En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Her om dagen, så leste jeg en artikkel som fikk meg til å tenke veldig. Jeg måtte smile når jeg leste den, for den ga meg virkelig sannheten om hvordan man ofte tenker, og hvordan man handler som man tenker. Den sa på en utrolig bra måte at alle valg vi gjør har konsekvenser, og hvor viktig det er å velge riktig, og ta de rette valgene. Vi er fæle til å klage. Vi klager på alt! Noen ganger skulle man tro at det eneste som betydde noe her i livet var hvordan været er. Denne sommeren har nesten alle jeg har møtt på klaget på været. For en forferdelig sommer det har vært! Ingen trekker frem annet enn dette hersens forferdelige været som omtrent har ødelagt hele sommeren. Ærligtalt! Styres livene våre av hvordan været er? Er det været som avgjør hvordan livet, og dagene våre skal være? Om det regner, hva så? Om du ikke kan gå på stranden som planlagt, har man da ingen andre ting å gjøre? Skal hele sommeren gli forbi mens du klager på det dårlige været? Jeg må innrømme at jeg blir veldig oppgitt av all klagingen jeg hører overalt. Ei veldig god venninne av meg sa det så utrolig fint ” Jeg har egentlig ikke registrert hvordan sommerværet har vært, for vi nyter sommerdagene uansett vær.” Er det ikke sånn det bør være? Istedenfor å se dagene, og sommeren gli forbi fordi solen ikke skinner, så nyt hver eneste dag! Det er mye man kan fylle dagene med selv om man ikke kan sole seg, eller gå på stranda, eller sitte på brygga med tean i tanga. Heldigvis er det sånn jeg også nå klarer å tenke. Jeg bryr meg lite om været fordi jeg hele tiden har fine ting å fylle dagene med. Jeg gidder ikke bruke verken tid, eller energi på å irritere meg verken på Storm, Yr, eller han der oppe 🙂 Været er som det er, og er det ikke litt trist at været skal ta så mye plass i livene våre?

Vi er verdensmestre i å klage. Vi klager på alt, og blir egentlig aldri helt fornøyd. Vi kaver, og jager, og tar ofte valg som gjør at vi klager vår store nød etterpå. Vi har alltid et valg, og det er opp til oss, og velge det som er riktig for oss selv. Vi klager over jobben, tidsklemma, mangel på egentid, mangel på aktivitet – vi rekker aldri alt vi skal…men er det alt vi MÅ rekke? Er det alt vi MÅ gjøre? Alt vi må rekke, og alt vi må gjøre, er dette ting vi gjør for oss selv, eller er det ting vi føler vi må gjøre for alle andre? Setter vi andre først i rekken, og så oss selv til sist? Man har også her et valg. Selv om vi setter oss selv lengre frem, og tar gode valg for oss selv, så betyr ikke det at vi er egoister, og det betyr ikke at vi setter alle andre sist. Vi kan være den vi skal for andre selv om vi prioriterer oss selv. Det er først når man kan ta vare på seg selv at man kan være en god person for de rundt oss. Istedenfor å klage over at man ikke rekker det man skal, og ikke har tid til det man skal, så er det kanskje på tide å se på valgene man gjør. Kanskje er det tid for en omprioritering? For at vi skal kunne fungere som vi ønsker, og ha gode dager, så må vi kanskje ta andre valg, valg som er gode for oss selv, ikke alle andre. Jeg kan også klage, jeg kan klage masse, og til tider over bagateller. Heldigvis har jeg en bedre halvdel som er flink til å si de rette tingene om det skulle bli for ille, og jeg har blitt så utrolig mye flinkere til å ta gode valg nå enn før. Det er moro å kjenne på følelsen, den gode følelsen som jeg kjenner når jeg tar valg jeg aldri tidligere hadde tatt. Jeg var ett håpløst tilfelle på mange områder, så det er håp for alle 🙂

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det er vi selv som velger hvor mye tid vi setter av til trening, og aktivitet. Det er vi selv som velger maten vi spiser, og hva vi dytter i oss. Det er vi selv som velger om vi vil være en grinebiter som klager over det meste, eller om vi vil se verden fra en helt annen side. Det er  vi selv som velger hvordan vårt liv skal være, og det er vi selv som må velge å ta ansvar. Det nytter ikke å skylde på alle andre, eller la den ene unnskyldningen etter den andre får styre valgene dine. Vi har en tendens til å skylde på nettopp alle andre. Hadde alle andre forandret seg, så hadde alt blitt så mye lettere. Livet består av valg hver eneste dag, og det er ikke lett å ta valg nettopp fordi man ofte er redd for å velge feil. Ingen sitter på fasiten, ingen kan se utfallet av valgene man gjør, så det er klart at mange valg er vanskelige, og litt skumle. Noen valg er derimot enklere enn andre, og det og sette seg selv lengre frem, og gjøre gode ting for seg selv, det valget vet man vil være ett godt valg. Slutt med all klagingen over været, og bruk energien på ting som er gode.

Jeg legger ved 10 bud for de av dere som ønsker ett miserabelt liv. Jeg synes disse budene var virkelig gode 🙂

1. Beveg deg minst mulig. Ta bilen overalt. 500 meter til butikken? Ta bilen! 30 meter til postkassa? Ta bilen! Selv om du bruker kortere tid på å gå eller sykle dit du skal, og det tar laaaang tid å finne parkeringsplass ? ta bilen!

2. Beveg deg minst mulig 2. Vi lever i en fantastisk tid. Bruk rulletrappa. Ta heisen. Bruk fjernkontroller til alt. Lei inn flyttefolk, vaskehjelp, gartner, bærehjelp. Bestill mat hjem. Helst ikke gå ut av huset.

3. Spis junk. Kjøp det som er inni masse plastikk. Spis det du må være kjemiker for å forstå ingredienslista på. Drikk masse brus. Spis bare det som har holdbarhetsdato flere år fram i tid.

4. Rus deg. Dytt nedpå med alkohol. Drikk i alle fall hver helg. Det er helt normalt, og alle andre gjør det. Vær oppe seint på natta, og bli så full som mulig. Benytt enhver anledning til en drink.

5. Ha en jobb der det er helt uoverkommelig å komme ajour. Dyng på med meningsløse oppgaver. Sjekk mail konstant. Vær alltid oppdatert på Facebook, twitter, vg. Tenk på alt du ikke får gjort.

6. Sov mindre. Se minst 4-5 timer tv hver dag. Se tv langt utover kvelden. Gå seint og legg deg, aller helst ha en tv på soverommet så du kan ha den på døgnet rundt og bare duppe litt innimellom.

7. Vær en skikkelig grinebiter. Klag på staten, sjefen, stresset, systemet. Tapp kreftene ut av folk ved å komme inn i et rom med et høylytt sukk, hev på øyenbryn og klag til den første du får øyekontakt med. Klag alltid på nye idéer og si sånt som ?det har vi prøvd før? eller ?det kommer aldri til å funke.?

8. Vær aldri ute i naturen. Det sier seg selv. Hold deg til kjøpesenteret, restaurantene, kaféene. Få alt servert, og gi aldri tips (du er jo en grinebiter). Ha shopping som hobby, men helst bare over internett.

9. Ta aldri ansvar. Det er ikke din skyld at du har det fælt. Det er alle andre sin feil. Hvis bare alle andre hadde forandret seg, så hadde det vært andre (hvete-) boller.

10. Røyk inni bilen i rushtida. Selvsagt mens du bekymrer deg for framtida. For hva vil den bringe?

Kilde : Helseadferd.no

Jippi!! I dag er endelig dagen her!! Endelig er det tilbake til gruppetimene på Spring! Endelig er ferien over, og jeg kan komme inn i de skikkelig gode treningsrutinene igjen. Sommeren har vært så som så, men jeg er stort sett ganske fornøyd med trening, og aktivitet. Det skal nok bli veldig hardt å komme tilbake på treningstimene igjen. Jeg vil nok kjenne at nivået har vært lavere i sommer enn ellers, men jeg tror det vil gå seg til veldig kjapt. Jeg trenger ennå disse rutinene som treningsgruppen for overvektige gir, for meg er det ennå viktige holdepunkter på reisen jeg er ute på. Gjengen jeg trener sammen med er en flott gjeng, og jeg håper virkelig at der kommer en del nye ansikter når vi starter opp i kveld kl.19.00. Er det mulig å glede seg til trening??? JAAA, det er mulig – jeg gleder meg!!

” Jeg er dønn sliten”, “det har vært en lang dag på jobben”, ” jeg må vaske huset, lage mat ” , ” ungene må kjøres, og hentes “, ” jeg gikk jo tur i går “…… Unnskyldningene er mange, du kjenner deg kanskje igjen?Jeg har selv vært der, og jeg har vært der så mange ganger at telle, det er umulig. Selv om jeg har jobbet knallhardt, og fortsatt jobber knallhardt med det mentale, så kan jeg selvsagt ennå kjenne unnskyldningene ligge å luske bak i hodet mitt, og jobbe intenst med å prøve og ta over. Likevel blir det på en litt annen måte nå enn før. Det er sjeldent, veldig sjeldent at jeg lar de vinne. Jeg har nok ofte tidligere syntes litt synd på meg selv, “stakkars meg liksom , jeg sliter med overvekt”. Men det er ikke synd på meg. Andre skal ikke ha sympati for meg, jeg er ikke annerledes enn noen andre. Jeg har bare endel ekstra kilo for mye.
Vi sliter alle med noe, det er en del av livet. Oppturene og nedturene. Men unnskyldningene er der alltid, og ofte lar vi dem vinne. Vi orker ikke å ta kampen, men kampen mot unnskyldningene, det er en kamp det er verdt å ta, og det er en kamp det er verdt å vinne!

