En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Former er flott. Frodige, formfulle kvinner er flotte. Hva er så galt med å si det? Hvorfor skal samfunnet se rødt når en formfull modell blir brukt, og stolt viser frem en stor kropp? Å vise en stor kropp er faktisk ikke ensbetydende med at man hyller overvekt. Å bruke en stor modell er ikke det samme som å si at overvekt er en god ting, men det er en god måte å fortelle samfunnet at også store, formfulle kvinner er flotte kvinner. Jeg blir ikke fanget av at en modell i str. 38/40 som skal vise meg hvordan jeg skal kle meg. Jeg har vært så frustrert så mange ganger over hvilke  modeller som blir brukt til å vise klær i store størrelser. Visst jeg skal fristes til å kjøpe klær, så får jeg ett mye bedre inntrykk dersom det er en stor modell som viser dem. Stormote på en slank modell gjør meg bare frustrert, og irritert. Jeg har litt selvinnsikt, og vet veldig godt at store klær vist av en slank modell ikke vil sitte like fint på meg. Hvor er modellene i str. 50,52 og 54, eller kanskje enda større? En såkalt plus size modell, som der heldigvis er blitt stadig flere av, det er i byråenes øyne modeller som er 172 cm høye, og som bruker fra str. 40-48 i klær. Stormoten går i butikker som oftest opp i str. 56, en del helt opp i str. 64. Hvor er disse modellene?

Etter at jeg begynte å blogge, og etter at jeg begynte å bruke Instagram litt mer aktivt, så har jeg begynt å følge en del store, flotte modeller. De fleste av disse er amerikanske. Jeg blir så glad når jeg ser hvordan de stråler på bildene! Her er det store mager, og store lår. Her er det grevinneheng, og dobbelthaker. Her er det også en del som sliter med lymfeødem/lipødem slik jeg gjør, men som likevel viser frem beina, og som ikke bryr seg det grann. Det er så herlig, og så utrolig bra!! Det er jo sånn det skal være, men jeg tror de aller fleste er som meg at vi mer prøver å gjemme enn å vise. Jeg er jo som jeg er, og hvorfor skal det hemme meg i å leve akkurat slik jeg ønsker? Beina mine er ikke meg, ikke de ekstra kiloene heller. Tallene på vekta sier ingenting om hvem jeg er, men du verden så vanskelig det er å snu tankegangen der. Jeg er blitt mye mer fornøyd med meg selv, eller det er kanskje mer rett å si at jeg aksepterer meg selv mer enn jeg gjorde før, men det er en lang vei å gå for å komme dit at jeg ikke skal bry meg om hva andre tenker, og sier.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mange jublet den dagen det ble kjent at amerikanske Tess Holliday som er en str. 52/54 fikk en prestisjetung modellkontrakt, men de aller fleste, de raste, og mente det var en skam. Istedenfor å se hvor viktig dette faktisk var, så kommer nok en gang folks holdninger til overvektige frem. Skjønnhet kommer i alle størrelser er det noe som heter, og det er fint å kunne si det, men for mange er det noe man bare føler man må si. Folk verden er i harnisk hver gang en stor modell kommer på banen, ofte er de ikke store heller, men formfulle. Skal overvektige modeller bli rollemodeller, og et forbilde. Jeg har lest mange av kommentarene som er blitt skrevet her hjemme når diskusjoner om plus size modeller kommer opp, og jeg må innrømme at jeg blir ganske så sjokkert. At så mange kan være så stygge i uttalelsene sine? Hva er det som gjør at man blir kvalm av å se en overvektig person vise hud? Hva er det som gjør at man blir provosert, og kvalm av å se en stor mage, store lår, og i det hele tatt en stor kropp? Hadde de samme modellene kun vist puppene sine, så hadde det vært helt ålreit, men damene viser kropp, de viser hud, og verden er i sjokk! Man er livredd for at de unge som vokser opp skal se på disse modellene, og si at sånn vil jeg også bli. Dette dreier seg ikke om helse, det dreier seg om mote. De store modellene har ikke fått kontrakt på å fremme helsen sin, men for å vise klær og undertøy i store størrelser. Jeg blir stolt jeg når jeg ser disse flotte plus size modellene.

Hvem er det som har bestemt hva som er fint, og hva som er stygt? Når byråer knytter til seg store modeller, så blir plutselig diskusjonen snudd fra å handle om det å være modell, til å handle om sykelig overvekt. Plutselig handler det om at man nå er redd for at sykelig overvekt skal bli fremmet som noe positivt. Skal man virkelig rope hurra for sykelig overvekt? Når Barbie sender feil signal til barn, hva slags signaler vil da ikke store modeller sende? Det blir fokus på  helsetilstanden deres, og at disse garantert snart vil få alvorlige helseproblemer. Hva har dette med en modellkontrakt å gjøre? Det viser vel bare nok en gang hvor diskriminerende mennesker er mot overvektige, og andre personer som faller utenfor normalen. Hva med å gi en overvektig person kredd for det hun oppnår istedenfor å gi modellene alle disse helserådene som man garantert vet fra før? Hva med å fokusere på at alle bruker klær, og at klær da bør presenteres i alle former? Verken Tess Holliday, eller modellbyråene som knytter til seg store modeller har gått ut for å fremme at overvekt er sunt. Likevel klarer noen drittsekker å snu alt på hodet. Alle vet at overvekt ikke er sunt. Alle vet hvilke skader det kan medføre. En stor modell er ikke plus size modell fordi hun ønsker å vise verden hvor sunn hun er, eller fordi hun ønsker at alle skal bli som henne. På hvilken måte forteller en plus size modell verden at fedme er bra?  Det er jo ingen tvil om at det er like helsefarlig å sulte seg ned i 36 kg for å kunne oppfylle en modelldrøm. En undervektig modell bør heller ikke være noe forbilde. Fokuset på helsen til plus size modellene er stor, og bedreviterne tror selvsagt ikke at en overvektig person kan leve ett sunt liv. At feksTess Holliday forteller at hun trener flere ganger i uken med personlig trener, prøver å leve sunt, og har ett aktivt liv, det tror ikke bedreviterne på. Hadde det vært ett snev av sannhet i dette, så hadde selvsagt ikke Tess vært så feit som hun er. Tess, og resten av plus size modellene er visst kun vandrende fett med mangel på selvkontroll. Jeg synes de promoterer selvtillit, de skammer seg ikke over å ha en stor kropp. De er stolt over den de er, og forteller verden at det er helt ålreit å være seg selv også  om man eksisterer i en stor kropp. De oser av fantastisk selvtillit, en selvtillit jeg gjerne skulle hatt mer av. Jeg synes de er vakre, og sexy – skjønnhet kommer definitivt i alle størrelser – også om man er mange størrelser for stor <3

Tess Holliday er en av mange flotte plus size modeller.

Husk at denne helgen er bloggens aktive weekend. Denne helgen gir Alexis Mote deg 15 % på alt av treningsklær, så her er det penger å spare! Gå inn på www.alexismote.no og se utvalget av treningsklær. Her kan du se utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper . Treningstights, og bukser finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper og treningsjakker finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker  Ellers bugner nettbutikken av masse lekre klær, så når du først er i nettbutikken, så ta deg ei runde rundt for å se på utvalget. Vårvarene begynner å komme inn i nettbutikken, og fortsatt har du muligheten til å gjøre veldig gode kjøp på salget : http://www.alexismote.no/c/salg Dersom du er en av mange som for eksempel elsker ” verdens beste bukser ” fra Lau Rie, så er der salg også på de 🙂

Som kanskje mange av dere har lest på bloggen, så har vi laget oss treningsrom her hjemme. Etter at datteren vår flyttet ut i fjor sommer, så har rommet hennes egentlig bare stått tomt, og vi har ikke hatt planer for hva vi skulle bruke det til. Gjesterom har vi fra før, og det er sjeldent det kommer så mye besøk at vi har behov for to gjesterom. Så plutselig kom den lyse ideen om å lage et treningsrom, og så tenkt, så gjort. Ikke at vi har innredet det særlig fancy, men vi har skaffet oss litt utstyr sånn at vi kan trene mange ulike programmer der inne. Variasjon er viktig for at man ikke skal gå lei etter veldig kort tid. Jeg er veldig fornøyd med rommet, og jeg var nok litt spent på om det ville bli med dette som andre treningsprosjekter vi har hatt her hjemme før, men dette ser lovende ut. Jeg tror motivasjonen er på ett helt annet plan nå.

