Siste mulighet til å vinne lekre sko fra Kastel

Det og kunne gi bort fine gaver til dere som leser bloggen min, det er alltid veldig moro! Når man i tillegg kan gi bort produkter som man selv er blitt veldig glad i, og som man selv vet er veldig gode, da er det jo ekstra moro. Jeg har gitt bort mange flotte gaver, og akkurat nå så har du muligheten til å vinne et par nye sko. Skoene heter Madla, kommer fra norske Kastel, og disse digger jeg virkelig!! 

Jeg vet at der er mange der ute som sliter med å finne gode sko. Ikke bare vi som har lymfeødem, men det er mange med ulike utfordringer når det kommer til sko, og føtter. Derfor blir jeg så utrolig glad når jeg kommer over sko som faktisk kan bety noe for mange! Jeg blir så utrolig glad når jeg finner sko som faktisk passer mine bein, og som i tillegg føles sååå gode på føttene! Den lykkefølelsen kan egentlig ikke beskrives. At en sko kan gi lykkefølelse er sikkert rart for mange, men hadde dere vært i mine sko, så hadde dere forstått hvorfor det betyr så mye for meg å finne gode sko 🙂 Det er nettopp disse gode skoene jeg nå har funnet, og da vil man gjerne dele dette videre til dere som leser bloggen min…og for all del, disse skoene er jo absolutt for alle, og jeg tror mange vil synes skoene fra Kastel er skikkelig fine! Jeg er nemlig nå blitt den lykkelige eier av et par sorte Madla sko fra Kastel, og dette er noen av de beste skoene jeg har hatt. Skoene er så utrolig lette at man nærmest ikke kjenner at man har sko på føttene. Dette er virkelig lettvektssko. Skoene sitter perfekt på mine føtter, og jeg har gått på de en del kilometer nå, og er strålende fornøyd. Ikke at det er disse jeg bruker når jeg er på tur i skog, og mark, men dette er en hverdagssko, en utrolig god hverdagssko, og i tillegg ser den veldig bra ut spør du meg.  Det er Madla modellen jeg har, og den kommer i tre ulike farger. Du kan få den i sort som jeg har, og du kan få den i blått, og grape. Den finnes både i dame, og herremodell, og den finnes også med vinterfor opp til str. 44. Jeg skal definitivt også ha vintermodellen. Da får i alle fall føttene mine en god vinter 🙂

Kastel er norsk design, og bak skoene finner vi designeren Andreas Malo Dyb. Opprinnelig er Kastel ” born and raised ” in Southern California tilbake på 90 tallet. Det amerikanske skomerket trakk inn årene i 2000, og ble vekket til liv igjen her i Norge i 2013. Skoene er beregnet for det norske klima. Det betyr at Kastel skoene bla er vanntett, så her er det bare å hoppe i vannpyttene med skoa på 🙂 Skoene er enkle, de er rene, de har en avslappet stil, og det er komfort i hvert skritt. Skal du ha virkelig gode sko til føttene dine, så er min varme anbefaling Madla modellen til Kastel som du også ser på bildene på bloggen i dag. Du kan lese mer om Kastel her : http://kastelshoes.com/   Det er mange butikker rundt forbi i landet som selger Kastel, og du kan også få kjøpt dem på nett. Her i Kristiansand hvor jeg bor, så vet jeg at Sørensen Sko fører Kastel, men du vil finne de mange steder i landet. Oversikten finner du her : http://kastelshoes.com/page/94/stores

Har DU lyst på et par Kastel sko? Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å gi bort et par Madla sko fra Kastel til en av bloggens lesere! Verdien på skoene er 1299 kr!  Trenger du nye, gode sko ? Hva hadde det betydd for deg med et par nye fritidssko? Om du vil være med i trekningen av Kastel skoene, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Husk at du MÅ skrive inn epostadressen din også i kommentarfeltet slik at jeg kan komme i kontakt med deg om du er den heldige vinneren. Skriv ett stort JA, eller fortell hvorfor du har lyst til å vinne 🙂 Skriv gjerne ønsket farge, og skonummer. Vi trekker en heldig vinner på lørdag.


 

 

 

 

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Her er det jaggu trangt…..

Jeg tror klesskapene mine sliter for tiden, eller jeg tror vel ikke, det er vel mer sånn at jeg vet at de sliter, jeg ser at de sliter. Jeg som i utgangspunktet ser på meg selv som en omsorgsperson som tar hensyn, det gjør jeg ikke i dette tilfellet – her er det bare å presse på. Det er alltid en plass er mitt motto 🙂 Om noen av klærne skulle ha klaustrofobi, så kunne jeg egentlig ikke bry meg mindre. Jeg henger inn, og henger inn. Jeg omrokkerer, bytter litt plasser, presser inn i skuffer, henger klær omtrent oppå hverandre, og litt dobbelt – inn skal de!

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser.  Jeg er nok ikke den impulsshopperen som jeg var før. Nå overveier jeg ting noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Klesskapet er kanskje ikke helt enig, men det er faktisk helt sant…det er bare det at klesbutikkene bugner av flotte klær 🙂  

I dag er utvalget av klær i store størrelser veldig, veldig bra. Vi har absolutt ingenting å klage over. Det er ett godt utvalg av butikker de fleste steder, i alle fall for oss kvinner. Store menn har nok en mye større utfordring, og jeg tror mange store menn bruker nettbutikkene veldig flittig. Det er synd at ikke flere ser behovet for store klær til menn, for også menn liker å kle seg pent, og stilig. For oss kvinner, så er der både spesialbutikkene, og kjedebutikkene. Det betyr at man uansett økonomi, har mulighet til å kunne kle seg pent, eller i alle fall finne klær i den stilen man selv har. Jeg er nok klassisk i klesveien, jeg synes ikke det nødvendigvis skal være så stor forskjell på hverdag, og fest. Jeg liker å bruke fine klær uansett om det er mandag, eller søndag. Jeg liker å pynte meg uansett hvilken dag i uken det er. Jeg har jo en liten del av klesskapet som inneholder klær som er kun til fest, men resten bruker jeg om hverandre uansett hva jeg skal, og hvilken dag det er….det er hverdagen det er flest av.

Farger gjør noe med en, og jeg elsker farger! Jeg har absolutt mest sort i mitt klesskap, men jeg har også mye farger, og har aldri vært redd for å bruke farger dersom plagget er min stil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men farger gjør meg så innmari glad. Mange overvektige velger nok sort, og grått, og alle disse mørke fargene fordi de vil gjemme seg litt vekk. De ønsker ikke oppmerksomhet, de ønsker ikke at alle skal se dem. Dessuten er jo spesielt sort en veldig kamuflerende farge. Mange er heller ikke der jeg er når det kommer til farger. For veldig mange så blir farger altfor mye, men for dere som faktisk liker farger : Ikke gjem dere bort i de mørke fargene! Kle deg i alle de flotte, herlige fargene! Til dere som har lyst, men er usikker : Bare gjør det!

Høsten er en herlig tid for nye klær! Der er så masse fine høstnyheter, masse flotte farger faktisk ! Jeg liker å kle meg i farger uten at det må bli for mye av det gode, men rosa, eller lilla i overdel til sort bukse – babyrosa, eller cerise – nydelige farger 🙂 Jeg kler meg gjerne i klær en del andre sikkert ikke hadde våget å kle seg i, men det skal være stilig, og klassisk… i mine øyne i alle fall 🙂  Dere som leser bloggen min vet at jeg elsker klær fra danske Pont Neuf. Pont Neuf er som dere vet en av mine store klesfavoritter. Knallgode på design, utrolig gode på passform, og bruker masse flotte farger. Komfort er viktig for Pont Neuf. Plaggene er enkle, klassiske, og ofte tidløse. Man kan bruke plaggene ved flere anledninger. Et plagg kan raskt endres fra et hverdagsantrekk til ett mer pyntet antrekk ved små grep, og det liker jeg godt. Danskene kan stormote. Jeg vet at veldig mange stormotebutikker fører Pont Neuf, og har du ikke prøvd Pont Neuf ennå, så får du en varm anbefaling av meg. Jeg føler meg fin i Pont Neuf, og jeg føler meg så vel. Jeg blir glad jeg når jeg trasker ut døren i ett av mine mange Pont Neuf plagg 🙂 Pont Neuf er ikke kun ett stormotemerke, så plaggene produseres fra str.38 til str. 3 XL .

