En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg er nok ingen kjoledame. Det er ikke ofte det har vært kjoler på min kropp. Det handler om at jeg nok vil gjemme lymfødemleggene så godt jeg kan, og skal de gjemmes, så må jeg ha på meg en kjole som er fotsid. Jeg har ikke hatt så lyst til å vise verken leggene, eller kompresjonsstrømpene. Og det er trist, for der er så mange flotte kjoler, og det er jo stort sett utrolig deilig å gå i kjole, og innmari fint.

Jeg har prøvd å snu tankegangen noen ganger fordi jeg kan gå i kjole. Det er bare hodet som hele tiden skal fortelle meg det motsatte. Jeg må riktignok ha lengde på kjolen, men det er jo mange kjoler som har en god lengde. Så nå skal jeg igjen prøve å snu tankene mine litt og forsøke å gå litt i kjole. Litt sånn skritt for skritt, og ikke bare på terrassen om sommeren slik jeg har pleid å gjøre det. Kjole er så fint at nå må jeg prøve meg litt. Når jeg i tillegg selger flere flotte kjoler i nettbutikken min, så må jeg jo vise de.

I dag må jeg bare vise dere en helt nydelig kjole. Den er nok for dere som liker farger, og og mye design. I dette tilfellet, blomster. Jeg elsker den kjolen! Denne har jeg lyst til å sprade rundt i når det blir vår og sommer. Den har en god lengde, så den tror jeg kan bli flott! Kjolen heter Sissi, og har et nydelig design med masse blomster i nydelige farger. Utrolig behagelig stoff er det og i den. Kjolen går fra str. S som er 42/44, og til str. XL som er 54/56.

For dere som likte printet og fargene, så kan man også få bukser som er helt like. jeg skulle så ønske at mine bein passet i disse buksene. Dette er en såkalt loose bukse, den skal være litt sånn løs, og den har 7/8 lengde. Strikk i livet, og mansjetter nederst på beina. Jeg blir så glad når jeg ser designet og fargene.

Jeg vet at ikke alle er like glad i farger og mønster, og jeg har heldigvis tatt hensyn til det også når jeg velger klær til nettbutikken min. Men i dag blir det nok litt farger, litt blomster og litt sommerfugler. Ja, for sommerfugler, det preger også noen av plaggene i vårkolleksjonen til Studio. Jeg har gledet meg så til å få inn softshelljakken ” Lotte ” i nettbutikken. Jeg fikk den inn for få dager siden, og jeg har solgt mye av den allerede. Denne er definitivt ei jakke som selger veldig bra. Softshelljakker er ofte laget i lette materialer som gir god vindbeskyttelse. Jakkene er vannavvisende, og de puster. Softshelljakker er fine jakker både vår, sommer og høst. ” Lotte ” softshelljakke, det er en jakke som kommer igjen sesong etter sesong, men i ulikt design, og farger. Denne våren kommer ” Lotte ” med et helt nydelig sommerfuglprint, og i flotte farger. Jakken har hette, og gode lommer. Den er så nydelig, og kunder som har bestilt den, de er så fornøyde. Og liker du sommerfugler, så har jeg også fått inn en flott tunika med sommerfuglmotiv som heter ” Irene.”

Jeg har også lyst til å vise to t-skjorter i dag som faktisk har en ganske god armlengde, og en god armlengde, det er det mange av oss som synes er viktig. T-skjortene kommer fra Studio de også, og det heter ” Lykke.” T-skjortene kommer i rosa, og turkis. To helt nydelige farger. Lengden på t-skjortene er innafor synes jeg, og armlengden, den er også godkjent synes jeg. Det spørs hvor langt ned du ønsker at armen skal gå selvsagt, men jeg synes man får skjult det man vil med disse t-skjortene her. T-skjortene koster 599,50 kr. Man kan omtrent ha alt av bukser til disse t-skjortene, og man kan ha skjørt selvsagt, og shorts når sommeren kommer. Blomsterbuksen, Gudrun som jeg viste helt i starten, den er flott til disse. Husk at alle plaggene går fra str. 42/44 – 54/56. Klikk deg inn på lenken for å komme til nettbutikken.

https://enstorrelseforstor.no/

I helgen er prinsene her hos meg sammen med mammaen deres. I dag skal vi en tur i Dyreparken. Guttene fikk årskort til jul, så i dag skal vi alle fire innvie årskortene våre.

Ha en nydelig lørdag. Vi blogges i morgen!

Landsforeningen for overvektige mener at en egen “godterilov” er på sin plass. Bakgrunnen for dette er forslaget fra klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør om å forby salg av store sjokoladeplater. Sundfør ønsker regler for hvor store sjokoladeplatene og potetgullposene kan være. Hun er rett og slett kritisk til størrelsen på de ulike godteposene som selges i butikkene. Landsforeningen for overvektiges leder er enig med Sundfør, og mener at ved å regulere hvor store porsjoner det er lov å selge, så vil det gjøre folk mer bevisst på helsedimensjonen av dette.

Jeg forstår bakgrunnen for Sundførs drøm. Det er et faktum at fedmeproblematikken øker i Norge. Fedme er blitt et folkehelseproblem. Sundfør mener et forbud vil gjør det lettere for de som er genetisk disponert for fedme til å velge mer riktig. Hun mener at det i dag er svært krevende å holde en sunn vekt. Forbudet vil verne om de som er mest sårbare, og har lett for å gå opp i vekt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Er det veien å gå med å forby store sjokoladeplater, og potetgullposer? Jeg er for at sunn mat skal få større fokus. Jeg er for at man ikke bør markedsføre usunn mat så bevisst mot unge, og jeg ser utfordringen med økende fedme. Men seriøst, vil det hjelpe at vi ikke får kjøpe store sjokoladeplater i butikken? Visst en person har lyst på en stor sjokoladeplate, men ikke får tak i det, kjøper vedkommende da kun en liten, eller kjøper vedkommende kanskje to, eller tre sjokolader? Kjøper man ikke det man har lyst på? Eller vil man velge en liten sjokolade fordi det ikke finnes store? Vil den begrense mengden man kjøper?

En ” godterilov” sammenlignes med røykeloven fra Landsforeningen for overvektige. Kampanjer hjalp ikke, men ting skjedde i positiv retning når røykeloven kom. Det er jo en sannhet, men kan man sammenligne røyking med å spise sjokolade og chips? Begge deler er svært usunt, så der er det klare likhetstegn. Så er der også en stor forskjell. Å røyke, det skader ikke bare en selv, men det skader også de rundt som må puste inn røyken de og. Mange blir utsatt for passiv røyking. Visst man velger å spise en stor sjokoladeplate, eller en stor chipspose, så skader en stort sett bare seg selv, og egen kropp. Da tar jeg det som en selvfølge at foreldre ikke lar barna nyte store mengder. Vil man bli mer bevisst på helsedimensjonen ved å regulere hvor store porsjoner man har anledning til å kjøpe? Må man ha noen til å passe på seg, eller bør man faktisk passe på seg selv? Skal staten forby, eller er det vårt ansvar, også i forhold til barna våre?

Jeg ser som sagt hva Sundfør vil frem til, men er forbud veien å gå? Nå skal rett være rett, et forbud mot store sjokoladeplater, og chipsposer, det er Sundførs ønskedrøm. Pr. nå, så er ikke det et virkemiddel Helsedepartementet har vurdert. Statssekretær, Ole Henrik Krat Bjørkholt sier at departementet er sterkt bekymret over at usunn mat markedsføres såpass mye, og særlig markedsføringen som er rettet mot barn og unge. Sosiale medier gjør dette enda mer bekymringsfullt mener han fordi det drives omfattende markedsføring der. Dette er noe jeg er helt enig med han i. Departementet må ha en samtale med bransjen omkring dette sier Bjørkholt, og de ønsker å vurdere andre virkemidler for å fremme god folkehelse. Jeg er veldig spent på hva disse andre virkemidlene er.

Hva gjør staten egentlig for overvektige annet enn å tilby slankeoperasjoner, og opphold på steder som feks Evjeklinikken ? Nå har de jo også tatt bort Saxenda på blå resept for de som hadde gode resultater av den. Det er ikke så mye annet som gjøres enn å snakke om økende fedme i Norge, at vi må ta grep, vi må trene mer og spise sunnere. Hva slags hjelp får andre grupper i Norge som har sine utfordringer? Det er mange grupper som får egne opplegg betalt av staten. For oss overvektige er det ikke samme tilbud. Sammen med en annen engasjert kvinne så har jeg vært på møter i Kristiansand Kommune for å prøve å få kommunen til å sette mer fokus på overvektige. Vi ønsker at kommunen skal satse på egne treningsopplegg for oss. At de skal legge til rette for at også vi kan få den hjelpen mange trenger. Hjertepasienter, kreftpasienter, revmatikere, astmapasienter, alle disse pluss flere andre grupper har egne opplegg. Overvektige blir bare kastet rundt og plassert i grupper hvor man egentlig ikke hører hjemme. Vi må bare plasseres et sted for at man skal kunne si at det er et tilbud til oss. Det betyr masse å få egne opplegg tilrettelagt for oss. Det handler om å være sammen med andre i samme situasjon, og trenes av noen som forstår oss. Kommunens helseavdeling var vel egentlig ikke særlig interessert i å snakke med oss. De hadde ikke tid og ikke penger. Fedmeproblematikken øker, men vi er ikke viktige. Nå skal vi igjen prøve å komme videre. Jeg har ikke troa, men jeg har et lite håp.

For min del så må forbudet gjerne komme. Jeg kjøper aldri store sjokoladeplater for å sette meg ned å gafle innpå. Jeg har aldri har spist en stor sjokoladeplate alene, da har den blitt spist over lang tid. Jeg har delt ei stor plate med andre, men skal jeg kjøpe sjokolade kun til meg selv, så kjøper jeg mindre størrelse. Så det handler ikke om at det er krise for meg, og sikkert ikke for andre heller. Det handler om forbud.  Det som også skjer når media skriver om feks dette forbudet som Sundør ønsker, det er at kommentarfeltene gløder med stygge kommentarer til alle oss ” feite.” Oss “feite” som er skylda i at alle andre må lide under et forbud mot store sjokoladeplater. Få skjønner at et slikt forbud nok er rettet mot de fleste. Det er nemlig ikke bare ” feite ” som spiser disse tingene. Forbudet som Sundfør ønsker handler også om å forebygge. Overvekt synes på oss “feite”, men hadde man kunne ha sett innsiden til en slank person, så var det sikkert mange som hadde fått sjokk, og definitivt lukket munnen sin med gaffateip. Slank betyr nemlig ikke at man er helsemessig på topp. Slank betyr ikke at man kan spise ubegrenset med store sjokoladeplater uten at det blir usunt. Her er det mange som nok har misforstått mye. Men det er vi ” feite ” som får skylda for det meste, og det er helt ok å slenge dritt og stygge kommentarer til oss som.

Jeg har vært med og starte flere treningsgrupper for overvektige gjennom årene, men det har vært et privat intiativ, så her har vi betalt selv for treningen. Og i det man involverer en PT, så koster det å trene. Mange har ikke disse pengene, og dermed blir ikke et slikt tilbud noe de kan benytte. Det har kun vært et treningssenter som har vært villig til å tilby egne treningstimer for overvektige. Alle andre jeg var i kontakt med fant det ikke interessant. Kommunene og staten må på banen med mer enn et forbud mot å selge store sjokoladeplater. De må kunne tilby mer enn kun å innføre sukkeravgiften på nytt. Gi oss hjelp til å rydde i hodene våre, det er faktisk esten det viktigste. Gi oss egne treningsgrupper. Gi oss en PT på blå resept. Gjør noe, ikke bare snakk!

Jeg startet søndagen med ei god treningsøkt på tredemølla. Det ble en liten time med godt tempo og masse svette. Det blir ikke sjokolade til frokost. Ikke chips heller 🙂

Ha en nydelig søndag! Vi blogges til lørdag!

Forleden dag så mottok jeg en liten pakke fra Danmark. Gjett om jeg ble glad! Nei, den var ikke fra Sandgaard hvor jeg får alle klærne til nettbutikken fra. Denne var poststemplet i Ålborg, og i denne danske byen, så har jeg en god venn som bor.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er evigheter siden jeg har vært i Danmark. Det er nok mange grunner til det, men jeg tror faktisk det må være snart 5 år siden jeg var i nabolandet. Og Danmark er vel et land de fleste nordmenn elsker, og jeg er definitivt en av de. Jeg er glad i det yndige landet, og folket er en herlig gjeng.

Tilbake til pakken som jeg fikk. Innholdet var ingen overraskelse, men glad, det ble jeg. For inni pakken var det truser, 10 stk av mine yndlingstruser. Mange smiler når jeg forteller at mine favoritt truser kjøpes på Bilka eller Føtex. Kanskje ikke akkurat stedet vi tenker på som en undertøysbutikk, men trusene som henger der blant servietter, sko og mat, de er de beste jeg noen gang har hatt. Det vet dere som har lest bloggen min en stund. Jeg kjenner liksom panikken komme når det blir færre og færre truser i undertøysskuffa. For selv om dette er truser som holder seg fine og hele i evigheter, så har alt sin tid. Så det er dager hvor jeg sorgfull må kaste et eksemplar eller to i søpla. Og det å kjøpe nye, det er ikke bare å ta en tur til byen, eller ta en tur til Sørlandssenteret. Så takk for min gode venn i Ålborg.

Jeg liker å ha noen stykker av disse trusene. Og la oss si det sånn, jeg har mange av både hvite og sorte. Jeg må ha så det holder, og jeg må fylle på i blant bare så jeg vet at jeg har et lite lager. Og når jeg selv er så sjeldent i Danmark, så må jeg ha en plan. Og planen var å spørre min gode venn, Torben om han hadde lyst til å gjøre meg en tjeneste, altså kjøpe truser for meg. Han ble stille en stund. Det var neppe truseshopping han hadde tenkt på når jeg spurte om han kunne gjøre meg en tjeneste. Det å være singel og kjøpe dametruser, det var kanskje ikke noe som fristet veldig, men han er sporty, så han sa ja. Jeg matet han med bilder, og all info, og Torben dro til Føtex. Han følte seg vel ikke helt på hjemmebane blant bh’er og kvinnetruser, og i tillegg måtte han til slutt spørre betjeningen om hvor disse trusene var. Den kvinnelige ansatte hadde sett litt rart på han, og spesielt når det var et forholdsvis stort antall truser han skulle ha. Han følte nok at den kvinnelige ansatte trodde han skulle ha trusene selv, men samtidig så burde hun kanskje ha sett at slanke Torben ikke helt hadde passet str. 3 XL 🙂

Det hender man finner noen favoritter, og finner man disse favorittene, så får man litt panikk når man tenker på at favorittene plutselig kan forsvinne. Det har man opplevd med lipglosser, leppestifter, øyenskygger parfymer, hudkremer, og selvsagt også klær. Noen vil kanskje smile av at jeg skriver om truser, og det er nok de som kan gå med hva som helst av truser. Det kan ikke jeg. Er man en størrelse for stor, så krever det også at man finner riktig undertøy synes jeg.  Man har gjerne litt rompe, og litt mage, og magen, den skal trusen dekke spør du meg. Jeg har slitt masse med å finne gode truser som faktisk går litt opp, og som samtidig ikke ser ut som bestemor sine truser fra 50 tallet. Det skal stemme både oppe, og nede. Man skal føle seg vel, og samtidig, så skal det også se pent ut synes jeg. Ikke at det er undertøyet man viser frem i det man går ut døren, men det handler om hva man selv føler, og min følelse sier at det også skal føles bra under.

Det er mye lekkert undertøy i store størrelser, men ofte går lekkerheten utover komforten. For en spesiell anledning nå, og da, så kan man godt gi litt slipp på den gode komfortfølelsen, og ha det litt ” ubehagelig “, men sånn i hverdagen, da gidder jeg ikke å ha det ” ubehagelig “, da kjører jeg på en god velværefølelse, men at det likevel skal være pent. Jeg sliter med å kunne forstå at det er behagelig med stringtruser når man er en størrelse, eller flere for stor, i alle fall i det daglige. Eller de trusene som er så lekre, men som ikke vil sitte, de som bare sklir ned hele tiden, de med elendig strikk, og holdbarhet. Jeg er sikker på at mange av dere har kjøpt mange av disse fordi de er så fine, men så blir de bare irriterende vesener som blir liggende lengre, og lengre bak i undertøysskuffen. Hvor moro er det når man hele tiden må heise opp trusene, eller kjenne at de bare blir liggende ett, eller annet sted der nede, og man egentlig ikke får gjort noe med det annet enn å kjenne på følelsen av at mye ikke stemmer? Det er en liten vitenskap å finne noe som man blir tilnærmet 100% fornøyd med. For oss som har en del ekstra, så er det en del mer som skal stemme enn for de som har flate mager.

Endelig fikk jeg godt påfyll av dansketrusene mine. Jeg har aldri hatt bedre truser, og i tillegg er de veldig fine. Det er ingen selvfølge at man finner truser som både er gode, og fine. Ofte må man gi slipp på det ene, og jeg føler ofte at truser kan bli kjedelige, og litt bestemoraktige når man ønsker litt komfort på trusene. Men dansketrusene, der har jeg fått alt jeg ønsker.  Det blir faktisk litt sånn at når jeg finner undertøy som er 100% perfekt.

Jeg fant faktisk noen gode reservetruser på Kappahl for en tid tilbake, så skulle min gode, danske venn gå i streik, og jeg ikke komme meg til Danmark, så har jeg disse i reserve. Jeg skulle  ønske at det var mer sexy, og undertøy i store størrelser. Man kan bestille billig fra Kina, men la oss si det sånn, det har jeg gjort en gang fordi nysgjerrigheten ble for stor, men det gjør jeg ikke igjen. Men en god latter, det fikk jeg. Innimellom kan Miss Mary komme med noen flotte bodyer og korsetter. Nå som jeg har nettbutikk, så er jeg på leting og utkikk, men det er mye som skal stemme før jeg våger å ta inn undertøy. Men, jeg får i løpet av kort tid noen virkelig flotte stay ups. Sexy er de og. De er nok i salg i løpet av en god uke. Gled dere!

Det er ikke alltid så mye som skal til for å glede meg, og pakken fra Danmark, den fikk jeg til å smile hele dagen, og undertøysskuffen, den er nå godt fylt opp. Og min gode, danske venn har sagt seg villig til å kjøpe truser igjen, så jeg er reddet 🙂

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

Ikke gi deg. Det er så viktig på flere arenaer i livet. Vi opplever også gjennom livet at vi må kjempe kamper som vi ikke burde ha kjempet. Kamper som ikke burde ha vært kamper.

Jeg har flere ganger på bloggen skrevet om årsaken til at jeg fikk lymfødem. Jeg skrev om mangelen på informasjon om at lymfødem feks kan være en senskade etter kreftsykdommen jeg fikk i 2002. Kamper man plutselig må kjempe når man egentlig ikke har krefter og ork til andre ting enn å fokusere på å bli frisk, og få en så tilnærmet normal hverdag som mulig. Det var ingen som fortalte meg at jeg kunne få lymfødem etter fjerning av lymfeknuter. Ikke på Radiumhospitalet, og ikke på kvinneavdelingen ved Sørlandet Sykehus. Heller ikke når volumet i beina virkelig økte, så var det ingen som kunne gi meg noen svar på hva dette kunne være. Etter en tøff periode med sykdom, redsel, operasjon og komplikasjoner etter operasjonen, så er det ikke lege man ønsker å være. Man ønsker ikke å sitte timer på nettet for å prøve å finne svaret på hva som skjer. Fastlegen min den gang mente jeg hadde vann i kroppen, og fikk resept på vanndrivende. Helt feil for en person som har lymfødem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg ble operert i 2002, og jeg vet etter 4 år som leder i NLLF at mye har endret seg i forhold til informasjon om senskader, men at det ennå er en vei å gå. Ikke alt helsepersonell er like flinke til å opplyse om lymfødem. Mange får fortsatt ikke viktig informasjon etter operasjoner. Det er store ulikheter fra sykehus til sykehus. Dette merket jeg også veldig godt etter blogginnlegg hvor jeg skriver om dette. Kvinner som forteller om at de tror de kan ha lymfødem etter kreftoperasjon, men ingen har sagt noe, og få vet noe. Dette er så trist, veldig trist. Lymfødem er en kronisk sykdom, og det må behandles. Først og fremst er det viktig å få kompresjonsplagg til arm, eller bein. Så da må man som første skritt få en time hos en fysioterapeut med spesialkompetanse innen lymfedrenasje til å se på deg. Får man diagnosen lymfødem, så får man da kompresjonsplagg, og kompresjonsplagg er vi så heldige å få dekket her i Norge.

