Dagen har kommet : ” Du har fått time til undersøkelse ved Radiologisk avdeling, nukleærmedisinsk seksjon ” . Dagen er i dag, og jeg kjenner at jeg gruer meg. Jeg gruer meg ikke bare litt, men jeg gruer meg ganske mye. Jeg aner ikke hva som venter meg annet enn hva jeg har blitt fortalt av andre som har tatt undersøkelsen. Jeg er nok litt pyse når det kommer til sykehus. Tankene går som regel alltid tilbake til sykdomstiden min tilbake i 2002, og alle kontrollene de påfølgende årene. Sykehus bringer frem vonde minner, og de gir liksom aldri slipp nesten uansett hva jeg skal dit å gjøre. Dessuten er jeg ikke glad i smerte. Ikke at så mange liker smerte, men jeg er nok litt redd for alt som kan være vondt. Kanskje er det smerteterskelen som er lav, eller kanskje ligger der noe i underbevisstheten som gjør at jeg er redd for smerte.

I dag skal jeg ta LYMFOSCINTIGRAFI. Vanskelig ord dette, og når jeg googler det, så kommer det ikke opp noen beskrivelse av undersøkelsen. Det jeg vet er at de i dag skal inn med et radioaktivt stoff i beina mine for å se på lymfesystemet. De skal se hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så blir det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Jeg vet at jeg skal få to stikk med væske i huden mellom tærne, og at dette skal være veldig smertefullt. Heldigvis varer visst smerten kun i 30-60 sekunder, så det er bare å bite tennene sammen. Maskinen kan så måle hvor mye lymfevæske der er. På en skjerm kan man da følge med på hvordan væsken som er sprøytet inn beveger seg oppover i lymfebanene. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kommer langt. Mye av mitt lymfeødem sitter i leggene.

Denne undersøkelsen har eksistert lenge, men det er kun i den siste tiden at lymfepasienter er blitt henvist for å ta den. Jeg ante ingenting om denne type undersøkelse før jeg leste om den på Facebook siden til lymfeforeningen. Dette burde vært en undersøkelse man fikk ta ganske tidlig i et sykdomsforløp. Jeg vil tro at det er av betydning både for en pasient, og ikke minst for den som gir lymfedrenasje å vite hvor ødemet sitter. Jeg vet at der er personer med lymfeødem som har fått avslag på å ta den fordi sykehuset ikke har ansett den som viktig.

Lymfoscintigrafi er en av to undersøkelser jeg skal ha for å undersøke hvor ille tingenes tilstand faktisk er i beina mine. Det er overlege Sandberg i Porsgrunn som har henvist meg til begge. Endelig blir jeg tatt på alvor, og endelig er det en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør.

I dag tar jeg den første undersøkelsen. I dag er det lymfesystemet. I oktober skal jeg til Nøtterøy for å undersøke venesystemet mitt. Dette er en spesiell ultraundersøkelse hvor de skal se på grundig, og nøye på venesystemet mitt. Her vil han også at de skal se om jeg kan ha hatt blodpropper. Sandberg var veldig overrasket over at de ikke hadde sjekket dette før.

Det blir spennende tider. Jeg er spent på hva undersøkelsene gir av svar. Sandberg virket veldig sikker på at venesystemet er ganske ødelagt, men nå skal vi få svar på hvor ødelagt det er, og hvordan tilstanden på lymfesystemet er. Vi var enige begge to i at jeg ikke skal miste håpet. Noe mindre vil legger, og lår kunne bli, og det noe, det er motivasjon nok for meg til å fortsette å trene, og gjøre gode ting for kroppen. Jeg er ganske overrasket over at jeg ikke tenker tanken på å gi opp trening, og hele livsstilsendringen når jeg nå vet at jeg nok må leve med store legger, og lår resten av livet.  Jeg kjenner at det gjør meg så utrolig stolt! Da er jeg sannelig kommet langt mentalt.

Jeg vet jo at den tiden jeg har trent, så har leggene gått ned i størrelse, så jeg vet at der er muligheter til at noe positivt kan skje, men de store endringene i størrelse, det var Sandberg veldig i tvil om. Likevel var han veldig klar på at vektreduksjon ikke vil være annet enn veldig positivt. Helsegevinsten er jo utvilsomt stor, og jo mindre vekt man har, jo bedre ha jo også beina det. Vi ble enige om å fortsette på den veien jeg er på nå, og så må jeg bare ta tiden til hjelp, og se hva jeg kan klare å oppnå. Fettvev vil jo forsvinne, og akkurat nå håper jeg at leggene er fulle av fettvev slik at jeg faktisk kan gå ned ganske mye i volum.

Jeg er klar for en ny dag. Først med lymfedrenasje, så lymfoscintigrafi. Smerten må jeg jo bare tåle. Det er bare ” å manne ” seg opp. Det som er kortvarig, det skal jeg klare. Kjenner at spenningen også ligger der. Spent på hva undersøkelsen sier. Motivasjonen skal uansett ingen klare å ta fra meg. Noe kan, og SKAL bli mindre, og det er dette som jeg nå skal fokusere på. Noe er motivasjon god nok, og store bein skal ikke stoppe meg for å leve ett fantastisk godt liv. Hvorfor skal jeg sørge, og være lei meg? Beina er som de er, og jeg er utrolig heldig som hver morgen kan stå opp av sengen, frisk og rask og ta fatt på en ny dag med nye gleder.

 

 

Husk at jeg denne uken gir bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakken gis i samarbeid med Alexis Mote. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder  Bli med i trekningen ved å legge igjen en kommentar på bloggen, ikke på Facebook siden. Husk navn, og husk epostadressen din. Lørdag trekkes en heldig vinner.