Denne uken kjøpte jeg maling til brystpanelet på det lille toalettet. Bare det i seg selv føles som et prosjekt er fullført.
Illustrasjonsfoto
For det begynner å bli lenge siden jeg først tenkte at en ny farge på det lille toalettet hadde vært fint. Det tok selvsagt også tid å velge farge, men nå står malingen hjemme, klar til bruk, og det store spørsmålet er ikke om det blir malt – men når. Blir det i vinter? Kanskje vår, eller blir det høst?
Og da begynner jeg å lure: Hvorfor tar enkelte ting så utrolig lang tid å få gjort? Det merkelige er at jeg elsker å male. Jeg synes det er kjempegøy. Når jeg først er i gang, kan jeg holde på i timevis og kose meg. Likevel er det akkurat som om hjernen min trenger ekstra lang oppvarming før jeg faktisk starter.
Etter skilsmissen har jeg blitt veldig flink på mye. Det er jeg helt ærlig veldig stolt av. Jeg har orden, system og kontroll på hverdagen. Vedlikeholdet blir tatt. Ting blir gjort. Men så er det disse prosjektene. De som i teorien er små, men som likevel blir liggende.
På det lille toalettet er det ikke bare maling som venter. Det skal også nye knagger og ny dorullholder på plass. Disse har jeg foreløpig ikke valgt – ikke fordi jeg ikke vet at jeg trenger dem, men fordi det liksom tar tid bare det å sette meg ned og velge. Hvorfor liksom? Interiør er jo en stor interesse. Jeg tenker : I dag, da skal det gjøres, men i dag blir til neste, og neste og sånn går dagene.
Jeg kjøpte også et speil. Et stort og flott speil. Det skal opp på det lille toalettet når jeg er ferdig å male. Jeg gleder meg så til å få det opp, men…det begynner å bli noen måneder siden speilet ble kjøpt nå, og det står fortsatt og venter. Tålmodig. Urovekkende tålmodig.
Det samme gjelder dørene i andre etasje. De skal males. Jeg gleder meg til det. Maskeringstape er kjøpt inn. Malingskoster også. Malingen står klar i boden. Alt ligger klart. Jeg har til og med kjøpt nye håndtak til alle dørene. Der ligger de. Umonterte. Veldig pene.
Så er det joggeskoene til trening på treningssenteret. Jeg vet nøyaktig hva slags sko jeg trenger. Jeg har fått konkrete forslag til både merker og modeller. Jeg vet at det vil gjøre treningen bedre. Likevel tar det evigheter å faktisk dra og prøve dem, eller enda lettere: bestille de på nettet. Hvorfor? Det handler jo ikke om interesse. Jeg vil jo ha nye sko. Det handler heller ikke om kunnskap – den har jeg allerede.
Kanskje handler det om at noen ting krever mer mentalt enn vi tror. At det å starte innebærer valg, vurderinger og små beslutninger som i sum blir litt overveldende. Kanskje er det lettere å gjøre ting som har klare rammer, enn de som krever at man selv tar alle avgjørelsene. Og kanskje handler det om dette: Når man står alene, er det ingen å sparre med. Ingen som sier: «Ta de skoene.» Ingen som sier: «Bare begynn å male.» Da blir terskelen kanskje litt høyere av og til.
Jeg tror også noe av forklaringen ligger i frykten for å gjøre feil. Ikke store feil – bare små. Velge feil farge. Feil knagger. Feil sko. Og så blir ingenting valgt. Likevel vet jeg én ting:
Når jeg først starter. Når malingen først er åpnet, blir det malt. Når jeg først står i butikken med joggesko på føttene, blir det kjøpt. Kanskje handler det ikke om latskap eller manglende interesse. Kanskje handler det bare om at noen ting trenger litt ekstra tid før de slipper taket.
Malingen er i hus. Speilet venter. Håndtakene håper. Joggeskoene… de står fortsatt på ønskelisten.
Selv om ting tar tid, veldig lang tid, så vet at det vil bli gjort. Alt sammen. Bare ikke helt i det tempoet jeg trodde, og håpte på.
Denne uken har det blitt mye hjemmetrening gitt, i dag også, men hjemme, eller på senteret – trening er trening, og øktene har vært gode. Jeg håper det blir bedre vær i morgen, så jeg kan komme meg på treningssenteret. Mølla venter. Det er meldt et par dager uten snø neste uke før det starter igjen. Blir ikke så mye barnebarn besøk heller med så dårlig vær. Det er noen mil å kjøre, og meg og varierende snøvær passer ikke sammen. Og lille prinsessa på 6 mnd, hun er ikke glad i å kjøre bil kan man si. En ting er om snøen ligger der, men når det varierer slik som disse dagene, da er hjemme best. Jeg må også innrømme en ting, og være helt ærlig: Jeg hater snø! Flott på fjellet, men ellers ikke. Og nei, det handler ikke om at jeg må ut å måke, for måking går helt fint. Måking er jo flott trening. Det er snøen i seg selv som jeg absolutt ikke kan fordra.
Visst du lurer på hvilken farge jeg har valgt på brystpanelet på det lille toalettet, så falt valget på Jordbrun. Perfekt til den flotte tapeten jeg har der. Jeg vil ha det varmt og lunt selv om rommet er lite.
Lag den en god søndag der du er! Vi blogges til lørdag.