Det er mange kamper man må kjempe etter sykdom. Man ønsker egentlig kun å få tilbake hverdagen igjen, og det gode livet man hadde før sykdommen. Jeg ønsket bare å glemme, og ta tilbake livet, og hverdagen. Men så står mange plutselig på en arena hvor man alene må kjempe kamper man ikke burde ha kjempet. Senskader er en. Mangel på informasjon om disse. For mange så blir et resultat av sykdommen at man ikke klarer å gå tilbake til arbeidslivet. Flere av dere som følger bloggen skriver om kampen man har vært nødt til å ta med NAV. En kamp som fort kan tappe en for masse krefter. Også i NAV systemet forteller lesere om mangel på både kunnskap og forståelse. En leser skriver ”  Da jeg gikk ut av Kreftsenteret i Kristiansand, da tenkte jeg nå er jeg frisk og kan sakte men sikkert komme meg i form igjen. Så feil kan man ta. Det var nå kampen virkelig begynte. Skader etter
cellegiften som hadde satt seg i kroppen ,kampen med Nav, folk som ikke forstod at jeg ikke var helt frisk, selv om jeg var ferdig behandlet. En kropp som ikke fungerte som den skulle.” Jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i dette. Slikt blir jo en dobbel belastning. Først skal man gjennom en sykdomsperiode, og så skal man kjempe kamper på ulike arenaer i tillegg.

Mange har henvendt seg til meg fordi de lurer på om de kan ha lymfødem. Det er noe jeg ikke kan svare på, men det jeg kan si er at dersom du merker at området hvor lymfeknutene ble fjernet øker i volum, så er det et rødt flagg. Det kan være i arm etter brystkreft, og som i mitt tilfelle, så kan det være i bein etter livmorkreft. Opplever du væskeansamlinger etter kreftoperasjon, eller andre kirurgiske inngrep, så ta det på alvor. De fleste fastleger kan dessverre ennå for lite om lymfødem, og ofte blir man satt på vanndrivende fordi legen tenker vann i kroppen, vanndrivende er noe lymfødempasienter IKKE skal ha. Mitt råd er at du hopper over fastlegen, og finner en fysioterapeut i nærheten av deg som har spesialkompetanse innen lymfødembehandling. I dag trenger du ingen henvisning fra fastlegen for å få time hos en fysioterapeut. I dag kan man bare ta kontakt selv. Disse fysioterapeutene kan ved å undersøke deg, og gjennom din sykdomshistorie si om du har lymfødem. Har du lymfødem, så vil du da få kompresjonsplagg spesialsydd til akkurat deg. Det er så viktig for utviklingen av lymfødemet at man får spesialtilpasset kompresjonsplagg som man må bruke daglig.

Lurer du på om du har utviklet lymfødem, så ikke vent, men gjør noe med det. Ikke gi deg før du har et svar. Og selv om jeg har gitt meg som leder i NLLF, så er du velkommen til å spørre meg om du lurer på noe.

Det er synd at man må bruke så mye tid og krefter på slike kamper. Det burde være en selvfølge at man får opplysning om alt av senskader etter kreftoperasjoner, eller andre type inngrep som kan gi senskader. Det er trist når dere kan fortelle meg at mange fortsatt ikke får denne type informasjon. Det har ikke skjedd all verdens på enkelte fronter fra 2002 og frem til i dag….. men igjen: IKKE gi deg!

Jeg er heldig. Jeg har gjennom bloggen fått lov å være en stemme. Jeg har gjennom bloggen fått sette ord på det å være en størrelse for stor på godt og vondt gjennom livet. Min hverdag er en hverdag som mange der ute kjenner seg igjen i. Jeg har heldigvis ikke bare fokusert på det negative, men jeg har fått lov til å inspirere og motivere på flere plan, og det er en fantastisk følelse å kjenne på.

Klær har i alle år vært utrolig viktig for meg. Ikke for å prøve og dekke over at jeg er en størrelse for stor, men jeg elsker å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å pynte meg, også i hverdagene. For meg er klær en lidenskap, kontrollert sådan. Og hvorfor skal ikke vi som bærer noen kilo for mye gjemme oss bort? Hvorfor skal vi prøve å gjøre oss usynlige ved å kle oss så anonymt som mulig? Det stikker litt i hjertet når jeg ser at mange gjør nettopp det. Det er så mange som sier til meg ” hvorfor skal jeg kle meg fint når jeg ser ut som jeg gjør.”  Den er vond å høre synes jeg. En ting er at mange ikke er interessert i klær, men at man føler seg for stygg til å kle seg pent, det gjør vondt. Hvorfor skal ikke vi formfulle kle oss i alt det fine som finnes i våre størrelser? Hvorfor skal ikke vi føle oss flotte og stilige? Ingen mennesker er stygge. Punktum. At vi kan føle oss slik i blant, det er nok en følelse mange kan kjenne på i blant.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi er alle flotte, og klær kan få frem så mye i oss. Klær gjør meg glad. Farger gjør meg glad. Jeg elsker klær som skinner og glitrer. Jeg liker å føle meg elegant, for det kan jeg føle i blant. Jeg kan gjerne ta på meg kosebukse og en slengegenser når jeg er hjemme, eller en lang collegekjole. Det er fordi det er deilig å ha på seg når man bare skal være hjemme, men jeg har aldri gått med feks joggebukse og hettegenser når jeg forlater huset. Jeg skal ikke gjemme meg bort. Jeg skal føle meg vel. Den følelsen er så viktig. Selvsagt er det dager hvor ingenting stemmer, og alle klær ser stygge ut på en, men sånn har absolutt alle kvinner det uansett form og størrelse.

Det er nå 3 mnd siden jeg åpnet nettbutikken min ” En størrelse for stor – for kvinner med kurver. ” Det har vært en drøm det og kunne ha en nettbutikk med klær for alle formfulle kvinner. En nettbutikk hvor de fleste kan finne noe som faller i smak. Noen liker farger og mønster, noen liker det mer elegante, noe liker det trygge. Det viktigste for alle er å finne den riktige passformen, og finner man den, så blir faktisk det å handle mer moro enn et slit. Passform har vært utrolig viktig når jeg har valgt merker og klær til min nettbutikk. Produsentene i tillegg så utrolig flinke på farger og design.

Nettbutikken min har blitt så utrolig godt mottatt. Jeg er så takknemlig for hver og en av dere som har handlet i nettbutikken min i løpet av disse 3 månedene. Mange av dere har blitt faste kunder, og det betyr så mye for meg. Kunder som bor steder hvor de har tilgang på alle merkene jeg selger, men som velger å handle hos meg fordi de heier på at jeg har våget å satse. Er det rart jeg blir rørt og glad. I løpet av disse 3 månedene så har jeg fått så mange flotte tilbakemeldinger fra kunder på klær og strømpebukser som de har handlet i nettbutikken min. Takk til alle dere som støtter opp om min lille bedrift, og som heier på meg. Jeg er ikke i tvil om at det er plass til min nettbutikk, og jeg vet at 2023 skal bli et spennende og godt år.

På onsdag hadde vi en livesending på Facebook hvor vi viste Pre Spring kolleksjonen fra Studio og Gozzip. Jeg er så heldig at jeg har flotte venninner som hjelper meg med disse sendingene, og som da er modeller for meg. De er skikkelige sporty, og dette var vel den tredje sendingen vi har hatt, og dette har de fullstendig kontroll på. Denne livsendingen ligger ute på nettbutikkens Facebookside om noen har lyst til å se alt det fine vi viste.

Etter sending så tok vi noen bilder av en del av klærne som jeg har lyst til å vise på bloggen i dag. Både klærne og jentene fortjener oppmerksomhet. Jentene bruker alle ulike størrelse. Wenke har på seg str. S, Anne har stort sett på seg str. M, og Mette har på seg str. L. Jeg har også lyst til å ta med at jeg har salg i nettbutikken, og salget nærmer seg nå slutten. For deg som bruker stormote fra 42/44 – 54/56, så ville jeg ha tatt turen innom salgssiden for å gjøre et eller flere gode kjøp.

Dere finner nettbutikken her : https://enstorrelseforstor.no/

I nettbutikken finner dere også klærne som jeg viser på bloggen i dag.

Her har Anne på seg Mona bluse fra Studio i str. M, og Clara baggypants i str. 50 fra Gozzip.

Wenke har her på seg Lee Dress fra Studio i str. S

Emilie skjortene er så flotte. Her har Wenke på seg Emilie i grønt fra Studio i str. S, og Sandgaard blondetights i str. 44.

Magnhildr fra Studio. Utrolig nydelig. Kan brukes som kjole, og tunika. Wenke har på seg str. M

Mette har her på seg Lyng genser fra Studio i str. L. Fantastisk genser, og farge. Buksen er en vid buksemodell, også den fra Studio. Buksen heter Ing og Mette har på seg str. L.

Emilie skjorten i rosa. Mette har på seg str. L

Nok en fin buksemodell for dere som ønsker litt vidde. Dette er buksen Kristin. Den er marineblå, og Anne har på seg str. L. Overdelen er så fin. Den heter Figen, og her har Anne på seg str. L.

Mette er så stilig i Meta tunika fra Gozzip. Hun har på seg str. M. Buksen er også fra Gozzip, og heter Clara baggypants i terracotta. Str Mette har på seg er 50.

Flotte kjole på flott dame. Nadine heter kjolen, og Wenke har på seg str. M. Ei dongerijakke er et must i alle garderober. Ei slik jakke kan brukes til så mange antrekk. Dongerijakken er fra Gozzip, heter Maja, og Wenke viser str. M. Masse stretch i jakken.

Nydelig tunika i flott farge fra Gozzip. Den heter Valkyrie, og Mette har på seg str. M. Leggingsen er jo også så stilig! Den heter Ellen, og Mette har på seg str. L

Emilie skjorten i fargen petrol. Anne har på seg str. M. Buksen Anne har på seg er den buksen jeg selger desidert mest av. Madrid buksen fra Sandgaard, en helt fantastisk bukse. Så leter du etter ei virkelig god bukse, så anbefaler jeg denne på det sterkeste. Denne er veldig romslig i størrelsen. Mange går ned 2 størrelser. Anne har på seg str. 46, og bruker vanligvis str. 50.

Til slutt et stilig antrekk med ballongbuksen Lovise, og overdelen Kenna. Lovise er fra Gozzip, og Wenke har på seg str. S i denne. Kenna er fra Studio med tøffe detaljer, og hette. Wenke har på seg str. S i denne.

Jeg håper du får en nydelig lørdag der du er. Her får jeg besøk av prinsene mine som skal være her til i morgen. Gjett om jeg gleder meg! Vi blogges i morgen!

For ei drittuke det har vært! Ei skikkelig drittuke!

Det har vært ei grusom uke med smerteanfall, oppkast, kvalme og 0 lyst på mat. Det å brekke seg når man tenker på mat, eller ser mat, det er ille. Man kan godt si at det ikke er krise og ikke orke mat. Jeg har masse å gå på, men man trenger liksom næring for å fungere. Siden forrige lørdag da jeg fikk et nytt smerteanfall, så har jeg to dager fått i meg en sandwich. Ellers har det daglige måltidet bestått av litt cornflakes, eller noen flatbrød. Drikke smakte heller ikke godt, men jeg tvang meg til å drikke mye. Pepsi Max’en ble ikke rørt. Det ble litt Solo Super, og ut over det, så ble det vann og tropisk juice. I går spiste jeg middag for første gang på en uke, og lunsj også faktisk. Gårsdagen var en veldig god dag, og jeg håper at dagene fremover blir like gode. Hjelp som man savner den gode, vanlige hverdagen når formen er heller laber. For allmenntilstanden, den har jo vært laber disse dagene. Jeg har vel aldri vært så mye hjemme, eller sittet så mye i go’stolen som denne uken. Ikke har jeg sett så mye på tv heller som den siste uken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Smerteanfallet jeg fikk forrige lørdag, det ga seg på søndagen, men jeg hadde vondt i mage/flanke/korsrygg en del dager. Jeg var kvalm, og orket ikke mat. Jeg var bombesikker på at dette var et nytt nyresteinsanfall. Siden nov i fjor, så var dette det tredje smerteanfallet jeg hadde hatt. Jeg følte alt var som januar i fjor. Så jeg var sikker på at resultatet av CT ville være at de hadde sett en, eller flere nye nyrestein. Jeg var forberedt på at jeg måtte inn til ny operasjon, men CT resultatene var ikke som jeg trodde.

Jeg tok feil. Smerteanfallene var ikke pga ny nyrestein. CT resultatene viste ingen ny stein. CT svarene var helt fine. Ingen steiner, ingen betennelser, alt så veldig fint ut. Ingenting å bekymre seg over. Alt også av farligere tilstander hadde blitt vist her. Og både nyrer, urinledere, urinblære mm var blitt tatt grundig bilde av. Klart jeg ble lettet over at alt var fint, men man sitter da med et nytt spørsmål: hva er det da som er årsaken til disse smerteanfallene som jeg var så sikker på var nyresteinsanfall. Noe må det være. Jeg har hatt en stor mistanke når CT bildene var fine…

Legen min hadde ferie forrige uke, men fredag var han på jobb igjen, og jeg hadde fått en tlf avtale med han. Han gikk igjennom bildene, og kunne fortelle at alt så veldig fint ut. Da jeg stilte spørsmålet om hva som da kunne være årsaken til disse intense smerteanfallene, så var han veldig klar på hva som nok var årsaken : slankesprøyta.

