En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Så kom svaret. Endelig fant man årsaken til de intense magesmertene, og alt ubehaget jeg har hatt siden midten av januar. Endelig etter så mye prøver. Alle prøvene som var fine. Alle verdiene som var helt innenfor normalen. Jeg begynte jo å tro at det kanskje ikke var noe, men samtidig så måtte det være noe. Slike smerter, og ubehag, sånn skal man ikke ha det. Matlysten var helt borte i mange uker. Jeg gikk og brakk meg på butikken når jeg skulle handle. Til og med lysten på Pepsi Max var helt borte. Disse tingene har jeg aldri opplevd før.

Forrige uke var jeg på CT av nyrer og urinveier. Heldigvis var det CT og ikke MR. Jeg har aldri hatt MR, men jeg ser for meg at det er skrekkens maskin. Trangt og klaustrofobisk. CT gikk som en drøm. Jeg var forberedt på å kle av meg både det ene og det andre, men her trengte jeg ikke å ta av noen klær i det hele tatt. Litt ned med buksa pga glidelåsen, men ellers kunne alt av tøy beholdes på. En venn av meg tok den samme for kort tid siden, og måtte ta alt av klær. Jeg har konkludert at det måtte ha vært etter hans eget ønske hehe. CT’en tok noen veldig få minutter, så var det gjort. Sist jeg tok CT var på Radiumhospitalet før kreftroperasjonen, og det begynner å bli veldig mange år siden nå.

På torsdag kom svaret på CT’en, og der fant de årsaken til magesmertene. Jeg sier heldigvis at de fant noe. Ikke at jeg er glad for det sånn sett, men med tanke på hvor vondt jeg har hatt, så er jeg lettet over at de har funnet ut hva det er, og at de kan gjøre noe med det.

Legen min hadde rett. Jeg har nyrestein, og nyresteinen ligger nå i den venstre urinlederen. Det er ikke rart at jeg har hatt så intense smerter. Jeg har hørt hvor smertefullt andre har opplevd det samme. Ser man bort i fra det å føde, så er dette de verste smertene jeg har opplevd. I tillegg til at de fant nyrestein, så har jeg også noen utposninger på tykktarmen, kalt divertikler. En veldig vanlig tilstand. Disse utposningene kan bli betente, og bla gi smerter. Mine var ikke betente viste CT’en. De kan ha vært det siden jeg også har hatt en del feber i denne perioden, men de er ikke betente nå. Ingen vet nøyaktig hvorfor divertikler dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tilstanden. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber, så her må jeg være enda flinkere fremover. Kosten min er ikke fiberfattig, men jeg har sikkert forbedringspotensiale. Divertikler kan oppstå i spiserøret, magesekken og tynntarmen, men de er vanligst i tykktarmen hvor de da oppdaget mine.

Nå er jeg henvist til sykehuset for videre behandling der, og legen har bedt om høy prioritering. For min del hvor steinen sitter i urinlederen, kan det bli aktuelt å gjennomføre noe de kaller en ureteroskopi. Behandlingen skjer under lokalbedøvelse eller i narkose. Legen fører et langt tynt instrument opp i urinrøret, videre inn i blæren og opp i urinlederne i retning nyren. Når instrumentet når frem til steinen, kan den brytes opp med laser. Denne prosedyren skal ha god effekt.

Så da er det bare å vente på innkallelse. Kjenner jeg er spent på hva som skal gjøres, og jeg er jo alltid spent på hvordan legen behandler meg som overvektig. Gruer meg alltid litt til det. Har møtt for mange leger, og helsepersonell som har sine fordommer mot overvektige. Men for all del. Mange er motsatt også, så jeg skal ikke grue meg for mye på forhånd, men være forberedt.

I går hadde jeg flotte damer på besøk. Neste uke har jeg bursdag, og jeg synes det er koselig å invitere til et lite selskap i den anledning. Alle disse har jeg trent sammen med i ulike settinger. Fantastiske damer som det bare er så herlig å være sammen med. Vi skravler og ler i time etter time. Jeg er så takknemlig for å kjenne så mange flotte mennesker som får meg til å smile, og føle meg vel.

I dag blir en rolig lørdag, og i morgen skal jeg ha et lite familieselskap. Da kommer også prinsene mine, og gjett om jeg gleder meg til å se de igjen. I følge Henry som er eldst, så har de laget en bursdagsgave til meg, men han kunne ikke si hva det var, så jeg er så spent.

Litt om trening helt til slutt i dag. Har du lyst til å starte å trene, og bor i Kristiansands området, så har vi plass til et par, tre til på treningsgruppen vår. Vi er i dag kun jenter, men menn er veldig velkomne til å trene sammen med oss de også. Vi er en gjeng på 8-9 damer som trener sammen med en personlig trener hver mandag mellom 1830-1920 på Rona. Fantastisk gode timer med varierte øvelser. Vi bruker mest egen vekt, men det hender vi også har strikk, og manualer. Her blir hele kroppen trent, og det å trene en gang i uken er en start for mange. For mange har dette vært en start for mer aktivitet. Har du lyst til å være med i treningsgruppen vår, så ta kontakt med meg for mer informasjon. Du må ikke være overvektig for å være med, men et ønske om å starte opp å trene, og kanskje gjøre det du har tenkt på så veldig, veldig lenge.

Ikke gi deg. Det er så viktig på flere arenaer i livet. Vi opplever også gjennom livet at vi må kjempe kamper som vi ikke burde ha kjempet. Kamper som ikke burde ha vært kamper.

For et par uker siden, så skrev jeg litt om årsaken til at jeg fikk lymfødem. Jeg skrev om mangelen på informasjon om at lymfødem kunne være en senskade etter kreftsykdommen jeg fikk i 2002. Kamper man plutselig må kjempe når man egentlig ikke har krefter og ork til andre ting enn å fokusere på å bli frisk, og få en så tilnærmet normal hverdag som mulig. Det var ingen som fortalte meg at jeg kunne få lymfødem etter fjerning av lymfeknuter. Ikke på Radiumhospitalet, og ikke på kvinneavdelingen ved Sørlandet Sykehus. Heller ikke når volumet i beina virkelig økte, så var det ingen som kunne gi meg noen svar på hva dette kunne være. Etter en tøff periode med sykdom, redsel, operasjon og komplikasjoner etter operasjonen, så er det ikke lege man ønsker å være. Man ønsker ikke å sitte timer på nettet for å prøve å finne svaret på hva som skjer. Fastlegen min den   gang mente jeg hadde vann i kroppen, og fikk resept på vanndrivende. Helt feil for en person som har lymfødem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ble operert i 2002, og jeg vet etter 4 år som leder i NLLF at mye har endret seg i forhold til informasjon om senskader, men at det ennå er en vei å gå. Ikke alt helsepersonell er like flinke til å opplyse om lymfødem. Dette merket jeg også veldig godt etter blogginnlegget jeg skrev for to uker siden. Kvinner som forteller om at de tror de kan ha lymfødem etter kreftoperasjon, men ingen har sagt noe, og få vet noe. Dette er så trist, veldig trist. Lymfødem er en kronisk sykdom, og det må behandles. Først og fremst er det viktig å få kompresjonsplagg til arm, eller bein. Så da må man som første skritt få en time hos en fysioterapeut med spesialkompetanse innen lymfedrenasje til å se på deg. Får man diagnosen lymfødem, så får man da kompresjonsplagg, og kompresjonsplagg er vi så heldige å få dekket her i Norge.

