En ny dag som skal fylles med positive ting. Jeg har nettopp hatt meg en god tur i lysløypa her jeg bor, ei lysløype jeg veldig gjerne skygget unna visst man går litt tilbake i tid…men nå tar jeg på meg joggeskoene , og går i vei. Skal ikke skryte av at jeg gleder meg stort til å gå løypa, men jeg gjør det, og det å gå den er helt ålreit 🙂 Det å ha kommet meg fra å hate, til at det er helt ålreit – det er en fantastisk god følelse! Er jo helst bakkene jeg har hatet, og bakker er der noen av i denne løypa hehe… det å nå kunne gå bakkene uten mange stopp, det er en seier – jeg jubler på toppen når jeg har gått helt opp uten en pause – da er det ett stort hurra for meg 🙂 Det å klappe seg selv på skuldren, og kjenne følelsen av mestring, og fremgang, den følelsen er gull verdt! Jeg er nok litt sær når jeg skal ut å gå. Mens jeg ellers stortrives med å trene i gruppe når det er sal, eller studiotrening, så vil jeg aller helst gå turer alene… Jeg hater følelsen av og kanskje sinke andre, hater og kanskje være sist…jeg liker å gå i det tempoet jeg klarer…istedenfor å høre meg selv puste, og pese, så er det på med hodetelefoner, og lytte til herlig musikk mens jeg går. For meg er musikk helt nødvendig når jeg skal ut på tur 🙂 Ut av øretelefonene kommer en herlig miks av listemusikk, god country, og musikk som gir meg energi, og gode minner. Skijentene har sin monsterbakke i – jeg har mine i Sukkevannsløypa 🙂
Det å være stor, og skulle gjøre noe med overvekten, det er ikke lett når man står alene. Man skal ha vilje av stål, og det går ofte veldig greit, men veldig ofte kun i perioder. Jeg har mange ganger etterlyst jernviljen min – hvor er den når jeg trenger den så sårt? Jeg vet at jeg har kommet meg igjennom tøffe kamper, jeg er ei tøff dame når jeg må, men gang på gang lar jeg alle disse negative, idiotiske tankene vinne. En gang gikk jeg ned 20 kg. Da var jeg 18-19 år, og når jeg var fornøyd, så trodde jeg selvsagt at jeg kunne slutte å trene… hvor dum går det an å bli…???? Jeg har trent i studio, begynt utallige mandager, gått ned, gått opp, og sånn har det vært lenge. Jeg har lenge ønsket at det var et opplegg for oss overvektige, et opplegg hvor vi kunne trene sammen, slite sammen og motivere hverandre. Utallige telefoner, og mailer har jeg sendt til de fleste treningsstudioer i Kristiansand, men ingen har sett at dette er liv laga. Kanskje har de sett behovet, de vet at fedmeproblematikken øker, men likevel har de kanskje ikke sett nok penger i dette til å tenne på ideen. Jeg ga ikke opp, og i mars i fjor fikk jeg endelig en instruktør som tente på ideen om egne, lukkede timer kun for overvektige. Vi startet opp med 2 fitnesstimer i uken, og de første gangene var vi 8-10 stk. Gjennom Facebook, og via via, så vokste gruppen vår til å bli en fantastisk gjeng på 25 stk. Flertallet i gruppen er kvinner, men vi har også 2-3 menn som flittig følger timene våre. Fra å ha trent i gymsal den første tiden, så trener vi nå på treningssenteret Spring Rona her i Kristiansand. Lene som driver Spring så behovet, og var villig til å gi oss 3 lukkede saltimer i uken. Tilbudet vi har her i Kristiansand er ganske så unikt, og jeg tror kanskje dette er det eneste treningssenteret i landet som gir overvektige ett slikt tilbud. Håpet er at vi får enda flere overvektige med på trening, og håpet er at flere treningssentre ser behovet, og viktigheten av egne grupper hvor overvektige kan trene sammen med andre som er i nøyaktig samme situasjon. Det koster for en overvektig å gå inn på et treningssenter alene, ofte så mye at man ikke gjør det. Når man vet at man skal treffe andre i lik situasjon, så er ikke terskelen så høy for veldig mange. Treningssentre skal være for alle heter det, så her er det mange sentre som må ta noen viktige grep! Treningssentrene bør være viktige støttespillere i kampen mot overvekten.
3 ganger i uken trener en hel gruppe overvektige sammen på Spring. Vi trener tabata, vi trener puls intervall, og vi har spinning, og her er det ikke snakk om å bli tatt i med silkehansker 🙂 Det er tøffe økter, men du verden så mye det gir oss. De fleste som startet i gruppen for 1 år siden er på en helt annen plass i dag enn vi var da. Vi har fått en mye bedre kondisjon, vi er mer bevegelige, vi orker mer, vi har bedre helse, og vi har masse mer å gi! Mange har også merket vektnedgang, og det er helt klart målet vårt! Vi går ikke ned i rekordfart, men det går nedover, og sammen med en bedre hverdag, og en bedre helse, så er vi veldig fornøyd med det! Samholdet er helt utrolig, og vi støtter, og motiverer hverandre. Vi savner hverandre når noen mangler, og er fort ute med å fortelle at noen er savnet, og vi er der om vi merker at noen kanskje er i ferd med å backe ut – gruppen er gull verdt. Håpet, og ønsket er at gruppen skal bli mye større, og jeg undrer meg til tider på hvorfor ikke enda flere overvektige vil være med… det koster å ta tak i ting, men vi mennesker er full av unnskyldninger, og det er nettopp disse unnskyldningene vi må kvitte oss med. Unnskyldningene er bare med på å bygge opp under alle negative tanker, og følelser – det finnes få unnskyldninger for ikke å bli fysisk aktiv. I gruppen vår er alle overvektige velkommen, og her gjør man det man orker, og det er ingen som krever mer enn det. Det er få treninger man skal være med på før man merker at trening nytter! Gruppen overvektige øker, og i her i Kristiansand har vi ett unikt tilbud til alle som sliter med vekten – og vi vil ha deg med på laget!
Vi er store, men vi er også blitt spreke 🙂
Dette er en liten del av den flotte treningsgruppen vår
