Så er dagen her. Dagen man som barn lå våken nesten en hel natt og ventet på. Det er helt stille i huset. Eneste lyden jeg hører er vaskemaskinen. Fortsatt er julaften en dag jeg ser frem til. En dag hvor familien samles. En dag med god mat, gaver og samvær. Det blir nesten litt rart og ikke ha prinsene her på julaften, men i morgen kommer de til mommo, og da blir det julaften på nytt med gaveåpning for prinsene. Så akkurat julaften, det blir uten barn i år. Rart, men garantert veldig koselig.
Snart skal jeg i gang med kjøkkentjenesten. Klokka er 0630 når jeg skriver blogginnlegget. Straks skal jeg koke ris til riskremen, forberede multekremen, skrelle ferdig potetene til julemiddagen, og gjøre klart til julefrokost. Det er en sånn god, og fin stemning i huset. Man kjenner at det er julaften. Mange av tradisjonene jeg har er tradisjoner jeg har tatt med meg hjemmefra, og tradisjoner er utrolig viktige.
Selv om de siste ukene har vært utfordrende med influensa, og noe som tyder på en ny nyrestein, så kjenner jeg på takknemlighet. Takknemlighet fordi jeg har det så godt som jeg har det. Takknemlighet for en flott familie, og gode venner. Takknemlig for å bo her jeg bor. Takknemlig for nettbutikken som jeg nå har etablert. Takknemlighet fordi man klarer seg fint til tross for utfordrende tider med både høye strømpriser, økte matutgifter, dyr bensin. Klart jeg også merker dette, men jeg er takknemlig fordi jeg kan leve greit til tross for dette. Jeg har masse jeg gjerne skulle ha sagt til regjeringen Støre om jeg hadde fått muligheten. Det henger ikke på greip at en rikt land som Norge skal oppleve det som mange innbyggere nå opplever. Jeg er takknemlig for at jeg også i år kan feire en god jul med familien, noe mange av oss tar som en selvfølge, noe det nødvendigvis ikke er. Gjennom jobben min som programmedarbeider i radio, så har jeg møtt så mange som er et eksempel på at ingenting er en selvfølge. Mennesker med gode jobber, og en veldig god inntekt som plutselig blir rammet av sykdom, eller tragedier, og som opplever at det er de som må stå i matkø hos ulike organisasjoner for å be om hjelp. I år er det mange, veldig mange som nok aldri trodde de ville stå i en slik kø som gjør nettopp det. Grep må tas innen norsk politikk. Jeg stemmer ikke Rødt, og kommer nok heller aldri til å gjøre det, men jeg er så utrolig glad for at vi har en politiker som Mimir Kristjansson på Stortinget. Måtte han bli hørt i saker som gjelder fattigdommen i landet vårt. Jeg vil også sende noen ekstra gode, og varme hilsner til de av dere som synes julen er utfordrende av ulike grunner.