Noen nye lekkerbiter har funnet plass inn i klesskapet mitt – to nye Pont Neuf plagg 🙂 Sjekk fargene dere ! Er de ikke bare sååå lekre? Dette er en av høstens farger, og jeg blir så innmari glad av å ha slike farger på meg! Jakken jeg har på meg heter ” Ronja. ” Utrolig flott jakke med god lengde hvor man kan ha en topp inni. Jakken er lekker fargemessig, og den er også utrolig myk, og god å ha på seg. I samme design, og farger, så kan man også få tunika, bluse, og ett virkelig lekkert skjørt. Tunikaen er like nydelig fargemessig. Den heter ” Kitty “, og har en veldig god passform, og veldig god å ha på. Dette er vel egentlig en kjole, men har man litt høyde, så kan man fint bruke den som en tunika slik jeg gjør. Tunikaen/kjolen finnes også i jakke i samme farge. Her kan du se høstkolleksjonen : http://pontneuf.dk/se-autumn-2016-kollektionen/     Er det plagg der du ønsker, så spør i din nærmeste stormotebutikk. Jeg vet at både Alexis Mote ( som og har nettbutikk ), PIP stormote, og Nice Size er butikker som fører Pont Neuf, men det er mange flere enn disse. For deg som liker Pont Neuf like godt som meg, så er det bare å glede seg utover oktober, for nå kommer snart vinterkolleksjonen deres. Der er sååå mye lekkert! Sjekk vinterkolleksjonen her : http://pontneuf.dk/se-den-nye-vinter-2016-kollektion/    Du kan følge Pont Neuf på Facebook : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts

 

Jeg sliter i motbakke

Jeg kan jo egentlig bare si det med en gang : det er ingen mandag morra blues her hjemme på Odderhei, og heldigvis er ikke mandager lengre  drittdager hvor man alltid skulle starte dette nye, flotte, og slanke livet. Mandager er ikke lengre den dagen hvor man sitter og angrer på alt det usunne man har stappet inn i munnen i løpet av helgen. Det er så deilig og ikke kjenne på dette lengre! Likevel kjenner jeg for tiden veldig på en del ting som jeg nå må få under kontroll. Tankene mine har løpt litt løpsk i det siste, og hodet har fått en del utfordringer. Jeg har hatt noen tanker som jeg slettes ikke ønsker å ha, og selv om jeg føler jeg har veldig kontroll på hodet, og tankene, så vil tanker alltid være der, og man vil aldri være i mål på den måten at man aldri vil ha mentale utfordringer.

Jeg sliter litt i motbakke for tiden føler jeg. Ting går liksom ikke så på skinner som jeg hadde håpet på, og det er jo denne vekta da som er utfordringen. Det er der jeg sliter i motbakke. Nå går jeg ikke på vekta særlig ofte, og det er evigheter siden sist, men jeg har jo en god følgesvenn i målebåndet, og klærne er jo også en indikasjon på hvordan det står til. Sommeren var litt sånn bob, bob, men når ferien var over, og hverdagen tilbake, så skrev jeg en avtale med meg selv om hvor mye aktivitet jeg skal ha i løpet av uken denne høsten, og vinteren. Absolutt en plan man kan følge. Ingen hårete mål som man mislyktes med før man hadde startet, og jeg har klart å følge den så langt det har vært mulig….MEN så kom en tur til Oslo over noen dager, så kom turen til Spania, og nå operasjonen av åreknutene. Alt dette betyr opphold, og det betyr at selv om man er i aktivitet, så er det ikke i tråd med avtalen jeg lagde med meg selv. Når jeg får slike opphold, eller dager hvor jeg ikke får fulgt planen, så kommer denne styggen på ryggen, og ser sin mulighet til å snakke meg ned. Da kommer følelsen av at man ikke bare har lagt på seg 2-3 kg, men her snakker vi sikkert om 10 kg om følelsene kunne måles i kiloer. Er det ikke rart hvor skrullete hodet vårt kan være? Hvor reelle følelser kan være ? Jeg er litt der at sånn jeg føler at det er, sånn er det. Den siste tiden har jeg følt veldig på kroppen at jeg har lagt på meg. Målebåndet sier ikke at jeg har det, men så måler jeg jo ikke hele kroppen heller, men kun de faste plassene. Noen dager føler jeg jo at klærne skriker, og rekker tunge til meg fordi klærne ikke sitter helt som de skal, og så er det jo selvsagt de dagene hvor man føler at hele garderoben er blitt for liten. Jeg tror kanskje min bedre halvdel er litt lei stakkar når han stadig får spørsmålet om han kan se at jeg har lagt på meg….I tillegg til at jeg ikke har fått trent som jeg skal, så er det jo disse små, ekle kaloriene som stadig dukker opp i skaper, og skuffer. Hendene mine må liksom bare stikke seg inn i poser med seigmenn, eller vingummi…det gjør ingenting om jeg tar en, eller tre, men det er ikke alltid jeg har fått stoppet der, og det irriterer meg såååå mye!!!!! Jeg sliter ikke med den derre syke, dårlige samvittigheten etter å ha spist alle fargene i pakken med vingummi, men det er så unødvendig når jeg er sååå godt på vei til noe veldig bra! Jeg blir så sint på meg selv at jeg kunne røsket av meg håret!

Om jeg har lagt på meg, så er det nok ingen høye tall som vil vises på vekta, men det skal liksom ikke gå den veien i det hele tatt. Det skal ikke stå stille en gang, den skal gå ned! Jeg har hatt en veldig god endringsreise til nå. Mange kilo er av, jeg trener godt, jeg er på en god plass mentalt, men utfordringene, de er der likevel. Nå må jeg ta grep. Ikke en dag til uka, men i dag! Selv om jeg ikke kan trene på en ukes tid, så kan jeg bevege meg, så da er det ut på tur de dagene jeg ikke kan trene. Jeg må ta grep rundt kosten min, og komme tilbake der hendene mine ikke stadig glir inn i en, eller annen pose med noe som ikke skal inn i munnen min. Jeg vet at det er mulig, og jeg vet jeg klarer det. Jeg må bare jobbe med å endre tilbake en del tanker. Jeg er flink til å være stygg mot meg selv, men det var mest før… Jeg tror det er utrolig mange som tenker negativt om seg selv. Jeg kjenner flere store som har, eller har hatt det akkurat som meg.  Hvorfor går man rundt og tenker så stygt om seg selv? Tenk om alle disse tankene kunne fått mindre plass, tenk hvor mange andre ting man kunne ha brukt tid, og energi på. Jeg husker godt hvordan det var før, uansett hvor mange av mine nærmeste som prøvde å fortelle meg hvor flott jeg var, eller fortalte meg hvor mange flotte egenskaper jeg hadde, så var det helt nytteløst. De sa det kun for å ” trøste ” meg, jeg hadde da øyne selv som kunne se sabla godt. Vil man ikke selv gjøre en endring, så nytter det ingenting uansett hva de rundt en sier. Man kan få råd, tips, og anbefalinger, men visst man ikke vil ta alt et skritt videre, så fortsetter man i det samme sporet. Jeg ble jo helt utslitt av alle disse negative tankene, og da var jeg nok heller ikke den letteste personen å være rundt til tider.

Heldigvis er det lenge siden jeg har følt på denne mandag morra blues, mandager hvor man ligger i senga, og egentlig ikke har så lyst til å stå opp. Jeg hadde en sånn periode. Det var tungt å stå opp, og mest fordi jeg hadde alle disse idiotiske, frustrerende tankene som kvernet i hodet mitt hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange av dere som kjenner på dette med negative tanker som hele tiden snakker deg ned, men jeg kjenner i alle fall veldig godt til dette. Noen tror jeg tuller når jeg sier at jeg i perioder snakket meg ned omtrent konstant. Hele tiden lå disse tankene i hodet mitt som fortalte meg hvor stor, og stygg jeg var. Jeg brukte uendelige mye tid, og masse energi på å la hodet mitt tenke negativt. Uansett setting, eller uansett hvor jeg var, så dukket disse tankene opp. At jeg ikke ble sprø er jo et under. Mandagene var ofte de verste, for da hadde man i tillegg denne dårlige samvittigheten over helgens utskeielser som også skulle ha sin plass i hodet… anger over det man spiste, eller kanskje mest over mengdene man spiste… i tillegg var det en periode magen også var ekstra ille på mandager… og det var fordi man hadde spist så mye blandet mat i løpet av helgen.  Det er ingen mandag morra blues for meg her hjemme på Odderhei. Jeg har kommet langt, og jeg er innmari stolt av meg selv. Jeg våkner hver morgen uten disse tankene om hvor stor, og stygg jeg er. Det høres nok litt sånn sukkersøtt ut, men jeg er utrolig glad for at hver dag er på en helt annen måte enn før. En ting som våknet mye i meg var sykdommen jeg opplevde i 2002, men det meste har skjedd de siste årene. Det er ikke noe som skjer over natten det å endre tankemønster. Under et livsstilsendringskurs på sykehuset i 2013 ble jeg kjent med en utrolig dyktig kognetiv teraput som virkelig fikk tankene i sving, og som dere kanskje har lest før, så har jeg også hatt stort utbytte av samtaler med coach en periode. Mange ler av det å få hjelp til å rydde i topplokket, men det er kanskje fordi man er redd for svarene man vil finne, eller at man er redd for endringene som kanskje vil skje…. dette ukjente…jeg fant mange svar jeg ikke likte, ting jeg trodde jeg gjorde riktig som faktisk var helt motsatt. Man blir jo stilt litt til veggs. Klart det er skummelt å komme så tett innpå seg selv, og det kan være så innmari sårt, sinna ble jeg også, men jeg er blitt en mye sterkere person med et hode som samarbeider så mye bedre 🙂 Denne uken er jeg klar for å komme tilbake på riktig spor. Nå har jeg en del å bevise for meg selv. Jeg ønsker ikke å slite i motbakke. Jeg vil ha gode resultater, jeg vil videre nedover, så jeg er klar for en ny uke hvor jeg ikke skal skuffe meg selv 🙂

