å la andres liv bli viktigere enn sitt eget, og at man nedprioriterer å ta vare på seg selv, og gjøre det som er viktig for en selv. I lengden er ikke det bra for noen. Når man da etter hvert begynner å se at verden faktisk går videre, og fungerer veldig fint selv om man ikke alltid må trekke i de røde trådene, så er det mye lettere å se at det er både viktig, og godt å sette av tid til seg selv. Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg møtt så utrolig mange mennesker som leser bloggen min, og jeg får så masse flotte kommentarer, og tilbakemeldinger, og jeg tror samtlige kjenner seg så godt igjen i dette med unnskyldninger. Vi skjønner jo egentlig at det er få unnskyldninger som er gode nok til at vi ikke kan sette av noen få minutter hver dag til oss selv. Vi bruker de samme unnskyldningene igjen, og igjen, og ser ikke at de fleste er mer enn oppbrukte. Mange få en aha opplevelse når de tenker på hvor mange dårlige unnskyldninger de egentlig har, og som de bruker for det de er verdt. Jeg blir litt småflau jeg når jeg tenker på hvor mange unnskyldninger som er blitt brukt opp igjennom, og det kun for å unngå å få kroppen i bevegelse…..jeg må jo i perioder ha vært ett av de meste opptatte menneskene i hele verden, i alle fall inne i mitt eget hode, og i min lille verden av unnskyldninger 🙂

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg er utrolig stolt over at mange har tatt utfordringen med å være aktiv i 30 minutter hver dag i oktober. Jeg får så mange tilbakemeldinger fra folk som har tatt utfordringen, og jeg får masse positive tilbakemeldinger på at jeg har satt utfordringen i gang. Jeg vet at mange av dere prøver å sette av disse 30 minuttene hver dag. Mange av dere prøver å kaste alt av unnskyldninger på båten, og mange av dere har funnet frem konkurranseinstinktet 🙂 Håpet er jo at når oktober er over, så er vi inne i en god trend, og en såpass god trend at vi er blitt mer bevisste, og dermed fortsetter med den daglige aktiviteten. Jeg får bilder fra lesere som er ute på sykkeltur, som er ute i skog, og mark, mange er på treningssenter, noen jobber i hagen – mange har funnet tilbake til gleden ved å være aktiv 🙂 Når unnskyldningene står i kø, og lysten er på bånn, så er dere aktive som først planlagt 🙂 Jeg er så imponert, så stolt, og så glad! Jeg vet at dette er en start for veldig mange av dere, en start som vil gi dere de resultatene dere ønsker…..Kanskje går det ikke hver dag for alle, mange sliter med helseutfordringer som gjør at enkelte dager er tøffere enn andre å være i aktivitet. Av og til glemmer jeg litt at ikke alle er i samme situasjon, og at en del har store utfordringer, men du verden så imponert jeg blir når jeg får tilbakemeldinger fra personer som i utgangspunktet har store helseutfordringer, men som likevel gjør så mye de kan. Det at de gjennom aktivitetsutfordringen er blitt mye mer bevisst på at de beveger seg så mye de kan, det er så utrolig imponerende! En dag av gangen, og en ny dag i morgen er en god måte å tenke på. Her er det lesere som aldri skulle være med på noe sånt som dette, men som er blitt aktive hver eneste dag.Er det rart jeg er imponert?