Slankesprøyta er altså synderen til smerteanfallene jeg har hatt. Jeg hadde en mistanke om akkurat det. Bivirkningene kan være så intense som det jeg har opplevd med bla : sterke smerter i områdene hvor jeg har hatt smerter, kvalme, oppkast, diare, fordøyelsesproblemer som sure oppstøt, og gallestein. Diare og kvalme er svært vanlige bivirkninger. De andre jeg har nevnt her er faktisk vanlige bivirkninger. Fatique er faktisk også en bivirkning, så det er kanskje en årsak til at jeg har følt meg sliten over en lang periode.

Jeg byttet sprøyte i november, og etter at jeg fikk CT svarene, så har jeg tenkt tilbake til når jeg har fått disse smerteanfallene, og med en slankesprøyte som man skal ta en gang i uken, så har smerteanfallene kommet 2-3 dager etter at jeg har tatt et nytt stikk. Jeg har lest om brukere av sprøyten som opplever akkurat det samme som meg. 2-3 dager etter de stetter sprøyta, så kommer smerter, oppkast og kvalme. En del opplever det også når dosen økes.

Fastlegen min kunne fortelle at han nå ser at flere opplever det samme som meg. Sprøytene kan gjøre mye vondt i kroppen. Det er absolutt ikke alle som opplever dette, men for mange er dette prisen å betale. Innholdet man fører inn i kroppen kan skape mye vondt, og mye krøll. Fastlegen min sa jeg hadde to valg. Det ene var å gå ned i dose for å se om det kunne hjelpe på bivirkningene. Det andre var å stoppe bruken av sprøyten. For meg har valget vært veldig enkelt. Jeg slutter.

Jeg er ikke villig til å betale den høye prisen som jeg mener slankesprøyta da har for meg. Det å oppleve slike intense smerteanfall, det er jeg ikke villig til. Det å gå rundt kvalm, ikke orke mat, og kaste opp om man kanskje klarer å få ned noe, det er ikke sånne dager jeg ønsker å ha. Mange mener kanskje det er verdt det, men for meg, så er det ikke det. Jeg har nok hatt en noe bedre effekt av denne sprøyta som jeg nå byttet til enn den forrige, men likevel, prisen er altfor høy. Det handler om livskvalitet, og det er ikke mye livskvalitet når man har slike dager som jeg har hatt nå.

Jeg legger meg også flat akkurat når det gjelder disse slankesprøytene. Jeg har vært for ukritisk i forhold til å bruke de. Man er desperat etter å finne noe som fungerer, og da blir mange kanskje ukritiske slik som meg. Når jeg sier ukritisk, så mener jeg at jeg nok har lest for lite om medaljens bakside. Alt har bivirkninger, og jeg har registrert at sprøytene også har det, men jeg har nok ikke lest meg nok opp. Det jeg har visst om negative ting, det har jeg nok lagt litt langt bak i hodet. Litt sånn ” vil ikke vite, vil ikke høre.” Når man har kjempet en kamp mot vekten hele livet, så håper og håper man på noe som kan være til litt hjelp. Og når noe da dukker opp, så lukker man kanskje ørene litt fordi man ønsker så intenst. Og jeg innrømme det glatt. Jeg har nok brukt disse sprøytene litt sånn ukritisk. Jeg har nok ikke stilt alle spørsmålene jeg burde ha stilt før jeg startet.

Jeg håper dagene fortsetter å være så gode som jeg føler akkurat nå. Jeg håper sikkerheten til fastlegen min vil vise seg å være sannheten rundt smerteanfallene mine. Kroppen min vil ikke få flere stikk verken av denne, eller andre slankesprøyter. Jeg har lagt sprøytene på hyllen, og der blir de.

Torsdag kom en klar konklusjon fra Legemiddelverket. En konklusjon som vil ramme mange mennesker i landet vårt, men er man rik, eller svært overvektig, så vil hjelpen fortsatt finnes.

Foto : Fædrelandsvennen

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ingen tvil om at det er mange som har hatt en god, og viktig hjelp av å bruke slankesprøyter som Saxenda og Ozempic. Nå er også Wegovy godkjent i Norge, så de som har anledning til å betale behandlingen med Wegovy selv, de vil også kunne bruke denne. Jeg har skrevet om slankesprøytene flere ganger på bloggen min. Det fordi jeg selv er overvektig, og har prøvd behandlingen, men også fordi dette berører mange av mine lesere. Mange av dere har hatt god hjelp av sprøytene, andre har opplevd sprøytenes bakside. For vi vet alle at det meste har sine bivirkninger, og det har absolutt sprøytene.

I starten av januar så skrev jeg et blogginnlegg om at Wegovy nå var godkjent i Norge. Minuset med godkjennelsen av Wegovy er bla at den ikke er godkjent på blå resept, så denne fedmebehandlingen må man da betale selv. Wegovy er en dyr medisin, og den vil koste fra 1770 kr til 2775 kr pr. pakning alt etter som hvor stor dose man bruker. Det var snakk om individuell refusjon ved en BMI på over 40, men dette ville ikke være mulig før Statens Legemiddelverk har fattet et vedtak om refusjon. Fra godkjenning av Wegovy, og frem til 19.01 så var det solgt 800, noe som visst nok ikke er spesielt høyt, og visst nok som forventet. Mange fastleger forteller om et stort renn av pasienter som ønsker en vurdering på om de kan eller bør starte med Wegovy, men dette varierer visst også veldig.

Statens Legemiddelverk har de siste ukene vurdert hvorvidt Wegovy skal gjøres tilgjengelig på blå resept. På torsdag kom konklusjonen. “– Helseeffektene veier ikke opp for prisen når vi vurderer legemidlet etter de prioriteringskriteriene som Stortinget har gitt oss. ” Dette betyr at Wegovy ikke vil komme under ordningen med blå resept.

Men…det stopper ikke der. Legemiddelverket gjorde også store endringer i forhold til hvem som skal få Saxenda. Saxenda foreskrevet til behandling av overvekt, der vil det ikke lenger gis individuell refusjon med mindre du har BMI over 50. Begrunnelsen til Legemiddelverket er den samme : det kan ikke dokumenteres en kost-nytte-effekt som rettferdiggjør ordningen.

Konklusjonene fra Legemiddelverket vil klart ramme mange mennesker som har hatt en veldig god effekt av disse sprøytene. Mange har fått hjelpen de trenger, noe som har gitt mange en god vektnedgang. Og vektnedgang, ja, det vet man vil gi en god gevinst på så mange områder.