I utgangspunktet, så er det utrolig mye trening man kan gjøre hjemme uten treningsutstyr. Jeg har gitt dere et treningsprogram på bloggen som er et lavterskelprogram som de aller fleste kan trene, og hvor man ikke trenger noe utstyr. Sånn sett så hadde ikke jeg heller hatt behov for utstyr for å trene hjemme, men jeg må innrømme at jeg synes nok treningen går mye lettere når jeg også har en del utstyr. Jeg har fulgt godt med i tabatatimene våre, og ett par av programmene vi har hatt der, de kan jeg også gjøre hjemme, så der har jeg stjålet litt fra instruktøren vår 🙂 Ellers er jo internett et sted hvor der garantert ligger mange gode treningsprogrammer. I tillegg har jeg ei datter som er rå på å trene, og som er utrolig dyktig på å sette sammen egne treningsprogrammer, så hos henne er der mye hjelp å få om jeg ønsker det. Jeg tenkte vel også sånn at visst treningsrommet skulle bli brukt, så måtte jeg trene variert, og da var det for meg viktig at jeg kunne bruke litt utstyr. Vi har ikke brukt en haug av penger på fancy, dyrt utstyr. Vi har kjøpt oss en step, manualer av ulik vekt, en kettlebell, og ei vektstang med ulike vektskiver. I tillegg til dette, så hadde vi fra før av en av disse store balanseballene, og ei treningsmatte. I kjelleren til svigers, så stod det en elipsemaskin som de aldri brukte, så det tok vi med oss hjem hit. Når vi bare får ei underlagsmatte til den, så er også den klar til bruk. Med dette utstyret, så kan vi få mange gode, og varierte treningsøkter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi kjenner vel alle til at diverse treningsapparater er blitt kjøpt inn, og motivasjonen har vært på topp både til å bruke trimsykkel, elipsemaskin, og tredemølle. Det ble sjeldent helt som vi hadde planer om. Jeg kjenner meg veldig godt igjen! Vi har hatt både trimsykkel, og en elipsemaskin tidligere, men det ble brukt en kort stund, og så stod de egentlig bare der, og samlet støv. De var i perioder fine til å bruke til tørkestativ, og jeg tror mange av dere også har brukt diverse trimapparater til tørkestativer 🙂 Fint for tørken av klær, men neppe særlig positivt for helsen som vel var hovedgrunnen til at man handlet disse svære kolossene av noen apparater. Det var jo ikke bare å slå dem sammen heller, og legge de under sengen. De tok masse plass, og plutselig når den dårlige samvittigheten kom for at man ikke brukte de til trening som man skulle, så hatet man apparatene som pesten, og kunne ikke få dem ut fort nok. Sportsbutikkene har tjent gode penger på vårt blaff av en motivasjon, og vi har sittet igjen med frustrasjonen, irritasjonen, ei tynnere lommebok, og en haug av dårlig samvittighet.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere hva slags utstyr vi har kjøpt til treningsrommet vårt. Det meste av dette har vi kjøpt på XXL til en grei pris. Det er en investering som jeg denne gangen vet vil være innmari god, og jeg vet at utstyret vil bli brukt. Jeg har til og med sittet på ebay, og bestilt litt mer treningsutstyr. Ingen store saker, men jeg har bestilt treningsstrikk i litt ulike modeller. Strikktrening er veldig god trening. Tungt, men innmari god trening. VI har begynt med litt strikk på tabatatimen vår på mandagene, og jeg liker det veldig godt. Så nå har jeg bestilt strikk med ulik motstand på ebay, og er innmari spent på kvaliteten. Prisen er jo en helt annen på ebay, og jeg håper at det ikke går altfor mye utover kvaliteten 🙂 For vår del er det jo kun til hjemmebruk, men jeg er veldig spent på om de holder 🙂

Treningen blir jo enda mer motiverende med ei så fargeglad vektstang 🙂

Step’en bruker jeg masse når jeg trener hjemme, og den kan reguleres i ulike høyder.

Manualer på 2,3 og 4 kg. Det holder for meg ennå 🙂

Kettlebell er god trening. Foreløpig har vi en på 8 kg, så får vi se om vi utvider med tyngre etter hvert.

Ballen bruker vi ikke mye, men vi bruker den litt til balanse, og så er den jo god å sitte på om man vil ta seg en pause..men det gjør vi aldri 🙂

Elipsemaskinen fra svigers fungerer greit ennå. Fint å bruke til oppvarming.

Dette var treningsutstyret som vi har på treningsrommet vårt. Nå drømmer jeg bare om ei tredemølle. Det skulle jeg virkelig hatt, og den hadde garantert blitt brukt til andre ting enn å tørke klær. Ei tredemølle som tåler ei som ofte får flodhestfølelsen, den koster fort en del tusen dessverre. Jeg vet liksom ikke om jeg har lyst til å investere rundt 10000 kr på ei tredemølle. Jeg vet der er billigere modeller også, men her tror jeg nok kvaliteten spiller en stor rolle. Jeg tar vært på Finn også, men ikke funnet noe som frister. Kanskje må jeg begynne å spare sånn at det en dag kan stå ei tredemølle på treningsrommet. Hm, det var jo egentlig ingen dum ide 🙂

Denne helgen er det aktiv weekend på bloggen min i samarbeid med Alexis Mote. Det betyr at du nå har du muligheten til å investere i nye treningsklær til rabatterte priser. Alexis Mote har ett godt utvalg av treningsklær fra flere leverandører. Alexis har treningsklær fra Carite, X-Two, Ulla Popken, og Zhenzi. Jeg er jo veldig glad i farger, og da er X-Two et merke jeg liker veldig godt. Flotte, friske farger, og ikke minst, dette er veldig komfortable klær å trene i. Komfort er jo definitivt det viktigste, men ett stilig design, og fine farger, det hjelper godt det også. Selv om man er en størrelse, eller flere for stor, så betyr det så utrolig mye å føle seg fresh. Man vil føle seg vel ute på tur, og det gjør man ikke om man må trekke på seg en gammel utslitt joggebukse, og ei gammel t-skjorte som vel mest er klar for søppelkassen. Zhenzi kom mot slutten av fjoråret med sin første treningskolleksjon. Denne har jeg testet ut, og jeg er veldig fornøyd! Treningstoppen med armer er i bomull, og den var jeg veldig spent på, men den er vevd på en spesiell måte, så selv på tøffe treningstimer hvor jeg svetter veldig, så holdt treningstoppen i bomull mål 🙂 Zhenzi har også lagt seg på veldig gode priser på sine treningsklær.
Ulla Popken, og Carite er også leverandører som har satset på treningsklær i store størrelser. Veldig fine treningsklær med god komfort. Dette er jo også treningsklær for de av dere som ikke er så glad i farger, og mønster som meg 🙂 Samtidig så brekker de gjerne av med mønster på enkelte av tightsene, eller med små fargedetaljer som utgjør det lille ekstra.

Denne helgen er bloggens aktive weekend. Året er fortsatt nytt, og det er aldri for sent å komme seg i aktivitet. Nå står det i alle fall ikke på treningstøyet 🙂 Denne helgen gir Alexis Mote deg 15 % på alt av treningsklær, så her er det penger å spare! Gå inn på www.alexismote.no og se utvalget av treningsklær. Her kan du se utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper . Treningstights, og bukser finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper og treningsjakker finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker  Ellers bugner nettbutikken av masse lekre klær, så når du først er i nettbutikken, så ta deg ei runde rundt for å se på utvalget. Vårvarene begynner å komme inn i nettbutikken, og fortsatt har du muligheten til å gjøre veldig gode kjøp på salget : http://www.alexismote.no/c/salg Dersom du er en av mange som for eksempel elsker ” verdens beste bukser ” fra Lau Rie, så er der salg også på de 🙂 Det er aldri for sent å bli aktiv, og det er aldri for sent å gjøre tanker om til handling. Start i nettbutikken til Alexis, kjøp deg nye treningsklær, ta deg noen gode gåturer i helgen, og når treningsklærne kommer i posten, så er du skikkelig i gang. Husk at gode treningsklær ikke bare er til trening. Det er veldig komfortabelt med treningsklær også på turer ute. Ha en aktiv lørdag, og kos deg med shoppingen!! Jeg er i treningsklær, musikken er klar, og jeg er så klar for en treningsøkt hjemme 🙂

Denne helgen blir aktivitet, og treningsklær satt i fokus på bloggen. Dette gjør jeg i samarbeid med Alexis Mote. Gode treningsklær blir stadig etterspurt på bloggen, og der finnes ett godt utvalg der ute. Stadig flere produsenter ser behovet for gode treningsklær i store størrelser, og selv om det ennå er en vei å gå, så er der veldig mye bra for oss med former, og som har litt ekstra. Sammen med Alexis Mote, så skal denne helgen være en aktiv weekend hvor du vil få treningsklær til redusert pris. Nå har du muligheten til å investere i nye treningsklær til rabatterte priser.

