En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Juhu, jeg er snart klar for catwalken ! For aller første gang skal jeg faktisk gå på en catwalk, og jeg må jo innrømme at millioner av sommerfugler flyr rundt, og rundt i magen min. Jeg gleder meg masse. Jeg innrømmer det glatt, dette skal bli stor stas, men det er klart at innimellom det å glede seg, så kjenner jeg på at jeg er veldig spent, og at jeg også gruer meg litt. Det er en gang for alt er det noe som heter, og nå er det min tur til å være med på et fantastisk opplegg hvor jeg skal få lov til både å vise, og snakke om en del av det jeg brenner for, nemlig hvor viktig det er at vi store kvinner også skal stråle, og kjenne på følelsen av å være flott!

Onsdag 3.mai er dagen hvor jeg skal få lov til å gå modell, jeg skal gå på den berømte catwalken. Ikke snuble, Heidi er vel det første jeg tenker på 🙂 Jeg skal vise en alldeles nydelig kjole i stor størrelse. Gjennom bloggen, så håper jeg at jeg har vist dere hvor mye flott som finnes av klær, og også selskapsklær i store størrelser. Mange tror vi må ta på oss noe gammelt vi har i skapet når vi for eksempel skal i selskap, og dermed håpe at ingen legger merke til oss, men der finnes selskapsklær i alle størrelser, og til de aller fleste lommebøker. Onsdag 3.mai skal jeg få lov å vise en av de virkelig flotte selskapskjolene som Snefrid på Snefrids Hus har i sin salong. Denne dagen skal det være inspirasjonskveld for kommende bruder på Hotell Norge her i Kristiansand. I løpet av kvelden skal Snefrids Hus viser flere av sine vakre brudekjoler, og jeg skal få lov til å vise en fantastisk selskapskjole som går høyt opp til str.  Snefrid skal også komme med mange gode råd for de som snart skal stå brud. Snefrids Hus har også med seg en del andre viktige aktører for de som går i gifteplaner. Dette blir en flott kveld for kommende bruder, og gjerne også deres forlovere, en kveld jeg skal få være en del av. Jeg føler meg heldig. Jeg skal ikke vise denne grønne kjolen som jeg har på meg på bildet på bloggen i dag, men denne er en av flere flotte selskapskjoler Snefrid har i store størrelser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har aldri gått på en catwalk før. Jeg har vel neppe stått på en scene før. Eller går vi tilbake til 1989, så var jeg revysjef for Kristiansandsrussen, og da stod jeg faktisk på scenen på Agder Teater og sang solo på et nummer i revyen. Tre, eller fire forestillinger hadde vi, ” the sound of russ ” hette forestillingen. Jeg hadde aldri sunget alene før foran et publikum, jeg hadde bare alltid elsket å synge. Jeg gjennomførte, stemmen holdt, og jeg husker det var stor stas når både Fædrelandsvennen, og avisen Sørlandet ga meg veldig gode kritikker for sangen. Klart man blir veldig stolt da. Foruten russerevyen, så tror jeg ikke at jeg har stått, eller gått  på en scene før, så når jeg nå skal være med som modell, så blir dette en helt ny, og spennende opplevelse.

Det er så viktig med den riktige kjolen på en stor dag. Det gjelder selvsagt for deg som skal stå brud, men det gjelder også om man skal være forlover, om man er mor til bruden/brugdom, eller om man skal være gjest på en slik stor dag. Da jeg giftet meg i 1993, så fant jeg den riktige kjolen. Når jeg ser på bilder av kjolen i dag, så synes jeg den er like fin som jeg syntes den var tilbake i 1993. Det å finne en kjole i str. 48 som jeg var den gangen, det var en utfordring når man faktisk skal nesten 24 år tilbake i tid. Det var ikke mange kjoler i store størrelser. Med god hjelp, og dyktige mennesker rundt meg, så fikk jeg drømmekjolen . Jeg ble den prinsessen jeg skulle være den dagen. I dag er alt annerledes. Det er mye enklere å finne drømmekjolen i dag. Mulighetene er så mange flere enn de var for 24 år siden. Det som føles umulig for mange, det er en følelse som ikke er reell. Man må bare vite hvor man skal gå for å finne det man søker.

Dette bildet er fra vår bryllupsdag. Bildet er tatt i Ravnedalen 3.juli 1993. Jeg synes fortsatt kjolen er flott 🙂
 

Går vi 26 år tilbake i tid, så jobbet jeg i Radio Sør. Gjennom jobben min i radioen, så møtte jeg Snefrid Linge. Snefrid Linge drev da med fargeanalyse i Kristiansand, og jobbet også som stylist. Snefrid er en helt unik person, ett helt fantastisk menneske, og dyktig til fingerspissene. Det er mange av dere som i tiden som kommer trenger den helt spesielle kjolen. En helt spesiell dag fortjener en helt spesiell kjole. Den helt spesielle brudekjolen, eller den helt spesielle selskapskjolen.  Jeg drømmer meg helt bort jeg blant alle de nydelige kjolene som henger på rekke, og rad på Snefrids Hus. Jeg kunne gjerne ha giftet meg igjen jeg, eller fornyet ekteskapsløftene, for mannen jeg giftet meg med for snart 24 år siden, han skal ikke byttes ut 🙂 Kjolen du kanskje bare har drømt om langt der inne i tankene dine, den er kanskje nærmere enn du tror.

Onsdag 3.mai skal jeg altså gå på catwalken på Hotell Norge. Jeg skal vise hvor flott du kan være på den helt spesielle dagen selv om du er en størrelse for stor. Jeg gleder meg til å vise kjolen, og jeg gleder meg til å snakke litt om viktigheten av å føle seg flott! Selv om jeg også kjenner litt på at jeg gruer meg, så gleder jeg meg aller mest, og jeg er så glad, og stolt over at Snefrid ønsker å ha meg med på en kveld som dette. Snefrid ser virkelig viktigheten av at vi store også skal få skinne, og kjenne på prinsessefølelsen. Snefrid har også drømmekjolen til deg som skal stå brud, og som tror at du ikke kan finne drømmekjolen fordi du må opp i størrelse – jeg lover deg : Du kan bli den vakreste bruden, og som jeg har skrevet før : drømmekjolen, den finnes!

I tillegg til at Snefrids Hus skal vise flere av sine vakre brudekjoler, og at inspirasjonskvelden holdes på Hotell Norge som virkelig kan brylluper, så er det flere andre viktige aktører som også skal være med på denne inspirasjonskvelden. Aktører som alle på sin måte er en viktig brikke på den helt spesielle dagen:

Fotografi Vis Meg Ditt Hjerte.
Fix Negldesign.
Tilbords Sørlandssenteret.
Tilbords Lillemarkens.
Siren&Svein – sang og musikk
Camillas blomsterdesign.
Aquarama Spa.
Renates dagspa.
Fiolin Ragnhild Ek Seiler.
Pianist Liv Torild Hartvigsen.
Duo Frisører

Jeg gleder meg masse, og gruer meg bittelitt til å gå modell. Det er vel et sunnhetstegn at man gruer seg litt. Man skal grue seg litt sies det. Man tenker jo litt på hva som kan skje som ikke bør skje, så her får man konsentrere seg om å holde seg på beina 🙂 Det blir jo også stor stas at jeg i forkant av denne kvelden skal styles på håret, sminkes og få flotte negler. Dette blir også en ny opplevelse som jeg vet jeg vil sette stor pris på. Jeg blir så glad jeg når Snefrid har valgt å bruke meg som er plus size til å vise en plus size kjole. Det betyr så mye! Jeg brenner for at stadig flere skal bruke plus size ” modeller ” når der skal vises klær som er beregnet for oss som bruker plus size størrelser. Dere vet at jeg sier ett stort JA til enda flere store modeller. Ikke bare 46, 48 modeller, men også modeller som kan vise klær i høyere størrelser.