Det er mange kamper man må kjempe etter sykdom. Man ønsker egentlig kun å få tilbake hverdagen igjen, og det gode livet man hadde før sykdommen. Jeg ønsket bare å glemme, og ta tilbake livet. Men så står mange plutselig på en arena hvor man alene må kjempe kamper man ikke burde ha kjempet. Senskader er en. Mangel på informasjon om disse. For mange så blir et resultat av sykdommen at man ikke klarer å gå tilbake til arbeidslivet. Flere av dere som følger bloggen skriver om kampen man har vært nødt til å ta med NAV. En kamp som fort kan tappe en for masse krefter. Også i NAV systemet forteller lesere om mangel på både kunnskap og forståelse. En leser skriver ”  Da jeg gikk ut av Kreftsenteret i Kristiansand, da tenkte jeg nå er jeg frisk og kan sakte men sikkert komme meg i form igjen. Så feil kan man ta. Det var nå kampen virkelig begynte. Skader etter
cellegiften som hadde satt seg i kroppen ,kampen med Nav, folk som ikke forstod at jeg ikke var helt frisk, selv om jeg var ferdig behandlet. En kropp som ikke fungerte som den skulle.” Jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i dette. Slikt blir jo en dobbel belastning. Først skal man gjennom en sykdomsperiode, og så skal man kjempe kamper på ulike arenaer i tillegg.

Mange har henvendt seg til meg fordi de lurer på om de kan ha lymfødem. Det er noe jeg ikke kan svare på, men det jeg kan si er at dersom du merker at området hvor lymfeknutene ble fjernet øker i volum, så er det et rødt flagg. Det kan være i arm etter brystkreft, og som i mitt tilfelle, så kan det være i bein etter livmorkreft. Opplever du væskeansamlinger etter kreftoperasjon, eller andre kirurgiske inngrep, så ta det på alvor. De fleste fastleger kan dessverre ennå for lite om lymfødem, og ofte blir man satt på vanndrivende fordi legen tenker vann i kroppen, vanndrivende er noe lymfødempasienter IKKE skal ha. Mitt råd er at du hopper over fastlegen, og finner en fysioterapeut i nærheten av deg som har spesialkompetanse innen lymfødembehandling. I dag trenger du ingen henvisning fra fastlegen for å få time hos en fysioterapeut. I dag kan man bare ta kontakt selv. Disse fysioterapeutene kan ved å undersøke deg, og gjennom din sykdomshistorie si om du har lymfødem. Har du lymfødem, så vil du da få kompresjonsplagg spesialsydd til akkurat deg. Det er så viktig for utviklingen av lymfødemet at man får spesialtilpasset kompresjonsplagg som man må bruke daglig.

Lurer du på om du har utviklet lymfødem, så ikke vent, men gjør noe med det. Ikke gi deg før du har et svar.

Det er synd at man må bruke så mye tid og krefter på slike kamper. Det burde være en selvfølge at man får opplysning om alt av senskader etter kreftoperasjoner, eller andre type inngrep som kan gi senskader. Det er trist når dere kan fortelle meg at mange fortsatt ikke får denne type informasjon. Det har ikke skjedd all verdens på enkelte fronter fra 2002 og frem til i dag….. men igjen: IKKE gi deg!

Fy fader! Noe så vondt har jeg ikke opplevd om man ser bort i fra det å føde. Det var så ille at man nærmest trodde den siste dagen var kommet. Vel, kanskje jeg ikke trodde akkurat det, men jeg for noen smerter! Jeg vet iallefall at jeg ikke har hatt skikkelige smerter før dette kom som lyn fra klar himmel.

Endelig. Endelig etter flere uker, så har det skjedd noe. Dette har jeg ventet på, og kjent at jeg har lengtet etter. Det er noe dritt når formen ikke er der den skal være, og når det varer og varer, så kjenner jeg at det blir utfordrende, veldig utfordrende. Jeg takler nok kroppslige utfordringer heller dårlig. Der har jeg nok veldig lik faren min. Min mor er i helt andre ende. Hun er der at det går nok over. Jeg kunne gjerne vært en mellomting av foreldrene mine.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi kan skru tiden tilbake til slutten av januar. Det var en helt vanlig mandag med trening, og en dag med avtaler og gjøremål. Ut på ettermiddagen tar jeg en rask titt i kjøleskapet for å planlegge middagen. Der ligger det en pakke med kyllingfilet som jeg finner ut at jeg må bruke den dagen siden siste forbruksdag er nettopp den mandagen. Men så lenge den er vakumpakket, så har jeg ingen betenkeligheter med å spise denne til middag.

Rett etter midnatt våkner jeg med noen enorme smerter i magen. Jeg har tydeligvis aldri hatt skikkelige magesmerter før, for dette var helt grusomt. Jeg var kvalm, og etter hvert, så gikk det begge veier. Det å kaste opp, det er noe av det verste jeg vet, og noe jeg ikke har gjort på evigheter. Sånn gikk det hele natten med enorme smerter på toppen. Det ble så ille at jeg måtte ringe Legevakten, og siden det kun var kort tid til fastlegen åpnet, så ble avtalen å dra dit. Bare å komme seg til fastlegen føltes som en dagsmarsj. Urinprøve, CRP, metning, puls, hjerte, nyrer og diverse andre prøver var helt fine. Konklusjonen til fastlegen ble akutt matforgiftning. Så det var altså denne forbaska kyllingfileten som var synderen, trodde jeg.

Det er flere uker siden jeg våknet av disse enorme magesmerter. Utallige prøver har blitt tatt. Prøvene viste ingenting. Avføringsprøvene var helt fine. Smertene gikk fra intense smerter til ubehag. Matlysten var borte fra dag en, jeg var slapp og trøtt. Legen mistenkte etter noen uker at det var nyrestein jeg hadde. Så da var det nye prøver, og CT. Uken før CT og en del andre prøver, så kom formen tilbake. Det samme gjorde matlysten. Fortsatt trøtt og slapp, men det er jeg veldig i perioder. De siste prøvene mine var også helt fine. Jeg har for mye jern i kroppen, men også det nivået er på vei ned, men fortsatt altfor høyt.

CT har jeg ikke tatt for mye, men denne var tatt på få minutter. Ingen klær måtte av. Aldri vært ute for noe så enkelt og kjapt noen gang. Tidlig neste uke får jeg svarene på den. Er det nyrestein jeg har hatt, så har den passert. for de som har hatt nyrestein kan fortelle hvor smertefullt det er.

Det er så deilig å kjenne at jeg er på normalen igjen. Nå trener Jeg mine 5 økter i uken, og det fungerer så flott. Det er så godt å kjenne på at jeg kan trene godt igjen, både kondisjon og styrke. Nå tenker jeg at jeg må komme videre i treningen. Utfordre meg mer, gjøre nye øvelser, gå tilbake til og også bruke tredemøllen igjen med intervalltrening, for nå har kneet vært bra lenge.  Jeg vurderer å få litt hjelp av en PT til å komme meg et steg videre. Saxendaen bruker jeg ikke akkurat nå. Vi har en avtale om at vi skal til bunns i mageutfordringene før jeg starter opp igjen. Jeg vet at vekta må ned, og jeg er helt nødt til å ta grep igjen. Vekta har nok gått noe opp, og det er ingen god følelse. Man blir litt små sprø av å tenke kropp så mye, så kanskje trenger jeg litt mental hjelp igjen også. Jeg fikk masse tid til å tenke når jeg ikke var i form. Alle planene jeg jobbet med, de har jeg latt ligge litt stille, men nå kan jeg begynne  jobbe videre med planene mine også.

I går kom prinsene mine hit. Det er så fint og kunne ha dem her, og være sammen med dem. I hverdagene er de i barnehagen, så da er det ikke så ofte jeg får se dem, så i går kom de på overnatting en natt til mommo. Vi har kost oss masse, og lekt masse. Vi har vel for det meste vært sjørøvere, og det har vært stor stas. Barnebarn er en utrolig flott gave.

Livet går opp og ned, og man vil møte på noen motbakker i blant. Det er tungt når man er i motbakken, og så er det en god følelse å kjenne på når motgangen slipper mer og mer taket, og den gode hverdagen er tilbake.

Jeg kan nok være rampete og “ulydig” på noen felt i livet, men jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. Alle må vi finne vår vei uansett hva det gjeler. Vi må takle utfordringer på vår måte. Det finnes sikkert en riktig måte på mye, men det betyr ikke at det er den riktige måten for hver enkelt av oss. Man skal navigere oss frem til det riktige for oss på mange plan i livet.

Lymfehud, problemhud. Jeg har skrevet mye om mine utfordringer rundt lymfødem på bloggen, og i det siste så har jeg fått en del henvendelser fra dere som leser bloggen som går på hudpleie, og hudprodukter. Det har jeg ikke skrevet mye om på bloggen før, og disse tingene opptar meg mye. Jeg synes velvære er viktig. Det å føle seg vel på alle plan. Det kan være klær, det kan være makeup, det kan være velværebehandlinger, hudprodukter, og kroppsprodukter. Alle disse tingene er viktige for meg, og for at jeg skal føle meg vel. Jeg er veldig opptatt av hud, og det å ta godt vare på huden min. Det samme gjelder det å bruke gode kroppsprodukter. Alt fra skrubb, til dusjsåper, dusjoljer og bodylotioner.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er mange av oss som sliter med hud som trenger ekstra pleie, eller spesielle hudprodukter. Jeg har ikke problemhud, men når man har lymfødem, så skal man ta ekstra godt vare på huden, og man skal helst unngå å bruke produkter med parfyme. Så det er her noen av dere har lurt på hva jeg bruker for å ta vare på huden min. Og det er nok her jeg både er rampete og ulydig fordi jeg nok også bruker produkter med parfyme. Jeg balanserer dette, og bytter på produktene, men at jeg kun skal bruke produkter uten parfyme, det er noe jeg ikke ønsker. Og jeg tenker at man fint kan balansere dette. Det å ha litt lukt, det må jeg ha av og til. Det har også litt med den  gode følelsen å gjøre. Jeg får en mer god følelse når jeg bruker kroppsprodukter med litt parfyme/lukt. De produktene som er uten parfyme, og som jeg sånn sett skulle brukt hver dag, de lukter jo ingenting. Og jeg tror heller ikke at huden min blir verre av at jeg nå og da bruker kroppsprodukter med parfyme.

Jeg har en stor tilhenger av kroppsproduktene fra Rituals. Som dere ser på bildet, så har jeg mye produkter herfra. Jeg har nok produkter for det neste året både av skrubber, dusjsåper og bodylotioner. Det er absolutt ikke alle seriene jeg liker, og jeg har nok den grønne serien som den store favoritten. Ritual of Jing heter den. Elsker den serien! Ritual of Karma, den turkise liker jeg også veldig godt.

Når jeg er tro til rådene fra eksperter, så bruker jeg dusjprodukter fra A – Derma. Enten olje, eller dusjsåpe. Dette er veldig gode produkter for både lymfødemhud, og også dersom du sliter med andre hudproblemer. Når det gjelder dusjsåper, så bruker jeg veldig ofte dusjsåpene fra Sebamed. De har veldig gode dufter, og de er for sensitiv hud. Så føler jeg er ganske tro til ekspertrådene når jeg bruker disse. Skal jeg være helt tro når det kommer til bodylotioner, så bruker jeg bodylotion fra La Roche-Posay. Veldig god, man må jobbe litt for å få den inn i huden, og den har ingen parfyme.

Av bodylotioner som jeg bruker mye, og som har parfyme i seg, så er jeg veldig glad i en bodycream fra The Body Shop som heter ” Japanese Camellia Cream .” Den er fra Spa serien deres, og er fantastisk god. Jeg er også veldig glad i Elisabeth Ardens bodylotion som heter ” White Tea “, den har masse lukt, og den liker jeg godt å bruke i perioder. Biotherm sin ” Life Plankton ” bodymilk fikk jeg til jul, og er også utrolig god.

Dersom man MÅ bruke produkter uten parfyme, så skal man selvsagt gjøre nettopp det. Det er da en viktig, og nødvendig ting for huden. Jeg føler ikke at lymfødemhuden min sier at jeg MÅ bruke produkter uten lukt og parfyme hver dag, så da balanserer jeg dette. Jeg er flink til å ta vare på huden, og jeg følger nøye med på den. Men lukt for meg, det gir en god følelse, så jeg må ha det også. Jeg føler jeg har funnet min vei, og min måte å ta vare på huden på. Når jeg feks skrubber huden, så er jeg veldig forsiktig når jeg skrubber beina. Da har jeg en skrubb som ikke har for grove ” korn.”

Sånn er jeg med kompresjonsstrømpene også. Jeg er utrolig flink til å bruke lårstrømpene hver dag. de er faktisk veldig behagelige å ha på seg. Når det blir varmere må jeg ned i kompresjonsgrad, og jeg må ha de uten tå. Men…man blir jo lei av å være snill pike hele tiden. Så jeg er ærlig på at jeg ikke bruker kompresjonsstrømpene fra jeg står opp til jeg legger meg hver dag. Av og til blir jeg dritt lei, og kaster strømpene vegg imellom. Det er den deiligste følelsen når jeg bare  vrenger de av meg. Beina er fri for en liten stund. Det går noen få minutter fra jeg vrenger av meg kompresjonsstrømpene, og er i “beina er fri himmelen” til jeg kjenner at noe skjer med beina…de begynner å hovne ganske kjapt., men til syvende og sist er det kun en som vil lide av en slik avgjørelse, og det er meg. Så jeg tar de av med verdens beste samvittighet. Sånn er det også med kroppsprodukter. Jeg tillater med selv å bruke også produkter med lukt og parfyme… fordi jeg ønsker det.

Jeg setter veldig stor pris på når dere som følger bloggen min kommer med spørsmål, og kommentarer. Så i dag håper jeg dere som lurte på hudprodukter til lymfødemhud fikk noen svar. For meg er balanse utrolig viktig.

Det skal bli en fin dag på Sørlandet i dag også. I går fikk jeg begynt å jobbe ute, og det var så fantastisk deilig! Jeg fikk feid opp blader som hadde samlet seg i diverse hauger på tomta, og jeg fikk utføre vårens høydepunkt når jeg gikk løs med den elektriske sagen for å gi en av buskene den årlige vårklippen. Skulle bare hatt mer å bruke den saga på 🙂 I dag er det høytrykksspyleren som skal få jobbe. I dag skal hele tomta høytryksspyles.