For en stund tilbake tok jeg endelig ansvar, jeg tok meg selv ganske så hardt i nakken og tenkte at nå var det faktisk nok. Nå har jeg jo tatt meg selv hardt i nakken utallige ganger før, men denne gangen, så var nakkegrepet såpass hardt at det ble alvor. Det var på tide å kjenne at jeg kunne lykkes med en endring, og det var på tide å kjenne på følelsen av å mestre mer enn en mnd, eller to. Det var på tide å ta tak i alle de utrolig frustrerende tankene som styrte livet mitt. De som alltid sa hvor mislykket jeg var, og som alltid snakket meg ned. Det var ikke synd på meg. For jeg hadde faktisk muligheten til å gjøre en endring. Sånn kom treningsgruppen for overvektige til. Treningsgruppen jeg hadde drømt om å få opp på beina så lenge. Gruppen som ville bety så mye for så mange, og som ville gjøre en forskjell. Treningsgruppen ble startet. Først i gymsalen på skolen her jeg bor, deretter er gruppen blitt en del av treningstilbudet på Spring her i Kristiansand. Treningsgruppen som eksklusivt var, og fortsatt er kun for overvektige. Det hadde for meg lenge vært et problem, det å gå inn på et treningssenter, en størrelse for stor. Det å se veltrente mennesker løfte 50 kilo som om det var bomull, løpe 5 km på mølla uten nesten å svette. Så hadde du meg, svetten rant bare av å gå inn på treningssenteret. Jeg følte skam, stor skam.

Endelig klarte jeg å ta tak i problemet. Jeg startet en egen gruppe for oss som sliter med noen, eller mange ekstra kilo. Egne timer hvor vi sammen kan svette, bli sterkere , og bli en sunnere utgave av oss selv. En gruppe som har fått ett helt unikt tilbud. Ukentlig får vi veiledning, utfordringer,  og en mulighet til å gjøre en forandring. Høres det ikke flott ut?
Men  så kommer vår verste fiende, unnskyldningene. Jeg har fått så mange henvendelser fra folk som er interesserte, så mange som takker meg for hva jeg har fått til og “at dette ville være perfekt for dem”. Men hvor er alle disse ? Tar de skrittet over dørstokken? Noen få gjør, men for de fleste, så er det unnskyldningene som vinner.
Hva er det som skal til for å få overvektige opp av sofaen? Hva skal til for at vi skal slutte å syntes synd på oss selv? Forventer vi faktisk at andre skal løse våre problemer? Når en unik mulighet nærmest blir lagt opp i hendene våre, hvordan er det mulig og ikke gripe den? Hadde jeg sett ett slikt tilbud da jeg gikk rundt, og hele tiden prøvde å få til en endring, jeg hadde 100% sikkert grepet muligheten når den var der!

Jeg blir frustrert, sint og oppriktig lei meg. Hvorfor tar vi ikke tak i oss selv? Hvorfor blir ikke planene våre, ønskene våre, og drømmene våre realisert, men overskygget av en unnskyldning etter den andre?
Det er selvsagt ikke bare oss overvektige som er eksperter på unnskyldninger, men det er oss jeg primært henvender meg til. Du som ønsker et lettere liv, du som vil ta tak i dine utfordringer, du som ønsker en sunnere versjon av deg selv.
Ingenting er umulig, det har jeg selv oppdaget etter å ha mistet over 40 kilo. Jeg er absolutt  ikke i mål enda, og hver dag er en ny kamp. Men det er en kamp jeg skal vinne, og det er en kamp jeg vil vinne. Jeg blir så oppgitt over mentaliteten i dagens samfunn, et samfunn som griper etter den ene lette løsningen etter den andre. Slankekurer som gjør at du mister 20 kilo på relativt kort tid, for enda fortere å gå opp igjen det samme, om ikke mer. Dietter som ikke er holdbare over tid. Dette handler ikke bare om vektreduksjon. Det handler om en livsstilsendring, en endring som skal gjøre det mulig for deg, og meg, og opprettholde hver eneste dag, i resten av vårt liv.

Slankeoperasjoner er også et alternativ mange overvektige velger å utføre. Og ja, selvsagt er det visse krav for å få innvilget en slik operasjon, men jeg vet personlig at mange som har fått en slik operasjon utført også kunne klart en livsstilsendring selv. Selvsagt skal man, om man er “sykelig overvektig”, få innvilget en slik operasjon, men dette gjelder mindretallet av operasjonene som utføres i dag. Står livet i fare, så skal man selvsagt få nødvendig hjelp. Men det å tukle med friske organer, organer som vi har fått utdelt av en grunn, det bør ikke være den første løsningen helsevesenet griper etter. En slankeoperasjon er et inngrep som fjernet deler av et helt funksjonabelt organ i kroppen, en operasjon som ofte fører til store plager i ettertid. For hva har egentlig endret seg når man våkner opp? Jo, de aller fleste går ned i vekt, men til hvilken pris ? Psykisk er det mange som får depresjoner i ettertid, fysisk sliter mange med vitaminmangel, kvalme, håravfall og ekstrem slapphet. Gallestein, misbruk av rusmidler, frysninger, blødninger, problemer med avføringen, magesmerter…listen kunne ha vært enda lengre. En slankeoperasjon er ikke en “quick fix”. Kiloene kan etter en stund gå på igjen, som kiloer kan gå på oss andre. Hvilken pris er vi i vårt samfunn blitt villige til å betale for å bli slank? For det er jo det som er målet med slankeoperasjon, å bli slank ? Burde ikke vi heller ha et mål om å få en sunnere kropp, en kropp som fungerer, og en mye bedre helse ?

Trening alene vil ikke alltid være nok. Ett sunt kosthold er selvsagt også viktig. Men det ene funker ofte ikke uten det andre. Trening gjør at de typiske overvektsplagene også med tiden vil forsvinne. Jeg vet mange overvektige for eksempel sliter med vond rygg, og vonde ledd på grunn av overbelastning, og trening vil gjøre oss sterkere, mer smidige –  noe som igjen reduserer disse smertene. Kombinert med en vektnedang over tid vil plagene kunne forsvinne, steg for steg. Det å føle seg trøtt, ha lite energi til å utføre de mest hverdagsligste ting, trening gir deg faktisk mer energi. Du vil bli overrasket…..Høyt blodtrykk, for høyt kolestrol, diabetes 2…alt dette, og mere til er det mulig å gjøre noe med.
Vi må slutte å gjøre oss til ofre av samfunnet. Samfunnets grep for å redusere overvekt feiler mer og mer, dag for dag. Men vi trenger ikke å gjøre den samme feilen. Det er DU, og kun du som kan gjøre noe med situasjonen du er i. Ingen andre kan gjøre noe, det er du som må velge, og du som må si at nok er nok. Det er ikke andres skyld at vi er overvektige. Overvekten har en årsak, men vi kan ikke legge skylden på andre enn oss selv. Vi må selv vinne vår egen kamp. Endringer er ikke lett, og spesielt ikke endringer som går på livsstilen vår. Ingen skal si at det er lett, det er en beinhard kamp hver dag, men samtidig, så trenger faktisk ikke kampen bli så hard som du tror visst du velger å ta et skritt av gangen, og ta tiden til hjelp. Kan jeg klare det, så kan alle. Man må bare begynne et sted. Rom ble ikke bygget på en dag, vår kamp vil også ta tid. Vi må slutte å se på oss selv som annerledes, vi er som alle andre, vi er bare “en størrelse, eller flere for stor”.

For dere som bor i Kristiansand, og omegn : Vi sees kanskje på Spring Rona i kveld kl.19.00? Eller på Spring Vågsbygd onsdag kl.19.00?

Så har jeg gått på en ” smell ” igjen. Verdens beste smell sånn sett, og jeg innrømmer det glatt : her er jeg svak! Ett av mine svakeste punkter er definitivt klær. Det er litt av en jobb og bare gå forbi klær som roper så høyt på deg. Klær som tar all oppmerksomheten din fordi det er så lekkert! Du ser deg selv i plaggene, og istedenfor å ta en hard, og intens kamp, så lar du deg friste, du taper kampen uten kamp.  Noen kamper er liksom ikke verd å ta 🙂 Shopping går litt i perioder, trodde jeg i alle fall, men jeg føler shoppinggenet mitt er på aller høyeste nivå for tiden. Vet ikke hvorfor, og har egentlig ikke brukt så mye tid, og energi på å finne det ut heller – som sagt : noen kamper er ikke verd å ta så lenge man har kontroll 🙂

Denne uken var vi på en liten roadtrip litt vestover i fylket. Jeg digger Vanse, og tar gjerne ett årlig besøk her. Vanse som er mini USA er jo en opplevelse i seg selv, og når man er på Brooklyn Square, så føler man jo at man er i USA for ett lite øyeblikk. Trunken er en flott butikk som ligger i Vanse. Ikke at det var der jeg gikk på den store smellen, men Trunken har alt en norsk amerikaner trenger for å føle at de er ” over there ” selv om de er i Vanse. I tillegg har Trunken masse flott interiør, og interiør er jo en annen stor interesse jeg har. Det perfekte speilet som jeg er på jakt etter til ei lita gang vi har, det fant jeg sånn sett her, men….i feil størrelse. Noe så fortvilende, og irriterende! Så det ble noen gode lys med ulike, nydelige dufter, en lang liste over butikker med stormote i USA til roadtrip’en vår neste år, og real american popcorn 🙂

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Når man først er vestover, og skal hjem igjen mot Kristiansand, så kan jeg ikke kjøre forbi Lyngdal. Jeg liker Lyngdal. Liten, men likevel akkurat passe stor. Jeg savner interiørbutikkene som var her, men samtidig, så ligger favorittbutikken min i Lyngdal, så første stopp også denne gangen ble Nais. Jeg har skrevet om Nais tidligere, og jeg håper mange av dere har tatt dere en tur hit i løpet av sommeren. Visst ikke, så må dere ta turen nå som høstvarene definitivt er på vei inn, og høsten har mye spennende å by på også når det kommer til klær. Selv om vi nå etter hvert skal gå fra de lekre sommerfargene, og over i de mørke fargene, så er det likevel mye lekkert av farger også i høst. Der kommer en del sennepsgult, litt lilla, og burgunder, der kommer litt farger, og det er herlig å se at vi ikke bare trenger å ta på oss sort, og grått. Nais er min favorittbutikk av flere grunner. Butikken er stor, og bugner av klær til alle aldre, og smaker. Butikken har veldig mange forskjellige merker, og det er for de fleste lommebøker. De satser litt friskt på en del, og våger å ta inn klær, og merker som er spenstige. Man kan finne klær som ikke alle har. Det er utrolig fint og kunne gå rundt i en så stor butikk uten å skubbe borti andre kunder som er på leting etter nye klær. Butikken er flott, den ønsker oss velkommen, og har en utrolig god atmosfære. I tillegg er det flotte Barbro som driver Nais, og hun er bare skjønn! Så serviceinnstilt, alltid så blid, og imøtekommende. God til å hjelpe, god til å se hva man kan passe, og alltid tid til en prat. Vil man vandre rundt alene, så får man lov til det, og akkurat det er også en fin ting. Jeg liker ikke klegger av noen selgere som hele tiden er etter deg, og skal finne alt mulig som du bare MÅ ha.