Alexis Mote har ett godt utvalg av treningsklær fra flere leverandører. Alexis har treningsklær fra Carite, X-Two, Ulla Popken, og Zhenzi. Jeg er jo veldig glad i farger, og da er X-Two et merke jeg liker veldig godt. Flotte, friske farger, og ikke minst, dette er veldig komfortable klær å trene i. Komfort er jo definitivt det viktigste, men ett stilig design, og fine farger, det hjelper godt det også. Selv om man er en størrelse, eller flere for stor, så betyr det så utrolig mye å føle seg fresh. Man vil føle seg vel ute på tur, og det gjør man ikke om man må trekke på seg en gammel utslitt joggebukse, og ei gammel t-skjorte som vel mest er klar for søppelkassen. Her er for eksempel en av treningstoppene fra X-Two. Man må jo bare bli glad av en slik farge 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Zhenzi kom mot slutten av fjoråret med sin første treningskolleksjon. Denne har jeg testet ut, og jeg er veldig fornøyd! Treningstoppen med armer er i bomull, og den var jeg veldig spent på, men den er vevd på en spesiell måte, så selv på tøffe treningstimer hvor jeg svetter veldig, så holdt treningstoppen i bomull mål 🙂 Zhenzi har også lagt seg på veldig gode priser på sine treningsklær. Her er litt av Zhenzi sin treningskolleksjon :

Ulla Popken, og Carite er også leverandører som har satset på treningsklær i store størrelser. Veldig fine treningsklær med god komfort. Dette er jo også treningsklær for de av dere som ikke er så glad i farger, og mønster som meg 🙂 Samtidig så brekker de gjerne av med mønster på enkelte av tightsene, eller med små fargedetaljer som utgjør det lille ekstra.

Denne helgen er bloggens aktive weekend. Året er fortsatt nytt, og det er aldri for sent å komme seg i aktivitet. Nå står det i alle fall ikke på treningstøyet 🙂 Denne helgen gir Alexis Mote deg 15 % på alt av treningsklær, så her er det penger å spare! Gå inn på www.alexismote.no og se utvalget av treningsklær. Her kan du se utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper . Treningstights, og bukser finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper og treningsjakker finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker  Ellers bugner nettbutikken av masse lekre klær, så når du først er i nettbutikken, så ta deg ei runde rundt for å se på utvalget. Vårvarene begynner å komme inn i nettbutikken, og fortsatt har du muligheten til å gjøre veldig gode kjøp på salget : http://www.alexismote.no/c/salg Dersom du er en av mange som for eksempel elsker ” verdens beste bukser ” fra Lau Rie, så er der salg også på de 🙂

Det er aldri for sent å bli aktiv, og det er aldri for sent å gjøre tanker om til handling. Start i nettbutikken til Alexis, kjøp deg nye treningsklær, ta deg noen gode gåturer i helgen, og når treningsklærne kommer i posten, så er du skikkelig i gang. Husk at gode treningsklær ikke bare er til trening. Det er veldig komfortabelt med treningsklær også på turene ute. Ha en aktiv fredag, og kos deg med shoppingen!!

I går kom jeg over en artikkel på nettet. Artikkelen var ikke ny, men den gjorde meg både tankefull, og frustrert. Mange følelser på en gang slik jeg alltid har når jeg leser om slankeoperasjoner. Nå er det så mange nordmenn som er slankeopererte, så man bør nå sitte på mye kunnskap om tiden etter inngrepet. Likevel lyser det stadig mot oss at overvektige ikke får den nødvendige psykiske hjelpen som man trenger før man faktisk legger seg under kniven , og lar seg operere. Lukker staten ørene når slankeopererte forteller om store psykiske problemer i ettertid? Når overvektsproblemet sitter i hodet, hvordan kan staten da tro at de mentale utfordringene er borte straks man har kuttet litt i tarm, og magesekk ? Visst det er en arm du har vondt i, og legen operere i beinet, så vil du liksom fortsatt ha vondt i armen etterpå? Så enkelt er det med en slankeoperasjon også. Problemet i hodet vil sitte der uansett hvor mye tarmer, og magesekk du tar bort.

I de fleste helseregioner er ikke psykologer involvert når slankeoperasjoner skal vurderes. Da jeg vurderte slankeoperasjon, så var det et team inne i bildet hvor der også var psykolog, men hvordan disse jobbet, det lurer jeg fortsatt på. Det var ingen som hadde samtale med meg, ingen vurderte meg. På kursets siste dag hvor man skulle ha samtale med legen som skulle avgjøre om man fikk operasjon eller ikke, så var legen opptatt av hvorfor jeg ikke hadde gått ned noe særlig i løpet av kurset. Jeg hadde vel ikke noe fornuftig svar, for jeg ville jo ikke si at jeg ikke så nødvendigheten fordi jeg skulle opereres, men det var det som var sannheten for meg, og en rekke andre. Før jeg rakk å svare, så kunne legen konkludere med at han egentlig ikke brydde seg, for det var ikke han som skulle opereres. Jeg fikk klarsignal til operasjon sammen med alle de andre på gruppen min, og stort sett alle andre også som vandret korridorene på overvektsklinikken. Vi fikk kanskje en liste med spørsmål som også gikk på det psykiske, men hvem sjekket fasiten? Ingen kunne si om jeg sa sannheten, eller lurte de trill rundt. Hva gjør man for å vurdere de overvektiges mentale helse før de legges under kniven, og hva gjøres for å hjelpe overvektige med den mentale biten når operasjonen er over? Her er nok svarte at det gjøres lite, eller ingenting. Over 3000 nordmenn ble slankeoperert i fjor. De fleste overvektige går med masse negative tanker, og visst man ikke tar tak i negative tankene og problemene før man legger seg under kniven, blir de ikke automatisk borte. Det betyr at det å gå opp i vekt igjen også vil bli lettere når den mentale hjelpen ikke er der.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det rettes altfor lite fokus på den psykiske helsen til overvektige, og hadde man bare startet med den mentale biten, så hadde så mange flere blitt hjulpet, og tallet på slankeoperasjoner hadde garantert gått drastisk ned. Hva er problemet til de som styrer helse Norge? Hvorfor kan man ikke sette inn kruttet der det trengs mest? De fleste er vel der i dag at man er enig i at overvekten sitter i hodet. Hvorfor tukler man da med friske organer istedenfor å gå til roten av problemet? Mellom 20 og 30 prosent av dem som opereres for overvekt legger på seg igjen etterpå, og får store bivirkninger. Jeg tror tallene er enda høyere. Jeg vil tro at tallet for de som sliter veldig psykisk etter en operasjon er langt høyere. Metodene som trengs på det mentale planet, den kunnskapen sitter ikke kirurger på. Derfor er det veldig rart at ikke psykologer er mer involvert som en uhyre viktig hjelp i kampen mot overvekt, og ikke minst for de som har tatt en slankeoperasjon. I artikkelen jeg nylig leste, det var en artikkel som ble skrevet i juni i fjor, og der kunne jeg med glede lese at de som jobber med overvekt i helse Nord ønsket å knytte til seg flere psykologer i teamet sitt. Det håpet de var på plass i år, eller til neste år. Ting tar tid sier jeg, men det er jo en positiv ting, i alle fall om tanker, og ønsker blir til handling.. Likevel skulle helsemyndighetene ha både tenkt, og handlet på dette feltet for lenge siden.

Jeg tror det er uhyre viktig at de som i dag har planer om slankeoperasjon, at de har såpass mye selvinnsikt, og vilje at de selv tar kontakt med psykolog i forkant. Å ha det mentale på plass før inngrepet, det tror jeg er helt avgjørende for ett vellykket resultat. Staten er der ikke for deg, og man må være bevisst på at hodet, det har akkurat de samme tankene etter inngrepet som før. Det mentale bildet endrer seg ikke i takt med kiloene som forsvinner, og gleden over å miste kiloer kan fort bli borte når man fortsatt må slite med alle de negative tankene. Når man også vet at barn ned i 14 års alderen bli slankeopererte, så er det ekstra viktig at det settes fokus på det mentale. Internasjonal forskning viser at fedmekirurgi for unge fører til vektreduksjon (i hvert fall i et to-tre års perspektiv), lavere dødelighet og bedre livskvalitet. Samtidig vet man lite om de psykiske og fysiske langtidseffektene. Blant annet viste en stor svensk studie forhøyet risiko for selvmordsforsøk. Det er en skremmende utvikling at man slankeopererer barn. Hadde man tatt tak i det som foregår i hodet til disse barna, så hadde de kanskje ikke måtte gå igjennom en operasjon. Jobben hos overvektige barn må også starte i hodet som den må blant alle oss overvektige. En slankeoperasjon kan fort bli en kortvarig løsning om man ikke tar tak i årsakene til at man er overvektig.