Ha en nydelig søndag flotte lesere! Vi blogges til lørdag!

Små ord kan bety så ufattelig mye. Små ord kan få dagen din til å gå fra grå til skinnende fin. Plutselig kjenner du at du smiler, noe du ikke har gjort tidligere den dagen. Det å få noen gode ord, og fine komplimenter, det gjør så utrolig godt. Jeg er ikke alltid like flink med de små ordene som kan bety så utrolig mye for den som mottar de. Det har liksom vært ett av målene mine – at jeg skal bli flinkere til å rose, til å skryte, og til å oppmuntre. Jeg vet hvor mye slike ord, og slike tilbakemeldinger betyr for meg, og alle setter vi jo stor pris på å få ros og komplimenter. Vi trenger det. Vi trenger å høre at vi betyr noe, at man er fin, at man gjør en god jobb, at vi er en god venn og partner – vi trenger bekreftelser.

Foto : Stormberg

Denne uken opplevde jeg igjen hvor flinke mange er på å gi komplimenter, og ros, også de jeg ikke kjenner så godt. Jeg ser veldig godt at dette er noe jeg må bli mye flinkere på selv, for jeg ser jo hvor mye det betyr for meg å få slike fine ord. Jeg blir jo så glad, hele meg smiler, og komplimenter gir meg også masse ekstra motivasjon. Jeg tror vi alle må bli mye flinkere til å gi et smil, si et hei, og si fine ord til hverandre. For meg betyr slike ting så utrolig mye. Jeg var kjapt innom en butikk for en liten handel, og på min runde treffer jeg to mennesker, helt uavhengig av hverandre, Den ene er jeg vokst opp sammen med, den andre vet jeg bare hvem er. Begge stopper meg etter at vi har hilst, og begge kommer med de fineste komplimenter. Jeg er nok ikke den flinkeste til å ta i mot komplimenter… jeg vet av og til ikke helt hva jeg skal si, men jeg fikk sagt til begge hvor mye disse ordene betydde for meg, og at de hadde gjort dagen min enda finere. Jeg er kanskje en typisk sørlending.Litt sånn småsjenert i noen situasjoner. Men at det betyr uendelig mye, helt klart. Takk for at det finnes slike mennesker som tar seg tid til å gi komplimenter selv om man ikke kjenner hverandre så veldig godt. Samtidig så vet jeg at jeg må bli litt flinkere til å ta i mot komplimenter. Jeg må bli flinkere til å gi meg selv komplimenter. For meg er det liksom litt skrytete å være stolt av meg selv – jeg føler kanskje at jeg prøver å fremheve meg selv. Men det er lov å være stolt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har tidligere trodd at alle som ga meg komplimenter ga de fordi de syntes synd på meg. At jeg trengte det fordi jeg var en størrelse eller flere for stor. Jeg tolket alt i feil mening fordi mitt hode trodde det var slik. Jeg stilte alltid spørsmålstegn i hodet mitt om de mente det de sa. Svaret var som regel alltid nei.. i mitt hode. Nå klarer jeg heldigvis å tenke annerledes. Mennesker rundt en sier positive ting fordi de mener det. Visst ikke lar de være å si noe.

Komplimenter er noe positivt. En positiv bemerkning, ros eller skryt. Komplimenter kan omhandle alt. Man kan få komplimenter for materielle ting, som hvordan man ser ut, klær man har på seg, eller nye ting man har kjøpt. Man kan få komplimenter for prestasjoner. Man kan få komplimenter fordi en annen synes man er en fin. Fordi man har fine egenskaper. Fordi man betyr noe for andre. Uansett er det utrolig fint å få. Jeg synes det er utrolig fint å høre at også andre synes den nye jakken min er fin, og at jeg kler den. Jeg synes det er fint når andre legger merke til hvor mye mer jeg stråler, og virkelig ser at jeg har det bra. Jeg skal være helt ærlig å innrømme at jeg synes det er utrolig godt å høre når andre legger merke til at jeg prøver å gjøre noe med helse, og vekt. Fordi det er en kamp hver eneste dag.

At jeg kan være et forbilde, at jeg motiverer. Hvor fantastisk er det ikke å få høre slikt?  Jeg får så utrolig mange fine meldinger, og kommentarer fra dere som leser bloggen min, og de setter jeg så utrolig stor pris på. Jeg blir så utrolig glad. Det betyr så mye for meg. Det er nok de fineste tilbakemeldingene jeg kan få. At jeg kan bety noe for andre, at det jeg gjør og skriver om kan motivere andre. Det er helt fantastisk! Så takk for meldinger og kommentarer, og takk til dere som stopper meg for å slå av en prat.

Om jeg ikke alltid takler å ta i mot komplimenter like godt, så skal du vite at jeg setter umåtelig stor pris på de, og det gir meg en ekstra motivasjon til å fortsette jobben jeg har startet, til å fortsette å blogge, til å utvikle bloggen med andre prosjekter. De fleste av oss blir jo veldig glad for å få komplimenter, men det er stor forskjell på hvordan vi takler det. Mitt standardsvar er ” takk “, og ofte er det ikke alltid jeg får sagt så mye mer. Jeg blir kanskje litt sånn flaue av å høre fine ting om meg selv, og derfor vet jeg ikke helt hva jeg skal svare.

Jeg skal fortsette å jobbe med å ta i mot komplimenter, og jeg skal fortsette å jobbe med å være den som også kan gi komplimenter. Jeg er mye flinkere til å gi enn å ta i mot. Små ord betyr så uendelig mye for oss alle. Det kan endre hele dagen, og det kan endre hele humøret vårt. Og det å kjenne på den gode følelsen, det er den beste følelsen man kan kjenne på.

Ha en nydelig lørdag! Jeg har vært på trening og syklet en mil. Det blir en helt fantastisk dag her i sør i dag, så i dag skal jeg starte med å jobbe litt ute. Vi blogges i morgen.

Våren er rett rundt svingen, og du og jeg, vi skal snart bytte ut vinterplaggene med vårplagg. Jeg tenkte faktisk at jeg skulle prøve å få litt mer system i akkurat dette. Akkurat det har jeg nok sagt før uten at det har skjedd noe, men plutselig så får jeg energien til å gjøre det. Nå henger nok klærne litt hulter til bulter, så jeg tenkte at det hadde vært fint om jeg nå hang vår og sommerklær i et skap for seg selv. På gjesterommet har jeg en skyvedørsgarderobe hvor de absolutt kan henge, og systemer, det er aldri feil. Hver gang jeg rydder i klesskapene mine, så er det så fint og flott. Skikkelig system, og alt ligger så fint. Men varer det? Aldri.

Mens vi forbereder oss for litt varmere dager, så tenker klesprodusenter, og selgere høst og vinter. Butikkene har kjøpt inn høst og vinterklær. Så butikkene, de ligger naturlig nok et godt stykke foran årstiden vi er i, og sånn må det jo være.

I dag skal du få se litt mer på våren 2022, og håper du er like begeistret som meg. Mye vår er på plass i butikkene, og det fylle stadig på. Det er vel bare en måneds tid til vi kan se sommervarene i butikkene, så fremover blir det mye flotte farger, design og mønster. Det kommer en del cerise i vår og sommer, og den farger bare elsker jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har vist en del vårvarer på bloggen tidligere, og da har jeg vist en del overdeler med blomster, for det kommer mye blomster. Både småblomstrete og plagg med større blomster. En tunika som jeg falt veldig for, det er denne småblomstrete fra Studio. Jeg liker også veldig godt fargen. Nydelig lys grønn med hvite blomster. Nydelig tunika med blomstertrykk i 100% viskose. Flatterende A-form. Veldig fin hals med dekorativt bærestykke og knappestolpe. 3/4-ermer med elastiske mansjetter. Jeg er veldig glad i mansjetter. Tunikaen heter Løkke.