Så til den store smellen. Jeg gikk på en ny, stor jakkesmell. Skapene mine er fulle av jakker, og det til alle årstider. Jeg tør ikke si hvor mange jakker jeg har, men det er mer enn 10, og mindre enn 50 🙂 Jeg har jakker til enhver anledning, og alle er jo så fine at jeg ikke kan kvitte meg med de heller. Her er jakker til hverdag, og fest, til skogsturer, og byturer. Jeg klarte jo å få med meg to jakker hjem fra Sverige tidligere i sommer, og trodde jakkefornuften nå ville sette en stopper for flere jakker, men den fornuften har jeg innsett at jeg mangler.. På Nais hang nemlig den lekreste jakken. Den ropte så høyt på meg at jeg tror alle i Lyngdal nærmest hørte det. Det var det første plagget jeg så da jeg kom inn i butikken – der, litt høyt oppe på veggen, der hang den, den nydeligste ytterjakken fra Boheme! Du ser på bildene hvordan den ser ut. Er den ikke lekker? Den er veldig meg, og i lekre farger! Boheme er veldig god på passform, og de er flinke på det som skiller seg litt ut. Jeg kjenner at jeg gleder meg stort til å begynne å bruke den! Jeg må jo alltid vurdere, og tenke når jeg skal kjøpe noe nytt. Jeg bruker ofte lang tid på å bestemme meg…selv om jeg innerst inne vet hva det blir til 🙂 Akkurat denne jakken koster litt, men dette er kvalitet, og den spesielle jakken som jeg gjerne ønsker meg. Jakken fra Boheme ble med meg hjem, og jeg er svært fornøyd med kjøpet 🙂

Mitt favorittmerke når det kommer til overdeler er utvilsomt Pont Neuf. De er så utrolig flinke på passform, og design, og dere kan glede dere til høstens kolleksjon fra Pont Neuf! Den er virkelig lekker!! Så mye flotte farger, så mange flotte designs! Pont Neuf er ikke bare stormote heller. De selger alle sine klær fra str. 36, og opp til 3 XL som tilsvarer 54/56. Jeg skal vise dere høstens kolleksjon fra Pont Neuf  veldig snart. Foruten Pont Neuf, så er jeg også innmari glad i MAT. Både Pont Neuf, og MAT er merker jeg ikke har hatt så mye erfaringer med før den senere tiden. Pont Neuf har jeg vel kjent i ett godt år mens MAT nå nylig. MAT er faktisk fra Hellas, og det overrasket meg veldig. Jeg hadde ikke sett at Hellas var et land som produserte stormote. MAT er i likhet med Pont Neuf, og Boheme innmari flinke på passformer, og design. De er flinke til å lage det kvinnelig. Høstens kolleksjon fra MAT er også innmari lekker! Jeg har fra før av to plagg fra MAT, og på Nais tidligere denne uken, så kjøpte jeg den lekreste tunikaen! Du ser den på bildet. Sort av farge, men med en lekker, og spesiell design. Jeg liker det som er litt annerledes, og som i tillegg sitter fint. MAT er i likhet med Pont Neuf, klær som ligger sånn middels prismessig når det kommer til stormote. Det er ikke plaggene man fyller opp garderobeskapene med, men det er plagg som passer formen din, det er lekre farger, og design, og det er plagg som ikke alle har. Det er klær for oss kvinner som gjerne vil være kvinner 🙂

Fornøyd og glad forlot jeg Lyngdal, og Nais med jakke fra Boheme, og tunika fra MAT. I tillegg fikk jeg en god prat med Barbro. Jeg kjenner at selv om sommeren fortsatt er her, så er det godt å fylle garderobeskapene med nye klær, selv om det er høstklær. Jeg liker høsten, og ser frem til kveldene med levende lys når mørket faller på. Høstens stormote består av mye lekkert, så ta turen innom butikkene for å se alt det fine som nå henger klart for en høst, og vinter. På en måte er det godt at Nais ligger i Lyngdal, for det blir jo ikke at man tar turen flere ganger i uken, men heldigvis ligger den ikke mer en time unna, så det er bare en fin kjøretur 🙂 Jeg må ta med at også interiørinteressen fikk sitt på vårt lille Lyngdalsbesøk. Bordet jeg har jaktet på, ett nydelig, lite glassbord som har vært utsolgt overalt, det fant jeg i Lyngdal! Helt tilfeldig stakk vi innom Gla’ pris, egentlig bare fordi vi ikke hadde vært her før, og der, helt ute av det blå, der stod glassbordet mitt! Jeg hadde aldri forventet å finne bordet der, så jeg holdt jo på å svime av i ren glede 🙂 En vellykket dag, om ikke for lommeboka, så for meg 🙂

Om du vil følge Nais på Facebook, så kan du gjøre det her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts

Fett som ikke vil forsvinne? Nei, du, jenta mi, fett forsvinner om du bare gidder og gjøre en innsats….For det er jo det man tror, at fettet forsvinner bare man gjør en skikkelig innsats? Det fettet som sitter bom fast, det som alltid bare er der, det sitter bom fast fordi man ikke har vilje nok til å klare å gjøre noe med det…så enkelt, og så greit! Eller er det så enkelt? Er det mangel på vilje som er årsaken til at en del av dette hersens fettet aldri vil forsvinne bort fra kroppen, og ut av syne? Endelig ser det ut som om det settes ett utrolig viktig fokus på en kronisk sykdom som de fleste vet altfor lite om, en sykdom svært få leger vet nok om, og en sykdom som ikke alle vet at de har. Sykdommen har vært en glemt sykdom, en sykdom ingen norske leger tenker på, eller har nok kunnskap om – fett er ikke bare fett! All overvekt har en årsak, det har jeg skrevet om mange ganger før, og en av årsakene heter Lipødem.

Jeg ante ingenting om lipødem da jeg begynte med lymfedrenasje pga av ødemet i beinene mine. En svensk fysioteraput som var på besøk hos min fysioteraput var ikke i tvil da hun så meg, og så beina mine –  Jeg hadde både lipødem, og lymfeødem. Lipødem hadde jeg kort lest litt om, men etter jeg fikk diagnosen, så måtte jeg begynne å lese meg opp på hva dette egentlig var. Jeg tok meg selv i å nikke gjenkjennende, jeg fikk flere aha opplevelser, og jeg fikk mange svar på hvorfor mine bein var som de var, og hvorfor ingenting skjedde med beina selv om jeg hadde mistet så masse vekt. Jeg har så mange ganger vært frustrert, og sint fordi vekta sitter dønn fast i beina! Vel, noen cm har jeg jo gått inn, og jeg er jo fornøyd med at det har skjedd endringer, men normalt, så skulle det ha skjedd så mye mer når man mister mye vekt. Jeg hadde vel slått meg til ro at jeg var blant de unormale, og at jeg pga mitt lymfeødem bare måtte godta at beina er som de er. At jeg har lipødem gir meg svar på hvorfor beina ikke går ned i takt med resten av kroppen. Jeg vet hvorfor de er som tømmerstokker, og jeg vet hvorfor fettet sitter dønn fast.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg tror det er mange kvinner som har lipødem. Lipødem rammer i hovedsak kvinner, hvorfor vet man vel ikke sikkert, men det sees på som en kvinnesykdom. Svært få menn blir rammet. Raskt fortalt, så er lipødem en kronisk sykdom i fettvevet, og lymfekanalene. Sykdommen gir deg ofte en ” pæreform.” Lipødem kalles også ofte for smertefullt fettsyndrom, for sykdommen, den er til tider virkelig smertefullt. Jeg har mye smerter i beina, i tillegg til store hevelser som også kommer av lymfeødemet. Lipødem er fettet man ikke kan slanke bort. Lipødem karakteriseres som overflødig fettvev, spesielt ved hofter, og bein, av og til også armene. Det er bilateralt ( på begge sider av kroppen ), og det er symmetrisk. Man får ofte hevelse i beina, men føttene hover ikke. Der går det ofte ett klar skille…hovne bein, normale føtter.

Når jeg nå vet såpass mye om lipødem som jeg gjør, så ser jeg jo helt klart at jeg har hatt lipødem hele livet. Mine bein har alltid vært hovne, og alltid vært større enn ” normalt .”  Beina var til tider vonde, og jeg fikk lett blåmerker. Jeg ser jo nå også alle de andre symptomene som tilsier at jeg har hatt det gjennom hele livet. Ingen visste om lipødem da jeg var barn, og ungdom, og jeg ser at hadde man visst om dette de årene tilbake, så kunne mye ha vært gjort, men jeg er i dag for hardt rammet til at beina noen gang vil bli ” normale ” igjen. Jeg tenker man skal være litt obs om man føler at ting ikke er som det skal være, og selv om ikke alle får alle symptomer, så er der en del som man kan være litt oppmerksom på. En ting veldig mange opplever er nettopp det jeg skrev lengre oppe i innlegget, nemlig at overkroppen ofte er slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger. Jeg tenker ellers at dette er viktige ting å være obs på :

Disse er symptomene som har blitt rapportert mest i vitenskapelige undersøkelser. Ikke alle pasienter har alle symptomene.