Selv har jeg også hatt mine aktive minutter hver dag denne måneden, med unntak av dagen i går som var en noe utfordrende dag. De dagene hvor jeg ikke får kommet meg på trening, eller får mine aktive minutter, det er dager hvor jeg sliter med dårlig samvittighet, og jeg blir rastløs fordi jeg ikke får gjort som planlagt. Klart noen dager bare må bli sånn, men treningen er blitt så viktig for meg at det gjør skikkelig vondt når jeg ikke kommer meg avgårde. Med min lymfeproblematikk, så hender det jeg støter på utfordringer, slik jeg gjorde i går. Jeg lar aldri tunge, vonde bein stoppe meg for å trene. Om det føles som om beina veier 20 kg mer enn de vanligvis gjør, så er aldri det en unnskyldning jeg bruker lengre for ikke å trene, og som regel blir tyngdefølelsen noe bedre bare treningen er i gang. I går var dagen noe annerledes, og utfordringen noe større. Med lymfeødem, så dukker det til tider opp infeksjon som gjør at beinet blir rødt, og hissig, og da må jeg bare kaste inn håndkleet om jeg vil, eller ikke. Her må jeg bare innse hva som er til det beste for meg, så i går satt jeg mesteparten av dagen i en stol, og var ikke i form. Om det er infeksjon, eller om bare beinet ikke hadde en god dag, det vet jeg ikke, men når jeg i tillegg følte på kroppen at den ikke hadde det så godt, så ble det ingen trening, men hvile. Sånne dager vil man jo alle oppleve, og da er det godt å vite at man kommer seg i gang igjen etter et opphold, og at oppholdet ikke setter en stopper for det positive man er i gang med. Når man sliter med dårlig samvittighet over at man ikke kommer seg på trening, så vil jeg si at det er ett veldig godt tegn….når man i tillegg kommer seg kjapt i gang igjen etter en pause, så sier det meg at jeg kan være stolt av meg selv 🙂

Dere som har blitt med på aktivitetsutfordringen ” En størrelse for stor 30 “, dere er alle med i trekningen av den flotte Sirdal jakken fra Stormberg til en verdi av 999 kr! Det at man gjør sitt beste, og er blitt bevisst på å gjøre mer enn hva man gjorde tidligere, det er selvsagt godt nok for å være med i trekningen av jakken. Jakken er virkelig flott, og i tillegg, og aller viktigst, det er en utrolig god jakke. Sirdal er vann, og vindtett, og er fukttransporterende, og det er en super turjakke! Jeg elsker min Sirdal jakke, og jeg bor omtrent i den i perioder. Jeg bruker den ikke bare på tur, men dette er blitt en hverdagsjakke for meg. I utgangspunktet, så var det en mørk lilla jakke vi skulle gi bort, men pga stort salg, så har vi måttet endre litt på fargen på den som vi skal gi bort til en av dere. Jakken er mørke blå, og ett veldig godt alternativ! Du ser jakken her : http://www.stormberg.com/no/sirdal-jakke-dame.html?nosto=nosto-page-search1#10075760063  Hvordan går det med dine 30, daglige minutter? For å være med i trekningen, så vil jeg gjerne at du deler litt på bloggen om hvordan dagene har vært til nå, og hva slags aktiviteter du har funnet som passer for deg. Dere som er med i Facebook gruppen ” En størrelse for stor 30 “, dere deler jo der, og jeg er så imponert! Vi trekker ut en vinner av jakken i starten av november.

I løpet av helgen, så skal vi foreta en trekning av den flotte boblejakken fra Ciso, og Alexis Mote. Takk til Daniel på Alexis Mote for den flotte giveaway’en som vi har på bloggen denne uken. Alexis har butikk i Oslo, og Moss, og har også denne nettbutikken : http://www.alexismote.no/    Jeg er alltid innom Alexis når jeg er i Oslo, og kommer aldri tomhendt ut – en virkelig flott butikk! Boblejakken trekkes ut blant alle dere som legger igjen en kommentar på bloggen. Skriv at du ønsker jakken, eller skriv akkurat det du måtte ønske 🙂 Husk at du skriver inn epostadressen din slik at jeg kan få kontaktet deg om du vinner. Noen har kun skrevet et fornavn, og da er det veldig vanskelig å finne frem til den riktige vinneren… så husk epostadressen som du bruker til daglig. Jeg håper på mange kommentarer fra dere som ønsker ei virkelig flott jakke!! Nyt fredagen – ukens aller beste dag!! Vinner av boblejakken kommer søndag!!