Konklusjonen som kom på torsdag, den rammer de som endelig har funnet noe som hjelper, og den rammer ekstra de som ikke har økonomi til å betale behandlingen selv. Så fra 01.02 så er fedmebehandling med Saxenda/Ozempic/Wegovy kun for de rikeste, og de som bærer mest overvekt.

Overvektige raser, og vi har nok ikke hørt siste ord i denne debatten. Jeg vil tro at det vil bli en stor, og forhåpentligvis god debatt rundt konklusjonen til Statens Legemiddelverk. Det må føles så urettferdig for alle de som har opplevd en stor effekt av sprøytene. Man har lett hele livet etter noe som kan hjelpe mot overvekten, og når mange  da finner denne hjelpen, så tas den bort for så veldig mange.

Jeg skal følge debatten nøye, og er spent på å høre litt flere ord bak konklusjonen fra Statens Legemiddelverk.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke klarer å engasjere meg så mye som fort kort tid siden. Sprøytene har også en bakside som kan være ganske drøy, men det skal likevel ikke bety at de som opplever sprøytene positivt ikke skal få hjelp.

Jeg legger sprøytene mine på hylla, og det har jeg lyst til å fortelle dere mer om på bloggen i morgen.

Nyt lørdagen!

Fy fader! Noe så vondt har jeg ikke opplevd om man ser bort i fra det å føde. Det var så ille at man nærmest trodde den siste dagen var kommet. Vel, kanskje jeg ikke trodde akkurat det, men jeg for noen smerter! Jeg vet iallefall at jeg ikke har hatt skikkelige smerter før dette kom som lyn fra klar himmel.

Vi skrur tiden tilbake til januar i fjor. Rett etter midnatt våkner jeg med noen enorme smerter i magen. Jeg har tydeligvis aldri hatt skikkelige magesmerter før, for dette var helt grusomt. Jeg var kvalm, og etter hvert, så gikk det begge veier. Det å kaste opp, det er noe av det verste jeg vet, og noe jeg ikke har gjort på evigheter. Sånn gikk det hele natten med enorme smerter på toppen. Det ble så ille at jeg måtte ringe Legevakten, og siden det kun var kort tid til fastlegen åpnet, så ble avtalen å dra dit. Bare å komme seg til fastlegen føltes som en dagsmarsj. Urinprøve, CRP, metning, puls, hjerte, nyrer og diverse andre prøver var helt fine. Konklusjonen til fastlegen ble akutt matforgiftning, men det viste seg å være noe helt annet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Smertene ga seg ikke. Noe mindre smertefullt ble det etter hvert, men de ble altoppslukende, og tok alt fokus selv om jeg prøvde å fokusere på andre ting. Matlysten var borte, trening var uaktuelt, så det har vært mange hjemmedager hvor jeg ikke har orket særlig mye. Ingen krise at mat ikke fristet, men det var rart å gå på butikken og ingenting fristet.

Akutt matforgiftning viste seg å være nyrestein, og i april i fjor, så ble jeg operert, og steinen ble knust. Etter hvert så skjønte jeg at får man nyrestein, så er sjansen for å få dette tilbake veldig stor. Jeg husker Bård Ylvisåker på 71 grader kjendis under programmet fikk nyresteinsanfall, og hadde vel blitt operert 3-4 ganger. Jeg har også møtt personer som har hatt dette flere ganger.

Torsdag var jeg på Unilab for å ta ny CT nettopp fordi jeg har hatt 2 nye anfall med smerter. I går hadde jeg et nytt et. Det startet med litt mageknip, og ble etter hvert ganske så uholdbart. Jeg vurderte legevakta, men usikker om de hadde lagt meg inn til operasjon. Mulig de bare hadde sendt meg hjem med smertestillende, og beskjed om å ta kontakt med legen. Jeg vet ikke. Det har sluppet litt taket nå, men jeg går jo litt på nåler i frykt for at det skal komme tilbake. I morgen kommer svaret på CT’en, og jeg er ganske sikker på at der er en ny stein, og at det blir en ny operasjon. Jeg er nok ikke alene om å ha opplevd dette. Det er nok flere av dere som også har opplevd å få nyrestein mer enn en gang.

Livet går opp og ned, og man vil møte på noen motbakker i blant. Det er tungt når man er i motbakken, og så er det en god følelse å kjenne på når motgangen slipper mer og mer taket, og den gode hverdagen er tilbake.

Ha en nydelig søndag der ute!

Nå trenger jeg et skikkelig spark bak, og da snakker vi et som kjennes sånn at jeg skjønner at vi snakker alvor her nå.

Foto : Fædrelandsvennen

Jeg har de siste årene vært innmari god på å trene. Jeg er skikkelig stolt av at jeg har fått treningen inn som en viktig del av hverdagen min, og det er ingen tvil om at treningen har betydd mye for helsen min. 4-5 ganger i uken har jeg trent både styrketrening og kondisjonstrening. Sykkelen og jeg har utrolig nok blitt veldig gode venner, og målet for sykkelturene er alltid å fullføre ei mil. Klokken ringer 0615, og da er det opp å gjøre seg klar for ei god treningsøkt. Jeg er alltid på trening før kl.07.

Ting skjedde i desember. Desember 2022 har vært den dårligste treningsmåneden på alle år jeg har trent. Jeg kan nok telle på en hånd hvor mange treningsøkter jeg hadde i desember. Årsaken er rett og slett at jeg føler jeg har hanglet hele måneden, og med alt som er av smitte, så var det kanskje ikke lurt av meg å dra på treningsstudioet. Det hadde sikkert ikke vært populært heller om jeg satt på sykkelen og hostet og harket, eller pusset nesen i et sett. Kroppen ville liksom ikke samarbeide helt. Jeg hadde ei runde i starten av desember hvor jeg syk, og etter det, så slapp det liksom aldri taket. Jeg er også så heldig at når jeg blir forkjølet, så får jeg skikkelige utslett/eksem ved siden av nesen. Jeg blir illrød, og utslettene hovner på en måte opp. Så da vil en helst holde seg inne, for pent er det ikke. Jeg tror jeg må henvises til hudlege, for jeg tror ikke fastlegen min helt vet hva dette er.

Tilbake til treningen. Desember har vært elendig. Året 2022 har nok også sett under et vært et noe dårligere treningsår enn andre år. Jeg fikk nyresteinsproblematikken i januar i fjor, og slet mye med smerteanfall frem til jeg ble operert i april. Smerteanfall og trening er heller ingen god kombinasjon, så 2022 er vel ikke det beste treningsåret mitt nei. Men 2022 er lagt bak meg, så nå håper jeg 2023 skal bli et år hvor treningen igjen skal stå i fokus, og blir denne viktige delen av hverdagen min.