• Symmetrisk presentasjon, i begge bena
• Overfølsom for berøring, smerte i vevet i bena ved hvile, gange og når man blir berørt
• Fettansamlinger over, under og på innsiden av kneleddet, og på den ytre delen av låret
• Tap av elastisitet i huden 
• Ikke stående grop i ødemet ved berøring i tidlig fase, kan bli til såkalt lipo-lymfødem
• Pasienten får lett blåmerker
• Lavkalori diett har ingen påvirkning på fettansamlingene
• Negativt Stemmer-tegn, det vil si at man kan løfte huden på foten eller hånden uten at underliggende vev følger med
• Begynner ofte under puberteten, ved graviditet eller ved overgangsalder
• Føtter og hender er vanligvis uberørte av sykdommen inntil siste fase
• Overkroppen er ofte slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger
• Pasienten blir mindre førlig ettersom tiden går og hvis sykdommen ikke blir behandlet​

Kilde : Lommelegen

Lipødem har ulike stadier. Sykdommen blir delt inn i 4 stadier.

Stadium 1: Glatt hud. Hevelse blir verre ettersom dagen går og blir bedre ved hvile og ved å heve bena. Blir bedre ved behandling

Stadium 2: Huden har små groper. Pasienten kan få lipomer. Eksem og rosen kan være tilstede. Hevelse blir verre på slutten av dagen, og blir ikke alltid bedre ved hvile og heving av bena. Kan bli bedre ved behandling.

Stadium 3: Hardere bindevev med fibrosklerose. Hevelse i bena konstant. Store mengder skinn og fett som henger. Ikke fullt så lett å behandle, og noen metoder er ikke lenger virksomme.

Stadium 4: Fibrosklerose og elefantiasis (elefantsyke). Konstant hevelse. Store mengder skinn og fett som henger. Lipo-lymfødem med lymfødem tilstede i tillegg til lipoødem. Vanskeligere å behandle.

Kilde : Lommelegen

Norske leger vet altfor lite om lipødem. Lipødem ble først beskrevet i USA på 40 tallet, men fortsatt er det en lang vei å gå. Lipødem kan ikke kureres. Man må leve med sykdommen, men man kan få bedre dager ved riktig behandling. Trening, og kostholdet er to viktige ting. Kompresjonsstrømper, og andre kompresjonsplagg er veldig viktige støttespillere. I de fleste andre land enn Norge, så kan man også foreta medisinsk fettsuging. I Norge ansees det som for eksprimentelt, og man må betale for inngrepet selv om man velger å reise utenlands for å foreta en fettsuging. Dette er kostbart, og begrenser naturlig nok mange fra å kunne gjøre det. Dette er en sykdom som vi ikke vet mye om. Noen tror den er veldig sjelden, noen rapporterer at den kanskje er vanlig i så mye som 11% av kvinner.

Fett er ikke bare fett. Noe fett vil ikke forsvinne uansett hvor flink du er til å gjøre alt riktig. For min del, så hemmer lipødem/lymfeødemet mest i forhold til å vise beina mine. Jeg går ikke i svømmehallen, jeg bader ikke i nærheten av en mange andre, hater badedrakter,  jeg går aldri i shorts, eller skjørt/kjoler som ikke er fotside, og jeg må alltid ha god vidde i buksene mine. Jeg aksepterer at beina er som de er, men det betyr ikke at jeg har lyst til å vise de til hele verden av den grunn. Jeg kjenner jeg stadig tar skritt i en mer riktig retning, men det vil ta tid, men jeg er fornøyd med de små skrittene jeg stadig klarer å ta. All overvekt har en årsak, det er kanskje på tide å slutte å dømme når man ikke kjenner ikke historien..
Vi er mange, vi har vårt å stri med, og vi trenger ikke sårende blikk i tillegg !! Det er dessuten ingen som skal oppleve sårende blikk for hvordan vi ser ut – kroppen er faktisk en gave uansett form, og størrelse 🙂 Visst du tror at du kan ha lipødem, så ta kontakt med fastlegen din. Vet han ikke noe om sykdommen, så er det hans oppgave å finne ut mer for å hjelpe deg!

Hverdagen er tilbake for de fleste, og jeg synes hverdagen er ett herlig sted å være! Det er hverdagen det er flest av, og det er så viktig å gjøre hverdagene gode. Det er innmari godt med disse avbrekkene, og avbrekkene er viktige. Det å gjøre noe annet enn man gjør i hverdagen, det å komme seg bort, og oppleve nye ting, det å slappe av, og nyte på en helt annen måte, det er også utrolig viktig. Om man ikke drar til den andre siden av kloden, så betyr ikke det noe, det viktige er avbrekkene, opplevelsen av nye ting. Jeg synes alltid det er godt å komme bort litt, og så er det veldig deilig å komme hjem igjen også. Jeg er blitt veldig flink til å fylle hverdagen med mange gode ting, og jeg synes også jeg er flink til å fylle dagene med varierte ting. En god venn av meg så forleden dag : Heidi, jeg lever ett typisk A4 liv, men for ett godt, trygt og fint liv det er. ” Jeg er enig. Det føles godt når man er der at man ikke må jage, og kave for å rekke alt mulig, og selv om mye er vaner, og man gjør mye det samme, så synes jeg disse dagene er veldig gode 🙂

Tilbake til hverdagen som nå er her. Etter at Norge har vært litt på brems i noen uker, så er de fleste maskiner i gang igjen. Det er den også for meg. Sommeren har vært både fin, og trist. Vi har hatt mange flotte opplevelser, og mange fine turer, men sommeren har også være preget av stor sorg da vi mistet vår store kjærlighet, Dean den 6.juli. Tapet av Dean har vært tungt. Dean som alltid var der, som alltid var med oss, alltid så glad, og fornøyd, Dean som var en del av familien vår – nå er han ikke her, og selv om dagene går videre, og ting blir bedre, så er det fortsatt ett enormt savn, og mange tårer. Ellers har sommeren vært helt ok når det kommer til trening. Jeg har klart å vedlikeholde stort sett, og jeg tror jeg skal slippe å føle meg som et slakt når gruppetimene for overvektige snart starter opp igjen. Trening er ferskvare, og det går ikke lange tiden før formen er rimelig på bånn dersom man har ett lite opphold. Jeg tror de fleste har kjent på den følelsen mer enn en gang. Man er så flink i en periode, og kjenner at formen faktisk blir bedre, men så blir det en pause av en, eller annen grunn, og så er man tilbake på bunnen igjen. Den evige runddansen der, den er kjip. Vi fikk vel streng beskjed fra Lene på Spring da gruppetimene våre tok sommerferie om at vi måtte være flinke på å vedlikeholde treningen. Det er lett å droppe det når det er sommer, og ferie, men jeg kan vel si meg sånn tålig fornøyd med å ha klart ett par treninger i uken i sommer.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Nå som hverdagen er i gang igjen for de fleste, så er det også mange som igjen skal brette opp armene, og starte sitt nye liv. Vi kjenner til dette alle sammen, gjør vi ikke 🙂 Denne høsten er nok ikke noe unntak…men kanskje målet denne gangen skal være å lykkes med planene sånn at armene forblir oppbrettet? Etter å ha slitt så mye i så mange år, så skal jeg aldri tilbake. Jeg er ganske sikker på at rutinen jeg har kommet inn i, at den vil holde seg. Om ikke på topp hele tiden, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke skal tilbake til livet, dagene , og vekten jeg hadde før. Det er jeg såpass trygg på fordi jeg har fått mye av det mentale på plass. Hodet, og jeg, vi samarbeider på en helt annen måte enn før. Trening er blitt mer glede enn ork, og da har jeg to viktige ting på plass som gjør at jeg er sikker på å holde meg i tøylene. Oppturer, og nedturer vil det bli. Livet vil sikkert til tider være en berg, og dalbane, men jeg føler meg sikker, og trygg.

En uhyre viktig ting for å lykkes med endringer, det er å sette seg realistiske mål. Vi er vanedyr, og skal alltid starte de store endringene i august, og i januar, og alltid på en mandag 🙂 Hva skulle vi ha gjort uten mandager dere 🙂 Vi som har kjempet kampen mot vekta i mange år, vi vet at vi også i alle år har satt urealistiske mål. Målene har vært altfor høye, og altfor uoppnåelige. Vi mister fort motet når vi ikke klarer å gå ned så mye som målet var, for vi skal ikke bruke god tid. Vi skal ned en hel haug på kortest mulig tid, koste hva det koste vil! Vi tar i bruk de verste nazimetoder mot oss selv. Vi blir gretne, deprimerte, sultne, og lei før vi egentlig har startet. Så er det ned i kjelleren med et brak, og så vet man aldri helt hvor lenge man blir der før man klarer å karre seg opp igjen for å sette nye hårete mål som nok en gang ikke er realistiske. Vi er stokk dumme! Jeg blir jo nesten flau over å innse alle feilene jeg har gjort i mange, mange år. Vi har brukt år på å bygge kroppen ned, og være alt annet enn snill med den, og så tror vi faktisk at kroppen kan fikses på en, to, tre? Vi er ikke så dårlige i matte at vi ikke kan legge sammen en pluss en. Det går fint å miste en hel haug på kort tid om man slutter å spise, men er det ett sånt liv man ønsker, og vil man klare å holde seg? Svaret er nei!

Da jeg fikk hjelp til det mentale, så ble jeg bedt om å lage meg en måltavle. Denne måltavlen har jeg fortalt om i ett tidligere blogginnlegg. Hva var mine mål for de neste årene? Hva ønsket jeg for meg selv, og hva ønsket jeg for mine nærmeste? Det var en litt vanskelig oppgave i starten det og skulle se såpass langt frem i tid, men jeg fikk lagd måltavlen, og dette er vel ca 1 1/2 år siden, og når jeg kikker på den i dag der den ligger ved siden av pc min, så kan jeg overlykkelig konstatere at det meste på måltavlen allerede er oppnådd, og resten er i ferd med å gå i boks. Da jeg skrev den så jeg noen år frem, det gikk ikke så lange tiden før mye var oppnådd, og det gir jo en helt fantastisk følelse. Nå skal jeg skrive en ny måltavle med nye mål som ligger der fremme, og jeg gleder meg. Jeg vil oppfordre dere alle til å starte høsten med å lage deg din egen måltavle hvor hovedfokuset er på deg, og det du ønsker for de neste årene. Hva ønsker DU å oppnå? Hva er viktige ting for deg og lykkes med? Heng den på kjøleskapet, ha den på kontorpulten på jobb, eller ved pc’en hjemme – ha den et sted hvor du stadig kan se den, og lese målene dine. Ei måltavle er ett fantastisk verktøy!