Jeg gleder meg stort! Neste uke skal jeg for første gang på Norwegian Fashion Week. Norwegian Fashion Week er mekkaen for alle moteinteresserte. Det er her innkjøp gjøres, og inspirasjon hentes. Det er her man ser hva som skjer på motefronten fremover. Det er her man får se hvordan neste høst, og vinter skal være på motefronten. Mens vi som forbrukere ennå ikke har avsluttet denne vinteren, og fortsatt kler oss i høst, og vinterkolleksjonen, så må innkjøpere tenke 1 år frem i tid. Mens vi forbrukere gleder oss over at våren snart fylles opp til randen i klesbutikkene, så skal leverandører, butikker, og moteinteresserte tenke høst, og vinter 2017/2018.

Jeg har aldri vært på motemessen, men har alltid lest, og hørt masse om disse messene. Jeg har alltid vært veldig interessert i å følge med på hva som skjer på motefronten, og for min del, så er det jo stormote som har vært av interesse. Alltid spennende å se hva som skjer på motefronten generellt, men det er jo mest spennende å se hva jeg selv skal kle meg i når nye kolleksjoner kommer i butikkene. Jeg leser aldri moteblader fra perm til perm, så interessert er jeg ikke i alt som skjer, men stormoten, den interesserer meg veldig, og jeg brenner veldig for at de som leverer stormote til butikkene også skal bruke store modeller. At en str. 38, eller 40 skal vise hva vi formfulle kvinner skal bruke, det provoserer meg veldig. Få riktig klær på riktig modell ! Jeg håper ennå at produsenter som lager klær som går opp i både 54, 56, og 58, at de nå snart bruker modeller i disse størrelsene. Jeg vet ikke om de er redd salget vil falle om de viser klær på formfulle modeller, men for oss som skal kjøpe klærne, så vil vi gjerne kunne identifisere oss med de som viser klærne. Vi vil se hvordan klærne kan se ut på oss, og det er vanskelig på en slank modell. Noe skjer, spesielt i USA, og det gleder virkelig hjertet mitt. Jeg følger så utrolig mange flotte modeller på Instagram. Formfulle, store kvinner som stolt viser hvem de er. De stråler der de viser moten som er beregnet for oss. Det er sånn det skal være. Klær bør vises på flere enn en modell, så lenge klærne finnes i ulike størrelser. Norge er dessuten full av flotte store, formfulle kvinner, så bruk dem!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Neste mandag drar vi østover. Det er neste mandag Norwegian Fashion Week starter. For første gang skal den være på Norwegian Fashion Center som ligger på Fornebu. 178 utstillere, og den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak. Her finner man alt innen mote, alt fra innerst til ytterst, og man finner det lille ekstra av tilbehør. Det blir spennende for en førstegangsbesøkende å se hva dette er. Jeg skal se, blogge, og ta bilder. Helst skulle jeg vært innkjøper for eget bruk med en meget tykk lommebok, og bare handlet. Tenk for en lykke hehe. Jeg gleder meg til å ta dere som leser med på messa når jeg er tilbake sånn at dere også kan se hvordan vi skal kle oss neste høst/vinter. Jeg gleder meg til å dele alle inntrykk med dere. Jeg kjenner jeg er veldig spent, jeg gleder meg, og håper det blir som jeg tror. Jeg er blitt anbefalt gode sko, for det blir nok mange skritt. Jeg tror også mange kataloger fulle av flotte høst/vinter klær blir med meg tilbake til Kristiansand. For min del blir det stormoteleverandørene som skal besøkes, og så kan jeg nok heller ikke går forbi de som skal vise det lille ekstra av tilbehør 🙂

Som blogger, så er jeg heldig som i år skal få komme på moteuken. En slik messe arrangeres to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe neste uke. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger blir brukt. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste høst/vinters farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke. Det er sjeldent at man bare tar et telt, og syr det sammen til noe bare for at vi skal ha klær. Noen har fortsatt en vei å gå, men de fleste er blitt veldig gode på passform. Gode lengder er og viktig for meg, og mange av dere andre som bruker store størrelser. Ofte glemmer enkelte produsenter at vi som er store, og formfulle trenger andre lengder. Vi ønsker for eksempel ikke de korte armene. Vi ønsker en armlengde som skjuler en del av overarmene våre. Helst vil vi at korte armer skal gå halvveis ned på armen, og ikke slutte nesten før den har begynt. Vi ønsker også lengder på overdeler. Vi liker best overdeler som dekker godt over rompa. Så vil vi ikke ha telt, og vi vil ikke ha pølseskinn, men en god passform. Vi kan gjerne vise formene våre, men på en pen måte 🙂 Jeg skulle ønske meg mer fotside skjørt, og kjoler med gode lengder. Jeg skulle gjerne hatt ett mye større utvalg av godt tur, og treningstøy. Jeg har mange ønsker, så kanskje jeg får kommet med noen innspill neste uke 🙂 Jeg gleder meg masse!!

Holder målene du satte deg før nyttår? Var målene du satte deg såpass realistiske at du føler at du mestrer de, eller var målene såpass høye at du måtte gi opp nesten før du hadde startet? Januar er jo den måneden i året hvor vi alltid starter det nye livet, og målene vi setter oss skal holde hele året. Det er nå ukebladene sikkert selger mest, for hele Norge skal slankes i januar. Det er i januar alle diettene blir servert, diettene som skal gi oss den slanke kroppen, og det gode livet. Vi lærer aldri. Vi går på limpinnen hver eneste gang, og det holder nesten aldri. Vi begynner på suppedietter. En uke på suppe, en uke med vanlig mat, og så er det på an med suppe igjen. Hvor lenge orker man å spise den samme suppa selv om det ” kun ” er annenhver uke, og hvorfor i all verden går man på en slik diett når man vet at man kan oppnå mer varige resultater ved å tenke på for eksempel mengder, og hva man spiser. Er det ikke mye bedre at man lever som vanlig, men tenker litt på hva som kommer inn, og hva man gjør i løpet av en dag for å forbrenne? Noen har startet med shaker, og proteinbarer som måltidene man skal ha i løpet av en dag. Eller forresten, man kan spise middag hver dag, men så skal man shake resten av dagen. Tror man virkelig dette vil holde? Man kan jo ikke leve på shaker resten av livet? Hvorfor tenker vi ikke at vi etter hvert skal leve et vanlig liv med vanlig mat? Joda, man får sikkert en kickstart. Man går jo selvfølgelig ned i vekt om man nesten ikke spiser. Man trenger ikke være matematiker for å skjønne det, men hva er vitsen når man ikke klarer å oppnå det samme når man begynner det vanlige livet igjen med den vanlige maten? Det er jo da vekta går oppover…igjen…Hva er annerledes denne gangen enn alle gangene før? Man lever en gang, og mat er en del av livet. Man skal leve ett godt liv, og man kan spise godt, og leve godt uten at man må putte i seg kilovis med kalorier hver dag. Tenk hvor mye penger man kaster ut på pulver, supper, og proteinbarer. Hvorfor ikke heller investere de samme pengene hos en coach, eller en teraput som kan hjelpe deg med å rydde i tankene dine? Som kan få deg til å akseptere, og få deg til å se alle feilene man gjør, og hvilke valg man bør ta. Eller bruk en sum penger på en PT som kan hjelpe deg godt i gang med treningen, og gi deg en god start som vil vise at det er mulig å oppnå mye uten å sulte deg.

Det er mye man kan gjøre for å forbrenne kalorier, og mange lurer på hva som er den beste treningen. I treningsgruppen for overvektige, så trener vi tabata en time i uken, og vi trener puls intervall en time i uken. Tabata er intervalltrening, og jeg ble innmari glad da jeg forleden dag kunne lese at en undersøkelse fra University of Wisconsin-La Crosse viste at den type trening vi driver med hver mandag, at det er en type trening som gjør at man kan forbrenne opp til dobbelt så mange kalorier som ved løping. Testpersonene hadde sirkeltreningøvelser i 20 minutter med egen kroppsvekt. Testpersonene skulle blant annet gjøre øvelser som burpees, armhevinger, utfall og knebøy i 20 sekunder av gangen. Deretter skulle de ta ti sekunders pause. Hver øvelse ble gjort i intervaller på fire til fem minutter, før testpersonene måtte gå videre til en ny øvelse. Det er akkurat slik vi trener hver eneste mandag, og jeg liker tabata treningen veldig godt. Etter 20 minutters beinhard trening viste det seg at deltakerne gjennomsnittlig hadde forbrent cirka 15 kilokalorier i minuttet. Det er nesten dobbelt så mange kalorier som du forbrenner når du løper. Forskerne bak undersøkelsen mener det særlig er den harde innsatsen som er avgjørende når du vil kvitte deg med ekstra kalorier. De som forbrant mest, var de som hadde størst innsats, og var mest utmattet. Ingen tvil om at det å gi alt lønner seg 🙂 Bli med på en tabatatime da vel. En variert, tung, men veldig god treningstime.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Badevekt, det tror jeg nesten aldri vi har hatt, og jeg tror nesten ikke jeg har vært på vekten siden jeg var gravid. Vel, det er ikke helt riktig. Jeg har veid meg noen ganger etter det sånn at jeg har hele tiden hatt en liten peiling på hva jeg har veid. Jeg husker jeg veide meg året før jeg begynte på kurs på sykehuset i forbindelse med planene om slankeoperasjon. Jeg husker jeg fikk sjokk, og jeg husker jeg gråt lenge etterpå. Det verste var vel kanskje at jeg hadde vært større enn jeg var da, så jeg tenkte masse på hvor vekta faktisk hadde vært. Året etter, på kurset på sykehuset var jeg 10 kg lettere, men likevel altfor tung. Likevel har ikke vekten hatt en plass her hjemme. Jeg ville ikke veie meg hver mandag, eller stadig oppleve at vekta geipet til meg mer enn den jublet sammen med meg. Jeg hadde liksom nok nedturer, og negative tanker om jeg ikke skulle stadig se tallene på vekta. Jeg har vurdert å anskaffe meg vekt, men så holder jeg meg til målbåndet, og jeg kjenner det på klærne. Man kjenner kroppen sin såpass godt at man merker fort hvilken vei det går. Det gjøres undersøkelser på det meste, også hvilke dager man bør veie seg på, og det er ikke mandager 🙂  Det er visst ikke uvesentlig hvilken dag du veier deg på. Alle kjenner igjen den skuffende følelsen av å ha spist sunt og gitt full gass på trening gjennom en lang periode, uten at det gir utslag på badevekten. Kanskje er det fordi du veier deg på feil dag? Helt utrolig at det skal bety noe hvilken dag man veier seg på, men det skal visst ha en betydning sier undersøkelser. Flere faktorer skal kunne påvirke vekten, og derfor er det altså ikke uten betydning når du går på vekten. Om du har vekt hjemme, og bruker den flittig, så kan jo dette være noe å tenke på :

