At mye endrer seg i løpet av årene, det kjenner vi sikkert til alle sammen. Interiørsmaken, musikksmaken, hårfrisyrer og klessmaken er bare noe av det som endrer seg. Heldigvis tror jeg at jeg velger å si.

Når det gjelder klær, så kan man bare se på bilder av en selv tilbake i tid. Da kan man smile og tenkte at slik ville man aldri kledd seg i dag. Noen stiler kommer jo også tilbake med jevne mellomrom, i en litt freshere look. Dere som er på min alder. Hvem husker vel ikke ball gensere? Jeg husker jeg så stjerner den dagen jeg fikk lov av foreldrene mine til å kjøpe en ballgenser. Jeg bodde i den. Rosa var den. Lys rosa med hvit skrift. Eller dongeribuksene vi la i klor for at de skulle bli flekkete, og ekstra stilig var det om vi lage litt hull i dem og. Snekkerbukser var jeg veldig glad i. Jeg hadde både grønne og gule. Dongerifrakken som jeg virkelig bodde i. Genser med sjakkmønster i sort og hvitt som hadde puffarmer.

Jeg ble nok av mange venner kalt for ” puddelen.” Hvorfor? Visst vi går tilbake til 80 og tidlig 90 tall, så kan jeg tenke meg at noen av dere gjetter riktig. Permanent. Jeg digget permanent på den tiden, og gjett om jeg hadde permanent til tider. Masse bølger i det den gang lange håret. Jeg var vel den i vennegjengen som hadde mest permanent, og som dermed var nærmest å ligne en puddel. Permanenten var en ting. Den var ikke så verst selv om jeg aldri ville hatt det tilbake i dag om jeg fikk mulighet. Det var verre med sminken. Jeg var opptatt av sminke, men skjønte kanskje ikke alltid at det var en fordel å vite hvordan man la den så den ble penest mulig. Spesielt var det en ting som var utfordrende, og som jeg vel også i dag gjerne skulle lagt perfekt, og det er rougen. På 80 tallet, så brukte jeg nok en rouge som man så før man så meg. Permanent, rouge som man virkelig kunne se, ballgenser og dongerifrakk. Det kunne ikke bli bedre…trodde jeg. Bildet fra 8.klasse ved Grim Ungdomsskole sa vel noe helt annet 🙂

Det er moro å se tilbake. Se hva slags klær man har gått med, hva slags hårfrisyrer man har hatt opp igjennom. Hvordan makeup’en heldigvis forbedret seg etterhvert. Musikken. Hvor ellevill jeg var etter Drama, og senere Muffe og Gækki i Creation. Etter dem kom Dag Brandt og Shatoo. Jeg var fortapt i dem alle. Både i musikken…i Muffe og i Dag Brandt. Sammen med en del andre jenter fra Kristiansand, så starter vi en egen Creation klubb. Vi lagde vår egen avis ” Gæmuff.” Vi dro til Larvik med toget i håp om å treffe Muffi eller Gækki. Drømmen var å treffe de begge. Vi traff ingen av de. Vi så bassisten Perry fra Dramatiden, men det var ikke helt det samme liksom. Vi trodde vi så Stikka som var trommeslager i Drama, og etter hvert New Drama. Det var nok bare fordi vi ønsket at det var han. han lignet egentlig ikke, han hadde kun samme kroppsform. Vi hadde funnet adressen til Gækki, og dro hjem til han. Vi ringte på døren vi, men ingen åpnet. For et nederlag. Vi gikk rundt hele huset vi. Kikket i vinduer. Vi hadde jo tross alt dratt en lang vei, så det var det minste vi kunne få lov til å gjøre. Vi fant et soveromsvindu som var Gækki sitt. Det var det høyst sannsynlig ikke. Vi så ingenting som tydet på det, men i vårt hodet, så var dette rommet til prinsen av musikk. Vi tok bilder, og fortalte alle hjemme at dette var Gækki sitt rom. Jeg var konsertsjef i Kristiansand for både Creation og Shatoo. Tenk så stas for ei ung jente. Jeg satte opp plakater når det var konserter, skaffet vakter til konsertene, sendte informasjon til lokal media. Guttene i klassen som hatet disse smørguttene av noen artister, de stod i kø for å være vakt på konsertene. Det var nok neppe pga musikken, men alle jentene som var til stede 🙂

