Ikke akkurat bestevenner

Dagene er fine, og livet er utrolig godt for tiden. Det skjer så mye, og jeg er så takknemlig. Det eneste jeg mangler er vel en flott mann i livet mitt. Men datingverdenen er en skummel verden, og en verden jeg absolutt ikke er vant til å vandre i. Jeg tror aldri jeg vil bli helt komfortabel med det og skulle date. Livredd for at det skal bli kleint, ikke verdens beste på smalltalk og så er jeg jo ikke akkurat Barbie, og det ligger i bakhodet kan man si. Når man også er blitt voksen, og har et langt ekteskap bak seg, så er man nok også veldig bevisst på hva man ønsker, og hva man ikke ønsker. Dating, det kan bli et eget blogginnlegg en annen dag.

Vektproblematikken følger meg jo også som en “bestevenn” , men når det skjer mye positivt, så klarer man å skyve det litt lengre bak i hodet heldigvis, men jeg er nok der jeg ikke vil være, at vekten får for mye fokus. Jeg vet at den eneste som kan gjøre noe med utfordringene, det er meg. Det er utfordrende når ikke alt spiller på lag med meg. Det er utfordrende når både lipødemet og lymfødemet ikke akkurat er bestevennene mine slik bestevenner faktisk skal være. Det er mye smerter, det sprenger masse, huden er hard og vond. Lite kan gjøres med akkurat dette, men jeg må være flink til å trene, og til å være i aktivitet. Det er jeg flink til, men jeg må være mer enn flink. Jeg må være veldig flink. Treningen må intensiveres. Jeg får som regel 4 treningsdager, men jeg skal opp i 5. Det hadde jeg før sommeren. Treningen gir meg så masse, og jeg kjenner hvor mye den betyr for kroppen når øktene er ferdige. For ikke å snakke om samvittigheten, og de gode følelsene for å ha gjennomført.

Jeg har nok en tendens til å henge meg opp i det jeg ikke får gjennomført mer enn det jeg faktisk får gjennomført. Rare hodet mitt. Skulle det av ulike grunner bli en treningsuke på 3 dager, så er jeg liksom ikke fornøyd fordi det ikke var de fire som målet mitt er. Målet mitt er også at jeg må pushe meg selv mer, være mer streng og utfordre meg selv mer. Så lett å si, men ikke alltid så enkelt å gjennomføre. Jeg skulle hatt mer av staheten min på alle fronter. Men flink til å trene, det er jeg.

Jeg er fornøyd. Jeg er det. Etter en sommer hvor treningen ble så som så, så er jeg tilbake i et godt treningsmønster, og jeg er ikke redd for at jeg kommer på feil spor. Trening er blitt en rutine i livet mitt, og en viktig ting, så det vil ikke endre seg, heldigvis. Jeg er så trygg på at trening alltid vil være en viktig del av hverdagen min…men det må flere grep til for at vekten skal gå ned og ikke andre veien, og disse grepene, de er så uendelig vanskelige. Hvor er viljen av stål? For jeg har den…et sted.

Hvilke grep må tas? Det er tanker som jeg tenker mye om dagen. Jeg er drittlei alt dette. Vekten må ned. Saxenda, den fungerte i første runde, og kiloene gikk av, men så stoppet det, og da kom de nok på istedenfor at det fortsatte nedover. Fastlegen mente vi burde prøve på ei ny runde, så da er jeg i gang med det. For mange så fungerer jo denne helt gull, og jeg kjenner at jeg også gjerne skulle ha vært der. Etter all god jobbing, så føler jeg at jeg hadde fortjent det, men kroppene våre er vel såpass ulike at resultatene også vil være ulike. Nå skal jeg prøve en ny runde med Saxenda, så får vi se hvordan den fungerer denne gangen. Visst ikke, så må vi nok tenke i andre baner. Legen fortalte om den nye sprøyten som kommer. Jeg tror jeg har blogget om den. Sprøyten har enda bedre resultater enn Saxenda og de andre sprøytene som finnes. Den er på markedet i USA, men den er visst ennå ikke godkjent i EU. Så legen visste ikke helt når den kunne være på det norske markedet, men han mente bestemt at den ville bli godkjent i EU med de gode resultatene den har i USA.

Jeg vet mange av dere er negative til disse sprøytene, og det har jeg full respekt for. Men jeg prøver det som prøves kan. Når man har vært en størrelse for stor mesteparten av livet, og virkelig ønsker en lettere kropp, da prøver jeg det jeg kan. Mirakelkuren mot overvekt, den er ikke oppfunnet, og vil nok neppe bli det heller, men om noe kan hjelpe meg på veien, så tar jeg all den hjelpen som finnes. Jeg tenker selv, men stoler også veldig på legen min, og vurderingene han gjør. Nå blir det Saxenda en periode til, og visst lite skjer, så må det hardere skyts til. For meg handler det ikke om å bli komfortabel med kroppen. Det handler ikke om å godta at jeg er som jeg er. For meg handler det om at jeg ikke vil ha denne store kroppen, og det handler også om at jeg må grave dypere enn jeg kanskje har gjort for å finne viljen av stål, og enda mer stahet.

I dag skal jeg jobbe videre med mitt super spennende prosjekt, og jeg gleder meg som en unge til jeg er i mål. Jeg koser meg for hvert minutt jeg jobber med det, og for hvert skritt jeg er nærmere målet.

God søndag! Vi blogges til lørdag!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg