Fra å hate til å like

Er det noe de fleste av oss er flinke til, så er det å snakke seg selv ned, og vi er utrolig flinke til selvsabotering. Kan du med hånda på hjertet si at du er glad i deg selv ?Jeg tror mange av dere vil svare nei. Det er sannelig ikke lett  være glad i seg selv når man hele tiden fokuserer på alle feil, og mangler. Vi er verdensmestre i å tråkke oss selv ned, og til slutt, så tror jeg ikke vi klarer å kjenne på egenkjærlighet. Er du enig? Vi finner masse feil, men sliter med å finne alle de positive tingene med oss selv. Som på et jobbintervju for eksempel hvor man blir bedt om å fortelle om positive, og negative sider med en selv. Hjelp så mange negative vi kan remse opp, men når det kommer til de gode sidene våre, så sliter vi ofte. Hva betyr det egentlig å være glad i seg selv? Er det mulig å bli glad i seg selv, og fokusere på alle de fine sidene våre istedenfor å snakke oss selv ned hele tiden? Er det mulig å kjenne på egenkjærlighet?

Jeg er jo kanskje et eksempel på at det umulige er mulig. Jeg som 24/7 i mange, mange år nesten ikke gjorde noe annet enn å snakke meg selv ned. Jeg tråkket med selv lengre, og lengre ned, og slet virkelig med å finne de sterke, og fine sidene ved meg selv. Jeg visste jeg var god i jobben min. Radio, det kunne jeg. Jeg visste jeg var en god mor, en god ektefelle, og jeg visste at jeg var en styrke for de rundt meg. Jeg var så innmari flink med alle andre, men så utrolig stygg med meg selv. Når jeg sitter her og skriver, så blir jeg nesten litt lei meg når jeg tenker på hvor stygg jeg faktisk har vært med meg selv. Selv om jeg i alle år har vært en størrelse, eller flere ” for stor “, så skulle jeg liksom ikke være god nok. Jeg skulle ikke ha lov til å skinne, og gå med ryggen rett. Jeg skulle ikke ha lov til å digge meg selv med alle mine positive, og negative sider. Jeg var jo tjukk, og ingen så på en tjukk person som noe mer enn et fettberg, og masse ekstra kiloer som jeg selv var skyld i. Jeg som i andres øyne ikke gadd noe, og som i andres øyne kun spiste usunne ting, og som hadde fast plass i sofaen…Ting var jo ikke sånn, men det var sånn mine følelser var.

Etter at jeg startet en spennende, skummel, men lærerik mental reise, når jeg startet å rydde i hodet mitt, så har jeg klart å kjenne mer på det å være glad i meg selv, det å se at jeg er mer enn bra nok. Det har vært nye følelser som også har vært skumle å kjenne på. Når dette er følelser som man sjeldent har kjent på, så føles det ekstra sterkt. Jeg er ikke der at jeg er blitt helt rosa, og bare digger meg selv, men jeg har helt andre følelser rundt meg selv, og vekten kommer ikke i første rekke lengre. Man er så innmari flink til å være der for andre, og det skal man være, men man må ikke glemme seg selv! Vi hjelper, og gir til alle andre, vi er umiddelbart på plass om noen trenger oss, og så setter vi oss selv helt bakerst. Kanskje setter vi alle andre først for å slippe å kjenne på hvordan vi selv egentlig har det? Det må ikke være enten, eller. Vi trenger ikke være den som skal være fornøyd med smulene som er igjen. Det å sette seg selv først, det betyr ikke at man er egoist. Man må faktisk kunne ta vare på seg selv før man kan ta vare på andre. Du er like viktig som de rundt deg.

For meg så er egenkjærlighet det å kjenne på hva jeg har lyst til å gjøre. Det å føle at jeg gjør ting fordi det er godt for meg, ikke fordi jeg føler jeg må gjøre det for alle andre. Vi må nemlig ingenting! Du skal ikke bare gjøre ting fordi du føler du må, eller burde. Du skal gjøre det fordi du selv ønsker det, og fordi dette gir deg noe. Det er lov, og det er viktig å sette seg selv litt først. Verden rakner ikke om man snur om litt på rekkefølgen. De rundt deg trenger deg like mye, men det er viktig å fortelle dem at du også har behov for å gjøre dine ting. Følelsen når jeg er ute på shopping nå, eller tar meg tid til velvære, de følelsene er helt annerledes nå enn før. Før ga ikke dette meg like mye som det gjør nå. Nå kjenner jeg virkelig at dette er noe jeg har lyst til å gjøre. Opplevelsen det gir meg når jeg bruker tid på meg selv, den er ¨så mye bedre nå når jeg kjenner på at dette er godt for meg. At jeg føler jeg fortjener det, at jeg kan slappe av , og kose meg. Før fant jeg alltid noe negativt når jeg var ute for å shoppe. Jeg følte meg ofte som en flodhest som bare måtte finne noe, eller når jeg hadde tatt meg tid til velvære, og lå på benken og følte meg så stor, og stygg istedenfor å nyte behandlingen, og si til meg selv at dette fortjener du.