Nå er det på tide å brette opp ermene igjen. Det er på tide å komme tilbake til normalen. Kroppen trenger det, og hodet trenger det. Hele meg trenger det. Jeg trenger et skikkelig spark bak nå, for det å være såpass lenge borte fra trening, det betyr også at det er ekstra hardt det å komme seg tilbake. Så sparket må være så hardt at hodet skjønner alvoret.

Hvem hadde trodd at jeg skulle bli glad i trening, og at trening skulle bli en så viktig del av hverdagen min. Jeg skal ikke lyve å si at trening alltid er en glede. Det er mange dager utrolig tungt å komme seg på trening, men jeg kommer meg dit, og det i seg selv er en stor seier. Jeg gjennomfører gode økter, og kroppen og hodet er glade og fornøyde etter endt økt. Jeg som mange andre hadde all verdens unnskyldninger for ikke å trene om man går noen år tilbake i tid. Jeg kunne ha skrevet ei stor bok om alle unnskyldningene jeg hadde. Svarte belte i unnskyldninger, det er det sikkert flere enn jeg som kjenner til. Det å dra på treningssenter er ikke lengre utenfor komfortsonen min slik det var før. Jeg trives veldig godt på treningssenter, og der jeg er, så er jeg en del av alle som trener der. Ingen blikk, eller sårende kommentarer. Heller stikk motsatt, at de heier på meg.

Jeg får trent 4-5 ganger i uken, og er veldig fornøyd med det. Vanligvis om det blir en treningsstopp, så kommer panikken. Panikken for at vekten skal gå opp istedenfor å gå ned. Den panikken har jeg heldigvis ikke kjent på i desember. Det er nok fordi jeg føler på kroppen at vekten faktisk likevel går ned. Jeg har byttet sprøyte i forhold til overvekten, og denne er jeg mye mer fornøyd med.

Mandag er det trening igjen. Ingen diskusjon. Brette opp armene, og gjøre som jeg pleier. Følge treningsplanen til punkt og prikke. Håpet er jo at jeg kan være såpass flink generelt at det også kan vises på vekta. En ting er at jeg vil ned pga helsen, men en annen viktig grunn er definitivt det mentale. Jeg trives ikke med kroppen, og jeg skulle gjerne ha ønsket at noen bare kom inn og tok full kontroll over valgene mine, men det er kun en som kan gjøre noe for å komme ytterligere ned i vekt, og det er meg selv. Så enkelt, men så vanskelig.

Nå er det tilbake til hverdagen igjen, og jeg skal ta tilbake den gode treningsrutinen min. Heldigvis så vet jeg at jeg ikke har problemer med å komme tilbake til det gode treningsmønsteret mitt. Det er blitt innarbeidet gjennom en del år nå. Mandagen vil bli tøff, og sengen vil nok friste mer enn vanlig, men trening skal det bli.

Ha en nydelig lørdag. Vi blogges i morgen!

Inngangen til det nye året kunne ha vært bedre. For min egen del, så har inngangen vært fin på mange områder selv om jeg føler at jeg har hanglet fra desember til nå. Jeg hadde nok en influensa i starten av desember, men jeg blir liksom aldri helt der jeg var. Jeg hører at mange sliter med det samme, at enkelte ting henger igjen. Jeg føler at når en ting bedrer seg, så kommer noe annet, og så går det i sirkel. Rennende og såre øyne, storforbruker av Kleenex, hoste, blemmer i munnen, og en følelse av at man liksom ikke er helt på topp. Hosten går ikke i sirkel, den er borte, men nese og øyne, man holder på å bli gal. Jeg har aldri verken kjøpt, eller brukt så mye Kleenex tidligere. En annen merkelig ting er at når jeg blir forkjølet, så får jeg utslett ved siden av nesen, og litt i kinnene. Det skjer hver gang, og det går også i sirkel. Når jeg tror det er borte, så kommer det jo selvfølgelig tilbake. Nå har jeg fått en ny krem av fastlegen, så jeg håper.

Slutten av 2022, og starten av 2023 har vist hvor tøff en influensa kan være. Da skjønner man plutselig hva fagfolkene prater om når de tar opp dette. Nær familie ble innlagt på sykehus med influensa, og en kraftig lungebetennelse. Tøffe greier. Virkelig tøffe greier. Heldigvis klarte man å ta knekken på begge deler etter en del dager på sykehuset. Jeg kjenner jeg er veldig forsiktig nå, og har brukt munnbind de siste dagene. Tenker litt mer på hvor mye mennesker jeg omgås. En ting er er å beskytte seg selv, men mest den som har vært syk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En litt tøff start på 2023 ble det, og jeg kjenner at når dagene kan være utfordrende, så er det alltid godt å drømme seg litt bort. Se fremover. Tenke på alle de gode tingene. Det er god medisin for kropp og sjel.

Nettbutikken min, den er veldig god medisin. Det å få jobbe med ting man elsker, og brenner for. Det er jo en stor glede. Det å oppleve den gode mottakelsen nettbutikken har fått, alle de flotte tilbakemeldingene som jeg får fra kunder som handler hos meg, det å oppleve at man har fått mange faste kunder allerede, det og kunne hjelpe – det har vært så utrolig fint å oppleve. Så vet jeg at jeg ennå er liten i forhold til en del andre som er godt etablerte, men det gir meg ekstra motivasjon til å stå på, og jobbe for å gjøre nettbutikken enda mer kjent. Det tar tid å få noe godt etablert, men jeg synes sannelig jeg er på veldig god vei, og gleder meg til et nytt år. Et nytt år med mye flotte klær til alle kvinner de ute med kurver. For vi kvinner er heldige som har så mye flotte klær å velge blant.

Pre Spring ( tidlig vår ), de kom i desember. Og man blir så glad av å se alle de flotte fargene: grønt, rosa, petrol, terracotta, mange flotte mønster. Farger gjør meg utrolig glad. I tillegg så kan man se frem til våren som kommer der fremme. Snart kommer hovedkolleksjonen av vår varene. Jeg kan ikke huske alt jeg har tatt ut fordi de ble tatt ut for ganske lenge siden, men jeg husker at der er så mye fint, og så mange flotte farger. For å få plass til alle vår varene, så er det salg i nettbutikken nå. Du bare må ta en kikk. Masse flotte klær som er satt ned med 50 %. Alle salgsvarer ligger i en egen kategori i nettbutikken.

En forsmak på våren, den fikk man når Pre Spring kom i desember. Jeg viser litt av Pre Sping her, og alt dette finner dere i nettbutikken min nå.

Dette er litt av Pre Spring nyheten, og de finner du her : https://enstorrelseforstor.no/

Og husk at du sjekker ut alle de flotte varene som nå er til 50%. Den flotte tunikaen ” Molly ” som jeg har på meg på bildet på bloggen i dag, den er feks til 50%.

Ha en nydelig søndag!! Vi blogges til lørdag !!