1. Vei deg en gang i uken, eller eventuelt én gang annenhver uke ? så får du et mer realistisk bilde av om vekten er på vei i riktig retning. Sjekker du vekten for ofte, risikerer du å se et tall på skjermen som ikke stemmer.

2. Vekten kan svinge med opptil hele 2,5 kilo ? om dagen! Så derfor bør du veie deg på samme tidspunkt hver uke ? om morgenen, etter at du har vært på do ? for å få et mest mulig riktig bilde. Og vei deg alltid på onsdager. En finsk studie viser at vekten svinger minst midt i uken. Så onsdag er dagen for å veie seg altså 🙂

3. Spar deg selv for skuffelser, og legg inn en buffer rundt idealvekten din. Da gjør du livet lettere for deg selv.

4. Noter tallet på badevekten, men ikke legg så mye mer i det. Kjenn heller etter hvordan klærne sitter og om du i det hele tatt føler deg vel med kroppen din. Er du fornøyd, kan det vise seg at drømmetallet i virkeligheten ligger et helt annet sted enn du først trodde.

Jeg for min del kommer nok til å fortsette å holde meg til målebåndet. Vi to er blitt gode venner selv når målebåndet roper varsku. Dessuten som jeg skrev tidligere, så kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg merker på kroppen når den endrer seg, og med et skap fullt av klær, så merker man fort når klærne skulle begynne å småkrangle. Jeg merker også veldig godt at kroppen kjennes så mye bedre de dagene jeg har trent godt, og hatt god aktivitet. Etter ei treningsøkt, så kan jeg jo føle meg en haug av kilo lettere, og de dagene jeg ikke har fått trent som jeg bør, så kan flodhestfølelsen komme. Vi er rare vi mennesker, og hodet spiller puss med oss stadig vekk. Jeg tror det å investere pengene man bruker til all hersens dietter på timer hos coach, eller teraput, det er den aller beste investeringen man kan gjøre i seg selv, og for seg selv. God søndag!

Følg meg gjerne på Instagram : heidirosander

Jeg blir så innmari glad av å gå rundt i klesbutikker for tiden! Man blir litt lei av en mørk høst, og vinter, og gleden er stor når butikkene nå fylles med vårlige, flotte farger! Farger gjør noe med en, og jeg elsker farger! Jeg har absolutt mest sort i mitt klesskap, men jeg har også mye farger, veldig mye farger faktisk, og jeg har aldri vært redd for å bruke farger dersom plagget er min stil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men farger gjør meg så innmari glad, og så er det jo så lekkert! Mange overvektige velger nok sort, og grått, og alle disse mørke fargene fordi de vil gjemme seg litt vekk, ikke nødvendigvis fordi det er disse fargene som de liker best. De ønsker ikke oppmerksomhet, de ønsker ikke at alle skal se dem. Dessuten er jo spesielt sort en veldig kamuflerende farge.For veldig mange så blir farger altfor mye, men for dere som faktisk liker farger : Ikke gjem dere bort i de mørke fargene! Kle deg i alle de flotte, herlige fargene som kommer nå fremover – butikkene fylles nå opp med så utrolig mye fint. Liker du det, så bruk det!

Cardiganen fra Yoek kjøpt på Nais i Lyngdal. Er den ikke lekker!!!
 

Vi er bare i slutten av januar, men likevel, så føler jeg at våren er nærme. Vi har hatt en helt fantastisk vinter til nå. Nesten ikke et snøfnugg, så en helt perfekt vinter i mine øyne. Noen dager kan jeg gå i de av vår/ høstjakkene som er litt tykke, og det i januar måned. Noen få ganger har jeg tatt frem dem tykkeste, og varmeste vinterjakkene, men det er jo bare moro å gå med dem, så lenge snøen uteblir. Selv om vi sånn sett bare er i slutten av januar, så begynner våren å komme i butikkene. Jeg skal definitivt ta dere med i flere butikker, og jeg skal vise dere masse av det som kommer fremover. Jeg blir så glad av å se alle de fine fargene! Forleden dag prøvde jeg noen av vårnyhetene til norske Levolution hos Siri på PIP. Så mye fine farger, og design! Der kommer bla en nydelig orange som jeg falt pladask for, og flere kjoler/tunikaer med lekre mønstre, og farger. Jeg prøvde en nydelig softshelljakke fra Zhenzi med søte prikker, og med noen få, men lekre rosa detaljer, og ikke minst en nydelig, tynn dunjakke fra Etage som er flott å bruke på denne tiden, og den var i en helt herlig korallfarge. Jeg skjønner at våren blir en kamp for meg med så masse lekre farger i butikkene 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skal garantert komme tilbake til vårens nyheter fra mange av produsentene, og jeg skal innom flere butikker for å se litt. Akkurat nå kan du jo også gjøre noen veldig gode kupp i butikkene, nå som salget avsluttes de fleste steder. Butikkene skal ha inn vårnyhetene, og må ha ut høst/vintervarene, så er man heldig, så kan man gjøre en virkelig god handel med både 50 %, og 70 %. Jeg har handlet lite på salg egentlig. Jeg har kjøpt noen plagg hos Barbro på Nais i Lyngdal, og et plagg hos Siri på PIP her i Kristiansand. Hos Siri kjøpte jeg en nydelig kjole/tunika med blonder fra Levolution som jeg er så utrolig fornøyd med. Har den samme i blått, nå kjøpte jeg i en burgunder. Fantastisk passform, de sitter som et skudd på meg.

Hos Barbro på Nais, så ble jeg i høst kjent med ett nytt merke. Eller merket er ikke nytt, men det er nytt for meg. Merket heter Yoek, og dette er stormoteklær som kommer fra Nederland. I høst kjøpte jeg en helt nydelig cardigan i orange med sorte detaljer. Jeg bruker lite cardigans, men etter jeg ble kjent med Pont Neuf, og nå Yoek, så har cardigans fra disse blitt store favoritter. Man må som regel ha en fin topp uten armer inni en cardigan, i alle fall disse som skal være mer åpne, og da må man på jakt etter topper også, men igjen, så fant jeg to lekre topper hos Barbro på Nais sånn at jeg nå går masse i cardigans, lange cardigans. Nå på salget, så fikk jeg kjøpt en ny cardigan fra Yoek. Nok en gang en med farge. Denne gangen en nydelig rød en med sorte detaljer. I tillegg til lekre farger, så har Yoek en utrolig god passform, i alle fall på de to plaggene som jeg har. Yoek koster litt, men om man har anledning, så vil jeg heller kjøpe et plagg som koster litt, og som man er superfornøyd med enn tre rimeligere plagg som man ikke helt blir fortrolig med. Når man i tillegg er heldig og får kjøpt på salg, så er jo helt fantastisk!

Her er Barbro i den flotte cardiganen fra Yoek som jeg nå kjøpte på salget. Lekker!