For å være sikker på at høsten skal bli god treningsmessig, og for å være noe mer sikker på at ting ikke skal skli ut, så har jeg nå laget meg en treningsavtale med meg selv. Det er lov å smile, for det gjør jeg også, men en sånn treningsavtale med meg selv, den er viktig for meg. Svart på hvitt, så har jeg laget en avtale om hvordan ei treningsuke skal være. Jeg har de faste timene med overvektsgruppen, men jeg må være flink og ha andre faste treninger også. Planen at jeg har en, eller annen form for trening hver dag. Unntaket her er helgene hvor tur nok blir mer hovedfokus enn ren trening. En avtale forplikter selv om det er en avtale med deg selv. Da ser du hele tiden hva du har blitt enig med deg selv om, og du ser hva målene for hver uke er . Avtalen er underskrevet også…av meg selv, så jeg har nå noe som forplikter mer enn om planene bare var i hodet. Avtalen gjør også at jeg ikke ” glemmer ” hva ukens treningsplan er. Det er selvsagt rom for endringer, men da er det endringer av treningstype, ikke at jeg dropper å trene. Jeg er utrolig fornøyd med den skriftlige avtalen jeg har laget, og som er ferdig signert 🙂  Det er også en avtale som er mulig å følge, og som pr. nå er realistisk og kunne gjennomføre. Mandag 22.august trer den i kraft – alltid på en mandag vet dere 🙂 Jeg er så klar, og så motivert for en god treningshøst ! Jeg vet jeg vil få en treningspause en del dager i oktober, men da er det turer som gjelder de dagene jeg ikke kan trene. Det er en innmari deilig følelse å kjenne seg så klar, og det er en innmari god følelse og kjenne på at dette er realistisk, og noe jeg kan gjennomføre. Det er godt å kjenne at jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med trening igjen. Det som før var et ork – det er nå faktisk et snev av glede!

Jeg innrømmer det glatt – søndager har aldri vært min favorittdag. Jeg har vokst opp med at søndager er dager hvor man skal hvile, og egentlig ikke gjøre noen ting. Vel, vi gikk jo på turer, og på besøk, men på søndager gjorde man aldri noe i huset annet enn å lage middag, man hang aldri ut klesvasken, og man skulle ikke gjøre noe som man så på som arbeid. Heldigvis har ikke jeg videreført dette 🙂 Klart søndager er fine dager hvor man kan gjøre mye mer sammen enn man kanskje ellers gjør. Det er dager hvor man kan komme seg ut, og gjøre helt andre ting, eller bare sitte med beina på bordet med den beste samvittighet. Likevel har det alltid vært noe med disse søndagene…. Da jeg var yngre var alltid søndag en bånn kjedelig dag. Det skjedde aldri noe på en søndag. Foreldrene mine hadde søndag som avslapningsdag etter ei uke med jobbing, og kanskje var det dagen for familiebesøk, noe som heller ikke alltid var like spennende. Jeg kunne aldri sove lenge selv om det var søndag, noen unntak var det jo, som de søndagene hvor man hadde vært på byen kvelden før. Disse søndagene kunne det jo være godt å sove noe lengre, men jeg var jo aldri fyllesjuk som avholdskvinne, så det var jo grenser for hvor lenge man skulle sove. Jeg har aldri kunnet sove for lenge… jeg har alltid vært redd for å gå glipp av noe 🙂 Jeg må ha mest mulig ut av dagen… men søndager, de har aldri vært mine favorittdager….Nå som man er voksen, så er søndager blitt fine dager, men for mange rød dager, det liker jeg ikke 🙂 Søndager står jeg opp like tidlig som jeg gjør ellers i uken, og jeg elsker å stå opp tidlig!

Søndager er for meg er i dag bla en dag for velvære, og egenpleie. Som en størrelse for stor, så har jeg alltid vært opptatt av velvære. Det er nok ikke fordi jeg alltid har vært en størrelse for stor at velvære har vært viktig for meg, men kanskje har det likevel vært ekstra viktig.  Jeg har alltid tenkt at selv om jeg er stor, så skal jeg ikke la være å føle meg vel. Jeg tror dessverre mange overvektige egentlig har gitt litt opp når det kommer til seg selv, og det å ta vare på seg selv. Man sliter så med dårlig selvbilde, og negative tanker rundt seg selv at man ikke orker å tenke tanken på å føle seg vel.  Mange orker ikke å kle seg pent, eller bruke litt tid på egenpleie…det er liksom ingen vits i det tenker mange. Jeg har møtt, og snakket med så mange overvektige kvinner som ikke orker å bry seg fordi de føler seg så tjukke, feite, og stygge… de føler at det ikke er noen vits i å prøve å gjøre det umulige mulig. Jeg blir skikkelig lei meg når noen sier slikt… men for all del, jeg har tenkt slik selv mange ganger… men selv om jeg har tenkt det, så har jeg likevel gjort de tingene som føles godt for meg selv. ” Jeg skal bare pynte litt på elendigheten ” er vel et uttrykk de her hjemme har hørt noen ganger når jeg skal i gang med å sminke meg… for meg er velvære, og egenpleie utrolig viktig. Selv om man føler seg som en dass med alle de ekstra kiloene, og man ofte føler seg som en vaggende flodhest, så føler jeg i alle fall det gjør godt og kunne bruke litt tid på egenpleie. Det føles godt, det gjør godt, og det gir en god følelse etterpå – det er den gode følelsen man selv føler på som er så viktig å kjenne! Den betyr så mye!

I tillegg til den daglige hudpleien, så er søndager de dagene jeg ofte setter av til det lille ekstra, og det man som regel ikke gjør mer enn en gang i uken. Jeg skal være ærlig på at jeg i alle år har vært veldig flink til å ta vare på huden min. Jeg renser ansikt morgen, og kveld, og jeg bruker en rekke produkter hver dag. Ikke det at jeg tror jeg slipper unna alt som heter rynker fordi jeg er flink med huden, men at jeg har vært flink i så mange år, det har gjort at jeg har forebygget en del, og det har gjort at huden min er fin. Det er ikke få ganger jeg har fundert på hvorfor i all verden jeg ikke har vært like flink til å ta vare på kroppen min som jeg har vært til å ta vare på huden min. Det er liksom liten, eller ingen fornuft i å ta så godt vare på huden som jeg gjør, og så bare se bort i fra at man har en kropp som trenger minst like mye pleie. Da er man tilbake til dette forskrudde hodet igjen, men det er klart at hudpleie er en lettere jobb å gjøre enn kampen mot kiloene 🙂 Dessuten skal man vel være fornøyd med at man har vært flink på noen områder. Her er det renseprodukter, kremer, øyeserum, øyekrem, ansiktserum,peelinger,  og jeg vet ikke hva jeg ikke bruker av produkter, men kroppen, den har vel ikke fått den samme pleien. Den har blitt skrubbet, og fått god kroppskrem, men viktige ting som aktivitet, det har vel ikke akkurat vært prioritert……Heldigvis er det aldri for sent å endre, og jeg er veldig glad for at endringen er i gang, og at jeg i dag prioriterer helt annerledes enn jeg gjorde før.

Søndagene er dagene for å rense huden, og legge maske. Søndagene er dagene for hårkur, stell av føtter, og velvære på hendene. Det er en tid som kun er min, og søndagsmorgener er fine dager og bruke til velvære, og egenpleie. Det er en så utrolig god følelse det og sette av tid til seg selv, og bare nyte, og føle. Man føler seg som en helt ny person etter hjemmespa, og det å være i denne deilige spahimmelen, det gjør utrolig godt for både kropp, og sjel. Av og til tar jeg meg også tid til massasje. Jeg gjorde aldri det før. Jeg var altfor flau over kroppen min til at jeg våget meg inn på steder som tilbød massasje… lysten var alltid stor, men kiloene begrenset meg. Etter at flotte Marie på BioTeam startet med aromaterapi, så klarte hun å få meg til å bli trygg på massasje, og trygg på at selv om kroppen var stor, så var det ingen andre enn meg selv som brydde seg om det. Hun fikk meg til å tenke nytelse, hun fikk meg til å slappe av, og hun fikk meg til å føle hvor viktig det er å gjøre noe godt for seg selv i blant. Nå bryr jeg meg svært lite om at jeg har en stor kropp når det kommer til rygg/nakke massasje – jeg tar aldri full kroppsmassasje annet enn om det er Marie som gjør det….Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang skulle la noen massere hele kroppen min, men er man trygg på personen som gjør det, så fungerer det faktisk veldig bra det også. Man ligger litt på nåler den første gangen, og klarer ikke helt å slappe av, men så blir man trygg fordi personen som gjør massasjen lar deg føle deg trygg….Nå som Marie har sluttet med massasje, så er det lenge siden jeg har gjort dette. Det er ikke bare å finne en person man kan føle seg trygg på….jeg er jo ikke akkurat den som stolt viser frem kroppen til hvem som helst…..

Hvorfor skal vi overvektige begrense oss selv så utrolig mye? Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det. Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at teraputen skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet to fotteraputer som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes. 