Ikke glem at du denne uken kan vinne et par flotte Kastel sko på bloggen min! Jeg elsker mine sorte, Madla sko fra Kastel – de er supergode på føttene mine, og jeg har aldri hatt så lette sko på beina :- ) Kastel er norsk design, og bak skoene finner vi designeren Andreas Malo Dyb. Opprinnelig er Kastel ” born and raised ” in Southern California tilbake på 90 tallet. Det amerikanske skomerket trakk inn årene i 2000, og ble vekket til liv igjen her i Norge i 2013. Skoene er beregnet for det norske klima. Det betyr at Kastel skoene bla er vanntett, så her er det bare å hoppe i vannpyttene med skoa på 🙂 Skoene er enkle, de er rene, de har en avslappet stil, og det er komfort i hvert skritt. Skal du ha virkelig gode sko til føttene dine, så er min varme anbefaling Madla modellen til Kastel som du også ser på bildene på bloggen i dag. Du kan lese mer om Kastel her : http://kastelshoes.com/   Det er mange butikker rundt forbi i landet som selger Kastel, og du kan også få kjøpt dem på nett. Oversikten finner du her : http://kastelshoes.com/page/94/stores  Skoene kommer til både damer, og menn, så her får man alle størrelser, og tre ulike farger. Skriv ett stort ja i kommentarfeltet, eller skriv hva nye, gode sko vil bety for deg. Husk at du også skrive rinn epostadressen din 🙂

 

 

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

 

Jeg gir bort flotte sko fra Kastel !!

Det å være en størrelse, eller flere for stor, og i tillegg ha lymfeødem, det er jo helt klart en utfordring i blant. En av de utfordringene jeg har kjent mest på opp igjennom er utvilsomt det å finne gode sko. Med lymfeødem i begge bein som igjen gjør at beina er hovne, og væskefylte, da er det ikke alltid like lett å finne gode sko. Gode sko som man nesten ikke kjenner når man går. Sko som tåler litt, og sko som ser bra ut, for det er jo ingen tvil om at det betyr noe at det man har på bena også ser litt bra ut. Jeg som er så opptatt av klær synes ikke det er noen god følelse når man  ” bare må ta på seg noe ” fordi beina er så store, og hovne at de ikke har sjans til å passe inn i skoene som lyser så fint mot deg fra butikkvinduene. Nå er det sånn at jeg aldri går inn i ordinære skobutikker fordi jeg vet at de max går til str. 42. Ingen vits i å passe sko man ikke har noen sjanse for å passe liksom….Jeg kan jo helt klart gå i herreavdelingen, men hvor moro er det som kvinne og må velge sko i en herreavdeling?

Jeg med mine tømmerstokker , og mine lymfeutfordringer, jeg sliter alltid når jeg skal ha sko. Å finne gode sko til mine bein, det er helt umulig! Eller det er ikke umulig, men det er en fulltidsjobb, og mange nedturer før jeg finner den en sko som er ålreit . Ofte er det ikke den gode følelsen det bør være når man kjøper sko, ofte må man nøye seg med sko som er ålreit. Når beina har lymfeødem som mine, så må jeg ha større sko enn jeg hadde behøvd om beina mine var ” normale”. Jeg har nok i utgangspunktet også store føtter, men med lymfebein, så blir utfordringene enda større. Heldigvis er det noen butikker som satser på store størrelser, og her jeg bor, så er jeg heldig at der er en butikk med en egen avdeling med store damesko. Her kan jeg finne gode, og fine sko, men også de merker at det er vanskelig å få tak i store størrelser som i tillegg er brede. Ellers er det en spesialbutikk i Oslo hvor jeg er innom hver gang jeg er i der. Det koster, men sånn må det bare bli. Sko må man ha, og kan du tenke deg hvor kjedelig det er å gå velkledd, og så er skoene langt i fra en god match. Den følelsen har jeg kjent på mange ganger, og den er utrolig kjip 🙁 Så jeg er veldig takknemlig for spesialbutikkene som faktisk gjør at jeg også kan få kjøpe fine, og stilige sko til mine store føtter.

Jeg vet at der er mange der ute som sliter med å finne gode sko. Ikke bare vi som har lymfeødem, men det er mange med ulike utfordringer når det kommer til sko, og føtter. Derfor blir jeg så utrolig glad når jeg kommer over sko som faktisk kan bety noe for mange! Jeg blir så utrolig glad når jeg finner sko som faktisk passer mine bein, og som i tillegg føles sååå gode på føttene! Den lykkefølelsen kan egentlig ikke beskrives. At en sko kan gi lykkefølelse er sikkert rart for mange, men hadde dere vært i mine sko, så hadde dere forstått hvorfor det betyr så mye for meg å finne gode sko 🙂 Det er nettopp disse gode skoene jeg nå har funnet, og da vil man gjerne dele dette videre til dere som leser bloggen min…og for all del, disse skoene er jo absolutt for alle, og jeg tror mange vil synes skoene fra Kastel er skikkelig fine! Jeg er nemlig nå blitt den lykkelige eier av et par sorte Madla sko fra Kastel, og dette er noen av de beste skoene jeg har hatt. Skoene er så utrolig lette at man nærmest ikke kjenner at man har sko på føttene. Dette er virkelig lettvektssko. Skoene sitter perfekt på mine føtter, og jeg har gått på de en del kilometer nå, og er strålende fornøyd. Ikke at det er disse jeg bruker når jeg er på tur i skog, og mark, men dette er en hverdagssko, en utrolig god hverdagssko, og i tillegg ser den veldig bra ut spør du meg.  Det er Madla modellen jeg har, og den kommer i tre ulike farger. Den finnes både i dame, og herremodell, og den finnes også med vinterfor.


 

Kastel er norsk design, og bak skoene finner vi designeren Andreas Malo Dyb. Opprinnelig er Kastel ” born and raised ” in Southern California tilbake på 90 tallet. Det amerikanske skomerket trakk inn årene i 2000, og ble vekket til liv igjen her i Norge i 2013. Skoene er beregnet for det norske klima. Det betyr at Kastel skoene bla er vanntett, så her er det bare å hoppe i vannpyttene med skoa på 🙂 Skoene er enkle, de er rene, de har en avslappet stil, og det er komfort i hvert skritt. Skal du ha virkelig gode sko til føttene dine, så er min varme anbefaling Madla modellen til Kastel som du også ser på bildene på bloggen i dag. Du kan lese mer om Kastel her : http://kastelshoes.com/   Det er mange butikker rundt forbi i landet som selger Kastel, og du kan også få kjøpt dem på nett. Oversikten finner du her : http://kastelshoes.com/page/94/stores

Har DU lyst på et par Kastel sko? Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å gi bort et par Madla sko fra Kastel til en av bloggens lesere! Verdien på skoene er 1299 kr! Madla kommer i marine, sort, og grape. Trenger du nye sko? Hva hadde det betydd for deg med et par nye fritidssko? Om du vil være med i trekningen av Kastel skoene, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Husk at du MÅ skrive inn epostadressen din også i kommentarfeltet slik at jeg kan komme i kontakt med deg om du er den heldige vinneren. Skriv ett stort JA, eller fortell hvorfor du har lyst til å vinne 🙂

 

 

 

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

 

Operasjonen gikk ikke helt på skinner

Det er blitt lørdag, og to dager siden jeg var i Arendal for å fjerne de stygge, tjukke, og skjemmende åreknutene på det venstre beinet. Inngrepet skulle gjøre med laser, så minnene fra det samme inngrepet jeg hadde for 15 år siden, de kom egentlig ikke noe særlig tilbake. Jeg gruet meg lite fordi jeg visste at laser er en mye mer skånsom måte å fjerne åreknuter på. Kun lette smerter, opp å gå rett etter inngrepet, og hjem ganske kjapt etterpå. Så jeg dro til Arendal med friskt mot, og så egentlig bare frem til å få bort disse stygge åreknutene. Å møte kl.07.15, det er tidlig det, og når man attpåtil klarer å møte på feil sted, og sitter og irritere seg over ett lite effektivt sykehus som lar pasienter møte så tidlig uten at det er noen ansatte der for å ta meg i mot….Det hadde kanskje vært lurt å møte til dagkirurgi i 4.etasje istedenfor å sitte på poliklinikken….

Ting gikk egentlig på skinner. Fra og skulle bli tatt kl.11, så ble jeg tatt kl.09.30. Jeg kom raskt inn til Mr. Sunshine, for det ble jo som jeg ante : den arrogante legen som heller ville skrive meg inn for en slankeoperasjon enn å fjerne årene mine, det var akkurat han som skulle operere meg. Han jeg to år tidligere hadde skjelt ut mens jeg gråt, og skrek – det ble han, og meg denne gangen også gitt 🙂 Det utrolig positive var jo at Mr. Sunshine faktisk kunne bære navnet sitt med stolthet denne gangen – mannen var jo som ei sol! Han smilte, lo og fleipet, han tegnet, og han forklarte. Det første jeg sa da jeg så han var ” Jaja, så ble det oss to igjen da ” – Sunshine smilte godt, og kunne fortelle at dette skulle gå så bra, og at han skulle gjøre en god jobb. Jeg ble positivt overrasket. Kanskje ga det han en tankevekker den gangen for to år siden, og når jeg den gang i tillegg skrev brev til sykehuset , og klagde på behandlingen, kanskje det var det som skulle til for at han faktisk tenkte seg litt om når han snakket til pasienter ? Vi fikk i alle fall en veldig god tone, og det føltes godt. Jeg skvatt litt da han begynte å snakke om at ikke alt kunne tas med laser. HVA? Ikke alt med laser? Hva skulle da skje? Jo, resten skulle han ta med den berømte heklenåla. Noen årer var for store til at han kunne bruke laser, og jeg kjente panikken begynte å bre seg litt. Ikke heklenåla igjen! Jeg hadde jo så vondt i evigheter sist. Mr. Sunshine smilte, og sa at jeg måtte huske hvor lenge det var siden, og at mye hadde skjedd siden da. Heklenåla var nå kun ett lite snitt, og 1-2 sting, ikke ett 5 cm stort snitt som for alle de årene tilbake. Jeg svettet, men måtte bare stole på han. Jeg kunne ikke reise hjem selv om lysten var der.

Som sagt, alt gikk på skinner. Jeg var strålende fornøyd. Ingen venting, og alt gikk etter planen. Jeg ble trillet inn på operasjonssalen kl.09.30, og kirurgen var i gang kort tid etter. Jeg lå der ganske komfortabelt, og ganske likegyldig etter å ha fått en god dose avslappende. Jeg var våken hele tiden, hørte alt som skjedde, og det var rolig på operasjonssalen. De pratet rolig til hverandre, og jeg lå der i trygghet om at alt gikk som det skulle, men det gjorde det visst ikke….Jeg ante ikke at en av de store årene hadde ett så enormt trykk at det plutselig hadde sprutet en fontene av blod ut av den. Jeg hørte ingen stemmer som tydet på at noe ikke helt gikk som det skulle. Ingen stemmer som lå høyere, ingen som plutselig fikk mer å gjøre…alt virket helt normalt. Etter 45 minutter lukket han igjen, og jobben var gjort. Det var da anestesisykepleieren kunne fortelle meg at legen ønsket at jeg skulle overnatte pga en større blødning. Panikken tok meg virkelig da. Både pga blødningen, men også panikken for å overnatte på sykehuset. Jeg var veldig klar på at det skulle jeg ikke! Jeg tenker jo ikke alltid rasjonelt, men etter opplevelsen med Radiumhospitalet for de årene tilbake, så har jeg angst for å overnatte på sykehus. Dersom de hadde fått stoppet blødningen, så var sjansene tilstede for at jeg kunne komme hjem utpå ettermiddag/kveld. Det ble 3 timer i sengen med beinet høyt. Legen kom for å sjekke, og var svært fornøyd med at det ikke hadde blødd, men det store spørsmålet var om blødningene ville komme i det jeg begynte å gå, så det ble mange små turer rundt sengen, etter hvert litt lengre turer, og det kom ikke en dråpe blod – takk, og lov! Så når klokken ble 16.30, så kunne jeg dra fra dagkirurgien, legge meg i baksetet av bilen, og kjøre hjem til Kristiansand. Gjett om det var ei glad Heidi som la seg inn i bilen 🙂

Så her sitter jeg med venstre bein inntullet i bandasjer. Pga blødningen, så ble ting litt annerledes. I går måtte jeg stort sett sitte på pynt med beinet høyt, og ta noen små turer rundt i huset. I dag kan jeg begynne å ha en mer normal hverdag. I morgen er det lov å dusje, og da skal disse tykke bandasjene av, og erstattes med mye mindre bandasjer/ små sårlapper. Så er det lårstrømpe med god kompresjon en uke, og så skal stingene tas 2 uker etter inngrepet. Neste uke er det treningsforbud, men så er planen at jeg allerede kan starte opp treningen igjen etter en ukes pause 🙂 Jeg kjenner at jeg har hatt et inngrep, men det er bare lette smerter som kommer av og til. Jeg er spent på hvordan det blir seende ut. Mr. Sunshine mente det ville bli veldig bra, men han kunne også fortelle at pga den store blødningen, så hadde han ikke ville ta så mye som planen var. Han ønsket ikke å utsette meg for noen større fare, så han avsluttet istedenfor å fortsette – noe jeg er veldig glad for! Jeg er også 100% fast bestemt på at jeg IKKE skal ta åreknutene på høyre beinet. Dette vil jeg ikke gjøre igjen, og kanskje oppleve det samme. Jeg tror Mr. Sunshine var veldig enig i avgjørelsen. Skal jeg ta de en gang, så skal jeg ha gått ned ganske mange kilo til, og se at årene kanskje ikke har samme tykkelse som de har nå. Etter en lite hyggelig opplevelse som dette, så lever jeg egentlig veldig godt med de åreknutene som jeg har.


 

Jeg har både positive, og negative opplevelser med sykehus. Jeg har en gang møtt en engel av en lege. Det var Dr. Steinsvåg ved kvinneavdelingen på sykehuset her i Kristiansand. På torsdag møtte jeg en annen engel, nemlig sykepleier Sissel ved dagkirurgien i Arendal. For ett fantastisk menneske! Tenk om alle hadde vært som henne! Hun hadde tid, hun viste omsorg, hun kom stadig for å sjekke, og vi hadde en god samtale for inngrepet. Hun øste av varme, og omsorg, og det at hun hadde ansvar for meg på torsdag, det betydde alt. Jeg gikk liksom litt i kjelleren etter blødningen, og beskjeden om at jeg kanskje måtte være der natta over. Sissel fikk meg fort opp igjen, og snart kom smilet tilbake. Jeg sa det til henne da hun skulle hjem etter endt vakt hvor mye det hadde betydd for meg at nettopp hun var min sykepleier den dagen – jeg så hun ble veldig glad 🙂 I går formiddag ringte tlf, og jeg så det var fra Arendal. I andre enden var Sissel som bare måtte høre hvordan det hadde gått når jeg kom hjem 🙂 For ei dame! Norske sykehus har så mye å lære av denne flotte dama av en sykepleier 🙂

Jeg har nå trukket en heldig vinner av de flotte turklærne fra Stormberg, og den heldige vinneren ble : MONICA MIKALSEN ØIEN!!!! GRATULERER SÅ MASSE MED NYE TURKLÆR, MONICA!! Jeg regner med at de vil komme godt med, og at du kan gå høsten friskt i møte. Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen 🙂 I morgen kommer det en ny, og superflott giveaway på bloggen – gled dere!!

 

Vil du vinne nye turklær fra Stormberg ? Det nærmer seg trekning…

Jeg har skrevet om det mange ganger, men en del ting kan liksom ikke sies for ofte, som for eksempel viktigheten av godt turtøy i alle størrelser, også for oss som er en størrelse, eller to ” for store.” Nå liker egentlig ikke jeg å bruke ordene ” for stor “, for de ordene burde egentlig bare lukes bort når det kommer til kroppsstørrelser, men når det handler om tur, og treningsklær, så er det nok mange av oss som føler oss altfor store i forhold til de klærne som henger på stativene i bla sportsbutikkene. Der skal man ikke ha så mange gram for mye før man må gå slukøret ut igjen. Akkurat de tingene har jeg tenkt å skrive mer om en annen dag. Akkurat i dag, så skal jeg fokusere på at nettopp DU har muligheten til å vinne flott turtøy fra Stormberg, og i dag er det siste mulighet til å være med i trekningen. Hvem kan vel si nei takk til nytt turtøy ? Kanskje er det nytt turtøy som skal til for at du kommer deg mer ut, og får oppleve høsten på sitt aller beste?


Foto : Stormberg
 

Sammen med Stormberg, så skal jeg gi bort ett sett med turtøy bestående av Vistdal jakke, og bukse. Jeg har Vistdal jakken, og jeg er utrolig glad i den! Vistdal jakke er en vindtett og lett jakke. Jakken er laget i et tynt og mykt polyesterstoff som gir god komfort og god bevegelighet. Den passer godt til turer og er lett vannavstøtende. Det samme gjelder buksen. Både bukse, og jakke er vindtette, og fukttransporterende. Jakken har fast hette, refleksdetaljer, og to glidelåslommer. Absolutt min favoritt når jeg er ute på turer i skog, og mark. Jeg har en modell av Vistdal jakken som nå er gått ut i store størrelser, en veldig rosa, og lekker jakke, men jeg er blitt så utrolig glad i Vistdal jakken at jeg har bestilt meg den nye fargen som nå er kommet, og som du kan vinne. Fargen heter ” Potent Purple “, og er en nydelig lilla farge. Jeg fikk jakken i går, og den er virkelig fin. Deilig å ha på, nydelig farge! Superfornøyd!! Farge betyr mye synes jeg. Turtøyet du kan vinne går fra størrelse XS til 5 XL ( 54/56 ), og har en ordinær pris på 1098 kr. Vistdal settet kan bli ditt 🙂 Det er en som skal vinne dette, og den kan like godt være deg som en annen 🙂

Gode turklær er så uendelig viktig når man ønsker å ha seg en god tur utendørs, og skal man en god tur med hunden, eller en god tur i skogen, så trenger man gode klær, og klær som man føler at man kan bevege seg i. Gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl om man skulle bli varm… og jeg blir alltid varm på tur 🙂 Det er så kjedelig “å bare ta på seg noe ” fordi man ikke har gode turklær. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har mange ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt… så må man vurdere om man skal på tur i dårlige klær, eller bli hjemme. Da er sånn sett dårlige klær mye bedre enn å slite sofaen hjemme, men det er rimelig kjipt å bli søkkvåt fra topp til tå, eller gjennomblaut av svette fordi ingen har sett behovet for å lage turklær til meg også……Utvalget i ” normale ” størrelser er jo så utrolig mye bedre enn til oss litt større enn ” normalen “. Markedet er jo klart større i ordinære størrelser, men det er i dag veldig mange som bruker fra str. 46 og oppover, og str. 46 regnes som stormote….Det som nok også er litt negativt med tur, og treningsklær i store størrelser er at man kanskje ikke produserer så store antall i de største størrelsene, noe som igjen betyr at man nok må være rask på labben for å sikre seg det man ønsker. 

Foto : Stormberg

 

Vil du vinne nye turklær? Skriv ett stort ja i kommentarfeltet, eller skriv hva det ville betydd for deg å vinne. Kanskje er det en person du mener fortjener det mer enn deg – legg igjen en kommentar! Du MÅ huske å skrive inn epostadressen din i kommentarfeltet. Skriver du kun Lena, eller Nina, og kanskje verken har etternavn, eller epost, så kan du gå glipp av det flotte turtøyet. Husk at det kan være mange med samme navn som deg selv 🙂 Onsdagen skal bli nydelig her sør, og jeg skal ut på tur 🙂

Jeg elsker min rosa Vistdal jakke, men nå har jeg kjøpt meg ei også i den nye, lilla fargen som du kan vinne 🙂 Den er lekker !

 

 

 

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Det nærmer seg operasjon

Torsdag morgen ligger jeg på operasjonsbordet i Arendal. Når jeg sier til personer rundt meg at jeg skal ha operasjon i Arendal, så er det nok mange som tror at jeg skal gjennomføre slankeoperasjon, men akkurat på det området, så endrer jeg nok ikke mening, så det blir ingen slankeoperasjon på meg. Jeg skal til Arendal for ett helt annet inngrep, og ett langt mindre risikofylt inngrep. Kjenner vel at jeg ikke gruer meg så mye ennå, men det kommer nok. Selv om inngrepet er lite risikofylt, så er det likevel et inngrep, men etter å ha utsatt dette en liten stund nå, så har jeg bestemt meg for at nå skal det gjennomføres. Det passer sånn sett aldri å gjøre slike ting, men det er nødvendig å få gjort det, så får det heller bli en liten pause fra treningen. Torsdag skal det gjennomføres.

Fjerning av åreknuter, det er inngrepet jeg skal gjøre til torsdag. Jeg har mange åreknuter, og det er for så vidt en ting, men mine er veldig store, tykke, og stygge. De er overalt liksom, over hele beinet, og på begge beina De synes kan man si, og i tillegg er det blitt plagsomme. De er vonde, de kan klø veldig til tider, og jeg får faktisk også krampe i dem av og til, og den krampen, den er ubeskrivelig vond! Ofte synes åreknutene gjennom buksene, så de er utrolig skjemmende. De slynger seg liksom ned igjennom hele beinet mitt, og sånn har jeg det på begge beina. Åreknuter er vanlig, og det forekommer vel hos 1 av 3 personer. De fleste er nok ikke like hardt rammet som meg, men mange føler nok på at de er plagsomme. Årsaken til åreknuter er lekkasje i klaffene i de blodårene som frakter blodet opp fra beina. Mange overvektige får åreknuter. Høy vekt er en disponerende faktor i tillegg til stillesittende yrker, og svangerskap. Ofte forsvinner åreknutene som kommer i et svangerskap av seg selv. Åreknuter er absolutt også familiært, så her kommer også arv inn.

Jeg har hatt åreknuter lenge, og jeg fjernet åreknuter på et av beina for sikkert 15 år siden. Det er absolutt ingen garanti for at åreknuter ikke kommer tilbake, og det gjorde de hos meg, men det tok en del år. Det er nok vekten som er den største årsaken hos meg, i tillegg til at jeg er arvelig disponert. Inngrepet for de årene tilbake ble foretatt med den berømte ” heklenålen”, eller stripping som det egentlig heter.  Jeg fikk epidural, og jeg husker det var veldig vondt ei god stund etterpå. Jeg var også litt hemmet en stund, og det tok litt tid før jeg kunne være like aktiv som før inngrepet. Hadde det vært heklenåla denne gangen også, så hadde jeg nok tenkt meg om, men vi er så heldige her i sør at sykehuset i Arendal foretar mange åreknuteoperasjoner med laser, og inngrepet med laser er mye mer skånsomt enn det heklenåla er. Inngrepet med laser foregår i lokalbedøvelse, og via et stikk gjennom huden på leggen, så manøvreres et kateter på plass i blodåren som så varmes opp innvendig slik at den tettes. Det blir ikke arr ( noe jeg egentlig ikke hadde brydd meg noe om at det ble ), og man kan reise hjem umiddelbart etter inngrepet. Det skal være lite ubehag, og smerter, og med tanke på hvor vondt det var sist, så er jeg innmari glad for nettopp det. Jeg må nok være borte fra trening litt, men kanskje vil det ikke gå mer enn en uke før jeg er på plass igjen. Jeg håper….Det er jo ikke alltid det blir helt slik man leser i infoheftene, men at laser er mer skånsomt enn heklenåla, det er det ingen tvil om. Jeg leste nettopp at en enda nyere metode nå er kommet på markedet, en metode hvor de bruker lim. De syke blodårene limes rett, og slett igjen. Det er ett super skånsomt inngrep. Jeg vil tro at det foreløpig kun er de private sykehusene som gjør dette med lim, men kanskje det en dag vil komme inn i det offentlige også.


Mine åreknuter er mye verre enn disse. Mine er mye tykkere, så dere kan tenke dere hvor vakker det er 🙂 … og i tillegg vondt 🙁
 

Første gang jeg var til vurdering i Arendal, det er vel ca 2 år siden. Da møtte jeg verdens mest arrogante kirurg. Ofte kan man oppleve leger nettopp sånn, og denne legen var intet unntak. Han så problemet mitt, men var ikke veldig villig til å gjøre noe med det nettopp pga overvekten min. Han mente jeg burde gå ned en del før han ville foreta dette, og begynte faktisk å snakke om at sykehuset hadde fedmekirugi! Jeg har aldri blitt så sint som da tror jeg. Jeg som aldri i livet har snakket hardt til en lege, jeg som har så respekt for leger, jeg tente på alle plugger! Jeg skrek, og gråt om hverandre, og i det jeg reiste meg for å gå ut døren, så hørte jeg han si ” Jaja, så skal du få operasjonen da ” – jeg husker jeg ba han stikke operasjonen opp ett visst sted – jeg var så sint! Overvekten brukes i alle sammenhenger , og leger er ille der. Jeg husker jeg skrev brev til sykehuset i ettertid, og de la seg flate etter den dårlige behandlingen jeg hadde fått. Da jeg kom tilbake til vurdering, så var det en annen lege som var langt mindre arrogant, og som var enig i at de skulle foreta inngrepet. Hun måtte ha en annen lege til å sjekke om begge bein kunne tas med laser, og inn kom den arrogante legen jeg hadde skjelt ut to år tidligere. Han skrøt av at jeg hadde tatt av meg som om det var hans fortjeneste. Jeg bare smilte, og var fornøyd med at han husket meg 🙂

Venstre bein tas til torsdag. 07.15 skal jeg møte i Arendal. Det betyr forhåpentligvis at jeg skal bli tatt først. Høyre bein kan visst nok ikke tas med laser fordi åreknuten har nøstet seg i lysken. Så visst de ikke kan ” hoppe over ” nøstet i lysken, og ta resten, så vet jeg ikke helt om jeg er klar for en ny runde med heklenåla. Vi skal diskutere dette til torsdag. Jeg føler meg i alle fall klar for å ta disse stygge, tykke, og vonde åreknutene på venstre bein, og håper på ett veldig godt resultat. Så skal jeg være med å jobbe sammen med årene i form av å fortsatt ha trening som ett stort fokus, så kanskje kommer de ikke tilbake så fort. Har du vonde, stygge årer, så ville jeg sjekket med legen min først for henvisning til å fjerne de. Jeg tror ikke det er så mange sykehus i Norge som fjerner med laser ennå, men det kan du finne ut ved å sjekke på nettet.

Det store marerittet

En av mine største utfordringer når det kommer til klær, det er utvilsomt bukser. Bukser er for meg et mareritt. Det å traske butikker på jakt etter bukser, og aldri finne noe, det er en helt grusom følelse å kjenne på. Det har vært mange klumper å svelge når man innser at man har så store legger at ingen har noe som passer…. tårer har det også vært, og masse sinne! Når jeg ser bilder fra 80, og 90 tallet, så ser jeg en fornøyd Heidi med ganske ” normale ” bein, nå er det ikke mye som er ” normalt ” … så man blir sint, og synes det er veldig urettferdig at jeg skulle bli en av de ” heldige “. Med mine lymfebein som absolutt kan sammenlignes med tømmerstokker, så har jeg gitt opp å lete etter bukser i butikker. Stormotebutikkene har visst ikke sett behovet for å kle på tømmerstokker, og det ser jeg veldig godt. Jeg tror ikke det er altfor mange av oss som sliter med så store tømmerstokker som det jeg har, så markedet ville nok ikke ha vært så veldig innbringende. Likevel savner jeg bukser med vidde, skikkelig vidde, og jeg stråler hver gang jeg leser at slengbuksen kommer tilbake, eller at moten sier vidde….men jeg blir like skuffet hver gang 🙁 Slengbuksen slik jeg tenker en slengbukse, den har jeg ikke sett siden 70 tallet, og bukser med vidder, det er fortsatt pølseskinn til meg. Jeg kan ikke gå med pølseskinn. Jeg hater sterkt følelsen av bukser som klistrer seg inntil beina mine, og viser alt som jeg absolutt ikke har verken behov, eller lyst til å vise….mine tømmerstokkbein går inn litt her, og ut litt der, beina har partier som jeg ikke ønsker at offentligheten skal ta del i, så beina mine er liksom ikke så vakre at jeg ønsker at alle skal se hvordan de ser ut, og i pølseskinnsbukser, da synes det meste. Nå er det leggene mine som er den største utfordringen, det er her det meste av lymfevæske har samlet seg, og det er her all denne herlige væsken bare brånekter å bevege seg videre – her er det full stopp! Dersom jeg skal kjøpe bukse i en butikk, så sitter de fint i lårene, de sitter som pølseskinn i leggene, og så faller de ned i livet…kan du tenke deg for ett vakkert syn nettopp det er  🙂 Jeg kan jo ikke bo i joggebukser heller, og selv joggebukser må jeg faktisk sy for å få de slik jeg ønsker.

Det er mye man lærer seg når man er vant til utfordringer i forhold til vekt, og kropp, og en av disse tingene er å skjule det man ønsker å skjule. Det er kanskje ikke alltid det å skjule ser like bra ut, men jeg tror jeg i dag er ganske flink til å kamuflere. Når man ikke får bukser i butikkene, så må man sy….nå skulle jeg ønske jeg kunne imponere dere med å fortelle hvor flink jeg er til å sy, men da hadde dere fått dere en veldig god latter. Jeg kan ingenting med hendene. Jeg kan ikke strikke, og visst du ikke tror meg, så kan jeg finne frem den fine, grønne genseren jeg strikket for ca 30 år siden, eller det fine skjerfet jeg prøvde meg på til datteren min… det er ikke vakkert, så selv med en søster som er veldig flink til å strikke, og en mor som er habil til å strikke, så er det noe jeg ikke kan. Jeg kan heller ikke brodere, eller hekle, og jeg kan definitivt ikke sy! Så når jeg skal ha nye bukser, så må jeg til systue. Heldigvis er det mulig å få hjelp, og heldigvis får jeg sydd bukser som jeg kan føle meg ganske vel i. Det er en utfordring når ikke så mye passer sammen, og har så veldig ulike mål. Jeg må ha buksene mine vide i legger, og lår, og gjerne veldig vide. Jeg kan ikke en gang kjenne at buksestoffet nærmer seg beina mine uten at jeg får panikk, så kamuflering, det er jeg blitt god på 🙂 Kanskje er buksene litt for vide til tider, og mange har prøvd å fortelle meg at jeg ikke må ha buksene SÅ vide, men det handler om hva man føler på selv, og hva man føler seg vel i… det er ingen god følelse når man kjenner at noe ikke er helt som det burde….Jeg har ikke tall på hvor mange ganger butikkansatte skal finne bukser til meg som de er 100 % sikker på at jeg passer. Uansett hva jeg sier, så har de den perfekte buksen med ekstra vidde, og som igjen er helt perfekt til mine utfordrende bein….det er ennå ingen som har klart å finne den…jeg tror kanskje jeg kamuflerer størrelsen på beina såpass godt at ingen egentlig ser hvor store legger jeg har. Til og med min kjære mamma har gang på gang funnet bukse til meg ” Denne buksa, Heidi, den passer du garantert – se så vide de er i leggene ” – heller ikke mamma har funnet ei bukse som passer slik jeg vil ha den.

ZIZZI har i blant ei haremsbukse som jeg passer, men her er utfordringen strikken nederst i beina. Den strammer godt, noe som ikke er bra for lymfebeina mine. Så har jeg ei veldig fin penbukse fra Dominique som er super vid,og veldig fin… den tar jeg like godt vare på som den fineste skatten. Dominique finnes vel ikke lengre, og jeg har aldri etter dette sett ei så vid, og perfekt bukse for mine bein…. penbukser kan gjerne være litt vide på oss som er en størrelse for stor. Nylig fant jeg ei penbukse fra Boheme hos Nais i Lyngdal. For meg betyr det så utrolig mye når jeg kan finne ei bukse i en butikk, men det er dessverre ikke mange av de. For de som sliter med tømmerstokker kan sjekke ut hos Nais som også har en side på Facebook, om de kan ha bukser for deg. De har iallefall hatt noen bukser med vide bein selv om de kanskje satt litt for stramt på mine bein….men det er heldigvis ikke alle som har slike tømmerstokker som meg. Foruten disse, så er det sydde bukser jeg har… ingen kan jo se det, men jeg må jo si at det hadde betydd masse om jeg en dag kunne kjøpe meg bukser i butikk. Selv med all treningen jeg har holdt på med, så gir det svært få resultater på beina mine dessverre, og jeg kjenner at den følelsen i blant er vond å kjenne på. Man merker at man mister vekt fra livet, og opp, men lite vekt fra livet, og ned, og det er jo her jeg virkelig skulle ønske at mye forsvant… men jeg gir ikke opp håpet om at ting skal skje også med beina mine. Jeg fornøyd med at det finnes veldig mange flinke sydamer her i byen som kan hjelpe meg med å sy fine bukser som kan kamuflere tømmerstokker 🙂 For de av dere uten tømmerstokkbein, men som likevel sliter med å få gode bukser, da har jeg et tips til dere, nemlig bukser fra LauRie! LauRie har bukser for ” alle ” , og de som først har kjøpt en av disse buksemodellene, de kjøper aldri noe annet igjen. LauRie har så mange buksemodeller, så derfor finner de fleste den perfekte buksen blant alle modellene. Om du har korte, medium, eller lange bein, så finner du garantert buksen du leter etter. Veldig mange stormotebutikker selger LauRie, og jeg vet at Alexis Mote har ett veldig godt utvalg både i butikkene sine i Moss, og Oslo, men også på nettbutikken sin : http://www.alexismote.no/kategori.php?kategori=138&subkategori=123  Ellers er jeg sikker på at en stormotebutikk i nærheten av deg selger disse. Mine tømmerstokker får ikke plass i disse, men det er få av meg 🙂 Har noen tips om VELDIG vide bukser, eller om steder de selger mye fint buskestoff ( Stoff og Stil vet jeg om…. ) , eller om du skulle ha noen gode tips/ideer til buksemodeller som kan være noe jeg burde tenke på og få sydd…. jeg tar veldig gjerne i mot tips 🙂 Det kan jo være at noen der ute sliter med samme utfordringer som meg….

Selv med tømmerstokkbein som både frustrerer meg, gjør meg sint, og lei meg, så har jeg likevel akseptert at sånn er det. I de tyngste stundene, så tenker jeg på hvorfor beina ble som de ble, og da kjenner jeg på takknemlighet. Jeg er ikke takknemlig for at jeg har de beina jeg har, men de store beina er av sykdom jeg er født med, og de er et resultat av sykdommen jeg hadde, og som jeg overlevde. Utfallet kunne ha blitt så mye verre enn tømmerstokkbein, og når man ser hvor ille alternativet kunne ha blitt, da lever jeg godt med store bein, og spesialsydde bukser. Det er da jeg kjenner på takknemligheten. Takknemligheten for at jeg ble en av de heldige, en av de som fikk livet i gave på nytt. Hva betyr vel tømmerstokkbein da?


 Husk vår flotte giveaway hvor vi denne uken skal trekke ut en heldig leser som får nytt turtøy fra Stormberg. En heldig leser får ny Vistdal lettvekstjakke, og ny Vistdal lettvektsbukse til en verdi av 1098 kr. Settet kommer i en nydelig, lilla farge. Turtøyet kommer fra str. XS til 5 XL ( 54/56 ). Legg igjen navn, epostadresse samt en kommentar på hva nytt turtøy hadde betydd for deg, så er du med i trekningen 🙂


Vistdal fra Stormberg

 

Jeg har fått ekvatorsertifikat!!

I går fikk jeg Ekvatorsertifikatet! Jeg? Ekvatorsertifikat? Ekvatorsertifikatet er ett synlig bevis på at jeg, flypysa med den store flyskrekken, faktisk har fløyet «jorda rundt» etter at jeg var på kurs hos Flight Clinic. Det betyr igjen at jeg har vært over 55 timer i luften siden jeg første gang var på kurs hos Petter! Jeg er nr.27 av Flight Clinic sine klienter som får dette ekvatorsertifikatet, og jeg er så stolt at jeg nesten  sprekker!! Denne følelsen skal jeg kjenne på lenge!!


Ett lite smil på vei hjem fra ei uke i Spania 🙂

Ett lite tilbakeblikk…. Det vrenger seg i magen, og man blir kvalm bare av å tenke tanken. Hjertet slår så hardt, og fort som det aldri har gjort før. Angsten er enorm, og har tatt over hele kontrollen. Angsten kan egentlig ikke beskrives, men den er fullstendig sjef. Angst, og fobier er ingenting å kimse av, og det nytter ikke å be en med angst om å verken skjerpe seg, eller tenke reellt. Sånne følelser har jeg hatt en del av, og disse følelsene kommer når jeg skal ut å fly. Angsten er min redsel for å fly. Jeg vet hvor ille det er, men likevel så flyr jeg. Jeg vil oppleve ting, og jeg vil at familien min ikke skal lide pga min flyskrekk. Jeg har gått flyskrekkkurs, og jeg har hatt hypnose, men jeg har liksom følt at situasjonen er litt håpløs, at jeg er ett av disse håpløse tilfelle som ikke kan kureres. Etter den flotte turen til Spania, så kan jeg med stolthet si at alt er mulig, også det å få meg til å tenke annerledes på det å fly. Jeg kjenner meg både stolt, og utrolig glad! Jeg som så på meg selv som dette håpløse tilfellet, og så sitter jeg her og sier at ” mirakler ” kan skje? Det umulige er faktisk mulig. Med intens mental jobbing med seg selv, og tingene man er redd for, så er det faktisk mulig å gå fra livredd til dit jeg føler at jeg er nå. Jeg sier ikke at jeg er der hvor jeg kommer til å juble over at jeg skal ut å fly, men noe har skjedd, noe utrolig viktig, følelsene rundt det og skal fly, de er blitt helt annerledes, og jeg kjenner på at angsten for å fly ikke kommer til å være som den var tidligere. Det kaller jeg fremskritt!

Hjelp som jeg gruet meg til turen til Spania! Eller jeg gruet meg jo ikke til å være i vakre Spania en uke, men jeg skulle jo fly dit, og jeg skulle sannelig fly hjem igjen også. Når man bestiller en tur ett halvt år før man skal dra, så kjenner man ikke på angsten, for da er det så lenge til man skal dra, men når det nærmer seg, da kommer angsten snikende, og tar til slutt totalt kontroll over deg. Sånn hadde jeg også det før vi skulle dra. Jeg prøvde å glede meg, men jeg visste at jeg ikke ville klare det før jeg kom meg trygt på spansk jord. Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg gjennomført flyskrekk kurs, og jeg har lært alt jeg trenger å vite om alt jeg er redd for. Jeg vet det meste om både sikkerhet, og alle lydene. Jeg vet hvordan flyet er oppbygd, og jeg ser jo at angsten jeg har ikke er reell, men å være høyt der oppe i en blekkboks med masse lyder, og til tider mye turbulens, det har jeg vel aldri helt klart å akseptere. Hypnosen jeg tok i forkant av turen, den føler jeg ikke hjalp meg noe, men det var oppfølgingen med Petter Corneliussen ved Flight Clinic som gjorde utslaget. Det var samtalen med Petter som endelig fikk meg til å innse viktige ting. Petter tar ikke i meg med silkehansker, og sier ting akkurat som det er. Han duller ikke med meg, og synes ikke synd på meg. Han kommer med de harde, sanne fakta, og sa flere ganger til meg at det er meg selv som bestemmer hvordan flyturen skal bli, og akkurat den setningen der, den tenkte jeg masse på både til, og fra Alicante. Petter fortalte på nytt om betonglufta som forklarer hvorfor flyet holder seg oppe. Han forteller igjen om de kule U’ene – de kule U’ene er turbulensen som kan være utrolig ubehagelig, men fullstendig ufarlig. Han fikk meg til å innse at det er stor forskjell på farlig, og ubehagelig. Jeg jobbet masse med å tenke på nettopp dette. Turbulens er ubehagelig, men ikke farlig. Flyet tåler det. Jeg har også fått flere tips om å tenke på at turbulens er som bølger på havet, og det hjalp meg også.Lydene man hører, de tenkte jeg ikke så mye på denne gangen, for jeg fant min oppskrift på hvordan flyturen skulle bli mer behagelig for meg, så med en gang vi kom om bord, så var det på med øretelefoner, og god musikk. Jeg lente meg tilbake, og jeg klarte faktisk også å sove store deler av turen.

Jeg opplevde to flotte flyturer. Jeg var full av angst før turen til Alicante, og jeg var som et aspeløv på flyplassen i Alicante før hjemreise, men begge turene var fantastiske! Turen ned til Alicante med flott flyvær, og ingen turbulens, og turen hjem igjen med litt skyet vær, og noe turbulens. Turbulensen skapte ingen angst, og jeg jobbet hele tiden med å tenke på at det var ubehagelig, men helt ufarlig, og det fungerte! Begge take off’ene gikk som en drøm. Jeg telte likegodt til 120 på turen til Alicante, og på turen hjem tror jeg nesten jeg sov før jeg hadde fått telt ferdig. Fremskritt! Jeg som aldri pleier å se ut av vinduet under flyturen, jeg smugtittet litt denne gangen uten at jeg ble kvalm, og uggen. Fremskritt! Turen ned til Alicante med Norwegian hadde også ett helt fantastisk crew som var med på å gjøre flyturen min så vellykket. En flott, irsk kaptein som tok meg inn i cockpit for å fortelle om jobben, og om sikkerheten, og sammen med den svenske piloten, og de kabinansatte, så følte jeg meg både trygg, og veldig godt tatt vare på. Den samme opplevelsen hadde jeg ikke på turen hjem. Selv om de på forhånd får vite om flyskrekken min, så brydde ikke crewet på hjemturen seg noe om det, og de overså meg totalt. Dette var som natt, og dag. Det var to forskjellige verdner. Likevel gjennomførte jeg også flyturen hjem med stil. Jeg stod i kampen, og jeg fikk virkelig gevinst for jobben jeg gjorde.


 

Det umulige er mulig! Jeg håper jeg gjennom dette blogginnlegget kan gi alle dere med flyskrekk et håp om at det faktisk er mulig å endre tankene rundt det å fly. Jeg er nok ikke kurert, og jeg vil nok ikke glede meg like mye som min bedre halvdel når vi skal fly, men jeg vet med sikkerhet at tankene mine rundt det å fly har endret seg. Fra å være livredd med fullstendig panikk, fra å være der at jeg helst ville ha avbestilt turen når den nærmer seg, så er jeg på en helt annen plass. Jeg kan tenke på fly uten å kjenne at magen vrenger seg. Jeg vet at jeg i fremtiden kommer til å fly mer enn vi har gjort til nå, og jeg vet at jeg vil ha ett helt annet fokus om bord på flyet fremover enn hva jeg hadde før. Jeg vet at jeg vil vinne kampen om angsten skulle komme. Jeg vet at jeg vil kunne stå i kampen, og fokusere på en måte som gjør at flyturen vil bli en positiv opplevelse slik jeg opplevde på turen både til, og fra Alicante. Det å skjønne at man faktisk har tatt kampen, og vunnet den, det er en helt utrolig følelse! Det at jeg nå kan klare å skille mellom farlig, og ubehagelig, det er ett stort skritt i riktig retning. Det er også godt å innse sannheten, nemlig at det faktisk er meg selv, og kun meg selv som bestemmer hvordan flyturen skal bli.


Vi har landet i Alicante 🙂
 

Jeg følte meg som ett håpløst tilfelle. Ett av disse tilfellene som det ikke var noe håp for. En av de som alltid ville være redd, og full av angst hver gang jeg skulle ut å fly. Da er det ekstra godt å kjenne på at det faktisk er håp for meg også, at jeg også kan vinne denne kampen. For meg er det en viktig kamp og i alle fall ha kontroll over situasjonen. Det er viktig for meg og kunne gå opp i et fly. Jeg vil reise, og jeg vil oppleve, og angsten min har begrenset meg veldig, og redningen har vært bilen…men det er liksom ikke like lett å ta bilen når vi neste år skal ha vår fantastiske reise, vi skal på roadtrip til USA. Jeg var var engstelig før avgang, og jeg kunne ha “flyktet” og satt meg på toget fra Alicante hjem til Norge. Det gjorde jeg ikke og gikk istedet om bord i Norwegian-flyet.. Hodet mitt seiret i duellen mellom “kamp eller flukt”. Den seieren var også viktig med hensyn til fremtiden.