MAT er også et merke jeg er blitt veldig glad i. Ikke ett nytt merke, men for meg er det ganske nytt. Det er egentlig etter jeg begynte å blogge at jeg fikk øynene opp for hvor mange produsenter der egentlig er av stormoteklær. Vi er heldige vi frodige kvinner, der er jo et hav av lekre klær å velge mellom, og det i alle prisklasser. I høst kjøpte jeg en nydelig tunika fra MAT i en helt skjønn petrolfarge. På salget nå, så ble det en ny tunika fra MAT, en nydelig rød en med litt sort. Den er kanskje bittelitt lang for å brukes som tunika, og når jeg i tillegg ikke kan sy slik at jeg kan sy den opp, så tror jeg at jeg bruker den som den er 🙂 Jeg er så trenevet med det meste når det kommer til å bruke hendene, og det er ikke bare noe jeg tror 🙂 Treningsjakke fra Studio ble det også på salget. Treningsklærne fra Studio er veldig flotte, og de er virkelig gode. Prisen er forholdsvis høy, så kommer man over disse treningsklærne på salg, så må man jo bare slå til. Jeg kjøpte ei tynn treningsjakke som var neongul. helt meg, og sååå lekker!!!

Tunikaen/ kjolen fra MAT. Jeg blir så glad av å gå med den jeg 🙂

Treningsjakken fra Studio. Hvor stilig er ikke denne fargen 🙂

Jeg gleder meg til våren på flere måter. En av de er å sprade rundt i flotte, fargerike klær som man føler seg både vel, og flott i. Jeg gleder meg til å vise dere en del av det som kommer fremover fra flere av leverandørene. Gled dere – våren er i anmarsj!!

Følg meg gjerne på Instagram : heidirosander

I høst skrev jeg et blogginnlegg om disse berømte 10000 skrittene som vi bør gå hver eneste dag. Skal man ned i vekt, så bør vi vel gå i alle fall 15000 skritt. Jeg husker at jeg skrev på bloggen en tidlig morgen slik jeg pleier å gjøre, og under God Morgen Norge, så dukket FRP politiker Bård Hoksrud opp, og fortalte at han nå hadde fått skritteller av sine kolleger fordi de var bekymret for helsen hans. De ville hjelpe han til å komme i bedre form. Målet var altså å gå disse berømte 10000 skrittene hver dag. Jeg husker jeg ble inspirert. Jeg ville også klare 10000 skritt hver dag. Mange dager er jeg oppe i 10000 skritt, og ofte er det de dagene hvor jeg tror at jeg kanskje ikke har gått så mange skritt. Det er som regel de dagene hvor jeg er mest fokusert at jeg ikke når 10000 skritt. Jeg har i alle fall erfart at det å vandre rundt på Sørlandssenteret for å få gjort alt man skal, da får man gått mange skritt altså, så kanskje jeg rett, og slett må dra mer på shopping 🙂 Så er det disse sløvedagene hvor skrittelleren nesten ikke beveger seg, for de dagene, de finnes de også 🙂

Foto : Stormberg
 

Det er ikke alltid så mye som skal til for å nå 10000 skritt. Jeg nevnte shopping, og her en dag hadde jeg flere ærender rundt på Sørlandssenteret. Vel ute i bilen, så hadde jeg gått nesten 6000 skritt, så det å nå disse berømte 10000 skrittene, det er absolutt mulig. En god tur ute i skog, og mark, det gir også mange skritt.Det var kanskje nå jeg skulle ha jobbet i helsevesenet hvor mange løper beina av seg. De har mange skritt hver dag. Etter at vi mistet pelsballen vår i sommer, og ble enige om at vi skulle være flinke til å komme oss mye ut på tur, så har vi vel ikke helt klart å holde det. Vi er ikke like aktive ute som vi var før, og noe må gjøres, også fordi det er så herlig å komme seg ut. Skritt telleren min har jeg på mobilen, og nei, den teller ikke skritt bare jeg rister på den slik noen tellere gjør. Dette har jeg testet ut, så den skal være rimelig til å stole på. Så nå er mer aktivitet, og flere skritt ett av målene mine. Denne uken, så fikk jeg gått meg en god tur i går. I dag skal jeg en tur i Baneheia etter jeg har gjort noen ærender i byen. I tillegg trente jeg med overvektsgruppen på mandag, trente bloggens treningsprogram hjemme i går, og i kveld er det ny trening med overvektsgruppen. Jeg føler jeg er der jeg skal være når det kommer til aktivitet, og trening. Kostholdet? Vel, det har vært helt greit. Jeg har i alle fall ikke spist søtt, og salt 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva betyr det for helsen det å gå disse 10000 berømte skrittene? Er det bare noe som er funnet opp i håp om at en del av oss skal la oss lure til å være mer aktiv ? Det er kanskje ingen dyp forskning som ligger til grunn, men at det har stor betydning for helsen vår, det har det! Det er helse i hvert skritt. I følge det jeg har lest på nettet, så skal man i det man når 10000 skritt redusere risikoen for å utvikle diabetes – du utvikler en bedre insulinfølsomhet. For de av dere som har diabetes 1, el 2, så er jo nettopp det å få en bedre insulinfølsomhet viktig, og det kan igjen bety at du vil gå ned i vekt. Du forbrenner kalorier, styrker ryggmuskulaturen, får smalere midje, reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Du får lavere kolesterolnivå, økt benmasse, og reduserer risikoen for benskjørhet. Blodtrykket senkes. Å gå gir liten belastning på leddene, det reduserer stress, gir deg bedre søvn, bedre humør og forbedrer grunnholdningen din. Du kan gå hvor som helst og det krever ikke noe utstyr. Dessuten er det helt gratis!
Vi vet jo også at hverdagsaktiviteten er uhyre viktig, og vi kjenner alle til myndighetenes oppfordring om å være aktiv 30 minutter til dagen. 30 minutter aktivitet om dagen kan forlenge livet med flere år og har en rekke positive innvirkninger på ditt hjerte og karsystem. Tenk på det dere! 30 minutter til dagen kan vi alle klare om vi er funksjonsfriske, og disse 30 korte minuttene kan forlenge livet med FLERE år! Opp av sofaen – ut å gå!

All aktivitet utover det kroppen din er vant med vil ha positiv innvirkning på din kondisjon. Er du inaktiv og utrent vil 10.000 skritt om dagen bety mye for din kondisjon- til å begynne med. Etter hvert som kroppen blir vant til denne mengden aktivitet, og da må man gjerne øke belastningen, og kanskje gå disse 10000 skrittene i mer sammenhengende turer.  Når det gjelder kalorier, så sies det at man kan forbrenne mellom 4-600 kalorier ve då gå 10000 skritt. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tenk for en helsegevinst du vil få! All aktivitet er bra aktivitet! Som jeg skrev litt lengre oppe i bloggen, så skal det faktisk ikke så mye til for å nå 10000 skritt. Man må vel egentlig bare tenke litt hvordan dagen vår er. Det å gå trapper, eller parkere bilen litt lengre unna der man skal, husarbeid er fint, lek med barna, noen flotte moves når man småtuster rundt i huset – mulighetene er mange i tillegg til en gåtur, og kanskje en treningsøkt. Ideelt sett bør du gå minst 10 000 skritt hver dag (oppfordrer Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Verdens Helseorganisasjon (WHO)) og i tillegg trene intensivt i 45 til 60 minutter to ganger i uken, da får du aller best effekt. Men klarer du å gå 10 000 skritt hver, vil du ha god helseeffekt. Jo raskere du går og mer andpusten og svett du blir, jo høyere helsegevinst får du.

Jeg er fortsatt motivert til å gå 10000 skritt så ofte jeg får det til. Hver dag vet jeg at det ikke blir, og det er helt greit, men dagene jeg klarer det skal bli i flertall. Hiver du deg på? Klarer du 30 minutter aktivitet hver dag, og disse 30 minuttene innebærer å gå, så skal jeg love deg at det blir skritt ut av det 🙂 Det å kjenne på denne følelsen som sier ” dette skal jammen jeg også gjøre ” – den følelsen er ganske så god å kjenne på. Det og plutselig sette seg et mål, og vite at dette er noe man kan klare å gjennomføre. Det å sette seg et mål, og kjenne at man gleder seg til å gå i gang – den følelsen er god altså 🙂 Kjenn på den – jeg lover deg at den er verdt å kjenne på 🙂

Jeg har jo visst det lenge. Dersom jeg ønsker å redusere vekten raskere enn jeg klarer i dag, så må jeg legge om kostholdet. Går man en del år tilbake i tid, så var det mange som mente at uten trening, så gikk man heller ikke ned i vekt. Da var trening nr. 1. Nå viser stadig flere studier at uten ett sunt, og gjennomtenkt kosthold, så vil man ikke klare den store vektnedgangen. Æsj sier jeg 🙁 Selv om jeg vet det så innmari godt, så skulle jeg veldig gjerne ha ønsket at det var motsatt. Treningen har jeg veldig god kontroll på. Jeg trener veldig bra, og jeg har en plan som fungerer. Når det kommer til kosthold, så er jeg dessverre ikke like flink. Jeg vet så innmari godt at jeg må ta en del grep om vektmålene mine skal oppnås. Jeg er blitt flinkere på kostholdsdelen. Jeg spiser både bedre, og sunnere, men det er absolutt ikke bra nok i forhold til hva jeg ønsker av vektnedgang. Så hva skal jeg gjøre da for å få ett like godt grep på kostholdet som på treningen…..Diett er ikke et alternativ en gang, og det er heller ikke verken Grethe Rhode kurs, eller andre kurs. Jeg skal verken spise suppe, eller shake. Såpass flink som jeg har vært med å ta grep om treningen, så må det vel være noe jeg kan gjøre for å klare de små grepene rundt kostholdet også? Jeg vet iallefall at jeg må gjøre det på min måte uansett hva andre sier. Jeg tror også her på de små grepene : spise mindre porsjoner, redusere på enkelte matvarer, kanskje spise litt mer regelmessig, drikke mer vann – joda, det er nok ting jeg kan gjøre.