Jeg kunne mimret i evigheter når jeg først starter. Poenget mitt, foruten at det er fint å tenke tilbake, det er at man skal være glad at mye endrer seg i årenes løp. Vi endrer oss også, vi får erfaring og lærer underveis i livet. Jeg skal gå tilbake til klessmaken som takk og lov endrer seg. I konfirmasjonen min hadde jeg drakt med skjørt og overdel/jakke. Fint var det samtidig som det ikke var så mye å velge mellom i store størrelser. Jeg hadde også sløyfe. Sløyfe! Seriøst? Det var visst in på den tiden hos jenter, så jeg hadde hvit sløyfe. Jeg grøsser i dag, men på konfirmasjonsdagen var jeg visstnok strålende fornøyd med antrekket.

Høstens kleskolleksjoner er på vei ut i butikkene. Noe er allerede på plass. Noe av dette har jeg vist før, og i dag skal jeg vise et par plagg til. Fotografen min sliter litt med ryggen, så jeg har ikke fått tatt bilder med antrekket på, men det kommer det også. Når jeg snakker om smak som endrer seg, så har jeg ikke før nylig likt slike lange skjorter. I dag elsker jeg de. Jeg går ikke med dem kneppet, men åpne med en fin topp under. Jeg har tidligere vist den tøffe skjorten fra Gozzip. Den gleder jeg meg til å gå med utover. I dag vil jeg vise ei rålekker skjorte/bluse/kjole fra Studio. Da jeg først så bildet av den, så var den fin, men ikke så mye mer enn det. Senere så jeg at Elisabeth ved Alexis Mote viste den på nettsiden deres. Plutselig så kom ” den må jeg ha ” følelsen. Den var så lekker! Og når jeg nå har fått den hjem, så er jeg så utrolig fornøyd med den. Jeg skal ikke ha denne heller kneppet, men åpen med en topp under. Stilig blomsterdesign i sort og hvitt. Modellen heter Jeanette, og er i 100% viskose. Jeg bruker vanligvis M i Studio, men denne fikk jeg kun i str. L, så da ble det den. Og jeg er glad for at jeg valgte den, for denne er nok noe liten i størrelsen.

Skjorteblusen hos Alexis finner du her : https://www.alexismote.no/collections/studio/products/6396951-studio-jeanette-kjole-sort

Johanne Shirt tunika fra Gozzip er en tunika modell jeg liker veldig godt. Den kommer i alle kolleksjoner i ulike farger og design. For høsten, så kommer den i fargene nougat, og old rose. Jeg har valgt den i old rose, og det er en veldig fin farge .Modellen har knapper helt ned, men denne modellen kunne ikke jeg tenke meg å bruke åpen med noe under. Denne har jeg alltid lukket. det har med lengden å gjøre. Veldig god modell å ha på seg.

Så til slutt. Jeg har mye skjerf, og i perioder, så bruker jeg litt skjerf. Ikke så mye strikkeskjerf. Mer den tynnere typen. Jeg burde også gå på skjerf kurs i forhold til hvordan man knytter disse skjerfene. Der er jeg vel noe grønn. I høst kommer Gozzip med et strikkeskjerf som jeg falt veldig for. Skjerfet heter Dorit stripe scarf. I samme farger og design, så kan man også få en tøff, kort strikkejakke. Den modellen heter også Dorit. Et skjerf som kan brukes til så mye. Jeg tenker at det kan bli knalltøft sammen med bla den nye, korte dongerijakken fra Gozzip.

Nyt søndagen. Vi blogges til lørdag!