Hvordan har det egentlig gått med vekta siden jeg startet på Ozempic igjen i september? Og hvordan har det gått med blodsukkeret? Har jeg gått ned noe, og er blodsukkeret under kontroll? Jeg har ikke skrevet så mye om akkurat det siden VG har fulgt meg gjennom disse månedene, men nå har artikkelen vært på trykk, så nå kan jeg skrive litt mer om det på bloggen også.

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Fra å starte som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, så ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret. En vektnedgang er jo en positiv bivirkning av å bruke Ozempic.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg startet på runde nr.3 i september, og for hver sprøyte jeg har satt, så har jeg vært så spent på om det samme ville skje igjen av smerter og oppkast. Denne gangen har alt gått veldig fint. Jeg har kanskje opplevd å bli bittelitt småkvalm noen få ganger, men ingen bivirkninger som sist. Jeg tror legens råd om å starte på halv dose av laveste dose var et råd som virkelig fungerte. Legen mener nok at det kan ha vært andre ting som utløste smertehelvete, men der er vi nok noe uenige. Det skjedde alltid et par, tre dager etter jeg hadde satt Ozempic. Men hvem som har rett, det får vi vel aldri svaret på.

12.1 kg har jeg tatt av meg siden september. Fra jeg gikk på vekten i september, så hadde jeg ikke vært på vekta på nesten to år. På disse to årene hadde jeg ikke lagt på meg, så på disse to årene, så snakker vi nesten 20 kg…men 12.1 kg fra september til nå. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. En del vondter er ikke der lengre, jeg kan gjøre ting uten å føle det som et slit, og før jul lå jeg på alle fire og håndvasket gulvene i huset. Det har ikke jeg gjort på evigheter.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Klærne har blitt romsligere. Magen har blitt mindre, jeg har fått liv, jeg har rett og slett blitt mindre både her og der. Jeg merker det også på det mentale. Humøret mitt er blitt mye bedre. Jeg smiler mye mer. Jeg tar meg selv i å danse rundt i huset. Jeg har fått en helt annen holdning når jeg går. Med et sånt resultat etter denne vektnedgangen jeg har hatt til nå, så våger jeg å tenke bittelitt på hvordan det kan bli om jeg klarer å gå ned enda mer. Det er uten tvil en stor motivasjon. For helsen er viktigst. Det og kunne leke enda mer med prinsene mine uten å kjenne på at vekta blir en utfordring.

Det som har skjedd etter Ozempic er først og fremst at blodsukkeret mitt går ned og ikke omvendt. Heldigvis. Så gir Ozempic meg en metthetsfølelse som gjør at jeg ikke orker like mye mat. Spiser jeg for mye så får jeg intenst vondt i magen. Det å overspise det har sikkert alle kjent på, og sånn får jeg det om jeg ikke slutter å spise når magen sier at den er mett. Men av og til så får jeg denne metthetsfølelsen så plutselig, og da er jeg blitt noe for mett, og får betale for det etterpå. Men jeg spiser mye mindre enn før. Matinntaket er blitt redusert en god del, og det er en helt ny følelse. En veldig god følelse. Nesten litt sorg og fordi man ikke klarer å spise så mye av maten som er god hehe. Jeg har jo tidligere slitt litt med å stoppe selv når jeg kjenner meg veldig mett, og jeg har slitt med store porsjoner. Jeg har overspist mange ganger. Nå slutter jeg når jeg kjenner at jeg er mett, og kanskje klarer jeg å stoppe enda tidligere etter hvert. Jeg må bli kjent med meg selv på en ny måte på dette området, lære å spise på nytt på en måte.

Wegovy må på blå resept. Nå finnes det en medisin som kan hjelpe overvektige med å få et nytt liv, men staten skal ikke hjelpe alle dette hjelper. Det er langt i fra alle som har anledning til å betale denne medisinen selv. Er det ikke mellom 1700-3000 kr det koster å bruke Wegovy en mnd? Vi får et klasseskille når det kommer til hvem som kan få hjelpen. Det skal ikke være slik at kun de med god økonomi skal ha anledning til å bruke Wegovy.  Det skal ikke være en medisin for ” de rike.”

Jeg vet at veldig mange har utrolig god hjelp av disse slankesprøytene, og det må være opp til hver enkelt å velge hva de ønsker og gjøre. Det er ikke opp til andre å bestemme hva som er best for andre enn seg selv. Hva dama i nabohuset gjør, det er det ingen som har noe med. Vi er voksne, og tar våre egne valg. Vil du ikke, så er det helt fint. Vil du, så er det også veldig fint. Vår kropp – vårt valg. Vi må slutte å mene så mye om hva andre skal gjøre, og ikke gjøre.

Nei, vi vet ikke så mye om bivirkningene på sikt, og jeg innrømmer glatt at når det gjelder disse sprøyta så er jeg kanskje litt ukritisk. Man blir jo ” desperat ” etter å finne noe som kan hjelpe oss. Kan sprøyta bli en god venn, og ikke gi meg smerteanfall, men heller få blodsukker under kontroll, få meg stappmett av lite, så vil jo mindre mat naturlig gi en effekt, altså at vekta går ned. Og jeg vil så inderlig ned i vekt uten å legge meg under kniven. Jeg har lyst til å kjenne på at kiloene renner av slik så mange andre opplever, og jeg synes jeg fortjener det noe innmari.

Minus 12.1 kg siden september – jeg er så utrolig glad! I 2024 skal jeg fortsette å trene godt, være enda mer bevisst og lære enda mer. Jeg håper 12.1 har blitt mye mer på samme dato neste år.

Nyt søndagen. Her i Kristiansand skal jeg starte varetelling i nettbutikken. Ikke det gøyeste akkurat, men helt nødvendig.