En studie gjennomført ved et universitet i New York slår fast det jeg visste, men ikke håpet var sant : Hovedfokuset for å gå ned i vekt må være på kostholdet. Der er jeg ikke nødvendigvis helt enig egentlig. Hovedfokuset bør være det mentale før man tar grep om resten. Forskerne er ikke i tvil om viktigheten av trening, men trening alene vil ikke gi den store vektnedgangen. Ett sunt, og godt kosthold, spørsmålet er om jeg snart er klar for å ta noen grep? Jeg har absolutt gått ned i vekt siden jeg begynte min reise. Til sammen begynner jeg nok å nærme meg 50 kg visst man ser hva jeg veide på det aller tyngste. Dette har tatt år, så helt nøyaktig hva jeg har tatt av meg de to siste årene, det vet jeg faktisk ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har vært på vekta på snart 2 år. Jeg måler, så der har jeg kontroll, og der ser jeg at målene mine går den riktige veien, men vekten, og jeg er ennå ikke særlig gode venner. Jeg vet jeg bør på vekta snart, og jeg er jo bittelitt nyskjerrig på hva den viser, men samtidig, så er jeg nok også redd for at jeg skal få et skikkelig slag i ansiktet. Alt inni meg sier at vekten må ha gått ned en god del, men så er det denne styggen på ryggen som er fort til å fortelle meg at jeg bare vil bli skuffet. Fornuften har ikke helt seiret på denne fronten ennå.

Det er mye jeg må bli flinkere til når det kommer til kostholdet. Jeg startet så friskt med å spise mere sunne knekkebrød, men jeg det skled jo ut etter hvert. Som med treningen, så må jeg få kostholdet inn i rammer. Jeg må legge en plan som jeg føler er noe jeg kan klare å følge, og så må jeg vise hvem som bestemmer, og dermed gjennomføre den. Dette har jeg klart i forhold til treningen, og det mentale, men så var det kosten da… De små grepene i starten. Kutte ut noe, og erstatte med noe annet, men viktigst av alt, så må jeg lære meg å spise regelmessig. Jeg må spise mindre porsjoner, og jeg må være flinkere til disse mellommåltidene. Vann bør også stå på MÅ listen min. Jeg er forferdelig dårlig på å drikke vann. Jeg må bli flinkere til å tenke at jeg skal spise før tarmene skriker, og stoppe før jeg er så mett at jeg ikke kan bevege meg. Det positive oppi dette er at jeg ser mange av feilene mine, så jeg kan gå direkte inn, og ta en del tak. Noen ” feil ” ønsker jeg ikke å gjøre så mye med som for eksempel å kutte ned på Pepsi Max’en min – den skal ingen ta fra meg 🙂

Jeg kaver ikke etter den slanke kroppen, men det er jo ingen tvil om at jeg ønsker å gå ned en del mer. Jeg har fortsatt en stor jobb foran meg, og uten å snakke for mye om tall, så er 30 kg et tall som jeg tenker mye. Hvor lang tid jeg skal bruke, det tenker jeg ikke noe på. Blir det 20, eller 40, så betyr ikke det heller noe. Det som betyr noe er hva jeg føler er greit. Når er det jeg er fornøyd? Den nye studien forteller heldigvis også hvor viktig trening er som et verktøy når man ønsker å gå ned i vekt. Trening er viktig – uansett om man skal ned i vekt eller ikke. Trening har rett og slett så mange helsefordeler at det er skummelt å la vare. Hør bare: trening kan forebygge diabetes, kontrollere blodtrykket, redusere stress, øke humøret, bedre immunforsvaret og hjelpe mot depresjon. Det er tonnevis av bevis for at trening er viktig, og forskningsarbeidet som nå har blitt gjort endrer heldigvis  ikke på dette. Jeg er fortsatt så utrolig glad for at jeg tok tak i den fysiske aktiviteten, og det mentale før kostholdet. For meg ble det den riktige plassen å starte. Da er grunnlaget mitt for å lykkes med ett bedre kosthold så mye bedre. 

Oppskriften på å klare å gå ned i vekt, den sitter vi selv på. Vi må selv bestemme oss hvilken vei vi ønsker å gå, og hvor vi ønsker å starte. Det som er det riktige for meg er ikke nødvendigvis det riktige for deg, og jeg tror det er så utrolig viktig å lukke ørene for det meste av alt man blir proppet full av når det kommer til råd, og tips. Vi vet alle så mye om både kosthold, og trening at vi fint kan lage vår egen plan, og få til vektnedgangen på vår måte. Skal man høre på alle råd, og tips som vi får overalt, så vil man bli så forvirret, og føle så på nederlagene at det ikke vil nytte. Det er kun du som vet hva som vil fungere for deg, og din plan, det er den som vil fungere 🙂

Den siste tiden har jeg fått en rekke henvendelser fra lesere av bloggen med spørsmål om lymfeødem/lipødem. Etter at jeg satt fokus på dette for kort tid tilbake, så er det mange av dere som undrer på om det er dette dere også kan ha. Dere kjenner dere igjen i det jeg skriver, dere kjenner dere igjen i beskrivelsen av hvordan det er å leve med lipødem/lymfeødem. Hvem kan gi dere et svar når fastlegen ikke kan? Det er det som er så utrolig synd. Om man spør fastlegen om lipødem, så vil dere høyst sannsynlig oppleve at legen sitter der som et spørsmålstegn, og det er nettopp det flere av dere har opplevd. Fastlegen kjenner ikke til lipødem, og da lurer jeg på hvordan det er mulig og ikke vite noe om en diagnose som ble kjent allerede på 40 tallet? Går man til andre land, så vet man masse om sykdommen, men her i Norge aner leger stort sett ingenting. Kanskje er det som en leser skrev at så lenge det kun er en sykdom som rammer kvinner, og hovedvekten av leger fortsatt er menn, så er det ikke spennende nok? Nå er det riktignok et lite fåtall av menn som blir rammet av lipødem, men det er ytterst få.

For dere som kjenner dere igjen i hverdagen til en med lipødem, og lymfeødem, så vet dere ikke hvor dere skal henvende dere når fastlegen ikke en gang aner at en slik sykdom finnes. I Norge er det ingen spesialister på lipødem, men det finnes et fåtall leger som kan stille diagnosen. Den legen som flesteparten blir henvist til er Dr. Slagsvold som jobber ved avdeling for sirkulasjon ved Aker Universitetssykehus. Det er lang ventetid, men ønsker man å få svar, og få stilt en diagnose, så er det til han man bør henvises. Fysioteraputer som driver med lymfedrenasje kan ikke gi deg diagnosen. Skulle du kjenne deg igjen i hverdagen min, og alle andre kvinner som har lipødem/lymfeødem, så ikke gi deg før du har fått et svar. Om legen ikke ser ut til å bry seg, så be han henvise deg til Aker Universitetssykehus. Ikke gi deg selv om fastlegen din ikke vet. Der er hjelp å få i hverdagen om det er en, eller begge av disse sykdommene du faktisk har. Lipødem spesielt er en sykdom jeg tror mange har, men som få vet om. Jeg tror mange kvinner lider av dette. Det er utfordrende å gå rundt med hovne bein. Bein som verker, som er ømme, som lett får blåmerker, og som er større enn ” normalt.” Det er utfordrende når beina sprenger, og ser ut som tømmerstokker. Vevet er hardt, og huden trenger masse pleie. Bein som ikke tåler den minste, mikroskopiske åpningen i huden før infeksjoner slår ut i all sin blomst. Bein som har gjort at jeg har følt meg annerledes, og som har gjort at jeg aldri viser de. Jeg har skammet meg masse, vært frustrert, fortvilet, sint, og lei meg. Ofte alt på en gang. Hvorfor i all verden er det jeg som har fått den store æren av å få to slike tjukke, stygge tømmerstokker av noen bein. Jeg går med langbukser om sommeren, jeg går aldri med kjole, eller skjørt om ikke begge deler er fotside, og jeg bader aldri på steder hvor det er mange mennesker.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er utfordrende å føle at man en del steder aldri mister vekt, at det noen steder bare sitter bom fast. Jeg fikk poser ved knærne, stygge, og bare til trøbbel. Jeg følte de største problemene mine satt fra hoften, og ned, og der var det ingen samarbeidsvilje heller i forhold til overkroppen. Når jeg var liten, og i min barne, og ungdomstid, så var det vel ingen som visste hva dette var en gang. Ikke at jeg er så gammel, men når man ser hvor lite leger vet om lymfeødem i dag, så kan man jo tenke seg hvor lite de visste for de årene tilbake da jeg var barn. Til og med i dag, så er det altså svært få fagpersoner som har stor kunnskap om lymfeødem. Antagelig er det ikke nok prestisje i å kunne mye om lymfesystemet enda lymfesystemet har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Beina mine i barndommen var ikke absolutt ikke som i dag, men de var store, og de var større enn de fleste andres, men de plaget meg ikke. Jeg deltok i det alle andre deltok i, og selv om jeg vel ikke var den raskeste på 60 meteren, så var vel ikke det beinas skyld. Jeg spilte håndball, jeg spilte vollyball, og jeg var ei aktiv speiderjente. Jeg fikk mye blåmerker uten at jeg tenkte så mye over det. Det var vanskelig å få bukser som passet i leggene, så jeg husker mamma hadde en stor jobb med å få tak i bukser til meg. For det var i leggene det satt. Selv om lårene også var store, så var unormalheten i leggene mine.