Onsdag 3.mai håper jeg mange finner veien til Hotell Norge her i Kristiansand kl.18 – jeg skulle gjerne hatt min bryllupsdag på ny jeg <3

Jeg elsker prinsessefølelsen, og jeg brenner for at vi som er en størrelse for stor også skal kunne føle oss som prinsesser i blant. Når vi ikke føler oss som prinsesser, så skal vi føle oss flotte, og vakre. For det er jo nettopp det vi er! Vi er flotte! Om du føler at speilet geiper til deg, og at styggen på ryggen forteller deg at du er den styggeste, og tjukkeste, så geip tilbake, rett ryggen, skyv styggen ned i søla, og vis deg selv at du er alt annet enn stygg, og tjukk! Velværefølelsen, det å kjenne at man går med rak rygg, og smiler til verden, den er så fantastisk! De dagene hvor det meste stemmer, de dagene smiler jeg fra øre til øre. Jeg snakker ikke om å være innbilsk, og tro at man er noe mer enn det man er, eller bedre enn andre, men jeg snakker om at du skal føle deg bra nok med alt det innebærer.

Som jeg skrev forrige helg, så får jeg mange henvendelser fra fortvilte lesere som skal i konfirmasjoner, brylluper, eller andre større tilstelninger. Lesere som føler de kun har sorte søppelsekker i skapene, og som tror at de omtrent må melde avbud fordi de ikke kommer til å finne klær til disse store anledningene. Gjennom bloggen min, så har jeg vist dere at det er helt feil. Der er en hel verden der ute med flotte selskapsklær. Man kan virkelig skinne også som en størrelse for stor. Jeg har tatt dere med til Snefrids Hus hvor man finner de flotte selskapskjolene for de store anledningene som brylluper. Her snakker vi gallakjoler, og hos Snefrid går kjolene høyt opp i størrelse. Forrige helg viste jeg dere ett godt utvalg av selskapsklærne til KK Design, eller Kirsten Krogh som kanskje flere kjenner igjen. Kirsten Krogh har ett helt fantastisk utvalg av kjoler, og selskapsklær. KK Design har så utrolig mange flotte design, så mye flotte farger, og klærne har en fantastisk passform. Dette er selskapsklær som alle ser flotte ut i. Den såkalte tryllekjolen er jo ett veldig bra eksempel på nettopp det. Spør etter tryllekjolen i butikken, og du vil skjønne hva jeg mener.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har ikke tenkt å gi helt slipp på kjoler, og selskapsklær ennå. Der er mange spesielle anledninger fremover, og om man ønsker noe litt mindre pyntet enn kjolene fra Snefrids Hus, eller KK Design, så er der også her ett veldig godt utvalg. Jeg vet at mange ikke liker å gå i butikker, men når du vet hvor godt utvalget er, så må du bare sette av tid, og dra til din stormotebutikk for å finne kjolen som er riktig for deg. Jeg hadde ikke våget og bare bestille noe fra nett uten at jeg hadde prøvd det, og sett det. Ikke når det kommer til selskapsklær. Det nytter ikke å sitte hjemme og klage over at du ikke finner kjole når du ikke har prøvd. Det nytter heller ikke å klage over at du ikke føler deg vel om du ikke har tatt deg tid til å finne den riktige kjolen. Det å føle seg vel på en stor dag, det betyr alt.

Nais er en av mine store favorittbutikker. Den ligger i Lyngdal, og drives av flotte Barbro Sandal Nodeland. Barbro har ett fantastisk godt utvalg av klær opp til størrelse 56. Hun har ett veldig godt utvalg av klær fra ulike leverandører, og hun har klær i alle prisklasser. Barbro er utrolig flink til å ta inn klær. Hun våger samtidig som hun også har masse klassisk. På Nais kan jeg gå lenge, veldig lenge.

I dag skal jeg vise litt mer kjoler, og jeg har fått super hjelp fra Barbro på Nais. Det er Barbro som har tatt de flotte bildene, og den flotte modellen er  Christina S. Salvessen.  Her kan du se hvor mye flott du kan kle deg i både til de små, og store anledningene. Den første kjolen er fra KK Design ( Kirsten Krogh ), og koster 2499 kr. Her kan du ta av øverste del, og man får en hvit, klassisk kjole.

Kjole fra Zhenzi til 599,-

Kjole fra Que til 499,- og jakke fra Kirsten Krogh design til 1990,-

Her er det samme kjole som den forrige men her med jakke fra Que til 990,-

Kjole fra det greske merket Mat fashion 1499,- + jakke 399,- smykke fra Boheme til 899,-

Kjole fra Kirsten Krogh design 2199,-

Kjole fra DNY til 599,-

Kjole fra Q’neel. 1799,-

Kjole fra Kirsten Krogh design. 1990,-

Kjole fra Q’neel. 990,-

Her i lang utgave. 1990,-

Kjole fra Q’neel 1399,- + jakke 1399,-

Kjole fra Q’neel 1799,-

Kjole fra Mat Fashion 1299,- + jakke 399,-

Kjole fra Que. 1199,-

Kjole fra Q’neel 1799,- vist med sjal/jakke fra Kirsten Krogh 699,-

Kjole fra Mat Fashion. 1099,-

Her har vi plassert to kjoler over hverandre den grønne fra Mat Fashion 899,- og den sorte fra Boheme 899,-

Her har vi samme kjole fra Boheme under 899,- og jakke fra Mat Fashion over 1199,-

Disse kjolene finner du hos Nais i Lyngdal : https://www.facebook.com/naisbutikken/  , men merkene er det mange stormotebutikker  rundt forbi i landet som fører. Dra innom din nærmeste butikk. Tusen takk til Barbro for flotte bilder, og tusen takk til Christina som har vært modell på alle bildene!

Er der en helt spesiell dag der fremme ? Da fortjener du å føle deg som en prinsesse. Du fortjener å skinne, og du fortjener å føle deg vel, og du fortjener å være så vakker som du er selv om du kanskje ikke ser dette selv. Drømmekjolen, eller kjolen som får deg til å føle deg som en prinsesse, den finnes 🙂

I dag er en spesiell dag. Denne dagen er bare min. Det er en dag som er litt annerledes enn alle andre dager. En dag som skal fylles med gode ting, med takknemlighet, smil, og latter. Alle dager bør jo fylles med nettopp disse tingene, men en gang i året kommer denne dagen som skiller seg litt ut fra alle andre dager, en dag som bare er min, og hvor jeg skal stå i sentrum. I dag fyller jeg 47 år, og på en dag som denne, så tenker man masse, i alle fall tenker jeg masse. En ting er at årene løper avgårde i rekordfart, men at man faktisk er blitt 47 år er jo nesten ikke til å tro. Jeg føler meg da ikke som 47 år…selv om jeg vel ikke helt vet hvordan en 47 åring føler seg…ikke ennå 🙂 Da jeg var mindre, og noen sa de var 47 år, så var de jo eldgamle. Jeg føler meg nok ikke som 47, og jeg håper det er ett bra tegn? Ikke har jeg fått grå hår heller ennå, ikke er jeg kommet i overgangsalderen, rynker er det lite av, så for meg er alder kun et tall. På denne helt spesielle dagen, så føler jeg meg også utrolig takknemlig. Takknemlig for 47 år, alt jeg har opplevd av gode ting, motbakkene som har gjort meg sterkere…hver bursdag er egentlig en stor gave. Det høres veldig rosa, og flott ut, men jeg er utrolig heldig som i dag er blitt et år eldre, og får oppleve en ny bursdag. Ingenting er en selvfølge. Ofte griner vi på nesen over å ha blitt et år eldre. Vi skulle ha gjort det motsatte – vi skulle ha feiret, og vært strålende fornøyd!

Jeg bryr meg mindre, og mindre om hvor gammel jeg egentlig er. Fokuset må være på hvor man er i livet, og hvordan man har det. I en alder av 47 år, så føler jeg at jeg er på en utrolig god plass i livet, og jeg kjenner på masse takknemlighet. Tidligere så jeg nok alt som en selvfølge. Reisen jeg er på har fått meg til å se livet på en helt annen måte, og reisen har fått meg til å sette mer pris på hver eneste dag. Av og til er det fint å sitte å tenke litt. Tenkte på alt det fine man har opplevd, og fått lov til å være en del av opp igjennom årene, men å tenke tilbake er jo ikke alltid bare hyggelig. En har opplevd sorg, og utfordringer også langs veien, men kanskje har sorgen, tapet, og utfordringene gjort en sterkere. Det å føle på at man aldri vil komme seg igjennom noe, det å føle at man har mest lyst til å bare være nede i kjelleren, for så plutselig å kjenne denne styrken man ikke visste at man hadde, en styrke som slår inn når man trenger det som mest, og som sakte, men sikkert gir oss bevis på at man er utrolig sterk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Heldigvis har årene vært preget av mest fine ting, men jeg har opplevd stor sorg, og jeg har opplevd at det kan ta lang tid å komme seg ovenpå igjen. Jeg mistet verdens flotteste pappa da han kun 64 år, og jeg opplevde selv å bli syk tilbake i 2002. Begge deler en stor sorg på hver sin måte, men utrolig nok, så kommer man seg igjennom slike ting som man ser på som umulig. Verden raser, og man tror vel egentlig ikke at man klarer å bygge den opp igjen…men så var det denne styrken man har i seg som man ikke aner man har før man trenger den. Man har styrken i seg selv, og så er man så utrolig heldig at man har mennesker rundt seg som på hver sin måte hjelper deg videre…man kommer seg videre….

Nå skulle ikke bloggen min i dag handle om sorg, og tap, og livets utfordringer, men stikk motsatt egentlig. Det å sette seg ned, og bla litt i minner, det er utrolig fint. Det å ta seg tid til å tenke litt tilbake, det er utrolig godt. Min datter vil vel hevde at jeg begynner å bli noe gammel når jeg snakker om å mimre, og se litt tilbake, men for meg er det også litt påfyll og kunne tenke tilbake på hvor heldig jeg har vært, og hvor mye jeg har fått lov til å være med på, og hvor mye jeg har opplevd. Alle menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med både for en kortere, og lengre periode. I løpet av årene, så er det mennesker som beriker livet ditt i en periode, for så å forsvinne, og så er det de som følger deg livet igjennom, og som er stødige som fjell. Livet skal være sånn at ikke alle følger oss hele livet. Det er godt å ha noen der i en periode, og så sklir man fra hverandre, og går ulike veier, men som oftest har også disse menneskene gitt deg mye den perioden de var i livet ditt. Det er mange som har kommet, og gått i livet mitt, og selvsagt, så er det noen som man er glad for at ikke er en del av livet ditt lengre. Det er ikke sånn at alle skal like hverandre, og det er helt ålreit… det er helt ålreit og se at der er noen man bare ikke går overens med. Det er også en del av livet, og gir oss lærdom. Noen mennesker er ikke en del av det daglige livet ditt, men når man treffes igjen, så vet man at de har en helt spesiell plass, og har betydd noe spesielt fordi man prater sammen som om man sist hadde truffet hverandre i går. Det er en god følelse.

Jeg tror etter hvert som man blir voksen, så blir kanskje vennekretsen noe mindre enn når man var noe yngre. Kjernen, de virkelige gode vennene som gir deg noe, det er ofte de som er igjen. Man setter nok kvalitet aller først, og det er bedre med en mindre kjerne virkelig gode venner enn en masse bekjente som egentlig ikke gir deg noe som helst. Jeg har i løpet av årene vært så heldig å bli kjent med en masse mennesker. Jeg hadde en fantastisk flott barndom i Kobberveien med masse venner, og ulike aktiviteter. Hvem skulle vel trodd at jeg har vært speider i 10 år 🙂 Jeg var meis, stifinner, og vandrer i jentespeideren på Grim – for noen flotte år. Jeg spilte håndball, og volleyball fordi alle andre gjorde det, og jeg ble vel ingen stjernespiller, men det var moro, og vi var en flott gjeng. Når jeg tenker etter, så var jeg nok en langt bedre speider enn idrettstalent 🙂 Barne, og ungdomsårene på Solholmen, og Grim Skole i en klasse jeg tror mange misunte oss. Fra dag en i første klasse, så satte lærer Aarstad seg i respekt, og fortalte at i denne klassen aksepterte han ikke mobbing. Vi fikk et samhold som var helt utrolig, og den dag i dag, så treffes vi med jevne mellomrom til hyggelige klassetreff. Slike grunnlag som ble lagt allerede i første klasse er gull verdt. Masse flotte mennesker som jeg den dag i dag blir glad når jeg treffer, og som alle var med på å gjøre mine skoleår så fine som de ble. Skoleårene betydde mye for meg, og det er innmari fint når man kan tenke tilbake på skoleårene som veldig gode år. Man ser også at der er noen personer fra barndommen som har blitt i livet ditt. Ikke at vi treffes så ofte, men vi vet at vi er der for hverandre. Når noe inntreffer, så vet jeg hvem jeg ringer til, og jeg vet at det er venner for livet. Det er godt å tenke på at leken, og vennskapet fra vi var små er der ennå.

Det er godt å ta en pause i blant, og ta seg tid til å bla litt i minneboka. Finne frem til de gode minnene, og alle menneskene som har krysset veien vår, og som alle på sin måte har gitt oss noe i den perioden i livet. Alle håpløse forelskelsene, og de som ikke var håpløse 🙂 Kanskje er man voksen når man tar seg tid til å tenke litt på fortiden, men for meg gjør det godt å ta frem de gode minnene. Det gir meg en ro, og det gir meg ny energi. Samtidig kan det også få meg til å tenke på hva man vil videre, og hva som er viktig for å ha mest av de gode dagene, og lage enda flere gode minner. I dag skal jeg feire sammen med mine aller nærmeste. Det blir god middag, og gode kaker sammen med de aller nærmeste.Til helgen skal jeg feire sammen med mer familie. På fredag feiret jeg sammen med 7 flotte damer her hjemme. Jeg lå ikke våken i natt og slet med å få sove fordi jeg hadde tusen sommerfugler i magen. Kanskje savner jeg denne spenningen, og gleden litt. Det var fint da å være liten, og kjenne på alle disse følelsene. Likevel så sier jeg i dag hurra for meg selv. Hurra for at jeg har fått lov å bli et år eldre – jeg gleder meg til det neste året!

Det er vår, og mange skal denne våren enten holde konfirmasjon, eller man skal være gjest i en konfirmasjon. Etter hvert kommer sommeren med alle sine brylluper. Innimellom her er det kanskje andre store anledninger. Uansett hvilken stor anledning det er, uansett om man skal være vertskap, eller gjest, så vil man på en slik dag føle seg fin, man vil føle seg vakker. For mange er slike anledninger en utfordring. En utfordring fordi man ikke tror at det produseres selskapsklær for oss som er en størrelse, eller flere for store.

Vi er i mars måned, og vi nærmer oss tiden for konfirmasjoner, og brylluper. Mange av dere som leser bloggen har kanskje fått invitasjon til en spesiell dag. Kanskje er du selv midtpunktet for en spesiell dag, eller skal være vertskap for en helt spesiell dag. Kanskje går du i giftetanker, men ønsker ikke en typisk brudekjole. For mange som er en størrelse for stor, så kan fort gleden over slike dager bli borte. Det er ikke det at man ikke gleder seg til å feire, og for å markere den helt spesielle dagen, men en spesiell dag krever også ett helt annet antrekk enn man pleier å ha på seg. Festklær er kanskje ikke det man har mest av i garderoben, og mange ser på det å få tak i selskapsklær til disse spesielle anledningene som en utfordring, og mange ser på det å få tak i selskapsklær i store størrelser som umulig. Kjenner man på slike ting før en stor dag, så blir gleden fort borte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har tidligere tatt dere med til Snefrids Hus hvor Snefrid Linge selger lange, flotte selskapskjoler. Der finnes også enklere selskapskjoler, og en del av disse har jeg tenkt å vise dere i dag. Jeg har lyst til å vise dere hvilket godt utvalg der er av selskapsklær i store størrelser, og hvor flotte kjoler du faktisk har å velge mellom denne våren, og sommeren. Der er så mange flotte modeller på markedet, selskapsklær med både kort, og lang lengde, selskapsklær i nydelige farger. En av leverandørene som virkelig kan selskapsklær, det er danske Kirsten Krogh.

Kirsten Krogh produserer flotte selskapsklær til alle kvinner, også til oss som bruker store størrelser. Kirsten Krogh så behovet for selskapsklær i store størrelser, og produserer sine klær opp til størrelse 56. Kirsten Krogh er følelsen av eksklusivitet, og det brukes kvalitetsmaterialer som for eksempel silke, det brukes helt spesielle blonder, og paljetter. Alt dette gir de helt spesielle selskapsklærne. Dette er selskapsklær du garantert vil føle deg vel i, og du vil garantert føle at du skinner. Jeg er også sikker på at du i kolleksjonen til Kirsten Krogh vil finne kjolen med stor K – her er der virkelig mye flott!

Hovedfokuset til Kirsten Krogh er ett veldig viktig fokus. Hovedfokuset er god passform. De ønsker at vi skal se vakre, og feminine ut. Designet er klassisk, men mikset med tidens trender, og de plasserer bevisst mønstre og detaljer. Disse viktige fokusene bidrar til å gi oss en flott, og velproposjonert figur. Dette betyr faktisk at du er sikret en perfekt passform uansett om du er størrelse 36, eller om du er en størrelse 56. Jeg har prøvd noen kjoler fra Kirsten Krogh, og det herlige med kjolene er nettopp at de sitter så utrolig flott! Man får skjult det man ønsker å skjule, og man kan ikke unngå å føle seg fin. Kjolene er også utrolig behagelige å ha på, så her er det også komfort. Utseende har ikke gått på bekostning av komforten.

Jeg skal i dag vise en del av kjolene som man kan få tak i på flere av stormotebutikkene rundt forbi i landet. Jeg har fått veldig god hjelp av flotte modeller fra ulike butikker sånn at dere virkelig kan se hvor flotte kjolene er på ” vanlige ” modeller, og ikke bare på modeller som vi ikke helt kan identifisere oss med. Første modell ut er flotte Nannah Ringstad ved Maxima Mote på Lillestrøm. Maxima Mote er en av butikkene som har ett veldig godt utvalg av selskapsklær fra Kirsten Krogh. Her finner du Maxima Mote  : https://www.facebook.com/MaximaMoteLillestromAs/?fref=ts  Her kan dere se hvor flott Nannah er i ulike modeller :

Har ikke Kirsten Krogh mye flott i selskapsklær? Det er ingen grunn til at man skal grue seg til de spesielle dagene når der finnes så mye flott i store størrelser. PIP Stormote både i Kristiansand, og Stavanger har også ett godt utvalg av selskapsklærne fra Kirsten Krogh. Du finner PIP Stormote her : https://www.facebook.com/pipstormote/?fref=ts Torhild som driver PIP  er utrolig flott i  Kirsten Krogh :

Nais i Lyngdal selger også Kirsten Krogh. Christina S. Salvesen er den flotte modellen på bildene fra Nais. Når man ser de flotte kjolemodellene som finnes, så er det jo bare å glede seg til selskap! Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts

Alexis Mote har butikk både i Oslo, og Moss samt at de har stor nettbutikk. Også Alexis Mote har ett veldig godt utvalg av Kirsten Krogh. Du finner Alexis her : https://www.facebook.com/Alexis-Mote-AS-143991575851/?fref=ts    Flotte Janina viser her litt av utvalget til Alexis :

Er der en helt spesiell dag der fremme ? Da fortjener du å føle deg som en prinsesse. Du fortjener å skinne, og du fortjener å være så vakker som du er selv om du kanskje ikke ser dette selv. Drømmekjolen, kjolen som får deg til å føle deg som en prinsesse, den finnes 🙂

Jeg elsker Sirdal jakken! Dette er en utrolig god skalljakke som jeg bruker når jeg er ute på tur. Samtidig så er ikke dette bare en turjakke for meg. Sirdal jakken bruker jeg også i det daglige, det er også blitt en hverdagsjakke for meg. Den er veldig behagelig å ha på seg, og Stormberg er utrolig flinke til å velge flotte farger på disse jakkene. Jeg har til tider nærmest bodd i min første,rosa Sirdal jakke som det nå begynner å bli noen år siden jeg fikk. Sirdal er en perfekt jakke til flere årstider. Jakken er vann, og vindtett, og før jeg ble kjent med denne type jakker, så hadde jeg omtrent aldri hatt ei jakke hvor ikke vinden blåste tvers igjennom hele meg, eller hvor jeg ble klissvåt i regnvær.

For meg betyr det også en del at klærne jeg bruker har farger man blir glad av å ha på seg. Jeg smiler fra øre til øre når jeg har hatt på meg min rosa Sirdal jakke. Nå har Stormberg fått inn jakkefavoritten i en ny, herlig farge som du ser på bildene på bloggen i dag. Jeg ble utrolig glad når jeg så den nye Sirdal fargen! Sirdal er ei skikkelig god turjakke som går opp i store størrelser for oss som trenger det. Den nye fargen heter ” Meadow Mauve “, en helt nydelig farge! Den er virkelig fin : http://www.stormberg.com/no/sirdal-jakke-dame.html#10224340040 . Jakken kommer opp i størrelse 5 XL, og dette med størrelser er alltid vanskelig. Jeg er nok ikke helt enig i størrelsene som Stormberg opererer med, men dersom du måler deg, og sammenligner, så vil du finne størrelsen din. Jeg bruker selv alt fra str. 48 til str. 52, og i Sirdal jakken bruker jeg str. 4 XL, så jeg vil vel si at str. 5 Xl er ca 52/54.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Heldigvis så kan man få tak i gode turklær når man ønsker å ha seg en god tur utendørs. Gode turklær er så viktig. Det å ha klær som man føler at man kan bevege seg i. Gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl om man skulle bli varm… og jeg blir alltid varm på tur 🙂 Det er så kjedelig “å bare ta på seg noe ” fordi man ikke har gode turklær. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har mange ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt… så må man vurdere om man skal på tur i dårlige klær, eller bli hjemme. Da er sånn sett dårlige klær mye bedre enn å slite sofaen hjemme, men det er rimelig kjipt å bli søkkvåt fra topp til tå, eller gjennomblaut av svette fordi ingen har sett behovet for å lage turklær til meg også.

Heldigvis finnes det nå ett godt utvalg av turklær,i store størrelser, selv om man har et stykke igjen å gå. Utvalget i ” ordinære ” størrelser er jo veldig mye bedre enn til oss som trenger store størrelser.  Markedet er jo klart større i ordinære størrelser, men det er i dag veldig mange som bruker fra str. 46 og oppover, og str. 46 regnes som stormote.Det som nok også er litt negativt med tur, og treningsklær i store størrelser er at man kanskje ikke produserer så store antall i de største størrelsene, noe som igjen betyr at man nok må være rask på labben for å sikre seg det man ønsker. 

Skal du ha en virkelig god turjakke, så vil jeg anbefale Sirdal fra Stormberg på det varmeste. Den er vind, og vanntett. Den er fukttransporterende, tapede sømmer, og vannavstøtende glidelåser. Sirdal har to veldig gode lommer på brystet, en plassering jeg liker veldig godt. Jeg hadde på meg min nye Sirdal jakke forrige helg når vi var en tur på Lindesnes Fyr, og da fikk jeg jo testet den godt i god vind i alle fall 🙂  Jeg blir så utrolig glad når  produsenter ser behovet for klær i store størrelser, og en av disse er utvilsomt Stormberg. Stormberg har sett at også vi som trenger store størrelser ønsker gode tur, og treningsklær. Jeg vil absolutt anbefale deg å sjekke nettsidene til Stormberg med jevne mellomrom. Det kommer jevnlig klær inn, og når det kommer til store størrelser, så blir de veldig fort utsolgt, så her bør man være kjapp. De store størrelsene, de forsvinner fort, så det blir egentlig sånn at man bør kjøpe det når man ser det. Butikkene til Stormberg kan også bestille inn jakken til deg, og det uten forpliktelser. Stormbergs nettbutikk har en egen side for store størrelser, og den finner du her : http://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/  Sirdal jakken kommer også i store størrelser til menn. En utrolig god turjakke, og en jakke jeg blir så utrolig glad av å ha på meg. En absolutt jakkefavoritt.

Ett av de første blogginnleggene jeg skrev for ca 2 år siden handlet om å sveve på disse berømte rosa skyene, det handlet om hvor rosa livet var for mange, og jeg kjenner så på behovet for å skrive om rosa skyer, carpe diem og hjerter i dag også. Livet er så rosa for så veldig mange, og mange opplever kun lykke, og fantastiske dager 24 timer i døgnet, 365 dager i året. For mange finnes det verken mørkeblå, eller sorte dager – kun rosa lykke! På Facebook leser man om hvor fantastisk livet er fordi man har alt man ønsker seg. Man har ett flott sted å bo, flotte venner, flott familie, flott jobb, flott kropp, flott bil – alt er flott dag ut, og dag inn! Jeg kjenner jeg blir litt lei av alle carpe diem’er, hjerter, blomster, smilefjes, og alt som er så rosa! Det er da ikke sånn alle dagene våre er, og hvorfor skal man gi inntrykk av at alt er så perfekt til enhver tid når det ikke er sannheten for noen av oss?

Hvorfor har noen behov for å fortelle hele verden hvor lykkelig man alltid er når sannheten er en helt annen? Alle har vi dager hvor livet ikke er rosa, og alle har vi dager hvor vi ikke svever på rosa skyer, men heller ligger på bakken og kjenner på at livet også kan ha andre farger. Livet har ikke bare en farge, og gjennom en dag kan vi oppleve alle regnbuens farger. Vi kan gå fra rosa til rødt, vi kan kjenne på både mørkeblått, og sort for så å kjenne både på det gule, og det grønne. Livet inneholder alle farger – og ingen opplever kun rosa lykke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kan absolutt gå mye i meg selv også når jeg skriver dette. I min aller første periode på Facebook, så var jeg veldig flink med nettopp carpe diem’er, hjerter og rosa lykke. Jeg hadde jo lyst til å fortelle alle hvor fint jeg hadde det, og de dagene jeg kanskje ikke hadde det så fint, så skrev jeg heller ingenting. Jeg ønsket å fokusere på det positive, og det er jo helst der vi ønsker å være. Det var først da datteren min sa klart i fra hva hun mente om all lykken min på Facebook at jeg begynte å tenke, og når jeg leste igjennom gamle statuser, så ble jeg nesten litt flau…det var klissete, det var rosa, og det var altfor søtt. Jeg hadde jo mange fine dager, mange dager var jo rosa, og fine, men det var liksom ikke måte på hvor mye hjerter jeg måtte ha med, og hvor var fantasien når det eneste jeg kunne skrive var carpe diem? Jeg fikk jo mange likes på alt klisset jeg serverte. Det var tøft å innse at datteren min hadde rett, og det det tok sin tid før jeg kunne innrømme at det nok var slik hun sa . Ennå er hun flink til å minne meg på det.

For meg personlig, så liker jeg utrolig godt å lese om mine Facebook venners dager på godt, og vondt, og det er jo klart at de gode dagene er finest å lese om, men jeg setter så pris på de som faktisk kaller en spade for en spade, og som også forteller om tøffe dager, og som forteller om nedturer og tabber – jeg liker å lese om livet slik livet virkelig er. Jeg digger de av mine Facebook venner som legger ut bilder av mislykkede kaker, eller mislykkede middager. Jeg liker å lese om dårlige morraer, om vanskelige unger, om bilen som plutselig stoppet, og bussen du ikke rakk. Jeg liker å lese om hverdagen slik hverdagen faktisk er. Jeg liker å se bilder av hager, av fine turer ut i naturen, av nydelige husdyr, jeg liker å se bilder av de som betyr noe for en, og bilder fra store markeringer – alle slike ting er hverdagen vår. Jeg blir utrolig glad når jeg leser om fine opplevelser, og jeg synes det er fint når noen deler av hverdagens utfordringer også. Jeg liker når noen ser at livet har alle regnbuens farger, og forteller det.

Jeg kjenner jeg blir litt frustrert av de som har dette behovet for å male livet i en, og samme farge. Jeg er litt lei alle statuser som hver eneste dag, og gjerne flere ganger om dagen handler om hvor lykkelige de er. Livet smiler, livet er herlig, livet er fantastisk, det er så herlig å leve, så heldig jeg er som er så lykkelig – ærligtalt!! Ingen er lykkelige 24/7 – ingen! Alle har sine utfordringer, og alle har dager hvor livet ikke smiler. Alle kjenner vi på sinne, og irritasjon. Vi kjenner på frustrasjon, og vi kjenner på sorg. Jeg håper selvsagt at vi alle har flest av de lyse, fine dagene, men kun rosa? Aldri ! Da er det kanskje på tide å gå litt i seg selv, jobbe litt med hodet, og kanskje finne ut hvorfor vi så intenst ønsker at andre skal tro at vi kun er lykkelige? 

Jeg legger ut mye på Facebook, og jeg legger ut mye bilder. Litt mer selfier nå enn for en tid tilbake, men gjerne fra turer, trening eller fine opplevelser jeg har hatt, og som jeg synes er fint å dele. Jeg liker også hyggelige kommentarer, og mange likes, men likevel, så håper jeg at jeg har såpass selvinnsikt at jeg ikke er så ille at jeg bombaderer andre med rosa lykke, trutmunn og dådyrøyne. I endringsprosessen jeg er i så synes jeg det er fint å dele veien jeg går. Det å få noen klapp på skulderen det å ha en heiagjeng, det betyr noe på den veien jeg nå går. Alle trenger vi ros, vi trenger skryt.  Det er godt når noen ser oss, og tar del i hverdagen vår, men av og til, så trenger vi også ett godt ord, oppmuntring, og kanskje trøst fordi livet ikke bare er rosa. Av og til er det også bare innmari godt å fortelle hvor flink man har vært. Jeg blir kjempeglad om noen kommenterer at de ser at jeg har mistet vekt, men jeg ser ikke vitsen i å legge ut bilde etter bilde dag ut, og dag inn for å høre om noen kan se forskjellen? Hurra for alle som mister vekt om det er ved egeninnsats, eller operasjon, hurra for en lettere kropp, og mer selvtillit… men…det er mye i livet som forblir akkurat som før selv om kiloene forsvinner. Alt rundt en blir ikke plutselig snudd fra mørke farger til kun rosa! Man blir ikke plutselig 200% lykkelig. Jeg tror det ligger mye ensomhet i mange av statusene om rosa lykke. Jeg tror mange har behov for å fortelle om en lykke som ikke finnes fordi man ikke våger å kjenne på det som er vondt, eller fordi man ikke våger å innrømme at livet kanskje ikke er sånn som man håpet det skulle være akkurat nå. 

Jeg elsker rosa dager, og heldigvis er livet mitt fylt med mange deilige farger. Disse dagene med disse deilige fargene, de er så utrolig gode. Det føles så godt og kunne smile fra øre til øre. Jeg har nok aldri vært borti de mørkeste av fargene. Jeg tror aldri jeg har vært helt på det sorte, så for min del, så er den mørkeblå fargen den mørkeste, men det er tøft å være der også. Livet har sine tøffe dager, og sine utfordringer, og det å kjenne på dette er en del av livet. Det er også så fantastisk fint å oppleve at det som kanskje er mørkeblått en periode kan gå over til lysere farger, og livet kan være så bra til tider at man absolutt føler at man svever på en rosa sky, og det er jo fantastisk å være der oppe, og kjenne på lykken! Etter hvert som man går, så lærer man også å verdsette de lyse, gode dagene enda mer, og jeg kjenner personlig at det har blitt færre mørkeblå dager etter at jeg lærte hodet mitt bedre å kjenne, og etter hvert som jeg er blitt mye tryggere på meg selv, og at jeg stort sett kan akseptere at jeg er den jeg er.

På bloggen min ønsker jeg å være 100% ærlig, jeg ønsker å være åpen, og jeg vet at min ærlighet, og åpenhet betyr mye for mange av dere som leser bloggen. Det satt langt inne det det og skulle legge ut bilder av seg selv, men jeg jeg har klart å bryte en sperre. Jeg kan nå legge ut bilder uten at alt vrenger seg innvendig. Jeg er som jeg er, og det må jeg bare akseptere. Jeg blogger for å fortelle om hvordan hverdagen er på godt, og vondt som en størrelse for stor. Jeg håper at det jeg skriver kan bety noe, at det kan inspirere, og motivere. Jeg håper bloggen ikke oppleves som mer rosa enn andre farger, og at bildene ikke oppleves som skryteselfie. Jeg håper også at de rundt meg sier klart i fra dersom Facebook siden min skulle bli som en verden i rosa bobler, og skyer – for min hverdag er i alle regnbuens farger.

Tenk at jeg har kjøpt meg kjoler. Jeg smiler når jeg tenker på det. Det som jeg aldri trodde skulle skje, det har skjedd. To flotte kjoler henger i skapet, og bare venter på å bli brukt. Det å faktisk skal bruke kjole, det er en utrolig stor seier for meg. Jeg har tidligere kun hatt på meg kjole ved helt spesielle anledninger som bryllup, og konfirmasjoner, og slike dager er det jo ikke akkurat mange av. Jeg har i mitt rare hode aldri helt trodd at kjole var noe for meg med min kroppsform. Tenk om noen så tømmerstokkene mine, det hadde vært krise med stor K!