Min store ryddejobb i hodet har lært meg at egenkjærlighet handler om og kunne være seg selv 100%. Det handler om å akseptere seg selv, og det handler om å bli akseptert for den vi er. Det handler om å sette oss selv først i hvordan vi skal ha det. Det å sette oss selv først i hvordan vi har det, det handler ikke om å være egoistisk. Det føles godt å bli sett, det føles godt å bli akseptert både av seg selv, og andre, og det føles innmari godt å kjenne på at det er lov å skinne! Istedenfor å finne ut hva egenkjærlighet er for deg, så er det kanskje bedre å finne ut hvilke opplevelser, og følelser som gir kjærlighet, og næring til deg selv. Vi må slutte med selvsabotering, vi må slutte å snakke oss selv ned, og vi må slutte å sette oss selv sist. Det å begynne å rydde i hodet, det skal jeg love deg er skummelt! Man kjenner på ting man ikke har kjent på før, man får en del svar man kanskje ikke ønsket, men jobbingen gir resultater. Det er en sann fryd det og kunne kjenne på alle disse gode følelsene som har vært fortrengt så lenge. Jeg kjenner masse på glede, jeg aksepterer meg selv for den jeg er, jeg kan faktisk også kjenne på følelsen av å være flott. Humøret mitt har steget mange hakk, og jeg er en mye bedre utgave av meg selv. Nå som jeg faktisk har sluttet med å sette meg selv sist, det har gjort meg til en helt annen person. Negative tanker, de kan ennå komme, og jeg kan fortsatt føle meg som en flodhest i havsnød, men det er så innmari godt å føle mer på det positive enn det negative. Det er godt å føle seg bra nok! Jeg kan love deg at det å kjenne på alle disse gode følelsene, det er helt FANTASTISK!!  

 

4 kommentarer
    1. Enig ! For meg er mestring viktig. Føle at jeg duger og får til noe. I høst har jeg gått ned 12 kg i vekt (foreløpig) Jeg vet jeg har en lang vei å gå, men jeg er i gang! Og jeg har en plan.
      Jeg har premiert meg selv med nye briller. For oss som må ha briller (og for at jeg i det hele tatt skal bruke dem) må jeg ha briller å bytte på. Det er dyrt, men det er verdt det ! Brillene er jo det første du ser. De sitter jo midt i fjeset !

    2. Du er den tøffeste og flotteste jeg vet om 😍Skikkelig stilig er du !! Og så flink til å ordlegge deg, jeg gleder meg til hver gang du skriver 🙂Håper jeg kan begynne å trene med dere snart jeg maser på legene!!! Klem

    3. Dagny Helen tTanasa: Du får meg jo nesten til å grine her 🙂 For noen flotte ord fra deg!! Du skal vite at sånne tilbakemeldinger som dette gjør masse med meg, og betyr masse for meg <3 Tusen, tusen takk!! Jeg håper jo at du en dag vil kunne trene sammen med oss, men få har vært igjennom det du har vært igjennom. Du er tøff!! Helsen først, så krysser vi fingrene for at det kan bli gruppetrening etter hvert 🙂

    4. Nannah: Mestring betyr alt! Det å føle at man får til noe, og jeg setter målene etter hva jeg tenker er mulig å få til. Gratulerer med veknedgangen, Nannah! Så utrolig bra!! Hva er oppskriften din? Jeg vet at jeg må ta kostgrep for å oppleve en større vektnedgang, men der er jeg treig altså…

      Å premiere seg selv er genialt! Jeg må også ha briller nå både når jeg kjører bil, og når jeg ser på tv…jeg og liker stilige briller. Jeg har også noen par å bytte på 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg