Den lille rosa, tja, jeg vet ikke om den er så liten, men jeg er i alle fall ikke særlig vant til så små plagg. Eller om man ser bort fra undertøy da, så er ikke jeg vant til slike plagg. Den lille, rosa i str. 50 er rett, og slett min nye badedrakt. Når vi er i september, og sommeren etter hvert gir litt slipp, da kjøper Heidi badedrakt, og rosa, og fin er den. Badedrakten har til og med skjørt, så jeg kan simpelthen bare se for meg hvor vakker jeg blir i denne 🙂 Det vakreste med det hele må jo være fargen, for jeg vet ikke hvor vakkert det blir med meg i badedrakt når jeg kommer spradende med mine to tømmerstokker av noen bein 🙂 Likevel holdt jeg det jeg lovet flere av dere som leser bloggen – det ble ny badedrakt, og en innmari god erstatning til den grønne badedrakta uten noe som helst hold fra Kappahl, kjøpt for sikkert 100 år siden.

Det er jo ikke uten grunn at jeg kjøper meg badedrakt når de fleste andre legger sin bort for sesongen. Dere som følger bloggen vet at det nærmer seg Spania tur for min del. I kveld drar vi fra Gardermoen med retning  Alicante. For første gang, så skal vi til fastlands Spania, så det er jeg sikker på blir en flott opplevelse når bare flyturen er over, og gjennomført. Jeg har grudd meg siden juli, ja, til flyturen altså. Om noen hadde sagt til meg at det ikke ble noen tur, så hadde jeg ropt ett stille, men gledelig hurra inni meg…men da hadde jeg ikke fått oppleve huset i Spania som vi har lånt, og ikke hadde jeg fått prøvd å ha hus med eget, privat basseng hvor jeg faktisk kan sprade rundt i den rosa badedrakta mi uten at noen som helst hadde brydd seg. Huset har nemlig høye murer, så her kan jeg gjerne sprade rundt i en ørliten bikini også uten at noen hadde brydd seg, ikke meg selv en gang. Klart det skal bli en stor opplevelse og endelig føle skikkelig på den Syden stemningen hvor bading står i sentrum. Klart det skal bli deilig å bade så mye jeg vil uten å føle at alle øynene er rettet mot meg, mine ekstra kilo, og mine to tømmerstokker. Det skal bli fantastisk rett, og slett, for det å bade i Syden, det er ikke noe jeg gjør mye om der er masse folk rundt meg, og i Syden er det ikke akkurat mangel på folk.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Vi har vært heldige som har fått leie ett flott hus som ligger tre kvarters kjøring fra Alicante. Stort hus med nydelig uteplass, og eget basseng. Her kan vi sitte ute til langt på natt og bare nyte. Tv er ikke på, her kan vi ha de gode samtalene, spise god mat, og bade…bade masse! Vi skal bruke dagene godt, og også ta oss tid til å oppleve både markeder, natur, strender, gamle landsbyer, og butikker som roper shopping. Jeg kjøper alltid masse store klokker når jeg er på markeder i Syden. Jeg elsker store klokker, og er det mye bling på, så er det ett stort pluss. Bare søppel sier folk, men mine Syden klokker, de tikker og går som bare det, så jeg skal ha klokker med meg hjem. Parfyme blir det kanskje litt av, men jeg tror jeg dropper de typiske Spania suvenirene, de er liksom ikke helt meg. Men får mannen ei Syden t-skjorte, eller to, så er han fornøyd 🙂 Vi liker å oppleve når vi er på turer. Leie bil, og kjøre av sted. Ryktene sier at der også skal være en vingård i nærheten, så selv om mor er avholds, så er det jo moro å være på vingårdbesøk, så får de andre stå for smakingen.

Så var det flyturen da. Jeg lider virkelig av flyskrekk, og det er ikke tull at jeg har gruet meg i ett par måneder nå for flyturen som er veldig nærme. Jeg lider av skikkelig angst, og det har jeg skrevet en del om før. Jeg klarer ikke helt å glede meg, men jeg kjenner faktisk på litt glede når jeg sitter og skriver om alt vi skal gjøre, og oppleve når vi kommer dit. Det føltes faktisk veldig godt, for det har ikke vært mye glede til nå. Hver gang noen har snakket om turen, så har jeg fått vondt i magen, og nesten kastet opp, så ille er angsten min. Vær rasjonell sier mange. Angst er ikke rasjonellt, og da kan man heller ikke gjøre slik de fleste mener at jeg bør. Jeg kan ikke bare ta meg sammen. Jeg kjenner heldigvis lite til ordet angst. Det er kun når jeg skal ut å fly at jeg kjenner på angsten, og det er så vondt å kjenne på. Flyturen tar sånn sett ” bare ” litt over 3 timer, men for meg spiller det ikke så mye rolle om den tar 30 minutter, eller 8 timer. Jeg er redd, fryktelig redd uansett. Jeg har aldri hyperventilert, og jeg har aldri fått angstanfall, men det er klart noe jeg frykter.

Denne uken har jeg hatt to hypnosetimer med den danske hypnotisøren, Bo Christensen. Jeg er villig til å prøve alt når det kommer til flyskrekken min. Jeg har prøvd hypnose før, og vet at det hjalp meg mye med den mentale jobbingen jeg har gjort, og fortsatt jobber med. Jeg vet at det å flytte fokus, og endre tankemønsteret, det er så utrolig viktig. Så jeg tror på hypnose, og vet at det har noe for seg. At jeg som sikkert er på en 9, eller 10 på fryktskalaen skal komme dit at jeg gleder meg til tur, det tviler jeg på, men jeg er åpen som det heter. Å være i hypnose er en nydelig tilstand. Kroppen er så tung, og så avslappet, og jeg har aldri vært så rolig som når jeg er i hypnose. Jeg var like avslappet i går, jeg nyter å være akkurat i en sånn tilstand. Bo snakket, og brukte bilder. I tankene mine var jeg med han, men han er et stykke unna når jeg er i hypnose. Jeg er tilstede, men er egentlig ikke tilstede likevel om du skjønner. Hadde jeg vært sånn i det jeg gikk om bord i et fly, så skulle jeg ha flydd hver dag. Jeg kjente ikke et sekund på angsten, jeg var ikke urolig, bare helt rolig, og avslappet. Å, så deilig det var! Etter hypnosen, så kjente jeg ikke så mye på angsten, men i dag var den litt tilbake. Det at jeg kjenner bittelitt glede når jeg nå skriver, det er kanskje ett veldig positivt tegn? Fredag hadde jeg også en god samtale med Petter Corneliussen som er flyskrekkteraput ved Flight Clinic her i Kristiansand. Petter ved alt om hvordan det er å være redd for å fly – nå hjelper han andre, og selv elsker han å fly. Petter var streng med meg på fredag. Det at jeg verken stoler på industrien, eller han. Han forklarte nok en gang om betongluften som holder flyet oppe. om de kule u’ene, altså turbulensen som slettes ikke er farlige, men som kan være ubehagelig. Han snakket om og bare tåle at noe kan være ubehagelig, så lenge det ikke er farlig. Han fortalte igjen om at flyet kan klare seg fint med en motor, og at der alltid er en nødløsning fordi noen har tenkt på det for oss. Jeg ble nesten litt flau der jeg satt. Håpløst redd for ting som ikke er noe å være redd for. Likevel skal angsten vinne hver gang! Jeg fikk en liste av Petter som jeg skal ta med meg, og jeg har lydboken hans på både tlf, og Ipad som jeg skal høre på om bord.

Den lille rosa i str. 50 ligger i alle fall  klar til å pakkes ned. Tror den grønne fra Kappahl skal finne sin vei til søppeldunken. Tror ikke den duger som reserve en gang. Det får holde med den rosa med skjørt. Jeg jaktet på nettopp en rosa en, og sannelig fant jeg det også 🙂 Denne ble bestilt på Ellos på salg til rett over 200 kr. Flott å se på, flott farge, og den satt som et skudd også. Sammen med den lille, store rosa, så skal jeg for første gang også pakke med meg kjole, og det er en god følelse. Jeg har en kjole, og på lørdag fikk jeg faktisk kjøpt meg den fineste sommerkjolen på PIP i Kristiansand. Nydelig, lang og tynn kjole. Perfekt til varme sommerdager. Kjolen hadde ikke armer, men mulig jeg skal prøve meg litt frem uten faktisk. Skulle jeg ikke føle meg vel, så kjøpte jeg ei nydelig, lita jakke som var helt lik kjolen. Jeg var ett stort smil da jeg gikk ut fra PIP med kjolen. Jeg har ikke kjøpt en sommerkjole på evigheter. Det er virkelig mange år siden, så jeg gleder meg til å bruke den. I tillegg var begge deler satt ned til 70%, så jeg gjorde et røverkjøp!  Skjørtet, det eneste skjørtet jeg har, det skal også bli med til Spania. Tynne sommeroverdeler er funnet frem, så jeg er i gang med pakkingen, i alle fall i hodet, Ryktene sier at det er varmt der nede nå, veldig varmt, så mine lymfebein blir nok ekstra happy kan jeg tenke meg, men de skal få masse vann på seg, så skal de nok klare seg i varmen de også. Jeg har sjekket med Norwegian at de er drillet i å håndtere passasjerer med flyskrekk, så der kan jeg være rolig. Jeg har alltid blitt tatt godt vare på av de kabinansatte, for jeg forteller dem alltid at jeg har flyskrekk. Jeg har kommet i cockpit flere ganger også for å snakke med kapteinen, men det hjalp ikke akkurat en hel masse. 

Spania here I come! Og skulle angsten ta meg skikkelig når jeg ankommer Gardermoen, så har jeg Sobril liggende klare i vesken. Må jeg, så må jeg… Satser på en fin uke med masse sol, bading, og opplevelser. Det blir nye blogginnlegg i løpet av uken.