Vi er mange som har flyskrekk, og det er så viktig at vi ” tar kampen ” slik at vi får opplevd, og reist dit vi ønsker. Jeg hadde nesten gitt opp, men nå lyser virkelig håpet! Om noen hadde spurt om jeg ville være med på tur i morgen, så hadde jeg sagt ja, og pakket kofferten. Jeg hadde sikkert kjent på nervene før avgang, men jeg hadde klart å gjennomføre ved å tenke på alt jeg har lært. ” Min ” flyskrekkteraput, Petter Corneliussen driver Flight Clinic, og Flight Clinic hjelper deg med flyskrekken uansett hvor du bor. Petter Corneliussen vet også hvordan det er å ha flyskrekk. Han hadde selv flyskrekk i 15 år, og nå elsker han å fly! Jeg mener det er så viktig å få hjelp av personer som selv vet hvordan vi har det. I 1993 skrev han bok om prosessen han var igjennom, og i 2000 etablerte han Flight Clinic med base her i Kristiansand. Du kan lese mer om Flight Clinic her : http://www.flightclinic.com/   , og du kan også følge de ved å like siden deres på Facebook : https://www.facebook.com/flightclinic/?fref=ts   Flight Clinic ga også nylig ut ei lydbok som var til stor hjelp for meg på flyet. Jeg hadde lastet den ned, og satt, og hørte på lydboken første delen av turen ned til Alicante. Lydboken er VELDIG bra! Den koster kun 195 kr, og du kan lese mer om den her : http://www.flightclinic.com/lydbok/lydbok-om-flyskrekk.html   Vi er mange som er verdensmestre i å utsette ting som er ubehagelige. Dete r så mye lettere å utsette enn å ta tak i problemene. Verden ligger der ute, og den bare venter på oss. Da er det veldig synd at redselen for å fly skal ødelegge for oss. Min oppfordring er klar : Gjør noe med det! Ta kontakt med Petter på Flight Clinic. Gjennomfør et flyskrekk kurs, last ned lydboken. Jeg vil garantert fortsatt kjenne litt på angsten, jeg vil sikkert fortsatt være litt redd, men jeg har lært å fokusere, jeg er klar til å ta kampen, og jeg skal ikke la angsten vinne! Takk til landets beste flyskrekkteraput, Petter Corneliussen for all hjelp, og for at du aldri gir meg opp. Takk for at du er streng, og bestemt med meg – det er det jeg trenger 🙂

 

Husk at vi på bloggen akkurat nå har en fantastisk giveaway! Sammen med Stormberg skal vi gi bort flotte turklær. En heldig leser skal få en Vistdal lettvekstjakke, og en Vistdal lettvekstbukse til en verdi av 1098 kr! Nydelig farge, og utrolig gode turklær! Trenger du nye turklær? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. HUSK at du MÅ skrive inn epostadressen din! Uten den kan jeg få problemer med å komme i kontakt med deg dersom du er den heldige. Av alle kommentarene som dere la igjen i går, så var det MANGE som glemte epostadressen sin. Det er vanskelig å finne en vinner om jeg kun har et fornavn, eller kanskje også et etternavn, men et etternavn som mange har…dersom du glemte å legge inn epostadressen din i går, så legg igjen en ny kommentar. Turtøyet trekkes til onsdag. Turtøyet kommer fra str. XS til 5 XL ( 54/56 ). Dette kan du vinne om du legger igjen en kommentar :

 

Jeg gir bort flotte turklær fra Stormberg

Uansett størrelse, så ønsker vi oss gode klær når vi skal ut på tur. Gode turklær vil være med på å motivere oss til å være mer ute, for gode klær betyr så enormt mye for at turen skal bli en positiv opplevelse. Det er ikke moro å gå på turer i skog, og mark med dårlige klær, og spesielt for de av oss som er en størrelse, eller to for store, så kan det være lett å velge bort fine turer ute når man ikke får tak i turklær. Det er ikke moro å gå i skogen med klær som man bruker i det daglige, klær som verken er vannavstøtende, som ikke puster, og som ikke er fukttransporterende. Klær hvor vinden trekker tvers igjennom, og klær som ikke er varme i det hele tatt når det trengs. Den sorte buksen du hadde på deg på jobb passer liksom ikke i skogen, og den halvlange kåpen du er så glad i, den bør vel bli hengende i skapet når du har lyst til å oppleve alt den flotte naturen har å by på. Man skal liksom være kledd for anledningen som det heter, og der har vi store slitt MYE!

Høsten ligger foran oss, og høsten er så utrolig vakker! Den gode høstlufta, de nydelige fargene – jeg elsker høsten. Høsten er den perfekte årstiden for å komme seg ut på tur. Man trenger ikke gå til Prekestolen – små turer er også store. Det handler ikke om å bestige de høyeste toppene for og kunne si at man har vært på tur. Det som betyr noe er at man kommer seg ut. Man trenger ikke gå ei mil, eller to. Man trenger ikke se på turen som trening. Se på turen som en kosetur. Ta på deg godt turtøy, pakk sekken med grillpølser, og drikke, og kos deg på tur! Nyt høsten, og nyt at naturen nå er på sitt vakreste med alle sine nydelige farger! Gå de turene du kanskje har tenkt på så lenge, gå på dine barndomsstier, utforsk området, og byen du bor i.

For meg er det blitt en ny verden etter at jeg fikk tak i gode klær, og sko til turene ute. Jeg sliter med å få meg ei god turbukse pga tømmerstokkene mine, men det finnes mange gode turbukser. Det finnes nå gode bukser for alle type turer, også for oss som må opp i store størrelser. Bukser som gjør at vi kan bevege oss bedre når vi er ute, som ikke gjør oss klissvåte når det regner, bukser som puster, og som har en god komfort. Etter at jeg fikk gode turjakker, og gode sko, så er det så mye mer ålreit å gå på tur. Nå kan jeg bevege meg så mye bedre, jeg føler på komfort, og jeg har nå plagg som både er vindtette, og vannavstøtende. Det betyr igjen at jeg kan gå på tur i all slags vår uten å bli klissvåt om det skulle begynne å regne, eller gjennomvåt av svette når jeg puster, og peser opp diverse bakker, for jeg blir varm når jeg er ute på trimtur, veldig varm! Det skal ikke alltid så mye til før svetten renner, og da er det en god følelse å ha en overdel som ikke blir klissvåt, og ei jakke som puster. Det er fortsatt veldig få produsenter som lager godt turtøy til oss som bruker store størrelser. Derfor er det viktig å sette fokus på de som faktisk produserer klær til oss, og så er det viktig at vi som bruker store størrelser også benytter oss av å kjøpe det når det finnes. Ikke bare klage, men faktisk benytte oss av det. Jeg vet at en del større produsenter som for eksempel Helly Hansen produserer noe klær som går litt opp i størrelse, men ofte slutter de på str. 48, eller 50, og der er ganske mange som har behov for større størrelser enn dette. Markedet, og etterspørselen er ikke stor nok sier produsentene. Markedet er der, men vi må kanskje begynne å være mye flinkere til å etterspør store størrelser. Vi må la butikkene få vite at vi ønsker store størrelser…etterspør, og mase, men jeg tror ikke vi er flinke nok til det, og der må vi nok opp på barrikadene. For min del, så er det Stormberg som henger i mine skaper, og som ligger i mine skuffer. Jeg er veldig fornøyd med at Stormberg produserer litt av sitt utvalg av tur, og treningsklær også til store kvinner, og menn, så får vi håpe at utvalget etter hvert kan bli enda større.

I dag skal jeg gi bort flott turtøy til en heldig leser av bloggen. Sammen med Stormberg, så skal jeg gi bort ei Vistdal lettvekstjakke, og ei Vistdal lettvekstbukse til en verdi av 1098 kr! Jeg elsker Vistdal jakken min! Jakken er så utrolig lett, og behagelig å ha på seg. Jakken er laget i et tynt og mykt polyesterstoff som gir god komfort og god bevegelighet. Den passer godt til turer og er lett vannavstøtende. Jakken er vindtett, og den er fukttransporterende. Jakken kan faktisk pakkes inn i en av lommene om det skulle bli noe varmt på turen, og du ikke vil bære på den. Vistdal er nå kommet i en ny, flott farge som heter ” Potent Purple ,” – en utrolig fin farge å ha på de fine turene utover høsten. Vistdal buksen som du også vinner sammen med jakken, den er selvsagt i samme fargen som jakken. Vistdal bukse er en vindtett og lett bukse. Buksa er laget i det samme tynne, og myke polyesterstoffet som jakken, og gir god komfort og god bevegelighet. Flott turbukse som også er lett vannavstøtende. Både jakken, og buksen finnes i alle størrelser, så disse turklærene kan du vinne uavhengig av størrelse 🙂 Turklærne går fra str. XS til 5 XL. 5 XL  tilsvarer størrelse 54/56. Du kan lese mer her :  http://www.stormberg.com/no/catalogsearch/result/?q=vistdal#q=vistdal&idx=stormberg_no_products&p=0&nR[visibility_search][=][0]=1&is_v=1

Har du lyst på nye turklær? Hva hadde det betydd for deg å vinne turklærne? Legg igjen en kommentar på bloggen, så kanskje er det du som blir den heldige vinneren, og som kan møte høsten i dette flotte turtøyet! Husk at du legger igjen epostadressen din også i kommentarfeltet slik at jeg får kontaktet deg om du vinner. Uten epostadressen, så kan det være vanskelig å få tak i deg…det er kun jeg som kan se adressen. Jeg gleder meg til å dele ut Vistdal jakke, og bukse til en av dere, og gleder meg til mange kommentarer 🙂 Nyt lørdagen!!


Jeg elsker min Vistdaljakke fra Stormberg! Den er ikke bare fin, men så utrolig behagelig å ha på seg!

 

 

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new