Jeg er veldig opptatt av velvære, og egenpleie, og i dag kan jeg også stolt si at jeg også er opptatt av trening, og fysisk aktivitet. Hvem skulle trodd at jeg skulle kunne skryte av det siste 🙂 Jeg har opp igjennom årene også alltid vært opptatt av å kle meg pent. Ikke for å skjule kiloene som mange kanskje tror, men jeg har alltid likt klær. Innledningsvis skrev jeg vel at overvekten kanskje har fått meg til å føle på at det har vært ekstra viktig for meg å kle meg pent, og der er nok en del sannhet i det. Om noen kommenterte vekt, eller størrelse, så skulle de i alle fall ikke si at jeg at jeg i tillegg kledde meg som en dass…. Jeg har alltid fått mange fine tilbakemeldinger på at jeg kler meg pent, og veldig mange har kommentert at de aldri har sett på meg som stor fordi jeg alltid er så velkledd. Om det er en trøst, eller sannhet, det vet jeg ikke, men det er uansett hyggelig å få slike fine tilbakemeldinger. Jeg liker å kjøpe fine klær, jeg liker smykker, og alt av stilig tilbehør. Jeg elsker bling, om det ikke tar helt av 🙂 Jeg elsker pent undertøy, og for meg, så har det aldri vært det store skillet på hverdag, og fest. Jeg kler meg selvsagt alltid litt ekstra pent når jeg skal noe spesielt, men jeg liker å bruke de fine klærne også på en hverdag. Der er trossalt flest hverdager 🙂

Noe jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi overvektige trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må kanskje begynne å tenke helt annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da….det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love det at gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og faktisk se hvor flott du er. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem du er….det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på vei, og det føles himla godt!! Nå går jeg med en mye strakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, jeg kjenner på at jeg faktisk smiler, og ikke bryr meg som mye om tante Olga som sikkert synes at jeg er himla tjukk. Jeg vet at ikke alle ler av meg, eller snakker stygt om meg, og jeg vet at det finnes mennesker som jeg møter på min vei som synes jeg er feiende flott 🙂 Ta deg tid til deg selv, og ta deg tid til å ta vare på deg selv. Ta deg egentid, plei deg selv, og så kan vi alle sammen øve på å stå foran speilet, og si at vi er himla flotte akkurat som vi er – og det er mange som synes de kiloene som ligger på håndtakene er sexy som fy 🙂

Plus Size modellen, Tess Holliday
 

NRK publiserte på søndag en tankevekkende artikkel. En artikkel som mange bør lese, spesielt de av dere som vurderer slankeoperasjon. Også fagfolk bør lese denne, for artikkelen forteller om livet for veldig mange slankeopererte i tiden etter inngrepet. Ofte er det solskinnshistoriene vi hører om, eller vi hører om erfaringer kort tid etter inngrepet. Sjeldent hører vi om bivirkningene, og komplikasjonene som kan komme år etter operasjonen. Det som skulle bli starten på ett nytt liv, blir ofte starten på noe helt annet for flere, og flere slankeopererte. Det som skulle bli starten på alt man hadde drømt om, det blir ofte starten på et liv man i utgangspunktet ønsket seg bort i fra. Avhengigheten til maten, avhengigheten til sukkeret, alle følelsene som gjør at vi spiser, som gjør at vi blir overvektige, man tror alt dette vil forsvinne i det man legger seg på operasjonsbordet. Ny forskning viser dessverre at mange går fra en avhengighet til en annen, og dette er alvorlig, og en stor, rød lampe bør lyse!

Overvekten sitter i hodet. Jeg tror de fleste nå etter hvert innser dette, og er enige i det. Vekta sitter mellom ørene! Man kan ikke operere bort verken vonde følelser, psykiske problemer, eller avhengighet. Alt dette sitter i hodet ditt, ikke i kroppen din! Vekten din vil gå ned, livet vil bli lettere å gjennomføre, men alle vonde følelser du hadde i det du la deg på operasjonsbordet, all avhengigheten du hadde i forhold til mat, alt dette vil du fortsatt ha i hodet ditt når du våkner opp, og starter ditt nye liv…Alle psykiske problemer, og utfordringer vil være på akkurat samme plass, og de vil kreve like mye av deg selv om kroppen din blir lettere. Starten på det nye livet blir plutselig starten på nye problemer, og nye utfordringer.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

NRK sin artikkel setter ett enormt viktig fokus, og all forskning slår det også fast : Flere, og flere slankeopererte sliter med alkoholproblemer. Slankeopererte erstatter en avhengighet med en annen. Når man ikke lengre kan spise på følelser, og bruke maten som trøst når man kjenner uroen , og vonde følelser komme, så kan veien inn i ett nytt misbruk være kort. Noen utvikler anoreksi, og driver overdreven trening, noen kan havne i økonomiske problemer, noen bruker sex…veldig mange utvikler et alkoholproblem. Forskning gjort i USA, og studier gjennomført her i Norge viser helt klart at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk. 2 av 3 fedmeopererte får problemer. Dette er ikke bare alkoholproblemer, men også andre rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat. 2 av 3 opererte! Det er høye tall, altfor høye! Risikoen for alkoholproblemene oppstår ofte noen år etter en slankeoperasjon i følge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst.

I NRK sin artikkel står to slankeopererte frem. Begge misbruker i dag alkohol. Den ene har hatt år med tungt misbruk etter operasjonen i 2010. For begge begynte tiden etter operasjonen bra, men så kom problemene. Den ene begynte å erstatte sin avhengighet til sukker med alkoholen. Den andre for å glemme alt hun ikke syntes var så bra i livet. Begge etterlyser de mer informasjon før de la seg under kniven. Når det kommer til nettopp informasjon, så tror jeg Helse Norge her svikter stort. Der kommer altfor lite informasjon, og altfor lite fakta ut til de som ønsker en slankeoperasjon. Få vet det de trenger å vite om livet, og eventuelle komplikasjoner etter inngrepet. Mest etterlyser de fakta om de psykiske utfordringene som de kan støte på. Der er heller lite, eller ingen hjelp å få på det psykiske planet etter inngrepet. Hvor er oppfølgingen på det mentale planet? Vi kan nok bli flinkere sier fagfolkene…. Jeg tror også altfor mange som sliter med avhengighet, og psykiske problemer får ja til operasjon istedenfor nei. Der sitter fagfolk med en stor kompetanse , og disse avgjør hvem som skal få operasjon, og hvem som ikke skal få. Fagfolk som sitter på all informasjon om deg, og som så innmari godt vet at man ikke kan operere bort verken avhengighet, eller psykiske problemer. Likevel gir de klarsignal til å operere mennesker som vil slite like mye psykisk selv om vekten går ned! Skjønn det den som kan! Jeg er ganske så sikker på at dersom man behandlet hodet før man i det hele tatt tenkte på en slankeoperasjon, så ville man få mange som faktisk takket nei til operasjon etterpå, og de som hadde latt seg operere uansett, de hadde fått en god start på sitt nye liv. Er det jeg som er dum, og tenker for enkelt, eller er det faktisk helsemyndighetene som tenker, eller handler helt feil?

All overvekt har en årsak. Årsaken er ikke alle de ekstra kiloene man bærer på. Vi har alle hver vår årsak, og årsaken sitter i hodet vårt. Ville det ikke ha vært fint og visst hvorfor du er overvektig. Det er ikke så enkelt som at du bare er veldig glad i mat, eller veldig glad i snop. Det er ofte mye mer underliggende enn det. Mange har stort utbytte av en operasjon, og i disse tilfellene, så er jeg utrolig glad på deres vegne. For mange andre, så kan det dreie seg om mer underliggende vansker som kan knytte seg til kropp, mat, selvbilde, og følelser. For alle disse så vil ikke en operasjon være løsningen. Man kan ikke operere bort problemer man sliter med. Problemene vil være der frem til du selv tar tak i de, og får den hjelpen du trenger. Jeg er ganske så sikker i min sak at dersom man hadde fått tilbud om profesjonell hjelp til det mentale,  før det overhodet var snakk om en slankeoperasjon, så er jeg sikker på at antall slankeoperasjoner ville blitt redusert veldig naturlig. Får man den hjelpen man trenger til å jobbe med hodet, så vil man også finne svarene, og få de riktige verktøyene som man trenger på veien til en bedre helse, og ett lettere liv.

Du kan lese hele artikkelen her : https://www.nrk.no/troms/_-man-erstatter-en-avhengighet-med-en-annen-1.13052879

Jeg er nok der at jeg stort sett aldri forlater huset uten makeup. Ikke at det må være så voldsomt, men jeg føler at jeg har behov for å friske opp ansiktet med litt farge. Jeg er nok der at jeg hadde følt meg litt ukomfortabel om jeg måtte dra til byen, eller til en avtale uten noe som helst sminke på. Bare å føle seg litt fresh, og velstelt, det er en god følelse. Naturlig er vakkert det, men akkurat i mitt ansikt, så føler jeg vel ett lite behov for å pynte litt opp 🙂  Det naturlige kan jeg være med på de dagene hvor jeg bare skal kose meg hjemme. Jeg må ikke ha sminke uansett liksom, jeg kan fint være ” naturlig ” når jeg ikke skal noe spesielt. På alle andre dager, da må jeg pynte på elendigheten som jeg pleier å si 🙂

Jeg er ingen verdensmester på sminke. Jeg legger den nok på den enkleste måten, men det fungerer fint for meg. Jeg har MANGE ganger prøvd å lære meg hvordan man kan legge øyenskyggen på ulike måter,. Jeg har gitt opp! Det som virker så lett når man får det forklart, det er borte vekk når jeg kommer hjem, og står foran speilet for å teste ut alt jeg har lært 🙁 Så da blir det til at jeg gjør det slik jeg alltid gjør det, legger en farge med øyenskygge på hele øyelokket. Får aldri til noe fancy, og flott, men samtidig, så er jeg fornøyd med det jeg får til, og kan.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg er alltid nyskjerrig når det kommer til både hudpleie, og sminke. Jeg liker gode produkter. Jeg er nok litt kresen kanskje, eller jeg kjøper liksom ikke ” hva som helst.” Ofte blir det til at man finner sine favoritter både i hudpleie, og sminke, og jeg har absolutt mine. Jeg er ikke så opptatt av at alt må være i samme merket. Hudpleien jeg bruker er fra samme produsent, og der har jeg lagt min elsk på Mary Kay, men der er mange gode produkter der ute. Når det kommer til sminke, så bruker jeg litt forskjellig. Min favoritt øyenskygge kom fra Maybelline, en nydelig lilla, og den ” bodde ” jeg i. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i det å ” bo ” i noe man er veldig fornøyd med. Fargen var så lekker, og jeg fikk mange kommentarer på at jeg kledde den så godt. Men så skjer den store krisen! Produsenten slutter å produsere favoritten min! Jeg er straks tom for fargen, jeg får ikke tak i den noen steder, og da kommer panikken! Hva gjør jeg? Jeg har kavet rundt i alt av parfymerier uten hell. Jeg fant ikke en farge som lignet favoritten min en gang. At jeg kjente på småpanikken, det er ikke tull en gang. Veldig tilfeldig,så får jeg tips om å gå innom Inglot på Sørlandssenteret her jeg bor. Inglot var helt ukjent for meg, men jeg gikk innom, og der åpenbarte det seg en hel verden av sminke! Jeg tror ikke jeg har sett så mye flotte farger, og så mange muligheter når det kommer til sminke som dette. Jeg fant ikke noe som lignet på favorittfargen min her heller, men da må man jo tenke i andre baner, men problemet som da dukker opp er jo hva slags farger jeg egentlig passer. Etter en prat med en av de ansatte, så blir jeg fortalt at Inglot bla tilbyr veiledning, og på en slik veiledningstime, så kan man få hjelp til nettopp det jeg ønsket, nemlig å finne farger som passer meg, og som jeg trives med. Dette ville jeg prøve.