Tømmerstokkene mine tåler ikke dagens lys. Det er oppe, og vedtatt av meg selv. Tjukke bein fylt med væske, og sikkert mye fett, det er ikke vakkert i mitt hode. Jeg hyller alle de som viser tømmerstokkene sine, for egentlig er det jo der man ønsker å være. Jeg er meg, og sånn er det bare. Likevel er nok beina mine ett ømt tema. Selv om jeg aksepterer beina mine, så skjuler jeg de så godt jeg kan. I tillegg må jeg bruke kompresjonsstrømper, og det er jo heller ikke vakkert til kjole har mitt rare hodet fortalt meg. Heldigvis har fornuften slått ned i meg. Lange kjoler viser jo minimalt av kompresjonsstrømpene, og de skal sannelig ikke ødelegge gleden over at jeg nå skal begynne å bruke kjole.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når man er en størrelse, eller flere for stor, så er det spesielt en utfordring man støter på når man går i kjole, eller skjørt. I alle fall er det en utfordring jeg alltid møter på, og jeg er neppe alene. Det er liksom ikke bare leggene mine som er store, men jeg har jo også lår av størrelse, og når jeg går i kjoler, eller skjørt, så gnisser lårene mot hverandre. DET er ikke behagelig over lang tid. Det blir ganske sårt, og vondt mellom lårene etter hvert, og da er ikke lysten til å gå med skjørt, eller kjole særlig stor når man faktisk må lide såpass. Jeg husker når jeg var enda større enn nå, da var det enda verre. Da ble det jo nesten sår mellom lårene fordi de gnisset så mye mot hverandre. Det var vondt det! Det er mange plusser med å gå ned i vekt, og jeg ser at en av de er at lårene ikke gnisser så mye som før.

Jeg har tidligere kjøpt underskjørt med bein, men de har bare vært en stor frustrasjon. Underskjørtene har sklidd ned fordi de har vært for store i livet, og beina på underskjørtene har sklidd oppover slik at det plutselig ikke er noen beskyttelse mot gnissingen overhodet. Jeg har brukt masse energi på å dra ned bein, og dra opp liv. Sånt blir man bare frustrert, og irritert over, og sabla sur!

I ett tidligere blogginnlegg, så fikk jeg tips om å kjøpe meg tights i capri lengde som jeg kan ha under kjolene mine, så det var jeg på jakt etter her om dagen. Jeg prøvde et par tights med kort lengde, men de var likevel såpass lange at jeg følte jeg gikk med bukse, så det fungerte ikke for meg. På vei ut av butikken, så oppdaget jeg ett annet plagg som vekket interessen min, så da var det inn i prøverommet igjen. Denne gangen var det full klaff! Spradeturene i skjørt, og kjole er reddet…tror jeg i alle fall 🙂

Det var på ZIZZI jeg fant det perfekte plagget, så nå tror jeg at lårene vil få hvile, jeg tror det vil bli slutt på den vonde gnissingen. ZIZZI selger noe de kaller shorts, og du ser den på bildet. Jeg tror denne shortsen er ett av plaggene i serien ZIZZI har med shapeprodukter. Shortsen er veldig behagelig å ha på. Lengden er veldig bra. Til meg går shortsen til rett over knærne, og jeg føler at den sitter som et skudd uten at den skli verken den ene, eller den andre veien. Shortsen er i 92% polyamid, og 8 % elasthan. I tillegg til å sitte veldig godt i lårene, så har den også ett veldig høyt, og godt liv, noe som jeg er helt avhengig av for å føle meg vel. Shortsen hadde også en veldig grei pris. Den kostet 149 kr. Den kommer både i sort, og i hvitt, og når prisen er såpass grei, så handlet jeg med meg en av hver farge. Nå håper jeg bare at shortsen ikke mister formen sin, men forblir så bra som den er nå også etter en del vask.

Med den gode varmen vi har hatt her sør de siste dagene, så tror jeg sannelig det ikke blir så lenge til det er tid for både kjole, og skjørt. Nå som lårene høyst sannsynlig er reddet, så er det egentlig bare å glede seg. Ha en nydelig mandag!

En middels grei uke nærmer seg slutten. Egentlig en flott uke på de fleste områder, men jeg sliter litt med å få tingene som gjelder trening, og vekt inn på de sporene jeg vil. Jeg sier til meg selv hver søndag at neste uke, da må jeg tenke en del annerledes. Neste uke skal så, og så mye trening inn utenom gruppetimene. Noe klarer jeg, men så er det noe som blir droppet. Jeg liker ikke å droppe trening. Jeg liker å føle meg svært fornøyd etter endt uke, ikke sånn middels som jeg føler denne uken. To gruppetimer ble gjennomført denne uken, en gang med egentrening, og så ble det to gode turer. Jeg hadde andre ting også på blokka mi som ikke ble gjennomført, og da blir jeg sur på meg selv. Det kom riktignok ting i veien, men jeg kjenner jeg blir litt sur likevel. Hvorfor i all verden skal det være så innmari vanskelig å legge ting inn i kalenderen, prioritere det, og gjennomføre det ? Om der dukker opp andre ting som ikke er livsviktige, hvorfor kan jeg ikke bare finne tidspunkter for dette som er før, eller etter trening. Treningene, og aktiviteten som er så viktig for meg, de må jeg lære meg å stå fast ved, så lenge andre avtaler kan gjøres på andre tidspunkter. Skulle jeg være nødt til å rokke på noen planer, så kan jeg vel ta treningen igjen når jeg er tilbake fra avtalen? Akkurat dette har jeg slitt litt med denne uken her. Jeg må øke antall treninger, det må inn mer aktivitet, og jeg må komme inn i en god rutine på dette. Treningene med overvektsgruppen er kommet inn i en rutine, nå må også de andre treningene komme inn i den samme, gode rutinen.

Ett par av dagene denne uken har også vært ett par av disse velkjente ” alt er galt ” dagene. De dagene har jeg heldigvis ikke  mange av lengre, men de er like kjipe for det. Dagene hvor ingenting stemmer, alt er bare ræva, og humøret litt deretter. En bjeffer, og biter litt mer på de dagene, men jeg kommer meg mye bedre gjennom de dagene enn jeg gjorde før. Når ingenting stemmer, så er det ingenting som stemmer! Håret som man ellers er sånn rimelig fornøyd med, det er plutselig forandret seg til et fuglerede, og man vurderer om man i det hele tatt skal forlate huset i frykt for å skremme alle man ser. Tunikaen som satt som et skudd dagen før, den passer ikke i det hele tatt! Den som man følte seg så fin i dagen før, den ser man bare ikke ut i! Alt avsløres plutselig, og den strammer overalt. Plutselig kan man ikke skjønne hvorfor man ikke kjøpte den hundre størrelser større så den i alle fall kanskje hadde sett sånn nogenlunde ut når man tar den på. Man skjønner ikke hvorfor man i det hele tatt kjøpte den tunikaen…så prøver man 20-30 andre plagg, og ALLE ser like stygge ut når man tar de på seg!

Så var det disse lymfebeina som hadde gått ned i cm, men på sånne gale dager, så er jo tap av cm gått til at man har lagt på seg alt man har tatt av, og en haug til! Dobbelthaka som man følte var på vei bort fra ansiktet, den er plutselig tilbake, for ikke å snakke om halsen som ser dobbelt av det dobbelte ut.  Alle kg, og cm man har mistet, det er på sånne dager bare en fantasi, for på sånne dager hvor ingenting stemmer, det er på sånne dager man innbiller seg at sannheten kommer frem….i alle fall tror man det en god stund 🙂 Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i sånne dager, og det er liksom ikke bare en liten ting som ikke stemmer, men alt på en gang.

