Reklame | Twentyfour

Jeg skal være helt ærlig som jeg alltid er på bloggen min. Det er tøft å motivere meg for trening for tiden. Motivasjonen, den har liksom fått en god plass under skosålene. Styggen på ryggen prøver stadig på å få meg til å bli hjemme istedenfor å ta på meg joggeskoene og komme meg ut på tur. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så innmari tungt. Jeg har jo gått mye turer, og jeg synes det er innmari ålreit å komme seg ut. Hvorfor det er som det er nå, det er et mysterium. Jeg må sparke meg bak hver gang, og det skikkelig hardt. Det positive er jo at jeg kommer meg ut, så jeg vinner til slutt heldigvis.

Jeg var så utrolig fornøyd med all treningen jeg fikk gjennomført i løpet av en uke. 5-6 ganger. Egentrening og PT timer. Jeg merket hvor mye treningen betydde for kroppen min, både fysisk og psykisk. Jeg merket endringene. At jeg ble sterkere, mer utholdende, cm minket, jeg ble utfordret og pushet. Så stenger treningssentrene ned, og man må finne nye måter å trene på. Jeg klager ikke på at de ble bestemt nedstengt. Jeg har forståelse for det, men det har vært innmari tøft for meg, og det må det være lov å si uten at man blir sett på som en som bare klager.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er bare å gjøre andre ting sier enkelte. Som om det er det letteste å gjøre for alle. Jeg har innarbeidet en treningsrytme, og treningsprogrammer. Det er dette jeg trives med, og får resultater av. Så må jeg plutselig endre måten å trene på. For meg har det blitt turer i ulike områder, men mest i Sukkevannsløypen som er rett rundt hjørnet for meg. Ei varierende og fin løype med et par, tre utfordrende bakkepartier. Jeg får god puls, og merker at jeg bruker kroppen. Hvorfor jeg må sparke meg ut på disse turene, det vet jeg ikke, men jeg må ta noen runder med hodet mitt før jeg er ute av døren. Samtidig, så er det den beste følelsen når man faktisk kommer seg ut, og gjennomfører. Det føles som den største og beste seieren når jeg er ferdig med turen, og kan le hånlig av styggen på ryggen som ikke ville mitt beste.

Kanskje er det lymfebeina mine som har utfordret meg den siste tiden. I tillegg til motivasjonen. Å leve med lymfødem kan være utfordrende til tider. En dag kan beina føles lette som luft, og turen blir gjennomført slik jeg ønsker å gjennomføre. Andre dager er beina tunge som bly, og da snakker vi virkelig tunge. Det føles som om jeg har løpt maraton, og melkesyren er på sitt verste. Da er det morsomt når man nettopp har tatt de første skrittene, og hele løypa ligger foran meg. Godt jeg er alene på turen, og kanskje forståelig hvorfor jeg liker meg best på slike turer alene. På turen i går, så spilte lymfebeina virkelig på lag med meg. Det føltes nesten som jeg danset gjennom løypa. Jeg er spent på om de er like samarbeidsvillige i dag. Jeg tviler. De kjennes tunge. Kanskje begynner kondisen også å bli bedre, at det og er en av grunnene til at turen fungerte så mye bedre i dag. Jeg har jo gått en del turer siden treningssenteret stengte, og jeg ser jo at jeg også kommer til å fortsette med turer når de åpner opp for trening på senter igjen. Det er en flott tid å gå turer på samtidig som det er viktig å bygge opp kondisjonen også.

Jeg håper treningssentrene åpner opp igjen etter påske. Jeg krysser fingrene for at smitten fortsetter å gå nedover, og ikke plutselig går andre veien.

Nå som jeg er ute så mye på tur, så får jeg testet, og brukt mange av turjakkene mine. Det er godt å være ute på tur i gode jakker. Jeg har lagt min elsk på jakkene til Twentyfour. Jeg er så fornøyd med passform, lengder, størrelser og farger. Når alt dette er på plass, så blir man jo utrolig fornøyd. Jakkene er flotte å ha på seg når man skal på tur, men dette er også jakker man kan ha på seg i hverdagen selv om man ikke skal på tur.  TwentyFour har valgt å la deler av sin kolleksjon gå opp i store størrelser. Noen plagg går opp i str. 54. Noe stopper på 48, og noe stopper på str. 50.

I går prøvde jeg ei ny jakke fra Twentyfour. Sjekk så flotte farger den har. Rødt og orange sammen. I tillegg til flotte, friske farger, så var jakken utrolig god å ha på seg. Jeg er veldig fornøyd også med denne jakken. Jakken heter Flåm Hiking jakke, og den kommer i fire ulike farger: turkis, sjøgrønn, skifergrå og den jeg har som heter rødorange. Jakkene går opp i str. 54. Dette er en hikingjakke i vind- og vannavstøtende materiale med god stretch. Den har fast hette med justering, justeringsmulighet i midje og nede på jakken for den beste passform. Jakken har ventilasjonsglidelås under begge armer, sidelommer med glidelås under klaff og leddede albuer for bedre bevegelighet. Du finner jakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/536728/fl%c3%a5m-hiking-jakke-d-r%c3%b8dorange-50-hikingjakke-til-dame

Jeg håper du har fine påskedager. Her hos meg har jeg hatt to dager med prinsene mine, og datteren min. Slike dager setter jeg umåtelig stor pris på. Guttene er blitt 1 1/2 år og 2 1/2 år, og begge er aktive gutter, så her er det bare for mommo å henge med. Etter høyt tempo et par dager, så kjenner jeg meg sliten på en veldig god måte. Ellers blir det å starte å jobbe litt ute. I dag er det meldt regn mot kvelden, så da skal plenen få litt kjærlighet og pleie i form av en blanding av kalk og gjødsel. En grønn og frodig plen er viktig, så jeg får håpe i år også. I morgen har jeg bursdag, men det blir ingen feiring i år heller. Det er trist. Jeg liker å samle familie og venner på bursdagen. Det har jeg gjort i alle år. I fjor fylte jeg 50 år, og den store feiringen måtte avlyses. I år blir det min andre, merkelige coronabursdag. Jeg får håpe at det dukker opp noen overraskelser i løpet av morgendagen. Ikke at jeg tror det, men det er lov å håpe.

Nyt dagen! Vi blogges til lørdag.