I samme serie med den samme fargen og det samme flotte blomstertrykket, så kan du også få omslagskjole. Denne er så fin! Hadde jeg kunne gått i kjole, eller brukt tights, så hadde jeg bodd i denne! Den er i tillegg til å være fin, så utrolig herlig å ha på seg. Og omslagskjole, det er veldig fint synes jeg. Man kan ha bukse til, så det kan være at det kan bli fint med en tynnere type sommerbukse. Omslagskjolen er fra Studio, og heter Wini dress.

Så til en annen tunika/overdel som jeg liker veldig godt. Også denne er småblomstrete. Sort bunn med blomster som går i lys lilla, hvitt, lyseblått og gult. Fin V hals og for meg, så er armlengden helt perfekt. Akkurat denne tror jeg at jeg vil velge i en størrelse større. Jeg føler den sitter noe stramt over brystet. Den er så tynn, og nydelig å ha på seg, så denne er perfekt til de varmere dagene. Tunikaen heter Camilla, og også denne er fra Studio.

Gozzip har en tunika som kommer sesong etter sesong. Fargene blir byttet ut. Det samme gjør mønsteret. Men man vet at passformen, den er alltid lik. Tunikaen heter Johanne. I vårkolleksjonen finner vi bla denne som jeg viser i dag. Det er den samme Johanne tunikaen, men her har den fått sort bunn, og med blomster i hvitt, samt lys og sterk rosa. Nydelig tunika med blomstertrykk i 100% viskose. Legg i brystpartiet foran og bak. O-hals og knappestolpe i full lengde foran. Innvendige sidelommer og 3/4-ermer med elastiske mansjetter .

Visst du virkelig liker farger, så kan kanskje Elna tunic være noe for deg. Sterke farger, og store blomster. Jeg liker denne veldig godt, men jeg skulle ønske at armlengden var noe lengre. Til denne så følger det med en lang, sort topp, og så skal du ha tunikaen over. Veldig tøft.

Jeg nevnte at det kom en del cerise i år, og bla så kan du få denne cerise kjolen som jeg har på meg her. Fargen er så fin! Kjolen også. Nydelig og lett å ha på seg. Jeg er jo ikke kjole menneske visst ikke kjolen er fotsid, men denne vurderer jeg sterkt. Kjolen kan man også få i sort, oliven og dusty blue. Kjolen heter Stefanie og er fra Gozzip. Over kjolen, så har jeg ei jakke fra Gozzip sin vårkolleksjon. Jeg har på meg jakken i sort, og jeg har fått feil farge. Jakken finnes også i…cerise, så den venter jeg på nå. Jeg har også fått jakken i str. L, så den ble noe for stor for meg, så den cerise, den blir i M. Jakken heter Lonny short jacket, og er i 100% bomull. En veldig fin vårjakke. Og i cerise, så er jo jakken smashing.

Lurer du på hvilke butikker som selger noe av det jeg viser på bloggen i dag, så tar du kontakt, så skal jeg prøve å hjelpe deg. Da håper jeg at du har fått litt vårfølelser etter å ha sett litt mer av det som du nå fremover vil finne i butikkene. Bare å glede seg!

Ha en nydelig søndag kjære lesere. Vi blogges til lørdag!

Jeg husker ikke så mye fra denne tiden. Mye er visket ut, bevisst eller ubevisst. Jeg liker at det er sånn selv om det er noe jeg ikke burde ha visket ut. Informasjon som kunne vært fint og husket på.

Mars er en viktig måned for meg, og for alle andre som er rammet av lymfødem. Mars er den internasjonale lymfødem måneden, en måned hvor fokuset settes på sykdommen verden over. Mange land markerer nok denne måneden mer enn vi gjør i Norge, men det er viktig at vi også her hjemme setter fokus. Fokus på hva denne sykdommen er, hvem som rammes, hva som finnes av hjelpemidler og ikke minst hvordan man kan leve et best mulig liv med en sykdom som man vil ha hele livet. Lymfødem er en kronisk sykdom, og den rammer både barn, menn og kvinner. Mange tror det er en kvinnesykdom, noe som altså ikke stemmer. Lymføem kan være primært, altså medfødt, og det kan være sekundært, altså at det oppstår når et friskt lymfesystem blir skadet. Årsakene til det kan feks  være, operasjon, stråleskader, slag, brudd, infeksjoner, spredning av kreft. Veldig mange kreftpasienter utvikler lymfødem som en senskade fordi lymfeknuter blir fjernet. Det var min kreftsykdom som er årsaken til at jeg fikk lymfødem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I 2002 ble jeg rammet av livmorkreft. Dette har jeg skrevet om på bloggen tidligere. Hører man ordet kreft, så tenker man ofte på døden, i alle fall er det ofte det ordet som først faller ned i hodene våre når vi hører det. Og jeg skal innrømme at jeg var der jeg og. Kreft, og døden hører liksom sammen i hodene våre, selv om vi innerst inne vet at det ikke er tilfelle. Norge er i verdenstoppen i kreftoverlevelse.

I går leste jeg en kronikk som jeg første gang leste for flere år siden. Kronikken satte ett utrolig viktig søkelys på livet etter en kreftsykdom. Jeg ble sittende lenge etter å ha lest kronikken. Så bra at noen våger å fortelle hvordan livet etter kreftsykdommen kan være for veldig mange. Man er evig takknemlig for å være frisk, for å være en overlever. Likevel er det veldig få som snakker om livet etter sykdommen, for den kan også ha sine utfordringer. Man er ikke utakknemlig fordi om man snakker om utfordringene.

Kraftige blødninger fikk alarmklokkene til å ringe. Første sjekk viste normal celleforandring. Blødningene fortsatte, og neste sjekk viste kreft i stadiet 0. Jeg reiste til Radiumhospitalet for operasjon der. En vellykket operasjon. Ingen spredning, og jeg var heldig, der var ikke noe behov for verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg tror jeg levde i en boble den første tiden. Jeg tror ikke helt jeg skjønte at jeg hadde vært syk, og jeg tror ikke helt jeg skjønte hva jeg hadde vært igjennom. Jeg fikk fort mitt vanlige liv tilbake. Jeg sørget aldri, og har heller aldri sørget. Jeg har mange ganger tenkt at jeg må være skrudd sammen på en helt spesiell måte som ikke sørget, og nesten ikke gråt, men redselen for døden, den kjente jeg virkelig på.

Når jeg forlot sykehuset etter den aller siste kontrollen, så forlot jeg sykehuset i 100% visshet om at alt ville bli som før, at livet jeg hadde satt på vent kunne starte på nytt, og i visshet om at kreften var borte, og at jeg var frisk – da gråt jeg. Jeg gråt tusenvis av tårer. Tårene var for den tøffe beskjeden, og den vonde tiden. Tårene var ikke for barn nummer 2 som jeg aldri fikk, men tårene var i glede over det flotte barnet jeg hadde fått lov å få. Tårene var for sorgen, og gleden, de var for takknemligheten, og optimismen, men aller mest, så var de for livet.