Det er slitsomt å gå rundt og kjenne på alt man er misfornøyd med når alt kommer på en gang. Takk og lov at jeg ikke lengre føler det sånn hver dag slik jeg gjorde før. Takk og lov at slike dager kun kommer av og til. På slike dager er det ingenting som hjelper. Alle kan egentlig bare klappe igjen. Ingen gode ord hjelper.  Lite hjelper det også at min bedre halvdel forteller meg hvor fin jeg er, og at det er hodet som utfordrer meg litt. Det er på sånne dager jeg nok kan bjeffe, og bite litt, men heldigvis, så slår fornuften fort inn. En bekjent kommenterte en dag at hun ikke trodde jeg hadde sånne dager lengre. Jeg som hadde jobbet så mye mentalt, jeg svevde vel bare på rosa skyer. Jeg gidder ikke bli fornærmet over sånne kommentarer lengre. Jeg elsker følelsen av at de aller  fleste dagene nå er positive istedenfor negative som de var før, men at jeg har dårlige dager, det er det jo ingen tvil om. Alle mine dager er ikke rosa, jeg går ikke rundt og er 100% fornøyd med meg selv dag ut, og dag inn selv om jeg er på en helt annen plass nå enn om man går et par år tilbake i tid. Enkelte mennesker må bare slenge med tunga. Der er dessverre enkelte mennesker som ikke har evnen til å glede seg over at andre lykkes når de selv føler at de ikke gjør det. Jeg har heldigvis sluttet å bry meg om hva enkelte mener om min reise. Onde tunger vil det alltid være.

Kostholdet er ennå en utfordring for meg. Eller jeg spiser ikke så usunt. Jeg fråtser ikke i ting jeg helst ikke skal fråtse i, men jeg skulle nok gjerne vært like flink her som jeg er med det mentale, og med den fysiske aktiviteten. Det er ofte ikke de store grepene som skal til før jeg vil kjenne at dette fungerer, og at jeg etter hvert også vil se det på vekta…vekta som jeg ikke har 🙂 Jeg har ennå ikke anskaffet meg vekt, og har ikke vært på vekta siden jeg avsluttet kurset på sykehuset da jeg gikk der i forbindelse med planene om operasjon. Jeg vet jeg burde ha vært på vekta for lenge siden. Klart jeg er nyskjerrig på hvor mye jeg har gått ned siden da, men vekta, og jeg er ikke helt på bølgelengde. Jeg er så redd for at vekta skal gi meg ett skikkelig slag i trynet. Jeg vet jo at det er vekta som vil bli skuffet…jeg vet jeg har gått ned, men jeg er så redd at tallene ikke er så høye som jeg tror. Jeg måler cm, og jeg ser at de minker…samtidig trener jeg mye, og det er nok blitt en del mer muskler, så jeg er liksom ikke helt klar for å møte en eventuell skuffelse.

Ingen vektnedgang er skuffelse, men man har et ca tall i hodet, og skulle ikke det stemme, så er jeg redd jeg må kjempe en intern kamp. Jeg har mange ganger bedt meg selv om å skjerpe meg, så kanskje jeg våger meg opp på vekta en dag snart. Jeg vil jo egentlig ta de grepene som må til for å merke en noe raskere vektnedgang, så hvorfor jeg ennå ikke har fått gjort det, det har jeg ikke noe fornuftig svar på. Jeg har blitt tilbudt hjelp til å sette sammen en matplan som kan passe min kresne munn, men uansett hvor mye jeg prøver å ta meg selv i nakken, så fungerer det dårlig. Jeg skal ikke på noen form for diett, men bare sette ting litt inn i rammer.  Jeg spiser ganske bra, og jeg spiser ganske sunt, men likevel spiser jeg nok ikke riktig. Hadde jeg klart å ta disse matskrittene, så hadde jeg nok merket vektnedgangen på en helt annen måte. Jeg må visst inn i hodet igjen, og starte en ny jobb som heter matplan, men jeg kjenner at motivasjonen er milevis unna…..

I dag skal jeg fortelle hvem som vant den flotte softshelljakken fra Zhenzi. Mange ønsket å være med i trekningen jakken – den er utrolig fin! Den heldige vinneren ble : ÅSE BRITT HORVERAK!!! Gratulerer så masse med ny jakke, Åse Britt!! Håper du får masse glede av den. Jeg tar kontakt i løpet av dagen. Plutselig er den en ny giveaway på bloggen. Nyt søndagen !!

Hvorfor der det sånn at når overvektige kvinner ønsker å sette fokus på at man er bra nok uansett størrelse, så er det alltid noen som mener at man ønsker å fortelle verden at det er ok å være tjukk? Hva er det i veien med de menneskene som ikke klarer å se en kraftig kropp uten å hyle om at overvektige da ønsker å fortelle at overvekt er bra? Selv om man ønsker å vise at man er stolt av den man er, og at man er fornøyd med den kroppen man har, så er ikke det ensbetydende med at man mener at ” alle ” skal være tjukke! Ingen overvektige ønsker å være forbilder i forhold til kroppsstørrelse, men man ønsker å være et forbilde i forhold til å kunne akseptere seg selv, og man ønsker å fortelle at man er mer enn bra nok selv om man er en størrelse, eller flere for stor.  Hvorfor kan ikke enkelte se en stor kropp uten for mye klær uten å hyle. Hvorfor skrikes det om at man hyller overvekt når en frodig person tøft viser frem kroppen sin? Syltynne, skrapa modeller har vært forbilder i evigheter. Er det et bedre forbilde? Er det bedre å si til jenter der ute at man skal slutte å spise for å være akseptert?

Denne uken gikk personlig trener, Cornelis Elander ut og var bekymret for at overvektige damer skulle bli våre nye forbildene. Bakgrunnen er den canadiske kampanjen #IWONTCOMPRIMISE hvor overvektige, flotte kvinner poserer på Torontos Union Station. Kampanjen er ment som et motsvar til ett stadig økende kroppspress. Elander er bekymret for hvilke signaler kampanjen sender til de unge jentene i samfunnet. De flotte, store kvinnene viser seg trossalt i bukser, og bh, og da er Elander bekymret for at unge jenter vil tro at det er overvektig man skal være. Hvorfor må man alltid tro at overvektige hyller å være stor når man ønsker å vise at man kan være både flott, og mer enn bra nok selv med våre ekstra kilo? Burde ikke Elander hylle kvinnene på Toronto Union Station fordi de forteller verden at ett uhyre viktig budskap? Elander som da er trener burde også vite at en stor kropp faktisk ikke er ensbetydende med elendig helse. Ikke alle overvektige har høyt kolestrol, diabetes 2, og høyt blodtrykk. Der finnes mange store kropper som er langt mer sunne enn mange slanke kropper. Hvorfor går kritikken mot store modeller på at man fremmer ett usunt kroppsideal, og hvem har innbilt visse personer at man er usunn når man er stor, og supersunn når man er tynn? Det går ikke noe likhetstegn her! Man kan være både sunn, frisk, og ha ei utrolig god helse selv om man bærer endel mer kilo enn ” normalen”. Når skal man få lagt disse mytene døde? Det er ikke greit at Elander setter likhetstegn mellom stor kropp, og dårlig helse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Cornelis Elander skriver noe bra i blogginnlegget sitt. Han er ærlig på at mange av kvinnene i videoen er flotte kvinner. Han kan fortelle at man kan være både vakker, og flott selv med mange kilo for mye, men så var det helsen da…jeg kjenner at det provoserer meg veldig at Elander, og flere andre alltid ser på store kropper som kropper som er i ferd med å kapitulere. Store kropper er visst nok alarmklokker for alle tenkelige sykdommer. Når store kvinner står frem, og viser kroppen sin, så gjør man ikke det for å promotere overvekt. Man gjør ikke det for å promotere at overvekt, og fedme er den nye normen slik Elander nå er så veldig bekymret for. Kvinnene på Torontos Union Station viser sine store, flotte kropper for å fortelle unge jenter at man er like mye verdt, man er like vakker, og man er bra nok selv med våre ekstra kilo. Det er stor forskjell på disse budskapene, Elander. Ingen av kvinnene ønsker å si ” bli som meg.”, men vi overvektige er så vant til å bli tråkket på, og sett ned på pga størrelsen vår at budskapet i videoen er ett uhyre viktig budskap. Jeg tror ikke Elander er helt klar over hvordan det er å være en størrelse for stor i dagens samfunn. ” Verden ” kommer alltid til å se på oss som late, dumme, stygge, og som personer uten et snev av viljestyrke. Vi er vant til at ” alle ” gremmes når en stor kropp viser hud.