Etter hvert som jeg ble voksen, så hadde beina egentlig bare blitt større. Jeg tror mye skjedde under graviditeten. Jeg tror det var da lipødemet som hadde ligget latent slo ut for fullt.  Jeg hadde også disse blåmerker som jeg fikk bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. Det skulle gjøre susen. Særlig om det gjorde! Visst det ikke var vann, så var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og konklusjonen jeg slo meg til ro med. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville nok bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også. Du verden så mange ganger jeg prøvde å gå ned i vekt. Dette har jeg blogget om tidligere, men det virket som om uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det noe som aldri ville bort. Lite visste jeg da at jeg hadde lipødem. Hadde jeg visst det som jeg vet i dag, så hadde så mange brikker falt på plass. Lipødem er en sykdom svært få vet noe om, og hadde det ikke vært for en svensk lymfeteraput som jeg var i behandling hos for ett par år siden, så hadde jeg ennå ikke visst at jeg har lipødem. Lipødem er ingen anerkjent diagnose i Norge. Dette er sykdommen med unormal ansamling av fett i underkroppen. Det er fettet man ikke kan slanke bort, men symptomene kan klart bli bedre om man er i god form. Fettcellene blir etter hvert flere og presser på andre strukturer i vevet. Derfor blir det vondt. Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er nok hovedgrunnen til tømmerstokkene mine et medfødt lymfeødem, et ødem som slo ut i full blomst etter kreftoperasjonen i 2002. Etter fjerning av lymfeknuter, så kan mange oppleve at de utvikler lymfeødem. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter  operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til svære tømmerstokker! At lipødem, og lymfeødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med…alt er ikke bare lipødem, og lymfeødem.  Jeg kan bli bedre i lymfeødemet, ødemene/hevelsene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet som leger ikke anser som viktig nok, det er uhyre viktig. Lymfesysyemet jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon.

Noe som har plaget meg mye er at jeg ikke kan jobbe 100%. Det har vært skamfullt, og jeg ble tidligere utrolig lei meg når jeg stadig hørte folk som hadde sin mening om dette. Jeg som var så aktiv, jeg som trente som jeg gjorde, hvorfor kunne ikke jeg jobbe 100% ? Jeg som alltid så frisk, og opplagt ut, jeg kunne da jobbe? Innimellom linjene, så er det sikkert mange som tror at jeg ikke vil jobbe. Det har vært mange onde tunger som alltid har en mening om både meg, og andre som ikke kan jobbe like mye som de mener at man kan. Det var, og det er fortsatt mange som ikke kan forstå at jeg ikke kan jobbe som jeg gjorde. Jeg trener, og jeg trener ganske mye, og for meg er trening er en viktig del av livet mitt. Trening gjør at jeg kan fungere bedre, og dermed ha en ha en god livskvalitet. For meg er det helsen, og livskvaliteten som er viktig. Samtidig så er jeg nå kommet til et punkt hvor jeg ikke bryr meg like mye om hva andre måtte mene. Om noen mener jeg kan jobbe fullt, så får de bare mene det. Om noen har behov for å mene hva jeg kan, og ikke kan, så får de bare styre i vei. Sannheten er det jeg som sitter på, og det er jeg som vet hva hvordan mine dager er, og hvordan min kropp fungerer. Det er jeg som kjenner mine begrensinger. De som vil kan få bytte kropp når som helst, så kanskje de lukker munnen med gaffateip når de kjenner hvordan  mine dager faktisk kan være.  Jeg skal ikke stå til ansvar for folk som mener, og tror noe om det meste, for sannheten, den er det jeg, og kun jeg som sitter på. Det er så godt å ha kommet dit at jeg rett og slett driter i onde tunger, og all verdens bedrevitere 🙂 Jeg synes bare synd på de som må mene som mye om alle andre. En ting er hva man ser på utsiden av et menneske, men ingen kan se innsiden.

Noen av dere som følger bloggen har også lurt på hvordan lymfebehandling foregår/går ut på. Lymfedrenasje aktiverer lymfesystemet og er en massasje av lymfegangene. Lymfedrenasje er en behandling som går grundig til verks, og setter blant annet i gang flere renselsesprosesser i kroppen. Behandlingen går ut på at terapeuten bruker lette pulserende trykk med hendene for å stimulere lymfesystemet. Den milde massasjeformen fører lymfevæsken fra vevet til lymfeknutene, som renser lymfevæsken før den går ut i de store lymfeårene og videre tilbake til blodet. Massasjen starter ved halsen, så masseres magen før beina får grundig massasje. Behandlingen varer for min del i 60 minutter. For min del, så merker jeg veldig godt hvor mye mykere huden er blitt etter jeg startet med lymfedrenasje, og jeg kjenner hvor godt beina har av behandlingen. Som en del av behandlingen, så bruker man kompresjonsstrømper daglig. Jeg bruker strømper som går til knærne fordi jeg ikke har ødem høyere opp, men en del bruker også lårstrømper, eller strømpebukser. Jeg har også en maskin hjemme som heter pulsator som jeg legger beina mine inni, og maskinen masserer meg som om jeg var på behandling hos fysioteraputen.  Vi er heldige  Norge som kan få slike fantastiske hjelpemidler! Jeg har også CircAid som jeg bruker istedenfor bandasjer, så egentlig er det en hel vitenskap dette, og jeg blir stadig flinkere, og flinkere til å bruke alt jeg har som kan hjelpe beina mine i hverdagen. Jeg drømmer jo helt klart om den dagen da de kan operere også mine bein. De som har lymfeødem i arm etter brystkreft er en pasientgruppe som nå opplever at ting skjer også her i Norge…en dag er det kanskje også min tur. Man kan når man har lipødem foreta medisinsk fettsuging, men for meg, så er ikke det et steg jeg ønsker å ta pr. i dag. Om beina mine kan bli mindre, så må jeg likevel bruke kompresjon 24 timer i døgnet samt at man ikke vet hvordan beina vil bli på sikt. Kanskje fylles de opp igjen. Det er heller ingen dekning på en slik behandling, så det blir store kostnader man må betale selv. Når jeg ikke vet noe om hvor godt resultatet blir, så er det en behandling jeg ikke ønsker… men jeg gir ikke opp håpet!

Jeg har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der, og jeg vet at lipødemet gjør at en del fett ikke vil forsvinne fra kroppen min. Alt det andre er jeg i ferd med å gjøre noe med. Mellom 40-50 kg har jeg gått ned, så det er ingen tvil om at mye av min overvekt er overvekt som ikke skyldes verken lipødem, eller lymfeødem, men begge deler er en del av helheten, og begge er med på å gjøre vektnedgangen ekstra vanskelig. Jeg hadde også lyst til å belyse dette i dagens blogginnlegg fordi det garantert er mange der ute som sliter med mye av det samme uten å vite det. Jeg har lyst til å ta med kjennetegnene på lipødem :

• Tunge og vonde bein
• Overkroppen og underkroppen har veldig forskjellig størrelse.
• Tynn midje, men brede hofter og lår.
• Du kan gå ned i vekt på overkroppen, men ikke på beina.
• Noen i familien har eller hadde samme symptomer.

Kjenner du deg igjen i min lymfehverdag med lipødem? Ikke gi deg selv om fastlegen ikke skjønner hva du prater om! Be om henvisning! Lurer du på noe, så ta gjerne kontakt. Lag deg en god lørdag <3