En veiledningstime hos Inglot koster 500 kr. Det som er ekstra flott med en slik veiledningstime er at når timen er over, så kan man velge seg ut produkter for samme beløpet som man betaler for timen. 500 kr kan man da velge seg produkter for, og når produktene heller ikke er dyre, så får man virkelig mye igjen for en  time med veiledning. Jeg trengte råd, så en slik veiledningstime var virkelig midt i blinken for meg. En time går fort, så det er lurt å tenke hva man ønsker hjelp til. En slik time er jo også fint å bestille visst man ønsker hjelp til legging av makeup, og der tror jeg mange er som meg at man godt kunne trenge litt veiledning. Det ser så lett ut, men i alle fall for meg, så er ikke alt like lett 🙂 Så det ble veiledningstime på meg. Nå hadde jeg muligheten til å få noen gode råd om farger som kler meg, og ikke minst prøve fargene for å se om jeg følte meg vel med de, så jeg bestilte time, og gledet meg stort. Jeg hadde på forhånd snakket med en ansatt på Inglot, så jeg visste at jeg ville få hjelp til akkurat det jeg ønsket.

Jeg gledet meg til timen, og jeg ble tilslutt veldig fornøyd! Litt rusk var det i starten da hun som skulle ha veiledningen nok ikke helt forstod hva jeg ønsket. Jeg fikk nok mer veiledning om hvordan jeg skulle legge øyenskyggene enn om farger, men dette ordnet Inglot veldig kjapt opp da jeg fortalte om skuffelsen. Jeg tror jeg sjeldent har opplevd en bedre kundeservice enn hva jeg gjorde her! Inglot viste virkelig at for de så er det kundene som skal stå i fokus, og jeg er helt imponert over hvordan de ryddet opp i misforståelsen, og ga meg det jeg egentlig hadde bestilt. Jeg fikk ny time uten kostnad, og jeg fikk tilbake pengene jeg hadde betalt for timen. Jeg tror det er mange som kan ha mye å lære av en så utrolig kundeservice som jeg opplevde her. Man følte seg ivaretatt som kunde, og man følte at man ble hørt, og forstått. Ingen tvil om at kunden, og kundeservice kommer først .Ikke at første timen på noen måte ikke var profesjonell, for det var den. For de som ønsker å lære å legge makeup, så lærer de virkelig det på en enkel, og gjennomførbar måte…men det var liksom ikke det jeg hadde bestilt, så da ble jeg veldig skuffet.

Jeg kom til ny time, og ble strålende fornøyd. Vi så på farger, jeg ble veiledet ut i fra øyenfarge, hva jeg likte, og hva som kan passe sammen. Vi prøvde farger, masse farger. Samtidig med at vi prøvde farger, så fanger man jo også opp en, og annen teknikk som man faktisk kan klare å gjøre selv hjemme. Elise hos Inglot viste meg en enkel teknikk, og jeg må ha det enkelt, og det var såpass enkelt at jeg følte det var noe jeg selv kunne klare. Etter timen hadde jeg to palletter med masse flotte farger som jeg gleder meg til å bruke! Slike palletter er utrolig smart. Da kan man samle for eksempel øyenskyggene, og unngå at de slenger løse opp i sminkevesken. Det ble ett godt utvalg av farger, og det ble også farger som jeg nok aldri selv hadde valgt om jeg bare hadde stått og sett på de, men som ble veldig fine når jeg fikk de på. Blant fargene så ble det ett par lilla som jeg elsker, det ble en del brunt, det ble også både grønt, blått, og en som vel var litt orange 🙂 Det er utrolig moro med farger, og jeg liker at øyenskygge synes, men at det likevel ikke er det første man ser 🙂 Jeg er heller ikke så redd for å bruke farge på øyenskyggen, og der er en hel, spennende verden av farger å velge blant. Nå har jeg ikke bare en favoritt øyenskygge, men mange 🙂 Nå har jeg en øyenskygge for enhver anledning, og for enhver dagsform 🙂 Bildet viser alle de lekre fargene jeg nå har å velge blant.

For meg var Inglot veldig ukjent da jeg ble tipset om butikken av en bekjent, men dette var virkelig ett hyggelig bekjentsskap! Inglot er opprinnelig fra Polen, og selskapet ble grunnlagt for over 30 år siden. Det var derimot først i 2006 at Inglot også begynte å gjøre seg kjent utenfor Polen, da med sin første butikk i Montreal i Canada. I dag har de over 600 butikker fordelt på 80 land, hvorav 6 av butikkene er her i Norge. Makeup’en produseres i EU, og 95 % produseres på egen fabrikk. Inglot har gode priser, og etter å ha prøvd øyenskyggene en stund nå, så er jeg veldig fornøyd med kvaliteten. Jeg bruker en primer under, og når jeg da legger øyenskyggen, så sitter den hele dagen! Jeg har ikke hatt behov for påfyll utover dagen, og når jeg fjerner den om kvelden, så er der fortsatt masse igjen 🙂 Jeg har ofte slitt med at øyenskygger ikke sitter, men det gjør disse, og en primer under gjør jo også at skyggen er lettere å legge, og at den sitter lengre. En pris på 65 kr stk er jo også en veldig god pris. Det er kun øyenskyggene jeg har prøvd til nå av Inglot sine produkter, men etter hvert så må jeg vel prøve rouge’en deres, og leppestiftene/ lipglossene, for her er der mye å velge blant! Her bør det være noe for alle 🙂

Takk til Inglot for super veiledning, og takk til Elise for hjelp til å finne mange flotte farger, både litt nøytrale, og en del spenstige 🙂 Selv om vi ikke er 18 år lengre, så er det ingen som sier at vi modne kvinner ikke liker å føle oss vakre, og velstelte. Det er sikkert mange som vegrer seg for å bestille en slik veiledningstime som jeg gjorde, men nå er det bare å trø utenfor komfortsonen din, for det gjør noe med selvfølelsen, og selvtilliten om man får pyntet litt på ” elendigheten.” Det trenger ikke være så mye som skal til før man føler seg litt mer vel, og den følelsen, den er så innmari god å kjenne på 🙂

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=47392249

Jeg skal til Syden…slik startet jeg et blogginnlegg helt på tampen av fjoråret. Jakten på en tur til varmere strøk skulle settes i gang, og det var vel sånn sett ikke så mye hurra over innlegget mitt. Ikke fordi jeg ikke vil til varmere strøk, men for meg er det ikke bare å reise. Der er en del hindringer på veien, og den første hindringen er egentlig å få fingeren ut, og bestille. Andre kunne nok ha gjort det, men der må jeg ha kontroll over situasjonen, og det tar tid, ofte veldig lang tid før jeg faktisk klarer å få bestilt turen. Når jeg skrev blogginnlegget på slutten av fjoråret, så var jeg egentlig på jakt etter noe litt sånn privat. Et sted hvor jeg kunne bade, og kose meg uten å tenke verken på store lymfebein, valker, eller grevinneheng. Valkene er en ting, grevinnehenget en annen, men det er definitivt lymfebeina som stopper meg for og kunne bade veldig nært mange andre. Jeg trives ikke med å vise de store tømmerstokkene av noen bein, og her går det på hva man jeg selv føler. Det hjelper liksom ikke hva alle andre sier når jeg har en stopper. En dag klarer jeg kanskje og ikke bry meg, men akkurat nå, så vil jeg ikke bade sammen med mange andre. Trist er det, og jeg vet jeg begrenser meg selv, men kanskje blir jeg tøffere med tiden.