Nærmere 85 % av unge jenter sier at de opplever kroppspress. TV2 serien ” Helt Perfekt ” fortalte skremmende hva unge jenter i dag sliter med. Unge jenter går på diett for å få den perfekte kroppen som lyser mot oss overalt. Små barn synes de er for tjukke! Når skal den røde alarmlampen gå? Ser vi ikke hva som er i ferd med å skje? Unge jenter med en helt normal kropp, de skammer seg over kroppen sin! Hver eneste dag lyser den ” perfekte ” kroppen mot oss i ukeblader, på nettet, på tv – overalt blir man fortalt hvordan man skal se ut for å være perfekt, og lykkelig. Er det rart at så mange unge jenter sliter med kroppen sin, og selvbildet sitt? Og hvorfor i all verden skal man rase av sinne når det en gang i mellom vises en normal kropp, eller en frodig kropp? Elander understreker  sitt blogginnlegg at det ” presset ” så mange jenter, og kvinner kjenner på er noe de legger på seg selv. Har Elander noen gang spurt seg selv hvorfor man legger et press på seg selv? Er dette kun selvskapt?

Det handler ikke om å fremme fedme, eller om at man vil fortelle at det er helt ålreit å være overvektig. Det handler om å vise frem alle kropper i alle fasonger. Det handler om mangfoldet. De store som viser kroppene sine hyller ikke overvekt når de viser seg frem. De viser at de er fortrolige med egen kropp, og de utstråler at man kan være både vakker, og flott selv om man ikke ser ut som de syltynne modellene som preger både catwalker, magasiner, og sosiale medier. Det er plass til alle mener jeg, også oss store, frodige kvinner. Jeg blir stolt jeg når store kvinner viser hud. Samtidig, så må man jo spørre seg selv hvorfor skulle de ikke vise seg?  De store jentene som legger ut bilder av seg selv lettkledd, de er ikke med å hylle overvekt, men de er tøffe som fy! De viser at de er stolte over kroppen sin akkurat som den er, og de er gode forbilder for andre jenter i samme situasjon. Har du tenkt på at ingen skriker like høyt om en stor mann stiller opp lettkledd, men med en gang en kvinne gjør det samme, så er det ramaskrik! Ingen skriker når anoreksi modeller viser hud, og kropp. Er de ett godt forbilde? Er deres kropp sunn tvers igjennom?

Elander forteller at mange store kvinner er vakre, og han mener at flesteparten av menn liker kvinner med former. Akkurat der kan jeg nok til en viss grad være enig med han. Jeg tror veldig mange menn liker frodighet, og former, men mange tør verken å vise det, eller innrømme det. Menn skal vise seg frem med slanke kvinner fordi samfunnet forteller oss at det er dette som er vakkert, og sunt. Overvektige, og frodige kvinner kan man fantasere om, og ønske seg, men det forblir ofte med det. Elander som er bosatt i Hollywood er veldig klar på at selv om mange store kvinner kan være flotte, så må man fortsette å informere om at overvekt, og fedme ikke er bra…jeg blir så oppgitt altså! Nei, overvekt er selvsagt ikke bra, og ja, overvekt er helseskadelig. Alle vet at overvekt ikke er sunt. Alle vet hvilke skader det kan medføre. En stor modell viser ikke kropp fordi hun ønsker å vise verden hvor usunn hun er, eller fordi hun ønsker at alle skal bli som henne. Det er jo ingen tvil om at det er like helsefarlig å sulte seg ned i 36 kg for å kunne være ” perfekt.” En undervektig person bør heller ikke være noe forbilde.  Store modeller som viser hud, og kropp er visst kun vandrende fett med mangel på selvkontroll. Jeg synes store kvinner som viser kroppen sin promoterer selvtillit, de skammer seg ikke over å ha den kroppen de har. De er stolte, og de forteller verden at det er helt ålreit å være seg selv også  om man eksisterer i en stor kropp. Man er vakker, man kan stråle, og man er mer enn bra nok. Dette budskapet burde du ha hyllet, Elander. Ikke være en av en haug som igjen tråkker ned viktigheten av å være glad i seg selv, og den kroppen man har. Jeg tenker Elander selv er med på å sende ut helt feil signaler i det han forteller at det ikke er ok å være som kvinnene på Torontos Union Station. Se den omtalte videoen her : http://www.penningtons.com/en/i-wont-compromise

Vinneren av jakken fra Zhenzi kommer på bloggen i morgen 🙂

En ny favoritt er på plass på klesstativet mitt, og da snakker vi om en av disse favorittene som virkelig kommer til å bli brukt masse. En av disse som man nesten føler at man bor i. Det er alltid sånn at man finner noen større favoritter blant favorittene. De plaggene som sitter sånn ekstra godt, og som man føler seg ekstra vel i. Kanskje ikke overraskende at den nye favoritten kommer fra Pont Neuf.

Skyvedørsgarderoben på soverommet, den er temmelig full av klær. Jeg vet ikke om det var i frykt for at han skulle miste plassen til sine klær i garderoben at min bedre halvdel så helhjertet oppfordret meg til å dra på Ikea for å kjøpe meg klesstativer. Jeg likte ideen, men problemet var vel heller hvor jeg skulle ha de. Min bedre halvdel fant fort ut at det var plass til et par stativer inne på treningsrommet ute at de ville være i veien for treningen vår. Det er sjeldent jeg ser min bedre halvdel så engasjert i mine klær, og plassen til mine klær, men jeg tenker han så plasskrisen såpass stor at han fryktet for at han måtte gå i poser for å finne sine klær 🙂

To flotte klesstativer er montert opp, og de er på plass på treningsrommet. Utrolig kjekke stativer til en veldig billig penge! Ett veldig godt tips om du føler du trenger mer plass til klær, og dersom du har plass til slike stativer. Klærne i skyvedørsgarderoben kan puste lettet ut, og klaustrofobifølelsen det må ha vært inne, den er vel noe mindre nå. Oversikten på det jeg har av klær, den er mye bedre, så disse klesstativene, de digger jeg virkelig. Ikke er de fulle heller slik min kjære fryktet. Det er ennå veldig god plass på begge to, i alle fall på det ene  🙂

Min nye favoritt fra Pont Neuf heter Kitty slik flere av Pont Neuf sine tunikaer/kjoler heter. Den er så lekker ! Sjekk de flotte fargene! Herlige blåfarger i en nydelig kombinasjon med hvitt. Tunikaen, eller kjolen som det vel egentlig er, den er i viskose, og elastan – helt nydelig å ha på seg. Man føler den gode følelsen med det samme man får den på seg. Passformen er så god! Tunikaen/kjolen har også to gode, fine lommer foran som gir det lille ekstra. Har du ikke prøvd Pont Neuf ennå, så anbefaler jeg deg å gjøre det. Du vil elske merket. Som nevnt, så er det egentlig en kjole, men har man høyden slik jeg har, så kan den veldig fint brukes som tunika. Denne tunikaen gjør meg skikkelig glad med alle de fine fargene sammen. Jeg bruker alt fra str. 48 til str. 52, og i Pont Neuf, så bruker jeg som regel str. 2 XL. Det fine med Pont Neuf er også at de produserer sine plagg i alle størrelser. Plaggene blir produsert fra str. XS til 3 XL. Det betyr også at det ikke bare er stormotebutikker som fører Pont Neuf.

På dette siste bildet, så er det Ingrid fra Bærre Lækkert som er modell, og det har jeg fått lov til å låne. Du finner Bærre Lækkert her : https://www.facebook.com/baerrelaekkert/
 

Så fra Pont Neuf sin vårkolleksjon, så har jeg mange favoritter, to av de er blitt to slike ekstra store favoritter. Begge heter Kitty. Den ene er altså den i alle disse nydelige blåfargene, den andre ser dere under her, og går i brede striper i fargene marine, og beige – helt nydelig den også! At vi som er ens tørrelse for stor ikke kan bruke klær med striper, det er bare tull!

Lag deg en god onsdag! Husk at vi til lørdag trekker en heldig vinner av den flotte softshelljakken fra Zhenzi. Du finner Zhenzi her : https://www.facebook.com/Zhenzi-197243913989773/?fref=ts    Mange har til nå ønsket å være med i trekningen av den flotte jakken, og du har fortsatt mulighet til det. Legg igjen en kommentar, størrelsen din, og epoastadressen din i kommentarfeltet, så er du med i trekningen som skjer lørdag. Her er jakken dere kan vinne