Jeg var en av de heldige. Jeg hadde verken strålebehandling, eller cellegift. Men jeg fjernet lymfeknuter. Fjerningen av lymfeknutene er årsaken til det store lymfeødemet mitt. Det har også vært tøft psykisk. I blant er jeg så utrolig lei av bein som er som tømmerstokker. Jeg er lei av hovne, vonde, og ømme bein, jeg er drittlei kompresjonsstrømper, og nattstrømper, og de gangene jeg er der, så kan det nok være at jeg klager litt. De store lymfebeina var prisen jeg måtte betale for å bli frisk, og den første tiden, så følte jeg at dette var en høy pris å betale. Jeg følte det så forferdelig urettferdig! Jeg har vært så sinna, så frustrert, og så lei meg. For selv om jeg er evig takknemlig for livet, så har man lov til å være frustrert over det som kan komme i kjølevannet. Å klage er ikke ensbetydende med å være utakknemlig.

Dette er lårstrømpene mine som jeg bruker hver eneste dag. De går bra fot til øverst på kneet, og tro det eller ei, de er veldig komfortable å ha på seg. Når jeg trener, så har jeg lårstrømper som er noe tynnere. Det tar også litt tid å få på seg disse lårstrømpene. Man kan ikke ha dårlig tid når de skal på. Det er masse stoff som skal fra foten og helt opp til det øverste på lårene. Når kompresjon i tillegg skal sitte tett, så tar det en del lengre tid enn å ta på seg et par sexy stay ups kan man si. Så er det varmt når de skal på…ja, du ser tegninga. Strømpene har kompresjonsgrad 3. Høyeste kompresjonsgrad er 4. Strømpene jeg hadde før gikk til knærne. For noen dritt strømper. De skled ned hele tiden. Vi var ikke gode venner. Kanskje, og mest sannsynlig, så er det mine bein som har skylden for at de skled, og ikke strømpene i seg selv, men det er fint å gi skylden på noen andre som ikke kan protestere. Så fikk jeg lårstrømper. En helt ny verden. Lårstrømper med dobbel silikonkant øverst. Sitter som et skudd, faktisk behagelige å ha på seg, og jeg føler absolutt at jeg mangler noe om jeg går en dag uten. Jeg er blitt god venn med lårstrømpene, og de gir den gode kompresjonen jeg trenger.

Jeg har tatt meg selv i nakken mange ganger. Jeg ble frisk, og fikk lov til å leve, og så sutrer jeg over størrelsen på beina. Utfallet kunne fort ha blitt ett helt annet om gynekologen ikke hadde reagert som hun gjorde. Krefttypen var hissig. Så hvor er fornuften i å klage? Visst valget stod mellom livet, og døden, så hadde vi jo alle valgt livet. Det som er mest utfordrende er forventningene. Forventningene om at alt skal være som før hele tiden, og at man skal fungere akkurat som før. Mange vil klare å fungere som før, andre vil ikke. Jeg har mine tømmerstokker som byr på store utfordringer. i perioder. Beina er hovne, av og til vonde, og huden er veldig hard der ødemet sitter. Infeksjoner setter seg fort, og huden kan klø pga kompresjonen. Huden må passes på, og man skal helst bruke dusjsåpe og bodylotion uten parfyme. Der er jeg ikke alltid like tro…

• Hverdagen med lymfeødem kan være tøff. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager i blant. Når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg egentlig er. Operasjonen i 2002 ble en solskinnshistorie som fort kunne blitt det motsatte. Jeg fungerer helt fint selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, og beina er sterke som fy.

Akkurat nå er jeg inne i en utrolig god periode. Jeg er veldig flink til å bruke lårstrømpene, det merker jeg at hjelper mye. Jeg er flink til å ta vare på huden, og jeg har fått en fantastisk fysioterapeut. Og i mars dere, så maler vi måneden i lymfødemets tegn og farge.

Jeg har trukket en vinner av den flotte softshelljakken som jeg la ut på bloggen forrige helg. Den heldige vinneren ble: ANNE SONDOV!! Gratulerer så masse, Anne! Du får plutselig en mail fra meg.

Nyt lørdagen fine blogglesere – vi blogges igjen i morgen!

Jeg husker det så godt. Jeg husker hjertet hamret så det nesten hoppet ut av kroppen min. Jeg var så nervøs. Jeg hadde mest lyst til å snu.

Der stod jeg, sammen med ukjente mennesker, og skulle ut på tur. I ei lysløype hvor jeg visste jeg kom til å puste og pese. Ei løype med ganske så utfordrende partier. Jeg kom garantert til å være den som hadde dårligst kondisjon, og garantert den som kom til å være sistemann. For et tankekjør jeg hadde. Jeg husker hvordan tankene spant rundt i hodet mitt, og at pulsen var høy. Det var likevel ikke noe alternativ å ikke gjennomføre. Nå var jeg her, og jeg skulle da ikke oppleve nedturen ved å gi meg før jeg hadde startet. Og dette hadde jeg også lovet meg selv da jeg tok telefonen til Arendal sykehus for å avlyse slankeoperasjonen.

Det var sånn det hele startet. Det var der i løypa på Sukkevann min reise begynte, i en gågruppe. En liten annonse i Fævennen som fanget blikket mitt. Et prosjekt som ønsket at inaktive skulle bli mer aktive. Lite visste jeg at det var den dagen livet mitt skulle endre seg. Fra to gåturer i uken til fem treninger i uken. Fra et inaktivt liv til et aktivt liv. Fra å hate trening til å bli glad i trening. Fra og ikke være lite glad i meg selv til å kunne bli litt mer glad i meg selv. Endringene i kropp og sjel har vært enorme. Alt takket være et spark bak, og de små skrittene i mitt eget tempo. Og personen bak denne gågruppen har betydd mye for meg, og han vil jeg aldri glemme.

Foto: Fædrelandsvennen

Helseeffekten av selv beskjedne mengder fysisk aktivitet er større enn man tidligere har visst, det sier idrettsforskere. Er du fysisk inaktiv, så kan bare litt trening gi deg en stor helseeffekt. Dette er jo forskning som bør motivere de fleste av oss til fysisk aktivitet. Forskning viser at det er veldig lite aktivitet som skal til for å bedre helsen vår, og også redusere faren for tidlig død. Man trenger ikke trene for å løpe store løp, og man trenger ikke sykle verken Birkebeineren, eller Kristiansand-Hovden. Slike ting tar jo pusten fra de fleste av oss. Det holder å legge inn en tur i nærmiljøet, en liten sykkeltur eller aktiv lek med barna. Ta trappa istedenfor å ta heisen. Man kan jobbe i hagen. Få opp pulsen din i noen minutter. Fysisk aktivitet, selv i beskjedne mengder, har en rekke akutte og langvarige effekter mener ny forskning.

Helsegevinsten av de ukentlige turene i nærmiljøet, var enorm for meg. Jeg merket fort en veldig stor effekt. Først på det mentale plan. Jeg var stolt av meg selv for at jeg klarte å gjennomføre hver uke. Og stolt hadde jeg sjeldent vært når det kom til fysisk aktivitet. Vi var mye ute på turer som familie, så jeg hadde ikke et stillesittende liv, men fysisk aktivitet måtte inn i faste rammer. Etter hvert ble pusten lettere da jeg gikk opp de bratteste bakkene i løypen. Småting i hverdagen, som husarbeid og barnelek, ble også lettere. Det ble lett å knytte skolissene. For meg ble redningen å gå tur i den lokale lysløypen. Men man trenger ikke å ha en stor og flott lysløype tilgjengelig for å gjennomføre aktiviteten. Du kan ha som mål å gå til postkassen eller til lekeparken. Du trenger ikke å ha en turløype. Det handler bare om å komme seg ut. Frisk luft hjelper utrolig mye for hodet. Forskerne anbefaler å inngå turavtaler med venner og bekjente. Jeg er nok annerledes der, for jeg liker best å gå alene, med musikk på øret. Med musikk på øret, så går jeg inn i min egen, lille boble. Har jeg glemt øretelefonene, så drar jeg hjem for å hente de.

Jeg merket de store helseeffektene gradvis. Etter tre måneder ble pusten lettere, samt hverdagsaktivitetene. Dørstokkmila var passert, etter et år så jeg store forbedringer i verdiene på blodtrykk og kolesterol. Det gikk et halvt år før det gikk fra å være kjedelig til at det ble ok. Det er der mange mister motet, men du må stå i det. Jeg var sikker på at jeg aldri skulle klare å gjennomføre over tid, men der overrasket jeg meg selv veldig. Gevinsten i det å begynne med fysisk aktivitet er så enormt stor. Mye større enn man på forhånd tror.

Ifølge forskerne viser studier at man ikke trenger å øke aktivitetsnivået mye for å oppnå stor effekt, hvis utgangspunktet er at man er svært lite fysisk aktiv skriver Fædrelandsvennen. I en studie med data fra flere land, deriblant Norge, sammenliknet forskerne fysisk aktivitet og dødelighet hos mer enn 36.000 personer over 40 år. Studien ble nylig publisert i anerkjente British Medical Journal. Den minst aktive gruppen hadde lite aktivitet. Den nest minst aktive gruppen hadde omtrent fem minutter mer pr. dag med fysisk aktivitet av moderat intensitet (tilsvarer rask gange). I denne gruppen var altså risikoen for tidlig død halvparten så stor som i den minst aktive gruppen, sier Hansen. En annen undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) viser tilsvarende funn. Her var også risiko for tidlig død halvert hos dem som var nest minst aktive (gikk i snitt 6888 skritt pr. dag), sammenliknet med dem som beveget seg minst (cirka 2200 skritt mindre pr. dag).

Jeg synes denne nye forskningen er fantastisk lesning. Vi kan kaste de hårete, store målene på båten, og starte i det små. Få opp pulsen med de små skrittene i vårt eget tempo.

Det har blitt flere turer denne uken på meg, og i tillegg til trening, så er jeg veldig fornøyd. Nå nærmer også våren seg med stormskritt, og da er det også mye lettere å få rompa opp av stolen.

Du har fortsatt muligheten til å være med i trekningen av en flott softshelljakke fra Studio. Jeg trekker en vinner til lørdag.

Jakken du kan bli den heldige eier av, det er en sporty jakke med dyreprint i softshell -kvalitet. Jakken har  A-form, den har hette, og lommer foran. Ermene har elastiske mansjetter og krokbånd, og har mykt varmende fôr. Lengden på jakken er 99 cm. Modellen bruker størrelse S og er 170 cm høy. Jeg bruker vanligvis M i klær fra Studio, men akkurat disse kan man nok gå opp en str i. Jeg har M, og takket være at jeg nå har gått ned litt, så får jeg akkurat kneppet jakken nå, men da jeg fikk den, så ble den for trang. Jeg knepper også sjeldent jakker, og liker liksom å gå med de åpne om ikke det er skikkelig kaldt ute da.

Visst du har lyst på den flotte softshelljakken fra Studio, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Kommentaren legger du igjen her, og ikke i kommentarfeltet på bloggens Facebook side. Når du kommenterer, så fortell også hvilken størrelse du ønsker jakken i. Jakken kan ikke byttes da den gis direkte fra Studio, og ikke en av butikkene som selger merket. En str. M er feks 46/48.

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag

For noen flotte dager vi har hatt her sør i det siste. Våren har definitivt hilst på oss, og det har blitt flere turer ute i finværet sammen med gode venner. Det er godt og kunne ha en krigsfri sone hvor man prater om alt annet enn det forferdelige som skjer i Ukraina. For man trenger pauser fra krigen selv om man ikke skal flykte fra det som skjer. Jeg tror det er sunt at man ikke ser og leser alt man kommer over, men at man konsentrerer seg om en nyhetssending eller to til dagen. Turene i det fine værværet handlet om alt annen enn krig, og det var så godt.

I dagens blogginnlegg har jeg tenkt å fokusere på dere lesere. En gave fra meg til deg heter blogginnlegget i dag, og det betyr at jeg har tenkt å ha en giveaway på bloggen. Det er alltid moro og kunne gi bort en gave til en av dere som trofast følger bloggen min. I dag skal jeg gi bort en flott softshelljakke til en av dere. Nå som våren er i anmarsj, så er det jo helt perfekt med en softshelljakke. Softshelljakke er en perfekt vårjakke. Jakken jeg har på meg på bildet, det er også en softshelljakke fra Studio, og som er fra fjorårets vårkolleksjon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen vil kanskje kjenne igjen jakken jeg skal gi bort. Jeg hadde nemlig en giveaway på bloggen i oktober hvor en slik jakke ble gitt bort. Vedkommende som vant jakken fikk jeg aldri kontakt med selv etter å ha sendt flere e-poster, og når det nå har gått 4 måneder, så gir jeg bort jakken på nytt.

Dere som følger bloggen min vet at jeg har en stor kjærlighet for klær som kommer fra Studio og Gozzip. Og jakken jeg skal gi bort i dag, den kommer fra Studio. Jakken er som nevnt en flott softshelljakke. Jakken har en verdi på 1499 kr.

Jakken du kan bli den heldige eier av, det er en sporty jakke med dyreprint i softshell -kvalitet. Jakken har  A-form, den har hette, og lommer foran. Ermene har elastiske mansjetter og krokbånd, og har mykt varmende fôr. Lengden på jakken er 99 cm. Modellen bruker størrelse S og er 170 cm høy. Jeg bruker vanligvis M i klær fra Studio, men akkurat disse kan man nok gå opp en str i. Jeg har M, og takket være at jeg nå har gått ned litt, så får jeg akkurat kneppet jakken nå, men da jeg fikk den, så ble den for trang. Jeg knepper også sjeldent jakker, og liker liksom å gå med de åpne om ikke det er skikkelig kaldt ute da.

Visst du har lyst på den flotte softshelljakken fra Studio, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Kommentaren legger du igjen her, og ikke i kommentarfeltet på bloggens Facebook side. Når du kommenterer, så fortell også hvilken størrelse du ønsker jakken i. Jakken kan ikke byttes da den gis direkte fra Studio, og ikke en av butikkene som selger merket. En str. M er feks 46/48.

Jeg håper mange har lyst til å være med i trekningen om jakken, og husk: en må vinne, og det kan like godt være deg som en annen. Du kan jo også foreslå en annen til å vinne jakken dersom du ønsker det.

Mye vårvarer er på plass i butikkene nå, og mer vil det komme. Mye flotte farger, og flotte print. Kjenner at jeg blir glad når jeg ser mange av de friske fargene som kommer denne vår. Det trenger vi virkelig.