Jeg jaktet altså på ett litt privat sted, og der er jo hoteller som har privat basseng til leiligheten. Det koster en del mer, men skal man til varmere strøk hvor sola definitivt varmer mer enn her hjemme, så er vel det å bade en del av turen? Ting tar tid for meg når det kommer til å bestille turer som også omhandler det å fly. Jeg er livredd for å fly, og jeg føler ikke akkurat at jeg blir bedre. Det er flyturen som er den største hindringen når jeg skal bestille turer. Å kjøre til Syden, det er liksom ikke helt aktuelt. Så jeg brukte tid, og jeg brukte masse tid på å lete, tenke, og vurdere. Alt var på tenkestadiet helt inntil jeg traff Hilde en dag på trening på Spring. Hun hadde lest blogginnlegget mitt, og synes det var så kjedelig at jeg aldri fikk badet når jeg var i Syden. Jeg har jo vært i Syden en del ganger, og jeg har vel så vidt badet, men ikke slik jeg egentlig skulle ha ønsket meg. Hilde hadde snakket med sin bror som har hus i Spania, og han synes også det var ille at jeg skulle ha det sånn når jeg først var i varmere strøk, så han ville gjerne leie oss huset sitt en uke, og huset har eget basseng!! Hvor fantastisk er ikke det? For noen fantastiske mennesker sier jeg bare! Jeg ble så utrolig glad, og ikke minst, så utrolig takknemlig! Så nå skal vi da til Syden. Vi skal til Spania i september, og skal til et sted som ligger i nærheten av Torrevieja. Temperaturen skal være bra, der er masse muligheter rundt stedet, og jeg skal endelig få bade i Syden 🙂

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg kjenner alltid litt på klumpen i magen når jeg tenker på at jeg skal til varmen. Det er da jeg skulle ønske at jeg var den type person som ikke brydde seg overhode om folk så på meg. Som overhodet ikke brydde seg om de ekstra kiloene, og bare kastet klærne slik man skal når man er i varmen. Jeg skulle ønske jeg kunne kle på meg badedrakt med stolthet, og bare kose meg i vannet… men sånn er ikke jeg. Jeg er full av beundring overfor de som går kledd akkurat sånn de føler for når de er i varmen. Tenk deg en god, og varm sommerdag, og så kan man liksom ikke kle seg helt slik temperaturen tilsier… ikke går jeg i shorts, ikke går jeg i annet enn lange skjørt, jeg har en sommerkjole, og ellers er det overdeler med 3/4 arm, og sommerbukser… med lange bein….Når min søster var overvektig, så brydde hun seg katta om andre, jeg beundret henne for det, men den holdningen har tydeligvis ikke gått i arv 🙁  Jeg er veldig glad i å bade, men er ikke like glad i å vise meg i badedrakt på stranda, men med privat basseng, så trenger jeg jo ikke å bry meg om andre enn meg selv! Privat basseng må jo være fantastisk for de av oss som elsker å bade, men gjerne kan være litt alene – helt fantastisk spør du meg! Dette må jo være løsningen på alle overvektiges problemer i forhold til det å bade, eller å vise seg i badedrakt foran en haug solhungrige turister ! Jeg mener fortsatt at dette må være toppen av lykke i Syden, men det koster, og det er jo heller ikke så mange leiligheter med eget basseng. Man kan få både tur, og godt med lommepenger for det kun oppholdet i en hotell leilighet med privat basseng  🙁  

Den største grunnen til at jeg alltid tidligere har utsatt, og utsatt å bestille tur,  er altså flyskrekken min. Jeg er LIVREDD for å fly, og jeg er i tillegg overvektig. Begge disse tingene er utfordrende. Flyskrekken min skal jeg skrive mer utfyllende om i ett senere innlegg. Jeg følte at jeg var blitt noe bedre når det kommer til redselen for å fly, at jeg var blitt mindre redd med årene, men der har jeg lurt meg selv trill rundt. Jeg tror jeg må innse at jeg bare blir verre, og verre. Jeg gruer meg lang tid i forveien. Nå som vi skal reise i september, så er det allerede en stund siden jeg begynte å grue meg til flyturen. Jeg kjenner denne ekle følelsen i magen, og den vinner jo kjapt over følelsen av at jeg nå snart skal kose meg i varmen, og bade i eget basseng….Det er ikke godt å ha det sånn. Jeg skulle jo bare glede meg nå, og gleden skulle ha overskygget det meste, men sånn er det ikke. Heldigvis så klarer jeg å slappe av når flyet lander, og ferien kan begynne. Jeg gruer meg ikke hele tiden til flyturen hjem, så akkurat det er jo veldig positivt. Jeg har hatt den beste flyskrekkteraputen til å prøve å få meg til og forstå hvordan alt det tekniske fungerer, og han har prøvd å få meg til å skjønne hvorfor jeg er redd. Han har gjort en god jobb, men ennå så bruker jeg masse energi på å fortelle meg selv at min siste dag er kommet hver gang jeg går om bord i et fly. Det er nesten så jeg tar farvel hver gang….en kan jo smile litt, men det er utrolig vondt å være så redd. Jeg hører etter på hver eneste lyd, og tror noe er galt…hver bevegelse flyet tar gjør meg redd… Likevel så må jeg fly . Jeg må fly for å komme meg noen steder. Jeg har sett det meste av Norge, og nabolandene med bil, og skal jeg se litt bredere, og videre, så må jeg opp i et fly. Det er noen forferdelige timer, men jeg har jo sånn sett kommet ned like hel hver gang, også den gangen piloten ikke ville lande på Kjevik, flyet hadde en helt sinnsyk turbulens, det tordnet, og det lynte, og flyet avbrøt likegodt landingen, og tok turen til Sandefjord. Aldri har vel en buss vært bedre å sitte på mellom Sandefjord, og Kristiansand enn da 🙂 Petter som er flyskrekkteraput har sagt at vi to skal prate sammen tett opptil flyturen. Helst skulle jeg hatt han med meg på turen. Det hadde faktisk hjulpet en del selv om det sikkert høres veldig rart ut. Min bedre halvdel elsker å fly, og kan ikke helt skjønne flyskrekken min uansett hvor mye han prøver. Jeg har prøvd sovetablett, og aldri har jeg vært så våken som da. Jeg har prøvd beroligende uten at jeg har blitt så mye mer rolig…alt går jo på dosering, men den biten, den er vanskelig. Helst vil jeg sove meg gjennom hele flyturen….

I september reiser vi til Spania, og når jeg bare kommer dit, så skal det bli en fantastisk uke…men der er noen utfordringer før det som jeg må igjennom. Tusen takk til Hilde, og broren hennes for at dere er så utrolig snille, og omtenksomme! I dag har jeg bestilt meg ny badedrakt. Jeg fant en rosa en som jeg har vært på jakt etter, men så spørs det om den passer. Den gamle, grønne fra Kappahl har hatt sin storhetstid, og skal nå få hvile. Den har hatt ett godt, og veldig slapt liv. Den er ikke akkurat jobbet mye i årenes løp 🙂 Har du noen gode råd som kan hjelpe meg mot flyskrekken, så tar jeg i mot alle med åpne armer!  Det er sikkert mange av dere som er redde i forkant av en flytur, hva gjør dere ? Legg gjerne igjen en kommentar, eller send meg ei melding 🙂 Jeg har vurdert hypnose, og en som da holder til i Oslo, men det får bli til neste år når vi faktisk skal på roadtrip til USA. Innen da må jeg ha kontroll på flyskrekken min…

For kort tid siden, så ble jeg oppringt av ukebladet KK, og vi som er kvinner, vi kjenner godt til KK 🙂 Ukebladet ønsket å lage en sak på hypnose, og journalisten hadde lest bloggen min, og da også innlegget som jeg skrev for litt siden om nettopp hypnose, og mine erfaringer rundt det. Det var utrolig moro, og stor stas å bli oppringt av KK sin journalist, og for meg betyr det masse å få snakke om, og få sette fokus på en ting jeg virkelig brenner for. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på hypnose, men på det mentale. Jeg trodde det artikkelen skulle være om hypnose for ulike utfordringer, og at jeg var en av flere, men artikkelen hadde fokus på mine erfaringer, og tanker rundt det. Jeg er som jeg har skrevet tidligere, en veldig åpen person, og jeg har stor tro på hypnose for å flytte fokus. Der, og da når jeg prøvde hypnose, så trodde jeg vel at kiloene skulle rase av, men det var vel før realisten i meg kom frem, og fikk slått litt fornuft i meg 🙂

Jeg er stolt over artikkelen som stod på trykk på KK sin nettside på søndag, og jeg er innmari glad for at KK setter ett enormt viktig fokus, nemlig på hvor viktig den mentale biten er i en livsstilsendringsprosess. Jeg har ikke tro på at hypnose ene, og alene kan gjøre deg slank, men den kan gi deg en viktig starthjelp. Jeg legger ut linken til artikkelen som stod på trykk i KK, så kan du jo lese litt om både mine erfaringer, og tanker, og du kan lese hva psykologer som bla driver med hypnose mener. Jeg blir så uendelig glad når jeg leser at fagfolk ser at det mentale må komme først, og jeg blir så glad når fagfolk er enig i mine meninger rundt dette!

http://www.kk.no/helse-kosthold-trening/heidi-46-tok-hypnose-mot-overvekt-39682

Sigurd Stubsjøen som er psykologen som er blitt intervjuet i artikkelen, han sier noe som er så utrolig viktig : ” Vi må sette en strek over det som har vært for å komme videre .” Vi vil aldri klare en varig vektnedgang om man ikke lar fortiden ligge, og kun har fokus på fremtiden. Det som har vært, har vært, det kan ingen gjøre noe som helst med, uansett hvor gjerne vi vil. Vi vil aldri klare å gå de viktige skrittene, og vinne den viktige kampen om man ikke lar være å tenke på alt man har gjort galt før, og hvor mange ganger man har feilet. Alle feilene vi har gjort i mange år, de har også lært oss en del som vi kan ta med oss videre – vi vet hvilke feil vi ikke skal gjøre igjen. Stubsjøen sier det jeg har skrevet så mange ganger i bloggen min : Mental jobbing, og mental hjelp er det som skal til for å klare å knekke koden til vektnedgang. Uten å vite hvorfor du veier så mye som du gjør, hvorfor du spiser på følelser, og hvorfor du tar valgene du gjør, så vil du fortsette å gå opp, og ned i vekt som en jojo, du vil fortsette å snakke deg selv ned, og du vil fortsette å føle deg mislykket….

Vi er i gang med august måned. Ferien er for mange slutt, og for andre nærmer den seg slutten. La august være din måned. La august være måneden hvor du tar de riktige valgene, og de riktige grepene. Start med hodet. Hypnose kan være til hjelp, men jeg har like mye tro på terapi, og/eller coaching. Få tak i en kognetiv teraput, eller en skikkelig god coach. Trenger du hjelp med navn til en god coach, så kan jeg hjelpe deg. HYpnotisøren som jeg brukte kommer til Kristiansand i august om noen ønsker å komme i kontakt med han. Kognetiv terapi har jeg vedlig stor tro på, og den hjelpen fikk jeg i det offentlige hjelpeapparatet. 22.august starter overvektsgruppen opp med treninger igjen i Kristiansand – nå har du muligheten. Du kan ikke forandre fortiden, men du kan forandre fremtiden!