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen!

Akkurat nå synes jeg hverdagen begynner å gå seg litt til. I alle ukene siden jeg fikk matforgitning, så har jeg savnet den den gode hverdagen min. Det er når ting stritter litt i mot at man merker hvor godt man har det når alt stemmer. Legen er fortsatt på at det var en matforgiftning jeg hadde, men så lenge jeg fortsatt har litt ubehag, så har jeg nå tatt prøver som viser om det er noen form for betennelse i mage/tarm. Om en uke får jeg svaret på den prøven. Så er meningen at jeg skal henvises til en gastrolege.

Jeg har det mye bedre, og det er ikke så mye jeg kjenner til ubehaget i magen nå, men med så utfordrende uker, så er det fint å få sjekket det som sjekkes kan. Noe av det som kanskje har vært verst i det siste, det er mangelen på matlyst. Det er ille og ikke ha lyst på noe som helst, uansett hva det er. Indrefilet eller eple, ingenting frister. Å ha ukehandel uten matlyst, det er kjedelig fordi ingenting egentlig vil i vogna, men billigere enn vanlig blir det. Jeg vet at jeg må spise, så jeg gjør det. Men middag som er dagens beste måltid, det har de siste dagene ofte blitt et par skiver, eller noen kaptein kjeks. Pepsi Max er blitt byttet ut med Villa uten sukker, og Solo Super. Vann har det aldri blitt drukket så mye av. Så er det litt opp og ned med matlysten kjenner jeg nå. En dag kan lysten på mat være delvis til stede, mens andre dager kan den være helt borte. Vil tro at kroppen er blitt noe lettere, men det er ikke akkurat sånn jeg vil slanke meg. Smertene, de er heldigvis borte. Nå er det ubehag og luft som kan dukke opp. Jeg ser frem til å forhåpentligvis komme til bunns i dette, og jeg håper jo matlysten vil komme tilbake sånn ca som den var.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen av dere som følger bloggen min har spurt hvordan det går med Saxenda, og der gir jeg gjerne en oppdatering. Akkurat nå, så bruker jeg ikke Saxenda. Da jeg fikk matforgiftningen, så sluttet jeg, og har egentlig ikke startet opp igjen. Da jeg hadde så mye smerter i magen, så klarte jeg ikke helt å stikke meg så lenge stikket ble satt i mageområdet. Jeg informerte legen om at jeg hadde stoppet, og hun reagerte ikke noe på det. Så har jeg egentlig ikke startet opp igjen. Jeg skal ta det med legen om en uke når jeg skal dit. Ikke at jeg tror at det er Saxenda som har gitt meg magetrøbbelet, men jeg tenker jeg vil stoppe mens vi prøver å finne ut av dette sånn at sprøyten ikke påvirker noe i negativ retning.

Siste oppdatering jeg ga dere, det var vel når jeg følte at Saxenda hadde mistet litt av effekten sin. Jeg fikk ikke lengre denne gode metthetsfølelsen som jeg gjorde i starten. En av de gode tingene med Saxenda, det er jo nettopp denne veldige metthetsfølelsen man får. Man blir stappmett av mye mindre mat enn tidligere. Det er så deilig å kjenne at man blir så fort mett av så mye mindre mat. Og det er denne metthetsfølelsen som nå ikke helt er der. Jeg blir ikke like fort mett. Samtidig så har jeg jo lært hvor lite jeg bør spise, så jeg prøvde å spise likt selv om denne metthetsfølelsen ikke var der. I hodet mitt så var det lettere når jeg virkelig kjente hvor mett jeg ble. Når jeg ble så mett av så mye mindre mat, så mistet jeg også suget etter det usunne. 9.6 kg ned. Jeg tror ikke jeg har lagt de på igjen.

Jeg har latt vekta samle litt støv de siste ukene. Fokuset har vært helt andre steder. Jeg håper jo at det er kroppen som kjemper mot meg når Saxenda nå ikke gir meg samme effekten. For at den skal slutte å virke sånn plutselig, det synes jeg er rart. Men alle som har gått ned i vekt vet at vi kommer til dette platået hvor vekten står helt bom stille. Det er ikke til å stikke under en stol, at den effekten Saxenda har hatt, den har betydd enormt mye for meg. Det å føle at det endelig er noe som kan være med å hjelpe meg i kampen mot kiloene, det har gitt meg en utrolig god følelse. Jeg har liksom fått en god venn med meg på veien. Jeg har lært enormt mye disse månedene om maten, og porsjonene jeg har spist. Så læringen har vært enorm, og den skal jeg selvsagt ta med meg videre. Men, det er lettere å gå veien om man har noe der som gir deg den viktige boosten, og en god hjelp. Men alt dette får ligge til jeg kommer til bunns i utfordringene som har vært den siste tiden, og det tror jeg at legen min er veldig enig i.

Til slutt i dag, så tenkte jeg å vise et par vårplagg for dere. Jeg vet at mange av dere setter stor pris på at jeg viser klær på bloggen. Mange av vårvarene er nå i butikkene, og der er så mye fint. Flotte farger, mange flotte design, bla mye blomster. Den ene tunikaen jeg viser i dag er fra Gozzip, og den andre er fra Studio. Det kommer mye blomsterdesign i år, og jeg er faktisk blitt veldig glad i blomster på overdeler. Absolutt ikke alt av blomsterdesign, men mye er veldig fint synes jeg. Jeg liker nok det søte, og i fine farger.

I fjor var magnolia mønsteret fra Gozzip en suksess. I år følger de opp dette med bla tunikaen som heter Barbara Shirt Tunic. Nydelig tunika med blomstertrykk i lettstelt viskose-crepe. Flatterende A-form med O-hals og løse 7/8-ermer. Knappestolpe i full lengde foran, og dekorativ dobbelt-lags fold bak. Lett avrundet kant. Sidelommer. Jeg må innrømme at jeg elsker at der er lommer på den. Ikke at jeg går med hendene i lommene, men det er godt å kunne putte den ene, eller begge hendene i lommene. Liker også armlengden veldig godt. Veldig behagelig å ha på seg. Lett og luftig. Man kan gå med den åpen om man ønsker det, og ha en topp under. Det er knepping helt ned. Samme mønster får du også i lang kjole. Kjolen heter Marie-Louise. Man kan også få en kort bluse i samme mønster. Da heter den Vicky.

Tunikaen fra Studio, den heter Jette Dress. Denne liker jeg også utrolig godt. Stilig design, fine farger, og jeg elsker armene. Både lengden og utseende. Utrolig behagelig å ha på seg. Også denne så lett og luftig. Så kan man velge om man vil ha den kneppet, noe jeg nok velger. Men man kan også velge å ha den åpen med en topp under, for også denne har knepping hele veien.

Dersom du lurer på hvilke butikker som har tatt inn disse, så send meg ei melding, så hjelper jeg deg selvsagt. Det er vel ca 30 butikker som selger disse merkene i Norge nå, men det er jo langt i fra alle som tar inn de samme plaggene.

I går fikk jeg meg både ei god styrkeøkt på treningen, og jeg fikk meg en flott gåtur på Hamresanden. Det føltes så utrolig godt. Godt å føle jeg har lyst, og at kroppen spiller på lag.

Ha en nydelig søndag der ute! Det blir nok bollebaking her hos meg og i dag, men jeg dropper kremen, og holder meg til rosinene.